Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?
|
|
- Benedikte Kristiansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Liv Anne Støren NIFU Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge
2 BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity Deltakere fra NIFU, Universitetet i Stavanger, Nederland, Finland og USA (Canada) URL: I dag: Deltaking i opplæringsaktiviteter relatert til jobben, og indikatorer på innovasjonsevne Kompetanse Norge 17 Okt
3 Definisjoner Arbeidsrelatert opplæring: Ikke-formell (men organisert) opplæring siste år (kurs, workshops etc.), relatert til arbeidet Obligatorisk, grunn til å delta var at en ble pålagt å delta («obliged to») Av egen interesse, alle andre grunner, som «gjøre jobben bedre og/eller forbedre karriereutsiktene», «øke mine kunnskaper eller ferdigheter innen et emne som interesserer meg» osv. Innvandringsbakgrunn. For personer født i utlandet: Kombinasjon av opplysninger om fødeland og førstespråk (der fødeland mangler). Skiller EU/vestlig (Vest-Europa pluss alle EU-land ellers, USA, Australia, New Zealand) og alle andre land som ikke-vestlige. Ferdigheter: Gjennomsnittskår på tester av ferdigheter. Bruker oftest numeriske ferdigheter Utdanningsnivå. Mange inndelinger er mulig. Bruker ofte: Under videregående, fullført videregående, høyere utdanning. I noen analyser finere inndelinger. Omfang av opplæring (senere) Innovasjonsevne (senere) 3
4 Sannsynlighete Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter ferdighets- og utdanningsnivå 0,8 0,7 0,6 0,60 0,60 0,62 0,64 0,65 0,62 0,59 0,60 0,55 0,71 0,71 0,71 0,67 0,5 0,49 0,44 0,48 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Lave ferdigheter, middels utd.nivå Høye ferdigheter, middels utdanningsnivå Lavt utdanningsnivå, middels ferdigheter Høyt utdanningsnivå, middels ferdigheter Danmark Finland Nederland Norge 4
5 Sannsynlighet Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter innvandringsbakgrunn 0,7 0,6 0,5 0,638 0,628 0,495 0,530 0,555 0,641 0,578 0,640 0,608 0,520 0,541 0,4 0,377 0,3 0,2 0,1 0,0 Danmark Finland Nederland Norge Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 5
6 Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter utdanningsnivå Danmark Finland Nederland Norge , ,5 9,5 0 Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning 6
7 Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter innvandringsbakgrunn Danmark Finland Nederland Norge Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 7
8 Prosent Kurset betalt av arbeidsgiver? Etter utdanningsnivå Betalt av arbeidsgiver 70 Deltaking i alt Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning Finland Norge 8
9 Prosent Kurset betalt av arbeidsgiver? Etter innvandringsbakgrunn Betalt av arbeidsgiver Deltaking i alt Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere Finland Norge 9
10 Kompetanse Norge 17 Okt Omfang (varighet, antall dager) på opplæringen
11 Om analyser av omfang (varighet, antall dager) på opplæringen Fire høytskårende og fire lavtskårende land («Skår» viser til andel av sysselsatte (ansatte) (20 65 år) som har deltatt i ikke-formell opplæring). Høytskårende: Norge, Nederland, Danmark og Finland (68 til 73%) Lavtskårende: Frankrike, Slovakia, Polen og Belgia (42 til 55%) (Land med tilstrekkelig informasjon på de variabler som inngår i analysene våre) Vi forventet: variasjon i deltakingsrate mellom land og sosiale grupper kan skjule at de som har høyest andel, har særlig mange som deltar i korte kurs. Eks: Høyt utdannede har høy deltakingsrate fordi de ofte deltar i korte kurs/workshops. 11
12 Sannsynlighhet Omfang av opplæringsaktivitet (antall dager), etter yrkes- og utdanningsnivå 1,0 0,9 0,8 2 dager eller mindre 3-10 dager dager Mer enn 20 dager 0,14 0,11 0,09 0,11 0,04 0,12 0,10 0,13 0,7 0,6 0,40 0,35 0,5 0,4 0,58 0,52 0,3 0,2 0,42 0,46 0,1 0,19 0,24 0,0 Yrke uten krav til utdanning, og lav utdanning Faglig yrker, og har høy utdanning Yrke uten krav til utdanning, og lav utdanning Faglig yrker, og har høy utdanning Høyt-skårende land Lavt-skårende land 12
13 Sannsynlighet Omfang av opplæringsaktivitet (antall dager), etter innvandringsbakgrunn (bare høyt-skårende land) 0,7 Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 0,6 0,55 0,5 0,47 0,48 0,4 0,3 0,2 0,24 0,23 0,21 0,19 0,20 0,1 0,11 0,11 0,12 0,09 0,0 2 dager eller mindre 3-10 dager dager Mer enn 20 dager 13
14 Kompetanse Norge 17 Okt Innovasjonsevne / innovativ på jobben?
15 Bakgrunn, bl.a.: PIAAC, OECD (2013) «Skills for innovation», kjent uttrykk og antakelse Finne mål for innovasjonsaktivitet eller nærmere bestemt innovasjonsevne i PIAAC Litteraturstudie Se det i sammenheng med opplæring i arbeidslivet, foruten Studere opplæring i arbeidslivet som eget tema 15
16 Prosent som deltar i aktiviteter på jobben som forbindes med innovativitet A: Holder seg oppdatert på nye produkter og tjenester B: Lærer gjennom de oppgavene jeg har på jobben Danmark Finland Nederland Norge Alle fire land C: Læringsstrategier* * Liker å komme til bunns i vanskelige ting; når jeg kommer over noe nytt, forsøker jeg å relatere det til det jeg kan; liker å finne ut hvordan ting henger sammen A + B + C: D: Løser ganske ofte komplekse problemer på jobben A + B + C + D = Innovativ på jobben 16, ,
17 Holder landforskjellene seg når en kontrollerer for (tar hensyn til) variasjon med hensyn til næring respondentene jobbet i, utdanning, ferdigheter, deltaking i arbeidsrelaterte kurs etc.? Ja, de gjør det, i all hovedsak. Det er altså forskjeller vi ikke kan forklare med de dataene vi har 17
18 Prosent Sannsynlighet for å være innovativ, etter deltaking i opplæring. Fire land 25 Ikke deltatt i oppl. Kurs minst 20 dager, egen interesse Danmark Finland Nederland Norge 18
19 Faktorer som har betydning for innovasjonsevnen Deltakelse i arbeidsrelatert opplæring Betydningen av utdanningsnivå varierte for de ulike landene, stor betydning i Danmark, liten i Finland Hva slags yrke (inndelt i fire nivåer) en hadde, var også viktig. Ulike nivåer på leseferdigheter, numeriske ferdigheter og problemløsende iktferdigheter hadde isolert sett minimal betydning, når en også tok hensyn til andre faktorer som utdanningsnivå mv. Betydningen av de ulike faktorene gjelder uavhengig av fordeling på fagfelt og næring. (Næring hadde også betydning.) Deltidsarbeid medfører mindre sannsynlighet for å være innovativ på jobben Kjønn: + for kvinner i Finland, minus i Nederland, nøytralt i Norge og Danmark Ingenting har isolert sett større betydning en arbeidsprofiler (roller) 19
20 Sannsynlighet for å være innovativ, ulike arbeidsprofiler 33% 30% 30% 27% 24% 21% 18% 15% 15% 16% 13% 14% 14% 12% 9% 9% 8% 9% 9% 9% 6% 3% 0% Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Forhandlingsevne Inflytelse, gi råd Utveksler arbeidsrelatert informasjon Uavhengighet Selvstendighetog fleksibilitet i arbeidet 3% Alle faktorene samlet 20
21 Oppsummering Tilbud og muligheter til å delta i opplæring varierer mellom utdanningsnivåer og yrker Økende deltaking i «egen-interesse»-arbeidsrelatert opplæring med økende utdanningsnivå Obligatorisk opplæring er imidlertid nokså jevnt fordelt på utdanningsnivåene Deltakingsraten blant innvandrere: I Nederland, Norge og Danmark (særlig Nederland og Norge) deltar yrkesaktive innvandrere med «ikke-vestlig» bakgrunn om lag like ofte som ikke-innvandrere i arbeidsrelatert opplæring ut fra egen interesse. Innvandrere er heller ikke overrepresentert i kort opplæring, snarere i lang opplæring Men, innvandrerne deltar i mindre grad i obligatorisk (pålagt) opplæring. Og, opplæringsaktivitet er en av flere faktorer som høyst sannsynlig har en positiv effekt på innovasjonsevnen. 21
22 Utfordringer for Norge (1) For Norge som i andre land, er det en utfordring å øke deltaking i arbeidsrelatert opplæring blant folk med lavt utdanningsnivå. Det er ikke her nødvendigvis lavere ferdigheter i seg selv som slår ut, men hvilke tilbud og muligheter som gis. Det bør gis mer opplæring betalt av arbeidsgivere til innvandrere og de med lavest utdanningsnivå. For innvandrerne kan dette for eksempel være en type opplæring som her er omtalt som «obligatorisk opplæring», siden innvandrere er underrepresentert her. 22
23 Utfordringer for Norge (2) Resultatene i analysen av innovasjonsevne tyder på at Norge har mye å vinne på å satse enda mer på arbeidsrelatert opplæring. Norge skårer påfallende lavt på det å holde seg oppdatert på nye produkter og tjenester. I det kan det ligge en utfordring i norsk arbeidsliv. I det norske utvalget har arbeidsprofilene knyttet til det å gi råd og influere, og høy grad av fleksibilitet og selvstendighet, stor positiv betydning for innovasjonsevnen. Norge vil trolig tjene på at dette i større grad blir dyrket fram, spesielt fordi nordmenn ikke skåret spesielt høyt på disse arbeidsprofilene. Selvstendigheten og fleksibiliteten i norsk arbeidsliv er kanskje ikke så stor som vi liker å tro. 23
24
BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon
Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,
DetaljerDeltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet
Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet Liv Anne Støren NIFU 08-11-2016 Lærende og innovativ på jobben? Analyser av yrkesaktive i fire land Utdanningskonferansen 2016: Ny kunnskap om læring Forskningsrådet
DetaljerBruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge
Liv Anne Støren 27-08-2014 Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge FINNUT temakonferanse: Kompetansepolitikk for framtiden - hva sier forskningen? «Using skills effectively» Utfordring
DetaljerKilde for alle data: PIAAC. Helsesektor omfatter personer som jobbet i næringene «Human health activities» og «Residential care activities»
Utfyllende bakgrunnsdata til artikkelen «Medarbeidere i norsk helsesektor: bak sine danske kolleger når det gjelder læring og innovasjon?» i Forskningspolitikk desember 2017. Kilde for alle data: PIAAC.
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerMotivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land.
Elisabeth Hovdhaugen Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land. Presentasjon på Kompetanse Norges konferanse i Oslo, 17. oktober
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerNytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys
Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Liv Anne Støren Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,
DetaljerSpørreskjemaet for Lærevilkårsmonitoren 2019
Spørreskjemaet for Lærevilkårsmonitoren 2019 A. DELTAKELSE I FORMELL UTDANNING Hvis utd105a=2 (har ikke gått på skole de siste fire ukene) A1 Har du gått på skole, studert eller vært lærling i løpet av
DetaljerHvordan foregår læring i norske bedrifter?
Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerHvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år
DetaljerEducation at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerUtdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn
Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom
DetaljerEducation at a Glance 2016: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det
DetaljerNorge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
DetaljerKristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad
Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerEt blikk på Kompetanse
«Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,
DetaljerEducation at a Glance 2017: Eksternt sammendrag
Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når
Detaljerog samfunnskunnskap for voksne innvandrere
4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes
Detaljeri videregående opplæring
2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående
DetaljerGjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet
Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerForskning på voksnes leseferdigheter
Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerFlyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne
DetaljerSammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen
Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerEtt år kan forandre mye
FOLKEHØGSKOLENE I NORGE Ett år kan forandre mye Foredragsholder: Folkehøgskolene i Norge Stadig flere velger et år på folkehøgskole (i år 7700). Hva slags skole blir det når det ikke er karakter eller
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
Detaljer2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram
2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
Detaljer1. Innledning. Kristian Rose Tronstad
Kristian Rose Tronstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandring og innvandreres levekår i Norge. Innvandrerbefolkningen i Norge er en svært sammensatt gruppe, med bakgrunn fra 206 land
DetaljerArbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017
Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service Oslo, 10 mars 2017 Innvandring, integrering og sysselsetting Ca 2.600.000 sysselsatte i Norge, hvor
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerInnvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv
1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerFoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerMye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning
Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre
DetaljerEducation at a Glance 2010
Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft
Detaljer0. Problemstilling/Sammendrag
0. Problemstilling/Sammendrag Det er vel kjent at egenskaper, både fysisk og kognitive, svekkes med alder. OECDs PIAACundersøkelse (Programme for the International Assessment of Adults Competencies) som
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerInnvandrere og arbeidsmarkedet
FARVE-konferansen 29. oktober 2015 Innvandrere og arbeidsmarkedet Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt Hva vet vi om innvandrerne? NAV, 13.11.2015 Side 2 Arbeid og velferd NAVs analysetidsskrift Fagtidsskrift
DetaljerFramskriving av antall innvandrere
Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:
DetaljerEr vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?
FARVE-konferansen 27. og 28. oktober 2014 Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked? Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad Arbeidskraft er viktigere enn oljepenger Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljer6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000
6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid
DetaljerInnvandrere som utvandrer igjen
Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
Detaljer1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre.
1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandringen til Norge, og om noen aspekter ved innvandreres liv i Norge. Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold
DetaljerFra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016))
Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016)) Avdelingsdirektør Tone H. Sollien, 31.05.17 Nye voksengrupper og endringer i arbeidslivet krever nytenkning Voksenbefolkningen
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerDe fleste virksomheter i Norge har ansatte som
Rapport Norske virksomheters deltakelse i opplæring De fleste virksomheter i Norge har ansatte som har deltatt i et opplæringstiltak i løpet av de siste tolv månedene. De ansatte deltar mer i ikkeformelle
DetaljerHvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?
Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation
DetaljerØkonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)
Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012
DetaljerEtt år kan forandre mye
FOLKEHØGSKOLENE I NORGE Ett år kan forandre mye Foredragsholder: Folkehøgskolene i Norge Stadig flere velger et år på folkehøgskole (i år 7700). Hva slags skole blir det når det ikke er karakter eller
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
Detaljer1. Et viktig statistikkfelt
Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Dine muligheter og livet som student på Universitetet i Oslo Foredragsholder: Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo er Norges eldste og best rangerte universitet og har over 100
DetaljerPRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA?
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/2014 PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA? 1. Høy sysselsetting høyt utdanningsnivå 2. Høy beregnet produktivitet 3. Best til inkludering
DetaljerSå er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen
Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det
DetaljerStatistikk for Lommedalen sokn
Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.
DetaljerSysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerHvordan knekke inkluderingskoden?
9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven
Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Sammendrag på norsk Utdanning og livslang læring spiller en avgjørende
DetaljerEducation at a Glance 2012
Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder
Detaljer9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
Detaljer