Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for grunnvann Oppdragsnr.:

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for grunnvann Revisjon: 0 Rev.2 Dato: Beskrivelse Konsekvenser for grunnvann revidert Utarbeidet Eivind Halvorsen Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Rev. Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - Grunnvann Utarbeidet J. K. Uppstad Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 2 av 29

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjon 7 2 Overordna karakteristiske trekk Litt om Tromsdalen Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Plangrense Eiendomsforhold kalkbrudd og fylitt 10 3 Alternativer som utredes Alternativ Alternativ Dagens situasjon Kalksteindagbrudd i Tromsdalen Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Driftsplan 12 5 Utredning Vannbalanse Grunnvann i kalkstein Grunnvann i Tromsdalen Utslipp til vann Erosjon Lover og forskrifter Vannressursloven Vannforskriften / EU s vanndirektiv 18 6 Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ 2 21 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 3 av 29

4 7 Avbøtende tiltak 26 8 Kilder 28 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 4 av 29

5 Sammendrag Det er i denne rapporten vurdert konsekvenser for to alternativer, 0 og 2, som beskrevet i kap 3. Tabell 1 viser en oversikt over konsekvensgraden for grunnvann. Grunnvann i fjell er det vanskeligste å bedømme, ettersom grunnvannsstrømning i kalkstein ofte er uforutsigbar og ikke mulig å kartlegge. Når det gjelder grunnvann i løsmasser er det mer forutsigbart. Tromsdal har i deler av dalen elve-/breelvavsetninger som av NGU antas å ha betydelig grunnvannspotensiale. Deler av dette området vil berøres av en utvidelse av dagbruddet mot vest og det antas at her kan det bli betydelig innstrømning av grunnvann fra løsmasser. Det er også sannsynlig at man vil få en viss innstrømning av grunnvann fra kalksteinsformasjonen, spesielt når man kommer nær elver og grotter. Det er lagt opp til buffersoner rundt grotter, elver og bekker. Disse er beskrevet i kapittel 6. En detaljert tiltaksplan som beskriver prosedyrer ved innlekkasje av vann og tiltak i buffersoner (f.eks georadar, forsiktig bruk av sprengstoff, vurdering av vannforhold og grunnforhold ved boring av sprenghull) må være ferdig før arbeidet med utvidelsen begynner. Det understrekes at karstforekomster er uforutsigbare og at buffersonene inneholder en viss risiko for vanninntrengning fra elver og bekker. Det er tilnærmet umulig å gi en buffersone som er helt sikker. Derfor blir den detaljerte tiltaksplanen svært viktig. Endrede erosjonsforhold anses som lite sannsynlig som følge av utvidet drift i kalkbruddet, men kan ikke utelukkes dersom underjordiske vannveier blir avskåret. Utslipp til vann vil øke som en følge av raskere uttaksrate, hovedsakelig på grunn av større forbruk av sprengstoff og større masser sprengt stein, som vil medføre mer suspendert stoff og mer kalk som kan påvirke ph. Det anbefales at overvåkningsprogrammet for vannkvalitet fortsetter som i dag og at resultatene blir bestemmende for om ytterligere rensetiltak skal tas i bruk. Slik situasjonen er i dag påfører ikke utslippene elven noen registrert forurensningsbyrde. Vannressursloven sier at ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. I dette tilfellet synes tiltaket å være konsesjonspliktig, da vanlig virksomhet for sike eiendommer vil være jord- og skogbruk evt. annen mindre næringsvirksomhet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye grunnvann som vil påvirkes på grunn av grunnvannets strømning i kalkstein. Lokalt rundt bruddet vil grunnvannsnivået senkes. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 5 av 29

6 Tabell 1 Konsekvensgrad for grunnvann Tema 0-alternativet Alternativ 2 dagbrudd Grunnvann i fjell - - Grunnvann i løsmasser 0 -/-- Overflatevann - - x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 6 av 29

