Solveig Aareskjold Avlusing
|
|
- Oliver Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Solveig Aareskjold Avlusing Iungdommen blei eg kjend med ein gammal libertinar, iallfall sa han så sjølv. Det blei aldri til at eg sjekka om det verkeleg var sant at han hadde tre elskarinner på ein gong. Men han hadde i alle fall denne modne utstrålinga som verkar så tiltrekkande på kvinner så vel som på menn. Mange av dei som søkte kontakt med han, var slike som han helst ville unngå. For å hindra at dei invaderte privatsfæren hans, hadde han sett ut rykte om at han budde på ukjend adresse i Stavanger sentrum, og bare brukte den vesle forstadsvillaen til selskapslokale. Denne illusjonen heldt han ved like ved aldri å tenna lys i rom med vindu. Samtalane våre gjekk føre seg i kjellaren, der han hadde innretta seg på enklaste vis med sofa og bokhylle. Når eg måtte opp i første etasje for å gå på toalettet, fekk eg med meg ei lommelykt som eg måtte passa på å retta mot golvet, slik at ingen kunne sjå lyskjeglen utanfrå. Eg budde på hybel i grannelaget og var på eit nullpunkt i tilværet. Kom vertskapet ein sjeldan gong og sa at det var telefon, var det som regel han i den mørklagde villaen som ba meg stikka innom. Det gjorde meg godt at det var meg han ville dela einsemda si med. Han fortalde om ting han hadde opplevd og bøker han hadde lese. Kan henda verka han klokare enn han var. Ein gong la han hovudet i fanget mitt der nede i kjellaren, slik at den gamle lukta av han steig opp i nasen på meg, heilt ulik den lokkande angen av ein ung mann. Eg strauk han over håret og kjente kor sprøtt og gissent det var. Det var ei velgjerning frå mi side. Såpass kunne eg strekka meg for ein som hadde opna både sinnet sitt og heimen sin for meg. Om sommaren låg eg uti hagen og solte meg mens han gjekk omkring og slo med ljå under frukttrea. Det sjenerte meg praktisk talt ikkje i det heile at han i svulstige ordelag utmalte kva han ville gjort dersom han ikkje var slik ein gentleman. Eg fekk bare ein liten kulde i hjartet som gjorde at eg lett kunne trekka meg tilbake etter kvart som det i staden for ein livserfaren estet kom til syne ein sjølvgod gubbe som prøvde å lyga seg yngre og farlegare enn han var. Like fullt var eg påverka av ein kulturarv og eit utdanningssystem som heilt opp i nyare tid har vore ein reklamekampanje for gamle menn. Ved å styra informasjonsflaumen slik at han verkar til deira fordel, har dei gjennom tusenvis av år skaffa seg kontroll over ideane. Ikkje bare framstiller dei seg sjølve som maskuline jegerar som nedlegg feminine byttedyr: Dei krev òg at jentene skal sitta still og lytta høfleg mens desse utgreiingane pågår. I samtalar om religion og moral gir dei uttrykk for bekymring for at korrekt informasjon om kjønn og forplanting vil føra til kulturelt forfall. Det har dei for så vidt òg all grunn til, for sann opplysing fører uunngåeleg til oppløysing av den patriarkalske kulturen. Ei jente som kjenner seg veik og flau over sin eigen kropp, held seg heime og gjer som ho blir tilsagd. Mens ei som er trygg og utan skam, kan bli så oppslukt av yrke og kjærleik at ho gløymer at gamlefar treng mat og pleie og eit publikum for forteljingane sine. Derfor er det ikkje så rart at han blir freista til å driva propaganda ut frå snevre eigeninteresser, og set seg opp som dommar i saker som ikkje skil han. Den viktigaste skilnaden på menneske og dyr
