Rapport. Undersøkelse om sosial ulikhet1999. nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Transkript

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 119 Monica Lund, Hilde Frisvold og Knut Kalgraff Skjåk Undersøkelse om sosial ulikhet1999 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste R

2

3 Rapport nr. 119 ISBN ISSN Monica Lund, Hilde Frisvold og Knut Kalgraff Skjåk Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Bergen, februar 2002

4

5 Innhold Forutsetninger for bruk av data Undersøkelse om sosial ulikhet Undersøkelsens tema sosial ulikhet Undersøkelsens innhold problemstillinger og spørsmålsgrupper The International Social Survey Programme Frafall Svarprosent Frafall etter demografiske kjennetegn Frafall etter sosioøkonomiske kjennetegn Tilfeldige feilkilder og sikkerhetsmarginer Datasett, variabler og frekvensfordelinger...19 Tabeller Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen...9 Tabell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen...9 Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP...11 Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen...13 Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel...14 Tabell 3.3: Vekter etter aldersgrupper og kjønn i forhold til befolkningen, Sosial ulikhet 1992 og Tabell 3.4: Kjennetegn ved utvalget mht. arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999, og NSDs ISSP-undersøkelser i 1997, 1998 og Tabell 3.5: Prosentandel selvstendig næringsdrivende og ansatte fordelt på yrkesfelt, sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999, og NSDs ISSP-undersøkelser i 1997, 1998 og Tabell 3.6: Feilmarginer i prosentfordelinger...18 Tabell 4.1: Variabler i 1999-datasett og integrert datasett Tabell 4.2: Andre variabler i integrert datasett Tabeller 4.3: Emnespørsmål, totalt og etter kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå...27 Tabeller 4.4: Bakgrunnsvariabler i norsk modul...52 Tabeller 4.5: Ekstra bakgrunnsvariabler i ISSPs modul...57 Tabeller 4.6: Emnespørsmål i integrert fil Tabeller 4.7: Bakgrunnsvariabler i integrert fil Vedlegg Vedlegg 1: Norsk spørreskjema...69 Vedlegg 2: ISSPs spørreskjema...93 Vedlegg 3: Bakgrunnsvariabler i ISSP og overganger fra norsk fil

6 4

7 Forutsetninger for bruk av data En kan få tilgang til data fra Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 (og 1992) ved skriftlig henvendelse til NSD. Data blir lånt ut bare til personlig bruk, og kan ikke bli overført til andre. En forutsetning for bruk av data og tabeller fra undersøkelsene er at følgende blir tatt med i forord, fotnote e.l. i eventuelle publikasjoner: (En del av) De data som er benyttet her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes undersøkelse(r) Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 (og 1992). Undersøkelsen(e) er finansiert av Norges forskningsråd. Data ble samlet inn av Opinion A/S (og NSD) og tilrettelagt for forskingsformål av NSD. Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort her. En annen forutsetning for bruk av data er at NSD får tilsendt to eksemplarer av rapporter, artikler eller andre publikasjoner, dette for å sikre informasjon om NSDs tjenester til ulike brukermiljø. Data skal slettes eller returneres til NSD etter bruk. 5

8 6

9 1. Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 ble gjennomført som en postenquête høsten Spørreskjemaet ble sendt til et tilfeldig utvalg på personer i alderen år trukket fra Det sentrale personregister av Posten SDS. Det kontrollerte og endelige datasettet inneholder personer, dvs. en svarprosent på Vi anbefaler alle brukere av datasettet å lese kapittel 3, hvor representativiteten til utvalget blir nærmere diskutert. NSD har hatt det overordnete ansvaret for utforming av undersøkelsen, tilrettelegging og distribusjon av data. Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion A/S og fant sted i perioden 22. september 26. november Det ble sendt ut påminnelseskort 29. september og purringer vedlagt spørreskjema 13. oktober og 3. november. Spørreskjemaene har blitt optisk lest hos Opinion A/S, mens NSD har stått for registrering av yrkeskoder og kvalitetskontroll av de utfylte skjemaene. Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 inngår som del av en større internasjonal undersøkelse, Social Inequality III, i regi av forskningssamarbeidet The International Social Survey Programme (ISSP). Hvert år utvikler og koordinerer ISSP en komparativ intervjuundersøkelse, hovedsakelig innenfor fagfeltene statsvitenskap og sosiologi. Undersøkelsene gjentas med noen års mellomrom slik at det blir mulig å måle både endringer i handlingsmønstre og holdninger over tid, samt forskjeller mellom ulike land og kulturer. Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 er den ellevte ISSP-undersøkelsen som har blitt gjennomført her i Norge i regi av NSD. Vel 30 land deltok i undersøkelsen, og det vil bli utarbeidet et internasjonalt datasett som vil være tilgjengelig for de norske forskningsmiljøene i løpet av I kapittel 2 gis det en nærmere presentasjon av ISSP og en kortfattet oversikt over undersøkelser som har vært og er planlagt gjennomført av ISSP. Social Inequality III er den tredje i rekken av ISSPs undersøkelser om sosial ulikhet. Den første undersøkelsen, Social Inequality I, ble gjennomført i 1987 med ti deltakerland. Social Inequality II ble gjennomført i 1992 og 17 land, inkludert Norge, deltok i denne. Holdninger til sosial ulikhet 1992 besto delvis av ISSPspørsmål og delvis av norske spørsmål. Informasjon om denne undersøkelsen finnes i Bøyum (1993) 1. Undersøkelsen i 1999 er i stor grad en gjentakelse av 92-undersøkelsen. Dette innebærer at nærmere 50 av spørsmålene/postene fra 1992 også er med i 99-undersøkelsen. Sammenlignbare variabler fra 1992 og 1999 er blitt slått sammen i et integrert datasett. Dokumentasjon av disse variablene foreligger i tabellene 4.1 og 4.2 på side Årets undersøkelse gir dermed god anledning til å studere både hvordan holdninger og handlinger knyttet til sosial ulikhet endrer seg over tid i den norske befolkningen og hvordan nordmenn skiller seg fra mennesker i andre land i sin måte å forholde seg til spørsmål innenfor temaet sosial ulikhet på. I forbindelse med NSDs intervjuundersøkelser ble det i 1991 oppnevnt en Referansegruppe for intervjuundersøkelser. Medlemmene i denne gruppa er Knud Knudsen, Høgskolen i Stavanger, Hege Torp, Institutt for samfunnsforskning og Ola Listhaug, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Referansegruppa er representert på ISSPs årsmøter. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. Tilgang til data fra undersøkelsen blir gitt etter skriftlig søknad til NSD. 1 Bøyum, B. (1993): Undersøkelse om holdninger til sosial ulikhet. Gjennomføring og datainnsamling. NSD Rapport nr. 98. Også tilgjengelig som pdf-fil på Internett, 7

10 1.1. Undersøkelsens tema sosial ulikhet Sosial ulikhet har vært et sentralt tema i den normative debatten siden Aristoteles tid og en viktig kime til politiske konflikter like lenge. Mange har argumentert for større likhet, fra den tidlige kristendommen til Marx kommunistiske ideal. Også en del økonomer har fremmet ønske om større utjevning i samfunnet. Samtidig står ideen om fullstendig likhet i klar motsetning til en rekke andre høyt verdsatte prinsipper i samfunnet vårt, blant dem Aristoteles syn at det å gi likhet til alle på tross av ulik innsats ville skape sosial disharmoni et syn som støttes sterkt av neoklassiske økonomer som Schultz, funksjonalister som Davis & Moore og også resultater fra spørreundersøkelser i en rekke land. Rundt om i verden og gjennom hele historien har det vært slik at for eksempel toppledere innenfor politikk og næringsvirksomhet tjener mer enn vanlige arbeidere. Fra 1980-tallet og frem til i dag har det vokst frem en tradisjon av empirisk forskning som tar for seg fremvekst og utvikling av folks normer knyttet til inntektsfordeling. Retningen har fått navn som social justice, equity eller legitimation of inequality, særlig innenfor sosiologien. Et sentralt funn er at i alle land som så langt har blitt satt under lupen rike som fattige, sosialistiske såvel som kapitalistiske er det så nær som konsensus i opinionen angående hvor mye for eksempel vanlige arbeidere bør tjene. Det råder også enighet om at eliten bør tjene mer enn vanlige arbeidere, men samtidig stor uenighet om hvor mye mer de bør tjene (Headey 1991, Kelley & Evans 1993, Svallfors 1993, Zagorski 1994). Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 kan dermed bidra til å belyse en rekke sentrale spørsmål, som for eksempel på hvilket grunnlag folk vurderer inntektsforskjeller og i hvor stor grad disse prinsippene er delt blant folk. Videre gir undersøkelsen mulighet for å se nærmere på om mennesker som ser på sitt opphav og andre tilskrevne egenskaper som viktig for å komme seg frem her i verden, har vanskeligere for å godta ulikhet enn andre, og at de dermed vil forsøke å redusere ulikheten ved å for eksempel stemme på partier på venstresiden. Vil mennesker som ser på penger og andre former for incentiver som viktige motivasjonsfaktorer for innsats, være mer tilbøyelige til å godta ulikhet enn andre? For å belyse slike spørsmål er intervjuundersøkelser både en nyttig og effektiv metode ved at de muliggjør en sammenligning i handlingsmønstre og holdninger på individnivå. Ser en på de ulike medlemslandene i ISSP vil dette åpne opp for mange interessante sammenligninger på tvers av kulturelle grenser. I løpet av det siste tiåret har det blant annet skjedd store og interessante sosiale omveltninger i flere land som inngår i ISSP-samarbeidet. I en analyse av surveydata fra Polen, Ungarn og Australia fant for eksempel Kelley & Zagorski (1995) at kommunismens fall og fremveksten av markedsøkonomien i de østeuropeiske landene har vist seg å hatt mye å si for normer knyttet til blant annet lønninger. Den normative støtten til ulikhet er i ferd med å øke dramatisk i de østeuropeiske landene. I løpet av de første to tre årene etter murens fall begynte folk flest i de østeuropeiske land å godta nesten like stor grad av sosial ulikhet som mennesker i vestlige land gjorde Undersøkelsens innhold problemstillinger og spørsmålsgrupper Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 dekker et bredt spekter av problemstillinger og tar bl.a. opp ulike faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter og ulikhet i lønn. Undersøkelsen består av en komparativ del, som ble utformet på ISSPs årsmøte i mai 1998, og som er felles for alle deltakerlandene, samt en nasjonal del som har blitt utformet av norske forskere. Forskningsmiljøene i Norge ble i den forbindelse invitert til å søke om deltakelse i undersøkelsen, med analytiske dimensjoner og spørsmålsformuleringer tilpasset et postalt spørreskjema. Dette nasjonale inn- 8

11 slaget medfører bedre kostnadsutnyttelse av undersøkelsene og utfyller dem med spørsmål som kan ha klarere relevans for norske forhold. Spørsmålene i denne undersøkelsen er således hentet fra ulike kilder. ISSPs undersøkelse Social Inequality III utgjør første del av undersøkelsen (spørsmål 1 34). Spørsmålene 35 42, 47 og 48 er stilt av norske forskere, mens spørsmålene og er bakgrunnsvariabler, delvis for ISSP og delvis for de norske forskerne. Spørsmålene ble utformet av et skandinavisk forskningsprosjekt hvor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo deltok. Når det gjelder spørsmålene 42, 47 og 48 var disse stilt av Håkon Leiulfsrud, Peter Sohlberg, Heidi Jensberg og Thor Atle Thøring, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I vedlegg 3 blir forholdet mellom bakgrunnsvariablene i NSDs undersøkelse og ISSPs bakgrunnsvariabler dokumentert. ISSP-delen av undersøkelsen er i stor grad bygget opp av sammensatte mål av sosiale fenomener, og problemstillinger er som oftest operasjonaliserte gjennom skalering av flere spørsmål. ISSP-undersøkelsen Social Inequality III fokuserte hovedsakelig på følgende områder: Oppfattede og legitime lønnsnivå Legitime grunnlag for lønnsforskjeller Oppfatning av klassestruktur Subjektiv sosial klasse Konflikter mellom grupper Vilkår for mobilitet Familiebakgrunn og andre bakgrunnsvariabler Tabell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen Hovedtemaer i 1999 Antall poster Antall poster beholdt fra 1992 Antall nye poster i 1999 Spørsmålsnummer i norsk spørreskjema, Vilkår for og faktorer i sosial mobilitet , 2 2. Belønnings- og fordelingsstrukturer , 4, 8, 3. Legitime grunnlag for lønnsnivåer og -forskjeller , Oppfatning av egen inntekt , 15, Oppfattede og legitime lønnsnivå , 7 6. Konflikter mellom grupper Oppfatning av klassestruktur , 14, Familiebakgrunn Den norske delen inneholdt spørsmålsgrupper om: Tabell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen Hovedtemaer i den norske delen 1999 Antall poster 1. Myndighetenes ansvar for utjevningstiltak Erfaringer med og forventninger til velferdsstaten 11 36, 39, Tillit til og innsikt i politikken Utnyttelse av sosiale tjenester Holdninger til mottakere av ulike sosiale støtteordninger Vurdering av egen ungdomstid vs. dagens ungdom Norske bakgrunnsvariabler Referert litteratur: Spørsmålsnummer i spørreskjema,

12 Headey, B. (1991): Distributive Justice and Occupational Incomes - Perceptions of Justice Determine Perceptions of Fact. British Journal of Sociology, 42, Kelley, J. & Evans, M. D. R (1993): The Legitimation of Inequality: Occupational Earnings in Nine Nations. American Journal of Sociology, 99, Kelley, J. & Zagorski, K (1995): Economic Change and the Legitimation of Inequality: The Transition from Socialism to the Free market in Poland and Hungary, Paper presented to the World Congress of Central and East European Studies Association, Warsaw Svallfors, S. (1993): Policy Regimes and Attitudes towards Inequality: A Comparison of Three European Nations in T. P. Boje and S. E. Olsson (eds.) Scandinavia in a New Europe. Oslo: Universitetsforlaget. Zagorski, K. (1994): Hope Factor, Inequality, and Legitimacy of Systemic Transformations the Case of Poland. Communist and Post-Communist Studies, 27, The International Social Survey Programme Siden The International Social Survey Programme (ISSP) ble opprettet i 1985 har programmet hvert år gjennomført internasjonale intervjuundersøkelser om sentrale emner innenfor samfunnsvitenskapen. ISSP har sitt utspring i et samarbeid mellom Allgemeinen Bevolkerungsumfragen der Socialwissenschaften (ALLBUS) ved Zentrum für Umfragen, Methoden, und Analysen (ZUMA) i Mannheim i Tyskland, og The General Social Survey (GSS) ved The National Opinion Research Center (NORC) ved University of Chicago. GSS hadde vært gjennomført siden 1972, men på hele 1970-tallet var USA, ved siden av Japan, det eneste landet i verden med faste, årlige intervjuundersøkelser av denne typen. ALLBUS var blitt gjennomført årlig siden I 1983 kom British Social Attitudes Survey (BSA) ved The National Centre for Social Research (NATCEN) og Australian National Social Science Survey (NSSS) i gang. Undersøkelsene her lignet mye på ALLBUS og GSS, og det var derfor naturlig at tanken om å låne og utveksle spørsmål oppsto. Det viste seg imidlertid snart at spørsmål som var utviklet for ett land ikke alltid fungerte like godt i andre. Ikke minst måtte hensynet til oppdragsgivere og interesser innenlands veie tyngre enn hensynet til å kunne stille komparative spørsmål. De ansvarlige instituttene i de fire landene ble derfor enige om at den beste måten å skaffe data til komparativ forskning, var ved å gjennomføre en standardisert tilleggsundersøkelse der alle landene var med på utformingen av dimensjoner og spørsmål. ISSP gjennomførte sin første undersøkelse i Medlemstallet har siden da økt til 37 (se tabell 2.1 på neste side). De årlige temaene for ISSP-undersøkelsene blir utviklet gjennom flere år av en underkomité og blir testet i de ulike deltakerlandene. ISSPs årsmøte vedtar deretter det endelige spørreskjemaet. ISSP-forskerne konsentererer seg spesielt om å utvikle spørsmål som er meningsfulle og relevante for alle land som deltar og som kan uttrykkes på en sammenlignbar måte på alle de aktuelle språkene. Spørreskjemaet utarbeides først på britisk-engelsk og blir deretter oversatt til andre språk. Hvert medlem av ISSP er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene i sitt land, og spørsmålsformuleringer, spørsmålsrekkefølge og omfang skal være identisk i alle land. Nettoutvalget varierer fra land til land, men skal være på minst 1000 oppnådde intervju. De integrerte datasettene blir tilrettelagt av Zentralarchiv für empirische Sozialforschung an der Universität zu Köln (ZA), som er ISSPs offisielle dataarkiv. NSD får overført undersøkelsene fra ZA etterhvert som de blir tilrettelagt, vanligvis to år etter at undersøkelsene er gjennomført. ISSPs undersøkelser er dokumentert i tabell 2.2 på side ZAs informasjon på Internett, se inneholder grundig dokumentasjon av ISSPs undersøkelser, også om eventuelle feil i datasettene. 10

13 Tabell 2.1: Medlemmer i ISSP 2000 Land Institutt Australia International Survey Center (ISC), The Australian National University, Canberra Storbritannia The National Centre for Social Research (NATCEN), London Tyskland Zentrum für Umfragen, Methoden und Analysen, (ZUMA), Mannheim USA National Opinion Research Center (NORC), Chicago Østerrike Institut für Soziologie, Karl-Franzens-Universität Graz Italia EURISKO, Milano Nederland Sociaal en Cultureel Planbureau (SCP), Den Haag Ungarn Social Research Informatics Center (TARKI), Budapest Irland Social Science Research Centre (SSRC), University College, Dublin Israel Department of Sociology and Anthropology, Tel Aviv University Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Bergen Filippinene Social Weather Stations (SWS), Quezon City New Zealand Department of Marketing, Massey University, Palmerston North Polen Institute for Social Studies, University of Warzaw Russland Russian Center for Public Opinion and Market Research (VCIOM), Moskva Slovenia Public Opinion and Mass Communications Research Center, University of Ljubljana Bulgaria Agency for Social Analyses (ASA), Sofia Canada Mass Communications Survey Center, Carleton University, Ottawa Tsjekkia Institute of Sociology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Praha Japan NHK, Broadcasting Culture Research Institute, Tokyo Sverige Sociologiska institutionen, Umeå universitet Spania Centro de Investigaciones Sociológicas (CIS)/Anàlisis Sociòlógicos Económicos y Politicos (ASEP), Madrid Frankrike FRANCE-ISSP Association, Laboratoire de Sociologie Quantitative, Malakoff Kypros Center of Applied Research, Cyprus College, Nicosia Portugal Instituto de Ciências Sociais da Universidade de Lisboa Bangladesh Bangladesh Unnayan Parishad, Dhaka Chile Centro de Estudios Publicos, Santiago Slovakia The Institute for Sociology of the Slovak Academy of Sciences, Bratislava Latvia Institute of Philosophy and Sociology, Riga Danmark Institut for Økonomi, Politik og Forvaltning, Aalborg Universitet Sør-Afrika Central Statistical Service, Pretoria Sveits Swiss Information and Data Archive for the Social Sciences (SIDOS), Neuchâtel Venezuela Laboratorio de Ciencias Sociales, (LACSO), Caracas Brasil Instituto Universitario de Pesquisas do Rio de Janeiro, Rio de Janeiro Finland Dep. of Sociology and Social Psychology, University of Tampere, Statistics Finland Survey organisation, Finnish Social Science Data Archive Flandern Centrum voor Dataverzameling en Analyse, Katholieke Universiteit, Leuven Mexico Centro de Estudios Opinion, Guadalajara Tabell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP År Tittel Innhold Deltakerland 1985 Role of Government I Utdanning, barneoppdragelse, velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1986 Social Networks and Venner og familie, kontakt, økonomiske problemer, Support Systems sykdom, råd i viktige livsvalg, følelses- messige problemer 1987 Social Inequality I Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 1988 Family and Changing Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, Sex Roles I skilsmisse, omsorg for barn 1989 Work Orientations I Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer 1990 Role of Government II Velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), USA, Østerrike Australia, Italia, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike. Også: Polen, Sveits Irland, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Irland, Israel, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Irland, Israel, Italia, Norge, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA 11

14 1991 Religion I Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1992 Social Inequality II Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 1993 Attitudes towards the Environment I 1994 Family and Changing Gender Roles II 1995 Aspects of National Identity I Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, involvering, konflikt miljø økonomisk vekst, risikooppfatninger Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien Lokalorientering, nasjonal identitet, globalisme, sjåvinisme, nasjonalisme, pluralisme, overnasjonalitet 1996 Role of Government III Velferd, skatt, økonomi, makt, politisk tillit, politisk effektivitet, skattlegging, sivile rettigheter 1997 Work Orientations II Tidsbruk, arbeidsverdier, arbeidsmoral, arbeidsmiljø, arbeidsløshet, arbeidserfaringer, human capital 1998 Religion II Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovbrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1999 Social Inequality III Faktorer i sosial mobilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 2000 Attitudes towards the Environment II Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, engasjement, miljø vs økonomisk vekst, risikooppfatninger, miljømessig effektivitet, individuelle valg vs statlig intervenering, u-land og i-lands rolle, informasjonskilder i miljøspørsmål 2001 Social Networks Faktiske sosiale nettverk respondenten er en del av, mulighet for sosial støtte og hjelp av personer eller institusjoner, tilfredshet med nettverksstruktur og nettverkstetthet., antall nære venner og betydningen av vennskap, medlemskap i frivillige organisasjoner, betydningen av slektskapsbånd, bånd på arbeidsplassen 2002 Family and Gender III Kvinner og arbeidsliv, ekteskap og samboerskap, skilsmisse, omsorg for barn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien. Mer vekt på menns rolle og maskulinitet, de interne dynamikkene i husholdet med tanke på deling av arbeid og ressurser samt forskjeller mellom kjønnene National Identity II 2004 Citizenship Australia, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Italia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storbritannia, Sverige (1987-versjon), Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike (delvis) Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Italia, Japan, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA. Bangladesh, Bulgaria, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Israel, Italia, Japan, Kypros, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA Australia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia (+ Nord-Irland), Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike. 12

15 3. Frafall 3.1 Svarprosent Utvalget på personer ble trukket i august 1999 som et enkelt, tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge, i alderen år. Kjønn, alder, ekteskapelig status og regionale variabler er hentet fra registeropplysningene. Av et brutto utvalg på personer var det et frafall på personer. Resultatene av undersøkelsen bygger dermed på et netto utvalg på personer, eller 50.7 % av bruttoutvalget. Tabellen nedenfor viser ulike årsaker til frafall. Tabell 3.1: Frafall i undersøkelsen A. Brutto utvalg B. Sykdom, død 14 C. Ukjent adresse, utland 32 = 46 D. Skjema returnert ufullstendig 71 E. Aktiv nekting 38 F. Ikke returnert (ikke kontakt) = G. Returnerte, utfylte og godkjente skjema Svarprosent basert på brutto utvalg (G/A) 50.7 % Svarprosent justert for naturlig frafall (G/(A-(B+C))) 51.7 % I NSDs ISSP-undersøkelser fra 1990 til 1998 har svarprosenten basert på brutto utvalg (G/A) ligget mellom 59 og 64. I forhold til dette opplevde vi altså en nedgang på ca. 10 prosentpoeng i Den lave svarprosenten kan ha flere mulige forklaringer. For det første kan det avspeile en generell tendens til lavere svarprosenter i spørreundersøkelser. En annen grunn kan være temaet for undersøkelsen, og en tredje kan være 'in-house' effekter hos firmaet som utførte datainnsamlingen. Uansett vil en ved et slikt fall i svarprosenten stille spørsmål ved representativiteten til nettoutvalget. Erfaringer fra tidligere postalundersøkelser ved NSD viser at grupper som er yrkesaktive og har høgre utdanning er litt overrepresenterte i utvalg med en svarprosent på ca. 60, men også at de er sterkere overrepresentert tidlig i undersøkelsene (dvs. før man sender ut purringer). Det kan derfor være rimelig å anta at et fall på 10 prosentpoeng kan føre til et skjevt netto utvalg mht. sosioøkonomisk status. Frafall i utvalgsundersøkelser er et problem i den grad resultatet blir en systematisk over- eller underrepresentasjon av visse grupper av respondenter, som ikke skyldes tilfeldige utslag ved trekking av utvalget. I postalundersøkelser står respondentene friere til å avgjøre om de vil delta eller ikke enn ved besøks- eller telefonintervju. Dermed kan undersøkelser av denne typen være preget av en sterkere grad av selvseleksjon enn andre datainnsamlingsmetoder. Dette kan føre til en overrepresentasjon av grupper av befolkningen som har særlige forutsetninger for å svare, eller som er sterkt involvert i temaet for undersøkelsen. Det er derfor viktig å ta hensyn til frafall og representativitet til ulike befolkningsgrupper. Frafall i denne sammenhengen blir målt som forholdet mellom brutto- og nettoutvalget, mens representativitet blir målt som samsvaret mellom utvalg og befolkning etter de kjennetegn en vil (og kan) vurdere. 13

