Rapport. Bør eiendomsforvaltningen i Frogn kommune organiseres i et kommunalt foretak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Bør eiendomsforvaltningen i Frogn kommune organiseres i et kommunalt foretak"

Transkript

1 Rapport Bør eiendomsforvaltningen i Frogn kommune organiseres i et kommunalt foretak Juni 2013

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn/hensikt Forutsetninger og avgrensninger Organisering av arbeidet Om kommunalt foretak Rapportens videre oppbygging KRITERIER FOR GOD EIENDOMSFORVALTNING ERFARINGER MED BRUK AV KOMMUNALT FORETAK I ANDRE KOMMUNER EIENDOMSFORVALTNINGEN I FROGN KOMMUNE FAKTORER SOM TALER FOR OG I MOT ETABLERING AV KOMMUNALT FORETAK I FROGN KOMMUNE Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre prosesser for å fastsette overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen? Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre planlegging og styring av eiendomsforvaltningen? Vil etablering av kommunalt foretak bidra til en mer hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen? Vil etablering av kommunalt foretak bidra til at de økonomiske rammebetingelsene blir mer tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre tilfredsstillelse av prioriterte brukerbehov og mer effektiv arealutnyttelse? Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre drift og prosjektgjennomføring? Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre utvikling av kommunens eiendommer? Konsekvenser for ansatte KONKLUSJON/ANBEFALING Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn/hensikt Kommunestyret vedtok i møte 14. november 2011 (sak 114/11) at rådmannen utreder eventuell bruk av kommunal foretak for forvaltning av kommunens eiendommer/bygninger. Rapportens formål er å belyse de forhold som har betydning for organisering og forvaltning av kommunens eiendommer og bygninger og gi en begrunnet anbefaling med hensyn til hvilken organisasjonsmodell som bør velges. 1.2 Forutsetninger og avgrensninger Rapporten omfatter både forvaltningen av kommunens formålsbygg og utleieboliger Fordeler og ulemper med kommunalt foretak vurderes i forhold til en organisasjonsmodell under rådmannens styring og kontroll Det forutsettes at relevante erfaringer fra andre kommuner innarbeides som del av faktagrunnlaget. Rapport fra Multiconsult av 4. februar 2013 legges til grunn. 1.3 Organisering av arbeidet Styringsgruppe Prosjektgruppe Styringsgruppen har bestått av rådmann Hermansen, kommunalsjefene Neander og Fletre, enhetsleder teknisk drift og forvaltning Bjørn Edholm, Marthe Delemark og Nils Dæhlen som har representert arbeidstakerorganisasjonene samt Wenche Korpberget som er enhetsleder personal, organisasjon og politiske tjenester. Prosjektgruppen har blitt ledet av Bjørn Nordvik (teknisk drift og forvaltning) og har ellers bestått av Arne Krokeide, Vidar Gullerud og Anne Tandstad fra teknisk drift og forvaltning, Egil Lothe (NAV), Trond Kristensen (Dyrløkkeåsen skole), Håkon Ystehede (økonomi), Selma Stranger (personal, organisasjon og politiske tjenester) og Erik Victor Wedde (hovedverneombud). Rapporten er blitt utviklet i perioden november 2012 til juni Det er gjennomført fem møter i styringsgruppen og ti møter i prosjektgruppen. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 3

4 1.4 Om kommunalt foretak Kommuneloven kapittel 11 gir bestemmelser om kommunalt foretak. Kommunestyret kan selv treffe vedtak om opprettelse av kommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. Kommunale foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Styret velges av kommunestyret selv. Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges blant de ansatte. De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kommunestyret selv kan når som helst foreta nyvalg av de medlemmer i styret som er valgt av kommunestyret. Rådmannen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. 1.5 Rapportens videre oppbygging Kapittel 2 beskriver nærmere kriterier for god eiendomsforvaltning. Basert på kriterier for god eiendomsforvaltning (jf. kapittel 2) har Multiconsult gjennomført erfaringsinnhenting hos fem kommuner som har organisert sin eiendomsforvaltning i kommunalt foretak (KF) og fire kommuner som har valgt å ha eiendomsforvaltningen som en del av sin basisorganisasjon. Kapittel 3 beskriver funn og konklusjoner fra denne erfaringsinnhentingen. I kapittel 4 vil vi forsøke å beskrive dagens situasjon for Frogn kommune sin eiendomsforvaltning- helt uavhengig av spørsmålet om et kommunalt foretak bør etableres eller ikke. Forbedringspotensialer vil bli belyst uavhengig av hva som blir fremtidig organisasjonsmodell. Basert på grunnlaget i kapittel 2-4 beskrives faktorer som taler for og i mot etablering av kommunalt foretak i kapittel 5 før prosjektgruppen konkluderer og gir sin anbefaling i kapittel 6. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 4

5 2. KRITERIER FOR GOD EIENDOMSFORVALTNING NOU 2004:22 (Velholdte bygninger gir mer til alle - Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren) beskriver at god eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad. Dette innebærer å skape best mulige rammevilkår for brukernes virksomhet over tid. Mer spesifisert har en i NOU 2004:22 dokumentert at god eiendomsforvaltning vil være de krav som eieren vil stille til eiendomsforvaltningen for at denne skal kunne realisere eierens, brukernes og samfunnets mål og interesser i forhold til eiendommen og i forhold til forvaltningen av eiendommen. På dette grunnlaget beskriver NOU 2004:22 at kriterier for god eiendomsforvaltning bør være: (1) Eieren fastsetter de målene, prioriteringene og rammene som eiendomsforvaltningen skal styres etter. Når formålet er en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning, må det i tillegg til fastsettelse av mål, prioriteringer og rammer innhentes informasjon om eiendommens og forvaltningens tilstand sett i forhold til disse kriteriene. Denne tilstandsinformasjonen vil gi grunnlaget for hvilke tiltak det er hensiktsmessig å sette i verk for at kriteriene skal bli oppfylt. Tilstandsinformasjon og planlegging av tiltak er hovedkomponentene i (2) et rasjonelt (målrettet) system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. God eiendomsforvaltning forutsetter at et slikt system er etablert. Behovet for tilstandsinformasjon vil kunne variere fra kommune til kommune og mellom aktørene eier, bruker og forvalter. Generelt kan man imidlertid si at eiendomsforvaltningen bør ha informasjon og data vedrørende følgende områder: Eiendoms- og bygningsregister med arealer Kostnader og inntekter relatert til hvert bygg i henhold til NS 3454 Eiendommenes verdi Oversikt over de ulike brukere (leietakeroversikt) Brukerens langsiktige planer for virksomheten og konsekvens for lokaler (input til eiendommens strategi for FDVU) Eiendommenes tilstand; teknisk, innemiljø, fysisk tilgjengelighet Forbruksdata, blant annet energi og andre miljøparametere per bygg Antall brukere og lignende indikatorer for bruksintensitet og arealeffektivitet Lovpålagt dokumentasjon (branndokumentasjon, HMS, bygningsmyndighetene m.m.) Juridisk dokumentasjon vedrørende eiendommene FDVU- dokumentasjon for øvrig. Nøkkeltall som viser kostnadsnivå og eventuelt inntektsnivå, gir mulighet for å følge utviklingen av bygget over tid og for sammenligning mellom bygg eller mot andre forvaltere (benchmarking). Nøkkeltall er nødvendig for å avdekke kostnadskrevende avvik og potensial for effektivisering. Nøkkeltall er også nyttig dokumentasjon overfor både brukerne og eieren. Brukernes behov for funksjonelle, tilgjengelige og driftseffektive bygninger er en forutsetning for å oppfylle samfunnets mål om å sikre tilstrekkelig kvalitet i den offentlige tjenesteytingen. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 5