2 62 samtiden er at dyra ikkje treng lytta til pisspreik, verken for å gjera karriere eller for å unngå å koma i helvete. Lenge blei eg likevel ved å søka respons hos patriarkatet. Som nyutdanna lektor på ein ærverdig gammal skule, peilte eg meg straks inn på ein gjeng med godt vaksne fagfolk, og det ville vera urettvist å påstå at eg ikkje hadde utbytte av å vera saman med dei. Dei var eit levande bibliotek som på ståande fot kunne levera eit utsnitt frå klassisk historie så vel som ei pedagogisk innføring i kvantefysikk. Fleire av dei var milde og givande av vesen, omsorgsfulle farsfigurar og innsiktsfulle vegvisarar. Men til saman utgjorde dei ein bastion, og det hendte nok at eg blei oppfatta som ein inntrengar som det var nødvendig å setta på plass. Best som eg sat der og ante fred og ingen fare, kunne ein ekspert på antikken gi seg til å tvangsinformera meg om at grekarane såg ned på kvinnene fordi dei fysiske proporsjonane deira ikkje stemte med det klassiske idealet. Og ei givande meiningsutveksling om deoksyribonukleinsyre risikerte kva tid som helst å bli rend i senk av ein tilsynelatande umotivert påstand om at det var vitskapleg bevist at jenter ikkje bryr seg om alder og utsjånad ved val av mannleg partner. I andre samanhengar kunne det vore ein interessant hypotese. Framlagt av ein gamling med flass i augnebryna og leverflekker, i ei forsamling med ei einaste ung kvinne til stades, var det sosial utpressing. Den spontane reaksjonen min var at eg ville heller døy. Men dersom eg sa det, ville han mista ansikt. Det same ville skje om eg tok emnet opp til fagleg drøfting. Dei fleste jenter som giftar seg med eldre menn, gjer det jo fordi foreldra tvingar dei til det. Eg kunne nok ha snakka han etter munnen, respektert aldersforskjellen, respektert kulturskilnaden. Eller gått og sett meg saman med kvinnene, og snakka om kor vanskeleg det er å forstå mennene, slik kvinner skal. Eg undervurderte rangordninga og overvurderte mi eiga rolle som fri agent. Eg prøvde å gjera lærarrommet om til ein supermarknad der eg gjekk omkring med handlevogn og forsynte meg med det eg ville ha. Mens det i røynda var eit virvar av subkulturar og uskrivne reglar som det var vanskeleg å finna ut av jamvel for dei som hadde hatt det som pauserom i ein mannsalder. Resultatet var at same kva eg gjorde, kunne eg ikkje gjera meg gjeldande. Trass i at eg var ved mine sansars fulle bruk, var det som om eg var både lam og stum. Eller som om eg heldt til i eit mørklagt hus der ingen kunne sjå inn. Når eg hadde vore ute og reist, var det uråd å koma tilbake og fortelja om det eg hadde opplevd på ein sannsynleg og overtydande måte. Det eg ville at dei skulle forstå, var at med pengar i lomma og sekk på ryggen blei eg ein berar av maskulin fridom, mens dei mennene eg reiste forbi, sat like fast i nærmiljøet sitt som husmødrer ved kjøkkenbenken. Men orda mine fall på steingrunn. Når eg fortalde om elskelege framandkarar som ville gi meg meir enn eg kunne ta imot, blei det til at det var eg som ikkje skjøna dei eigentlege hensiktene deira. Skildra eg kor enkelt og effektivt eg hadde kvitta meg med innpåslitne masekoppar, blei det snudd om til endå eit døme på at eg ikkje forsto kor farlege mannfolka var. Same kva eg sa, blei det utlagt som eit bevis på at det bare var reine flaksen at eg ennå var i live. Ikkje å kunna formidla sine eigne opplevingar har ein merkeleg utviskande effekt. I staden for meg kom det fram ein figur frå den patriarkalske tankeverda, eit forsvarslaust fruentimmer som så vidt hadde unngått ein lagnad verre enn døden. Vrangforestillingar er som lus: Finst dei i nærmiljøet, risikerer du å få dei på deg om du er aldri så reinsleg. Der det verserer rasistiske eller sexistiske oppfatningar, går du alltid i fare for å bli infisert med fiendtlege definisjonar. Du kan heva deg over dei, eller tilbakevisa dei. Men straks du snur ryggen til, er dei over deg som ein insektsverm. For min eigen del har eg ofte blitt hengande med ein kjønnsidentitet som eg verken ønskjer eller har gjort meg fortent til. Infeksjonen kjem til uttrykk ved at patriarkatet krev at eg skal få det til å føla seg mandig, og at patriarkatets trufaste tenestekvinner anklagar meg for tenesteforsømming. Dei prøver å hindra meg i å gjera arbeid eg
3 samtiden er fullt kvalifisert til, og dyngar meg ned med oppgåver som ikkje interesserer meg. Nå om dagen er det forfattarane av sosiobiologiske publikasjonar som er dei viktigaste leverandørane av argument til dette bakstreveriet. Med grunnlag i den enkle tesen om at meininga med livet er genetisk forplanting, og ved å referera til forsøk i laboratorium med sædceller og testosteron, hevdar dei å kunna bevisa at dei tradisjonelle kjønnsrollene i menneskesamfunnet er identiske med forholdet mellom hodyr og hanndyr ute i naturen, og at lykka i livet ligg i å innretta seg deretter. Dersom eg seier til ein sosiobiologisk agitator at han utgjer ein trussel mot menneskeverdet mitt, blunkar han uskyldsblått og svarer at det er ikkje hans skuld at naturen har skapt meg sånn. Han vil bare orientera meg om dei grunnleggande vilkåra, sånn at eg lettare skal akseptera lagnaden min. Ei slik orientering skulle eg gjerne teke mot, om nokon hadde vore i stand til å skaffa henne fram. Eg liker å sjå på meg sjølv som eit dyr, med same slags sjølvopphaldingsdrift som alle andre levande vesen, og eg vil gjerne vita meir om den genetisk nedarva overlevingsevna mi. Men ingen av dei sosiobiologiske bøkene eg har lese, og det tek til å bli ein del, har greidd å gjennomskoda den kulturavhengige grunnsetninga om at kvinnene skal ofra seg for mennene. I Livets dans (2004) presenterer vitskapsjournalisten Bjørn Vassnes eit utval loslitne talemåtar, så som at menn går etter kvantitet og kvinner etter kvalitet, at menn er teknologisk orienterte verdserobrarar mens kvinner er forsiktige omsorgspersonar, og at valdtekt er ei beklageleg, men akk så naturleg side ved den mannlege eigenarten. Han forsikrar om at både kvinner og menn vil bli lykkelegare dersom dei aksepterer at dei er grunnleggande ulike. Bare på den måten kan dei overvinna den djupe disharmonien mellom kjønna. Det er først og fremst kvinnene som skal jenka seg. Ikkje eit einaste av alle dei velmeinte råda som forfattaren deler ut, handlar om kva mennene kan gjera for å få eit betre forhold til mødrene til barna sine. Reint bortsett frå at det er lite grunnlag for å påstå at det finst meir kommunikasjonssvikt mellom mann og kvinne enn dei fleste andre stader, i og med at heterofile par held saman livet ut langt oftare enn at sjelefrendar av same kjønn gjer det. Det er ikkje det at alt det som står i Livets dans, er feil. Det blir heilt korrekt halde fram at vellykka forplanting inneber at avkommet lever opp til vaksen alder og blir foreldre til eigne ungar. Men dette viktige momentet blir ikkje følgt opp i den vidare drøftinga, kan henda fordi forskjellen mellom mann og kvinne tek slutt når dei blir foreldre, sidan far og mor er nøyaktig like avhengige av eit miljø som let barna deira vera i fred. Prosjektet er dessutan vanskeleg å gjennomføra fordi den sosiobiologiske forskingstradisjonen det baserer seg på, er meir prega av spekulasjonar og kortslutningar enn av empirisk metode. Mens vitskapen for øvrig driv kritisk etterprøving av alle hypotesar, blir eit kvart sosiobiologisk funn rekna for verifisert så sant det stemmer med konvensjonell vanetenking. Dynamisk og rasjonell kvinneleg atferd blir systematisk oversett, mens alt det mennene gjer, blir tolka som eit uttrykk for den ekspansive krafta i den maskuline kjønnsdrifta. Bjørn Vassnes reknar det for vitskapleg bevist at spebarn som plukkar ting frå einannan, er genetisk disponerte for å legga verda under seg, mens dei som søker blikkontakt, har medfødd evne til omsorg. Han tek det for gitt at gutar er flinkare i mekanikk enn jenter, og knytter det til ein mannleg trong til utforsking av verda, som igjen blir sett i samband med paringskamp og kvinneerobring. Det er som om han aldri har lagt merke til at dei som liker å skru på ting, har det med å bli sittande og skru heilt til ikkje ein gong mødrene deira trur at dei nokon gong skal koma seg ut på livet. Norge er eit av dei landa i verda der unge menneske er mest konservative i val av yrke. Det hindrar ikkje at det finst eit utbreidd ønske om oppstiving av dei tradisjonelle kjønnsrollene. For å koma dette behovet i møte, gjer Bjørn Vassnes gjentekne utfall mot meir og mindre uspesi-
