SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 22. OKTOBER Sørlandsk lærerstevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 22. OKTOBER 2010. Sørlandsk lærerstevne"

Transkript

1 SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 22. OKTOBER 2010 Sørlandsk lærerstevne Kristiansand 1

2 Innhold Velkommen 4 Praktisk informasjon 5 Styret 6 Hilsen fra rektor 7 Læremiddelutstilling 8 Åpningsforedrag 9 Kursoversikt 11 Kursoversikt etter målgruppe 13 Kursbeskrivelser 19 Invitasjon til konferanse 59 Annonser

3 VELKOMMEN TIL SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 2010 På vegne av styret i Sørlandsk Lærerstevne ønsker jeg alle hjertelig velkommen til årets stevne 22. oktober Sørlandsk Lærerstevne er en stiftelse som Utdanningsforbundet i Aust-Agder og Vest-Agder står bak, og som har følgende formål: Sørlandsk lærerstevne vil samle ulike yrkesgrupper i barnehage, grunnskole og videregående opplæring for gjennom kurs, foredrag og diskusjon drøfte aktuelle pedagogiske og kulturelle spørsmål. Universitetet i Agder, Kristiansand, er den naturlige arena for stevnet. Stevnedagen starter kl med et åpningsforedrag ved filosof Henrik Syse som vil utfordre oss på om den årlige målingen og veiingen av utvalgte kunnskaper og ferdigheter hos barna blir viktigere enn selve livet (se egen omtale i katalogen). Etter åpningsforedraget og vrimlingen rundt utstillerne tilbyr vi 59 ulike kurs for ansatte i barnehage, kulturskole, SFO, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Kursene dekker de fleste fag og fagområder i skole og barnehage. I tillegg tilbyr vi flere fagovergripende og allmenne kurs. Vi har også denne gang et nært samarbeid med UROprosjektet/ABUP. I år har vi dessuten samarbeid med Sørlandet kompetansesenter. I Vrimlehallen blir det læremiddelutstilling, og her kan du få både materiell, informasjon og produktpresentasjoner fra våre mange utstillere. Tidligere og nåværende kollegaer treffer du helt sikkert i Vrimlehallen eller i universitetets flotte kantine. Styret vil rette en stor takk til alle våre samarbeidspartnere som gjør stevnet mulig. Vi vil rette en spesiell takk til Universitetet i Agder, særlig til Avdeling for lærerutdanning som samarbeider nært med oss om kursporteføljen og den praktiske gjennomføringen av stevnet. En takk også til Fylkesmannens utdannings- og familieavdeling i begge Agderfylkene og til Utdanningsforbundet Aust-Agder og Utdanningsforbundet Vest-Agder. praktisk informasjon Årets stevne Sørlandsk lærerstevne arrangeres i Universitetet i Agders lokaler på Gimlemoen 22. oktober Stevnet inneholder åpningsforedrag ved filosof Henrik Syse, læremiddelutstilling sentralt plassert i Vilhelm Krags hall ( Vrimlehallen ) og i Kafé Kampus, samt en rekke ulike kurs for ansatte i skoler og barnehager. Program Åpningsforedrag ved Henrik Syse (se omtale side 11) Læremiddelutstillingen åpner Kursene avvikles i løpet av denne perioden Stevnet avsluttes Det kan bli endringer i kurstilbudet, men nettstedet vil alltid være oppdatert. PÅMELDING Ut i fra aktiviteter og arbeidsmåter vil det være antallsbegrensning på 23 av de til sammen 59 kursene på stevnet. For disse kursene gjelder som for 2009 første mann til mølla-prinsippet. Det innebærer at disse kursene lukkes for påmelding etter hvert som de fylles opp. De øvrige kursene vil være åpne for alle som melder seg på, fram til påmeldingsfristen den 8. september. Nytt i år er at det ikke lenger er krav om et sekundært kursvalg ved påmeldingen. Vi anbefaler imidlertid å sette opp et sekundærønske, så du ikke står uten kurstilbud hvis kurset du har valgt, skulle bli avlyst. Det åpnes for påmelding til kursene på den 14. juni kl Påmelding skjer samlet fra den enkelte skole/barnehage på Hver deltaker kan delta på ett kurs. Bekreftelse til kursdeltakerne blir sendt skolen/barnehagen i slutten av uke 39. Du kan i utgangspunktet melde deg på hvilket kurs du vil, men som en veiledning har vi sortert kursene etter målgruppe. Stevneavgift Stevneavgiften er på 300 kr per deltaker. Enkelte kurs har materialkostnader (se kursbeskrivelse). Skolen/barnehagen faktureres i etterkant av stevnet. Bespisning I universitetets studentkantine serveres mat og drikke til en rimelig pris. Kantina har plass til 700 personer og ligger i underetasjen i hovedbygget, i umiddelbar nærhet til læremiddelutstilling og kurslokaler. Mat og drikke inngår ikke i stevneavgiften. Årets kurskatalog er mangfoldig og spennende. Vi håper å se deg på Sørlandsk Lærerstevne 22. oktober. Hilsen Trude Jacobsen styreleder 4 Parkering Det er ca. 600 parkeringsplasser i universitetets nærhet. Parkering skjer på oppmerkede plasser. Spørsmål Spørsmål til arrangøren kan rettes til eventuelt til universitetets kontaktpersoner (se side 6). 5

4 Styret i Sørlandsk lærerstevne 2010 Trude Jacobsen, leder Agnes Scott Langeland, nestleder og utstillingsansvarlig Bodil Fjelde, kasserer Hanne Hansson, sekretær Marit N Rosenberg, styremedlem Solfrid Kasti, styremedlem Tor Anders Råbu, styremedlem Samarbeidspartnere Utdanningsforbundet i Aust-Agder og Utdanningsforbundet i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Universitetet i Agder Kontaktpersoner ved Universitetet i Agder Janne Korsgaard, utstillingskoordinator / Kirsten Ellingsen, påmeldingsansvarlig Hilsen fra rektor Kjære lærere og førskolelærere i Agder! Jeg ønsker dere velkommen til Sørlandsk Lærerstevne 2010! Lærerutdanning og forskning på skole og barnehage er en viktig del av UiA s virksomhet. Vi er derfor glade og stolte over at vi nok en gang kan spille en aktiv rolle som medarrangør og vertskap for Sørlandsk lærerstevne. Et samfunn i endring gjør at dere møter nye utfordringer i jobben. Dere bidrar til å iverksette nye planer for barnehagen og skoleverket. Kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet er en helt grunnleggende forutsetning for utvikling i skole og barnehage. Jeg håper derfor at deltakelsen på Sørlandsk lærerstevne kan være et bidrag til en slik utvikling og til å skape lyst og inspirasjon til videre arbeid! Med hilsen Torunn Lauvdal Rektor, Universitetet i Agder Ottar M. Michaelsen, kursansvarlig Petter Hangeland, kurskoordinator Arne Breistein, kurskoordinator

5 Læremiddelutstilling Åpningsforedrag ved Henrik Syse Sørlandsk lærerstevne har også i år gleden av å invitere til en stor og spennende læremiddelutstilling. Hele utstillingen er sentralt plassert i Vilhelm Krags hall ( Vrimlehallen ) og i og utenfor studentkantina. NÅR DEN ÅRLIGE MÅLINGEN/VEIINGEN BLIR VIKTIGERE ENN LIVET? Avis i Skolen Esstess-Forlaget as Arbeid med ord, læremidler as Milas as CyberBook as Sørlandet sykehus, Avd. for rus og avhengighet, Regnbuen ARA GAN Aschehoug Elektronisk Undervisningsforlag as Fotoservice as Stortinget Tell forlag as Sløyd-Detaljer Museene i Aust-Agder og Vest-Agder Aschehoug undervisning Fagbokforlaget Edu-Nor AS Lekolar as Trigonor as Norsk Touretteforening Det Norske Samlaget Gyldendal Undervisning Hove Drifts-og Utviklingsselskap AS Høyskoleforlaget Okani Læremidler as Hobby Import Sør as Cappelen Damm grunnskole Skogselskapet i Vest-Agder Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet Utdanningsforbundet Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Kristiansand og Opplands Turistforening Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Interactive Norway AS GROM as Songvaar Vekst AS Skolen og barnehagen har som en av sine viktige oppgaver å gi barna kunnskap. Da må vi også kunne måle hvor godt vi gjør jobben. Men hvordan skal vi samtidig sikre oss at verdier som ikke er direkte tilknyttet det som kan måles og veies, også blir fremelsket og betont. Ja, hvordan kan vi sikre oss at hvert enkelt barn blir sett og møtt med omsorg? Filosofen Henrik Syse skal reflektere over balansegangene mellom kunnskap og klokskap, mellom kvantitet og kvalitet, mellom opplæring og omsorg. Henrik Syse (f. 1966) er filosof, forsker og forfatter. Hans siste bok, Måtehold i grådighetens tid, kom ut i Andre av hans bøker er Rettferdig krig? (2003) og Veier til et godt liv (2005), samt flere engelskspråklige bøker. Han er utdannet dr. art. i filosofi fra Universitetet i Oslo. Syse jobber som seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning). Fra 2005 til 2007 ledet han gruppen for eierskap og etikk i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Han er ellers en mye brukt foredragsholder. 8 9

6 Kursoversikt Kursoversikter Kurs nr. 1 Kurs nr. 2 Kurs nr. 3 Kurs nr. 4 Kurs nr. 5 Kurs nr. 6 Kurs nr. 7 Kurs nr. 8 Kurs nr. 9 Kurs nr. 10 Kurs nr. 11 Kurs nr. 12 Kurs nr. 13 Kurs nr. 14 Kurs nr. 15 Kurs nr. 16 Kurs nr. 17 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 20 Kurs nr. 21 Kurs nr. 22 Kurs nr. 23 Kurs nr. 24 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 27 Kurs nr. 28 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 31 Kurs nr. 32 Kurs nr. 33 Læringsmiljø og problemadferd RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Klovnekurs humor i barnehagen Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Klasseradio en måte å lære fag på Natur, mat og matematikk Grunnopplæring i matematikk med fokus på begrepslæring Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Ute av kontroll? Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Spektroskopiske metoder i kjemi Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Klok av bok - nett med vett Elevene som produsenter Læringsrettet vurdering Perspektivtegning i kunst og matematikk Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid Aktuelle norsktema i læreplanverket God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Likestillingsarbeid i barnehagen, hvorfor og hvordan Voksne som medskapere av småbarnsleken Med leire i hånden og smil om munnen 10 11

7 Kurs nr. 34 Kurs nr. 35 Kurs nr. 36 Kurs nr. 37 Kurs nr. 38 Kurs nr. 39 Kurs nr. 40 Kurs nr. 41 Kurs nr. 42 Kurs nr. 43 Kurs nr. 44 Kurs nr. 45 Kurs nr. 46 Kurs nr. 47 Kurs nr. 48 Kurs nr. 49 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Kurs nr. 52 Kurs nr. 53 Kurs nr. 54 Kurs nr. 55 Kurs nr. 56 Kurs nr. 57 Kurs nr. 58 Kurs nr. 59 IKT i barnehagen - verksted Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Egenledelse og mestring hos barn under skolealder Læringsstier og matematikkvansker Tov videre. For deg som kan litt fra før Cohesion and coherence in English writing Profesjonsutvikling - politiske endringer og barns sosialiseringsarena Så blekket spruter! - veiledet skriving Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Språklek. Stimulerende språkøvelser i barnehagen Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Teaterlek Tegne med tråd Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Praktisk filosofi i skolen Den første lese- og skriveopplæringen og veiledet lesing Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? Smykker og ull. Lek og lær på museum! Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Metalldyr og rullestein-smykker Spill, sang og dans i skolen Matematikk i barnehagen. En undrende og spørrende tilnærming til antall, rom og form Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Få musikken ut av kroppen! KURS ETTER MÅLGRUPPE Barnehage Kurs nr. 3 Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Kurs nr. 4 Klovnekurs humor i barnehagen Kurs nr. 10 Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Kurs nr. 30 Bygg og fly drager i en fei Kurs nr. 31 Likestillingsarbeid i barnehagen, hvorfor og hvordan Kurs nr. 32 Voksne som medskapere av småbarnsleken Kurs nr. 33 Med leire i hånden og smil om munnen Kurs nr. 34 IKT i barnehagen - verksted Kurs nr. 35 Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Kurs nr. 36 Egenledelse og mestring hos barn under skolealder Kurs nr. 40 Profesjonsutvikling - politiske endringer og barns sosialiseringsarena Kurs nr. 43 Språklek. Stimulerende språkøvelser i barnehagen Kurs nr. 45 Teaterlek Kurs nr. 46 Tegne med tråd Kurs nr. 54 Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Kurs nr. 57 Matematikk i barnehagen. En undrende og spørrende tilnærming til antall, rom og form Kurs nr. 58 Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Kurs nr. 59 Få musikken ut av kroppen! Barnetrinn 1-4 / SFO Kurs nr. 1 Kurs nr. 2 Kurs nr. 3 Kurs nr. 8 Kurs nr. 10 Kurs nr. 12 Kurs nr. 13 Kurs nr. 19 Læringsmiljø og problemadferd RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Grunnopplæring i matematikk med fokus på begrepsopplæring Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Skolen kan bli mobbefri 12 13

8 rs nr. Kurs nr. Kurs nr. Kurs nr. 27 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 33 Kurs nr. 35 Kurs nr. 37 Kurs nr. 45 Kurs nr. 46 Kurs nr. 47 Kurs nr. 49 Kurs nr. 52 Kurs nr. 53 Kurs nr. 54 Kurs nr. 56 Kurs nr. 58 Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Med leire i hånden og smil om munnen Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Læringsstier og matematikkvansker Teaterlek Tegne med tråd Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Den første lese- og skriveopplæringen og veiledet lesing Smykker og ull. Lek og lær på museum! Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Spill, sang og dans i skolen Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Kurs nr. 38 Tov videre. For deg som kan litt fra før Kurs nr. 41 Så blekket spruter! - veiledet skriving Kurs nr. 44 Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Kurs nr. 47 Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Kurs nr. 48 Praktisk filosofi i skolen Kurs nr. 50 Praktisk kurs i teambuilding Kurs nr. 51 Hva lærer vi av å spise en rein? Kurs nr. 52 Smykker og ull. Lek og lær på museum! Kurs nr. 53 Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Kurs nr. 55 Metalldyr og rullestein-smykker Kurs nr. 56 Spill, sang og dans i skolen Kurs nr. 58 Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Ungdomstrinn 8-10 Barnetrinn 5-7 Kurs nr. 1 Læringsmiljø og problemadferd Kurs nr. 2 RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Kurs nr. 5 Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Kurs nr. 7 Natur, mat og matematikk Kurs nr. 12 Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Kurs nr. 13 Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Kurs nr. 14 Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kurs nr. 15 Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Kurs nr. 16 Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Kurs nr. 19 Skolen kan bli mobbefri Kurs nr. 20 Klok av bok - nett med vett Kurs nr. 21 Elevene som produsenter Kurs nr. 24 Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kurs nr. 25 Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Kurs nr. 27 Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid Kurs nr. 29 God klasseledelse Kurs nr. 30 Bygg og fly drager i en fei Kurs nr. 37 Læringsstier og matematikkvansker Kurs nr. 1 Kurs nr. 5 Kurs nr. 6 Kurs nr. 7 Kurs nr. 9 Kurs nr. 11 Kurs nr. 13 Kurs nr. 14 Kurs nr. 15 Kurs nr. 16 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 21 Kurs nr. 23 Kurs nr. 24 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 28 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 37 Læringsmiljø og problemadferd Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Klasseradio en måte å lære fag på Natur, mat og matematikk Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Ute av kontroll? Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Elevene som produsenter Perspektivtegning i kunst og matematikk Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Aktuelle norsktema i læreplanverket God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Læringsstier og matematikkvansker 14 15

9 Kurs nr. 38 Kurs nr. 39 Kurs nr. 42 Kurs nr. 44 Kurs nr. 47 Kurs nr. 48 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Kurs nr. 53 Kurs nr. 55 Kurs nr. 58 Tov videre. For deg som kan litt fra før Cohesion and coherence in English writing Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Praktisk filosofi i skolen Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Metalldyr og rullestein-smykker Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Voksenopplæring Kurs nr. 9 Kurs nr. 25 Kurs nr. 37 Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Læringsstier og matematikkvansker En rekke av kursene som er plassert under de andre målgruppene, vil også være aktuelle for ansatte i voksenopplæring. Videregående opplæring Kurs nr. 1 Kurs nr. 6 Kurs nr. 9 Kurs nr. 11 Kurs nr. 14 Kurs nr. 16 Kurs nr. 17 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 22 Kurs nr. 23 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 28 Kurs nr. 39 Kurs nr. 44 Kurs nr. 48 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Læringsmiljø og problemadferd Klasseradio en måte å lære fag på Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Ute av kontroll? Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Spektroskopiske metoder i kjemi Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Læringsrettet vurdering Perspektivtegning i kunst og matematikk Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Aktuelle norsktema i læreplanverket Cohesion and coherence in English writing Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Praktisk filosofi i skolen Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? 16 17

10 kursbeskrivelser kurs 1 LÆRINGSMILJØ OG PROBLEMATFERD Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark I dette kurset vil det bli gitt en gjennomgang av hva atferdsproblemer er, og hvordan atferdsproblemer i skolen kan forklares og forstås. Videre vil det bli gitt en beskrivelse av hvilke tiltak som ser ut til å kunne forebygge og redusere atferdsproblemer. Kurset vil basere seg på nyere forskning omkring atferdsproblematikk og læringsutbytte hos elevene. Grunnskole og videregående opplæring Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Han har tidligere arbeidet som forsker ved NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Thomas Nordahl har skrevet flere bøker og artikler om ulike pedagogiske emner og er en mye brukt foredragsholder. KURS 2 RLE NY LÆREPLAN, NYE UTFORDRINGER, NYE ARBEIDSMÅTER Hans Hodne, Helje Kringlebotn Sødal og Henrik Syse, Høyskoleforlaget. Kurset tar opp tre sentrale emner i RLE-faget. Det gir kort innføring i RLE-relevante sider ved jødedommen og islam, og drøfter didaktiske utfordringer og metodebruk i undervisningen om de to religionene. Videre tar det opp filosofiske emner og spør: Er filosofi abstrakt teori eller konkret hjelp i hverdagen? Kurset viser hvordan det er mulig å gjøre filosofidelen av RLE-faget livsnær. Grunnskole 1. 7.trinn Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal underviser på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Agder og har holdt en rekke kurs for lærere i grunnskolen. 18 Henrik Syse er filosof og er spesielt opptatt av moralfilosofi. Han brukes ofte som foredragsholder. Sammen er de forfattere av det nye læreverket Du og jeg for grunnskolens RLE-fag. 19

11 KURS 3 VELKOMMEN ELLER AVVIST? DEN LYDLØSE OG DEN TYDELIGE MOBBINGEN I BARNEHAGE OG SKOLE Klovnearbeid er arbeid med naivitet, latter, humor og impulsivitet. Banehage 25 Ingrid Lund, Universitetet i Agder Kurset henvender seg til pedagoger, assistenter og fagarbeidere som arbeider i skole, SFO og barnehage. Hovedfokuset rettes mot mobbingens psykologi og de konsekvenser den får for samspill mellom voksne, barn og ungdom. Med utgangspunkt i nyere forskning vil ulike praktiske metoder og innfallsvinkler bli presentert med søkelys på de voksnes ansvar. SFO, barnehage 3 6 år, grunnskole trinn, PPT Jorunn Seljeseth og Anne-Mette Liene har i en årrekke undervist på Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder, og er i tillegg utdannet førskolelærere. Anne-Mette er også utdannet ved teaterskolen Ecole Jaques Lecoq og er musikkterapeut. Jorunn har lang erfaring med teater og barn, bla. som leder av Esketeatret og har i alt sitt arbeid hatt fokus på fantasi og fysisk uttrykk. Sammen har de dannet Bobleteatret som har laget klovneforestillinger for barn i ulike aldersgrupper. Den siste forestillingen Celloboblene er laget for 0-3 åringer og er en del av et forskningsprosjekt om små barn og humor. Ingrid Lund er universitetslektor i spesialpedagogikk, familieterapeut og forfatter. Hun har mange års erfaring fra arbeid med barn og unge i skole og psykiatri. Hun arbeider nå med en doktorgrad i forhold til innagerende atferdsproblematikk. KURS 5 HVORDAN STYRKE LESEFERDIGHETENE I ENGELSK? Lisbeth M. Brevik, Fyrstikkalleen skole, Oslo KURS 4 KLOVNEKURS HUMOR I BARNEHAGEN Jorunn Seljeseth og Anne Mette Liene, Universitetet i Agder Alle har en klovn i magen. Dette er et kurs som vil lokke den fram med humor og varme. Målet med klovnekurset er å få hver og en til å finne sine klovneressurser, eller sagt på en annen måte: oppdage sin personlige klovn. Det gjøres ved å forstørre egne komiske trekk. Klovnen har verdens minste maske, som er den røde nesen. Alle vil få hver sin klovnenese til odel og eie. Du trenger ingen forkunnskaper for å gå på dette kurset, men du bør ikke ta deg selv alt for høytidelig. Klovnefiguren er både en populær og nyttig figur i barnehagen, og kan brukes i mange sammenhenger, for eksempel i små planlagte klovneopptrinn. Når en arbeider med sin egen klovnefigur, opplever en å overskride egne grenser på en humørfylt måte. En klovn må være i stand til å kunne le av seg selv. Dette er et kurs om det å lese for å forstå og det å lese på ulike måter. Kurset viser hvordan elevene leser, og hvordan vi kan stille spørsmål som overrasker og engasjerer, som får elevene til å vise hva de har forstått og som får dem til å styrke leseferdighetene i engelsk. Kurset er praktisk rettet for å vise hvordan vi kan utvikle en rød tråd i undervisningen, fra nasjonale prøver på 5. trinn til 8. trinn, videre mot eksamen på 10. trinn og videregående skole. Kurset gir eksempler på undervisningsopplegg med lesing av tabeller, tekster og filmer, hvordan vi kan gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene mestrer, hva de bør jobbe videre med, og hvordan dette bidrar til engasjement hos elevene. Grunnskole trinn Lisbeth M Brevik er lektor i engelsk og avdelingsleder for språk ved Fyrstikkalleen skole i Oslo (F21). Hun er forfatter av CappelenDamms engelskverk Voices in Time og er engasjert i prosjekter hos Utdanningsdirektoratet og Fremmedspråksenteret innenfor vurdering og veiledning til Kunnskapsløftets læreplaner i engelsk

12 KURS 6 KLASSERADIO EN MÅTE Å LÆRE FAG PÅ Birgitte Wergeland, Universitetet i Agder Å lage klasseradio er en spennende måte å slippe elevene til på og la dem få konstruere kunnskap på en kreativ måte. Du kan på et enkelt vis lage radio med elevene, som hørespill, debatt- og dokumentarprogrammer og ulike reportasjer. Erfaringer viser at dette er noe som engasjerer elevene, og det er en spennende måte å la elevene bruke og utvikle sin digitale kompetanse på. På kurset skal alle få prøve seg på å lage radio (hørespill, dokumentarprogram eller reportasje) og få tips om rettighetsklarert musikk og lydfiler. Programmet som skal brukes, heter Audacity og kan lastes ned gratis på mac og pc (iberegnet lunsjpause) Grunnskole trinn og videregående opplæring 15 Birgitte Wergeland er pedagog og kursholder. Hun arbeider ved Universitetet i Agder med å utvikle digital kompetanse blant lærerutdannere og andre vitenskapelige ansatte. Ved siden av jobben ved universitetet holder hun kurs bl.a. for fredskorpsdeltakere og Gyldendal forlag. Selv har hun aktivt brukt programmet Audacity, som presenteres på kurset, i barnehage, grunnskole, videregående og høgere utdanning. KURS 7 NATUR, MAT OG MATEMATIKK 2. Mat ute Deltakerne deles i mindre grupper som alle får i oppgave å lage hver sin matrett. Hver gruppe presenterer sin rett og fremgangsmåten for å lage den for resten før vi til slutt smaker på alle rettene som en herlig, varm lunsj. 3. Matematikk i friluft tips i forhold til hvordan arbeide med temaet geometri i friluft. Deltakerne får selv prøve ut mange konkrete aktiviteter. Deltakerne må være kledd for å være ute hele kursdagen uansett vær! I tillegg må hver deltaker ha med seg kopp, skål og bestikk. Det kan også være godt å ha med et sitteunderlag. Fint om deltakere med matallergi gir beskjed om dette i forkant, slik at vi kan ta hensyn til dette i matlaging ute-økta. Grunnskole trinn 50 Ekstra kursavgift for varm lunsj: 150 kr Vibeke Svantesen er lærer med tilleggsutdannelse innen friluftsliv og spesialpedagogikk. Hun har arbeidet som lærer i Finnmark og spesialpedagog i Vest-Agder og har vært daglig leder for en frilufts-sfo i regi av NJFF. Hun arbeider nå som rådgiver for Friluftsrådet Sør, der hovedarbeidet er å kurse pedagogisk personale, men også i stor grad å holde kurs for klasser i hele grunnskolen. Jannicke Modell Røhmen er utdannet skogingeniør og driver egen gård i Mykland i Froland. Hun har tidligere arbeidet som 4H-instruktør i Aust-Agder, og ved siden av å være instruktør i Aktiv Skogbruk har hun nå en deltidsjobb som informasjonsmedarbeider i Skogselskapet i Aust-Agder der målet er å skape økt interesse og forståelse for skog og skogbruk gjennom ulike tiltak. Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør og Jannicke Modell Røhmen, Skogselskapet i Aust-Agder Kurs i hvordan vi kan bruke aktiviteter i skogen som pedagogisk metode for innlæring av matematikk og naturfag. Og hvorfor ikke tilberede sunne måltider ute som lunsj! Dagen deles i tre økter: 1. Gjør et spikk spikkekurs med gode og originale tips til hva man kan lage sammen med elevene og hvordan. Samtidig bruker man dette som ramme for å lære elevene om ulike treslag og treslagenes egenskaper og bruksområder

13 KURS 8 GRUNNOPPLÆRING I MATEMATIKK MeD FOKUS PÅ BEGREPSLÆRING Per Sigurd Hundeland, Universitetet i Agder Kurset bygger på erfaringer fra prosjektet Lær bedre matematikk og Læringsfelleskap i matematikk og handler om hvordan man gjennom undrende og problemløsende matematikkaktiviteter kan bidra til elevenes begrepslæring (Inquiry-basert undervisning). For at lærere på best mulig måte skal være i stand til å implementere denne type aktiviteter, er de avhengige av selv å ha erfaring med å utforske matematiske sammenhenger. I kurset legges det derfor opp til verkstedsaktiviteter i tillegg til plenumsbidrag og diskusjoner. Når det gjelder produksjon, vil det gis eksempler på tekster skrevet av andrespråkselever. Disse tekstene vil brukes som utgangspunkt for å vurdere kompetanse på ulike nivåer, fra oppfylling av strukturelle krav på ord- og setningsnivå til sjanger og tekstoppbygging. Grunnskole trinn og videregående opplæring Else Ryen er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og arbeider også som rådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har lang erfaring med undervisning i studiefaget norsk som andrespråk og en rekke publikasjoner innenfor dette fagområdet, bl.a. har hun, sammen med Elisabeth Selj, redigert boka Med språklige minoriteter i klassen, Språklige og faglige utfordringer, Cappelen Akademisk Grunnskole 1.-4.trinn Førsteamanuensis Per Sigurd Hundeland er tilsatt ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder. De siste årene har hans forskningsinteresse vært spesielt knyttet til prosjekter hvor man vektlegger utforskning og problemorienterte aktiviteter i matematikkundervisningen ( inquiry ). Hundeland har doktorgrad i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder. KURS 9 VURDERING AV TEKSTKOMPETANSE FOR ELEVER SOM HAR NORSK SOM ANDRESPRÅK Else Ryen, Universitetet i Oslo Tekstkompetanse handler både om å forstå tekster og selv å kunne produsere tekst. Begge disse sidene ved tekstkompetanse vil bli behandlet i dette kurset. I forbindelse med forståelse av tekst vil det bli brukt eksempler fra tekster i lærebøker fra ungdomstrinn og fra videregående skole. Fokus vil være hvilken språkkompetanse elever må ha for å få utbytte av ulike fagtekster og lærerens vurdering av elevens kompetanse. KURS 10 BARNS KREATIVITET OG BARNEHAGENS ROM (DEN TREDJE PEDAGOGEN) Astrid Manger En definisjon av kreativitet kan være: Å koble sammen allerede eksisterende element i nye sammenhenger! Kreativitet er en kvalitet som vi alle er bærere av. Barn kan bare utvikle sin kreativitet hvis de voksne som arbeider med barn, øker sin kunnskap og tilrettelegger for pedagogiske rom der barns medvirkning fører til at kreativiteten får større plass slik at barn kan vokse hodet høyere! SFO, barnehagen, grunnskole trinn Astrid Manger er førskolelærer med spesialpedagogikk, pedagogikk og småskolepedagogikk. I tillegg har hun pedagogista-utbildning fra RE-institutet i Stockholm. Som norsk koordinator for RE-institutet sine årlige studiereiser har hun i en årrekke besøkt de berømte barnehagene i Reggio Emilia. Hun er også oversetter av flere bøker, bl.a. Lyttende pedagogikk og Vygotskij i praksis. De siste årene har Manger holdt kurs og veiledet barnehagepersonale i hele Norge

14 KURS 11 UTE AV KONTROLL? Elin Solveig Elvemo og Linn Hamilton, ABUP, SSHF Arendal / URO-konferansen Spilleavhengighet en av de nye store utfordringene i skolen? Når dataspilling kommer ut av kontroll Ved psykolog Elin Solveig Elvemo, ABUP, SSHF Arendal (2 timer) Psykoselidelser - Hvordan ivareta de sykeste sin rett til læring? Hva kjennetegner en psykose og hva må til for å tilrettelegge skolehverdagen for denne pasientgruppen? Ved psykologspesialist Linn Hamilton, ABUP, SSHF Arendal. (2 timer) spesielt for disse vanskene? Hva skiller dem? Hvordan påvirker de motoriske vanskene dagligdagse situasjoner hjemme, på skolen og i f.eks. gym. Hva kan en som lærer gjøre for å tilrettelegge for barn med disse vanskene? Kan en sette inn tiltak som bedrer vanskene? Grunnskole 1. 7.trinn 20 Liv Larsen Stray arbeider som fysioterapeut og som forsker ved Sørlandet sykehus ABUP (avdeling for barn og unges psykiske helse). Hun er utdannet både fysioterapeut og lærer, er spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og har doktorgrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Stavanger. Tema for doktorgradsarbeidet var motoriske vansker hos barn med ADHD. KURS 13 Grunnskole trinn og videregående opplæring BRYSOMME ELEVER, ELLER STILLE SOM MUS. HJELP TIL ELEVER MED SAMMENSATTE VANSKER Stephane Vildalen, Odd Kenneth Hillesund og Egil Launes, ABUP / URO-konferansen Elin Solveig Elvemo jobber som psykolog i ambulant akutt team i ABUP Arendal. Hennes hovedarbeidsområder er spilleavhengighet og alvorlig spiseproblematikk. Linn Hamilton jobber som psykologspesialist ved ABUP Poliklinikken Arendal, med psykosekompetanse som spesialfelt. Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi med 8 års erfaring fra spesialpost for unge (16-35 år) med psykoselidelser. Hun er opptatt av tidlig oppdagelse, og det fenomenologiske perspektivet på hva psykose er; dvs fokus på den subjektive opplevelsen av symptomer. KURS 12 MOTORISKE VANSKER HOS SÅRBARE BARN SOM VED ADHD ELLER ANDRE NEVROPSYKIATRISKE VANSKER Liv Larsen Stray, ABUP / URO-konferansen Kurs ved representanter fra Avdeling for Barn og Unges Psykiske Helse ved SSHF Kr.sand. De vil snakke om ulike grupper av elever som utfordrer lærerne i hverdagen og gi så mye konkrete råd som mulig i forhold til hvordan takle dette i en travel hverdag. Grunnskole trinn og PPT Stefane Vildalen er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i klinisk nevropsykologi. Hun er spesialist i klinisk sexologi og har en PMTO-utdannelse. Hun har jobbet med barn og ungdom med atferdsvansker i snart 20 år. Odd Kenneth Hillesund er klinisk sosionom og familieterapeut med mastergrad i familieterapi. Han arbeider som terapeut og teamleder ved Poliklinikken på Sørlandet sykehus HF, Avdeling for barn og unges psykiske helse, der han særlig arbeider med barn med atferdsvansker. Kurset gir en gjennomgang av motoriske vansker som en ofte ser hos barn med ADHD og motoriske vansker som barn med DCD (Klosset motorikk) strever med. Hva er Egil Launes er psykolog. Han holder for tiden på med prosjektet Skole og atferd som er prøvd ut i flere skoler. Prosjektet legger vekt på respekt og dannelse som sentrale elementer i sosial kompetanse for å redusere problematferd. Egil Launes er blant annet kjent fra TV2 gjennom TV-serien I de beste familier

15 KURS 14 ARBEID MED DESIGN OG ARKITEKTUR I Google SketchUp Tor Jarle Wergeland, Universitetet i Agder Kurset gir deltakerne en innføring i modelleringsprogrammet Google SketchUp gjennom arbeid med enkle design og arkitekturoppgaver. Google SketchUp er et gratisprogram hvor man kan arbeide med design og arkitektur i 3D. Programmet er lett å komme i gang med, men kan likevel med litt trening brukes til kompliserte og store prosjekter. Kurset vektlegger arbeid med kunstfaglige problemstillinger (Iberegnet lunsj) Grunnskole trinn og videregående opplæring 14 Tor Jarle Wergeland er faglærer i kunst og håndverk på Universitet i Agder, med et særlig fokus på bruk av IKT i kunst og håndverksfaget. KURS 16 FILMANALYSE OG BILDEFORTELLINGER. ARBEID MED SAMMENSATTE TEKSTER PÅ UNGDOMSTRINN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Arne Engelstad, Høgskolen i Vestfold og Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder Kurset tar utgangspunkt i filmkunnskapens innsikt i hvordan fortellinger formidles i levende bilder. Viktige elementer i arbeid med å analysere film blir illustrert med eksempler. Denne kunnskapen danner grunnlaget for utprøvende arbeid med digitale bildefortellinger, som kan tilpasses både faglig og personlig kreativt arbeid med sammensatte tekster. Grunnskole trinn og videregående opplæring 30 Kursholderne har lang erfaring med å undervise i lærerutdanning og medieutdanninger. De har tidligere publisert artikler og bøker om film, tv, bok og film og om unges mediekultur. KURS 15 KUNST OG HÅNDVERK NYE UTTRYKK I TRE Brynjulv Rosenberg, Universitetet i Agder Arne Engelstad er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold med doktorgrad om dramaturgi. Elise Seip Tønnessen er professor ved Universitetet i Agder med doktorgrad om barns tv-resepsjon. Dette kurset vil sette fokus på arbeid på treverkstedet i faget kunst og håndverk. Hvordan kan enkle oppgaver knyttet til trearbeid i skolen få et samtidens uttrykk? Arbeid med materialestetikk, tre i kombinasjon med metall (kobber, sink, aluminium, jern), gummi og pleksiglass. Vi lager enkle uttrykk/dekor med redskaper som fres og kontursag. Inspirasjon fra samtidens interiør/design og arkitektur (iberegnet lunsj) Grunnskole trinn 15 Brynjulv Rosenberg er knyttet til fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder. Han har lang erfaring fra undervisning i kunst og håndverk, praktisk og teoretisk. Han har en særlig interesse for arbeid i tre rundt temaet tradisjon og fornyelse

16 KURS 17 SPEKTROSKOPISKE METODER I KJEMI Per Jerstad er lektor ved Møglestu videregående skole i Lillesand med fysikk som hovedfag. Han har i en årrekke skrevet lærebøker i fysikk for videregående skole og ingeniørhøgskolen (Rom Stoff Tid), og er mye brukt som kursholder. Alfred A. Christy, Universitetet i Agder UV/synlig spektrometri Grunnleggende prinsipp, Beers lov, anvendelse av Beers lov i kvalitativ og kvantitativt analyse. IR spektrometri Molekyler, vibrasjonsenergier. Instrumentering og målemetoder. Anvendelser. NMR Kjernemagnetisk resonans, protonresonans, instrumentering, opptak av NMR-spekter. Tolkning, bruk av NMR-spekter i strukturbestemmelse. Massespektrometri Molekyler, ionisering, fragmentering, stabilitet av fragmenteringer. Instrumentering og anvendelse. KURS 19 SKOLEN KAN BLI MOBBEFRI Paul Viktor Wiker For mange kan den mobbefrie skolen synes som en utopi, spesielt dersom skolen har lagt ned stor innsats i form av tid, arbeid og penger, uten å se gode nok eller langsiktige nok resultater. Det er mulig å få til en tilnærmet mobbefri skole. Gjennom vedvarende og målrettet innsats, og med skoleledelsen i førersetet, er det mulig å sikre en god skole for alle. Men det krever aktiv ledelse, klare prioriteringer og forståelse for at det finnes en plattform for den gode skolen. Videregående opplæring 30 Alfred A. Christy er 1. amanuensis i kjemi ved Universitetet i Agder, Avd. for realfag. Han har undervist instrumentellanalyse i 16 år. KURS 18 FYSIKK TIL BRUK I NATURFAGUNDERVISNING Noen temaer i kurset: - Etablering av felles ledelse inn mot elevene - Definering av kaosfaktorer, hindringer og mangler i skolen som gjør at lærere ikke får gjort en god nok jobb - Organiseringer i skolen - Bygging av systemer for at lærere skal få gjort en god nok jobb - Kunnskap om strategier, metoder, kartlegging, relasjonsbygging, - Redusere handlingsrommet for elever som tar dårlige valg og gjør uønskede ting. - Metode og tilnærming for å fange opp og inn enkeltlærere. - Aktiv skoleledelse - Langsiktighet/ bygging av et årshjul Per Jerstad, Møglestu videregående skole Temaer kurset vil behandle: Grunnleggende atomfysikk og astrofysikk.hvordan stråling gir oss informasjon om verdensrommet. Hva består universet av? Utfordringer knyttet til å skaffe verden en bærekraftig energiforsyning. Fysikken bak solceller. Refleksjoner om hva vi vet / ikke vet om naturen. Litt om den naturvitenskapelige metode. En liten oppfordring til ydmykhet! 30 Grunnskole trinn og videregående opplæring 1.trinn Ledere, sosiallærere o.a. Paul Viktor Wiker er lektor og har de siste 14 årene arbeidet med endringsprosesser i skolen, fra i Prinsdalsteamet som var et ressursteam for Osloskolen, og de siste årene over hele landet. Han har holdt kurs for lærere og skoleledere over hele landet og arbeider praktisk inne på skoler i Sør-Norge. 31

17 KURS 20 KLOK AV BOK NETT MED VETT Marit Øraker Strømsøe, Holumskogen skole Holumskogen skole i Nittedal har utviklet en detaljert metodikk for opplæring i lesing av fagtekster for elever på 4. trinn. Opplegget kan også brukes for elever på trinn. Skolen fikk prosjektmidler til dette fra Program for skolebibliotekutvikling for skoleåret Metoden viser hvordan skolebiblioteket og skolebibliotekaren er en nødvendig samarbeidspartner også i den andre leseopplæringen hvor elevene skal lese for å lære. Her drilles elevene i hensiktsmessige læringsstrategier for å tilegne seg kunnskap fra tekster både i fagbøker og på nettet. Metoden prøves nå ut for andre året på Holumskogen og viser allerede gode resultater (iberegnet lunsj) Grunnskole 4. 7.trinn Marit Øraker Strømsøe har jobbet som kontaktlærer, skolebibliotekar, pedagogisk veileder og inspektør ved skoler i Skedsmo og Nittedal. Hun har siden år 2000 vært tilsatt som mediatekansvarlig pedagog ved Holumskogen skole i Nittedal. Hun er også med i styret i Skolebibliotekarforeningen i Norge. Hun er utdannet lærer med videreutdanning i bla. Skolebibliotek 1, Barne- og ungdomslitteratur, drama og IKT. Grunnskole trinn Sigmund Brenna har siden 2000 vært IKT-veileder ved Pedagogisk senter i Fredrikstad. Han har gjennomført prosjekter med elever som produsenter i samarbeid med Sciencecenter Østfold, Norges Forskningsråd og Høgskolen i Østfold og underviser i tillegg på studiet IKT for lærere ved HiØ. KURS 22 LÆRINGSRETTET VURDERING Astrid Birgitte Eggen, Universitetet i Agder Kurset vil gå gjennom vurderingspraksiser og legge teorietiske rammer for disse på følgende dimensjoner: Vurdering av elever, historikk og utdanningspolitiske utfordringer. Betydningen av et omforent vurderingsspråk for profesjonell praksis. Vurdering for, av og som læring. Vurdering og gyldighetsprinsipper, referanser for vurdering, kriterier etc. Vurdering og tilbakemelding/fremovermeldingsstrategier. Vurdering sett i relasjon til tilpasset opplæring og læringsstrategier. Vurdering av elever for skoleutvikling. KURS 21 ELEVENE SOM PRODUSENTER Sigmund Brenna, Pedagogisk senter, Fredrikstad IKT-verktøy gir oss tilgang til nye og unike læringsarenaer. I stedet for å lage typiske skoleoppgaver som det bare er læreren som skal se på, kan elevene nå være produsenter i det virkelige liv og i et reelt marked. De kan delta i seriøs forskning, starte elevbedrifter, bli artikkelforfattere i nettleksikon eller på andre måter publisere tekster, bilder og videoer med hele verden som mulige mottagere. Kurset viser hvordan vi kan ta disse mulighetene i bruk i skolen. Kurset er ikke en Work-Shop, men deltakerne kan gjerne ta med seg egne datamaskiner. Videregående opplæring og ledere Førsteamanuensis Astrid Birgitte Eggen har undervist blant annet om vurdering innenfor grunnopplæring og høyere utdanning siden Hun har også gjort en rekke forskningsprosjekter samt EVU-prosjekter innenfor dette tema. Kurslitteratur: 1.Dobsen, Eggen og Smith (2009): Vurdering, prinsipper og praksis. Gyldendal Akademisk. Eggen, A.B. (2010); Vurdering for skolelederen. Gyldendal Akademisk. Kommer juni

18 KURS 23 PERSPEKTIVTEGNING I KUNST OG MATEMATIKK Christoph Kirfel og Per Olaf Folgerø, Universitetet i Bergen Christoph Kirfel og hans kollega Per Olav Folgerø har holdt kurset Perspektivtegning i kunst og matematikk en rekke ganger, sist på LAMIS sommerkurs på Hafjell. Del 1 av kurset tar for seg utviklingen av perspektivet i kunsthistorien. Med fantastiske bilder tar Per Olav Følgerø oss med gjennom en del vesentlige epoker i kunsthistorier og viser hvordan dybdeproblemet blir løst på mange forskjellige måter. KURS 24 BEGREPSLÆRING I MATEMATIKK KNYTTET TIL GEOMETRISKE FORMER OG KUNST Gunnar Gjone, Universitetet i Oslo Gjennom historien har kunstnere brukt geometri i utformingen av kunstverk, både for bilder og skulpturer. I dette kurset vil vi se på hvordan vi kan oppdage geometriske sammenhenger og former i kunstverk. Dette vil vi ta som utgangspunkt for å se hvordan kunstverk kan knyttes til skolens matematikkundervisning og elevenes begrepsinnlæring. Del 2 av kurset er en gjennomgang av matematikken bak perspektivet. Her tar Christoph Kirfel deltakerne med på en rekke eksperimenter som fører til noen viktige regler for perspektivtegning. Grunnskole trinn Del 3 av kurset er en perspektivøvelse for deltakerne med dynamisk geometriverktøy på en datalab. Her vil deltakerne få opplæring i hvordan de med et dynamisk geometriverktøy selv vil kunne konstruere enkle perspektivbilder. Gunnar Gjone arbeider med matematikkdidaktikk i lærerutdanning og forskning ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han har lang erfaring med lærerutdanning i matematikk og informatikk ved lærerhøgskoler og universiteteter. Del 1: 2 timer Del 2: 2 timer Del 3: 1 time Grunnskole trinn og videregående opplæring KURS 25 KAN VI FORSTÅ HVERANDRE? EN INNFØRING I INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON Solveig Omland, Mediehøgskolen Gimlekollen Christoph Kirfel underviser ved matematisk institutt ved UiB. Der har han ansvar for lærerutdanning (PPU og integrert lærerutdanning). Han har vært redaktør for tidsskriftet TANGENTEN i 10 år. Han har holdt mange viderutdanningskurs for lærere blant annet i perspektivtegning. Per Olav Folgerø er biolog (1988) og kunsthistoriker (1996)/ dr. art. i kunsthistorie (2007). Han er nå ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Universitetet i Bergen, der han underviser i tverrfaglige disipliner som inkluderer både estetikk og realfag. Han har mange års praksis fra videregående skole, der han har undervist i naturfag og kunsthistorie. Kurset tar for seg grunnleggende interkulturell kommunikasjon, utfordringer og teori som kan belyse ulike interkulturelle situasjoner. Stikkord er semiotikk, maktdistanse og kommunikasjonsteori. Grunnkole trinn, videregående opplæring og voksenopplæring Solveig Omland er høgskolelektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen og underviser innen interkulturell kommunikasjon. Hun holder for tiden på med et PhD-prosjekt om migrasjon, innvandring og religion

19 KURS 26 VERDEN I DAG. TRENDER I INTERNASJONAL POLITIKK Jan Erik Grindheim, Universitetet i Agder Kurset tar opp dagsaktuelle temaer i internasjonal politikk og setter disse inn i en faglig sammenheng der sentrale teorier og forklaringsmodeller for endringer i statlig suverenitet diskuteres. Begreper som vil stå sentralt er: internasjonalisering, globalisering og regionalisering, med spesiell vekt på samarbeidet i Den europeiske union (EU). grunnskole trinn og Videregående opplæring Jan Erik Grindheim er cand. polit. og har doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Han er førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis II i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen. KURS 27 LÆRINGSSAMTALEN SOM VERKTØY I VURDERINGSARBEIDET Eli Kari Høihilder, Høgskolen i Vestfold Målrettet vurdering skal sørge for at elevene får et realistisk bilde av sitt eget faglige ståsted. Kurset vil fokusere på læringssamtalen med elever som del av underveisvurderingen i skolen og metode for egenvurdering. Forskning viser at læringsfremmende vurderingsmetoder og framovermeldinger kan forbedre elevenes læringsutbytte med inntil %. KURS 28 AKTUELLE NORSKTEMA I LÆREPLANVERKET Sylfest Lomheim, Norsk språkråd Først vil Lomheim gje eit riss av den kulturhistoriske bakgrunnen for våre to likestilte skriftvariantar ved å trekkja linjene frå 1810 til Så vil han koma med ein statusrapport frå språkdebatten og språkvariasjonen i vårt land i dag. Kva slags utfordringar og føremoner ligg det i ein fleirspråkleg og fleirkulturell situasjon? Endeleg blir det omtale av både norsk og nordisk språkpolitikk og ein refleksjon over vår språksituasjon i eit internasjonalt perspektiv (iberegnet lunsjpause) Grunnskole trinn og videregående opplæring Sylfest Lomheim er direktør i Språkrådet. Han har vært språkkonsulent for NRK og medvirket i radioprogrammet Språkteigen og TV-programmet Typisk Norsk. Han har i mange år vært tilknyttet Universitetet i Agder og tidligere Høgskolen i Agder. KURS 29 GOD KLASSELEDELSE Monica Karen Kristensen, Torshov Kompetansesenter God klasseledelse innebærer selvinnsikt, nysgjerrighet, tydelige rammer og balanse mellom behovsrespondering og grensesetting. Andre temaer som blir belyst: positiv psykologi, tilpasset opplæring, de stille elevene, mobbing, tilhørighet og begrepslæring. Med utgangspunkt i forskning og teorier presenters rikelig med eksempler fra den praktiske skolehverdagen. Grunnskolen trinn 1 7, ledere i grunnskolen Antallsbegrensing: Grunnskole trinn, PPT, ledere Eli Kari Høihilder er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Hun er i ledelsen for det nasjonale nettverket for elev- og lærlingvurdering, og har blant annet vært redaktør for bøkene Vurdering FOR læring (2007), Elevvurdering en metodebok for lærere (2008) og Elevvurdering. Metoder for ungdomstrinnet og videregående opplæring (2009). Monica Karen Kristensen har også arbeidet ved Lillegården kompetansesenter. Hun har vært lærer i 17 år, arbeidet i PPT og i barnevernet. Hun har skrevet artikler om mobbing og klasseledelse i

20 KURS 30 BYGG OG FLY DRAGER I EN FEI Stein Rafoss, Universitetet i Agder Nina Rossholt er utdannet sosiolog. Hun har skrevet temaheftet om likestilling i barnehagen og boka Kjønnsdiskurser i barnehagen, mening, makt og medvirkning sammen med Leif Askland. Hun har de siste årene skrevet om de yngste barna i barnehagen tilknyttet sitt doktorgradsprosjekt Kroppens kunnskapstilblivelse i barnehagen. Teori: Dragens filosofi og teori Pedagogikk: Hvordan instruere og lede en gruppe barn (eller voksne) til å lage og fly sin egen drage. Praksis: Som avslutning på kurset skal du få dine egne drager opp i lufta. Når du går hjem, har du med deg dine egne drager og byggebeskrivelse for ei indisk kampdrage og for ei europeisk kassedrage. Samt litt erfaring med å få drager opp i lufta og fly dem. SFO, kulturskole, barnehage, grunnskole trinn 5.-10, videregående opplæring. Ledere 40 Ekstra kursavgift for materialutgifter: 50 kr Stein Rafoss er filosof og drageguru. Har 20 års erfaring som dragebygger, drageflyger og kursholder for barn og voksne i bygging og flyging av drager. KURS 31 LIKESTILLINGSARBEID I BARNEHAGEN, HVORFOR OG HVORDAN Nina Rossholt, Høgskolen i Oslo KURS 32 VOKSNE SOM MEDSKAPERE AV SMÅBARNSLEKEN Monika Röthle, Universitetet i Stavanger Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen, sier rammeplanen. Det kan være en utfordrende oppgave i en barnehage der mye er forandret. Noen barnehager prøver ut nye driftsformer, andre arbeider med en aldersgruppe de har lite erfaring med. Et aktuelt spørsmål i mange barnehager er: Hvordan kan personalet arbeide for å skape et inspirerende lekemiljø for toddlere? Kurset tar utgangspunkt i teori og forskning om småbarnsleken i barnehagen og vil ved hjelp av diskusjoner omkring eksempler fra barnehagen belyse hvordan voksne kan være med å skape gode vilkår for små barns lek. Barnehage 1 2 år 120 Monika Röthle er utdannet førskolelærer og førstelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen i Stavanger. Hun er en etterspurt foredragsholder, har jevnlig skrevet artikler for Barnehagefolk og er medforfatter av flere bøker. Blant annet har hun bidratt med et kapittel om lek i Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger, Cappelen Akademisk forlag. Kurset gir først en innføring i hvordan barn og personalet gjør kjønn i barnehagen. Videre diskuteres hva likestilling og likeverd kan være i ulike barnehager. Til slutt løftes det frem ulike metoder som kan fremme en likestillingsfremmende pedagogikk. Barnehage 38 39

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad En god start - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn Invitasjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad NORSK Kursinnhold Reviderte læreplaner i norskfaget, med økt

Detaljer

Regional kursdag 27. november 2009

Regional kursdag 27. november 2009 Hva og hvorfor? Regional satsning på Kommunene i Indre og Midtre Namdal har sammen valgt som hovedtema for kursdagen 27. november. Som mange kjenner til, har det de siste årene vært stort fokus på elevvurderingens

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Program for etterutdanningskurs innen Ny GIV 12. og 13. september 2011, Sandvika vgs kl. 9.00-15.30 Til deltakerne: Saks, limstift, terninger

Detaljer

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune Kompetanseplan 2015 For kommunale og private barnehager i Ski kommune «Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 vi håper noe av de e faller i smak hos dere. vi ønsker å være en ppt som tilbyr kompetanseheving utover den vanlige dri en, og ser

Detaljer

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad Pedagogisk Program for våren 2013 Pedagogisk Senter Fredrikstad Program for våren 2013 Satsingsområdene våre: Vurdering for læring og klasseledelse Skolebesøk, veiledning med mer. Oppfølging av elevundersøkelsen.

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Faglig koordinator for etter- og videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Informasjon 1. Ny barnehagelærerutdanning

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Kommunale barnehager. Enhet for skole og barnehage. - Åpner dører mot verden og framtida!

Kommunale barnehager. Enhet for skole og barnehage. - Åpner dører mot verden og framtida! Kommunale barnehager Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og framtida! Kommunalsjefen har ordet De kommunale barnehagene er en del av Enhet for skole og barnehage i Bamble kommune. Vår

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai.

 JEG KAN!  PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. " JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. MÅL: Hvert barn skal oppleve mestringsfølelse gjennom barnehagens syv fagområder. Ta barna på alvor og se viktigheten av barns medvirkning

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer