WORKSHOP KOLBOTN STASJON

Transkript

1 Dokument type Referat Dato Utredning Kolbotn stasjon WORKSHOP KOLBOTN STASJON 12. SEPTEMBER 2012

2 12. SEPTEMBER 2012 Revisjon 00 Dato 2012/10/028 Utført av Siri Rolland/Elisabeth Nordli Kontrollert av Randi Bråthen Godkjent av Kathrine Gjerde Beskrivelse Referat Forsidefoto Christian Clausen, JBV Ref Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Åpning Hensikt og mål for samlinga Utfordringer og forventninger sett fra kommunens side Presentasjon av deltakerne Orientering om opplegg 3 2. Presentasjon av utfordringer, rammer og mulighetsrom 3 3. Gruppearbeid Gruppearbeid Stasjonskonsept Sentrum sør Stasjonskonsept Nord for Mastemyrveien Stasjonskonsept Skiveien Gruppearbeid Oppgradering av dagens stasjon (Gruppe B) Nord for Mastemyrveien (Gruppe E) Sentrum sør (Gruppe F) Sentrum sør (Gruppe G) Skiveien (Gruppe A) Skiveien (Gruppe C) Skiveien (Gruppe D) Avsluttende refleksjoner fra salen Avslutning hva blir neste skritt? 21 VEDLEGG Vedlegg 1 Deltakerliste Vedlegg 2 Program for dagen Vedlegg 3 Vurdering av konseptene, gruppeoppgave 2

4

5 WORKSHOP 12.SEPTEMBER ÅPNING 1.1 Hensikt og mål for samlinga Anne Marstein, plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverket, ønsket velkommen til workshopen. Det har allerede vært utført mye planlegging av Kolbotn stasjon, og noen tenkte kanskje «skal vi ha enda et seminar om dette?». Den lange planprosessen begynte med planleggingen av Follobanen, der det i lang tid var planlagt en stasjon på Kolbotn. Det ble senere besluttet at Follobanen skulle gå i tunnel direkte til Ski, utenom Kolbotn. Planleggingen av Follobanen gir allikevel føringer for Kolbotn stasjon. Etter beslutningen om at Kolbotn skulle bli ren lokaltogstasjon ble det igangsatt ny planlegging, blant annet ble det gjennomført et BOTSFOR 1 -seminar for å få fram gode ideer for langsiktig sentrumsutvikling, med utgangspunkt i de mulighetene som en ny jernbanestasjon gir. Resultatet av planarbeidet var flere dyre løsninger, og utløser krav fra Finansdepartementet om konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1). Jernbaneverket har vurdert at det, med bakgrunn i tidligere prosess, sannsynligvis ikke vil være nødvendig med KVU for Kolbotn stasjon, men at det med utgangspunkt i høye kostnader vil bli behov for KS1. En KVU skal i henhold til Finansdepartementets retningslinjer definere prosjektets behov, mål og krav. Dette har ikke vært gjort i arbeidet til nå, og må derfor tas tak i og dokumenteres som grunnlag for KS1. I tillegg ser vi at byutviklingsperspektivet ikke er godt nok ivaretatt i tidligere arbeider, og vi ønsker derfor å legge vekt på dette i denne runden. 1.2 Utfordringer og forventninger sett fra kommunens side Fungerende ordfører Harald Vaadal i Oppegård kommune ønsket velkommen til Kolbotn. Han mente Jernbaneverkets igangsetting av utredningen er et prisverdig initiativ som gjør at vi er i forkant av en eventuell bestilling av KVU. Kommunen mener det er bra for Follo og Oppegård at Follobanen kommer, og planprosessen viser at det tar lang tid å planlegge ny jernbane. Kolbotn sentrum er under utvikling, og kommunen vil også gjerne utvikle arealet på østsida av jernbanesporet. Planleggingen av stasjonen og arealutviklingen rundt må ses på som samme prosjekt, og stasjonen må passe inn i Kolbotn sentrum. Kolbotn øst og vest deles i dag av jernbanesporet og av stasjonen. Det er bra med en stasjon i sentrum, men det må være mulig å bevege seg mellom øst og vest (sentrumsdelene må henge sammen). Dagens jernbanestasjon tilfredsstiller ikke gjeldende krav til utforming. Ny stasjon må utformes slik at den gir merverdi til sentrum, blir attraktiv og derigjennom gir økt bruk. Den må fungere for de reisende og for omgivelsene! Kommunen ønsker at godstogene primært skal benytte den nye Follobanen. Støy fra godstog må dempes hvis denne trafikken fortsatt skal gå på Østfoldbanen. 1 BOTSFOR, By og tettstedsforum. Statens vegvesens nettverkforum for planlegging og utforming av veger og gater i byer og tettsteder.

6 2 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Vaadal avsluttet med å ønske alle et godt seminar, og med å håpe på en kreativ prosess som kan gi grunnlag for å redusere antall løsninger slik at den videre planlegging av sentrumsutvikling kan komme i gang. 1.3 Presentasjon av deltakerne Deltakerne startet dagen i homogene grupper hvor de presenterte seg for hverandre og samlet seg rundt noen felles forventninger for dagen og prosessen. Hovedpunktene er gjengitt i Tabell 1. For deltakerliste vises det til vedlegg 0. Figur 1: Gruppe 4 «Valgte representanter» og gruppe 5 «Planleggere jernbane» Gruppe Representerer Forventninger 1 Barn og unge framtida Få en stasjon og et togtilbud som fungerer bra for oss i kommunen, som er en trygg møteplass for kommunikasjon og mennesker. 2 Eiendomsbesittere Framdrift, forutsigbarhet og informasjon. Ett sentrum, ikke delt i øst og vest. 3 Offentlige myndigheter Lande en løsning! Og få et grunnlag som gjør at det kan skaffes penger til prosjekter. 4 Valgte representanter (politikere/velforeninger) Peke ut en retning for hvordan gå videre med planlegging av ny stasjon. Gruppa er ikke bare opptatt av Kolbotn sentrum, men også andre stasjoner i Oppegård. 5 Planleggere jernbane Finne noen klare mål og kartlegge behovene, og avklare om prosjektet kan dekke forventningene. 6 Administrasjonen i Oppegård kommune og representanter fra foreninger. 7 Politikere og representanter for forskjellige brukergrupper 8 Representanter fra ulike transportmidler brann, tog, buss, taxi. Gruppa er både opptatt av miljø og av å få til en stasjon som fungerer for Kolbotn. Håper både å lære (de som ikke har vært med før) og få nye impulser til arbeidet (de som har vært med lenge). Få færre, kanskje bare ett, alternativ etter dagen i dag sånn at vi kan komme videre mot ny stasjon. Bra at brukerne nå trekkes inn, har ikke blitt gjort tidligere. Få til samlokalisering og gode overganger mellom framkomstmidlene og tilgjengelighet for utrykning.

7 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Tabell 1: Grupper og forventninger Figur 2: Gruppe 2 «Eiendomsbesittere» og gruppe 3 «Offentlige myndigheter» 1.4 Orientering om opplegg Prosessleder Asle Farner gikk gjennom opplegget for dagen. I løpet av workshopen skulle det både drøftes ulike brukergruppers behov, sjekkes ut om løsninger sett på til nå dekker disse behovene og se på mulige forbedringer av løsningene. Det ble framhevet at for at dagen skulle bli vellykket, måtte alle være aktive, presise, kortfattede og lyttende. Det kommer ikke mer ut av et verksted enn det hver enkelt legger inn! Fullstendig program følger som vedlegg PRESENTASJON AV UTFORDRINGER, RAMMER OG MULIGHETSROM Prosjektleder Siri Rolland, Rambøll, orienterte. Dagens stasjon har noen utfordringer som vi skal løse, men løsningen skal kunne vare i kanskje år. Dagens utfordringer er både knyttet til fysisk utforming av stasjonen og til stasjonens forhold til omgivelsene. Dagens utforming gir sikkerhetsmessige utfordringer på grunn av kurvatur og bredde på midtplattformen, og utfordringer knyttet til vanskelig atkomst til midtplattform. Utfordringene knyttet til stasjonens forhold til omgivelsene gjelder både barriereeffekt, støy og vibrasjoner, og usikkerhet knyttet til hvor/hvordan sentrumsutviklingen kan skje når ikke framtidig stasjonslokalisering og -utforming er kjent. Noen rammer/krav er kjent allerede. Disse er knyttet til Jernbaneverkets tekniske regelverk (TRV) og omfatter krav til kurvatur, stigning, plattformlengde og -bredde. Videre er det nedfelt krav til universell utforming og til støynivåer gjennom lovverket. Mulighetsrommet er likevel stort, både knyttet til lokalisering og utforming av stasjonen. For lokalisering er mulighetsrommet blant annet knyttet til: Nærhet til sentrum Nærhet til overordnet veinett Mulighet for kollektivterminal Barriereeffekt

8 4 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Siktlinjer og viktige akser som er med på å gi til Kolbotn særpreg Figur 3: Sentrumsavgrensing (KPL) og Siktlinjer/viktige akser (BOTSFOR) Mulighetsrommet knyttet til selve utformingen omfatter blant annet: Hvor stort arealbeslag er akseptabelt? o 2 spor = bredde ca. 17 m o 3 spor = bredde ca. 26 m Bør det være innfartsparkering i tilknytning til Kolbotn stasjon? Hvordan ivareta atkomst til stasjonen for de reisende gående, syklende, av- /påstigning, taxi, HC? Hvordan ivareta kravene til universell utforming og støynivå? Spørsmål/svar i plenum: Hva slags trafikk kommer det på den nye stasjonen? Det vil i hvert fall være mulig med 6 tog i timen (i dag går det 11 tog mellom kl 7:00 og 8:00 mellom Oslo og Kolbotn) Vil alle togene stoppe på Kolbotn? Ja, det er vanskelig å se for seg noe annet. Er krav/rammer i forhold til lengde på plattform og kurvatur absolutte? Ja, jf. stasjonen skal vare i år. Vil det bli både gods- og persontog på banen? Det må påregnes godstog på Østfoldbanen, men antall tog og fordeling mellom Østfoldbanen og Follobanen er ikke kjent i dag. Når Kolbotn skal bli et fremtidig kollektivknutepunkt snakker man ikke da utelukkende om 3 spor? Nei, ikke nødvendigvis det viktigste i et kollektivknutepunkt er overgangsmuligheter.

9 WORKSHOP 12.SEPTEMBER GRUPPEARBEID 1 Hvilke behov skal Kolbotn stasjon dekke/innfri? og hvilke er viktigst? Deltakerne ble inndelt i noenlunde homogene grupper ut fra hvilke brukerperspektiver de representerer. I gruppearbeid 1 er ulike brukergruppers behov knyttet til stasjon på Kolbotn tema. Gruppene kunne framsette behov ut fra ulike ståsteder, men ble bedt om i hvert fall å svare på behov sett fra de(n) gruppe(ne) de representerte på workshopen. Figur 4: Gruppe 7 «Politikere og representanter for forskjellige brukergrupper» og gruppe 8 «Representanter fra ulike transportmidler» Et behov er noe som trengs, på en skala mellom overlevelse og nytelse. Behov kommer til uttrykk gjennom etterspørsel, ønsker eller krav, som gjelder noen eller mange. Et behov er ikke det samme som et tiltak, og et hjelpespørsmål for å finne behovet bak tiltaket er ved å spørre hvorfor jeg trenger dette tiltaket. Alle ble bedt om å først tenke på behov ut fra eget ståsted, presenterer dette for de andre i gruppa, og deretter bli enige om de 3-5 viktigste behovene. Arbeidet er oppsummert i Tabell 2. Spørsmål/svar i plenum: Hvor mange reisende, biler osv. skal vi ta utgangspunkt i? Dette har vi ikke tall på enda, men er for øvrig ikke relevant for gruppeoppgaven. Vi kommer tilbake til dette senere i arbeidet.

10 6 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Gruppe Viktigste behov 1 Barn og unge (ikke rangert) framtida Trygghet - venteplass, kiosk - belyst, åpent, oversiktlig - sikkerhet Tilgjengelig - lett ankomst for alle - knutepunkt (buss) - parkering (også sykler) Attraktivt - møteplass (som ikke oppfordrer til kriminalitet) - nærhet til sentrum - mange avganger - godt alternativ 2 Eiendomsbesittere (ikke rangert) Levende stasjon i sentrum Tilgjengelighet - innfartsparkering - korttidsparkering - kollektivknutepunkt Samle Øst - Vest 3 Offentlige myndigheter 1. Godt fungerende stasjon 2. Integrering i sentrum/ knutepunkt 3. Tilgjengelig og funksjonell stasjon 4. Mulighet for å håndtere vekst i kollektivtransporten 4 Valgte representanter (ikke rangert) (politikere/velforeninger) Trygt og lett å komme av og på toget for alle Ett sammenhengende sentrum Lett overgang tog buss sykkel taxi bil Lavt støynivå og grønt preg Ofte persontog 5 Planleggere jernbane 1. Sikker og funksjonell stasjon 2. Robust og vedlikeholdsvennlig infrastruktur 3. Godt fungerende kollektivknutepunkt (gode overgangsmuligheter) 6 Administrasjonen i (ikke rangert) Oppegård kommune og God tilgang representanter fra Godt knutepunkt foreninger. Møtested m/mange funksjoner Vakker stasjon, knytter sentrum sammen 7 Politikere og (ikke rangert) representanter for Møteplass forskjellige Miljøhensyn brukergrupper Tilgjengelighet Parkeringskapasitet 8 Representanter fra (ikke rangert) ulike transportmidler Sømløs kvalitativ miljøvennlig reise brann, tog, buss, taxi. Samlokalisering (tog, buss, taxi etc.) Fremkommelighet og tilgjengelighet (kollektiv + nødetater) Vendemulighet for tog (ekstra spor) Tabell 2: Oppsummering viktigste behov

11 WORKSHOP 12.SEPTEMBER De prioriterte behovene ble diskutert i plenum. Det var enighet om følgende felles behov: Tilgjengelighet (både atkomst til stasjonen og på stasjonen) Sammenhengende sentrum (øst-vest) Godt fungerende knutepunkt (gode overgangsmuligheter) Trygghet (både stasjonsområdet og atkomst/omgivelser) Trygghet er ansett som et av de viktigste behovene i en spørreundersøkelse blant brukere av landets stasjoner (ROM Eiendom). Følgende behov ble også trukket fram som viktig å ivareta i det videre arbeidet med Kolbotn stasjon: Tilstrekkelig togtilbud og mulighet for økt tilbud når etterspørselen etter transport øker. Støyskjerming må ivaretas tidlig fordi det kan være vanskelig å løse dette på en god måte senere hvis det ikke ivaretas i løsningene. Sikker og funksjonell stasjon det er viktig at løsningene lar seg bygge og drifte! En stasjon bygget i tråd med regelverket vil bli en sikker og funksjonell stasjon. Det framkom en behovskonflikt knyttet til parkeringskapasitet. Enkelte deltakere/brukergrupper mente det er uheldig å bygge en ny stasjon som skal vare i år uten å tilrettelegge for innfartsparkering. Andre mente at parkeringsmuligheter må knyttes til HC, taxi, sykkel, korttidsparkering og av- /påstigning. Det framkom også at det er uklart hva behovet for antall innfartsparkeringsplasser i så fall vil være. Spørsmål/svar i plenum: Det ble stilt spørsmål ved om det finnes eksempler på vellykkede stasjoner i så små sentrum som Kolbotn hva er realistisk å gjennomføre med hensyn til plass, sentrum, behov, osv.? I ettertid har JBV plukket ut Sørumsand stasjon som et eksempel på en komprimert tettstedstasjon med en funksjonell forplass. Sporarrangementet er under oppgradering, og dagens spor/plattform er ikke anbefalt løsning. Figur 5: Gruppe 1 «Barn og unge» og gruppe 6 «Administrasjon i Oppegård og representanter fra foreninger»

12 8 WORKSHOP 12.SEPTEMBER GRUPPEARBEID 2 Presentasjon og drøfting av tre foreløpige stasjonskonsepter Dekker konseptene de viktigste behovene? Hva er bra/dårlig med konseptene ut fra disse behovene? Det er sett på en rekke løsninger i tidligere arbeider. Til arbeidet med gruppeoppgavene er det valgt ut tre forskjellige løsninger fra forrige planrunde. Det betyr ikke at de øvrige løsningene er forkastet, det kan også være nødvendig å se etter flere løsninger dersom det videre arbeidet med behov og mål viser at ikke hele mulighetsrommet er dekket. De tre utvalgte løsningene er Sentrum sør, Nord for Mastemyrveien og Skiveien. Alle er tidligere utredet både som 2- og 3-spors stasjoner. Figur 6: Tidligere vurderte lokaliseringer Kolbotn stasjon 4.1 Stasjonskonsept Sentrum sør N Figur 7: Stasjonskonsept "Sentrum sør"

13 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Løsningen innebærer omlegging av sporet for å få en rett nok kurvatur på stasjonen. Stasjonsområdet flyttes av den grunn noe sørover (starter ca. der dagens plattformer slutter). Atkomst til plattformene antas å bli fra ny undergang under sporene. Omleggingen av sporet krever til dels betydelig omlegging av veier: Solbråtanveien må flyttes Ny undergang under sporene (Theodor Hansens vei) for å få nok fri høyde dagens undergang opprettholdes for gående I tillegg foreslås nytt veisystem rundt sentrumsbygget for buss Løsningen har en sentral lokalisering i området definert som sentrum i kommuneplanen. Atkomst til stasjonen vil bli fra lokalveinettet. Det kan bli vanskelig å finne arealer til kollektivterminal (kan eventuelt vurderes som del av sentrumsutviklingen rundt), men det er plass til busslommer. Løsningen innebærer omkjøring for de fleste bussene. Både visuell barriereeffekt og siktlinjer i tettstedet opprettholdes uendret. Utvidelse av undergangen under sporene vil styrke sentrumsaksen. Løsningen berører noe grøntstruktur langs Kolbotnvannet. Innfartsparkering vil være vanskelig arealmessig, men kan vurderes i forbindelse med sentrumsutvikling, alternativt i p-hus under Kolbotn torg som i dag. Foreløpig overslag viser en kostnad på ca. 600 Mill kr for løsning med 2 spor og 750 Mill kr for 3 spors stasjon. Gruppenes vurdering: Det gruppene synes er mest positivt med løsningen er nærheten til sentrum. Av 8 grupper totalt har 7 grupper kommentert dette. 5 grupper har dessuten trukket fram tilgjengelighet til stasjonen som bra med denne løsningen. Trygghet, utviklingspotensial i sentrum og potensial for knutepunktutvikling er trukket fram av 3 grupper. Av negative forhold ved løsningen er barriereeffekt (5 grupper) og støy (4 grupper) det som er hyppigst nevnt. I tillegg er det 3 grupper som trekker fram manglende muligheten for knutepunkt som negativt. Knutepunktpotensial er dermed både sett på som bra og dårlig ved denne løsningen. For mer detaljert oversikt vises det til vedlegg 0. Spørsmål/svar i plenum: Er det plass til å utvide stasjonen med flere spor i et langsiktig perspektiv? Ikke sett på mer enn 3 spor i tidligere arbeider. Er det realistisk å grave ned stasjonen? Dette er et kostnadsspørsmål vil gi en lang strekning med høye anleggskostnader. Har dere vurdert å legge stasjonen lenger østover - kan bruke sentrumsbygget som stasjonsbygning? Dette kan vi komme tilbake til når vi begynner å diskutere løsning. Planen tar utgangspunkt i samme undergang i Theodor Hansens vei som i dag. Er det mulig å få flere underganger? Sannsynligvis vil dette komme som atkomst til stasjonen. Er det undergang eller overgang som er aktuelt? Terrenget tilsier undergang, men ikke nødvendigvis. Foreligger det planer for stasjon under bakken? Nei, stigningsforhold vil gjøre dette til et stort prosjekt Skal traseen utbedres helt fram til Solbråtan? Hvis nødvendig pga høydeforskjell vil den det.

14 10 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Stasjonskonsept Nord for Mastemyrveien N Kilde: Norconsult Figur 8: Stasjonskonsept «Nord for Mastemyrveien» Løsningen innebærer at stasjonen flyttes nordover til nord for Mastemyrveien. Ny atkomst anlegges fra rundkjøringen ved Mastemyrveien. Det vil være plass til buss, taxi, kiss & ride med mer vest for sporene. Stasjonen vil bli liggende utenfor området definert som sentrum i kommuneplanen. Atkomsten fra Mastemyrveien vil gi nærhet til overordnet veinett. Det er mulig å finne arealer til bussterminal, men løsningen vil kunne innebære noe omkjøring for buss (ut fra dagens busslinjer). Både visuell barriereeffekt og siktlinjer opprettholdes uendret. Utvidelse av undergangen under sporene vil styrke sentrumsaksen. Løsningen berører ingen viktige grøntstrukturer. Det vil kunne være mulig å finne areal til noe innfartsparkering i tilknytning til atkomsten fra Mastemyrveien. Foreløpig overslag viser en kostnad på ca. 550 Mill kr for en løsning med 2 spor og 800 Mill kr for 3 spors stasjon. Gruppenes vurdering: Fellestrekk ved gruppenes vurdering av hva som er bra med denne løsningen er knyttet til muligheten for knutepunktutvikling og tilgjengeligheten til stasjonen. Begge disse forholdene er trukket fram av 5 av de totalt 8 gruppene. Videre er potensial for sentrumsutvikling/boligutvikling trukket fram av 3 grupper. Som negativt ved løsningen har 7 grupper pekt på barriereeffekten. Videre har 5 grupper trukket fram støy som negativt, 4 grupper peker på at løsningen er usentral ut fra hva som er definert som sentrum, mens 3 grupper har pekt på at dette ikke er riktig sted for sentrumsutvikling. Det er dessuten 3 grupper som peker på at beliggenheten kan gjøre at løsningen oppleves som utrygg. For mer detaljert oversikt vises det til vedlegg 0.

15 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Spørsmål/svar i plenum: Hva er den røde klossen på tegningen? Parkering/trafikkareal Er det noen definisjon på hva en jernbanestasjon består av? Er det snakk om bygninger, venterom etc.? Stor sannsynlighet for et venterom, avhengig av videre planer. Forsamlingen oppfordres til å komme med innspill. 4.3 Stasjonskonsept Skiveien Kart over løsningen N Kilde: Norconsult Figur 9: Stasjonskonsept «Skiveien» Løsningen innebærer omlegging av sporene gjennom Kolbotn, nesten helt fra Solbråtan til Rosenholm stasjon. Stasjonen legges delvis under terreng (kulvert) og i tunnel videre nordover. Dagens spor gjennom Kolbotn fjernes. Skiveien må legges om for at dette skal være mulig. Dette igjen innebærer at Mastemyrveien og Kolbotnveien må heves over stasjonen og fram til nye rundkjøringer med den nye Skiveien. (Det kan også tenkes at vei og jernbane «bytter plass"). Løsningen gir muligheter for etablering av ny gatestruktur i sentrum. Atkomst til stasjonen antas å bli fra lokket over sporene her legges også buss, taxi, osv. Stasjonen blir liggende i utkanten av området definert som sentrum i kommuneplanen. Atkomsten fra Mastemyrveien vil gi nærhet til overordnet veinett. Det blir god mulighet for etablering av kollektivterminal, og bussene vil få enkel atkomst til denne. Fjerningen av dagens spor vil ha betydning for visuell barriereeffekt i sentrum. Både siktlinjer og sentrumsaksen kan åpnes når dagens spor fjernes (avhengig av hvilken sentrumsutvikling som kommer i stedet). Løsningen gir nærføring til viktig grøntareal ved Kullebund gård, men nye grøntdrag kan etableres i dagens spor (hvis ikke dette brukes til sentrumsutvikling). Det kan bli mulig å etablere innfartsparkering under bakken eller i tilknytning til sentrumsutvikling rundt stasjon. Foreløpig kostnader er kun beregnet for 3-spors løsning, og viser en anslått kostnad på ca Mill kr.

16 12 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Gruppenes vurdering: Alle 8 gruppene har pekt på fjerning av barriereeffekten ved dagens spor og muligheten for knutepunktutvikling som positive sider ved denne løsningen. I tillegg har 7 grupper trukket fram tilgjengeligheten og 6 grupper peker på redusert støy som positivt. 5 grupper trekker fram at løsningen frigjør areal som kan brukes til andre formål og gir mulighet for sentrumsutvikling. 7 av gruppene trekker fram de høye kostnadene som negativt ved løsningen. Det er også mange grupper (6) som mener at et negativt trekk ved løsningen er at den er mer usentral og fører til at sentrum flyttes. 4 grupper trekker fram utrygghet, som i hovedsak knyttes til usentral beliggenhet. Spørsmål/svar i plenum: Kostnadene på Mill kr høres ruskende gale ut kan det stemme? Dette er foreløpige tall som vil bli kvalitetssikret i videre arbeid. Skal traséen følge Skiveien sør for stasjonen? Ja Blir "Kollen" berørt i dette alternativet? Nei Hvorfor er Kollen kuttet ut vil være betydelig billigere? Det er ikke forkastet, vi har valgt ut noen typiske/forskjellige varianter. Kom med innspill i gruppeoppgave 3! 5. GRUPPEARBEID 3 Idéutvikling bedre konsepter for Kolbotn stasjon som ivaretar de viktigste/felles behov på en tilfredsstillende måte Til denne oppgaven ble deltakerne inndelt i nye blandede grupper, nummerert fra A-G. For gruppeinndeling vises det til vedlegg 0. Gruppene ble gitt mulighet til å velge mellom 5 oppgaver de ville jobbe med: Figur 10: Konsepter gjenstand for gruppearbeid

17 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Gruppene valgte som følger (ingen valgte oppgaven knyttet til nye/andre konsepter): Gruppe A: Skiveien Gruppe B: Oppgradering av dagens stasjon Gruppe C: Skiveien Gruppe D: Skiveien Gruppe E: Nord for Mastemyrveien Gruppe F: Sentrum sør Gruppe G: Sentrum sør 5.1 Oppgradering av dagens stasjon (Gruppe B) Figur 11: Gruppe B i arbeid Gruppas forslag innebærer følgende: 1. Bedre universell utforming Rive midtplattform, ny bredere plattform over spor 3 atkomst med bro fra Kolbotn torg Ny rampe ved stasjonsbygningen 2. Bedre kollektivknutepunkt Sykkelparkering begge sider av stasjonen, på vestsiden under plattform, 400 sykkelplasser Bedre overgang buss, flere busser Rive sentrumsbygget for å lage kollektivknutepunkt 3. Minske barrierevirkning Flere brede og lyse underganger Gruppa anser dette som en midlertidig løsning i påvente av en framtidig løsning (20 år?).

18 14 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 N Figur 12: Oppgradering av dagens stasjon, gruppe B 5.2 Nord for Mastemyrveien (Gruppe E) Gruppa understreket at ingen i gruppa gikk inn for løsningen 100 %, og at forslagene er ment som forbedring av tidligere foreslått løsning. Gruppa kommenterte at de ikke var helt fornøyde med eget forslag, men at løsningen gir en grei atkomst og er lett tilgjengelig fra eksisterende sentrum, noe gruppa anser som viktig. Stasjonen blir heller ikke liggende for langt unna dagens pendlerparkering under Kolbotn torg, som foreslås opprettholdt som innfartsparkering. Grunnen til at gruppa ikke synes løsningen er god er først og fremst fordi omgivelsene gjør at stasjonen blir liggende mørkt og at bussbetjeningen ikke er optimal. Figur 13: Gruppe E i arbeid med oppgaven

19 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Forslaget innebærer følgende: Knytte sentrum bedre til stasjonen ved å flytte stasjonen inn under veibroene. Atkomster opp fra plattformenden mot sentrum 2 spor på stasjonen, det er ikke plass til 3 spor her For å åpne opp for stasjonsløsningen, endres løsningen for Kolbotnringen slik at denne legges under sentrum i stedet for gjennom Rikeåsen Sentrum vil forskyve seg mot nord Senke sporet gjennom sentrum med bro over eller heve litt og få en undergang Parkering, buss, taxi osv. legges øst for sporene Figur 14: Nord for Mastemyrveien, gruppe E 5.3 Sentrum sør (Gruppe F) Gruppa mente at løsningen, slik den er tegnet tidligere, gir dårlig atkomst fra Skiveien og dårlige løsninger for buss. Gruppa foreslår derfor: Ny atkomst fra Skiveien i sørenden av Kollen. Denne ender i en rundkjøring ved stasjonen, der bussene kan vende. I tillegg åpnes det for at busser kan kjøre gjennom sentrum, enten ut miljøgata mot Mastemyrveien, eller ut Kolbotnveien mot Skiveien. Stasjonen bygges med 2 spor med plattform på hver side Stasjonsbygning med servicetilbud for de reisende på begge sider av sporene.

20 16 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Barrieren gjennom sentrum oppfattes som viktigste utfordring. En bred og åpen undergang ved torget foreslås i tillegg til mulighet for å krysse under sporene som atkomst til plattform, og for å sikre kommunikasjon med torget. Gruppa var uenig om hva Sentrumsbyggtomta bør brukes til spare til senere utvikling av knutepunkt eller brukes til sentrumsfunksjoner For å komme seg mellom plattformene kan undergang under sporene, som i foreliggende forslag, være en mulighet. N Figur 15: Sentrum Sør, gruppe F 5.4 Sentrum sør (Gruppe G) Gruppas forslag ligner forslaget til den andre gruppa som har sett på samme løsning (gruppe F). Gruppe G sitt forslag til ny atkomst fra Skiveien har en litt annen trasé enn den andre gruppas for å unngå bratt terreng. Gruppas forslag innebærer, i tillegg til ny atkomst fra Skiveien: Ny kjøreatkomst mot Thorleif Hansens vei, dagens undergang opprettholdes som gangtunnel. Dagens undergang under stasjonen utvides og gis plass til aktiviteter En undergang til for gående mellom dagens og Thorleif Hansens vei Dagens innfartsparkering øst for sporene gjøres om til areal for buss Taxi opprettholdes som i dag, eventuelt flyttes til nytt areal for buss Sentrumsbygget rives og gjøres til fotgjengerareal (fotgjengernes domene) Den grønne Kollen beholdes i utgangspunktet ubebygd, men kan eventuelt bebygges senere når behov for mer arealer

21 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Muligheter for senere fortetting mellom jernbanen og Kolbotnvannet. Fortetting må ses på samlet på begge sider av sporene i dette området. Gruppa har i utgangspunktet ikke sett på mulighetene for innfartsparkering, siden gruppa mener dette bør være en stasjon der folk ankommer til fots eller på sykkel. Det kan eventuelt vurderes parkering i Kollen, eventuelt under Rikeåsen selv om sistnevnte får litt lengre gangavstand. N Figur 16: Sentrum Sør, gruppe G 5.5 Skiveien (Gruppe A) Figur 17: Gruppe A i diskusjon med prosessleder Asle Farner

22 18 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Gruppas forslag til løsning innebærer: Jernbanesporene legges delvis i kulvert og delvis åpent (i sør). Stasjonen legges åpent for å gi økt trygghet for de reisende. Løsningen åpner for sentrumsutvikling i øst, med nye boliger, fortetting og næring mellom dagens og nytt spor, i tillegg til langs dagens spor mot Rosenholm. Løsningen gjør at vi kan ta ut større potensial med hensyn til arealutvikling enn andre stasjonsløsninger, og vi får bygget det sentrum vi ønsker! Godt potensiale for næringsutvikling på/ved den nye stasjonen Når Skiveien legges over stasjonen vil vi også forkorte Skrenten Støyforholdene i Skrenten vil bli akseptable på grunn av kulverten, for øvrig bra. Det er viktig med gode gang-/sykkelforbindelser over sporene og til/fra sentrum. Det er også en fordel at veien legges over sporene fordi vi kommer på samme høyde som sentrum. Buss, taxi, mm legges oppå stasjonen i kollektivknutepunktet Enklere anlegg enn andre alternativer (opprettholde trafikk på eksisterende bane) Langsiktig løsning Gruppa var usikker på parkering dette kan legges i fjell i Skrenten, men de ønsker ikke biler i sentrum og tenker at det kanskje heller bør tenkes matebusser? N Figur 18: Skiveien, gruppe A

23 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Skiveien (Gruppe C) Gruppa har tenkt på mye av det samme som forrige gruppe. Gruppa har tegnet sin løsning på et kart som viser nye jernbanespor øst for Skiveien ("byttet" i forhold til løsningen til gruppe A). Gruppa liker egentlig best løsningen med jernbanen lengst mot vest, men mener at begge er gode løsninger. Gruppa har for øvrig i sitt arbeid diskutert/lagt vekt på følgende: Viktig at løsningen ikke gjør at bolig for psykisk utviklingshemmede i Skrenten må rives. Busstrasé må gå uhindret i Kolbotnveien mot Skiveien Busslommer langs veien på begge sider Løsningen gir kort avstand mellom bane og buss. Buss, taxi mv legges oppå lokket. Stiller spørsmål ved om det er behov for rundkjøring i begge kryss (Skiveien x Mastemyrveien og Skiveien x Kolbotnveien)? Neppe nødvendig i krysset med Kolbotnveien når Skiveien er lagt om i tunnel (Kolbotnringen). For bussen er det bedre med lysregulert T-kryss enn rundkjøring. Stasjonen legges i kulvert for å kunne utnytte lokket til stasjonsfunksjoner gjerne også med bygninger? Løsningen gir veldig mye bedre muligheter for utvikling av sentrum, det er store verdier i tomter som "frigjøres" når dagens spor fjernes Dagens bane kan opprettholdes i anleggsperioden. Gruppa oppsummerte med at de er veldig glade i Skiveien-løsningen, som både gir gode utviklingsmuligheter for sentrum og gode tomtepriser. N Figur 19: Skiveien, gruppe C

24 20 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Skiveien (Gruppe D) Figur 20: Gruppe D i diskusjon rundt oppgaveløsning Gruppa har tenkt mye av det samme som de to øvrige gruppene som har vurdert Skiveien (gruppe A og C). Hovedtrekk til løsning innebærer: Åpne opp stasjonsområdet mer Flytte stasjonen noe nærmere dagens sentrum Positivt med Skiveien på Østsiden av stasjonen Gruppa kommenterte at selv om bane i fjell er en god og miljøvennlig løsning er ikke stasjon i fjell like greit på grunn av trygghet. Gruppa har derfor flyttet sporet vestover inn mot Kollen, med "åpning" fra Skiveien der de har lagt funksjoner for buss osv. (mellom Skiveien og ny stasjon). N Figur 21: Skiveien, gruppe D

25 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Avsluttende refleksjoner fra salen Skulle vi startet med blanke ark ville alternativet i Skiveien vært en selvfølge Barnebarna vil takke oss for Skiveien! Er det riktigere å tenke langsiktig og få en veldig god løsning i stedet for en halvgod løsning som er litt rimeligere tidligere? Dagens stasjon hindrer mange brukere. Selv om Skiveien er den beste løsningen, trenger vi også et "godt nok" alternativ mens vi venter Spørsmål/svar i plenum: Hva ligger i budsjettet for merpris for Skiveien? Er tomtesalg, drift under anleggsperioden ivaretatt? Sannsynligvis ikke. Tilleggskommentar: Tomtesalg er ikke med i kostnadene. Det framgår ikke av tidligere dokumentasjon hvordan drift er håndtert. 6. AVSLUTNING HVA BLIR NESTE SKRITT? Prosjektleder Siri Rolland orienterte om det videre arbeidet. Innspill fra workshopen vil bli tatt med i arbeidet med behovsanalyse, mål og konsepter. I tillegg skal det utformes krav, og det skal gjøres samfunnsøkonomiske analyser av konseptene, og for de 2-3 beste konseptene skal det, fram mot sommeren 2013, gjøres utdypende analyse av byutviklingspotensiale. Oppegård formannskap holdes orientert ved milepæler i arbeidet. Det planlegges dessuten et åpent møte når løsninger begynner å peke seg ut. Figur 22: Presentasjon i plenum

26 22 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 VEDLEGG 1 DELTAKERLISTE

27 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Homogen gruppe Blandet gruppe Navn Representerer Anette Braathu Rom Eiendom 2 E Anne Marstein Jernbaneverket 3 G Arild Sundt Statens vegvesen 3 F Arne Sørli Eldrerådet i Oppegård 7 F Aud M. Domben Rikeåsen Vel 4 C Bilal Abdullah Follo Taxi 8 F Bjørn Gunnar Ganger Oppegård kommune, politiker 6 B Christian Lund Vassbonn fritidssenter 1 A Einar Hoel Akershus fylkeskommune 3 E Erlend R. Lund Ungdomsrådet i Oppegård 1 B Erlend Rehn Myrvoll Vel 4 D Erling Bjarkø Naturvernforbundet i Oppegård 6 G Espen Dag Rydland Oppegård kommune 6 C Eva Rogneflåten Råd for funksjonshemmede i Oppegård 7 G Gro Pernille Smørdal Barne- og ungdomskonsulenten 1 C Gunnar Bjørland Kolbotn Vel 4 E Halvor Hansen NSB 8 G Hammad Raza Follo Taxi 8 A Harald Vaadal Oppegård kommune, fung. ordfører 4 F Henriette B. Christiansen Oppegård kommune, politiker 7 A Inger Johanne Bjørnstad Oppegård kommune, politiker 4 G Iselin Eng Jernbaneverket 5 D Ivar Vågen TenkGrønnBane A Jan Erik Bøyum Solon Eiendom 2 F Janne Hovdenakk Nordre Follo Brannvesen IKS 8 B Kathrine Tilrem Sektor Eiendomsutvikling 2 G Lone Schrøder Kolben Kulturhus 2 A Mari Ann Berg Oppegård kommune, politiker 4 B Marius Fossen Jernbaneverket 5 C Merete Bellingmo Oppegård kommune, politiker 4 A Nina Ødegaard Oppegård kommune 6 E Ola Skar Ruter AS 8 C Ove Tovås Jernbaneverket 5 B Randi Braathen Prosjektledelse 5 E Roy-Gunnar Dahlberg Oppegård kommune 3 D Sjur Helseth Jernbaneverket 3 A Stein Aardal Nordre Follo Brannvesen IKS 8 D Synnøve Snyen Ungdomsrådet i Oppegård 1 D Tineke de Jong Syklistenes landsforening 7 B Tom-André Svenning-Gultvedt Solon Eiendom 2 B Tor Saghaug Rom Eiendom 2 C Tore Nordberg Oppegård kommune, politiker 7 C Torun Hellen Oppegård kommune 6 D Tove-Britt Henriksen Råd for funksjonshemmede i Oppegård 7 D Willy Frantzen Østfold og Follo Pendlerforening 7 E Åse Drømtorp Jernbaneverket 5 F Elisabeth Nordli Siri Rolland Asle Farner Prosjektledelse Prosjektledelse Prosessleder

28 24 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 VEDLEGG 2 PROGRAM FOR DAGEN

29 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Kolbotn stasjon workshop 12. september 2012 Program 0900 Åpning Hensikt og mål for samlinga v/anne Marstein, Jernbaneverket Utfordringer og forventninger sett fra kommunens side v/fungerende ordfører Harald Vaadal i Oppegård kommune Presentasjon av deltakere Orientering om opplegg 0940 Presentasjon av utfordringer, rammer og mulighetsrom v/prosjektleder Siri Rolland, Rambøll 1000 Pause 1010 Gruppearbeid 1: Hvilke behov skal Kolbotn stasjon dekke/innfri? og hvilke er viktigst? 1115 Pause 1130 Gruppearbeid 2: Presentasjon og drøfting av tre foreløpige stasjonskonsepter Dekker konseptene de viktigste behovene? Hva er bra/dårlig med konseptene ut fra disse behovene? 1215 Lunsj 1300 Gruppearbeid 2 fortsetter: Presentasjon og drøfting av tre foreløpige stasjonskonsepter 1415 Pause med noe å bite i 1430 Gruppearbeid 3: Idéutvikling Bedre konsepter for Kolbotn stasjon som ivaretar de viktigste/felles behov på en tilfredsstillende måte 1600 Plenumspresentasjon og diskusjon 1655 Avslutning hva blir neste skritt? v/prosjektleder Siri Rolland, Rambøll 1700 Strek er satt!

30 26 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 VEDLEGG 3 VURDERING AV KONSEPTENE, GRUPPEOPPGAVE 2

31 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Sentrum sør Gruppe Hva er bra med konseptet? + Hva er dårlig med konseptet? - 1 Barn og unge - framtida Nært kulturtilbud Mulighet for å utvide parkering, For lite parkeringsplass Mangel på bussterminal bussterminal (ved Jernia og på andre siden Ikke venterom av veien mot menighetshuset, men da Deler fortsatt sentrum nødvendig med overgang/undergang i dette området) 2 Eiendomsbesittere Nærhet til sentrum I sentrum Barriere Trygghet Manglende parkering Ikke kollektivknutepunkt Støy 3 Offentlige myndigheter Godt ift sentrumsutvikling Fortsatt barriere Potensial for knutepunktsutvikling Støy så lenge den ligger åpent Potensial for tverrforbindelser Bygging medfører lang stengning Funksjonell stasjon Vist lokaltrafikkløsning er dårlig Potensial for byutvikling Nærhet til Kolben Tilgjengelighet fra hovedveinett Dagens stasjonsbygning rives I samsvar med utviklingsretning for Kostnad sentrum 4 Valgte representanter Tilgjengelig Sammenhengende sentrum (politikere og velforeninger) Sentrumsnært Mister noe grønt Trygt Støy 5 Jernbanefolk 6 Adm. Oppegård kommune og repr fra foreninger 7 Politikere og brukergrupper 8 Repr fra ulike transportmidler (brann, tog, buss og taxi) Godt knutepunkt Underganger 2 spor Kostnad God tilgjengelighet, kort gangtid til sentrum Trygghet, lav avvisningseffekt gode gang- og sykkelforbindelser Utfordrende biltilgjengelighet Noe bedre sammenknytning av sentrum Sentrumsnært Ny sentrumsutvikling Knytter sentrum sammenb, hvis to spor Kurvatur Sikt Sentrumsnært (Med fjerning av Kollen = plass) Mulighet for god kontakt med sentrum Mulighet for videre utvikling av knutepunktet Over bakke - bra for beredskap Minst mulig inngrep Mulighet for å redusere barrieren? Buss- og biltilgjengelighet, kollektivknutepunkt/adkomst Adkomst Stort areal Møter ingen hovedbehov; TIlgjengelighet? Nedgravd? Trygghet? Støy Barriere?

32 28 WORKSHOP 12.SEPTEMBER 2012 Nord for Mastemyrveien Gruppe Hva er bra med konseptet? + Hva er dårlig med konseptet? - 1 Barn og unge - framtida Nært den fremtidige skate- og Føles mindre trygt - bortgjemt, stille aktivitetsparken Bevarer grøntområder Kan føre til for mye trafikk i sentrum Mulighet for parkering Kan føre til lengre reisetid med buss til/fra Oslo og Oppegård syd 2 Eiendomsbesittere Kollektivknutepunkt Ikke i sentrum Innfartsparkering Støy Bedre adkomst Nær nok? Mindre barriere ved bred uyndergang Levende? 3 Offentlige myndigheter Bruker mindre attraktivt område Potensial for knutepunkt Ikke i samsvar med sentrumsutvikling Mulighet for god tilgjengelighet Barriere mellom sentrum og stasjonen (fv 152) Nye muligheter for sentrumsutvikling Kornglete lokalveisystem Støy Lite handlingsrom for utvikling Mindre sentral beliggenhet ift tyngdepunkt i boligbebyggelse Lang byggetid + stenging av banen 4 Valgte representanter Tilgjengelig Sammenhengende sentrum (politikere og velforeninger) Tar lite av det grønne Sentrum trekkes vekk Med noe flytting sørover Begrenset areal Støy Knutepunkt Omregulering komm.plan Trygghet 5 Jernbanefolk Sentrumsnær, mulighet for utvidelse av Barriere sentrum, fortetting Mulighet for kollektivknutepunkt + god Utenfor KPs sentrumsområde biltilgjengelighet, gode adkomster for gående og syklende 6 Adm. Oppegård kommune og Forutsatt sentrumsutvidelse nordover: god sosial trygghet Bedre kurvatur enn Sentrum sør Større tilgjengelig areal enn Sentrum sør Trafikknutepunkt, for kjøretøyer Myke trafikanter repr fra foreninger Åpner nye sentrumsarealer, bedre plass Møtested Utenfor sentrum Barrieren består 7 Politikere og brukergrupper God tilgjengelighet med bil Større barriere til sentrum Solbråtan opprettholdes (?) Støy for flere Ikke sammenhengende sentrum Mindre trygghet Mer ekspropriasjon 8 Repr fra ulike transportmidler (brann, tog, buss og taxi) Mulighet for vudereutvikling av terminalen Treffer ikke dagens sentrum og ønskede utviklingsplaner Framkommelighet til hovedvei Større miljøinngrep ifht alt sør Brukbar tilknytning til dagens sentrum Støy/barriere

33 WORKSHOP 12.SEPTEMBER Skiveien Gruppe Hva er bra med konseptet? + Hva er dårlig med konseptet? - 1 Barn og unge - framtida Lett tilgjengelig m buss, bil Dyrt +gående=knutepunkt Mulighet for å lage parkering Siden det er litt langt fra sentrum kreves det for tryggheten at stasjonen er "levende", foreks m/kiosk 2 Eiendomsbesittere Plass for buss Mer langsiktig løsning Samla sentrum Miljøvennlig, mindre støy Frigjør areal til gangvei i sentrum Adkomst Ikke i sentrum Innfartsparkering Nært nok/levende? Barriere øst - vest bort Dyrt 3 Offentlige myndigheter Støy Kollektivknutepunkt Reduserer barrierevirkning - samlet Litt usentral i fht dagens sentrum sentrum Mindre støybelastning Kostnad (usikker) Kortest anleggstid/stengetid Vegsystem vil virke dominerende God plass til knutepunktsutvikling God tilknytning til vegnettet Sentralt i fht tyngdepunkt av boligområder 4 Valgte representanter (politikere og velforeninger) 5 Jernbanefolk 6 Adm. Oppegård kommune og repr fra foreninger 7 Politikere og brukergrupper 8 Repr fra ulike transportmidler (brann, tog, buss og taxi) Frigjøring av sentrumsareal Sammenhengende sentrum Flytter sentrum Godt knutepunkt Mindre trygt Tilgjengelighet Mulighet for mer grøntområder i sentrum Større mulighet Øst + mindre støy+ muligh sentrum Ingen barriere i sentrumsområdet Bortgjemt, mindre sosial kontroll God kurvatur Dyrt å bygge og vedlikeholde God bil + busstilgjengelighet/ Store veiomlegginger kollektivknutepunkt Sentrumsnær (lik Matemyrveien N) To nivåer på kollektivknutepunktet Utrygghet for reisende, spesielt på kveldog natterstid Dårligere sykkel- og gangmuligheter enn for S.Sør Tilgjengelighet Kostnad Knutepunkt Utkant Godt møtested Knytter sentrum sammen Helt sentrum Avstand til sentrum Nær sykkel/gangvei Kostnad Knutepunkt Utviklingsmuligheter Støyvennlig Miljøvennlig Stor frihetsgrad for knutepunktet Kostnad? Sentral i fht veisystemet/knutepunkt Treffer litt dårlig dagens sentrum Strategisk plassering for framtidig byvekst Løser støy og barriere i sentrum