4 64 samtiden fiserte feministar, som skal ha prøvd å få gutar til å leika med dokker, eller påstått at kjønn eine og aleine er ein sosial konstruksjon. Men at den eine har feil, inneber ikkje at den andre har rett. Å bruka mislukka teoretikarar som argument for at kulturen ikkje verkar inn på kjønnsidentiteten, er som som å ta stjernekrigen til Ronald Reagan til inntekt for at astronomi er ein useriøs vitskap: Ved å Solveig Aareskjold avkrefta at månen er ei lompe har ein ikkje derved bevist at han er ein gul ost. I eit radiointervju i høve bokutgivinga brukte Bjørn Vassnes den vettlause pengesatsinga i Finance Credit som eit bevis på at menn er meir risikovillige enn kvinner. Det er i og for seg heilt i samsvar med den måten menn og kvinner opptrer i samfunnet på. Vitskapleg sett kan det likevel ikkje førast bevis for anna enn misforholdet mellom det desse mennene hadde forestilt seg, og det som kom ut av det. Bortsett frå at saka like gjerne kan støtta ein hypotese om at menn er tilbøyelege til å springa i flokk, og villige til å tru på kva som helst så sant leiaren har den rette utstrålinga. Det er nok så at skilnaden i atferd hos menn og kvinner kan minna om skilnaden mellom dei aktive sædcellene og dei sedate eggcellene. Ein slik samanheng kan likevel ikkje stadfestast før alle andre påverknadsfaktorar er blitt eliminerte, så som sosialt press, kulturelle variasjonar og motvilje mot å oppfatta det som ikkje stemmer med skjema. Hadde den kvinnelege passiviteten vore nedarva, kunne jo familie og samfunn spart seg det blodige slitet med å tukta alle dei viltre jentene til underordning og sjølvoppofring. Like eins manglar det framleis vitskapleg bevis for at flokktendensen hos menn gjenspeglar ei ladning vrimlande spermatozoar, sjølv om bildet er slåande når ein først har fått auge på det. At kvinner skulle ha meir kvalitetssans enn menn, og derved vera særskilt nøye med kven dei vil ha som far til barna sine, er òg bare ein laus påstand så lenge det ikkje er blitt gjort ei empirisk gransking av avkommet til desse tilsynelatande kvalitetsmennene. For sjølv om høgvaksne menn skulle vera meir ettertrakta som barnefedrar enn dei låge, er det ingen garanti for at det er dei som får dei sterkaste og mest overlevingsdyktige ungane. Vil ein finna ut kven som har høg kvalitet når det gjeld overføring av biologisk arvestoff, må ein forska på barn og barnebarn. Det vil utan tvil kunna la seg gjera, ikkje minst i ein oversiktleg og vel registrert folkesetnad som den norske, og det skulle vore interessant å sjå resultatet. Men inntil ei slik undersøking er blitt utført, må me vera opne for at mykje av det som kvinnene satsar på, tyder meir på risikovilje enn på kvalitetssans. Som rimeleg kan vera, stiller Bjørn Vassnes seg bak den velkjente påstanden om at kvinner blir tiltrekte av menn med makt. Derimot seier han ingenting om at kvinner ofte slår seg saman med menn som dei kjenner seg igjen i, eller er fascinerte av, eller synest synd på. Heller ikkje kjem han inn på at menn òg blir tiltrekte av makt, same kva kjønn den mektige måtte ha. Han nemner at sjimpanseungar arvar sosial status etter mora, men gløymer det straks og tek ikkje konsekvensen av det i den vidare utgreiinga. Han forsikrar om at menn føretrekker ungdom framfor status, og tilkjennegir såleis at han er uvitande om ekteskapsskikkane i sin eigen kulturkrins: Fram til dei siste hundre åra nytta det lite for ei ung jente at ho var vakker dersom ho ikkje hadde medgift. Det er bare å bla opp i norgeshistoria, så ser ein at Foto: Nils Vik
5 samtiden dei rike enkene kunne ta for seg blant dei kjekkaste unge mannfolka. Mens uekte barn av svikta kjærastar var dei siste som levde opp. «Det som for mannen er en spennende og forfriskende episode på si, kan for kvinnen fortone seg som et svik,» seier han, utan å sansa at det ikkje blir nokon forskjell om han bytter om på aktørane. Han kunne bare spurt meg, så kunne eg forklart han at når eg ikkje har hatt for vane å gå til sengs med dei virile unge mennene som har bydd seg fram når eg har vore ute og reist, er det ikkje fordi eg har tvilt på at det kunne vore spennande og forfriskande, men fordi eg har hatt all grunn til å rekna med at mannen min ville oppfatta det som eit svik. Det har ofte undra meg at dei som bekymrar seg for kva mannfolka kan gjera med meg når eg ferdast aleine i utlandet, er dei same som bekymrar seg for at den store kjeften min skal ta knekken på dei på heimebane. Det verkar som om det er uråd å forstå at ein viss aggressivitet hos ei kvinne held krapylet unna samtidig som det verkar som ei utfordring for dei som ho kan ha interesse av å bli nærare kjend med. At i staden for å tapa både heime og ute, vinn ho begge stader. Trass i at valdtekt er eit fenomen som verkar katastrofalt inn på livet til mange menneske, og involverer endå fleire i moralske og juridiske dilemma, er det blitt gjort lite for å finna ut kva det eigentleg er. Ordet blir brukt både om dei grovaste valdshandlingar og om misforståtte samleie. I eldre skriftlege kjelder handlar valdtekt eller rape like gjerne om bortføring, ofte frivillig frå kvinna si side, om enn i strid med viljen til faren og brørne. Det gjeld ikkje minst i møtet mellom britiske jenter og nordiske vikingar, der den reinslege og elegante framandkaren representerte ein gyllen sjanse til å koma vekk frå ein kvardag i fattigdom og skit. Fram til 1990 var det nesten bare folk på den progressive venstresida som såg på valdtekt som ei kulturell ytring. Dei som meinte at dei kjente menneskenaturen betre, hevda med tyngd at det dreidde seg om dei djupaste mannlege driftene. Så kom krigen i Jugoslavia, med militært regisserte kjønnsovergrep som ein del av strategien. Det førte mellom anna til at forsvarsadvokatane til dei valdtektstiltalte her heime måtte leita etter nye argument. Likevel baserer patriarkatet så vel som patriarkatets trufaste tenestekvinner både verdsbilde og sjølvforståing på at den mannlege kjønnsdrifta i sitt vesen er destruktiv. Ta frå dei valdtekta, og dei veit ikkje lenger kven dei er. I samsvar med det har heller ikkje sosiobiologien ført valdtektsproblematikken lenger enn til å slå fast at det er som det alltid har blitt sagt. Trass i mangelen på forskingsmateriale blir det teke for gitt at alt det menn gjer med kvinner, gjer dei for å spreia gena sine. Rett nok blir det sjeldan direkte påstått at valdtekt er ein effektiv måte å gjera det på. Men det blir heller ikkje teke opp til nærare ettersyn om det fungerer i det heile. Så vidt eg kjenner til, har ingen prøvd å halda oppteljing over kva sjansar ein valdtektsmann har til å bli far, enn seia bestefar, endå det burde vera enkelt å skaffa fram eit slikt oversyn. For sjølv om det er ei smakssak om valdtekt skal kallast sex, er det høgst målbart om det blir barnebarn av det. Dei valdtektene som sorterer under vår tids domstolar, kan vanskeleg tenkast utanfor menneskekulturen, i og med at dei i stor grad er motiverte ut frå abstrakte idear om skam og forakt. Det at slike overgrep òg kan retta seg mot menn og barn, og ikkje sjeldan endar med drap, inneber at ein i dei fleste tilfelle må sjå bort frå forplantingsfunksjonen. Det uttalte ønsket om å audmjuka og tilinkjegjera ein motstandar gjer òg at genoverføringsaspektet blir minimalt. Både sjimpansar og andre dyr driv med valdtekt, fortel Bjørn Vassnes i Livets dans. Men han unngår å koma konkret inn på kva slags atferd det er tale om. Han nemner ikkje kor vidt dei hoene det dreier seg om, er i brunst, og i kva grad dei opplever hannane som overgriparar. På same vis vik han unna å drøfta det reproduktive elementet i valdtekt hos menneske, endå det er vanskeleg å finna noka genetisk vinning i kjønnslege overgrep mot barn. Det gjeld særleg når desse barna er overgriparens eige kjøt og blod: Sidan dei ofte får store vanskar med å leva opp til vaksen alder, blir
6 66 samtiden incest til eit døme på korleis valdelege menn kan setta ein stoppar for si eiga forplanting. For å unngå å vikla seg inn i slike smertefulle problemstillingar, søker Bjørn Vassnes tilflukt hos den ekstremt aggressive yanomamistamma, der dei mennene som drep andre menn, visstnok får tre gonger så mange barn som dei som ikkje gjer Den mangelfulle oppfølgjinga av resultatet av kopulasjonen blir gjenspegla i måten Livets dans er skriven på. Etter omfattande eksellering i prangande maskulinitet, visnar det bort i ingenting. Det er som om den kraftløysa som følgjer ejakulasjonen, smittar over på den intellektuelle kapasiteten hos forfattaren. Vrangforestillingar er som lus: Finst dei i nærmiljøet, risikerer du å få dei på deg om du er aldri så reinsleg. det. Om dei blir bestefedrar tilsvarande ofte som dei blir fedrar, eller om avkommet er rein forbruksvare til framvising av personleg status, blir ikkje opplyst. Kor vidt desse drapsmennene er like brutale i senga, kjem heller ikkje fram. Det lèt til at Vassnes utan vidare går ut frå at den som er valdeleg i ein samanheng, må vera det i ein annan òg. Men det er eit hav av skilnad mellom å utgyta sædceller og å forplanta seg. Jamvel om spermatozoane er komne inn i livmora på ei kvinne som er i den fruktbare fasen av menstruasjonssyklusen, er det mange vilkår som må ligga til rette dersom det ni månader etter skal koma ut ein fullboren unge som kan leva opp til vaksen alder. Ein god del av desse vilkåra er det mennene som rår over. Fordi dei fleste samfunn stiller seg avvisande til barn utan fedrar, kan vellykka forplanting sjeldan finna stad utan ein far som stiller opp frå barnet blir unnfanga og til det når vaksen alder. Dersom ti menn tvangspuler ei kvinne, og demonstrerer samhaldet seg imellom ved å ta livet av henne etterpå, blir det trass i overfloda av sædceller inga forplanting. Det blir det heller ikkje dersom ho aborterer eller drep den nyfødde, eller blir slått i hel av sin eigen familie. Skulle ungen leva i nokre år, vil han stå nedst på rangstigen, med minimale sjansar til å føra arven vidare. Bjørn Vassnes er sikkert i god tru når han forsikrar om at han ikkje vil forsvara valdtekt. Like fullt er han ein nyttig idiot for dei som gjer det. På femtitalet hadde mødrene høyrt at legane hadde sagt at brannsår for all del ikkje måtte koma nær vatn. Barn som brende seg på den tida, fekk derfor mykje meir omfattande skadar enn dei hadde behøvd å få. I den same tidsperioden breidde det seg ei forestilling om at steinaldermennene brukte å slå steinalderkvinnene i hovudet med treklubber og slepa dei med seg etter håret. Dette motivet finst verken i holemaleri eller helleristningar, og fortel langt meir om skikk og bruk på nittenhundretalet enn om paleolittiske samlivsformer. Likevel er det vanleg å visa til det som om det skulle vera eit historisk faktum. I Kulturbeitet på NRK P2 den 16. juni i år brukte radiojournalisten Birger Mæland det som referanse i eit intervju med nokre barneskuleelvar som heldt på med eit prosjektarbeid i eldre historie. Trass i at ingen av ungane skjøna kva han sikta til, blei han ved å terpa på at det var sånn det var, utan verken i ordval eller tonefall å gi til kjenne at han var merksam på at han refererte til ein fantasifigur. Denne vesle episoden avdekker ikkje bare kunnskapsmangel hos norske journalistar. Han
7 samtiden viser òg korleis den som legg premissane for samtalen, kan dytta motparten inn i ei rolle som gjer det umulig for samtalen å halda fram. Dersom eg hadde fortalt den gamle vennen min i forstadsvillaen kor ufarleg han var, ville det gjort ende på vennskapen vår. Slikt gjer ein ikkje, sjølv om forholdet er dømt til å ta slutt i alle fall. I det lengste overlet ein det til den andre å finna ut kor vidt der er samsvar mellom det han har høyrt og lese om mannleg overmakt, og kva vilkår som gjeld i praksis. Dessverre fører slik medjatting bare til at misforståinga ballar på seg. Ei bok som Livets dans kunne vanskeleg blitt til utan eit miljø som oppmuntrar menn til å tru at dei er noko anna enn dei er. Å fortelja kvinner at naturen har gjort dei så veike og forsvarslause at dei bare må finna seg i det som skjer, er som å fortelja folk frå Afrika at slavehandelen var nødvendig og uunngåeleg. Det er ikkje meir grunn til at kvinnene skal akseptera slike forklaringar enn at afrikanarane skal finna seg i å bli selde på grunn av fargen. Det gjer ingen forskjell om den som deler ut rollene, forsikrar om at han har all respekt for etniske særtrekk, og at han elskar og beundrar det særskilt kvinnelege. Han er i alle fall ein mann som snakkar for mykje.
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerVil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose
Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerHan fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7
Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerBrannsår, rus eller friheit?
Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerUngdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland
Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerCarl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman
Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerPå tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11
På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerMånadsbrev for Rosa september 2014
Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerSÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND
SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg
DetaljerJon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo
Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande
DetaljerSer du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt
Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og
DetaljerFANTASTISK FORTELJING
FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerKorleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?
Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
Detaljer8 tema for godt samspel
PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings
DetaljerKvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?
Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
Detaljerfor leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll
for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at
DetaljerGISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad
GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerEin farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo
Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
Detaljer2016 Det Norske Samlaget
2016 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Trine + Kim designstudio Skrift: Questa Epub-produksjon: Specialtrykkeriet Viborg A/S Isbn: 978-82-521-9388-6 Forfatta ren har mottatt støtte frå Det faglitterære
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerUndervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse
Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare
DetaljerMånadsbrev for ROSA mars 2015
Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerHANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.
HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.
DetaljerSpørjeundersøking om sentrumsområde
Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland
DetaljerProsesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn? Dei som arbeider med barn 0-18 år * *Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vald i nære relasjonar skal IKKJE foreldra informerast først. Du skal
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
Detaljer