Rapport. Undersøkelse om verdier, natur og miljø nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Transkript

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 120 Kristin Stølsbotn Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste R

2

3 Rapport nr. 120 ISBN ISSN Kristin Stølsbotn Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Bergen, oktober 2002

4

5 Innhold Forutsetninger for bruk av data Undersøkelse om verdier, natur og miljø Undersøkelsens tema verdier, natur og miljø Undersøkelsens innhold problemstillinger og spørsmålsgrupper The International Social Survey Programme Frafall Svarprosent Frafall etter demografiske kjennetegn Frafall etter sosioøkonomiske kjennetegn Datasett, variabler og frekvensfordelinger Tabeller Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen Tabell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel Tabell 3.3: Kjennetegn ved utvalget mht. arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenlignet Tabell 3.4: med Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal Prosentdel selvstendig næringsdrivende og tilsatte fordelt på yrkesfelt (STYRK), sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal Tabell 4.1: Variabler i 2000-datasett og integrert datasett Tabell 4.2: Andre variabler i integrert datasett Tabeller 4.3: Emnespørsmål, totalt og etter kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå Tabeller 4.4: Bakgrunnsvariabler i norsk modul Tabeller 4.5: Emnespørsmål i integrert fil Tabeller 4.6: Bakgrunnsvariabler i integrert fil Vedlegg Vedlegg 1: Norsk spørreskjema Vedlegg 2: ISSPs spørreskjema Vedlegg 3: Bakgrunnsvariabler i ISSP Overganger fra norsk datasett

6 4

7 Forutsetninger for bruk av data En kan få tilgang til data fra Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 (og 1993) ved skriftlig henvendelse til NSD. Data blir lånt ut bare til personlig bruk, og kan ikke bli overført til andre. En forutsetning for bruk av data og tabeller fra undersøkelsene er at følgende blir tatt med i forord, fotnote e.l. i eventuelle publikasjoner: (En del av) De data som er benyttet her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes undersøkelse Undersøkelse om verdier, natur, og miljø 2000 (og 1993). Undersøkelsen(e) er finansiert av Norges forskningsråd. Data ble samlet inn av Norsk Gallup A/S (og NSD) og tilrettelagt for forskingsformål av NSD. Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort her. En annen forutsetning for bruk av data er at NSD får tilsendt to eksemplarer av rapporter, artikler eller andre publikasjoner, dette for å sikre informasjon om NSDs tjenester til ulike brukermiljø. Data skal slettes eller returneres til NSD etter bruk. 5

8 6

9 1. Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 ble gjennomført som en postenquête høsten Spørreskjema ble sendt til et tilfeldig utvalg på personer i alderen år trukket fra Det sentrale personregister. Det kontrollerte og endelige datasettet inneholder personer, dvs. en svarprosent på NSD har det overordnete ansvaret for utformingen av undersøkelsen, tilrettelegging og distribusjon av data. Datainnsamlingen ble gjennomført av Norsk Gallup Institutt A/S og fant sted i perioden 20. september 15. november Takkekort ble sendt ut 27. september, og purringer med vedlagte spørreskjema den 11. og 25. oktober. Spørreskjemaene har blitt lest optisk hos Norsk Gallup Institutt A/S, mens NSD har stått for registrering av yrkeskoder og kvalitetskontroll av de utfylte skjemaene. Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 inngår som en del av en større internasjonal undersøkelse, Attitudes towards the Environment II, i regi av forskningssamarbeidet The International Social Survey Programme (ISSP). Hvert år utvikler og koordinerer ISSP en komparativ intervjuundersøkelse, hovedsakelig innenfor fagfeltene statsvitenskap og sosiologi. Undersøkelsene gjentas med noen års mellomrom slik at det blir mulig å måle både endringer i handlingsmønstre og holdninger over tid, samt forskjeller mellom ulike land og kulturer. Undersøkelse om verdier, natur og miljø er den tolvte ISSP-undersøkelsen som har blitt gjennomført her i Norge i regi av NSD. Vel 30 land deltok i undersøkelsen, og det vil bli utarbeidet et internasjonalt datasett som vil være tilgjengelig for forskningsmiljøene i 2002 eller I kapittel 2 gis det en nærmere presentasjon av ISSP og en kortfattet oversikt over undersøkelser som har vært og er planlagt gjennomført av ISSP. Attitudes towards the Environment II er den andre i rekken av ISSPs undersøkelser om verdier, natur og miljø. Den første undersøkelsen, Attitudes towards the Environment I, ble gjennomført i 1993 med 21 deltakerland, inkludert Norge. Undersøkelsen besto delvis av ISSP-spørsmål og delvis av norske spørsmål. Informasjon om denne undersøkelsen finnes i Skjåk og Bøyum (1993). Undersøkelsen i 2000 er i stor grad en gjentakelse av 93-undersøkelsen. Dette innebærer at bortimot 40 av ISSP-spørsmålene/postene fra 1993 også er med i 2000-undersøkelsen. Sammenlignbare variabler fra 1993 og 2000 er slått sammen i et integrert datasett. Dokumentasjon av disse variablene foreligger i tabell undersøkelsen gir dermed god anledning til å studere hvordan holdninger og handlinger knyttet til verdier, natur og miljø endrer seg i tid i den norske befolkningen og hvordan nordmenn skiller seg fra mennesker i andre land i sin måte å forholde seg til disse spørsmålene. I forbindelse med NSDs intervjuundersøkelser ble det i 1991 oppnevnt en Referansegruppe for intervjuundersøkelser. Medlemmene i denne gruppa er Knud Knudsen, Høgskolen i Stavanger, Hege Torp, Institutt for samfunnsforskning og Ola Listhaug, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Referansegruppa er representert på ISSPs årsmøter. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. Tilgang til data fra undersøkelsen blir gitt etter skriftlig søknad til NSD. 7

10 1.1 Undersøkelsens tema verdier, natur og miljø I forbindelse med modernitetens utvikling og dens hurtige vekst innenfor teknologi, vitenskap og fremvekst av globalisering, har man samtidig sett en verdensomspennende økning i forurensning og nedbryting av natur og miljø. Dette har ført til at det i løpet av de siste tiårene har blitt fokusert på spørsmål som omhandler temaet, foruten omfattende holdningskampanjer med det formål å øke folks interesse og engasjement om naturen og miljøet. Utvikling av den norske og kontinentale diskusjon av miljøproblematikk i samfunnsvitenskapene, og kanskje spesielt innenfor sosiologien, er mye takket være Ulrich Beck og hans analyser av nåtidens miljøproblemer. Hans betegnelse av overgangen til et risikosamfunn, understrekes av et tidsperspektiv for en forståelse av hva miljøproblematikk innebærer. Dagens problemer er av globalt omfang, og tidsperspektivet er svært langt. Beck (1992a og b, 1994, 1995, 1996) bruker Tsjernobylulykken som et eksempel for å belyse hvordan teknologien i senmoderniteten er ute av kontroll og har konsekvenser som langt overskrider våre forestillinger om følger av menneskeskapt virksomhet i tid og rom. Det vi i dag betegner som miljøproblemer kjennetegnes ved at de representerer store utfordringer med komplekse og uklare årsak-virkningforhold (Nilsen, 1997). I følge Nilsen, beskriver sosiolog Anthony Giddens (1994) en begrepsmessig endring fra natur til benevnelsen miljø, og ser endringen i sammenheng med tydeliggjøring av konsekvenser av menneskelig virksomhet på de ikke-menneskeskapte omgivelsene. Vår persepsjon og begrepsgjøring av naturen er omformet. Prosessene bak denne begrepsendringen er ifølge Giddens knyttet til komplekse forandringer i moderniteten. Ulike innfallsvinkler kan brukes til å forklare hvordan miljøsaken har blitt en viktig del av den vestlige samfunnsdebatten. I følge Yearly (1991) avhenger eksistensen av et sosialt problem av at interessegrupper eller organisasjoner definerer noe som et problem og forsøker å engasjere folks interesse i saken. Andre trekker inn media som medvirkende årsak til miljøsakens utbredelse, og gjør media til en sentral faktor i synliggjørelsen av miljøproblemene og mobiliseringen av bekymring hos befolkningen (Nilsen, 1997). Empiriske studier av holdninger til miljøvern har i stor grad fokusert på holdninger til spesielle miljøvernsaker eller miljøtrusler. Til tross for at slike problemstillinger også er sterkt representert i denne undersøkelsen, har det primære målet vært å undersøke om det foreligger grunnleggende strukturer bak folks holdninger i miljørelaterte spørsmål. Innenfor europeisk forskning om holdninger til miljøvern har oppfatning av risiko vært sett på som den mest vanlige grunnen til at folk blir opptatt av miljøvern. Oppfatning av risiko knyttes til spesielle miljøspørsmål, som for eksempel kjernekraft og industriforurensning og ulykker som har konsekvenser for miljøet. Undersøkelsene om verdier, natur og miljø prøver å skille mellom oppfatninger av risiko basert på generelle verdier, holdninger og følelser og oppfatninger på bakgrunn av kunnskap og erkjennelse. Viktige element har derfor vært å undersøke respondentenes kunnskap om miljøproblem og deres tillit til vitenskapen, og dermed måle sammenhenger mellom kunnskap og holdninger (Skjåk og Bøyum, 1993). Med bakgrunn i data fra 1993-undersøkelsen om verdier, natur og miljø, konkluderer Anne Merete Ødven (1996) i sin hovedfagsoppgave som omhandler forholdet mellom miljøvennlige holdninger og handlinger, at det finnes et visst samsvar mellom de to. Ødven fant dessuten at kvinner generelt er mer miljøbevisste enn menn. Sett i forhold til hypoteser om kjønnsspesifikk sosialisering og utdanning (Martinussen, 1988) og Ingleharts (1990) generasjonshypotese, indikerer funnene at kvinner generelt bærer preg av å ha blitt sosialisert til andre verdier enn menn. De er mer verneorientert enn menn, som fra barndommen læres opp til innsats- og konkurransenormer og instrumentell rasjonalitet (Nilsen, 1997). Et teoretisk grunnlag for spørsmålsformuleringer i denne undersøkelsen er Dunlap og Van Lieres verdenskjente mål for viktige elementer i det miljøbestemte paradigmet, eller verdenssynet, som vi i dag 8

11 ser utfordrer det dominerende sosiale paradigmet som har ligget til grunn for den vestlige verden. Deres New Environmental Paradigm Scale (NEP) har rukket å bli verdens mest brukte mål på eksisterende økologisk orientering. Referert litteratur: Beck, Ulrich, 1992a og b, 1994, 1995 og Referert til av flere forfattere i Ann Nilsen (red.) Miljøsosiologi. Samfunn, miljø og natur. Oslo: Pax Forlag A/S 1997 Dunlap, R.E. & Van Liere, K.; Nilsen, Ann: Introduksjon: Miljøsosiologiske tema og perspektiver i Ann Nilsen (red.) Miljøsosiologi. Samfunn, miljø og natur. Oslo: Pax Forlag A/S 1997 Skjåk K.K. & Bøyum B. Undersøkelse om verdier, natur og miljø 1993, NSD Rapport nr. 100 Ødven, Anne Merethe: De gamle damene med handleveske: om forholdet mellom miljøvennlige holdninger og handlingar i Ann Nilsen (red.) Miljøsosiologi. Samfunn, miljø og natur. Oslo: Pax Forlag A/S Undersøkelsens innhold problemstillinger og spørsmålsgrupper Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000 dekker et bredt spekter av problemstillinger, bl.a. holdninger til vitenskap og natur, kunnskap om vitenskap og natur, globalt samarbeid, tillit til miljøinformasjon, risiko ved spesifikke miljøproblem og generelle spørsmål om privat miljøvennlig atferd. Undersøkelsens innhold vil kunne tilføre norsk forskning og forvaltning viktig kunnskap om den norske befolkningens holdninger til miljø og miljøvern, nordmenns holdninger i et internasjonalt perspektiv, og i hvilken grad og hvordan holdninger har endret seg både i nasjonal og internasjonal sammenheng siden Undersøkelsens komparative del ble utformet på ISSPs årsmøter i 1998 og 1999, og er felles for alle deltakerlandene. Den nasjonale delen er utformet av norske forskere. Forskningsmiljøene i Norge ble i den forbindelse inviterte til å søke om deltakelse i undersøkelsen, med analytiske dimensjoner og spørsmålsformuleringer tilpasset et postalt spørreskjema. Det nasjonale innslaget medfører bedre kostnadsutnyttelse av undersøkelsene og utfyller dem med spørsmål som er relevante for norske forhold. Spørsmålene i undersøkelsen er hentet fra ulike kilder. ISSPs undersøkelse Attitudes towards the Environment II utgjør første del av undersøkelsen, (spørsmål 1 32, og 34 som er optional ). Spørsmål er bakgrunnsvariabler, delvis for ISSP og delvis for de norske forskerne. Spørsmål 33, 35, og 36 er norske. ISSP- undersøkelsen Attitudes towards the Environment II fokuserer på følgende områder: Miljørelatert atferd/effektivitet (environmental efficacy) Kunnskap om miljø og vitenskap Risiko ved spesifikke miljøproblem Individets-, næringslivets og det offentliges innsats i miljøspørsmål Tillit til miljøinformasjon fra ulike grupper/kilder Individuell innsats og deltakelse i miljøspørsmål/saker 9

12 Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP modulen Hovedtemaer i 2000 Antall poster Antall poster beholdt fra 1993 Antall nye poster i Venstre-høyre-dimensjon Postmaterialisme , 3 3. Holdninger til natur og vitenskap , 5, 6 4. Naturen som viktig eller hellig Trade-offs til fordel for miljøet , 9, Holdninger til miljørelatert atferd, efficacy a d 7. Skepesis til miljøtrusler e, Kunnskap om miljø og vitenskap Risiko ved spesifikke miljøproblem , Individ- og næringslivets valg versus offentlig regulering , Lands ulike roller ved beskyttelse av det globale miljøet Individets, næringslivets og det offentliges innsats i miljøspørsmål Globalt samarbeid a, b 14. Tillit til miljøinformasjon fra ulike kilder/grupper Medlemskap i miljøvernorganisasjoner Miljøvennlig atferd og deltakelse i aksjoner , 30, 32 Spørsmålsnummer i norsk spørreskjema, Group-grid theory (optional ISSP) 18. Gudstro Tabell 1.2: Den norske delen inneholdt spørsmålsgrupper om: Hovedtemaer i den norske delen 2000 Antall poster Antall poster beholdt fra 1993 Antall nye poster i Holdninger til diverse miljøspørsmål Privat folkelig religiøsitet New age-preget religiøsitet Spørsmålsnummer i spørreskjema,

13 2. The International Social Survey Programme Siden The International Social Survey Programme (ISSP) ble opprettet i 1985 har programmet hvert år gjennomført internasjonale intervjuundersøkelser om sentrale emner innenfor samfunnsvitenskapene. ISSP har sitt utspring i et samarbeid mellom Allgemeinen Bevolkerungsumfragen der Socialwissenschaften (ALLBUS) ved Zentrum für Umfragen, Methoden, und Analysen (ZUMA) i Mannheim, Tyskland, og The General Social Survey (GSS) ved The National Opinion Research Center (NORC) ved University of Chicago. GSS hadde vært gjennomført siden 1972, men på hele 1970-tallet var USA, ved siden av Japan, det eneste landet med faste, årlige intervjuundersøkelser av denne typen. ALLBUS var blitt gjennomført årlig siden I 1983 kom British Social Attitudes Survey (BSA) ved The National Centre for Social Research (NATCEN) og Australian National Social Science Survey (NSSS) i gang. Undersøkelsene her lignet mye på ALLBUS og GSS, og det var derfor naturlig at tanken om å låne og utveksle spørsmål oppsto. Det viste seg imidlertid snart at spørsmål som var utviklet for ett land ikke alltid fungerte like godt i andre. Ikke minst måtte hensynet til oppdragsgivere og interesser innenlands veie tyngre enn hensynet til å kunne stille komparative spørsmål. De ansvarlige instituttene i de fire landene ble derfor enige om at den beste måten å skaffe data til komparativ forskning var ved å gjennomføre en standardisert tilleggsundersøkelse der alle landene var med på utformingen av dimensjoner og spørsmål. ISSP gjennomførte sin første undersøkelse i Medlemstallet har siden da økt til 37 (se Tabell 2.1 på neste side). De årlige temaene for ISSP-undersøkelsene blir utviklet gjennom flere år av en underkomité og blir testet i de ulike deltakerlandene. ISSPs årsmøte vedtar deretter det endelige spørreskjemaet. ISSP-forskerne konsentererer seg spesielt om å utvikle spørsmål som er meningsfulle og relevante for alle land som deltar og som kan uttrykkes på en sammenlignbar måte på alle de aktuelle språkene. Spørreskjemaet utarbeides først på britisk engelsk og blir deretter oversatt til andre språk. Hvert medlem av ISSP er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene i sitt land, og spørsmålsformuleringer, spørsmålsrekkefølge og omfang skal være identisk i alle land. Nettoutvalget varierer fra land til land, men skal være på minst oppnådde intervju. De integrerte datasettene blir tilrettelagt av Zentralarchiv für empirische Sozialforschung an der Universität zu Köln (ZA), som er ISSPs offisielle dataarkiv. NSD får overført undersøkelsene fra ZA etterhvert som de blir tilrettelagt, vanligvis to år etter at undersøkelsene er gjennomført. ISSPs undersøkelser er dokumentert i Tabell 2.2 på side ZAs informasjon på Internett, se inneholder grundig dokumentasjon av ISSPs undersøkelser, også om eventuelle feil i datasettene. 11

14 Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP 2002 Land Australia Storbritannia Tyskland USA Østerrike Italia Nederland Ungarn Irland Israel Norge Filippinene New Zealand Polen Russland Slovenia Bulgaria Canada Tsjekkia Japan Sverige Spania Frankrike Kypros Portugal Bangladesh Chile Slovakia Latvia Danmark Sør-Afrika Sveits Venezuela Brasil Finland Flandern Mexico Taiwan Institutt Research School of Social Sciences, Australian National University (ANU) Canberra The National Centre for Social Research (NATCEN), London Zentrum für Umfragen, Methoden und Analysen, (ZUMA), Mannheim National Opinion Research Center (NORC), Chicago Institut für Soziologie, Karl-Franzens-Universität Graz Fondazione Censis (Centro studi investimenti sociali), Roma Sociaal en Cultureel Planbureau (SCP), Den Haag TÁRKI RT, Social Research Institute, Budapest Social Science Research Centre (SSRC), University College, Dublin The B.I. and Lucille Cohen Institute for Public Opinion Research, University of Tel Aviv Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Bergen Social Weather Stations (SWS), Quezon City Faculty of Business Studies, Massey University, Palmerston North Institute for Social Studies, University of Warzaw Russian Center for Public Opinion and Market Research (VCIOM), Moskva Public Opinion and Mass Communications Research Center, University of Ljubljana Agency for Social Analyses (ASA), Sofia School of Journalism/Mass Communications, Carleton University, Ottawa Institute of Sociology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Praha NHK, Broadcasting Culture Research Institute, Tokyo Sociologiska institutionen, Umeå universitet Centro de Investigaciones Sociológicas (CIS)/Anàlisis Sociòlógicos Económicos y Politicos (ASEP), Madrid FRANCE-ISSP Association, Laboratoire de Sociologie Quantitative, Malakoff Center of Applied Research, Cyprus College, Nicosia Instituto de Ciências Sociais da Universidade de Lisboa Bangladesh Unnayan Parishad, Dhaka Centro de Estudios Publicos, Santiago Institute for Public Opinion Research at the Statistical Office of the Slovak Republic, Bratislava Institute of Philosophy and Sociology, Riga Institut for Økonomi, Politik og Forvaltning, Aalborg Universitet Human Science Research Council, Pretoria Swiss Information and Data Archive for the Social Sciences (SIDOS), Neuchâtel Laboratorio de Ciencias Sociales, (LACSO), Caracas Instituto Universitario de Pesquisas do Rio de Janeiro, Rio de Janeiro Dep. of Sociology and Social Psychology, University of Tampere, Statistics Finland Survey Organisation, Finnish Social Science Data Archive Centrum voor Dataverzameling en Analyse, Katholieke Universiteit, Leuven Centro de Estudios Opinion, Guadalajara Institute of Sociology, Office of Survey Research, Taipei Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP År Tittel Innhold Deltakerland 1985 Role of Government I Utdanning, barneoppdragelse, velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1986 Social Networks and Support Systems Venner og familie, kontakt, økonomiske problemer, sykdom, råd i viktige livsvalg, følelsesmessige problemer 1987 Social Inequality I Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), USA, Østerrike Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike. Også: Polen, Sveits 12

15 År Tittel Innhold Deltakerland 1988 Family and Changing Sex Roles I Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn 1989 Work Orientations I Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer 1990 Role of Government II Velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1991 Religion I Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1992 Social Inequality II Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 1993 Attitudes towards the Environment I 1994 Family and Changing Gender Roles II 1995 Aspects of National Identity I Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, involvering, konflikt miljø økonomisk vekst, risikooppfatninger Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien Lokalorientering, nasjonal identitet, globalisme, sjåvinisme, nasjonalisme, pluralisme, overnasjonalitet 1996 Role of Government III Velferd, skatt, økonomi, makt, politisk tillit, politisk effektivitet, skattlegging, sivile rettigheter 1997 Work Orientations II Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer, human capital 1998 Religion II Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1999 Social Inequality III Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 2001 Social Networks Faktiske sosiale nettverk respondenten er en del av, mulighet for sosial støtte og hjelp av personer eller institusjoner, tilfredshet med nettverksstruktur og nettverkstetthet., antall nære venner og betydningen av vennskap, medlemskap i frivillige organisasjoner, betydningen av slektskapsbånd, bånd på arbeidsplassen 2002 Family and Gender III Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien. Mer vekt på menns rolle og maskulinitet, de interne dynamikkene i husholdet med tanke på deling av arbeid og ressurser samt forskjeller mellom kjønnene National Identity II 2004 Citizenship Irland, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Irland, Israel, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Irland, Israel, Italia, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA Australia, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Italia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia, Sverige (1987-versjon), Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike (delvis) Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Italia, Japan, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Bangladesh, Bulgaria, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Israel, Italia, Japan, Kypros, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike 13

16 3. Frafall 3.1 Svarprosent Utvalget på personer ble trukket i august 2000 som et enkelt, tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge, i alderen år. Kjønn, alder, ekteskapelig status og regionale variabler er hentet fra registeropplysningene. Av et brutto utvalg på personar var det et frafall på personer. Resultatet av undersøkelsen bygger dermed på et netto utvalg på personer, eller 58.1 % av bruttoutvalet. Det ble ikke registrert frafallsårsaker i undersøkelsen, så Tabell 3.1 mangler opplysninger som NSD vanligvis har. Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen A. Brutto utval B. Sykdom, død * C. Ukjent adresse, utland * = * D. Skjema returnert ufullstendig * E. Aktiv nekting * F. Ikke returnert (ikke kontakt) * = G. Returnerte, utfylte og godkjente skjema Svarprosent basert på brutto utvalg (G/A) 58.1 % Svarprosent justert for naturlig frafall (G/(A-(B+C))) * Vi kan derfor ikke regne ut justert svarprosent, men til vanlig ligger den et prosentpoeng høyere enn G/A. Frafall i utvalgsundersøkelser er et problem i den grad resultatet blir en systematisk over- eller underrepresentasjon av visse grupper av respondenter, som ikke skyldes tilfeldige utslag ved trekking av utvalget. I postalundersøkelser står respondentene friere til å avgjøre om de vil delta eller ikke enn ved besøks- eller telefonintervju. Dermed kan undersøkelser av denne typen være preget av en sterkere grad av selvseleksjon enn andre datainnsamlingsmetoder. Dette kan føre til overrepresentasjon av grupper av befolkningen som har særlige forutsetninger for å svare, eller som er sterkt involvert i temaet for undersøkelsen. Det er derfor viktig å ta hensyn til frafall og representativitet for ulike befolkningsgrupper. Frafall i denne sammenhengen blir målt som forholdet mellom brutto- og nettoutvalget, mens representativitet blir målt som sammenhengen mellom utvalg og befolkning etter de kjennetegn en vil (og kan) vurdere. For brutto utvalg og befolkningen generelt har vi opplysninger om kjønn, alder og bosted, og vi kan vurdere svarprosent og representativitet i forhold til disse kjennetegnene. Dette blir gjort i kapittel 3.2. For andre kjennetegn som for eksempel utdanning og yrke må vi sammenlikne med andre utvalgsundersøkelser. I kapittel 3.3 vil vi samenlikne utvalget i 2000 med Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse 3. kvartal

17 3.2 Frafall etter demografiske kjennetegn Tabell 3.2 viser at svarprosenten i de fleste gruppene varierer lite og at utvalget kan bli regnet som representativt etter både kjønn, aldersgrupper og landsdel. Størst frafall finner vi blant kvinner år (svarprosent 46.8) og blant menn i alderen år (svarprosent 52.2). Høyest svarprosent finner vi blant kvinner år (68.2) og blant menn i alderen år (67.9). Det er likevel bare blant kvinner år at forskjellen mellom brutto- og nettoutvalg ligger utenfor konfidensintervallet til utvalgsvariansen. Når det gjelder representativitet er menn litt overrepresentert. Samsvaret mellom netto utvalg og befolkning er såpass godt at det ikke er grunn til å legge vekter mht. kjønn og alder i datasettet. Vi finner altså størst frafall blant yngre menn og eldre kvinner. Dette er et vanlig svarmønster i NSDs postalundersøkelser. Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel Bruttoutvalg Nettoutvalg Befolkning år, 1/ Kjønn og alder, % av total Kvinner i alt år år år år år år Menn i alt år år år år år år Sum Landsdel, % av total Oslo, Akershus Østlandet ellers Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Sum N Kilde: Statistisk sentralbyrå/nsds Kommunedatabase 15

18 3.3 Frafall etter sosioøkonomiske kjennetegn Underrepresentasjonen av eldre kvinner kan være en indikator på at nettoutvalet i undersøkelsen systematisk kan være skeivt i forhold til sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, arbeidsstyrkestatus og yrke. Disse faktorene spiller en sentral rolle i sosiologiske forklaringer, og det finnes god og omfattende statistikk på kjennetegnene i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og tallmaterialet kan derfor være heftet med usikkerhet og tilfeldige feil på samme måte som NSDs undersøkelser. Men etter som AKU faller inn under statistikkloven (det er obligatorisk å delta dersom en blir spurt) og omfatter cirka respondenter hvert kvartal, skulle feilmarginene være svært små. Videre bygger data i AKU på korte intervju utført av intervjuere med god erfaring, eller opplysninger fra offentlige register. Presisjonen på målinger av bakgrunnsvariabler vil dermed være langt høyere enn det som er mulig å få til i en postal undersøkelse. Dette slår særlig ut på målingene av yrke og utdanning, som er problematiske i den typen design som Verdier, natur og miljø 2000 bygger på. Yrke er en åpen svarkategori med oppfølgingsspørsmål, der svarene ofte er preget av mangelfull informasjon. I Tabell 3.3 er nettoutvalget i undersøkelsen sammenlignet med AKU 3. kvartal I forhold til AKU er marginale samfunnsgrupper som f.eks. arbeidsløse og trygdede underrepresentert, mens det er en overrepresentasjon av deltakere i arbeidsstyrken og av grupper med høyere utdanning (i NSDs Europaundersøkelse i januar og februar 2001, gjennomført ved besøksintervju, svarte 34.1 % at de hadde høyere utdanning). Det er likevel viktig å huske på at sammenligning av kjennetegn i Tabell 3.3 hovedsakelig bygger på intervjuopplysninger og dermed selvrapportering og fare for målefeil. Utdanning i AKU er hentet fra utdanningsregisteret, der bl.a. bare utdanning i Norge og på minst et semester blir registrert, mens respondentene i en postal undersøkelse lett vil rapportere all utdanning og opplæring som gir formelle kvalifikasjoner. Tabell 3.3: Kjennetegn ved utvalget mht. arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenliknet med Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal Netto utvalg, år AKU 3. kv. 2000, år 2 Arbeidsstyrkestatus, % av total Sysselsatte (har inntektsgivende arbeid) Ikke sysselsatt e Under utdanning Pensjonister Trygdede, uføre Hjemmearbeidende Arbeidsledige Annet Mangler opplysninger Sum Utdanning, % av total Universitet, høgskole, ett år eller mer Videregående Grunnskole Mangler opplysninger Sum N Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal 2000, Statistisk sentralbyrå 16

19 Utdanning viser seg å være en av de mest vanskelige opplysningene å samle inn i Norge. For det første er skolesystemet etter hvert blitt svært komplisert, noe som gjør det vanskelig å definere begrep som f.eks. normert studietid. Vidare er høgskole- og eksamensbegrepene vidt definerte, og opptakskravene differensierte. Erfaringer fra intervjuundersøkelser viser også at respondentene har lettere for å feilrapportere utdanningsnivå i positiv retning enn f.eks. inntekt og stillingsnivå. Dette kan bli forsterket ved bruk av postenquête. Dessuten er det rimelig å tro at respondenter med gode akademiske evner, høy utdanning og høyt sosialt engasjement vil være overrepresenterte ved postale undersøkelser. Dette skyldes bl.a. at metoden stiller visse krav til leseevne, evne til å fylle ut skjema og til å ta standpunkt til mange ulike spørsmål. Som oftest finner vi det største frafallet blant de eldre, og særlig kvinnene, som har minst utdanning, ikke er yrkesaktive og i stor grad trekker seg tilbake fra den offentlige sfæren. Svarprosenten blant de yngre, med de motsette kjennetegnene etter utdanning, yrke og sosialt engasjement, er derimot jevnt over nokså høy. I Tabell 3.4 er utvalgene i de samme undersøkelsene sammenliknet mht. yrke. Svarene om yrke er kodet på firesiffernivå etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK), som bygger på ISCO-88(COM) (International Standard Classification of Occupations, EU-versjon) 3. Manglende informasjon kan også her være en potensiell kilde til feilklassifisering. Det er spesielt vanskelig å klassifisere ledere i små bedrifter og selvstendig næringsdrivende med få eller ingen tilsatte. Ut fra definisjonen i standarden har NSD stort sett klassifisert disse i yrkesgruppe 131 Ledere av små bedrifter, men data fra AKU tyder på at NSD og SSB har ulik praksis. Prosentdelen respondenter i yrkesfelt 1 Administrative ledere og politikere er høyere i NSDs datasett enn i AKU. Dersom en betrakter selvstendig næringsdrivende som egen kategori blir forskjellen jevnet ut en del, og Tabell 3.4 tyder på det samme som Tabell 3.3, nemlig at nettoutvalget i Verdier, natur og miljø 2000 er litt skeivt mht. sosioøkonomiske kjennetegn. Tabell 3.4: Prosentdel selvstendig næringsdrivende og tilsatte fordelt på yrkesfelt (STYRK), sammenliknet med Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal Netto utvalg, år AKU 3. kv. 2000, år 4 Selvstendig næringsdrivende Tilsatte Administrative ledere og politikere Akademiske yrker Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrke innen jordbruk, skogbruk og fiske Håndverkere og lignende Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mm Yrke uten krav til utdanning Militære yrker Mangler opplysninger Sum N Utvalget i 2000 har stort sett de samme kjennetegnene som nettoutvalget i undersøkelsen Verdier, natur og miljø 1993, og det er derfor trygt å sammenlikne de to undersøkelsene. Undersøkelsen i 1993 er dokumentert i NSD Rapport nr. 100, som foreligger i pdf-format på nettsiden 3 Statistisk sentralbyrå: Standard for yrkesklassifisering. NOS C521. Oslo-Kongsvinger Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 3. kvartal 2000, Statistisk sentralbyrå 17

20 4. Datasett, variabler og frekvensfordelinger Svarene i spørreskjemaet ble optisk lest av Norsk Gallup Institutt A/S. NSD har stått for registrering av skriftlige svar i registrering av yrkeskoder. Yrkeskoder ble lagt inn ved å søke etter yrkestitler i fri tekst. Det ble brukt firesifret Standard for yrkesklassifisering/isco 1988(COM) yrkeskoder. Data ble feilsjekket ved hjelp av kontrollprogrammer og korrigert etter manuell kontroll av spørreskjema. Statistikkprogrammet SAS ble brukt til å koble til anonymiserte registeropplysninger, økologiske variabler og til å konstruere avledete variabler og ferdige datasett. Data fra undersøkelsene i 1993 og 2000 er tilgjengelig for analyse i NSDstat, SAS og SPSS, og de er tilrettelagt i tre datasett: Milj93.*: Fil som inneholder data fra 1993-undersøkelsen. Milj2000.*: Fil som inneholder data fra 2000-undersøkelsen. Milj9300.*: Fil som inneholder data som er felles for 1993-undersøkelsen og 2000-undersøkelsen. Data kan dermed bli lånt som separate datasett for 1993 og 2000, og som et integrert datasett med felles variabler for 1993 og Variablene for 1993 er i Milj93.* gitt standardbetegnelser som p1, p2...p100 osv., mens variablene i 2000 har fått såkalte mnemomiske betegnelser som KJONN, YRKSTAT, INNTEKT etc. I den integrerte filen er det variabelnavnene fra 2000-undersøkelsen som har vært retningsgivende. Dette innebærer at når spørsmål er blitt stilt i både og 2000-undersøkelsene, vil tilknyttede variabler få navnet fra 2000-undersøkelsen. Samtlige variabler unntatt yrkeskoder i 1993 er numeriske. I kommentarfeltet i tabellene 4.1 og 4.2 på sidene henviser opplysningen Ny i 2000 til ISSPdelen av undersøkelsen. Dette innebærer at variabelen ikke ble brukt i ISSPs undersøkelse Attitudes towards the Environment I i En del bakgrunnsvariablene har blitt kategorisert på andre måter i 2000 enn i 1993, og omkodinger til felles format er dokumentert i kommentarfeltet. Frekvensfordelingene består av fire tabelldeler. Første tabelldel er enkle frekvensfordelinger (under kolonne Alle spurte ) og krysstabeller etter alder, kjønn og utdanningsnivå for emnespørsmålene i Del to er bakgrunnsvariablene for 2000 dokumentert som enkle prosentfordelinger. Den tredje delen består av krysstabeller etter år for alle emnevariablene som er direkte sammenlignbare for 1993 og Denne delen gir dermed et raskt overblikk over endring og stabilitet i holdninger og erfaringer fra 1993 til Fjerde del er frekvensfordelinger for sammenlignbare bakgrunnsvariabler for 1993 og Boksene øverst i Tabell 4.3 viser gruppene i utvalget som det er gitt resultat for; alle spurte, kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå. Resultatene i tabellene må leses loddrett. Øverst i venstre hjørne gis et kort navn på variabelen med henvisning til spørsmålsnummer i spørreskjemaet. Deretter følger svaralternativene og prosentandelen for hvert svaralternativ, prosentandelen som ikke svarte på spørsmålet ( Ubesvart ), og til slutt en markering av leseretningen ved linjen Sum og N under kolonnen Alle spurte viser til det totale antall respondenter i utvalget som ble stilt spørsmålet. Kategorien Ubesvart er konstruert for tabellene i denne rapporten. I datasettene har Ubesvart verdien system missing og vil derfor ikke bli inkludert i statistiske prosedyrer. Verdien Vet ikke har derimot gyldig verdi i datasettene. Det er opp til hver enkelt bruker å avgjøre hvordan hun/han håndterer Vet ikke og system missing. I tabellene i denne rapporten er Ubesvart de respondentene som skulle ha svart på spørsmålet, men som av en eller annen grunn ikke gjorde det. 18

21 Tabell 4.1: Variabler i 2000-datasett og integrert datasett Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer ISSPs modul /2000 1A. Norges økonomiske problemer løses best gjennom privat næringsvirksomhet 1B. Det er myndighetenes ansvar å redusere lønnsforskjellene mellom dem med høye inntekter og dem med lave inntekter 2. Hvilket av disse forholdene mener du bør gis høyest prioritet i Norge, det viktigste hensynet som må ivaretas 3. Og hvilket av disse forholdene mener du bør gis nest høyest prioritet i Norge, det nest viktigste hensynet som må ivaretas 4A. Vi stoler for ofte på vitenskapen, og ikke nok på tro og følelser 4B. Alt i alt er moderne vitenskap til mer skade enn gagn 4C. Moderne vitenskap vil løse våre miljøproblemer uten at det fører til store forandringar i vårt levesett 5A. Vi bekymrer oss for mye om fremtiden for miljøet, og ikke nok om priser og arbeidsplasser i dag 5B. Omtrent alt vi gjør i det moderne liv skader miljøet 5C. Folk bekymrer seg for mye om at fremskrittet skader miljøet 6A. For å kunne beskytte miljøet trenger Norge økonomisk vekst 6B. Det er riktig å benytte dyr i medisinske eksperimenter, dersom det kan redde menneskeliv P2 OKPROB OKPROB P3 MYNDREDU MYNDREDU P4 PRIOH PRIOH P5 PRIONH PRIONH P6 VITSTOL VITSTOL P7 VITSKADE VITSKADE P9 VITMILJO VITMILJO P10 FREMNAA FREMNAA P11 SKADMILJ SKADMILJ P14 FREMSKR FREMSKR P16 MILJOOK MILJOOK P17 EKSPDYR EKSPDYR 6C. Økonomisk vekst skader alltid miljøet P19 OKVEKST OKVEKST 6D. Jorden vil ganske enkelt ikke tåle at befolkningsveksten fortsetter slik som i dag 7. Påstand som uttrykker best ditt eget syn på naturen 8. Hvor villig ville du være til å betale mye høyere priser for å beskytte miljøet 9. Hvor villig ville du være til å betale mye høyere skatter for å beskytte miljøet 10. Hvor villig ville du være til å godta en reduksjon i din levestandard for å beskytte miljøet 11A. Det er rett og slett for vanskelig for vanlige folk å gjøre noe særlig for miljøet 11B. Jeg gjør det som er riktig for miljøet, selv om det koster mer penger eller tar lengre tid 11C. Det finnes viktigere ting å gjøre i livet enn å beskytte miljøet 11D. Det er ikke noe poeng at jeg gjør det jeg kan for miljøet, hvis ikke andre gjør det samme 11E. Mange av påstandene om miljøtrusler er overdrevne 12A. Antibiotika kan drepe bakterier., man kan ikke drepe virus BEFVEKST Ny variabel i 2000 P20 NATURHEL NATURHEL P21 PRISMILJ PRISMILJ P22 SKATMILJ SKATMILJ P23 LEVEMILJ LEVEMILJ P24 GJORMILJ GJORMILJ P25 RIKTMILJ RIKTMILJ VIKTMILJ JEGMILJ MILJTRUS P27 ANTIBIOT ANTIBIOT 12B. Mennesket har utviklet seg fra tidligere dyrearter P29 MSKDYR MSKDYR Nye variabler i

22 Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer ISSPs modul 2000 forts / C. Alle kjemikalier framstilt av mennesker kan føre til kreft hvis man spiser nok av dem 12D. Hvis noen blir utsatt for radioaktiv stråling, uansett mengde, vil de helt sikkert dø som følge av det 12E. Drivhuseffekten skyldes et hull i jordens atmosfære 12F. Hver gang vi bruker kull, olje eller gass bidrar vi til drivhuseffekten 13. Hvor farlig for miljøet tror du luftforurensning fra biler er 14. Hvor farlig for deg og din familie tror du luftforurensning fra biler er 16. Hvor farlig for miljøet tror du plantevernmidler og kjemikalier som brukes i landbruket er 17. Hvor farlig for miljøet tror du forurensningen av norske elver og innsjøer er 18. Hvor farlig for miljøet tror du en temperaturstigning på jorden på grunn av drivhuseffekten er 19. Hvor farlig for miljøet tror du genmodifisering av visse nyttevekster/planter er 20. Burde myndighetene eller folk selv bestemme hvordan de vil beskytte miljøet 21. Burde myndighetene eller næringslivet selv bestemme hvordan de vil beskytte miljøet P30 KJEMKRE KJEMKRE P31 RADSTR RADSTR P33 DRIVHUSA DRIVHUSA P34 DRIVHUSB DRIVHUSB P38 RSKBILA RSKBILA P39 RSKBILB P45 RSKLNDBR RSKLNDBR P47 RSKVANN RSKVANN P49 RSKTEMP RSKTEMP RSKGENM Ny variabel i 2000 P51 REGUFOLK REGUFOLK P52 REGUNAER REGUNAER 22. Norges innsats for å beskytte det globale miljøet GLOBMILJ 23. Gjør næringslivet og industrien eller folk flest størst innsats for å ta vare på miljøet 24. Gjør myndighetene eller næringslivet og industrien størst innsats for å ta vare på miljøet 25. Gjør folk flest eller myndighetene størst innsats for å ta vare på miljøet 26A. I miljøsaker bør det være internasjonale avtaler som Norge og andre land må følge 26B. Fattigere land må forventes å gjøre mindre enn rikere land for å beskytte miljøet 26C. Den økonomiske fremgangen i Norge vil avta hvis vi ikke tar bedre vare på miljøet 27. Hvor sannsynlig er det at en ulykke i et atomkraftverk vil forårsake langvarige miljøskader i mange land 28A. Tillit til at næringslivet og industrien gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning 28B. Tillit til at miljøverngrupper og organisasjoner gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning 28C. Tillit til at myndighetene gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning 28D. Tillit til at avisene gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning 28E. Tillit til at radio- og fjernsynsprogrammer gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning 28F. Tillit til at forskningssenter ved universitetene gir deg korrekt informasjon om årsakene til forurensning NAERFOLK MYNDNAER FOLKNAER INTAVT FATRIK OKFREMG ATOMULYK TILNAER TILORG TILMYND TILAVIS TILTRADTV TILFORSK Nye variabler i 2000 Nye variabler i

23 Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer ISSPs modul 2000 forts / Hvor ofte tar du deg tid til å sortere glass, metaller, plast, papir og lignende med tanke på resirkulering 30. Hvor ofte reduserer du bruk av bil av hensyn til miljøet 31. Medlem av en organisasjon eller gruppe som hovedsakelig arbeider med miljø- og naturvern 32A I løpet av de siste fem årene skrevet under et opprop om miljøspørsmål 32B. I løpet av de siste fem årene gitt penger til en organisasjon eller gruppe som arbeider med miljø- og naturvern 32C. I løpet av de siste fem årene deltatt i en protest eller en demonstrasjon i forbindelse med et miljøspørsmål 37. Utsagn som best, eller tilnærmet best, gir uttrykk for hva du tror om Gud P53 RESIRK RESIRK P56 BILBRUK BILBRUK P57 ORGMILJ ORGMILJ P58 OPPROP OPPROP P59 PENGER PENGER P60 PROTEST PROTEST P120 GUDETRO GUDETRO 21

24 Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer Norsk modul / A. Jeg skulle ønske jeg hadde et rikere åndelig liv ANDELIV 33B. Jeg forsøker å berike og utvikle sjelslivet ved å lese, meditere eller be 33C. Jeg ønsker å leve mer i pakt med de grunnleggende verdiene eg tror på 33D. Jeg tenker ofte over den dypere mening med livet 34A. Myndighetene bør omfordele inntektene fra de mer velstående til dem som er mindre heldig stilt LESMED LEVVERDI MENING MYNDFORD 34B. Det er lite folk kan gjøre for å endre sitt liv ENDRELIV 34C. Et problem med folk i dag er at de altfor ofte setter seg opp mot autoriteter AUTORIT 34D. Folk med penger bør ha mulighet til å nyte det NYTEPENG 34E. I visse tilfeller bør folk følge sin egen samvittighet selv om det innebærer at loven brytes 34F. Det private næringsliv må kontrolleres for å beskytte alles behov 34G. Alle samfunn har ulikheter som det er best å ikke blande seg opp i 34H. Alt tatt i betraktning, må man kunne si at verden blir bedre 35A. For å få mer miljøvennlig atferd, må vi forby miljøskadelige varer og tjenester 35B. For å trygge økonomisk vekst, trenger vi fortsatt industriutbygging selv om det skulle komme i strid med naturverninteresser 35C. For å få mer miljøvennlig atferd, må vi legge avgift på miljøskadelige varer og tjenester 35D. Myndighetene bør gripe inn med store bøter og forbud ovenfor bedrifter som forurenser 35E. Jeg er villig til å betale 5 % mer i nettoskatt til miljøvennlige tiltak, dersom jeg selv slipper å engasjere meg 35F. Veinettet burde bli bedre utbygd slik at køproblemer og økt forurensning ble redusert 35G. Man burde på forskjellige måter hindre bilistenes bilbruk, og heller bygge ut kollektivtrafikken 36A. Det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden 36B. En persons stjernetegn eller horoskop har noe å si for ens personlighet og skjebne 36C. Hvordan mennesker lever sine liv nå, bestemmer hvordan de får det i sine neste tilværelser 36D. Mennesker har levd tidligere liv, og blir født til stadig nye liv her på jorden 36E. Under gitte omstendigheter er det mulig å få kontakt med avdøde mennesker SAMVLOV KNTRNAER ULIKBLND BEDRVERD p110 FORBSKAD FORBSKAD p112 INDUTBOK INDUTBOK p113 AVGMIL AVGMIL p114 FORBFORU FORBFORU p115 MSKMIL MSKMIL p116 VEIUTB VEIUTB p117 KOLLEKTI KOLLEKTI SEFREMT STJERNET NESTELIV REINKARN KONTDODE Endring i svaralternativene i spm = helt enig/uenig, 2000= sterkt enig/uenig 22

25 Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer Bakgrunnsvariabler, norsk modul / Har eller har hatt inntektsgivende arbeid p Selvstendig, ansatt eller arbeid som familiemedlem i nåværende eller siste hovedyrke 40. Antall ansatte, hvis selvstendig næringsdrivende med ansatte i nåværende eller siste hovedyrke 41. Nåværende eller siste hovedyrke, ISCO-88 (COM). Standard for yrkesklassifisering NOS C Arbeidstid vanligvis pr. uke i nåværende eller siste hovedyrke 43. Leder/ledet andre ansatte eller bestemme hva slags arbeid de skal/skulle utføre i nåværende eller siste hovedyrke 44. Antall andre ansatte du leder/ledet i nåværende eller siste hovedyrke p136 INNTARB INNTARB Omkoding av 1993-variabelen i integrert fil: if p125=1 then inntarb=1; else if p136=1 then inntarb=2; else if p125=2 and p136=2 then inntarb=3; else inntarb=.; 2000: if inntarb>1 then inntarb=inntarb-1; SELVANS SELVANS 2000: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1993: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid Integrert fil: 1. Dem med inntektsgivende arbeid Omkoding av variabelen i integrert fil: if p126=1 then selvans=3; else if 2<=p126<=3 then selvans=p126-1; else selvans=p126; 2000: if inntarb>2 or inntarb=. then selvans=.; ANSATTE ISCO ARBTIMER LEDER ANTLEDE ARBTIMER LEDER 45. Type virksomhet du arbeider/arbeidet i VIRKSHET VIRKSHET 2000: Stilt til 46. Yrkesstatus/livsopphold. Betrakter du deg selv hovedsakelig som 49. Gift, registrert partner, samboende eller bor for tiden ikke sammen med en partner 50. Har ektefelle, partner, samboer inntektsgivende arbeid YRKSTAT YRKSTAT 2000: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1993: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid Integrert fil: 1. Dem med inntektsgivende arbeid Omkoding av 1993-variabelen i integrert fil: arbtimer=int(arbtimer/10); Omkoding av 2000-variablene i integret fil: if inntarb>2 or inntarb=. then leder=.; if inntarb>2 or inntarb=. then arbtimer=.; 1. Dem med inntektsgivende arbeid 2. Dem som hadde hatt inntektsgivende arbeid tidligere 1993: Stilt til 1. Dem med inntektsgivende arbeid Integrert fil: 1. Dem med inntektsgivende arbeid Omkoding av 2000-variabel i integrert fil: if inntarb>2 or inntarb=. then virkshet=.; PARTNER PARTNER Omkoding av 1993 variabel: if 4 <= partner <=5 then partner=3; PARTNARB PARTNARB 23