Rapport. Arbeidsforhold og arbeidserfaringer nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Monica Lund og Knut Kalgraff Skjåk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Arbeidsforhold og arbeidserfaringer nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Monica Lund og Knut Kalgraff Skjåk"

Transkript

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 114 Monica Lund og Knut Kalgraff Skjåk Areidsforhold og areidserfaringer 1997 Intervjuundersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste R

2 QU 0RQLFD/XQGRJ.QXW.DOJUDII6NMnN $UEHLGVIRUKROGRJ DUEHLGVHUIDULQJHU,QWHUYMXXQGHUV NHOVHNRRUGLQHUWRJWLOUHWWHODJW DY1RUVNVDPIXQQVYLWHQVNDSHOLJGDWDWMHQHVWH

3 Innhold Forutsetninger for ruk av data Areidsforhold og areidserfaringer Undersøkelsens innhold The International Social Survey Programme Gjennomføring og utvalg Tilfeldige feilkilder og sikkerhetsmarginer Andre feilkilder: frafall etter sosiale kjennetegn Alder og kjønn Andre kilder til skjevt utvalg Taeller og figurer Taell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen, Taell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen, Taell 2.1: Medlemmer i ISSP Taell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP.. 9 Taell 3.1: Svar og frafall Taell 3.2: Feilmarginer i prosentfordelinger Taell 3.3: Kjennetegn ved utvalget m.h.t. kjønn, alder og landsdel Taell 3.4: Kjennetegn ved utvalget m.h.t. areidsstyrkestatus, areidstid og utdanning sammenlignet med Areidskraftundersøkelsen 2. kvartal Vedlegg Vedlegg 1:Spørreskjema Vedlegg 2:Dokumentasjon av varialer Vedlegg 3:Frekvensfordelinger og krysstaeller... 38

4 Forutsetninger for ruk av data En kan få tilgang til data fra Areidsforhold og areidserfaringer 1997 ved å henvende seg til NSD. Data lir lånt ut are til personlig ruk, og kan ikke li overført til andre. En forutsetning for ruk av data og taeller fra undersøkelsene er at følgende lir tatt med i forord, fotnote e.l. i eventuelle pulikasjoner: (En del av) De data som er enyttet her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste sin undersøkelse Areidsforhold og areidserfaringer Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. Data le samlet inn av Norsk Gallup Institutt A/S og tilrettelagt for forskingsformål av NSD. Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort her. En annen forutsetning for ruk av data er at NSD får tilsendt to eksemplarer av rapporter, artikler eller andre pulikasjoner, dette for å sikre informasjon om NSDs tjenester til ulike rukermiljø. Data skal li slettet eller returnert til NSD etter ruk.

5 1. Areidsforhold og areidserfaringer 1997 Formålet med denne undersøkelsen var å skape et nasjonalt og kryssnasjonalt empirisk grunnlag for å studere folks holdninger og erfaringer når det gjelder areidsliv og fritid. Undersøkelsen le gjennomført av NSD og Norsk Gallup Institutt A/S høsten 1997, som en postenquête. Den ga et representativt utvalg på personer i alderen år. Undersøkelsen er del av en større internasjonal studie, Work Orientations II, iverksatt av forskningssamareidet The International Social Survey Programme (ISSP). Hele 26 land har deltatt i den internasjonale undersøkelsen. ISSP er en internasjonal organisasjon som utvikler og koordinerer en komparativ intervjuundersøkelse hvert år, hovedsakelig innenfor fagfeltene statsvitenskap og sosiologi. NSD er ISSPs norske medlemsorganisasjon. ISSP gjennomførte undersøkelsen Work orientations I i 1989, samme året som NSD le medlem av forskningssamareidet. Ti medlemsland deltok i den første undersøkelsen, og Statistisk sentralyrå gjennomførte intervjuareidet i Norge. Årets undersøkelse er i stor grad en gjentakelse av 89- undersøkelsen og det har vært viktig at det er konsistens med det originale instrumentet. Dette inneærer at cirka 2/3 av de originale spørsmålene/postene er med i 97-undersøkelsen. Årets undersøkelse gir dermed anledning til å sammenlikne åde holdninger over tid og hvordan nordmenn har det i forhold til andre. Work Orientations II er den niende undersøkelsen som har litt gjennomført gjennom ISSP-samareidet her i Norge. ISSP er kort presentert i kapittel 2. I forindelse med de årlige ISSP-undersøkelsene inviterer NSD norske forskere til å komme med forslag til spørsmål til den norske delen av spørreskjemaet. Dette medfører edre kostnadsutnyttelse av undersøkelsene og utfyller dem med spørsmål som kan ha klarere relevans for norske forhold. Spørsmålene i denne undersøkelsen er hentet fra ulike kilder. ISSP sin undersøkelse Work Orientations II utgjør første del av undersøkelsen (spørsmål 1-10, 12-26, 30-35). Spørsmål og er spørsmål stilt av norske forskere, mens spørsmål 11, 27-29, 36-41, 43-45, 58, 59 og er akgrunnsvarialer, delvis for ISSP og delvis for de norske forskerne. Når det gjelder de norske emnespørsmålene var det Ragnhild Steen Jensen ved Institutt for samfunnsforskning som utformet spørsmålene 57 og John Willy Bakke ved Telenor Forskning og Utvikling/Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo utformet spørsmålene 42 og 54, mens Tor Atle Thøring og Håkon Leiulfsrud ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, stod ak spørsmålene 46-53, 55 og 56. NSD har hatt det overordnete ansvaret for utforming av undersøkelsen, tilrettelegging og distriusjon av data, samt kontakt med andre ISSP-medlemmer. Norsk Gallup Institutt A/S gjennomførte datainnsamlinga som postenquête i perioden 8. oktoer (hovedutsendelse) - 8. desemer (sluttstrek) Det le sendt ut påminnelseskort 22. oktoer, og purringer vedlagt spørreskjema 4. og 18. novemer. I forindelse med NSD sine intervjuundersøkelser le det i 1991 oppnevnt en Referansegruppe for intervjuundersøkelser ved NSD. Medlemmene i denne gruppa er Knud Knudsen, Høgskolen i

6 Stavanger, Hege Torp, Institutt for samfunnsforskning og Ola Listhaug, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Referansegruppa er representert på ISSP sine årsmøter. Undersøkelsen le finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Hele undersøkelsen er stilt til disposisjon for norske forskere f.o.m. 20. mars Tilgang lir gitt etter skriftlig søknad. 1.1 Undersøkelsens innhold ISSPs egrunnelse for å velge areidsforhold og areidserfaringer som tema for undersøkelsen i 1997, er at areidsmarkedet vanligvis lir definert og analysert innen nasjonale kontekster, mens rammene for areidsmarkedet i vel så stor grad lir styrt av prosesser utenfor den enkelte nasjonalstat. Dermed er en avhengig av å se utviklingstendenser og endringsprosesser på et internasjonalt nivå for å kunne forstå mønster for moderne areidsliv og areidsmarkedstilknytning. I en slik sammenheng er intervjuundersøkelser en nyttig og effektiv måte å sammenligne mønstre på individnivå. Undersøkelse om areidsforhold og areidserfaringer 1997 gir mulighet for sammenligninger i åde tid og rom ettersom store deler av undersøkelsen le gjennomført i Norge og ni andre land i ISSP-delen er i stor grad ygget opp av sammensatte mål av sosiale fenomener, og prolemstillinger er som oftest operasjonaliserte gjennom skalering av flere spørsmål (Likert-skalaer). Work Orientations fokuserte hovedsakelig på 4 områder: Tidsruk Holdninger til areid Opplevelse av egen areidssituasjon Lønnsforhold

7 Taell 1.1 gir en mer detaljert oversikt over hvilke spørsmålsgrupper som inngikk i ISSP sin undersøkelse Taell 1.1: Spørsmålsgrupper i ISSP-modulen, 1997 Hovedtemaer i 1997 Antall poster Antall poster eholdt fra 1989 Antall nye poster i 1997 Spm.nr. i spørreskjema, Areid mot etaling og etydningen av areid , 2, 3, 9, Areidsverdier Legitimt grunnlag for lønnsfastsettelse Ny teknologi , 7 5. Areidssituasjon og jokarakteristikker , 14-18, Sysselsetting , Areidsetikk og motivasjon , Opplæring og human capital , Utkomme av areid , 24, Organisasjonelle og karrieremessige forpliktelser Josikkerhet De norske spørsmålene har i større grad vært rettet mot konkrete prolemstillinger knyttet til respondentens egen areidssituasjon. Den norske delen inneholdt spørsmålsgrupper om: Taell 1.2: Spørsmålsgrupper i den norske modulen, 1997 Hovedtemaer i den norske delen 1997 Spm.nr. i spørreskjema, Inntektsgivende areid i hjemmet/fjernareid 42, Bruk av egne ideer og muligheter for innflytelse på areidsplassen 3. Type stilling og hvordan den passer for kvinner og menn 47 46, 49, Forfremmelsesmuligheter 48, Endringer i areidssituasjon de siste 5 år Bruk av datamaskin på jo Kontakt med kunder/klienter/rukere 55, Holdninger til forsørgeransvarsfordeling 60, Oppsigelsesprolematikk 62, 63

8 2. The International Social Survey Programme Siden The International Social Survey Programme (ISSP) le opprettet i 1985 har programmet hvert år gjennomført internasjonale intervjuundersøkelser om sentrale emner innenfor samfunnsvitenskapen. Den første undersøkelsen le iverksatt i 1984 med fire medlemsland. I dag estår ISSP av 29 medlemsland (se taell 2.1). Taell 2.1: Medlemmer i ISSP 1998 Land Australia Storritannia Tyskland USA Italia Østerrike Nederland Ungarn Irland Israel Norge Filippinene New Zealand Polen Russland Slovenia Bulgaria Canada Tsjekkia Japan Sverige Spania Frankrike Kypros Portugal Bangladesh Chile Slovakia Latvia Institutt International Social Science Surveys, The Australian National University, Canerra Social and Community Planning Research (SCPR), London Zentrum für Umfragen, Methoden und Analysen, (ZUMA), Mannheim National Opinion Research Center (NORC), Chicago EURISKO, Milano Institute of Sociology, Karl Franzen University, Graz Social and Cultural Planning Agency (SCP), Rijswijk Social Research Informatics Center (TARKI), Budapest Social Science Research Centre, University College Dulin, Dulin Department of Sociology and Anthropology, Tel Aviv University, Tel Aviv Norwegian Social Science Data Services (NSD), Bergen Social Weather Station, Quezon City Department of Marketing, Massey University, Palmerston North Institute for Social Studies, University of Warzaw, Warzawa Center for Pulic Opinion and Market Research, Moskva Pulic Opinion and Mass Communications Research Center, University of Ljuljana, Ljuljana Agency for Social Analyses, Sofia Mass Communications Survey Center, Carleton University, Ottawa Institute of Sociology, Academy of Sciences of the Czech Repulic, Praha NHK, Broadcasting Culture Research Institute, Tokyo Department og Sociology, University of Umeå, Umeå Centro de Investigaciones Sociologicas og Analisis Sociologicos, Economicos y Politicos, Madrid FRANCE-ISSP Association, Laoratoire de Sociologie Quantitative, Malakoff Cedex Center of Applied Research, Cyprus College, Nicosia Instituto de Ciências Sociais, University of Lison, Lisoa Bangladesh Unnayan Parishad, (BUP), Dhaka Centro de estudios Pulicos, (CEP), Santiago The Institute for Sociology of the Slovak Academy of Sciences, Bratislava Institute of Philosophy and Sociology, Riga Utgangspunktet for ISSP var at det på egynnelsen av 1980-tallet le satt i gang såkalte General Social Surveys i flere land. The US General Social Survey hadde vært gjennomført siden 1972, men på hele

9 1970-tallet var USA, ved siden av Japan, det eneste landet med faste, årlige intervjuundersøkelser av denne typen. I 1980 le Allgemeine Bevölkerungsumfrage der Sozialwissenschaften (ALLBUS) startet i Vest- Tyskland, og i 1983 kom British Social Attitudes Survey (BSA) og Australian National Social Science Survey (NSSS) i gang. Den amerikanske GSS dannet modell for undersøkelsene i de andre vestlige landene, og derfor var det naturlig at tanken om å låne og utveksle spørsmål oppstod. Det viste seg imidlertid snart at spørsmål som var utviklet for ett land ikke alltid fungerte like godt i andre. Ikke minst måtte hensynet til oppdragsgivere og interesser innenlands veie tyngre enn hensynet til å kunne stille komparative spørsmål. De ansvarlige instituttene i de fire landene le derfor enige om at den este måten å skaffe data til komparativ forskning, var ved å gjennomføre en standardisert tilleggsundersøkelse der alle landene var med på utformingen av dimensjoner og spørsmål. Alt i 1985 gjennomførte ISSP sin første undersøkelse. Hvert medlem av ISSP er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene i sitt land, og spørsmålsformuleringer, spørsmålsrekkefølge og omfang skal være identisk i alle land. Undersøkelsene inneholder et omfattende atteri av demografiske og sosioøkonomiske varialer, som så langt som mulig skal kunne li direkte sammenlignet mellom alle deltakerlandene. Nettoutvalget varierer fra land til land, men skal være på minst oppnådde intervju. De integrerte datasettene lir tilrettelagt av Zentralarchiv für empirische Sozialforschung an der Universität zu Köln (ZA), som er ISSPs offisielle dataarkiv. NSD får overført undersøkelsene fra ZA etterhvert som de lir tilrettelagt, vanligvis to år etter at undersøkelsene er gjennomført. ISSPs undersøkelser er dokumentert i taell 2.2.

10 Taell 2.2: Undersøkelser som er gjennomført eller planlagt gjennomført av ISSP År Tittel Innhold Deltakerland 1985 Role of Government I Utdanning, arneoppdragelse, velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt Australia, Italia, Storritannia, Tyskland (vest), USA, Østerrike 1986 Social Networks and Support Systems I Venner og familie, kontakt, økonomiske prolemer, sykdom, råd i viktige livsvalg, følelsesmessige prolemer Australia, Italia, Storritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike 1987 Social Inequality I Faktorer i sosial moilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn Australia, Italia, Nederland, Storritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike. Også: Polen, Sveits 1988 Family and Changing Sex Roles I Kvinner og areidsliv, ekteskap og samoerskap, skilsmisse, omsorg for arn Irland, Italia, Nederland, Storritannia, Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike 1989 Work Orientations I Tidsruk, areidsverdier, areidsmoral, areidsmiljø, areidsløshet, areidserfaringer 1990 Role of Government II Velferd, skatt, utjevning, økonomi, sivile rettigheter, makt 1991 Religion I Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1992 Social Inequality II Faktorer i sosial moilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn Irland, Israel, Italia, Nederland, Norge, Storritannia (+ Nord- Irland), Tyskland (vest), Ungarn, USA, Østerrike Australia, Irland, Israel, Italia, Norge, Storritannia (+ Nord-Irland), Tyskland, Ungarn, USA Australia, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storritannia (+ Nord- Irland), Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Italia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Storritannia, Sverige (1987- versjon), Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike (delvis) 1993 Attitudes towards the Environment I 1994 Family and Changing Sex Roles II 1995 Aspects of National Identity I Natursyn, holdninger til vitenskap, kunnskap om miljø, postmaterialisme, involvering, konflikt miljø økonomisk vekst, risikooppfatninger Kvinner og areidsliv, ekteskap og samoerskap, skilsmisse, omsorg for arn, seksualmoral, det offentliges rolle i familien Lokalorientering, nasjonal identitet, gloalisme, sjåvinisme, nasjonalisme, pluralisme, overnasjonalitet Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storritannia (+ Nord-Irland), Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike Australia, Bangladesh, Bulgaria, Canada, Filippinene, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike 1996 Role of Government III Velferd, skatt, økonomi, makt, politisk tillit, politisk effektivitet, skattlegging, sivile rettigheter 1997 Work Orientations II Tidsruk, areidsverdier, areidsmoral, areidsmiljø, areidsløshet, areidserfaringer, human capital Australia, Bangladesh, Bulgaria, Canada, Filippinene, Frankrike, Irland, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, New Zealand, Norge, Polen, Russland, Slovenia, Spania, Storritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike, (foreløpig liste) Australia, Bangladesh, Bulgaria, Canada, Filippinene, Frankrike, Israel, Italia, Japan, Kypros, Latvia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Storritannia (+ Nord-Irland), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike, (foreløpig liste) 1998 Religion II Religiøs tro, aktivitet og oppdragelse, moral, lovrudd og straff, tillit til samfunnsinstitusjoner, religiøse institusjoners rolle i samfunnet 1999 Social Inequality III Faktorer i sosial moilitet, velferd og utjevning, årsaker til ulikhet, holdninger til ulikhet, sosiale konflikter, ulikhet i lønn 2000 Attitudes towards the Environment II

11 2001 Social Networks and Support Systems II* *Denne undersøkelsen vil ikke li en direkte oppfølging av undersøkelsen med samme navn fra Gjennomføring og utvalg Utvalget le trukket fra Det sentrale personregisteret som et enkelt, tilfeldig utvalg av personer osatt i Norge, i alderen år, septemer Kjønn, alder, ekteskapelig status og regionale varialer er hentet fra registeropplysningene. Av et rutto utvalg på personer, var det et frafall på personer. Resultatene av undersøkelsen ygger dermed på et netto utvalg på personer, eller 62,8% av ruttoutvalget. Taellen nedenfor viser ulike årsaker til frafall. Taell 3.1: Svar og frafall A. Brutto utvalg B. Sykdom, død 13 C. Ukjent adresse, utland 3 = 16 D. Skjema returnert uutfylt eller ufullstendig 73 E. Aktiv nekting 74 F. Ikke returnert (ikke kontakt) = G. Returnerte, utfylte og godkjente skjema Svarprosent asert på rutto utvalg (G/A) 62,8% Svarprosent justert for naturlig frafall (G/(A-(B+C))) 63,1% 3.1 Tilfeldige feilkilder og sikkerhetsmarginer Undersøkelser som ygger på utvalg av en populasjon vil aldri kunne gi helt sikre og korrekte estimater. Under forutsetning av at estimatene ygger på målinger av tilfeldige utvalg uten skjeve fordelinger, kan vi regne ut et intervall som vi med en gitt grad av sikkerhet kan tro at den virkelige populasjonsstørrelsen (f.eks. et gjennomsnitt eller en prosentandel) ligger innenfor. Taell 3.2 viser feilmarginer for noen inomiale prosentfordelinger under ulike utvalgsstørrelser, med et 95% konfidensnivå. Taellen ygger på standardfeilen til prosentestimatet, multiplisert med en faktor estemt av sikkerhetsnivået til marginene. Dette er gitt ved formelen z (1-α/2) (p(1-p)/n) ½, der α = Sikkerhetsnivået konfidensnivå, sikkerheten til feilmarginen (95% i taellen). z (1-α/2) = z-score. Et antall standardavvik i standardnormalfordelingen, definert ved α. α=95% gir en multiplikasjonsfaktor (z-score) lik p = Prosentandelen som er gitt i tallmaterialet. n = Antallet svar. p(1-p)/n = Standardfeilen til estimatet for p i et enkelt tilfeldig utvalg.

12 Taell 3.2: Feilmarginer i prosentfordelinger Oservert prosentfordeling 5/95 10/90 20/80 30/70 40/60 50/50 Ant. resp. Feilmarginer, ± 100 4,3% 5,9% 7,8% 9,0% 9,6% 9,8% 500 1,9% 2,6% 3,5% 4,0% 4,3% 4,4% ,4% 1,9% 2,5% 2,8% 3,0% 3,1% ,1% 1,5% 2,0% 2,3% 2,5% 2,5% ,0% 1,3% 1,8% 2,0% 2,1% 2,2% Dersom 10% har svart ja på et spørsmål i et utvalg på personer, kan vi være 95% sikre på at prosentandelen som ville svart ja i hele populasjonen er 10±1,3%, dvs. mellom 8,7% og 11,3%. Feilmarginene i spørsmål med flere svarkategorier, slik som tilfellet stort sett er i denne undersøkelsen, er generelt litt høyere enn i inomiale prosentfordelinger. Sikkerheten til statistiske mål i utvalgsundersøkelser er altså lant annet avhengig av antallet respondenter i utvalget. ISSP har satt respondenter som et minimum og som en norm for utvalgsstørrelse, da dette gir tilfredsstillende lave feilmarginer, samtidig som kostnadene ved gjennomføring av undersøkelsene holdes nede. 3.2 Andre feilkilder: frafall etter sosiale kjennetegn Frafall i utvalgsundersøkelser er et prolem i den grad resultatet lir en systematisk over- eller underrepresentasjon av visse grupper av respondenter, som ikke skyldes tilfeldige utslag ved trekking av utvalget. Postalundersøkelser kan være preget av en sterkere grad av selvseleksjon enn andre datainnsamlingsmetoder. I forhold til esøks- eller telefonintervju står respondentene friere til å avgjøre om de vil delta eller ikke. Dette kan føre til en overrepresentasjon av grupper av efolkningen som har særlige forutsetninger for å svare, eller som er sterkt involvert i temaet for undersøkelsen. Det er derfor viktig å ta hensyn til frafall og representativitet til ulike efolkningsgrupper. Frafall i denne sammenhengen lir målt som forholdet mellom rutto- og nettoutvalget, mens representativitet lir målt som samsvaret mellom utvalg og efolkning etter de kjennetegn en vil (og kan) vurdere. 3.3 Alder og kjønn Opplysninger om fødselsår, kjønn og ostedskommune lir overført sammen med navne- og adresselistene fra Det sentrale personregister. Taell 3.3 viser hvordan utvalget var fordelt på disse kjennetegnene.

13 Taell 3.3: Kjennetegn ved utvalget m.h.t. kjønn, alder og landsdel Brutto utvalg Netto utvalg Befolkning år 1/ Kjønn og alder, % av total Kvinner i alt år år år år år år Menn i alt år år år år år år Landsdel, % av total Oslo, Akershus Østlandet ellers Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Sum N Taellen viser at eldre kvinner er underrepresenterte i nettoutvalget. Underrepresentasjon av denne gruppen er imidlertid en vanlig feilkilde i intervjuundersøkelser. Avviket i denne undersøkelsen er noe større enn i intervjuundersøkelser generelt. Dette kan skyldes temaet for undersøkelsen, siden mange eldre kvinner har liten erfaringsakgrunn fra inntektsgivende areid. Generelt har større del av kvinnene enn mennene svart i undersøkelsen, og spesielt gjelder dette aldersintervallet år. Utvalget i undersøkelsen er med andre ord litt skjevt m.h.t. kjønn og alder, men det er viktig å understreke at frafallsprofilene ikke gir grunnlag for vekting av datasettet. 3.4 Andre kilder til skjevt utvalg Underrepresentasjonen av eldre kvinner er en av flere indikatorer på at nettoutvalget i undersøkelsen systematisk er litt skjevt i retning av en yngre del av efolkningen med relativt høy utdanning, yrkesfrekvens og sosioøkonomisk status. Disse faktorene spiller en sentral rolle i sosiologiske.logh 6WDWLVWLVN VHQWUDOE\Un16'V.RPPXQHGDWDEDVH

14 forklaringer, og det finnes god og omfattende statistikk på kjennetegnene i Statistisk sentralyrå sine Areidskraftundersøkelser (AKU). I taell 3.4 er utvalget i denne undersøkelsen sammenlignet med Areidskraftundersøkelsene 2. kvartal 1997 m.h.t. areidsyrkesstatus, areidstid og utdanning. Taell 3.4: Kjennetegn ved utvalget m.h.t. areidsstyrkestatus, areidstid og utdanning sammenlignet med Areidskraftundersøkelsene 2. kvartal 1997 Netto utvalg, år AKU 2. kv. 1997, år 2 Areidsstyrkestatus, % av total Sysselsatte (har inntektsgivende areid) Ikke sysselsatte Under utdanning Pensjonister Trygdet, ufør Hjemmeareidende Areidsløse Annet Mangler opplysninger Areidstid pr. uke (sysselsatte) Gjennomsnitt Standardavvik Utdanning, % av total Universitet, høgskole Gymnasnivå II Grunnskole og gymnasnivå I Mangler opplysninger Sum N Sammenlignet med areidskraftundersøkelsene (AKU) er marginale samfunnsgrupper som f.eks. areidsløse og trygdede underrepresentert. Videre ser vi av taellene at det er en overrepresentasjon av deltakere i areidsstyrken, og av grupper med høyere utdanning i NSD-undersøkelsen. Det er likevel viktig å huske på at sammenligning av kjennetegnene i taell 3.4 hovedsakelig ygger på intervjuopplysninger og dermed selvrapportering. Utdanning i AKU er hentet fra utdanningsregisteret, der l.a. are utdanning på minst et semester lir registrert, mens respondentene i en postal undersøkelse lett vil kunne rapportere all utdanning og opplæring som gir formelle kvalifikasjoner. AKU er en utvalgsundersøkelse, og tallmaterialet kan derfor være heftet med usikkerhet og tilfeldige feil på samme måte som NSD sine undersøkelser. Men ettersom AKU faller inn under Statistikkloven (det er oligatorisk å delta dersom man lir spurt), og omfatter cirka respondenter hvert.logh $UEHLGVNUDIWXQGHUV NHOVHQH 6WDWLVWLVN VHQWUDOE\Un NYDUWDO

15 kvartal, skulle feilmarginene være svært små. Videre ygger dataene i AKU på korte intervjuer utført av intervjuere med god erfaring eller opplysninger fra offentlige registre. Presisjonen på målinger av akgrunnsvarialer vil dermed være langt høyere enn det som er mulig å få til i en postal undersøkelse. Dette slår særlig ut på målingene av yrke og utdanning, som er prolematiske i den typen design som Areidsforhold og areidserfaringer ygger på. Yrke er en åpen svarkategori med oppfølgingsspørsmål (Se spørsmål 36 i spørreskjemaet, vedlegg 1), der svarene ofte er preget av mangelfull informasjon. Svarene om yrke le kodet etter ISCO-88 (International Standard Classification of Occupations), på firesiffernivå, men manglende informasjon kan her være en potensiell kilde til feilklassifisering. Utdanning viser seg å være en av de vanskeligste opplysningene å innhente i Norge. For det første er skolesystemet etter hvert litt svært komplisert, noe som gjør det vanskelig å definere egreper som f.eks. normert studietid. Videre er høgskole- og eksamensegrepene vidt definerte, og opptakskravene differensierte. Erfaringer fra intervjuundersøkelser viser også at respondentene har lettere for å feilrapportere utdanningsnivå i positiv retning enn f.eks. inntekt og stillingsnivå. Dette kan li forsterket ved ruk av postenquête. Dessuten er det rimelig å tro at respondenter med gode akademiske evner, høy utdanning og høyt sosialt engasjement vil være overrepresenterte ved postale undersøkelser. Dette skyldes l.a. at metoden stiller visse krav til leseevne, evne til å fylle ut skjema og å ta standpunkt til mange ulike spørsmål. Som oftest finner vi det største frafallet lant de eldre, og særlig kvinnene, som har minst utdanning, ikke er yrkesaktive og i stor grad trekker seg tilake fra den offentlige sfæren. Svarprosenten lant de yngre, med de motsatte kjennetegnene etter utdanning, yrke og sosialt engasjement, er derimot jevnt over ganske høy.

16 Undersøkelse om areidsforhold og areidserfaringer Norsk Gallup Institutt A/S gjennomfører nå på oppdrag fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) en undersøkelse om areidsforhold og areidserfaringer. Undersøkelsen er del av en viktig internasjonal studie om folks holdninger og erfaringer når det gjelder areidsliv og fritid. I alt 29 land deltar i studien. Samme undersøkelse le gjennomført i 1989, slik at årets undersøkelse gir anledning til å sammenlikne åde holdninger over tid og hvordan nordmenn har det i forhold til andre. Et utvalg på personer fra den norske efolkning er tilfeldig trukket ut til å delta i undersøkelsen. Du er kommet med i utvalget, og vi er om at du svarer på spørsmålene i dette skjemaet. For at undersøkelsen skal li pålitelig og av virkelig verdi, er det avgjørende at så mange som mulig deltar. I den anledning vil vi opplyse om at de som returnerer skjemaet vil delta i trekningen av to sydenturer à kr ,- og ti gavekort à kr ,- Vi håper at det lir interessant å fylle ut skjemaet. Når du har svart på spørsmålene, returnerer du skjemaet i vedlagte svarkonvolutt, helst innen 14 dager. Porto er allerede etalt. Skulle du ha spørsmål i forindelse med utfyllingen av skjemaet, må du gjerne ringe eller skrive til oss. Du kan ringe gratis på vårt grønne telefonnummer: Spør etter undertegnede. Med vennlig hilsen og på forhånd takk for hjelpen! Norsk Gallup Institutt A/S Eivind Heløe Prosjektleder Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd. Utvalget er trukket fra Det sentrale personregister, og opplegget for innsamling og oppevaring av opplysninger er godkjent av Datatilsynet.

17 + + Kjære deltager! Dere som er med i utvalget kan ikke erstattes av andre, og det er kun den personen spørreskjemaet er adressert til som skal fylle ut skjemaet. De fleste spørsmålene i skjemaet esvares ved å sette kryss i én rute ved hvert enkelt spørsmål. I spørsmål hvor svarene skal merkes av med flere kryss, er dette oppgitt i spørsmålsteksten. Mange spørsmål er formet som påstander eller utsagn som er satt opp under hverandre. Her skal det settes kryss i én rute for hver påstand. F.eks. skal det settes ett kryss i spørsmål 3 på side 3, mens det skal settes åtte kryss i spørsmål 4. Noen spørsmål lir ikke stilt til alle. For at du skal vite hvilke spørsmål som gjelder deg, finner du veiledning underveis. Hvis du skal hoppe over spørsmål, forteller veiledningen deg hvor du skal fortsette. Overskrifter forteller hvilke spørsmål som skal esvares. I et spørreskjema er det ikke alltid mulig å gi nøyaktig uttrykk for hva en mener. Svar ut fra det du synes passer est. Spørreskjemaet er ingen eksamen, og det finnes ingen riktige eller gale svar. Siden dette er en internasjonal undersøkelse, passer ikke alle spørsmålene så godt for norske forhold. Prøv likevel å svare på dem så godt du kan. Fortrolige opplysninger og anonymitet Svarene du gir vil li ehandlet strengt fortrolig. Løpenummeret lir kun enyttet til å registrere mottak av skjema. Når vi har registrert dette nummeret fra spørreskjemaet du har returnert, lir du strøket fra adresselisten. Du får da ikke flere henvendelser fra oss. Det inngår to purringer i undersøkelsen. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, og å svare på hvert enkelt spørsmål. Navne- og adresselisten og spørreskjema lir oppevart på forskjellige steder, og lir tilintetgjort innen seks måneder. Det er derfor ikke mulig å finne ut hva hver enkelt har svart. Resultater fra undersøkelsen vil li offentliggjort på en slik måte at det ikke er mulig å identifisere enkeltpersoner. Norsk Gallup Institutt A/S + 2 +

18 Tenk deg at du kunne forandre måten du ruker din tid på ved å ruke mer tid på noen ting og mindre tid på andre. Av det som står på listen nedenfor, hva ville du gjerne ruke mer tid på, hva ville du gjerne ruke mindre tid på, og hva ville du ruke like mye tid på som nå? Kun ett kryss pr. linje Bruke Bruke Bruke Bruke Bruke Vet ikke/ mye litt samme litt mye passer ikke mer mer tid mindre mindre tid tid som nå tid tid Hva med. A. Tid til lønnet areid * 1 B. Tid til husareid * 2 C. Tid sammen med familien * 3 D. Tid sammen med venner * 4 E. Tid til fritidsaktiviteter * 5 2. Sett kryss i én rute for hvert av utsagnene nedenfor for å vise hvor enig eller uenig du er i utsagnet, med tanke på areid i sin alminnelighet. Kun ett kryss pr. linje Sterkt Enig Verken Uenig Sterkt Vet enig enig eller uenig ikke uenig A. En jo er are en måte å tjene penger på, ikke noe mer * 6 B. Jeg ville likt å ha en jo, selv om jeg ikke trengte pengene * 7 C. Areidet er den viktigste aktiviteten for et menneske * 8 3. Er du den i din husholdning som har ansvaret for å gjøre vanlig husareid - som rengjøring, matlaging, klesvask osv.? Ja, jeg har hovedansvaret... 1 * 9 Ja, jeg har like mye ansvar som en annen i husholdningen... 2 Nei, en annen i husholdningen har hovedansvaret Sett kryss i én rute for hver av tingene på listen nedenfor for å vise hvor viktig du selv synes det er når du skal vurdere en jo. Kun ett kryss pr. linje Svært Viktig Verken Ikke Ikke Vet viktig viktig viktig viktig ikke eller i det uviktig hele tatt Hvor viktig er. A. En sikker jo * 10 B. Høy inntekt * 11 C. Gode muligheter for å avansere * 12 D. En interessant jo * 13 E. En jo der man kan areide selvstendig * 14 F. En jo der man kan hjelpe andre * 15 G. En jo som er samfunnsnyttig * 16 H. En jo med fleksiel areidstid * 17 Norsk Gallup Institutt A/S + 3 +

19 Når det skal fastsettes lønn for to personer som har samme type areid, hvor viktig ør hvert av følgende forhold være? Kun ett kryss pr. linje Helt Svært Ganske Ikke Ikke Vet avgjør- viktig viktig særlig viktig ikke ende viktig i det hele tatt A. Hvor godt en gjør joen * 18 B. Hvilken forsørgelsesyrde en har * 19 C. Hvilken utdanning og formelle kvalifikasjoner en har * 20 D. Hvor lenge en har vært i virksomheten * Ny teknologi, som datamaskiner, rooter o.l., lir mer og mer utredt i Norge. I løpet av de nærmeste årene, tror du slik ny teknologi vil føre til.. Sterk vekst i antall areidsplasser... 1 * 22 En viss vekst... 2 Ingen endring... 3 En viss nedgang... 4 Sterk nedgang i antall areidsplasser... 5 Vet ikke I løpet av de nærmeste årene, tror du innføring av ny teknologi i Norge vil gjøre areid Mye mer interessant... 1 * 23 Litt mer interessant... 2 Verken mer eller mindre interessant... 3 Litt mindre interessant... 4 Mye mindre interessant... 5 Vet ikke... 6 Sett at du var i areid og kunne velge mellom ulike slags joer. Hvilke av de følgende valgmulighetene ville du selv foretrekke? 8A. Jeg ville foretrekke: Å være ansatt... 1 * 24 Å være selvstendig næringsdrivende... 2 Vet ikke B. Jeg ville foretrekke: Å areide i et lite firma... 1 * 25 Å areide i et stort firma... 2 Vet ikke C. Jeg ville foretrekke: Å areide i privat virksomhet... 1 * 26 Å areide i offentlig virksomhet... 2 Vet ikke Hvis du kunne estemme over din nåværende areidssituasjon, hva ville du foretrekke? En heltidsjo (30 timer i uken eller mer)... 1 * 27 En deltidsjo (10-29 timer i uken)... 2 En jo med mindre enn 10 timer i uken... 3 Ingen etalt jo i det hele tatt... 4 Norsk Gallup Institutt A/S + 4 +

20 Hvis du søkte aktivt etter en jo, hvor lett eller vanskelig tror du det ville være å finne en jo som passet deg? Svært lett... 1 * 28 Ganske lett... 2 Verken lett eller vanskelig... 3 Ganske vanskelig... 4 Svært vanskelig... 5 Vet ikke Har du for tiden inntektsgivende areid? Vi er interessert i alt areid, selv om det are dreier seg om noen få timer pr. uke. Sykmelding, permisjon og areid som familiemedlem uten fast avtalt lønn, regnes som inntektsgivende areid. Ja... 1 Gå til spørsmål 12 * 29 Nei... 2 Gå til spørsmål 27 De som ikke har inntektsgivende areid, fortsetter med spørsmål 27 på side 8. Spørsmål 12-26: Til dem som har inntektsgivende areid. Dersom du har flere joer, gi svar om hovedareidsforholdet. 12. Hvilket av utsagnene nedenfor eskriver est hvordan du opplever joen din? I min jo. Areider jeg are så mye som jeg må... 1 * 30 Areider jeg mye, men uten at det går ut over andre sider av livet mitt... 2 Er det svært viktig å gjøre så godt jeg kan, selv om det noen ganger går ut over andre sider av livet mitt... 3 Vet ikke Tenk på areidstiden din (inkludert normal overtid) og hva du tjener i din hovedjo. Hvis du måtte velge mellom de tre alternativene nedenfor, hvilket ville du foretrekke? Ha lengre areidstid og tjene mer... 1 * 31 Ha samme areidstid og tjene like mye... 2 Ha kortere areidstid og tjene mindre... 3 Vet ikke Nedenfor finner du en rekke utsagn om hovedjoen din. Sett kryss i én rute på hver linje for å vise hvor enig eller uenig du er i at det passer på din jo. Kun ett kryss pr. linje Sterkt Enig Verken Uenig Sterkt Vet enig enig eller uenig ikke uenig A. Min jo er trygg * 32 B. Min inntekt er høy * 33 C. Mine muligheter til forfremmelse er store * 34 D. Min jo er interessant * 35 E. Jeg kan areide selvstendig * 36 F. I min jo kan jeg hjelpe andre * 37 G. Min jo er samfunnsnyttig * 38 Norsk Gallup Institutt A/S + 5 +

21 Nå kommer noen flere spørsmål om dine areidsforhold. Sett kryss i én rute på hver av linjene nedenfor for å angi hvor ofte det forekommer i din jo. Kun ett kryss pr. linje Alltid Ofte Noen Sjelden Aldri Vet ganger ikke Hvor ofte. A. Er du utslitt når du kommer hjem fra joen * 39 B. Må du utføre hardt fysisk areid * 40 C. Kjennes areidet stressende * 41 D. Areider du under risikofylte forhold * Hvilket av følgende utsagn eskriver est hvordan areidstiden din er estemt? Med areidstid mener vi her når du egynner og slutter på jo, ikke antall timer du joer pr. uke eller pr. måned. Tidspunktene jeg egynner og slutter på jo estemmes av min areidsgiver, og jeg kan ikke forandre dem på egen hånd... 1 * 43 Innen visse grenser kan jeg selv estemme når jeg egynner og slutter på jo... 2 Jeg står helt fritt til å estemme når jeg vil egynne og slutte på jo Hvilket av følgende utsagn eskriver est hvor du joer? Jeg joer vanligvis på et fast sted utenfor hjemmet (f.eks. kontor, farikk)... 1 * 44 Jeg joer vanligvis hjemme... 2 Jeg joer vanligvis deler av uken hjemme og deler av uken utenfor hjemmet... 3 Jeg joer vanligvis på mange ulike steder Og hvilket av følgende utsagn eskriver est din nåværende josituasjon? Det er en jo uten skriftlig kontrakt... 1 * 45 Det er en tidsavgrenset jo av mindre enn 12 måneders varighet... 2 Det er en tidsavgrenset jo av minst ett års varighet... 3 Det er en jo uten tidsegrensning... 4 Vet ikke Hvor mye av tidligere areidserfaringer og joferdigheter kan du ruke i din nåværende jo? Nesten ingenting... 1 * 46 Litt... 2 Mye... 3 Nesten alt... 4 Vet ikke Tenk nå på kunnskaper og ferdigheter du faktisk ruker i joen din. Hvor viktig har følgende vært for å utvikle disse? Kun ett kryss pr. linje Svært Viktig Verken Ikke Ikke Vet viktig viktig viktig viktig ikke eller i det uviktig hele tatt A. Skole, høgskole eller universitetet (all skolegang) * 47 B. Opplæring og erfaring fra min nåværende eller tidligere jo * 48 Norsk Gallup Institutt A/S + 6 +

22 Hvordan vil du generelt eskrive forholdene på areidsplassen din. Kun ett kryss pr. linje Svært Ganske Verken Ganske Svært Vet gode gode gode dårlige dårlige ikke/ eller Ikke dårlige aktuelt A. Mellom edriftsledelsen og de ansatte * 49 B. Mellom areidskamerater/kolleger * Hvor fornøyd er du i joen din? Asolutt fornøyd... 1 * 51 Svært fornøyd... 2 Ganske fornøyd... 3 Verken fornøyd eller misfornøyd... 4 Ganske misfornøyd... 5 Svært misfornøyd... 6 Asolutt misfornøyd... 7 Vet ikke I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander? Kun ett kryss pr. linje Sterkt Enig Verken Uenig Sterkt Vet enig enig eller uenig ikke uenig A. Jeg er villig til å joe mer enn jeg må, for å medvirke til at virksomheten jeg joer i, når sine mål * 52 B. Jeg er stolt over å areide der jeg er * 53 C. Hvis jeg fikk muligheten, ville jeg yttet til en annen type areid * 54 D. Jeg ville ha avslått et tilud om en annen, edre etalt jo, for å kunne li i min nåværende virksomhet * 55 E. Jeg er stolt av den type areid jeg utfører * Omtrent hvor mange dager har du vært orte fra joen de siste seks månedene? (Regn ikke med feriedager) Mer enn 20 dager... 1 * til 20 dager til 10 dager til 5 dager... 4 Ingen... 5 Vet ikke Alt tatt i etraktning, hvor sannsynlig er det at du vil prøve å finne en jo i en annen virksomhet i løpet av de neste tolv månedene? Svært sannsynlig... 1 * 58 Sannsynlig... 2 Usannsynlig... 3 Svært usannsynlig... 4 Vet ikke... 5 Norsk Gallup Institutt A/S + 7 +

23 I hvilken grad er du ekymret over muligheten for å miste joen din? Jeg er meget ekymret... 1 * 59 Jeg er noe ekymret... 2 Jeg er litt ekymret... 3 Jeg er ikke ekymret i det hele tatt... 4 Vet ikke... 5 De som har svart på spørsmål fortsetter nå med spørsmål 36, side 9. Spørsmål 27-35: Til dem som ikke har inntektsgivende areid. 27. Har du tidligere hatt inntektsgivende areid av minst ett års varighet? Ja... 1 Gå til spørsmål 28 * 60 Nei... 2 Gå til spørsmål 31 Spørsmål 28-30: Til dem som har svart ja i spørsmål Hvilket år sluttet du i ditt siste areid? Skriv årstallet * Hvilken yrkestittel hadde du i ditt siste areid (hovedyrke)? * 62 Kan du kort eskrive dine areidsoppgaver? Vennligst eskriv så presist som mulig. 30. Hva var hovedgrunnen til at areidsforholdet opphørte? Jeg nådde pensjonsalder... 1 * 63 Jeg valgte å førtidspensjonere meg... 2 Jeg le førtidspensjonert mot min vilje... 3 Jeg le areidsufør... 4 Areidsplassen le nedlagt... 5 Jeg le oppsagt... 6 Areidsavtalen utløp... 7 Familieforpliktelser... 8 Jeg giftet meg... 9 Annet, spesifisér 31. Ønsker du deg inntektsgivende areid, enten nå eller senere? Ja... 1 * 64 Nei... 2 Norsk Gallup Institutt A/S + 8 +

24 Hvor sannsynlig tror du det er at du kan finne deg en jo? Svært sannsynlig... 1 * 65 Sannsynlig... 2 Usannsynlig... 3 Svært usannsynlig... 4 Vet ikke Er du for tiden areidssøkende? Ja... 1 * 66 Nei I løpet av de siste tolv månedene, har du gjort noe av følgende for å finne en jo? Kun ett kryss pr. linje Nei Ja, en Ja, mer eller to enn to ganger ganger A. Registrert deg ved Areidsformidlingen * 67 B. Registret deg ved et privat vikaryrå * 68 C. Svart på stillingsannonser * 69 D. Avertert etter areid i aviser eller lader * 70 E. Tatt direkte kontakt med areidsgivere * 71 F. Bedt slektninger, venner eller kolleger om hjelp til å finne en jo * Hva er din viktigste kilde til livsopphold? Pensjon... 1 * 73 Areidsledighetstrygd... 2 Ektefelle/samoer... 3 Andre familiemedlemmer... 4 Andre trygdeytelser, sosialhjelp... 5 Tilfeldige areidsoppgaver... 6 Annet,... 7 spesifisér De som har svart på spørsmål 27-35, fortsetter nå med spørsmål 58 på side 14. Spørsmål 36-57: Til dem som har inntektsgivende areid Vi er interessert i alt areid selv om det are dreier seg om noen få timer pr. uke. Sykmelding, permisjon og areid som familiemedlem uten fast avtalt lønn, regnes som inntektsgivende areid. 36. Hvilken yrkestittel har du (hovedyrke)? * 74 Kan du kort eskrive dine areidsoppgaver? Vennligst eskriv så presist som mulig. Norsk Gallup Institutt A/S + 9 +

25 Innen hvilken næring/ransje areider du (hovedyrke)? Jordruk, skogruk... 1 * 75 Fiske, fangst... 2 Håndverk, industri, ergverk, ygg og anlegg... 3 Handel, ank, forsikring... 4 Privat tjenesteyting, for eksempel hotell, restaurant, frisør, rengjøring... 5 Luft-, sjø- eller landtransport, post, telegraf, telefon... 6 Offentlig administrasjon i kommune, fylke eller stat... 7 Undervisning, forskning... 8 Offentlig tjenesteyting, for eksempel politi, forsvar, helsevesen, kirker... 9 Annen ransje, spesifisér 38. I hva salgs virksomhet areider du (hovedyrke)? Personlig eid virksomhet... 1 * 76 Aksjeselskap, hovedsakelig privat eid... 2 Aksjeselskap, hovedsakelig offentlig eid... 3 Kommunal virksomhet... 4 Fylkeskommunal virksomhet... 5 Statlig virksomhet... 6 Humanitær organisasjon... 7 Bransje-, fag- eller yrkesorganisasjon... 8 Annet,... 9 spesifisér 39. Hvor mange areider i HELE virksomheten du er sysselsatt i (hovedyrke)? * Flere enn Vet ikke Hvor mange areider ved din DAGLIGE areidsplass (hovedyrke)? * Flere enn Vet ikke Norsk Gallup Institutt A/S

26 Hvor mange timer areider du vanligvis pr. uke i ditt hovedyrke? Regn også med etalte overtidstimer og ekstraareid hjemme i forindelse med ditt hovedyrke. Timer pr. uke (kun ett tall pr. rute) * Dersom du utfører en del av ditt inntektsgivende areid i hjemmet, hvor mange timer pr. uke ruker du vanligvis på dette areidet? Timer pr. uke (kun ett tall pr. rute) * Hvor ofte areider du overtid i ditt hovedyrke? Jevnlig... 1 * 81 Ilant... 2 Aldri Er du i ditt hovedyrke Ansatt... 1 * 82 Selvstendig næringsdrivende med ansatte... 2 Selvstendig næringsdrivende uten ansatte... 3 Familiemedlem Inneærer ditt ordinære areid å lede andre ansatte, eller estemme hva slags areid de skal utføre? Nei... 1 * 83 Ja... 2 Skriv antall ansatte du leder: Antall: (ett tall pr. rute) * Deltar du på noen måte, direkte eller som rådgiver, i eslutninger som er viktig for den virksomheten der du joer? Ja... 1 * 85 Nei Hvilken etegnelse passer est for din stilling? Vanlig ansatt (dvs. uten areidsledende oppgaver)... 1 * 86 Areidsleder/formann... 2 Lavere ledelse... 3 Mellomledelse... 4 Toppledelse... 5 Øvre toppledelse Har du i løpet av de siste år litt forfremmet eller fått opprykk til en jo med høyere lønn eller mer ansvar? Ja... 1 * 87 Nei... 2 Ikke aktuelt,... 3 spesifisér Norsk Gallup Institutt A/S

27 De følgende spørsmål gjelder eslutninger som kan være viktige for virksomheten du driver eller er ansatt i. På hvilken måte deltar du selv i eslutninger om. Kun ett kryss pr. linje Tar eslutning som må Deltar som Deltar godkjennes stemmende ikke i Gir av høyere medlem Tar selv eslutningen forslag instans i en gruppe eslutningen A. Å øke eller minske antallet ansatte? * 88 B. Større endringer av hva som skal tilvirkes og selges, eller hva slags tjenester som skal utføres? * 89 C. Større endringer i grunnleggende areidsmetoder og rutiner på hele eller større deler av virksomheten? * 90 D. Budsjettets fordeling på ulike poster? * 91 E. Å endre areidstakten eller omfanget av oppgavene på hele eller større deler av virksomheten? * 92 F. Å investere i nye maskiner og utstyr? * I din josituasjon, i hvilken grad.. Kun ett kryss pr. linje Ikke i I liten I noen I høy det hele grad grad grad tatt A. Kreves det at du gjennomfører areidet etter egne idéer? * 94 B. Har du muligheter til å gjennomføre areidet etter egne idéer? * 95 C. Kreves det at du planlegger viktige areidsoppgaver? * 96 D. Har du muligheter til å planlegge viktige oppgaver? * Har ansatte i samme type stilling eller areid som du selv har, noen mulighet til å rykke opp til en jo innen edriften med edre lønn eller mer ansvar? Ja, omtrent halvparten eller mer... 1 * 98 Ja, ganske mange, men under halvparten... 2 Ja, men are noen få... 3 Nei, ingen Vi ønsker at du skal sammenligne nåværende jo med det du gjorde for fem år siden. I hvilken grad har det skjedd endringer i din areidssituasjon knyttet til. Kun ett kryss pr. linje Økt Økt Ingen Avtatt/ Avtatt/ Ikke mye noe endring minsket minsket relevant noe mye A. Ferdigheter i joen din * 99 B. Variasjon i dine areidsoppgaver * 100 C. Kontroll over areidet * 101 D. Ansvar i ditt areid * 102 E. Stress på joen * 103 F. Kontroll over andres areid * 104 G. Kontroll over egen areidstid * 105 Norsk Gallup Institutt A/S

28 I hvilken grad inngår ruk av datamaskin i din daglige areidssituasjon? I høy grad... 1 * 106 Til en viss grad... 2 Ikke i det hele tatt Nedenfor står noen utsagn om inntektsgivende areid. I hvilken grad er du enig eller uenig i hvert av utsagnene? Kun ett kryss pr. linje Helt Delvis Verken Delvis Helt enig enig enig eller uenig uenig uenig A. Dersom det var mulig, ville jeg gjerne utføre en del av mine areidsoppgaver hjemme * 107 B. Jeg tror ikke areidsgivere vanligvis vil tillate ansatte å joe hjemme * 108 C. Det er viktig å være til stede på joen hver dag for å følge med i edriftens virksomhet * 109 D. Alle som kan og vil joe hjemme en dag i uken, ør ha anledning til dette * 110 E. Det er dårligere muligheter til forfremmelse for dem som hovedsakelig utfører sitt yrke hjemme * Hvor stor del av areidsdagen ruker du på direkte kontakt (inkl. telefonkontakt) med kunder/klienter/rukere? 0%... 1 * % % % % Hvor lang tid ruker du vanligvis på hver enkelt kunde/klient/ruker pr. dag (inkl. telefonkontakt)? 0 minutter... 1 * 113 Inntil 10 minutter minutter minutter timer... 5 Mer enn 2 timer Hvordan mener du at ditt hovedyrke passer for kvinner og menn? Passer are for menn... 1 * 114 Passer est for menn... 2 Passer like godt for menn og kvinner... 3 Passer est for kvinner... 4 Passer are for kvinner... 5 Norsk Gallup Institutt A/S

ISSP 1997 Work Orientations II. - Questionnaire - Norway

ISSP 1997 Work Orientations II. - Questionnaire - Norway ISSP 1997 Work Orientations II - Questionnaire - Norway Undersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer Norsk Gallup Institutt A/S gjennomfører nå på oppdrag fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Rapport. Undersøkelse om sosial ulikhet1999. nr. 119. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Rapport. Undersøkelse om sosial ulikhet1999. nr. 119. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 119 Monica Lund, Hilde Frisvold og Knut Kalgraff Skjåk Undersøkelse om sosial ulikhet1999 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Rapport. Undersøkelse om fritid og sport 2007. nr. 123. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Rapport. Undersøkelse om fritid og sport 2007. nr. 123. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 123 Anne Katrine Mortensen Undersøkelse om fritid og sport 2007 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Norway ISSP 2005 Work Orientations III Questionnaire

Norway ISSP 2005 Work Orientations III Questionnaire Norway ISSP 2005 Work Orientations III Questionnaire Spørreundersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer 65270 Undersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer TNS-Gallup gjennomfører på oppdrag

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Rapport. Undersøkelse om religion 2008. nr. 126. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Rapport. Undersøkelse om religion 2008. nr. 126. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 126 Anne Katrine Mortensen Undersøkelse om religion 2008 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS R ISBN

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes Folkekirke 2000 En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke KIFO Stiftelsen Kirkeforskning 2000 ISBN 82-995576-0-7 Det må ikke kopieres

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Rapport. Undersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hilde Orten

Rapport. Undersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer nr Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hilde Orten Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Rapport nr. 125 Hilde Orten Undersøkelse om arbeidsforhold og arbeidserfaringer 2005 Undersøkelse koordinert og tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2

INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 Undersøkelse om overgang fra utdanning til arbeid Tilleggsundersøkelse i AKU 2009 Produktnummer 2090-1 Instruks Orientering og veiledning for intervjuere INNHOLD 1. ORIENTERING OM UNDERSØKELSEN...2 1.1

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Skolevalget 2003, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2003, landsomfattende meningsmåling Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Skolevalget 2003, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER. November 2007 og januar 2008

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER. November 2007 og januar 2008 UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER November 2007 og januar 2008 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 21. februar 2008 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

ISSP 2008: Religion (utvalg) Study Documentation

ISSP 2008: Religion (utvalg) Study Documentation ISSP 2008: Religion (utvalg) Study Documentation Januar 29, 2017 Metadata-produksjon Produksjonsdato Januar 21, 2015 Identifisering issp2008r Innholdsfortegnelse Oversikt... 4 Filbeskrivelse...5 ISSP 2008...5

Detaljer

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin 00778 A. Alder, kjønn og klinisk stilling Alder Kjønn Klinisk Stilling Journalsystem 50 Vikar Profdoc DOS

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

ISSP 1998: Religion (utvalg)

ISSP 1998: Religion (utvalg) Filipinene, Frankrike, Irland, Norge og USA Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen ISSP 1998: Religion (utvalg) Study

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 19. juni 1997 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark 2014 Kjell Hines Førsteamanuensis Finnmarksfakultetet Alta 03.07.2014 Innhold Innledning... 3 Tabellfortegnelse... 4 Kapittel

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen i Ringebu Kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen i Ringebu Kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen i Ringebu Kommune Innhold 1 Hovedfunn 3 2 Resultater 5 3 Metode 11 4 Utvalg 15 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Halvparten av innbyggerne (52 %) mener at Ringebu burde forbli egen

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Østre Agder Contents 1 Hovedfunn 3 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Innbyggerne i Østre Agder er splittet i synet på målsettingen om å redusere

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni 2015. Bakgrunn og formål I forbindelse med kommunereformen, har Audnedal kommunestyre vedtatt å gå inn for at

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse. Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design.

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2014! Antall intervjuer: 971! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI) For

Detaljer