16 For brutto utvalg og befolkningen generelt har vi opplysninger om kjønn, alder, bosted og sivilstand, og vi kan vurdere svarprosent og representativitet i forhold til disse kjennetegnene. Dette gjøres i kapittel 3.2. For andre kjennetegn som for eksempel utdanning og yrke er vi henvist til å sammenligning med andre utvalgsundersøkelser. I kapittel 3.3 vil vi sammenligne utvalget i 1999 med NSDs ISSP-undersøkelser i 1997, 1998 og 2000, og med Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse 4. kvartal Kapittelet vil bli avsluttet med tester av hvordan de skjevhetene som finnes i utvalget kan gi utslag på fordelinger og estimat i analyser. 3.2 Frafall etter demografiske kjennetegn Tabell 3.2 viser at svarprosenten varierer lite og at utvalget kan regnes som representativt etter både kjønn, aldersgrupper og landsdel. Størst frafall finner vi blant kvinner 65 år og over, hvor differansen mellom brutto og netto utvalg ligger utenfor konfidensintervallet for utvalgsvariansen. Samsvaret mellom netto utvalg og befolkning er likevel såpass godt at det ikke er noen grunn til å legge vekter mht. kjønn og alder i datasettet. Tabell 3.2: Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og landsdel Bruttoutvalg Nettoutvalg Befolkning år, 1/ Kjønn og alder, % av total Kvinner i alt år år år år år år Menn i alt år år år år år år Sum Landsdel, % av total Oslo, Akershus Østlandet ellers Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Sum N Tabell 3.3 viser separate befolkningsvekter for 1992 og En vekt mindre enn 1 betyr at vedkommende gruppe er overrepresentert i forhold til befolkningen det året, mens en vekt større enn 1 betyr at 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå/nsds Kommunedatabase 14

17 gruppen er underrepresentert. Tabellen viser at sammensetningen av nettoutvalget mht. kjønn og aldersgrupper i 1999 er bedre enn i 1992, og på linje med det vi finner i tidligere norske ISSP-undersøkelser. Tabell 3.3: Vekter etter aldersgrupper og kjønn i forhold til befolkningen, Sosial ulikhet 1992 og 1999 Alder/kjønn Menn Kvinner år år år år år år år Videre viser frekvensfordeling av sivilstand at det heller ikke er skjevheter ved dette kjennemerket. Det er riktig nok fire prosentpoeng flere gifte i netto utvalg enn i brutto utvalg, og tilsvarende færre i gruppene enker/enkemenn, separerte og skilte, men konklusjonen er at det på tross av et frafall på nær 50 % ikke ser ut til å finnes systematiske skjevheter i datasettet når det gjelder demografiske kjennetegn. 3.3 Frafall etter sosioøkonomiske kjennetegn Selv om det bare er en liten underrepresentasjon av eldre kvinner i nettoutvalget, kan utvalget likevel være skjevt i forhold til sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, arbeidsstyrkestatus og yrke. Disse faktorene spiller en sentral rolle i sosiologiske forklaringer, og det finnes god og omfattende statistikk på kjennetegnene i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og tallmaterialet kan derfor være heftet med usikkerhet og tilfeldige feil på samme måte som NSDs undersøkelser. Men ettersom AKU faller inn under statistikkloven (det er obligatorisk å delta dersom man blir spurt) og omfatter cirka respondenter hvert kvartal, skulle feilmarginene være svært små. Videre bygger dataene i AKU på korte intervjuer utført av intervjuere med god erfaring, eller opplysninger fra offentlige registre. Presisjonen på målinger av bakgrunnsvariabler vil dermed være langt høyere enn det som er mulig å få til i en postal undersøkelse. Dette slår særlig ut på målingene av yrke og utdanning, som er problematiske i den typen design som Undersøkelse om sosial ulikhet 1999 bygger på. Yrke er en åpen svarkategori med oppfølgingsspørsmål, der svarene ofte er preget av mangelfull informasjon. Pga. det høye frafallet har vi også sammenlignet med andre NSD/ISSP-undersøkelser for å se om kjennetegnene ved utvalget i 1999 viser trender i det norske samfunnet, eller om frafallet har resultert i unormale avvik. I tabell 3.4 på neste side er netto utvalg i 1999-undersøkelsen sammenlignet med AKU 4. kvartal 1999 og NSDs ISSP-undersøkelser i 1997, 1998 og 2000 mht. arbeidsyrkesstatus og utdanning. Svarprosenten i de tre andre NSD-undersøkelsene var mellom 58 og 61. Sammenlignet med AKU er marginale samfunnsgrupper som f.eks. arbeidsløse og trygdede stort sett underrepresentert i alle de fire NSD-undersøkelsene. Videre ser vi av tabellene at det er en overrepresentasjon av deltakere i arbeidsstyrken, og av grupper med høyere utdanning. Vi legger også merke til at selv om 1999-undersøkelsen ikke avviker mye fra de andre NSD-undersøkelsene, er andelen med høgre utdanning unormalt høy (i NSDs Europaundersøkelse i januar og februar 2001, gjennomført ved besøksintervju, var andelen med høgre utdanning 34.1 %, eller det samme som i NSDs postalundersøkelse i 15

18 2000). Det er likevel viktig å huske på at sammenligning av kjennetegnene i tabell 3.4 hovedsakelig bygger på intervjuopplysninger og dermed selvrapportering og fare for målefeil. Utdanning i AKU er hentet fra utdanningsregisteret, der bl.a. bare utdanning i Norge og av minst ett semesters varighet blir registrert, mens respondentene i en postal undersøkelse lett vil kunne rapportere all utdanning og opplæring som gir formelle kvalifikasjoner. Tabell 3.4: Kjennetegn ved utvalget mht. arbeidsstyrkestatus og utdanning sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999 og NSDs ISSP-undersøkelser i 1997, 1998 og 2000 NSDs undersøkelser, netto utvalg år AKU 4. kv. 1999, år 3 Arbeidsstyrkestatus, % av total Sysselsatte (har inntektsgivende arbeid) Ikke sysselsatte Under utdanning Pensjonister Trygdet, uføre Hjemmearbeidende Arbeidsløse Annet Mangler opplysninger Sum Utdanning, % av total Universitet, høgskole, ett år og mer Universitet, høgskole, mindre enn ett år Videregående Grunnskole Mangler opplysninger Sum N Utdanning viser seg å være en av de vanskeligste opplysningene å innhente i Norge. For det første er skolesystemet etter hvert blitt svært komplisert, noe som gjør det vanskelig å definere begreper som f.eks. normert studietid. Videre er høgskole- og eksamensbegrepene vidt definerte, og opptakskravene differensierte. Erfaringer fra intervjuundersøkelser viser også at respondentene har lettere for å feilrapportere utdanningsnivå i positiv retning enn f.eks. inntekt og stillingsnivå. Dette kan bli forsterket ved bruk av postenquête. Dessuten er det rimelig å tro at respondenter med gode akademiske evner, høy utdanning og høyt sosialt engasjement vil være overrepresenterte ved postale undersøkelser. Dette skyldes bl.a. at metoden stiller visse krav til leseevne, evne til å fylle ut skjema og å ta standpunkt til mange ulike spørsmål. Som oftest finner vi det største frafallet blant de eldre, og særlig kvinnene, som har minst utdanning, ikke er yrkesaktive og i stor grad trekker seg tilbake fra den offentlige sfæren. Svarprosenten blant de yngre, med de motsatte kjennetegnene etter utdanning, yrke og sosialt engasjement, er derimot jevnt over ganske høy. I tabell 3.5 er utvalgene i de samme undersøkelsene sammenlignet mht. yrke. Svarene om yrke er kodet på firesiffernivå etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK), som bygger på ISCO-88(COM) (International Standard Classification of Occupations, EU-versjon) 4. Manglende informasjon kan også her være en potensiell kilde til feilklassifisering. Det er spesielt vanskelig å klassifisere ledere i små bedrifter og selv- 3 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999, Statistisk sentralbyrå 4 Statistisk sentralbyrå: Standard for yrkesklassifisering. NOS C521. Oslo-Kongsvinger

19 stendig næringsdrivende med få eller ingen ansatte. Ut fra definisjonen i standarden har NSD stort sett klassifisert disse i yrkesgruppe 131 Ledere av små bedrifter, men data fra AKU tyder på at NSD og SSB har ulik praksis. Andelen respondenter i yrkesfelt 1 Administrative ledere og politikere er høyere i NSDs datasett enn i AKU. Hvis man behandler selvstendig næringsdrivende som egen kategori blir forskjellen jevnet ut en del, og tabell 3.5 tyder på det samme som tabell 3.4, nemlig at nettoutvalgene i NSDs postalundersøkelser er litt skjeve mht. sosioøkonomiske kjennetegn. Tabell 3.5: Prosentandel selvstendig næringsdrivende og ansatte fordelt på yrkesfelt (STYRK), sammenlignet med Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999 og NSDs ISSPundersøkelser i 1997, 1998 og NSDs undersøkelser, netto utvalg år AKU 4. kv. 1999, år 5 Selvstendig næringsdrivende Ansatte Administrative ledere og politikere Akademiske yrker Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Håndverkere og lignende Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v Yrker uten krav til utdanning Militære yrker Uoppgitt Sum N Tabellene tyder videre på at dette var særlig tilfelle i Spørsmålene som ble benyttet til å måle data om sysselsetting, yrke og utdanning var de samme i perioden , og vi ser at andelene med høgre utdanning, ledere og akademikere var høyere i 1999 enn i årene både før og etter. Hvilke konsekvenser har disse skjevhetene for prosentfordelinger og estimater? Det kan se dramatisk ut at over 36 % av utvalget i 1999-undersøkelsen oppga å ha høgre utdanning på minst ett år, mens tilsvarende prosentandel i AKU var under 28. Siden en del av differansen kan skyldes målefeil, vil det være knyttet usikkerhet til datakvalitet mht. både totale estimater (faktiske skjevheter i utvalget) og for eksempel i bruk av utdanning som uavhengig variabel (målefeil i variabelen), og vi har ikke opplysninger som gjør det mulig å skille disse feilkildene. For likevel å få en indikasjon på hva skjevheten kan ha å si for resultatene i undersøkelsen, har vi antatt at differansen i utdanningsnivå kun skyldes utvalgsfeil og at prosentfordelingen i AKU er sann verdi. Vi har så vektet 1999-data i forhold til dette. En kji-kvadrat-analyse av alle holdningsvariablene på ordinalnivå gir p-verdier større enn Med andre ord blir ikke frekvensfordelingene i noen av variablene påvirket av vektingen. En sammenligning av gjennomsnittet til variablene ( Vet ikke utelatt) gir lignende resultat. Høyeste t-verdi, 1.26, finner vi i variablene SKALANAA (spørsmål 13) og RFAMILIE (spørsmål 26). T-test av spørsmål 6 (Hva du tror folk i ulike jobber tjener) og 7 (Hva du syns folk i disse jobbene bør tjene) viser det samme. De høyeste t-verdiene for disse instrumentene, 1.30 og 1.12, finner vi i vari- 5 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 1999, Statistisk sentralbyrå 17

20 ablene TROREGET (spørsmål 6j) og BOEREGET (spørsmål 7j). Alle de fire nevnte variablene måler selvplassering i samfunnet, og som forventet har det vektede utvalget de laveste gjennomsnittene i spørsmål 6j og 7j, de høyeste i 13 og 26. Resultatene gir ikke grunn til å advare forskere og andre mot å bruke data fra Undersøkelse om sosial ulikhet Det er likevel viktig at brukere i tolkningene av sine analyser tar i betraktning de skjevhetene som er dokumentert i dette kapittelet, og eventuelt rapporterer til NSD hvis de har mistanke om at skjevhetene kan ha innvirkning på resultatene. 3.4 Tilfeldige feilkilder og sikkerhetsmarginer Undersøkelser som bygger på utvalg av en populasjon vil aldri kunne gi helt sikre og korrekte estimater. Under forutsetning av at estimatene bygger på målinger av tilfeldige utvalg uten skjeve fordelinger, kan vi regne ut et intervall som vi med en gitt grad av sikkerhet kan tro at den virkelige populasjonsstørrelsen (f.eks. et gjennomsnitt eller en prosentandel) ligger innenfor. Tabell 3.6 viser feilmarginer for noen binomiale prosentfordelinger under ulike utvalgsstørrelser, med et 95 % konfidensnivå. Tabellen bygger på standardfeilen til prosentestimatet, multiplisert med en faktor bestemt av sikkerhetsnivået til marginene. Dette er gitt ved formelen z (1-α/2) (p(1-p)/n) ½, der α = Sikkerhetsnivået konfidensnivå, sikkerheten til feilmarginen (95 % i tabellen). z (1-α/2) = z-score. Et antall standardavvik i standardnormalfordelingen, definert ved α. α=95 % gir en multiplikasjonsfaktor (z-score) lik p = Prosentandelen som er gitt i tallmaterialet. n = Antallet svar. p(1-p)/n = Standardfeilen til estimatet for p i et enkelt tilfeldig utvalg. Tabell 3.6: Feilmarginer i prosentfordelinger Observert prosentfordeling 5/95 10/90 20/80 30/70 40/60 50/50 Ant. resp. Feilmarginer, ± % 5.9 % 7.8 % 9.0 % 9.6 % 9.8 % % 2.6 % 3.5 % 4.0 % 4.3 % 4.4 % % 1.9 % 2.5 % 2.8 % 3.0 % 3.1 % % 1.5 % 2.0 % 2.3 % 2.5 % 2.5 % % 1.3 % 1.8 % 2.0 % 2.1 % 2.2 % Dersom 10 % har svart ja på et spørsmål i et utvalg på personer, kan vi være 95 % sikre på at prosentandelen som ville svart ja i hele populasjonen er 10±1,3 %, dvs. mellom 8,7 % og 11,3 %. Feilmarginene i spørsmål med flere svarkategorier, slik som tilfellet stort sett er i denne undersøkelsen, er generelt litt høyere enn i binomiale prosentfordelinger. Sikkerheten til statistiske mål i utvalgsundersøkelser er altså blant annet avhengig av antallet respondenter i utvalget. ISSP har satt respondenter som et minimum og 1400 som en norm for utvalgsstørrelse, da dette gir tilfredsstillende lave feilmarginer, samtidig som kostnadene ved gjennomføring av undersøkelsene holdes nede. 18

21 4. Datasett, variabler og frekvensfordelinger Svarene i spørreskjemaet ble optisk lest av Opinion A/S. NSD har stått for registrering av skriftlige svar i registrering av yrkeskoder. Yrkeskoder har blitt lagt inn ved å søke etter yrkestitler i fri tekst. Det ble brukt firesifret Standard for yrkesklassifisering/isco 1988(COM) yrkeskoder. Data ble feilsjekket ved hjelp av kontrollprogrammer, og korrigert etter manuell kontroll av spørreskjema. Statistikkprogrammet SAS ble brukt til å koble til anonymiserte registeropplysninger, økologiske variabler og til å konstruere avledete variabler og ferdige datasett. Data fra undersøkelsene i 1992 og 1999 er tilgjengelig for analyse i NSDstat, SAS og SPSS, og de er tilrettelagt i tre datasett: Ulik92.*: Ulik99.*: Ulik9299.*: Fil som inneholder data fra 1992-undersøkelsen. Fil som inneholder data fra 1999-undersøkelsen. Fil som inneholder data som er felles for 92-undersøkelsen og 99-undersøkelsen. Data kan dermed bli lånt som separate datasett for 1992 og 1999, og som et integrert datasett med felles variabler for 1992 og Variablene for 1992 er i Ulik92.* gitt standardbetegnelser som p1, p2...p100 osv., mens variablene i 1999 har fått såkalte mnemomiske betegnelser som VELSTFAM, KORRUPT, KJONN etc. I den integrerte filen er det variabelnavnene fra 1999-undersøkelsen som har vært retningsgivende. Dette innebærer at når spørsmål er blitt stilt i både og 1999-undersøkelsene, vil tilknyttede variabler få navnet fra 1999-undersøkelsen. Samtlige variabler unntatt yrkeskoder i 1992 er numeriske. I kommentarfeltet i tabellene 4.1 og 4.2 på side henviser opplysningen Ny i 1999 til ISSP-delen av undersøkelsen. Dette innebærer at variabelen ikke ble brukt i ISSPs undersøkelse Social Inequality II i En del av bakgrunnsvariablene har blitt kategorisert på andre måter i 1999 enn i 1992, og omkodinger til felles format er dokumentert i kommentarfeltet. Frekvensfordelingene består av fire tabelldeler. Første tabelldel er enkle frekvensfordelinger (under kolonne Alle spurte ), og krysstabeller etter alder, kjønn og utdanningsnivå for emnespørsmålene i Del to er bakgrunnsvariablene for 1999 dokumentert som enkle prosentfordelinger. Den tredje delen består av krysstabeller etter år for alle emnevariablene som er direkte sammenlignbare for 1992 og Denne delen gir dermed et raskt overblikk over endring og stabilitet i holdninger og erfaringer fra 1992 til Fjerde del er frekvensfordelinger for sammenlignbare bakgrunnsvariabler for 1992 og Variabelnavn og variabeltitler i tabellene tilsvarer dem som er definert i analysefilene Ulik99.* og Ulik9299.*. Boksene øverst i tabell 4.3 (se side 27) viser gruppene i utvalget som det er gitt resultat for; alle spurte, kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå. Resultatene i tabellene må leses loddrett. Øverst i venstre hjørne gis et kort navn på variabelen med henvisning til spørsmålsnummer i spørreskjemaet. Deretter følger svaralternativene og prosentandelen for hvert svaralternativ, prosentandelen som ikke svarte på spørsmålet 19

22 ( Ubesvart ), og til slutt en markering av leseretningen ved linjen Sum og N under kolonnen Alle spurte viser til det totale antall respondenter i utvalget som ble stilt spørsmålet. Kategorien Ubesvart er konstruert for tabellene i denne rapporten. I datasettene har Ubesvart verdien system missing, og vil derfor ikke bli inkludert i statistiske prosedyrer. Verdien Vet ikke har derimot gyldig verdi i datasettene. Det er opp til hver enkelt bruker å avgjøre hvordan hun/han håndterer Vet ikke og system missing. I tabellene i denne rapporten er Ubesvart de respondentene som skulle ha svart på spørsmålet, men som av en eller annen grunn ikke gjorde det. 20

23 Tabell 4.1: Variabler i 1999-datasett og integrert datasett Variabeltittel Variabelnavn i datafiler Kommentarer /99 ISSPs modul Rik familie viktig for å komme seg fram p1 VELSTFAM VELSTFAM 2.Kontakter viktig for å komme seg fram p7 KJENPERS KJENPERS 3A.Norge: Folk belønnes ut fra innsats INNSATS Nye variabler i B.Norge: Folk belønnes ut fra intelligens INTELLIG 3C.Norge: Må være korrupt for å nå til topps KORRUPT 4A.Fortsatt ulikhet, de rike fordel av det p17 RIKULIK RIKULIK 4B.Folk studerer lenge for å tjene mer p18 STUDTJEN STUDTJEN 4C.Store lønnsforskj.nødvendig for velstand p19 VELSTAND VELSTAND 4D.Fortsatt ulikhet for folk ikke slutter den p21 ULIKHET ULIKHET 5.Hva R tjener og hva R mener R fortjener TJENER Ny variabel i A.Hva R tror en faglært fabrikkarbeider tjener p22 TRORFAGL TRORFAGL 6B.Hva R tror en allm.prakt. lege tjener p29 TRORLEGE TRORLEGE 6C.Hva R tror en styreformann tjener p43 TRORFORM TRORFORM 6D.Hva R tror en advokat tjener p50 TRORADVO TRORADVO 6E.Hva R tror en butikkansatt tjener p36 TRORBUTI TRORBUTI Det er en liten forskjell i formuleringene i ISSPs spørreskjema. I norsk oversettelse: 1992: Butikkbetjening i et varehus 1999: En butikkansatt 6F.Hva R tror en fabrikkdirektør tjener p71 TROREIER TROREIER 6G.Hva R tror en høyesterettsdommer tjener p78 TRORDOMM TRORDOMM 6H.Hva R tror en ufaglært fabrikkarb. tjener p85 TRORUFAG TRORUFAG 6I.Hva R tror et regjeringsmedlem tjener p92 TRORREGJ TRORREGJ 6J.Hva R tror andre med R sitt yrke tjener TROREGET Nye variabler i K.Har aldri hatt inntektsgivende arbeid ARBEID1 7A.Hva en faglært fabrikkarbeider bør tjene p99 BOERFAGL BOERFAGL 7B.Hva en allm.praktiserende lege bør tjene p106 BOERLEGE BOERLEGE 7C.Hva en styreformann bør tjene p120 BOERFORM BOERFORM 7D.Hva en advokat bør tjene p127 BOERADVO BOERADVO 7E.Hva en butikkansatt bør tjene p113 BOERBUTI BOERBUTI Det er en liten forskjell i formuleringene i ISSPs spørreskjema. I norsk oversettelse: 1992: Butikkbetjening i et varehus 1999: En butikkansatt 7F.Hva en eier av stor fabrikk bør tjene p148 BOEREIER BOEREIER 7G.Hva en høyesterettsdommer bør tjene p155 BOERDOM BOERDOM 7H.Hva en ufaglært arbeider bør tjene p162 BOERUFAG BOERUFAG 7I.Hva et regjeringsmedlem bør tjene p169 BOERREGJ BOERREGJ 7J.Hva andre med R sitt yrke bør tjene BOEREGET Nye variabler i K.Har aldri hatt inntektsgivende arbeid ARBEID2 8A.Lønnsforkjellene i Norge er for store p176 ULIKLONN ULIKLONN 8B.Myndighetenes ansvar å redusere forskj. p177 MYNDREDU MYNDREDU 9.De rike bør betale mer skatt enn andre p183 INNTSKAT INNTSKAT 10A.For store øk.forskj: Rike/fattige land RIKFATTG 10B.Rike land bør betale ekstra skatt RIKSKATT Nye variabler i A.Rettferdig at rike kan kjøpe seg best helse? RIKHELSE 11B.Rettferdig at rike kan gi barna best utd? RIKUTD 12A.Norge:Konflikter mlm fattige og rike? p184 KONOKON KONOKON 12B.Norge:Konflikter mlm arb.kl og middelkl? p185 KONKLASS KONKLASS 12C.Norge:Konflikt mlm ledelse og arbeidere? p187 KONLEDE KONLEDE 12D.Norge:Konflikt mlm folk på topp og bunn KONTOPP Ny variabel i E.Norge:Konflikt mlm unge og eldre? p189 KONALDER KONALDER 13.Hvor vil R plassere seg på skalaen? p190 SKALANAA SKALANAA 14.Hvor R passet inn for ti år siden SKALA10 Ny variabel i Jobbens status høyere enn fars jobb? p192 YRKMOBIL YRKMOBIL 16.Grad av ansvar og fastsettelse av lønn p195 LONNANSV LONNANSV 17.Antall år utd. og fastsettelse av lønn p196 LONNUTD LONNUTD 18.Grad av ledelse og fastsettelse av lønn p197 LONNLEDE LONNLEDE 21