7 1 Innledning Norconsult har fra Innherred Samkommune fått i oppdrag å utrede konsekvensene for grunnvann i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsdalen. Fokus for utredningen er: Å vurdere områdets grunnvannspotensiale. Konsekvenser for grunnvannet om bergverksdriften utvides. Konsekvenser for kalkbruddet ved inngrep som forstyrrer grunnvannsbalansen. 1.1 BAKGRUNN Innherred samkommune er i gang med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Målsettingen med planarbeidet er i følge planprogrammet: «å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressursene, øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.» Dette innebærer: Å geografisk planfeste kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt Synliggjøre grunnvannsressurser i området, redusere konfliktene mellom disse og uttak av berggrunnsressursene og foreslå avbøtende tiltak Kommunedelplanarbeidet er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, og faller inn under bestemmelsens 2, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det er utarbeidet et planprogram som ble vedtatt Det er igangsatt en konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet. På grunnlag av konsekvensutredningen vil det deretter bli utarbeidet et forslag til plan som til slutt vedtas. 1.2 DEFINISJON Konsekvensutredning av tema grunnvann skal vurderes ut fra ressursgrunnlaget, Vannressursloven og Vanndirektivet. Dette innebærer at vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 7 av 29

8 2 Overordna karakteristiske trekk 2.1 LITT OM TROMSDALEN Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune, på grensa til Levanger kommune, ca 15 km fra Verdal sentrum. Berggrunnen i Tromsdalen består i all hovedsak av kalkstein, som har blitt formet til flotte naturlandskapsformasjoner med bekkecanyoner og underjordiske kalksteinsgrotter. Tromsdalen har spesielt stedvis antatt betydelig grunnvannspotensiale i løsmasser. Grunnvannspotensiale i kalkstein kan også antas å være av betydning, men er ikke undersøkt. Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. Det går en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes flere gårdsbruk langs Tromsdalsvegen. Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag har en skytebane her. Firmaet Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næringsvirksomhet i området med leirskoler og f eks grotteturer. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum 2.2 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen vises i figur 3. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplanen gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat). x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 8 av 29

9 Videre er det innenfor planområdet avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag sin skytebane Reguleringsplan Det foreligger en gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd vedtatt av kommunestyret , figur 4. Planen inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinert områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid, men satt på vent i påvente av kommunedelplanarbeidet. Disse er plan for mellomlager av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Figur 2 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel Figur 3 Gjeldende reguleringsplan 2.3 PLANGRENSE Kommunedelplanen for Tromsdalen har plangrense som vist i Figur 4. Konsekvensutredningene gjøres for arealene innenfor plangrensen. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 9 av 29

10 Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Grunnvann Transport Landskap Friluftsliv/fokehel se Luft- og støyforurensning Jord- og skogbruk ROS-analyser Reindrift Figur 4 Plangrense 2.4 EIENDOMSFORHOLD KALKBRUDD OG FYLITT Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 10 av 29

11 3 Alternativer som utredes Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 2 I starten av utredningen ble områdene markert med L og S i figur 5 utredet som fremtidig undergrunnsdrift (alternativ 1). Dette har blitt endret slik at områdene L og S utredes som dagbrudd i denne rapporten (alternativ 2). Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 5. Figur 5 Kart over forslag til framtidig arealbruk. Felt merket L og S er arealer som i alternativ 2 ønskes vurdert som dagbrudd. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 11 av 29

12 4 Dagens situasjon 4.1 KALKSTEINDAGBRUDD I TROMSDALEN Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Det som kjennetegner kalksteinen fra Tromsdalen er et kalkinnhold på over 98,5 pst, og forekomsten er dermed en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. I Tromsdalen er det anslått 871 mill. tonn utnyttbar kalkstein ned til kote +50. Det er imidlertid påvist kalkstein ved boring helt ned til 200 m under havnivå (anslagsvis 7,45 mrd. tonn) (NGU, -12). Kalksteinforekomsten er blant de tre viktigste mineralske ressursene i Norge, og gir Verdal kommune potensial til å bli Norges 10. største bergverkskommune. Figur 6: Utsnitt av Tromsdalen, NGUs bergrunnskart Driftsplan Hovedbruddet er nordligste del av dagens kalksteindagbrudd, mens den sørlige delen av dagbruddet betegnes som Leirsetbruddet. Bunnen av dagens brudd ligger på kote 185 moh. i hovedbruddet. Det er tillatt drift helt ned til 100 moh. Leirsetbruddet ligger på om lag 220 moh. i dag, og med tillatt drift til terrenghøyde 170 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 580 daa. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 12 av 29

13 5 Utredning 5.1 VANNBALANSE Tromsdalen hører inn under NVE s elvenettsystem med vassdragsnr. 127.ABZ med et areal på 54,35 km². Det tilhører øverste delen av sidenedbørfelt til Inna. Figur 7 Sidenedbørfeltet som berøres av kalkbruddet Normalnedbør i Verdal er 910 mm/år og årsmiddeltemperatur 4,4 C (målestasjon Verdal (Reppe), 81 m.o.h.). Vannbalanse beregnes ved: N = ET + Q + I hvor: N = årsmiddel nedbør (mm), ET = årsmiddel fordampning (mm) I = infiltrasjon til grunnvann og Q = avrenning Og ET (Turc s formel) = N / (0,09 + (N/lt²) 1/2, hvor lt = t+0,05t² hvor t er årsmiddeltemperatur ET = 500 mm/år (tilsvarende 55 % av nedbør) Avrenningen (Q) + infiltrasjon (I) blir da 45 % av nedbør mm/år, eller 707 l/s for hele nedbørfeltet. Andelen av avrenning som infiltrerer ned i grunnen varierer i stor grad avhengig av løsmassedekke og berggrunn. Løsmassene har stor variasjon innenfor nedbørområdet men består x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 13 av 29

14 for de meste av løsmasser med god evne til å infiltrere (tynn/tykk morene, bart fjell, myrtorv, elveog breelvavsetninger) Det kan derfor antas en høy andel infiltrasjon. NVE s avrenningstall er på mellom 500 og 1260 mm/år, med et gjennomsnitt på ca. 790 mm/år (87 % av nedbør), dette tallet skal også inkludere bidraget av grunnvannstilsig til avrenning og gjelder for større nedbørsområder. Infiltrert vann kan variere i stor grad lokalt, og spesielt gjelder det for kalkstein, hvor det lokalt kan forekomme større grad av infiltrasjon lokalisert i forsenkninger i terrenget mens det i solide deler av kalksteinsformasjonen er det tilnærmet lik null infiltrasjon. Tabell 2 Nedbør, fordampning avrenning og infiltrasjon innenfor nedbørfeltet. Nedbør ET (beregnet) Direkte overflate avrenning (anslag) Infiltrasjon til grunnvann (anslag) mm/år, normal l/sek, normal Det legges til at ved en senkning av bruddet til langt under grunnvannsnivå vil det kunne skje tilstrømning av langtransportert grunnvann fra andre nedbørfelt. 5.2 GRUNNVANN I KALKSTEIN Grunnvann i kalkstein har et strømningsmønster som er ulikt de fleste andre bergarter på grunn av kalksteinens løselighet i vann. Oppløsning av kalkstein foregår ved utvidelse av vannførende svakhetssoner og kan over lang tid oppnå store dimensjoner ved grottedannelse. Grunnvannsnivået og klimaforhold har i tidligere tider vært ulik dagens, spesielt under istidene har trykkforholdene vært svært annerledes enn i dag. Det er derfor sannsynlig at det er dannet vannveier som i dag er inaktive, men som kan åpnes ved inngrep i kalksteinsformasjonene. Strømningsmønsteret i kalkstein gjør at den hydrauliske konduktiviteten varierer veldig fra sted til sted og at det er veldig uforutsigbart hvilke strømningsveier som er de foretrukne for grunnvann. Kompakt kalkstein er veldig tett og har ingen gjennomstrømning av grunnvann, i motsetning til åpne grottesystemer hvor vannet flyter fritt i underjordiske elver. Det er derfor ikke mulig å beregne sikkert hvor stor vanninnstrømningen av grunnvann vil bli eller hvor den vil forekomme. 5.3 GRUNNVANN I TROMSDALEN Grunnvann i Tromsdalen er karakterisert av at den ligger i en kalksteinsformasjon. Det er i Tromsdalen oppdaget flere grottesystemer og karstformasjoner. De kjente grottesystemene er Benkberga syd for bruddet, Dekkbekkgrotta og Svartfossgrotta sydøst for bruddet, Ramsåsen sydvest for bruddet, Kvernhusbekksystemet nordøst for bruddet og Kvellolla lenger nedstrøms Trongdøla i nordøst. Se figur 8 for plassering av kjente grotter. Av kjente grotter og grottesystemer er Kvernhusbekksystemet det som er nærmest og som ligger innenfor områder tenkt for fremtidig dagbrudd. Benkbergsystemet ligger nær områder tenkt for x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 14 av 29

15 fremtidig underjordsdrift, men ligger på andre siden av Tromsdalselva. Begge disse to grottesystemene blir ansett som bevaringsverdige og må ikke påvirkes. Figur 8 Kjente grotter og utbredelse av «kalkskog» i Tromsdalen (kilde: arealis) Det er så vidt vi vet ikke påtruffet grotter eller karstformer gjennom bruddvirksomheten, men det ble på befaring observert mindre karstformer i deler av bruddet. Det er for eksempel en sone omtrent midt i bruddområdet (mellom Leirsetbruddet og hovedbruddet, vest for nedkjøring til hovedbruddet), her kan det observeres tegn på sprekker i et begrenset område (Figur 9). Boringer gjort i kalkformasjonen viser derimot at formasjonen holder god kvalitet, det er derfor bare lokale variasjoner. Figur 9 Utvidede sprekker i kalksteinen vest for nedkjøring til hovedbruddet. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 15 av 29

16 Majoriteten av de kjente grottesystemene er i forbindelse med mindre sidebekker, og de har ulik orientering. De har oftest flere svinger og går i flere ulike retninger innenfor systemene. At de er lokalisert til mindre sidebekker er sannsynligvis forbundet med at de hovedsakelig er dannet under andre forhold enn dagens. Vann som i dag dreneres ut fra bruddet kommer i dagen i et punkt i sydenden av Leirsetbruddet. Dette er sannsynligvis vann som drenerer ut fra løsmassene ved Tromsdalsgården. Vannet kommer ut på ca. kote 220, i skråningen mot syd, herfra ledes det delvis i rør og delvis åpent fra syd mot nord langs vestsiden av bruddet. Det var på befaringstidspunktet (høst 2011) ikke spesielt høy vannføring (v/øyemål mellom 0,5 og 1 l/s), til tross for nedbør. Dagens brudd ligger i det som tidligere var flatt skog- og jordbruksland midt i Tromsdalen, og delvis i vestlige deler av Limbuåsen. I tillegg til grunnvann i kalksteinsformasjonen, finnes det antatt betydelige grunnvannsressurser i løsmasser over kalksteinen. Det meste av dette potensialet ligger i elve-/breelvavsetninger langs elva vest for kalkbruddet (Figur 10). Figur 10 Grunnvannsressurser i løsmasser (kilde: Granada, NGU) 5.4 UTSLIPP TIL VANN Drift av kalkbrudd medfører hovedsakelig utslipp av Nitrogen (N), Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) og suspendert stoff (SS) i tillegg til ph-endringer. Mg, Ca og SS stammer fra knusing og avrenning fra knust stein, nitrogen og nitrogenforbindelser fra bruk av sprengstoff. Av det udetonerte x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 16 av 29

17 sprengstoffet vil en del sitte igjen på de utsprengte massene, mens en del vil kunne spres med avrenning dersom det ikke er igangsatt tiltak for å forhindre eller begrense avrenning. Resultater fra prøvetakingsprogrammet som gjennomføres i forbindelse med årlig rapportering til Fylkesmannen viser at avrenningen fra bekken ikke har noen tydelig innvirkning på vannkvaliteten i Trongdøla og Tromsdalselva. Det tas prøver i totalt 5 prøvepunkt oppstrøms, nedstrøms og i bekken som renner ut fra bruddet. Konsentrasjonen av nitrogen er gjennomgående lav i alle punkter, men er noe høyere i bekken som renner ut fra bruddet. Det virker som uttynningen i Trongdøla er tilstrekkelig stor til at dette ikke er merkbart på konsentrasjonene i elven. Suspendert stoff er tidvis høyere i bekken fra bruddet, men den holder for det meste et lavt nivå også her og det er stort sett i forbindelse med høye vannføringer (ved nedbør) at konsentrasjonen øker noe. Det ble i 2011 tatt ut ca tonn masse, som skulle tilsvare et forbruk av sprengstoff på ca. 100 tonn. Ifølge leverandør av sprengstoffet, forblir ca. 1 % av sprengstoffet udetonert. Det bør nevnes at undersøkelser (hovedsakelig basert på tunnelsprengning) konkluderer med at omtrent 10 % av sprengstoff forblir udetonert (SVV, 2006). Mengden uomsatt sprengstoff er avhengig av mange faktorer ved sprengning og av berggrunn. Det er ikke usannsynlig at mengden uomsatt sprengstoff i steinbruddet er lavere enn det som er funnet i SVV s studier på grunn av at omgivelsene og planleggingen av sprengninger bedre kan kontrolleres i bruddet enn i tunneler. 5.5 EROSJON Erosjon av fjell og løsmasser i elveløpene foregår kontinuerlig. Endringer i vannstanden i deler av elva har potensiale til å endre stabiliteten i elvebreddene. I Flomsituasjoner øker normalt erosjonen i forhold til ved normal vannføring. Økt erosjon kan føre til utglidninger av elvebreddene. Ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, på grunn av kalksteinens natur, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha noen stor effekt på erosjonsforholdene. Løsmasser i området består av friksjonsmasser. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Utglidninger kan da forekomme, men det er usikkert om dette vil skje og eventuelt i hvilket omfang. 5.6 LOVER OG FORSKRIFTER Inngrep i vann og grunnvann er forbundet med endringer i vann- og grunnvannsforholdene. Dette er regulert av ulike lover og forskrifter. I Norge er det vannressursloven og vannforskriften som regulerer inngrep i og bruk av naturlige vannforekomster. EU s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett via vannforskriften. Det er i det videre hentet utdrag som anses relevante i forbindelse med en utvidelse av kalkbruddet i Tromsdalen Vannressursloven Vannressursloven har til formål å «sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». «Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Vassdragsmyndighetene kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser.» x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 17 av 29

18 I følge vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser, og tiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Om ikke dette er tilfelle kan tiltakshaveren bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Om det oppstår skader eller ulemper knyttet til et grunnvannstiltak på grunn av feil eller mangler ved tiltakets utførelse, er tiltakshaveren ansvarlig uten hensyn til skyld. Dette gjelder også for skader eller ulemper på eiendom fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak. Om konsesjonen overskrides eller det på annen måte opptres uaktsomt, kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Vannressursloven kan få konsekvenser for kalkbruddet i Tromsdalen om ikke konsesjonsvilkårene blir fulgt, eller om det oppstår skader eller ulemper knyttet til senkningen av grunnvannsspeilet Vannforskriften / EU s vanndirektiv EU`s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har som hovedmål å sikre en helhetlig vannforvaltning som beskytter både vassdrag, grunnvann og kystvann. Målsetningen for vanndirektivet er å ivareta eller oppnå god miljøtilstand i vannforekomster. I følge vanndirektivet er ikke grunnvann et kommersielt produkt men en arv som må beskyttes, forsvares og behandles for bruk av kommende generasjoner. Vanndirektivet ønsker å opprette et rammeverk for å beskytte både overflate og grunnvann, basert på et langsiktig ønske om å beskytte tilgjengelige vannressurser. Tilstanden måles ut fra kjemiske og økologiske forhold. Alle som er innlemmet i Vanndirektivet plikter å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre økt grad av forurensning i grunnvann og forhindre en generell forringing av grunnvannsressursene. I tillegg plikter Norge, i henhold til vanndirektivet, å opprettholde balansen mellom uttak og infiltrering av grunnvann, med målsetning om å opprettholde grunnvannskvaliteten for framtiden. EU`s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett gjennom vannforskriften. I denne er Norge delt inn i 14 vannregioner som hver er delt inn i flere vannområder. Tromsdalen er en del av vannregion Trøndelag og vannområde Inntrøndelag. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp bestemmelsene i vannforvaltningsforskriften i de ulike vannregionene. Vannforskriften har som formål å «gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» og «sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.» Videre sier den at «Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (i samsvar med klassifisering i vedlegg V, jamfør terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX).» Relevansen av Vannressursloven og Vannforskriften i forbindelse med Kalkbrudd i Tromsdalen er at en senkning eller utvidelse av bruddet har potensiale til å avskjære underjordiske vannførende x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 18 av 29

19 ganger i kalksteinen. Dette vil i tillegg til å tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået også potensielt kunne trekke vann fra nærliggende bekker eller tørrlegge kildene til deres utspring. Utslipp til vann og grunnvann kan også forringe kvaliteten på disse ressursene. I forhold til vannforskriften er det viktig at grunnvannsinngrepene i Tromsdalen ikke forandrer grunnvannskjemien, eller forringer grunnvannskvaliteten på annen måte. Eventuell senkning av grunnvannsnivået kan få konsekvenser for vannmiljøet dersom det medfører lekkasjer av vann fra bekker gjennom underjordiske vannveier i kalkstein. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 19 av 29

20 6 Omfang og konsekvens 6.1 ALTERNATIV 0 Ved 0-alternativet kan grunnvann avledes fra eventuelle dypere grottedannende soner dersom nye sprekker oppstår i forbindelse med sprengning eller ved at vannførende soner blir avskåret av bruddet. Det vil bli en brattere grunnvannsgradient inn mot bruddet og det kan forventes at enkelte vannførende soner vil avskjæres og man vil få vanninntrenging i bruddet. Eventuelle innlekkasjer vil sannsynligvis være punktvise. Når kalkbruddet kommer ned på nivå lavere enn elva (ca. kote 180) vil det være større risiko for inntrengning av vann fordi man da får en grunnvannsgradient inn mot bruddet. Her er korteste avstand fra hovedbruddet ca. 80 m. På grunn av usikkerhetene med strømning i kalkstein er det ikke mulig å forutsi om eller eventuelt hvor mye vann som vil strømme gjennom fjellet til kalkbruddet. Det er viktig at det lages en detaljert tiltaksplan for hvordan en skal behandle eventuell vanninntrengning fra Trongdøla og hvordan en skal forholde seg til eventuell avdekking av huler og karstforekomster. En slik tiltaksplan må være på plass før arbeidet begynner og det bør innhentes mest mulig erfaringer og kunnskap slik at planen blir tilfredsstillende. Anbefalte tiltak for å redusere risiko kan er å bruke georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Trongdøla. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger det som er vanlig i kalkbruddet må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Trongdøla. En grense for maksimal mengde innlekkasje i sprenghull må angis i detaljert tiltaksplan. Hvis konklusjonen er at det er innlekkasje fra Trongdøla er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Trongdøla etter en slik vanninntrengning er ikke å anbefale. Det er ved 0-alternativet ikke nødvendig med ytterligere tiltak for rensing av avrenning. Utslippstakten av forurensningskomponenter vil forbli omtrent som i dag, men med bedre uttynning fordi større vannmengder vil måtte pumpes ut av bruddet. Med foreslåtte tiltak er det lite sannsynlig at strømning i de kjente grottesystemene vil påvirkes. Konsekvensene settes til liten negativ, fordi det er sannsynlig at vannførende sprekkesystemer vil avskjæres. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 20 av 29

21 Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ALTERNATIV 2 Utvidelse av dagbruddene mot vest Utvidelse av dagbruddene mot vest vil komme inn i områder med mer permeable og tykkere løsmasser. Løsmassene er registrert i NGU s grunnvannsdatabase med antatt betydelig grunnvannspotensiale. Det er derfor sannsynlig at det vil kunne komme større innlekkasjer av grunnvann fra løsmassene. Den sydlige yttergrensen vil nærme seg Tromsdalselva, noe som øker risikoen for å treffe på vannførende sprekker i kalksteinsformasjonen. Utvidelsen vil ikke berøre kjente grottesystemer. Det anbefales å ha en buffersone til Tromsdalselva på minimum 100 m. I en sone på 300 meter fra Tromsdalselva anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Tromsdalselva. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 300 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. På grunn av at utvidelsen går inn mot et område med antatt høyt grunnvannspotensiale i løsmassene og samtidig nærmer seg Tromsdøla, settes konsekvensene til middels negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst vil for det meste gå mot områder uten kjente grottesystemer. Lengst i nord vil det imidlertid komme nær Kvernhusbekken og muligheten for å treffe på karstformer eller uoppdagete grottesystemer antas å øke dess nærmere man kommer Kvernhusbekken. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone i nord på minimum 100 m fra Kvernhusbekken. I en sone på 300 meter fra Kvernhusbekken anbefales x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 21 av 29

22 det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Kvernhusbekken. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 300 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i denne sonen er også viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Kvernhusbekken. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Kvernhusbekken etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot nord Utvidelse av dagbruddene mot nord vil nærme seg Kvernhusgrottesystemet. Ytre grense for fremtidig arealbruk kommer nær Kvernhusbekken og dens grottesystem. Det vil her måtte brukes en buffersone for å ivareta grottene intakte. I tillegg til buffersone anbefales å ta i bruk ekstra varsom sprengning og rystelsesmålere ved grottene, samt at det bør gjennomføres visuell inspeksjon av grottene med jevne mellomrom. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone der sålen på bruddet ikke må være under nivået til vannspeilet på Kvernhusbekken i en sone rundt Kvernhusgrottesystemet i alle retninger på minimum 200 m. I områder hvor sålen på bruddet er over nivået til bekken er det mindre risiko for vanninntrengning og da kan buffersonen settes til 100 meter. I områder som er lenger fra kjente grotter enn 200 meter er buffersonen til Kvernhusbekken 100 meter. I en sone på 500 meter fra Kvernhusbekken og Kvernhusgrottesystemet anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Kvernhusbekken. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. I sonen på 500 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Kvernhusbekken. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 22 av 29

23 Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Kvernhusbekken etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbrudd mot syd Ved utvidelse av dagbrudd mot syd mot Tromdalsgården kommer bruddet lenger inn mot retningen hvor det i dag drenerer vann inn i bruddet. Dersom dette er et oppkomme (usikkert) som står i kontakt med underjordiske vannveier i kalksteinen mot syd kan det også være forbindelser mot grotter eller andre karstformer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, som vil øke muligheten for vanninntrenging. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 100 m. I en sone på 500 meter fra Tromsdalselva anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Tromsdalselva. Årsaken til at sonen her er 500 meter er på grunn av at det drenerer vann inn i kalkbruddet i dette området. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 500 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 23 av 29

24 Utvidelse med underjordsdrift mot sydøst Ved utvidelse med underjordsdrift mot sydøst kommer bruddet lenger inn mot øvre deler av Tromsdalselva og mot bergartsgrensen mot Grønnstein. Nærheten til Tromsdalselva øker risikoen for å treffe på underjordiske vannveier i kalksteinen, selv om det her ikke er kjente grottesystemer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, noe som øker muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Dersom det forekommer karst i kalksteinen, er det likevel en risiko for at vann løsmassene kan dreneres gjennom kalksteinen. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 100 m. I en sone på 500 meter fra Tromsdalselva anbefales det at det vurderes bruk av georadar på veggen i gruven før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom gruven og Tromsdalselva. I sonen på 500 meter fra Tromsdalselva bør det bør gjøres sonderboringer i forbindelse med driving av gruven for å avdekke eventuelle vannlekkasjer. Sprenghullene kan brukes til dette, men de bør bores lenger inn enn vanlig for å avdekke eventuelle lekkasjer. Detaljer rundt driving må innarbeides i deltaljert tiltaksplan. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt og anbefales ikke. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot øst Utvidelse med underjordsdrift mot øst under Limbuåsen og Stamnmyra vil nærme seg bergartsgrensen mot grønnstein. Yttergrensen til kalksteinsformasjonen går her under grønnsteinsformasjonen med en vinkel på Myrområdene ligger på grønnsteinsformasjonen, som generelt er en bergart med lav permeabilitet. Dannelsen av Stamnmyra og de andre myrene er sannsynligvis en konsekvens av vannoppsamling grunnet lav permeabilitet i fjellet, i tillegg til terrengform. Underjordsdrift her vil ikke ha noen betydning for myrene dersom ikke sprengning medfører langtrekkende sprekker i grønnsteinen. Det anbefales allikevel å vurdere innlekkasje i forhold til en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan. Det vil være mulig å drenere vann fra nedslagsfeltet til Kvernhusbekken hvis innlekkasjer kommer fra dette området. Konsekvensene for grunnvann i dette området anses å være ubetydelige. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 24 av 29

25 Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Fyllittbruddene i nordvest Fyllittbruddene i nordvest kan anses å være mindre ømfintlige for grunnvannsforholdene, da fyllitt vanligvis er en bergart med liten evne til å lede og holde på grunnvann, samt at grunnvannet vil oppholde seg kun i sprekker i svake soner. Det renner noen få mindre bekker ned fra fjellområdet og området består av typisk kalkavhengig skogstype. Konsekvensene for grunnvann anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Erosjon og utglidning Løsmasser i området består av friksjonsmasser som ikke gir utglidninger ved mindre endringer i erosjonsbasis.ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha effekt på erosjonsforholdene. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Bruddet vil ikke påvirke flomsituasjoner i så stor grad at man kan forvente endringer i erosjon eller utglidninger grunnet dette. På grunn av at dette anses som lite sannsynlig settes konsekvensene til ubetydelig. Det kan likevel få negative konsekvenser dersom man uforutsett skulle avskjære vannførende sprekkesoner. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 25 av 29

26 7 Avbøtende tiltak Det er viktig at det lages en detaljert tiltaksplan for hvordan en skal behandle eventuell vanninntrengning fra elver og bekker og hvordan en skal forholde seg til eventuell avdekking av huler og karstforekomster. Tiltaksplanen må også beskrive hvordan en bør sprenge når en kommer inn i en buffersone fra vannveier og grotter slik at belastningen på berget blir minimal. En slik tiltaksplan må være på plass før utvidelsen av bruddet/gruvene begynner og det bør innhentes mest mulig erfaringer og kunnskap slik at planen blir tilfredsstillende. I tillegg til buffersone mot grotter og elver, anbefales det at sprenghull blir analysert i forhold til mulig vanninntrengning. Det må undersøkes om det er sannsynlig at en slik vanninntrengning er så stor at den kommer fra elv eller bekk. Hvordan dette skal gjøres i detalj må avgjøres i en detaljert tiltaksplan. Selve boringen av sprenghullene må også gjøres på en slik måte at karstforekomster kan oppdages ved at motstanden ved boring blir mindre. Detaljene rundt dette må også fastsettes i en detaljert tiltaksplan. En del av sprenghullene bør bores lenger enn de andre i buffersonene som er angitt. Hvor tett de forlengede sprenghullene skal være må bestemmes i detaljert tiltaksplan. Ved vanninntrengning som sannsynligvis kommer fra Tromsdalselva, Trongdøla eller Kvernhusbekken må det tettes igjen. Det vil medføre stor risiko å drive videre i samme retning som der vannlekkasjen kommer fra hvis konklusjonen er at lekkasjen kommer fra nevnte elver/bekker. Et alternativ kan være å stoppe drivingen i den retningen vannlekkasjen kommer fra. Et annet alternativ kan være å gå en del høyere i terrenget før en driver videre. Hvordan en skal behandle dette i detalj må også beskrives i en detaljert tiltaksplan. Når bruddet nærmer seg grottene bør det i tillegg gjennomføres rystelsesmålinger og jevnlig visuell kontroll av grottene. Denne rapporten vurderer dog ikke risikoen for kollaps av grotter i forbindelse med sprengning. Buffersonene er satt på vannfaglig grunnlag. Resultater av vannovervåkningen underveis avgjør om ytterligere tiltak for rensing blir nødvendig. Alternative tiltak for å begrense avrenning av forurensninger i vann kan være: sedimentering av suspendert stoff til <100 mg/l og ph-justering. For fjerning av nitrogenforbindelser finnes ulike metoder: biologisk fjerning av nitrogen, fjerning av ammoniakk ved stripping, kjemisk denitrifisering. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 26 av 29

27 Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Kan innarbeides i plan Andre muligheter Hele planområdet Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Overflatevann Buffersone Kontrollboring Buffersone mot kjente grottesystemer Rystelsemålere og visuell inspeksjon av grotter Forlenget kontrollboring Georadar, kartlegging av svakhetssoner Forsiktig bruk av sprengstoff i buffersone ved elver og grotter. Buffersone Forlenget kontrollboring Overvåkning og evt. rensetiltak om nødvendig Georadar, kartlegging av svakhetssoner Forsiktig bruk av sprengstoff i buffersone ved elver og grotter. Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Det understrekes at karstforekomster er uforutsigbare og at buffersonene inneholder en viss risiko for vanninntrengning fra elver og bekker. Det er tilnærmet umulig å gi en buffersone som er helt sikker. Derfor blir den detaljerte tiltaksplanen svært viktig. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 27 av 29

28 8 Kilder Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mørk Høsten 2011 Andre publikasjoner, internettsider Hvem, årstall Verdalskalk AS Franzefoss Miljøkalk NorFraKalk Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge Franzefoss Minerals 2011 Miljørapport, Samfunn og miljø Franzefoss Minerals 2010 Driftsplan for Verdalskalk AS Verdalskalk, Håkon Mork 2006 Årsrapport for Verdalskalk avd. Tromsdalen Verdalskalk, 2011 Arealis digitale karttjeneste (berggrunnskart og andre opplysninger) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Kalkgrottene i Verdal Verdal kommune, 2006 Evaluering av karstforekomster i nærområdene rundt Tromsdalen kalkbrudd, Verdal html S-E. Lauritzen, UiB, 2011 Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen, 2006 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 28 av 29

29 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 29 av 29