6 Samfunnets mål om bærekraftig bygging og forvaltning samt mål om god økonomisk forvaltning innebærer optimal ressursutnyttelse og minimal forurensning. Arealeffektiv bruk og lengre levetid for bygningene vil være et viktig bidrag til dette ved at materialbruk reduseres (færre kvadratmeter som bygges, sjeldnere riving eller ombygging) og ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold reduseres (mindre areal å drifte). Arealeffektivitet kan oppnås ved økt bevissthet på sambruk, flerbruk og bruksintensitet av de lokalene man har. Arealeffektivisering gir et av de største potensialene for både kostnadsbesparelser og miljøgevinster innen eiendomsforvaltningen. Det er derfor viktig å poengtere at realisering av dette potensialet i stor grad er relatert til brukers organisering av sin virksomhet og til samspillet mellom bruker og forvalter (eier). Når vi diskuterer god eiendomsforvaltning er det derfor også relevant å se på hvilke virkemidler som kan motivere bruker til god arealøkonomi. Lengre levetid for bygninger oppnås blant annet gjennom god design, riktig materialvalg, faglig god utførelse og et godt vedlikehold i driftsfasen. For at byggene skal være funksjonelle for skiftende brukere over tid og dermed oppnå lang økonomisk levetid, kreves det fleksible og tilpasningsdyktige bygg, det vil si bygninger som har kapasitet til å bli brukt på ulike måter (generalitet), og som lett kan tilpasses endringsbehov hos eksisterende og fremtidige brukere. Disse kravene må primært ivaretas i de ulike fasene av byggeprosessen, selv om det også må tas hensyn til dem i forvaltningsfasen ved utvikling av bygningen i form av ombygging, påbygg og tilbygg. I forvaltningsfasen vil likevel hovedkriteriet være godt vedlikehold. Et godt, verdibevarende vedlikehold vil bidra til både samfunnets og eierens mål om ivaretakelse av våre felles ressurser og kapital og bidra til at brukernes effektivitet, trivsel og helse blir best mulig ivaretatt. (3) Generelle kriterier på god eiendomsforvaltning: Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. Tilfredsstillelse av brukerbehovene er den grunnleggende forutsetningen for de fleste kommunale bygninger. Effektiv arealutnyttelse. Dette betyr at antall kvadratmeter som til enhver tid brukes til et bestemt bruksformål, bør være så lavt som mulig, forutsatt at det ikke går ut over effektiviteten i forhold til å realisere bruksformålets mål på en kostnadseffektiv måte. Lokaler det ikke lenger er behov for, bør omdisponeres til annen bruk, selges eller rives. Godt, verdibevarende vedlikehold. Vedlikeholdet vurderes i et langsiktig økonomisk perspektiv og i forhold til de politiske målene for eiendomsforvaltningen. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (oppgradering) optimaliseres i et livsløpsperspektiv, slik at de fastsatte målene for eiendomsforvaltningen nås med lavest mulig samlet årskostnad. Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen som legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 6

7 (4) Lovpålagte krav skal ivaretas. Det er naturligvis en forutsetning i en god eiendomsforvaltning at lovpålagte krav ivaretas. Det inkluderer blant annet et tilfredsstillende inneklima, god fysisk tilgjengelighet, universell utforming, lav risiko for skader på personer eller miljø, tap/forringelse av materielle verdier og fysiske omgivelser som ikke har negative helsemessige effekter. 3. ERFARINGER MED BRUK AV KOMMUNALT FORETAK I ANDRE KOMMUNER Etter åpen anbudskonkurranse ble Multiconsult engasjert av Frogn kommune for å gjennomføre en erfaringsinnhenting hos 9 kommuner som har foretatt bevisste valg i forhold til sin eiendomsforvaltning. Multiconsult sin rapport er lagt ved som vedlegg til denne rapporten (jf vedlegg 1). Multiconsult intervjuet nøkkelpersoner i fem kommuner som har organisert sin eiendomsforvaltning i kommunalt foretak (KF) og fire kommuner som har valgt å ha eiendomsforvaltningen i basisorganisasjonen. Kommunene har ulik størrelse og ulike prosesser for eiendomsforvaltning, som f eks bruk av husleie og intern prising av tjenester. Intervjuobjektene har vært rådmenn, kommunalsjefer, foretaks- og virksomhetsledere. I utarbeidelse av intervjuguide og rapportstruktur har Multiconsult tatt utgangspunkt i at det skal belyses flest mulig forhold som vil ha betydning for om Frogn kommune bør etablere eller ikke bør etablere kommunalt foretak for forvaltning av sine eiendommer og bygninger. Det er tatt utgangspunkt i kriterier for god eiendomsforvaltning som er listet i NOU 2004:22 jf. denne rapportens kapittel 2. De viktigste funnene fra intervjuene er: Etablering av politisk bestemt mål og strategi for eiendomsforvaltningen er viktigere enn organisasjonsform. Kommuner som har valgt KF har tatt beslutningen for å styrke oppmerksomheten om eiendomsverdier, vedlikehold, arealeffektivitet og/eller konkurranseutsetting Kommuner som har valgt eiendomsforvaltning i basisorganisasjonen har blant annet lagt vekt på kostnadene ved omstilling og motstand fra brukere som ikke ønsker innføring av interne leie- og tjenesteavtaler Kommuner som har valgt KF opplever at det har blitt mer politisk oppmerksomhet om bevaring av verdiene i eiendomsmassen, effektiv arealbruk og effektiv eiendomsforvaltning Kommuner som har valgt KF har gitt eiendomsforvaltningen mer forutsigbare rammebetingelser for blant annet vedlikeholdsinnsats. Det er innført husleieavtaler og tjenesteavtaler med betaling for lokaler og tjenester. Denne endringen har vært krevende og det har tatt tid å etablere en vellykket ordning. Kommuner som har valgt KF opplever at de ansatte i eiendomsforvaltningen har fått tydeligere faglig identitet. Dette er bra for rekruttering og utvikling av fagkompetanse Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 7

8 Intervjuene er i stor grad sammenfallende med utsagn og funn i KOBEs* veileder om kommunale eiendomsforetak av januar KOBE - kompetanse for bedre eiendomsforvaltning er et program under Statens bygningstekniske etat, som følger opp NOU 2004: 22 - Velholdte bygninger gir mer til alle. Det er i den sammenheng blitt utarbeidet en veileder/verktøykasse for folkevalgte og administrasjon i etablering, drift og utvikling av kommunale eiendomsforetak jf. Veilederen dokumenterer at foretaksmodellen i hovedsak sikrer ivaretakelse av de kriterier som gjelder for god eiendomsforvaltning. Med husleie som finansieringsgrunnlag kan et foretak blant annet gis økonomiske rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter, og legge til rette for et godt, verdibevarende vedlikehold. Veilederen konkluderer med at: Mål er viktigere enn organisasjonsform Prosessene er viktigere enn organisasjonsformen Kommunalt foretak som organisasjonsform bidrar til Bedre synliggjøring av verdier og ressursbehov Bedre synliggjøring av kostnadene Større forutsigbarhet for eiendomsforvaltningen Større oppmerksomhet om mål og styring Mer forretningsmessig samhandling med brukerne Veilederen påpeker at de tre viktigste aktørene for at en kommune skal lykkes med foretaket er kommunestyret, rådmannen og foretaket selv. En viktig forutsetning for at et kommunalt eiendomsforetak skal nå sine målsetninger, er at det får mulighet til å ta i bruk de verktøy som finnes tilgjengelig. Veilederen beskriver disse verktøyene og fremholder at det er handlingsrommet og de verktøyene man gir foretaket, som teller. Et eiendomsforetak må fra starten av utstyres med riktig verktøykasse. I denne sammenheng er følgende verktøy/virkemidler blitt vurdert som helt avgjørende: Foretakets vedtekter og fullmakter Klargjøring rollefordeling eier, rådmann og foretaket, samhandling og kommunikasjon mellom rådmann og foretak Bindende avtaler med leietakerne på forsvarlig nivå Fondsetableringer og disposisjon av fond Disposisjon av merverdiavgiftkompensasjon Kjøp og salg av bygg og tomter Informasjon og skolering av virksomhetene i sin rolle som leietakere Etikk, servicefokus og god ledelse av foretaket Strategi for foretaket Profesjonalitet og kompetanse i foretaket Effektivitet Nøkkeltall og benchmarking Foretaket er synliggjort på en positiv måte. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 8

9 4. EIENDOMSFORVALTNINGEN I FROGN KOMMUNE Prosjektgruppen vil i kapittel 4 forsøke å beskrive dagens situasjon for Frogn kommune sin eiendomsforvaltning- helt uavhengig av spørsmålet om et kommunalt foretak bør etableres eller ikke. Forbedringspotensialer vil bli belyst uavhengig av fremtidig organisasjonsmodell. For forhold knyttet til kommunens utleieboliger henvises det til kommunestyremeldingen om boligutvikling som ble behandlet i kommunestyret 10. september Kort oppsummert kan en si at Frogn kommune har i dag ca. 180 utleieboliger (ca kvm) fordelt på boliger i selveide bygg, i borettslag og boligsameie. Boligene varierer i størrelse, alder og standard. Svært mange av boligene mangler hc- tilgjengelighet. På en del steder er boligtomtene dårlig utnyttet arealmessig. Halvparten av de kommunale utleieboligene har tilstandsgrad 2 eller 3, det vil si betydelig vedlikeholdsetterslep. Tekniske krav er ikke oppfylt, det oppstår følgeskader og vedlikeholdsetterslepet eskalerer fra år til år. Konsekvensen er en dårlig kapitalforvaltning ved at realkapitalen forringes, behovet for reinvesteringer øker samt at det er et stort udekket behov for kommunale boliger. For å møte disse utfordringene har kommunestyremeldingen om boligutvikling beskrevet en rekke tiltak som er vedtatt gjennomført av kommunestyret. Gjennomføringen av disse tiltakene vil ikke bli påvirket av en endring av organisasjonsmodell og omhandles ikke videre i denne rapporten. Vi har i denne rapporten valgt å fokusere videre på formålsbyggene. Hva angår formålsbygg så er dette bygg som skal tjene bestemte formål. Frogn kommune eier i dag formålsbygg i et omfang på ca kvm. Kommunens formålsbygg omfatter skolebygg, barnehagebygg, helseinstitusjoner, bygg/anlegg til bruk for kultur- og idrettsformål samt administrasjonslokaler. Kommunestyret har selv ansvaret for å foreta og prioritere investeringer og avsette midler til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygningsmassen. Prosjektgruppen har gått nærmere inn i de økonomiske forholdene knyttet til Frogn kommune sin eiendomsforvaltning. Investering i formålsbygg koster kommunen i dag i gjennomsnitt ca. kr ,- per kvm (fratrukket merverdiavgift og ulike former for tilskudd). I hovedsak blir alle investeringer i Frogn kommune lånefinansiert. Det innebærer at det påløper kapitalkostnader som følge av gjennomførte investeringer. Dersom en beregner 4 % rente og 40 års nedbetalingstid vil det innebære at Frogn kommune har en gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad per investert kvm på 615,- kr. Avskrivningsperioden for investeringen er fastsatt til 40 år hvilket gir en årlig avskrivningskostnad per investert kvm på 750,- kr. Dette forutsetter imidlertid at det utføres et forsvarlig og tilstrekkelig vedlikehold på bygningsmassen. For Frogn kommune er det fastsatt i økonomisk handlingsprogram at et forsvarlig vedlikehold utgjør kr 125,- per kvm per år. Det faktiske vedlikeholdsnivået i kommunen er langt lavere og i 2012 var dette nivået på kr 35,- per kvm. Dette nivået er så lavt at konsekvensen er at verdien av bygningsmassen forringes og det er sannsynlig at konsekvensen av en slik mangel på prioritering av vedlikeholdet vil innebære at avskrivningsperioden for bygningsmassen må reduseres med 10 år. Det vil si fra 40 til 30 år og som vil medføre at den årlige gjennomsnittlige avskrivningskostnaden øker med 250 kr til kr 1000,- per investert kvm. I tillegg påløper det årlige driftskostnader for å ivareta drifts- og serviceoppgaver, teknisk tilsyn, renhold samt kostnader til strøm, forsikring, kommunale avgifter mm. I sum utgjør Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 9

10 dette ca. kr 350,- per kvm per år i Frogn kommune. Ut av dette kan en se at kommunens totale årlige kostnader knyttet til forvaltningen av sine formålsbygg er som følger. Årlige kostnader for Frogn kommune i 2012 Antall kvm Investeringskostnad per kvm Sum Gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad (4% - avdragstid 40 år) Årlig avskrivningskostnad (30 år) Vedlikeholdskostnader Driftskostnader Årlig kostnad forbundet med formålsbygg Dersom Frogn kommune hadde avsatt midler til verdibevarende vedlikehold lik målsetting i økonomisk handlingsprogram hadde kostnadsbildet sett slik ut. Årlige kostnader dersom vedlikehold prioriteres iht målsetting i HP Antall kvm Investeringskostnad per kvm Sum Gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad (4% - avdragstid 40 år) Årlig avskrivningskostnad (40 år) Vedlikeholdskostnader per kvm Driftskostnader Årlig kostnad forbundet med formålsbygg En økning/prioritering av vedlikeholdet fra dagens nivå til målsettingen om kr 125 per kvm utgjør for kommunen 6,75 millioner kroner. Konsekvensen er imidlertid at årlige avskrivningskostnader kan reduseres med 18,75 millioner kroner. Samlet effekt for kommunen er en årlig besparelse på 12 millioner kroner. Dersom kommunen videre hadde avsatt midler til reinvesteringer lik avskrivningskostnaden hadde kostnadsbildet i forhold til eiendomsforvaltningen sett slik ut. Årlige kostnader dersom det avsettes penger til reinvesteringer (ikke låneopptak) Antall kvm Investeringskostnad per kvm Sum Gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad (4% - avdragstid 40 år) Årlig avskrivningskostnad (40 år) Vedlikeholdskostnader per kvm Driftskostnader Årlig kostnad forbundet med formålsbygg Kapitalkostnadene for å reinvestere den kommunale bygningsmassen vil være betydelige for Frogn kommune i årene fremover dersom det ikke avsettes penger til reinvesteringer. Slik det Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 10

11 ser ut kan Frogn kommune oppnå 46,125 millioner kroner i årlige besparelser ved å innføre et system der det avsettes midler til reinvestering i formålsbygg. Om ikke dette er nok kan ytterligere besparelser oppnås dersom den kommunale bygningsmassen blir mer arealeffektiv. 4 kvm kommunal bygningsmasse per innbygger bør være et realistisk mål. Det vil si at den kommunale bygningsmassen i dag bør kunne reduseres fra kvm ned til kvm. Med en slik arealeffektivisering hadde kostnadsbildet i forhold til eiendomsforvaltningen sett slik ut. Årlige kostnader dersom det foretas arealeffektivisering lik måltall 4 kvm per innbygger Antall kvm Investeringskostnad per kvm Sum Gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad (4% - avdragstid 40 år) Årlig avskrivningskostnad (40 år) Vedlikeholdskostnader per kvm Driftskostnader Årlig kostnad forbundet med formålsbygg Gjennom tre hovedgrep, (1) implementere verdibevarende vedlikehold lik målsetting i HP 13-16, (2) avsette midler til fremtidige reinvesteringer i formålsbygg (ikke låneopptak) og (3) gjennomføre arealeffektivisering lik måltall 4 kvm per innbygger, - kan kommunen oppnå en årlig besparelse i sin eiendomsforvaltning på 76,5 millioner kroner, hvilket er mer enn en halvering av dagens kostnader knyttet til eiendomsforvaltningen. Prosjektgruppen mener at uavhengig av at eiendomsforvaltningen fortsatt skal være organisert i basisorganisasjonen eller i kommunalt foretak så må mye av dette forbedringspotensialet kunne realiseres. Det må uavhengig av organisasjonsform innføres et system der det (1) avsettes tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold, (2) det avsettes årlig penger til reinvesteringer (3) det innføres systemer og incentiver der det vil lønne seg økonomisk for tjenestestedene å bruke mindre areal enn i dag. Under vises et eksempel på hvilken økonomisk effekt det har å øke vedlikeholdet til 125 kr/per kvm, avsette halvparten av årlig avskrivningskostnad til reinvesteringer (50 % egenkapital ved reinvestering (25,3 MNOK)) og gjennomføre tiltak som kan bidra til 10 % reduksjon/effektivisering i arealbruk. Antall kvm Investeringskostnad per kvm Sum Gjennomsnittlig årlig kapitalkostnad (4% - avdragstid 40 år) Årlig avskrivningskostnad (40 år) Vedlikeholdskostnader per kvm Driftskostnader Årlig kostnad forbundet med formålsbygg Gjennom systematiske grep innenfor tre disse hovedområdene viser beregningene i dette tilfellet at man kan redusere kommunens årlige kostnader knyttet til eiendomsforvaltning fra Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 11

12 dagens nivå på 150 millioner kroner ned til 103,4 millioner kroner. Med andre ord en årlig besparelse på 46,6 millioner kroner. Prosjektgruppen har videre foretatt en vurdering av kommunens eiendomsforvaltning etter kriterier for god eiendomsforvaltning jf kapittel 2. Målene slik de er definert i HP er for generelle og ideelle og det er en ubalanse mellom mål og virkemidler. Kommunens eiendomsforvaltning preges lite av langsiktighet og fungerer ikke godt nok som et strategisk virkemiddel for kommunen. Kostnadsbildet og potensialet for årlige besparelser er et meget godt eksempel på dette. Et av hovedproblemene er at kommunens arealer og bygg oppfattes av brukerne som et gratis produkt/tjeneste. Dette gir flere utslag i hverdagen. Det finnes mange eksempler på at det har vist seg vanskelig å få avhendet eiendom som det ikke lenger er tjenstlige behov for, eller å få endret bestående leieforhold som innebærer mindre tilgang til areal for disse brukerne. Etterspørselen etter mer areal er fra brukerne omfattende, men det finnes i liten grad vilje hos brukerne til å finansiere dette merarealet. Den vesentligste årsaken til dette er at brukerne ikke har noe økonomisk ansvar for de arealene som de benytter seg av. I den kommunale tjenesteproduksjonen er det derfor svært få som føler et direkte ansvar for å bruke mindre areal. Som et eksempel utgjør kommunens seks skolebygg ca kvm, med en årlig eiendomskostnad for kommunen på 80 millioner kroner (inkludert avskrivningskostnader og kapitalkostnader). For hver elev utgjør dette ca. kr ,-. Selv om alle disse kostnadene heller ikke kommer frem i KOSTRA, ligger vi allikevel langt over gjennomsnittet. Effektiviseringspotensialet er betydelig. Det er imidlertid en utfordring at slike kostnader ikke er synlig i et skolebudsjett. 64 millioner av disse kostnadene er heller ikke synlig i kommunens driftsbudsjett fordi de omhandler årlige avskrivningskostnader og kapitalkostnader. De resterende kostnadene (16 millioner) er en del av driftsbudsjettet til enhet for teknisk drift og forvaltning, men er heller ikke her synliggjort eller spesifisert eksplisitt i budsjettet. Uavhengig av organisasjonsmodell må kommunen derfor få på plass et husleiesystem der årlige eiendomskostnader blir belastet tjenestestedene på lik linje med andre virkemidler i deres tjenesteproduksjon. Dette systemet må sikre at brukerne har reelle valg til å ta rasjonelle beslutninger og på den måten kunne redusere sine eiendomskostnader. Avtalene må tilordnes slik at roller, ansvar og gjennomføring av oppgaver mellom bruker og forvalter er regulert. Videre må nytt FDV- system anskaffes og implementeres slik at det etableres bedre økonomisk synliggjøring, bedre oversikter over teknisk tilstand og dokumentasjon av ressursbehov for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. De største potensialene for å kunne bruke vesentlig mindre penger på eiendomsforvaltning enn i dag er helt uavhengig av valg av organisasjonsmodell. Gjennomføring av større reformer innen de store tjenestesektorene oppvekst og omsorg samt sørge for en sanering av eksisterende administrasjonslokaler vil definitivt være de mest effektive tiltakene. Eldre bygningsmasse som har uegnede/lite effektive planløsninger, nedslitte tekniske anlegg, utfordringer med hensyn til tilrettelegging for universell utforming og høye FDV- og brukerkostnader, må saneres og erstattes med bygg som i høy grad ivaretar prinsippene om generalitet, fleksibilitet og god driftsøkonomi. Mens kommunen innenfor omsorgssektoren er Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 12

13 godt i gang med å identifisere hvordan en kan få realisert forbedringspotensialene gjennom helsebyggprosjektet har iveren for å gjennomføre strukturelle reformer vært begrenset innenfor oppvekstsektoren. Uavhengig av ambisjoner med hensyn til gjennomføring av endrings-/nybyggprosjekter er etableringen av et godt prosjektstyringsregime en helt nødvendig forutsetning for å sikre en slik utvikling. For utviklingsprosjekter/nybyggprosjekter er egnede fullmakter med spesifiserte økonomiske rammer, tydelige bestillinger, systematisk risikostyring og sterk økonomisk kontroll helt nødvendige faktorer som må være på plass, uavhengig av organisasjonsmodell. Forvaltningsrevisjonsrapport fra Follo Distriktsrevisjon viser at kommunens nye prosjektstyringsregime er godt, men at det må implementeres fullt ut i hele kommunen. Ivaretakelsen og styringen av kommunens byggherreoppgaver er en helt naturlig del av eiendomsforvaltningen i Frogn kommune. 5. FAKTORER SOM TALER FOR OG I MOT ETABLERING AV KOMMUNALT FORETAK I FROGN KOMMUNE Basert på rapporten fra Multiconsult (kapittel 3) og vurderingen av Frogn kommunes eiendomsforvaltning (kapittel 4) har prosjektgruppen vurdert faktorer som taler for og i mot etablering av kommunalt foretak i Frogn kommune i forhold til kriterier for god eiendomsforvaltning (kapittel 2). 5.1 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre prosesser for å fastsette overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen? I kapittel 4 ble det dokumentert betydelige effektiviseringspotensialer innen eiendomsforvaltningen. Dette kan også sies å være en indikasjon på at målene og kontrollen av måloppnåelsen og effekten av forbedringstiltak har hatt for liten oppmerksomhet hos beslutningstakere på politisk og administrativt nivå over flere år. Prosjektgruppens vurdering er at organisasjonsform her har ikke har vært avgjørende. Det er vanskelig å forutsi at en etablering av foretak vil i større grad bidra til at det blir større oppmerksomhet på målene og måloppnåelsen blant beslutningstakere. Det avgjørende er at beslutningstakere har interesse for og kunnskap om målene, måloppnåelsen og kjenner til hvilke tiltak/virkemidler som må tas i bruk for å bedre måloppnåelsen. Dersom det vedtas å etablere foretak bør målene for eiendomsforvaltningen vedtektsfestet slik som Drammen kommune gjennomførte i sin etablering av foretak. Leder av foretakets styre må ha kunnskap og erfaring fra styring av en eiendomsvirksomhet og styrets medlemmer bør inneha denne kunnskapen/erfaringen. 5.2 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre planlegging og styring av eiendomsforvaltningen? Det kan være vanskelig å si om et kommunalt foretak vil bidra til bedre planlegging og styring av eiendomsforvaltningen enn med dagens organisering. Men dersom det velges etablert et kommunalt foretak må foretaket styres etter mål og resultatkrav gitt av Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 13

14 kommunestyret og foretakets styre må tildeles styringsverktøy og fullmakter fra kommunestyret som gjør at de reelt sett kan handle strategisk i eiendomsmarkedet. Dersom en velger å fortsette med eiendomsforvaltningen i en basisorganisasjon må rådmannens myndighet og fullmakter gjennomgås og klargjøres med henblikk på å sikre en effektiv eiendomsforvaltning. Kommunestyret selv bør i prinsippet vedta mål og rammer for eiendomsforvaltningen, mens rådmann eller det kommunale foretaket står for strategiutvikling og operasjonell gjennomføring. Uavhengig om det etableres kommunalt foretak eller ikke må samhandlingen mellom forvalter og bruker forbedres. Det må på plass forpliktende leieavtaler på forsvarlig nivå og som binder de ulike parter økonomisk. Det må videre etableres bedre oversikter over status i eiendomsporteføljen og bedre rutiner for rapportering. Fokus bør ligge på økonomi, teknisk tilstand og utviklingsplaner. Det bør i større grad rettes fokus på utvikling av arealer for å få til en bedre kostnads- /arealeffektivitet. Frogn kommunes etablerte prosjektstyringsregime må videreføres og implementeres for hele prosjektporteføljen. Dette er forhold som må styres under god ledelse uavhengig av om det etableres kommunalt foretak eller ikke. 5.3 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til en mer hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen? Rolle- og oppgaveforståelsen mellom bruker og forvalter må forbedres og avtaler mellom bruker og forvalter må på plass for å regulere roller, ansvar og gjennomføring av oppgaver. Mer forpliktende avtaler må på plass. Dette uavhengig av om det etableres kommunalt foretak eller ikke. Prosjektgruppens vurdering er imidlertid at ved etablering av foretak vil det ligge større forpliktelser knyttet til å gjennomføre disse prosessene på en tilfredsstillende måte og det antas at prosessene vil sannsynligvis også kunne foregå raskere. Med et kommunalt foretak er man nødt til å gjøre eiendomsforvaltningen avtalestyrt som i seg selv vil bidra til en bedre organisering. 5.4 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til at de økonomiske rammebetingelsene blir mer tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Uavhengig av om det etableres foretak eller ikke trenger Frogn kommune bedre system og rutiner for å sikre ivaretakelsen av et godt verdibevarende vedlikehold. Bevisst fastsettelse av husleie (Kostnadsdekkende husleie for formålsbygg og gjengs leie for boliger) er det mest effektive virkemiddelet som sikrer en jevn kontantstrøm og som gjør det mulig å realisere langsiktige planer om vedlikehold og oppgradering. Det er behov for bedre synliggjøring av verdier og dokumentasjon av behov for ressurser til vedlikehold. Prinsipper for husleiefastsettelse må vurderes nærmere i lys av de forbedringspotensialer som kan oppnås jf kapittel 4. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 14

15 Gjennom en etablering av foretak vil det ligge større forpliktelser og incentiver for at disse systemene kommer raskere på plass og trolig er det større sannsynlighet for at de vil kunne fungere mer tilfredsstillende over tid. 5.5 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre tilfredsstillelse av prioriterte brukerbehov og mer effektiv arealutnyttelse? Å imøtekomme brukerkrav handler i stor grad om riktig plassering av økonomisk ansvar og evne til å sikre rask finansiering av nødvendige tiltak. Vurderingen er den samme her som i de to ovennevnte punkter. Ved etablering av foretak vil det ligge større forpliktelser og incentiver for at disse systemene kommer raskere på plass og det er større sannsynlighet for at de vil kunne fungere tilfredsstillende over tid. 5.6 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre drift og prosjektgjennomføring? Prosjektgruppen støtter seg på de erfaringer Multiconsult har innhentet knyttet til dette spørsmålet. De operative tjenestene som renhold og vaktmestertjenester skal leveres i henhold til etablerte kvalitetskrav og til en konkurransedyktig kostnad for kommunen. Dette innebærer at tjenestene må være spesifisert med omfang og kvalitetskrav og at det er mulig å følge opp kostnadene for sammenligning med andre. Dette kan gjøres i basisorganisasjonen og i et kommunalt foretak. Det er ikke mulig å si at etablering av kommunalt foretak vil spille noen rolle her. Det avgjørende er at kvaliteten og kostnadene forbundet med tjenestene følges opp over tid. Når det gjelder prosjektstyring/-gjennomføring kan dette gjennomføres like godt i basisorganisasjonen som i et kommunalt foretak. 5.7 Vil etablering av kommunalt foretak bidra til bedre utvikling av kommunens eiendommer? Utvikling av kommunens eiendommer vil i stor grad avhenge av politiske mål, ambisjoner og gjennomføringsvilje. Utgangspunktet er at slike prosesser kan like godt gjennomføres i basisorganisasjonen som i et kommunalt foretak. Som det er kommentert i kapittel 5.2 er det viktig at foretakets styre tildeles styringsverktøy og fullmakter fra kommunestyret som gjør at de reelt sett kan handle strategisk i eiendomsmarkedet. Kommunestyret må gi mål og rammer for kommunens utvikling av eiendommer, mens foretaket må stå for strategiutvikling og operasjonell gjennomføring. På samme måte må dette gjelde for rådmannen dersom dagens organisering beholdes. 5.8 Konsekvenser for ansatte Dersom det etableres kommunalt foretak vil de ansatte i kommunens eiendomsvirksomhet fortsatt være ansatt i kommunen. Kommunalt foretak er del av kommunen som juridisk enhet. Dermed oppstår det ingen endring i de formelle rettighetene. Gjennom erfaringsinnhentingen påpekes det at identitetsfølelsen i et eget kommunalt foretak føles tydeligere enn i basisorganisasjonen. Dette er positivt for samhold og lagbygging. Flere av foretakslederne i Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 15

16 andre kommuner har påpekt at denne identiteten gjør det attraktivt for fagpersoner å arbeide i kommunes eiendomsforvaltning. Det kan likevel ikke legges skjul på at gjennom prosessene med etablering av foretak kan det oppstå uro i organisasjonen og det vil påløpe omstillingskostnader. Den største uroen vil normalt handle om at ansatte kan ha mistanke om at den politiske eller den administrative ledelsen jobber med agendaer der målet er å få til en konkurranseutsetting av tjenester og/eller gjennomføre en nedbemanning for å spare kostnader. Prosjektgruppens vurdering er derfor at dersom det skal etableres foretak må det ikke være uklarhet om hva målene med etableringen av foretaket er. Det må spilles med åpne kort helt fra starten av. Samtidig må prosessen med etableringen av foretaket organiseres som et prosjekt og de ansattes arbeidsbetingelser og rettigheter må være avklart i forkant av etableringen. Frogn kommune sitt tekniske fagmiljø er sårbart og lite. Denne sårbarheten vil øke ytterligere dersom funksjoner splittes mellom foretak og basisorganisasjonen innenfor teknisk sektor. Dersom det etableres foretak bør det derfor vurderes nærmere hvor klokt det er å splitte opp allerede små fagmiljøer i enda flere enheter. Eiendomsforvaltningsoppgaver, prosjektstyring og kommunaltekniske oppgaver har mange grensesnitt som henger sammen. Et kommunalt foretak kan beslutte enkeltvedtak og fastsette forskrifter i henhold til vedtekter og fullmakter. Innenfor de kommunaltekniske disiplinene er myndighetsutøvelsen dog kun en liten del av hele oppgaveporteføljen der forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av den kommunale infrastrukturen er den klart største oppgaven. Oppgaver som relaterer seg til rådgivning/bistand for klienter i forhold til bruk av personrettede virkemidler fra Husbanken bør imidlertid uansett forbli i kommunens basisorganisasjon fordi disse oppgavene har meget tette og sammenvevde grensesnitt mellom kommunens omsorgsenheter samt NAV. Oppgaven til det kommunale foretaket bør være å sikre en effektiv kommunal boligproduksjon herunder bruk av Husbankens prosjektrettede virkemidler for å imøtekomme behovene for kommunale utleieboliger, mens basisorganisasjonen med NAV inkludert sin oppgave bør fortsatt være å utøve klientbistand. Prosjektgruppens vurdering er videre at kommunens årlige budsjetter neppe blir større selv om kommunalt foretak etableres. Dette kan lede til økt konfliktnivå/interessekonflikt mellom brukerne og eiendomsforvalteren. For at dette ikke skal bli en konsekvens er det avgjørende at avtalene mellom forvalter og brukere er etablert som del av etableringen av foretaket og disse er effektive fra første dag foretaket er i drift. Videre er det en kritisk suksessfaktor at det gjennomføres gode prosesser mellom forvalter og brukere for å sikre bedre arealeffektivitet, kostnadsreduksjoner og mer effektiv tjenesteproduksjon. Kompetansen til eiendomsforvaltere til å gjennomføre slike prosesser vil her være helt avgjørende. Kostnadene til administrasjon kan øke, spesielt i en overgangsperiode. Dersom det blir aktuelt å etablere kommunalt foretak må de administrative funksjonene utredes særskilt. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 16

17 6. KONKLUSJON/ANBEFALING Kommunen må gjennomgå styringsstrukturen for eiendomsforvaltningen. Kommunestyret selv bør i prinsippet vedta mål og rammer for eiendomsforvaltningen, mens rådmann eller det kommunale foretaket står for strategiutvikling og operasjonell gjennomføring. Behovet for konkrete styringsverktøy og fullmakter må gjennomgås uavhengig av om kommunen velger å etablere foretak eller å beholde dagens organisasjonsform. Uavhengig av organisasjonsform må det innføres et system der det (1) avsettes tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold, (2) det avsettes årlig penger til å foreta reinvesteringer (3) det innføres systemer og incentiver som bidrar til en bedre arealeffektivitet. Etablering av kommunalt foretak vil i større grad sikre at de reelle kostnadene knyttet til eiendomsforvaltningen synliggjøres, finansieringen vil bli preget av mer langsiktighet og prosessene med å få på plass forpliktende avtaler mellom brukerne og eiendomsforvalter vil kunne foregå raskere enn om man fortsatt velger eiendomsforvaltningen som del av basisorganisasjonen. Etablering av et kommunalt foretak betinger at følgende forutsetninger oppfylles: a) Det må etableres tydelige mål for hvorfor kommunalt foretak skal etableres og målene må være fastsatt i foretakets vedtekter. b) Foretaket styres etter mål og resultatkrav gitt av kommunestyret og foretaket må tildeles styringsverktøy og fullmakter som gjør at de reelt sett kan opptre strategisk i markedet. c) Leder av foretakets styre må ha kunnskap og erfaring fra styring av en eiendomsvirksomhet og styrets medlemmer bør inneha denne kunnskapen/erfaringen. d) Forpliktende leieavtaler mellom forvalter og bruker er effektiv fra første dag foretaket er i drift. e) Det gjennomføres grundige vurderinger med hensyn til hvilke oppgaver som skal overføres til det kommunale foretaket. Dette for å hindre at kommunen må dublere eller kan tape kritisk/sårbar kompetanse. f) Oppgaver som relaterer seg til rådgivning/bistand for klienter i forhold til bruk av personrettede virkemidler fra Husbanken forblir i kommunens basisorganisasjon. Ansvaret for forvaltningen av de prosjektrettede virkemidlene bør imidlertid ligge i det kommunale foretaket. g) De ansattes arbeidsbetingelser og rettigheter avklares i forkant av etableringen. h) Det må innhentes juridisk assistanse i forbindelse med etableringen. Dersom disse forutsetningene blir oppfylt vil prosjektgruppen kunne anbefale en etablering av kommunalt foretak. Hvis kommunestyret velger å etablere foretak vil prosjektgruppen anbefale at man etablerer et prosjekt som legger grunnlaget for en vellykket etablering. Prosjektet bør innledningsvis ha fokus på styringsstrukturer og beslutningsprosesser mellom kommunestyret, rådmannen og det kommunale foretaket. Et slikt prosjekt bør ledes av den person som innledningsvis vil kunne ha rollen som styreleder i et eventuelt kommunalt foretak. Rapport Juni 2013 Bør eiendomsforvaltningen organiseres som et kommunalt foretak Side 17

MØTEINNKALLING 2 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur

MØTEINNKALLING 2 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur MØTEINNKALLING 2 Møtetid: 21.10.2014 kl. 16:30 Møtested: Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Rammebetingelser i Endring Tema : Insentiver for effektive og verdiskapende arealer Case Drammen Eiendom KF Kostnadsdekkende husleie og strategisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Organisering av driften

Organisering av driften Organisering av driften bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Innhold God eiendomsforvaltning Forvalterens rolle fokus på teknisk forvaltning Utfordringene Hvordan skal vi organisere oss for å møte

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning

Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning Presentasjon av en utredning foretatt av de kommunale eiendomsforetakene i Norge (støttet av KoBE) NTNU - Kursdagene

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING

HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING Eiendomssjef Nils Kr. Nordlien Lillehammer kommune Teknisk vinteruke 2007 Eiendom www.lillehammer.kommune.no Trender i kommunal organisering Hierarkiske, regelbaserte

Detaljer

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning En utfordring for forvalterne Per T. Eikeland Prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat www.be.no side 1 side 2 Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE Arkivsak-dok. Sak 47-14 Saksbehandler: Saksbehandler: Gunnar Sinnes Bengt Eriksen, Deloitte Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak: Styret tar Riksrevisjonens

Detaljer

Utredning av eiendomsforetak

Utredning av eiendomsforetak Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Frogn Kommune Sluttrapport Frogn Kommune Dato: 4. februar 2013 Oppdrag / Rapportnr. 124258 / Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Amin Haddadi og Elen

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

TFK Eiendom evaluering av virksomheten

TFK Eiendom evaluering av virksomheten TFK Eiendom evaluering av virksomheten - Telemark fylkeskommune - Statusrapport nr: 700021 2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...1 2 Innledning...2 2.1 Praktisk gjennomføring...2 2.2 Avgrensning...3

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Arkivsak 201001165-4 Arkivnr. E: 610 Saksbehandler Helen Rany Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 10.03.2011 06/11 Fylkestinget 15.03.2011 12/11 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 24.05.2011

ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 24.05.2011 ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 24.05.2011 Asker kommune Asker Utvikling AS 100 % Asker Eiendomsforvaltning AS 100 % Torstadtunet AS 100 % Asker Eiendomsforvaltning AS Eier eiendommen Vestre Nes 11 16 omsorgsboliger

Detaljer

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Status og utfordringer i offentlig sektor Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 5,1 2 3,7 2,8 1 0 1,9 0,7 0,2 2001 2002 2003

Detaljer

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2014-2017 for Kongsberg kommunale eiendom KF

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2014-2017 for Kongsberg kommunale eiendom KF Forslag til budsjett- og økonomiplan 2014-2017 for Kongsberg kommunale eiendom KF Visjon: Kongsberg kommunale eiendom - en profesjonell eiendomsforvalter som sikrer kommunens verdier 1 Innholdsliste 1.KKEs

Detaljer

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN Eiendomssjef Nils Kr Nordlien Kursdagene NTNU 3-4-jan 07 Eiendom www.lillehammer.kommune.no EIENDOMSMASSEN 168000 M2 Eies av LK, LKE AS og LKB Eiendomssjef daglig

Detaljer

Samarbeid offentlig og privat sektor

Samarbeid offentlig og privat sektor Samarbeid offentlig og privat sektor Bjørndalen Eiendom AS har som strategi å etablere et nærmere samarbeid med offentlig sektor med sikte på å avtale finansiering, utleie og drift av allmennyttige bygg.

Detaljer

ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 12.06.2012

ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 12.06.2012 ASKER KOMMUNESTYRES EIERDAG 12.06.2012 Asker kommune Asker Eiendomsforvaltning AS 100 % Torstadtunet AS 100 % Asker Eiendomsforvaltning AS Eier eiendommen Vestre Nes 11 16 omsorgsboliger for eldre Eier

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - AVALDSNES ALDERSHJEM - VIDERE KOMMUNAL BRUK

SAKSPROTOKOLL - AVALDSNES ALDERSHJEM - VIDERE KOMMUNAL BRUK SAKSPROTOKOLL - AVALDSNES ALDERSHJEM - VIDERE KOMMUNAL BRUK Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 119/14 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet følgende fellesforslag på vegne av alle partiene

Detaljer

Organisering av driften

Organisering av driften Organisering av driften NBEF og TFS Oslo 26. november 2014 Bjørn Fredrik Kristiansen 995 15 445 bfk@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Byrådssak 1059 /15. Organisatoriske endringer på eiendomsområdet ESARK-031-201300998-7

Byrådssak 1059 /15. Organisatoriske endringer på eiendomsområdet ESARK-031-201300998-7 Byrådssak 1059 /15 Organisatoriske endringer på eiendomsområdet INKV ESARK-031-201300998-7 Hva saken gjelder: Det er de siste årene gjort flere organisasjonsendringer for å sikre størst mulig effektivitet,

Detaljer

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 14.01.2014 Utviklingsplan Eiendom 1 Mandatet > Ref FSK-sak 157/12 Utvikling av eiendomsfunksjonene Rådmannens redegjørelse

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Bergen, 19. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg:

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

NTNU - Kursdagene 2008

NTNU - Kursdagene 2008 NTNU - Kursdagene 2008 Benchmarking Nøkkeltall Hvordan måle m nøkkeltall? n Hvordan bruke nøkkeltall? n Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS.

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 F03 Arkivsaksnr.: 11/602 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Målsetning: Sigdal kommunes bygningsmasse

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

Organisering av driften

Organisering av driften Organisering av driften bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby multifaglige produkter i regionene

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Opprettelse av utredningsprosjekt, kommunalt eiendomsforetak

Opprettelse av utredningsprosjekt, kommunalt eiendomsforetak HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2014 4514/2014 2013/1292 610 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/3 Organisasjonsutvalget 28.01.2014 14/4 Formannskapet 29.01.2014 14/5 Bystyret 13.02.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 3. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 3. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: KS TVERRPOLITISK UTVALG Møtested: Leseværelset Møtedato: 06.05.2013 Tid: kl. 15.00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Styresak 2714 Strategiske mål REAS. Slemmestad 27. september 2014

Styresak 2714 Strategiske mål REAS. Slemmestad 27. september 2014 Styresak 2714 Strategiske mål REAS Slemmestad 27. september 2014 Vedtekter: Formålsparagraf Selskapets virksomhet skal være å forestå eiendomsforvaltning og - utvikling, herunder eie særlige eiendommer

Detaljer

Vedtekter for Vestre Viken HF

Vedtekter for Vestre Viken HF Vedtekter for Vestre Viken HF (Vedtatt i stiftelsesmøte 30. mars 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Vestre Viken HF. 2 Eier Vestre Viken HF eies fullt ut av

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader NBEF Beslutningsstøtte med LCC 26.mars 2015 v/ Knud Mohn Forsvarsbygg Utleie Kilde: m2 1 Historikk (utvikling

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE

Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE Hva var spørsmålet? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE Statens bygningstekniske etat 26.11.2009 KoBE Eierkonferanse 2009 1 Spørsmål Hvordan skal vi sikre at eiers

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 28. oktober 2015 Saksbehandler: Vedlegg: Direktør Oslo sykehusservice Utkast til fremleieavtale SAK 70/2015 LEIE AV AREALER TIL OSLO UNIVERSITETS- SYKEHUS

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR Sykehusbygg HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Sykehusbygg HF stiftet.

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre vedtar å selge Lyngrabben utleieboliger i 2014.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre vedtar å selge Lyngrabben utleieboliger i 2014. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1108 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato LYNGRABBEN UTLEIEBOLIGER SALG Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre

Detaljer

ORIENTERING OM EIERSTRATEGI PROSJEKT FOR DRAMMEN DRIFT

ORIENTERING OM EIERSTRATEGI PROSJEKT FOR DRAMMEN DRIFT Formannskapsmøte Drammen kommune 1.mars 201 ORIENTERING OM EIERSTRATEGI PROSJEKT FOR DRAMMEN DRIFT Espen Fossum, THEMA Consulting Group DRAMMEN DRIFT ER EN LEVERANDØR AV DRIFT OG ENTREPRENØRTJENESTER INNEN

Detaljer

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Visjon: Kongsberg kommunale eiendom - en profesjonell eiendomsforvalter som sikrer kommunens verdier 1 Innholdsliste 1.KKEs

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Ås kommune Desember 2013 Rapport 11/13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ÅS KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Møtesekretær: Anne Lise Larsson, enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Møtesekretær: Anne Lise Larsson, enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester Frogn kommune Møtetid: 05.02.2014 kl. 14:30 Sted: Rådhuset, Bankløkka MØTEPROTOKOLL Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7. Møtende medlemmer: Arbeidsgiversiden: For grupperingen Høyre/Fremskrittspartiet:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Storefjell mars-07 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune NTNU - Kursdagene 2007 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer