Verran kommune. Saksframlegg. Kapitalforhøyelse i Jekta AS. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Anders Lindstrøm,Ordfører Ansvarlig leder: Anders Lindstrøm,Ordfører Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Kapitalforhøyelse i Jekta AS Vedlegg 1 Søknad om kapitaltilførsel 2 Dokumentsamling kapitaltilførsel 3 Søknad om deltagelse i rettet emisjon 1,3 mkr Ordførerens forslag til vedtak 1. Eier har en klar forventning om at selskapets styre og daglig ledelse skaper ro i organisasjonen og sikrer et tilstrekkelig og akseptabelt overskudd. 2. Jekta AS tilføres kapital innenfor en ramme på 1,3 millioner kroner over de neste 2 årene. Summen fordeles slik: kr i 2016, med åpning for ytterligere tilførsel i 2016 hvis behov. - Maksimum i Maksimum i Behovet og eventuelt nivået på kapitaltilførsel i 2017 og 2018 skal vurderes sammen med eier før styret reiser anmodning om kapitaltilførsel. Selskapet gis tydelig beskjed om å utvikle en drift som kan redusere omfanget av kapitaltilførsel i 2017 og Ordfører gis fullmakt til å tegne inntil 500 aksje a kr 1.000, på ekstraordinær generalforsamling, Beløpet for kjøp av aksjer inntil kr i 2016, dekkes over kapitalfondet. 5. Eier ønsker å gjennomføre kvartalsvise møter mellom eier og selskapets styre og daglig ledelse. 6. Kommunestyret ber ordfører gå i dialog med eier av vekstbedriften STAS AS, eid av Steinkjer kommune, med formål om å oppnå enighet om å starte en prosess som leder til at Jekta AS og STAS AS blir 1 selskap. Blir det enighet om dette blant eierne bes ordfører om å instruere styret i Jekta AS om å innlede samtaler med styret i STAS om å fremme en sak om slik etablering.

2 Saksopplysninger Styret i Jekta AS anmoder i brev datert den 24. juni 2016 til sin eier Verran kommune, om å bli tilført nødvendig kapital. Styret skriver følgende om bakgrunn for dette: Selskapet har siden årsskiftet 2015/16 vært i en krevende situasjon, med bakgrunn i det faktum at selskapet med virkning fra hadde to daglig ledere. Dette fordi selskapet sommeren 2015 rekrutterte ny daglig leder på fast basis, og at Bjørn Skjelstad hadde permisjon fra stillingen som daglig leder for å ivareta vervet som ordfører i Verran kommune. Skjelstad varslet styret i selskapet primo november 2015 om at han ved permisjonstidens utløp ( ) ville tiltre stillingen som daglig leder. Styret valgte å si opp Skjelstad fra stillingen primo februar Oppsigelsen ble bestridt av Skjelstad, og etter forhandlinger varslet Skjelstad søksmål, med påstand om usaklig oppsigelse. På dette grunnlaget hadde Skjelstad krav på å stå i stillingen inntil spørsmålet var avklart. Styret og Skjelstad ble enige om at arbeidsplikten ikke skulle legges til grunn. Styret (det gamle) gjennomførte pålagte drøftinger med Skjelstad og hans rådgivere, uten at det lykkes å finne frem til akseptable løsninger. Saken ble av Skjelstad bragt inn for rettsapparatet, og det ble av Inntrøndelag Tingrett berammet hovedforhandlinger den , med påstand om at oppsigelsen er ugyldig (Skjelstad får stillingen tilbake) og at retten skal bestemme erstatningsbeløp. Stevningen fra Skjelstad ble oversendt Inn-Trøndelag tingrett, 14. mars uker senere, 26. april, ble det på ordinær generalforsamling valgt nytt styre i Jekta. Siden Skjelstad, i november 2011, fikk permisjon fra jobben sin i Jekta for å utøve sitt verv som ordfører i kommunen, har selskapet ansatt 3 daglige ledere. Alle i fast stilling, i følge tidligere styreleder Erik Bartnes. Sist i rekken ble Lisa M Haug ansatt, etter en rekrutteringsprosess som startet våren Styret i Jekta, ved styreleder Bartnes, har i orientering til eier begrunnet valget med faste ansettelser. Styret mente dette var avgjørende for å kunne rekruttere god nok kompetanse inn selskapets ledelse. Dette ble vurdert til å være det beste for selskapet og styret ønsket følgelig ikke å spekulere i om Skjelstad lå an til å tape vervet som ordfører ved høstens valg, noe som ville bety at selskapet satt med 2 daglige ledere 9 måneder senere. Styrelederen uttrykte videre at de har vært bevisst sine valg og at dette kunne medføre at selskapet hadde 2 daglige ledere som hadde et likeverdig krav på å stå i stillingen. Hensynet til å rekruttere god kompetanse og sikre videre stabil drift av selskapet veide tyngre for styret. Det nye styret har også jobbet med å finne en løsning på saken. De hadde samme oppfatning om at det var to som hadde krav på stillingen. For å unngå rettssak måtte en av de to være villig til å inngå en frivillig avtale. Det nye styret jobbet bredere enn det gamle for å finne en løsning. De gjennomførte derfor forhandlingsmøter med både Lisa M. Haug (daglig leder) og Bjørn Skjelstad (oppsagt daglig leder), med forslag til frivillige løsninger. Styrets forslag inneholdt flere elementer, herunder økonomisk kompensasjon, annen stilling, sluttpakke m.m. Styret lykkes i utgangspunktet ikke å finne frivillige løsninger. Styret bad om, og deltok i to eiermøter (hhv og hvor eier var representert med formannskapet) hvor styret orienterte om situasjonen, utfordringene og ikke minst de økonomiske konsekvensene. Eier har gjennom disse møtene gitt følgende signaler: 1. Styret må jobbe videre med å finne en minnelig løsning med en av partene. Eierne ønsker ikke at saken havner i retten. 2. Det uttrykkes vilje til å tilføre selskapet kapital med bakgrunn i fremlagte skisse til løsning og

3 innenfor de rammer som ble presentert eier i møtet. Til pkt 2 ovenfor: Styret hadde på dette tidspunktet tro på en løsning der Lisa M Haug frivillig trådte til side slik at Bjørn Skjelstad fikk tilbake jobben som daglig leder. På grunn av selskapets økonomiske situasjon ville en slik løsning kreve en kapitaltilførsel i størrelsesorden 1-1,5 millioner kroner. Etter krevende forhandlinger med partene lykkes styret med en frivillig løsning med daglig leder Lisa M. Haug, hvor hun fratrer stillingen som daglig leder og går over i annen stilling med en kompensasjon på kr over 2 år. Skjelstad fikk således muligheten til å komme tilbake i stillingen som daglig leder. Dette ble akseptert, men det fremkom signal om at man krevde enkelte økonomiske kompensasjoner. Dette ble konkretisert den til å omfatte tre elementer: I. økt lønn, fra kr til ca. kr (virkning fra ) II. etterbetaling av lønn fra til tiltredelse, beregnet til kr III. oppreisningserstatning på kr Styret valgte den å avslå dette kravet, da et slikt krav ville forverre selskapets økonomiske situasjon betraktelig, og ville medføre et økt behov for tilførsel av kapital. Dette resulterte derfor i at Inntrøndelag Tingrett etter samråd med partene gjennomførte rettsmekling den Etter 8 timers mekling under ledelse av dommer Ragnhild Vada ble det inngått bindende rettsforlik, hvor selskapet fikk gjennomslag for sine krav og standpunkter. Saken er derfor forlikt, og selskapet kunne gjennomføre de avtaler som er inngått med partene. Dette ga derfor grunnlag for at Lisa M. Haug fratrådte stillingen som daglig leder, og Bjørn Skjelstad tiltrådte stillingen som daglig leder den Risiko for konkurs Uten en løsning ville styret måtte begjære selskapet tatt under konkursbehandling. Dette ble kommunisert til partene underveis i forhandlingene. At dette ble unngått i denne omgang var også med grunnlag i at Lisa M Haug fratrådte stillingen som daglig leder. Selskapets styre vil fortsatt måtte levere inn begjæring om konkurs dersom selskapet ikke blir tilført nødvendig egenkapital, som tilfredsstiller kravene i aksjeloven og sikrer tilgang til tilstrekkelig likviditet. Dette vil måtte skje umiddelbart etter at eier i en ekstraordinær generalforsamling den har avslått selskapets anmodning. Selskapet har tatt forbehold i rettsforliket om at selskapet blir tilført tilstrekkelig kapital. Begrunnelse for anmodning om kapitaltilførsel på kr 1,3 millioner. Selskapet har siden 2012 jobbet godt med å sikre en bærekraftig drift. Perioden før 2012 har vært preget av økonomisk ustabilitet med forespørsler fra selskapet om kapitaltilførsel. De siste 4 årene har styret kunnet presentere overskudd i sine regnskaper, noe som har bidratt til at man har bygd opp en likviditetsreserve på om lag 1,0 millioner kroner. Med bakgrunn i konflikten mellom Skjelstad og Jekta AS synligjør styret nå et behov for en kapitaltilførsel på kroner 1,3 millioner. Styret viser til følgende som begrunnelse for anmodningen om kapitaltilførsel Egenkapitalberegningen viser:

4 Balanse (egenkapital beregning) Minnelig løsning AS kapital Opptjent "overskudd" Resultat apr Erstatning Minnelig løsning (effekt) Resultat mai + juni Sum egenkapital Emisjon Ny AS kapital Fri egenkapital Andel av AS kapital 56,6 Oversikten viser at selskapet egenkapital utgjør 22,9 % av selskapets aksjekapital, når man hensyntar konsekvensene av den fremforhandlede minnelige løsning. Aksjelovens krav om styrets handlingsplikt tilsier at styrte må foreta seg noe mht. kapitalsituasjonen. Når dette også samtidig har den effekt at selskapet tilgjengelige likviditet er oppbrukt, er situasjonen åpenbar. Konklusjon egenkapital 50 % av AS kapital (lovkrav) Egenkapital av AS kapital (%) 22,9 Ut fra foreliggende beregninger og vurderinger tillater styret seg å anmode eier, Verran kommune om å styrke selskapets egenkapital (soliditet og likviditet) ved å delta i en rettet emisjon, med kr Dette gjøres ved at eier tegner seg for aksjer à kr i en ekstraordinær generalforsamling i Jekta AS, fredag den Vurdering Det er grunn til å uttrykke tilfredshet med jobben det nye styret i Jekta AS har utført i forbindelse med denne utfordrende saken. Videre må det påpekes at uten at Lisa M Haug tok ansvar for en løsning ville selskapet sannsynligvis allerede vært begjært konkurs. Hvordan/hvorfor selskapet har havnet i denne alvorlige situasjonen og kunne partene unngått en konflikt, er 2 spørsmål som kan ha flere svar. Mange vil, og kanskje med rette, hevde det var uklokt av styret i Jekta å ansette daglig leder i fast stilling så nært opp mot kommunevalget høsten Flere har pekt på muligheten for en midlertidig løsning med tanke på daglig ledelse av selskapet frem til en avklaring av ordførervalget. På den andre siden vil andre hevde at styrets beslutning om fast ansettelse av daglig leder var med tanke på å tjene bedriftens beste ved å få bedre tilgang på kvalifiserte søkere. Generalforsamlingen har ikke kritisert styret for deres valg hverken når det gjelder den siste ansettelsen eller de 2 andre i aktuell periode. Saken kunne muligens vært unngått om styret på objektivt grunnlag, hadde vurderte hvem som var best kvalifisert for stillingen av Haug og Skjelstad før beslutningen om å si opp Skjelstad. Med hjemmel i

5 arbeidsmiljøloven kunne man da ha forsøkt en endringsoppsigelse for den som ble vurdert som minst kvalifisert, men det er usikkert om dette kunne ført fram til en løsning. Det kan videre være grunn til å stille spørsmål med om eiers representant kunne bidratt på noen måte slik at grunnlaget for hele saken ikke ble reell. Ansettelse av daglig leder er og blir styrets ansvar. Generalforsamlingen skal påse at styret gjør jobben sin i tråd med eier sine uttrykte mål og strategier for selskapet. Hadde eier ikke tillit til styrets jobb måtte eier avsette styret. Det er grunn til å hevde at styret generelt har gjort en utmerket jobb siste 4 år og fått økonomisk trygghet inn i driften. Spørsmålet er om denne saken burde reist en vurdering om å kaste det gamle styret. Eiers representant har ikke vurdert å gå til dette skrittet hovedsakelig med bakgrunn i de positive resultater styret har levert i nevnte periode og at eiers representant har hatt tillit til at styret har hatt bedriftens beste som bakgrunn for sin begrunnelse for faste ansettelser av daglige ledere. Ordførers innledning ovenfor handler ikke om kjernen i forespørselen fra styret i Jekta, men kommunestyret kan forståelig nok ha behov for å diskutere hvorfor selskapet har havnet i en situasjon hvor styret må be om en betydelig kapitaltilførsel. Forholdene ovenfor kan være et utgangspunkt for en slik diskusjon om eier ønsker dette, selv om dette handler om "snøen som falt i fjor" kan det trekkes viktig lærdom ut av denne saken. Det viktigste nå, etter en konfliktfylt periode, er likevel at partene har fokuset fremover og løser oppgavene til det beste for selskapet som helhet. Spørsmålet om kapitaltilførsel Ut i fra de beregninger styret har gjort som følge av effektene av rettsforliket, avtale med Lisa M Haug og selskapets drift så langt i 2016, ber styret om en kapitaltilførsel i størrelsesorden kr 1,3 millioner. Tilførsel av kapital kan dog gjennomføres i flere runder. Behovet er av styret beskrevet til å være kr i 2016, kr i 2017 og kr i Hvis eier sier nei vil styret måtte levere inn begjæring om konkurs da selskapet ikke lenger kan overholde sine forpliktelser. Behovet for kapitaltilførsel er kun begrunnet ut i fra behovet for å rydde opp. Ingen av midlene kan benyttes til å videreutvikle selskapet. Verran kommune har selv en anstrengt driftssituasjon og det er knapphet på fondsmidler. Disse forholdene alene tilsier at eier bør vurdere å si nei til styrets anmodning. En konkurs i selskapet vil kunne ha betydelige negative konsekvenser, og vil berøre alle de 22 VTA/APS plassene som selskapet har, etter avtale med NAV Nord Trøndelag og Verran kommune. Følgende forhold/avtaler vil bli terminert ved en konkurs: Selskapets avtale med Norgesgruppen om kjedetilknytning for butikken på Verrastranda Avtale om vaskeritjeneste, distribusjon av middagsmat, vedlikehold av grønt areal og lokal hjelpemiddelsentral Avtale med Steinkjer kommune om drift av gjenbrukstorget på Bratreitøra En rekke andre mindre omfattende avtaler vil også bli berørt. Selv om selskapet får tilført tilstrekkelig kapital peker styret på at selskapet fortsatt vil ha utfordringer som innebærer en risiko for at aksjeinnskuddet kan gå tapt i fremtiden. Selskapets drift over år viser derimot en positiv utvikling. Styret har jobbet godt de siste fire årene for å skape orden, ro og økonomisk kontroll og oversikt. Dette forholdet samt de negative konsekvensene ved en konkurs, har vært avgjørende for ordførers anbefaling ovenfor kommunestyret. Etter en samlet vurdering av konsekvenser og muligheter anbefales derfor følgende opplegg:

6 Eier har en klar forventning om at selskapets styre og daglig ledelse skaper ro i organisasjonen og sikrer et tilstrekkelig og akseptabelt overskudd. Jekta AS tilføres kapital innenfor en ramme på 1,3 millioner kroner over de neste 2 årene. Summen fordeles slik: kr i 2016, med åpning for ytterligere tilførsel i 2016 hvis behov. - Maksimum i Maksimum i Behovet og eventuelt nivået på kapitaltilførsel i 2017 og 2018 skal vurderes sammen med eier før styret reiser anmodning om kapitaltilførsel. Selskapet gis tydelig beskjed om å utvikle en drift som kan redusere omfanget av kapitaltilførsel i 2017 og Eier ønsker å gjennomføre kvartalsvise møter mellom eier og selskapets styre og daglig ledelse. Et slikt opplegg vil kunne bli rimeligere for eier da en konkurs også innebærer kostnader. Aksjekapitalen vil gå tapt samt at en må regne med en betydelig kostnad ved etablering av en ny vekstbedrift. Omdømmetap er også et forhold som bør tillegges vekt. Muligheter for framtida Steinkjer kommune er eier av vekstbedriften STAS. I intensjonsavtalen mellom Steinkjer og Verran er det tatt inn følgende formulering: Selskap/foretak med sammenfallende formål søkes fusjonert. Med bakgrunn i dette anbefales følgende: Kommunestyret ber ordfører gå i dialog med eier av vekstbedriften STAS, eid av Steinkjer kommune, med formål om å oppnå enighet om å starte en prosess som leder til at Jekta AS og STAS AS blir 1 selskap. Blir det enighet om dette blant eierne bes ordfører om å instruere styret i Jekta AS om å innlede samtaler med styret i STAS om å fremme en sak om slik etablering. En mulig fremtidig sammenslåing av Stas AS og Jekta AS (i overenstemmelse med intensjonsavtalen om ny kommune) vil styrke den samlede innsats mot primærbrukerne av tilbudet i vekst og attføringsbedriftene. I en større og mer robust enhet (nytt sammenslått selskap) vil man kunne styrke og utvikle mer spesialisert kompetanse og tilbud til en voksende brukergruppe. Den endring som NAV systemet nå er inne i stiller også endrede krav til vekst og attføringsbedriftene, som det for de minste selskapene (som f.eks. Jekta) vil være krevende å tilfredsstille. Den største kunden (og finansieringskilde) av slike bedrifter er nettopp NAV systemet. En tilpasning og utvikling av en vekstbedrift i tråd med NAV sin strategi, synes derfor fornuftig å komme i gang med i god tid før etablering av den nye kommunen ( ). Styreleder i Jekta as Kommunens rådmann, Jacob Br. Almlid ble ved ordinær generalforsamling i Jekta, 26. april 2016 valgt til styreleder i selskapet. Å være rådmann i kommunen og styreleder i et kommunalt selskap er langt fra en anbefalt langvarig løsning. På bakgrunn av selskapets situasjon ble Almlid valgt som styreleder med tanke på at selskapet får annen styreleder så snart aktuell sak er oppgjort. Det legges opp til at ny styreleder velges i ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig etter ferien.