LNFR-areal - nåværende. Abc. AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Transkript

1 X X X TEGNFORKLARING Plandata Kommuneplan-Begyggelse og anlegg (PBL NR.1) Boligbebyggelse - nåværende Råstoffutvinning - nåværende Råstoffutvinning - fremtidig - Dagbrudd Idrettsanlegg - nåværende Andre typer anlegg - fremtidig - Deponi Kombinert bebyggelse og anleggsformål - fremtidig - Skjermingsvoll/dagbrudd Kommuneplan-Forsvaret (PBL NR.4) Ulike typer militære formål - nåværende Kommuneplan-Landbruk-,natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL NR.5) N LNFR-areal - nåværende Kommuneplan-Bruk og vernav sjø og vassdrag(pbl NR.6) Kombinerte formål sjø og vassdrag - nåværende - Natur- og friluftsområde Kommuneplan-Hensynsoner (PBL ) X Angitthensynsone - Hensyn grønnstruktur Angitthensynsone - Bevaring naturmiljø Båndlegging etter lov om naturvern - nåværende Båndlegging etter lov om kulturminner - nåværende Båndlegging for regulering etter PBL - fremtidig Kommuneplan-Bestemmelsesområde (PBL ) Bestemmelseområde Kommuneplan-Linje- og punktsymboler(pbl2008) Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende Forbudsgrense vassdrag Bestemmelsegrense Felles for kommuneplan PBL 1985 og 2008 Planområde Planens begrensning Grense for arealformål Hovedveg - nåværende Hovedveg - framtidig Adkomstveg - nåværende Adkomstveg - framtidig Kommune(del)plan - påskrift X Abc Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: N Geovekst Ekvidistanse 5 Dato for basiskart: X Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 m Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen Plantype: Kommunedelplan Forslagsstiller: Innherred samkommune Verdal kommune Saksnummer: 2010/6983 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Sign Planvedtak: PLANEN ER UTARBEIDET AV: Komite plan og samfunn 81/12 Verdal kommunestyre 17/11 Y Y Y Y Y Y Y Y Y Planforslag utlagt til høring og offentlig ettersyn Førstegangsbehandling Planprogrammet vedtatt Planprogram på høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: Innherred samkommune v/thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller

2 X TEGNFORKLARING Plandata Kommuneplan-Begyggelse og anlegg (PBL NR.1) X Råstoffutvinning - fremtidig - Underjordisk Felles for kommuneplan PBL 1985 og 2008 Planområde Planens begrensning Grense for arealformål X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: N Geovekst Ekvidistanse 5 Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 m Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen X Verdal kommune Plantype: Kommunedelplan Forslagsstiller: Innherred samkommune Under bakken Saksnummer: 2010/6983 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Sign Planvedtak: Innherred samkommune v/thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Thomas Møller Y PLANEN ER UTARBEIDET AV: Y Y Y Y Y Planforslag utlagt til høring og offentlig ettersyn Første gangs behandling Komite plan og samfunn 81/12 Planprogrammet vedtatt Verdal kommunestyre 17/11 Planprogram på høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet:

3 Kommunedelplan Tromsdalen Planbestemmelser Verdal kommune 2013

4 Datert: Revidert: Planformål 1.1 Innenfor planområdet er det avsatt områder for disse formålene: Bebyggelse og anlegg: Område for råstoffutvinning Område for andre typer anlegg (deponi) Område for kombinerte formål (Skjermingsvoll og råstoffutvinning) Boligbebyggelse Idrettsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Veg Forsvaret: Ulike typer militære formål Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift: a) Areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone: Kombinerte formål (Natur og friluftsområder) 1.2 Innenfor planområdet fastsettes følgende hensynssoner: Sone med særlig hensyn til grønnstruktur Sone med særlig hensyn til bevaring av naturmiljø Sone med båndlegging etter lov om naturvern Sone med båndlegging etter lov om kulturminner Sone med båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (regulering for uttak av fyllitt) 2. Generelle bestemmelser ( 11-9) 2.1 Plankrav ( 11-9 nr. 1) I områder avsatt til bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som er merket framtidig, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL 1-6 ikke igangsettes før området inngår i reguleringsplan I området avsatt til fremtidig råstoffutvinning skal det foreligge reguleringsplan med rekkefølgebestemmelse for når de ulike arealene innenfor formålsgrensen skal tas i bruk til råstoffutvinning, før tiltak etter PBL 1-6 igangsettes I område avsatt til fremtidig råstoffutvinning skal det foreligge reguleringsplan med rekkefølgebestemmelse for når detaljregulering for transportbånd skal igangsettes, før tiltak etter PBL 1-6 igangsettes. 2.2 Rekkefølgekrav ( 11-9 nr. 4) Ny veg merket framtidig skal ferdigstilles før bruk av eksisterende veg kan opphøre Evt. nødvendige avbøtende tiltak for å oppnå pkt og skal etableres før avdekking av og drift i nye områder for råstoffutvinning iverksettes.

5 2.3 Miljøkvalitet ( 11-9 nr. 6) Grenseverdier for støy slik de er fastsatt av forurensningsmyndigheten skal overholdes Grenseverdier for støv slik de er fastsatt av forurensningsmyndigheten skal overholdes Områder planlagt tatt i bruk til bergverksdrift skal før drift igangsettes undersøkes med tanke karstforekomster og grotter. Dersom det avdekkes sedimentfylte grotter før eller under driften skal disse undersøkes og dokumenteres før evt. de ødelegges Der hvor driftsplanen sier det skal opprydding, istandsetting, tilbakeføring av avdekningsmasser og evt. tilsåing gjennomføres uten unødvendig opphold i tid Planlegging av bruddets utforming skal sikre en tilstrekkelig fjellterskel/utløpsterskel som er solid nok til å holde på vanntrykket fra et evt. vannmagasin som kan dannes etter endt drift. Dersom et brudd ikke er mulig (f.eks. på grunn av fjellformasjoner, topografi e.l. skal dette beskrives nærmere i planbeskrivelsen til detaljregulering for bruddet). 2.4 Hensyn som skal tas til kulturmiljø (11-9 nr. 7) I kommunedelplanene for Tromsdalen er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av en gravhaug (Askeladden id: ) et bosetningaktivitetsområde (Askeladden id: ) og to fangstlokaliteter (Askeladden id: & ). Kulturminnene er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven 4 pkt. a, c og j. For å ivareta hensikten med kulturminnelovens 3 og 6 reguleres områdene til hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres bygg eller skilt av noe slag i områdene. For øvrig henvises det til kulturminnelovens bestemmelser Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner jf. Kulturminneloven 3 og 4, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune varsles umiddelbart, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen tre uker om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges For bestemmelsesområdene #1, #2, #3, #4, #5, #6, #7, #8, #9, #10, #11, #12, #13, #14, #15 og #16 gjelder følgende: Før utvidelse av dagens kalkbrudd i Tromsdalen som direkte eller indirekte berører de automatisk fredete kulturminner, id , , , , , , , , , , , , , , , og i planområdet, skal det foretas arkeologiske utgravninger av disse. En tidsplan for når de ulike kulturminnene skal utgraves skal fastsettes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for de ulike områdene. Utgravningene av samtlige dispenserte kulturminnelokaliteter må ut fra faglige hensyn gjennomføres i løpet av to utgravningssesonger. Det skal tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av de arkeologiske granskingene kan fastsettes.

6 Forholdet til automatisk fredete kulturminner i grunnen under gårdsbygningene og på gårdsplassen for gårdstunet på Tromsdalen skal avklares i forbindelse med detaljregulering. Dispensasjonsbehandling for eventuelle automatisk fredete kulturminner innenfor dette området er ikke gitt gjennom kommunedelplanen. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal forelegges alle forslag til reguleringsplaner for området for vurdering av om hensynet til de automatisk fredete kulturminnene er tilstrekkelig ivaretatt Alle reguleringsplaner ut over områdene avsatt til råstoffutvinning (nåværende og fremtidig) og andre typer anlegg (deponi) og dispensasjonssøknader fra denne planen kan berøre automatisk fredete kulturminner, inkl. samiske kulturminner og skal sendes på høring til Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. 2.5/2.6 Tiltak som skal sikres og overvåkningstiltak i tilknytning til videre reguleringsarbeid ( 11-9 nr. 8) Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid innarbeides tiltak for å rense avrenning fra deponiområdet til Stamnmyra og Kvernhusbekken for å forhindre nedslamming og evt. kjemisk påvirkning Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid innarbeides/videreføres tiltak for å begrense avrenning fra bruddområdet til Trongdøla for å forhindre partikkelforurensning og kjemisk påvirkning av resipienten Det skal i forbindelse med reguleringsplan gjøres en nærmere vurdering av endrede avrenningsforhold som følge av nye store åpne flater Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid innarbeides/videreføres tiltak for å overvåke vannkvaliteten i Trongdøla og finne eventuelle miljøpåvirkninger i resipienten, samt egnede tiltak for å bøte på disse Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid utarbeides en detaljert tiltaksplan for tetting av evt. drenerende sprekker i området med underjordsdrift Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid utarbeides en detaljert tiltaksplan for å forhindre avskjæring av mulige underjordiske vannførende ganger og behandling av eventuell vanninntrengning dersom slik avskjæring skjer. Tiltaksplanen skal omfatte vassdragene Tromsdalselva, Trongdøla og Kvernhusbekken og skal i geografisk utstrekning minimum omfatte: En sone på 300 meter fra Tromsdalselva ved dagbruddsutvidelser mot vest. En sone på 300 meter fra Kvernhusbekken ved dagbruddsutvidelser mot øst og nordøst En sone på 500 meter fra Kvernhusbekken og Kvernhusbekkgrottesystemet ved dagbruddsutvidelse mot nord En sone på 500 meter fra Tromsdalselva ved dagbruddsutvidelse mot sør. En sone på 500 meter fra Tromsdalselva ved utvidelse av underjordsdrift mot sørøst Det skal i forbindelse med reguleringsplan gjennomføres en nærmere vurdering av mulige konsekvenser for grunnvann for å avklare hvorvidt tiltaket er konsesjonspliktig iht. Vannressurslovens 45, annet ledd, pkt. a og b Det skal i forbindelse med reguleringsplan etableres grunnvannstasjon(er) for å vurdere om evt. endringer i grunnvannsstanden skyldes naturlige variasjoner eller driften av anlegget Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid utarbeides plan for varsling som sikrer at det ikke er folk i Kvernhusbekkgrotta under sprengning i bruddet.

7 2.6.0 Det skal i forbindelse med videre reguleringsarbeid tas sikte på å etablere miljøovervåkningsprogram med fastruter på Kaldvassmyra Skjermingsvoller mot Tromsdalsvegen og eksisterende fritidsbolig på eiendommen 254/1 skal detaljplanlegges med tanke på dimensjonering og utforming i forbindelse med videre reguleringsarbeid Det skal i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan for kalkbruddet legges ved forslag til driftsplan som oppfyller Direktoratet for Mineralforvaltnings formelle krav og bestemmelser. 3. Bebyggelse og anlegg ( 11-7, nr. 1) 3.1 Boligbebyggelse Boligtomt kan bebygges med prosent bebygd areal (% BYA) = 35% og bebygd areal (BYA) = 300 m². Boligbebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 6,5 m og maksimal mønehøyde på 9,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Takoppløft eller ark på inntil ¼ lengde av takflaten kan tillates uavhengig av maksimal gesimshøyde Garasje i tilknytning til bolig kan oppføres med maksimalt bebygd areal (BYA) = 50 m². Garasjer kan ha maksimal gesimshøyde på 3,0 m og maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. 3.2 Idrettsanlegg Område for idrettsanlegg skal benyttes til skytebane og tilhørende virksomhet i forbindelse med utøvelse og administrasjon av skytetrening og skytesport. 3.3 Råstoffutvinning Område som er avsatt til råstoffutvinning (dagbruddsdrift) skal i tillegg til dagbrudd også benyttes til bebyggelse nødvendig for driften, administrasjonsbygg, arbeidsbrakker og tilsvarende Område som er avsatt til dagbruddsdrift skal mot øst avsluttes på en driftsmessig hensiktsmessig måte ved overgangen mellom kalkstein og grønnstein og driftsform gå over til underjordsdrift I område som er avsatt til råstoffutvinning (dagbruddsdrift) tillates ikke, innenfor en 200-meters omkrets rundt grottesystemet i Kvernhusbekken, en bruddsåle lavere enn kotehøyde tilsvarende nivå for vannspeil i Kvernhusbekken Område som er avsatt til råstoffutvinning (underjordisk) skal benyttes til gruvedrift. 3.4 Andre typer anlegg Område for andre typer anlegg skal benyttes til deponiområde for avdekningsmasser Ved deponering av masser skal god landskapstilpasning vektlegges og det tillates ikke deponering høyere enn ryggen av Rotbrekka (deponiområdets østlige grense). 3.5 Kombinerte formål (andre typer anlegg/råstoffutvinning) Område med kombinerte formål skal benyttes til skjermingsvoller mot hhv. Tromsdalsvegen og eksisterende fritidsbolig på eiendommen 254/1. De delene av området som ikke behøves disponert til skjermingsvoller jf. pkt kan benyttes til dagbrudd Skjermingsvollene skal tilsås med vegetasjon som naturlig hører hjemme i området.

8 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 11-7, nr. 2) 4.1 Veg Unntak fra plankrav ( 11-10, nr. 1): Utbedringstiltak som ikke medfører inngrep i annet arealformål kan gjennomføres uten reguleringsplan. 5. Forsvaret ( 11-7, nr. 4) 5.1 Ulike typer militære formål Området skal benyttes iht. forsvarets behov og disponeringer av området. 6. Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift ( 11-7, nr. 5) 6.1 a) Areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Ny bebyggelse som er i samsvar med LNFR-formålet tillates ikke plassert i konflikt med viktige natur- og kulturinteresser Jf. pkt og Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 11-7, nr. 6) 7.1 Kombinerte formål (naturområde/friluftsområde) I LNFR-område er det i en sone på 50 meter langs vassdragene Tromsdalselva, Ramsåa, Trongdøla og Kvernhusbekken (øvrige bekker inngår ikke), målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, forbud mot tiltak i henhold til Plan- og bygningslovens 20-1, pkt. a, j, k, l og m. Det er i forbudssonen heller ikke tillatt oppføring av landbruksbygg som ikke er samlokalisert med gårdens øvrige bebyggelse. Forbudet gjelder ikke tiltak på eksisterende bebyggelse innenfor rammebestemmelsene fastsatt i pkt. 1.5 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, vedtatt Forbudet gjelder heller ikke på samferdsels-, vann-, avløpsanlegg. Forbudet i henhold til 20-1, pkt. j (midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg) gjelder uansett varighet, hvis ikke tiltaket er godkjent gjennom plan eller annet vedtak I LNFR-område skal kantvegetasjonen bevares i en avstand på 10 meter på hver side av vassdragene nevnt i pkt jf. plan- og bygningslovens nr Hensynssoner ( 11-8) 8.1 d) - Sone med båndlegging i påvente av vedtak etter Plan- og bygningslovens I hensynssone H710_1 Område med båndlegging i påvente av vedtak etter Plan- og bygningsloven kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL 1-6 ikke igangsettes før området inngår i reguleringsplan (detaljregulering) Formålet med båndleggingen er senere detaljregulering til område for råstoffutvinning (fyllittuttak) Det må i det båndlagte området i den perioden båndleggingen gjelder ikke vedtas reguleringsplaner for tiltak som vil vanskeliggjøre etablering av råstoffutvinning. 8.2 d) - Sone med båndlegging etter andre lover

9 8.2.1 Hensynssone H720_6 sone med båndlegging av etter Lov om naturvern er underlagt bestemmelsene i FOR nr. 2094: Forskrift om fredning for Kaldvassmyra naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag Hensynssoner H730_1 H730_4 sone med båndlegging av fredete kulturminner som etter Lov om kulturminner er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven 4 pkt. a, c og j. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres bygg eller skilt av noe slag i områdene. For øvrig henvises det til kulturminnelovens bestemmelser. 9. Retningslinjer ( 11-8) 9.1 c) - Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse Innenfor område angitt som hensynssone H_540_1 og H_540_2 Grønnstruktur jf nr. 6 bør det (med sikte på å sikre viktige landskapsdeler) innføres meldeplikt for hogst og ikke tillates tiltak som ødelegger eller vesentlig forringer vegetasjonens skjermingseffekt mot støvspredning Innenfor område angitt som hensynsone H_560_1 Bevaring naturmiljø bør det (med sikte på å bevare naturmangfold) ikke tillates tilrettelegging for endret bruk eller tiltak før området er nærmere vurdert i vernesammenheng.

10 Kommunedelplan Tromsdalen Planbeskrivelse Verdal kommune 2013

11 Sammendrag Innherred samkommune har iht. vedtak i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal av utarbeidet forslag til ny kommunedelplan for Tromsdalen. Planforslaget legger til rette for betydelige utvidelser av eksisterende kalkbrudd. Utvidelsene åpner både for nye dagbruddsarealer, og for områder som skal drives underjordisk. Planforslaget innebærer også at et stort areal innenfor plangrensene båndlegges i påvente av mulig senere regulering for uttak av bergarten fyllitt. Fyllitt er aktuelt som tilsatsmateriale i sementproduksjon. Forslaget til plan viser også en utvidelse av kalkbruddet som i stor grad er tilpasset de store natur- og friluftskvalitetene som finnes i området. Svært få påviste naturtypelokaliteter eller rødlistede arter blir berørt av utvidelsene. Det legges heller ikke til rette for utvidelser nærmere vassdrag enn 100 meter en disponering som bl.a. er begrunnet i Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Flere av bestemmelsene til planforslaget er også med på å sørge for sikring av viktige naturverdier. Det har i forbindelse med planprosessen blitt gjennomført en omfattende og grundig konsekvensutredning av en rekke utredningstema som ble fastlagt i planprogrammet. Kommunen har i stor utstrekning hensyntatt konklusjonene fra konsekvensutredningen i utformingen av planforslaget. Bakgrunn Planprosessen ble igangsatt med bakgrunn i vedtak i Plan- og utviklingskomitéen i Verdal den Vedtaket som ble enstemmig vedtatt sa at: PUK anmoder administrasjonen om å starte arbeidet med en kommunedelplan i Tromsdalen. Igangsatte reguleringsplaner videreføres. Planforslaget er ment å ivareta flere formål. Hovedformålet slik det ble fastsatt i planprogrammets pkt. 3 er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt. Det er også viktig å sikre ressursen med tanke på en mulig fremtidig etablering av sementfabrikk, noe som vil ha stor næringsmessig betydning for kommunen, bl.a. i form av arbeidsplasser. Dette innebærer videre at det ikke kan tillates annen permanent aktivitet/utbygging i området som kan komme i strid med en langsiktig utnyttelse av kalksteins- og fyllittforekomsten. Avklaring av nødvendige planmessige forutsetninger for etablering av underjordisk transportbånd er også et delmål med planarbeidet. Med sistnevnte skal her forstås at det skal avklares om tilstrekkelige areal for å oppnå nødvendig produksjonsvolum for lønnsom etablering av transportbånd kan disponeres til formålet. Et annet viktig formål med planarbeidet er å synliggjøre de store natur- og friluftskvalitetene som finnes i området, og så langt det lar seg gjøre, tilpasse områder for uttak av berggrunnsressurser slik at dette kommer minst mulig i konflikt med disse kvalitetene. Samtidig som det er en uttalt kommunal målsetting å utnytte de svært rike og gode berggrunnsressursene i Tromsdalen, så ønsker kommunen å tilrettelegge for et minst mulig konfliktfylt uttak av disse. Mulige avbøtende og skjermende tiltak for å ivareta natur- og friluftskvalitetene i Tromsdalen er viktige i planutformingen.

12 Et tredje mål med kommunedelplanen var å avklare planfestede formålsgrenser for etablert skytebane i område. Dette behovet har i mellomtiden blitt løst gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplanens disponeringer her vil være i tråd med denne. Utarbeidelsen av kommunedelplan faller inn under 2 i Forskrift om konsekvensutredninger Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planprosessen Forslag til planprogram ble sammen med varsel om oppstart sendt ut på høring den og kunngjort i Verdalingen Det kom inn 23 høringsuttalelser til forslag til planprogram. Revidert planprogram ble før fastsetting forelagt Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DIRMIN) i to uker iht. Forskrift om konsekvensutredninger 8, siste ledd. Planprogrammet ble vedtatt i Verdal kommunestyre den , sak PS 017/11. Det har underveis i perioden for gjennomføring av konsekvensutredninger tilkommet opplysninger som har medført noen endringer i forhold til hva kommunen i utgangspunktet la til grunn. Dette er likevel ikke endringer som går ut over de rammer for planarbeidet og utredningstema som ble fastsatt i planprogrammet. Den første endringen består i at det området som fra Verdalskalk AS og Norcem ble skissert som mulig brytningsareal i oppstartsmøtet den og som ble tilsendt alle mottagerne av høringsforslaget til planprogram i brev datert ble justert på sommeren Justeringen innebar en endring med utvidet område for dagbrudd østover og var fra Verdalskalk AS og Norcem sin side begrunnet i mindre forventet konflikt enn en utvidelse sørvestover samt at høyden på terrenget vil kunne gi store volumer per flateenhet. I tillegg var det tegnet inn noe mer areal for underjordisk drift, men da med presisering av at det ikke forelå avtale for slik drift med en av grunneierne. Endringen ble presentert i møte med referansegruppen den uten at det her fremkom merknader til justeringen. Dimensjoneringen av konsekvensutredningen ble således endret iht. revidert skisse. Skisse I Skisse II Den andre endringen henger sammen med den første og består i nye opplysninger (mottatt i møte her ) om de beregnede tonnasjevolumer kalkstein som finnes innenfor rammene av revidert skisse ned til kote 50 m.o.h. Med denne skissen som grunnlag vil dagbruddet romme i størrelsesorden mill. tonn kalkstein. Dersom en legger til grunn dagbruddsdrift for hele området som er markert som kalkstein med A-kvalitet i figur 9 s. 14 i NGU sin rapport (inkluderer Tromsdalsgården), øker det beregnede tonnasjevolumet til 871

13 mill. tonn med kalkstein. I tillegg kommer områdene for underjordsdrift som med utnyttelsesgrad lik 40 % anslagsvis gir 220 mill. tonn. Dersom et fremtidig vedtak skulle åpne for en full utnyttelse av ressursen iht. overstående ville dette blitt Norges største gruve. Kommunen har vurdert disse opplysningene opp i mot de utredningskrav som var utarbeidet iht. til fastsatt planprogram. I og med at disse berggrunnsressursene ligger innenfor det arealet som allerede var dimensjonerende for konsekvensutredningen vurderte kommunen at følgene av dette for utredningsarbeidet var begrenset. Da det ikke vil være aktuelt å transportere ut slike mengder på bil vurderte kommunen at det kun i forhold til tema forurensning inkl. støy, støv og rystelser ville være behov for tilleggsutredninger. Dette ble derfor bestilt i tilknytning til tilleggsutredning for nytt alternativ to, jf. under. I løpet av høsten 2011/vinteren 2012 ble kommunen også gjort oppmerksom på at grunneier av Tromsdalsgården, vurderte framtidsutsiktene for gårdsdrift på eiendommen i lys av den pågående planprosessen. Grunneier har etter hva kommunen har forstått også hatt flere møter med Verdalskalk AS og Franzefoss om dette. I møte mellom kommune og grunneier den sier grunneier at dersom kommunedelplanen legger til rette for utvidelser av dagbruddsvirksomheten i Tromsdalen vil bo- og driftsforholdene på gården bli vanskelige, og avvikling av landbruksdriften til fordel for dagbrudd på større deler av hans eiendom vil vurderes. Det presiseres dog fra grunneier at foretrukket løsning vil være fortsatt gårdsdrift. Av planlovmessige grunner som ikke gir anledning til å kombinere ulike hovedformål på kommuneplannivå (Hovedformål 1: Bebyggelse og anlegg med mulig underformål; råstoffutvinning kan ikke kombineres med hovedformål 5: Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) anbefaler kommunen at grunneier tar en avgjørelse tidsnok til at framtidig disponering av eiendommen blir avklart gjennom og i samsvar med kommunedelplanen. Dette også fordi en snarlig revisjon av planen er lite trolig når den først er vedtatt. I møte mellom grunneier og Verdalskalk AS ble det bestemt at dagbrudd på eiendommen burde konekvensutredes i forbindelse med pågående utredning. Dette gjaldt også for tilstøtende eiendom Tromsdalen Østre. Kommunen sluttet seg til denne vurderingen og bestilte en tilleggsvurdering for dagbrudd, også på eiendommene Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre. Med fratrekk av den delen av Tromsdalsgården som allerede er disponert til dagbrudd utgjør dette arealet et tillegg på ca. 490 daa. Dette tillegget representerer således ett nytt alternativ 2. Etter at alternativ 2 kom på banen som en mulig foretrukket utvikling stod således valget i den videre planutformingen mellom hhv. alternativ 1 og alternativ 2. Alternativ 1 representerer en utvidelse iht. skisse 2 over, mens alternativ 2 legger til rette for dagbrudd også på eiendommene Tromsdalen gård og Tromsdalen østre (eiendommene lengst sør i skisse 2). Planstatus og rammebetingelser I henhold til kommuneplanens arealdel, vedtatt (planid ) er Tromsdalen i sin helhet avsatt til LNFR område med unntak av eksisterende område for idrettsanlegg (skytebane) og område for Forsvaret. I tillegg er det avmerket område for hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde (Tromsdalen kalkbrudd) og hensynssone for båndlegging av naturreservat (Kaldvassmyra). Store deler av det aktuelle planområdet omfattes også av gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen, vedtatt i Verdal kommunestyre (planid ). Arealdisponeringene her er tilsvarende som i kommuneplanens arealdel. I tillegg er eksisterende kalksteinsbrudd regulert gjennom reguleringsplan Tromsdalen kalkbrudd vedtatt (planid ). Her er det avsatt områder til steinbrudd,

14 kombinerte formål samt skjermingsbelte i tillegg til trafikkområde og to mindre områder til landbruk. Påbegynte reguleringsplaner for Rovmyra og Piksteinsmyra er hhv. avbrutt og stilt i bero i påvente av ny kommunedelplan. I forhold til kommuneplanens arealdel medfører således planforslaget en endring av arealstatusen for de områdene som nå disponeres for utvidelser av kalkbruddet og nye veiføringer. Det etableres også nye hensynssoner. Av øvrige rammebetingelser er planforslaget vurdert opp i mot Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, Felles fylkesplan (Trøndelagsplanen) , Kommuneplanens samfunnsdel, Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del, vedtatt og Kommunedelplan for klima og energi, vedtatt Vurderingene tilsier ikke at planforslaget vil være vesentlig i strid med noen av disse rammebetingelsene. Planområdet Planområdet er på hele 25 km², og strekker seg fra kommunegrensen mot Levanger i sørvest til fv. 72, Jamtlandsvegen, ved Levring i nordøst. I nord følger planavgrensningen en rett linje trukket fra knekk i kommunegrensen ved Tømmersjøen til krysset fv. 72 og fv. 155, Tromsdalsvegen. I sør følger planavgrensingen i stor grad eiendoms- og allmenningsgrenser mot Hoås og Inndal statsalmenninger før den følger en rett linje fra Tromsdal statsalmennings østre hjørne og til krysset mellom fv. 72 og fv. 758 Stene-Vuku. Planområdets utstrekning er slik dimensjonert av flere årsaker, men det var viktig for kommunen å inkludere hele kalkforekomsten samt omkringliggende områder med viktige naturkvaliteter som eks, Ramsåsen, Kaldvassmyra, lia nord for Trongdøla og Bjølloberget. Dette for å sikre et grunnlag for en helhetlig vurdering av nye rammer for bergverksdriften i forhold til identifiserte naturkvaliteter og andre verdier, og mulighet for tilpasning av grenser og etablering av evt. buffersoner mellom formål. Dette igjen for på best mulig måte å kunne ivareta de ulike kvalitetene som finnes i Tromsdalen, jf. planprogrammets pkt. 2. Planområdet Planområdet for øvrig kan beskrives som et sidedalføre til Inndalen, ca. 15 km. fra Verdal sentrum. Dalføret ligger på nivå m.o.h. og er omkranset av fjellformasjoner i sør, øst og vest. Mot nord og i tilknytning til hoveddalføret er landskapet mer åpent. Selve dalføret strekker seg fra området ved Ramsåsen og Steikpannvola og nordøstover mellom Kvindfjellet og Helgåsberget på nordsiden, og Bjølloberget og Bergugleberget på sørsiden opp mot Levringan. Elvene Tromsdalselva og Ramsåa renner gjennom dalføret nord og vestover forbi Ramsåsen og blir Trongdøla i det de møtes ved Elvengan og svinger nordøstover. Bergrunnen

15 består av kalkstein, fyllitt og grønnstein. Kalkstein som er en letteroderende sedimentær bergart har i flere områder blitt vasket ut av elver og bekker i området og dannet store kalksteinsgrotter, bl.a. ved Ramsåsen, Benkeberga og Kvernhusbekken. Ved planområdets nordvestre hjørne ligger Kaldsvassmyra naturreservat. Det finnes flere tekniske inngrep i planområdet. Størst er kalkbruddet som dominerer store deler av planområdet. Det går en høyspentledning gjennom planområdet i tillegg til flere veier av ulik standard. Innenfor dalføret finnes flere gårdsbruk samt noen få boligeiendommer og hytteeiendommer. Innenfor området er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager i tillegg til at Verdal jeger- og fiskeforening og Verdal sportsskytterklubb har skytebane her. Området er attraktivt som utfartsterreng både sommer og vinter, og det er gjennomført omfattende tilretteleggingstiltak av kulturhistorisk og naturfaglig opplevelsesverdi. Firmaet Tromsdalsopplevelser som driver med naturbasert næringslivsvirksomhet, bl.a. leirskoler for grunnskolen, har sin base i nærheten av Ramsåsvollen. Dalføret har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster som i utstrekning utgjør et overflateareal på 7 km². Basert på boringer som gjennomført på 1970-tallet beregnet Norcem kalksteinsreserven i Tromsdalen til hele 7450 millioner tonn ned til kote -200 m.o.h. Påviste reserver over kote 0 er beregnet til 4100 millioner tonn. I tillegg har Tromsdalen en stor fyllittreserve som i overflateareal utgjør 10 km², og omfanget av den kjente fyllittforekomsten er beregnet til millioner tonn. Mineralstatistikk viser at Tromsdalsforekomsten (kalkstein) er blant Norges fem viktigste mineralforekomster med hensyn til tonnasje og produksjonsverdi. Det har ellers vært konkludert med at det i Tromsdalen er reserver både av kalk og fyllitt for etablering av en moderne sementfabrikk når forekomstene ved dagens produksjonssteder nærmer seg å være utdrevet. Planforslaget Planforslaget legger til rette for en betydelig utvidelse av eksisterende kalkbrudd i Tromsdalen. Utvidelsene kan skje både i form av dagbruddsdrift og som underjordisk drift. Utvidelsen av dagbruddsareal er i størrelsesorden daa., og lagt sammen med eksisterende dagbrudd på ca. 560 daa. blir dagbruddsarealet på til sammen 2270 daa. Nytt areal til underjordsdrift er i underkant av 1040 daa. I tillegg avsettes i underkant av 400 daa. til deponiområde for avdekningsmasser. Da fremtidig areal for dagbrudd går over eksisterende trasé for Tromsdalsvegen legges det også til rette for ny trasé langs yttersiden av bruddområdet. Langs Tromsdalsvegen og deler av dagbruddsutvidelsens sørlige grense er det avsatt område til kombinert formål andre typer anlegg (skjermingsvoll) og råstoffutvinning (dagbrudd). Dette fordi det skal etableres en voll mot vegen som skal tilsås med stedegen vegetasjon som skjermer mot innsyn. Det skal også etableres en støyvoll som skal skjerme mot eksisterende fritidsbolig på eiendommen 254/1. Disse vollene skal detaljplanlegges med tanke på utforming og dimensjonering i forbindelse med senere reguleringsarbeid. De delene av kombinasjonsformålet som ikke er behøvelig som skjermingsvoll kan benyttes som dagbrudd. Utvidelsesarealet for kalkbruddet er gjennom planutformingen noe redusert i forhold til hva skissene som ble lagt til grunn for utredningene viste. For dagbruddsområde er reduksjonen ca. 170 daa (1400 daa. (alt. 1) daa. (alt. 2) daa. = 170 daa.) For område avsatt til underjordsdrift er reduksjonen ca. 80 daa. (1600 daa. (alt. 1) daa. (alt. 2) 1040 daa. = 80 daa.) Reduksjonene i bruddareal er stort sett utgjort av buffersoner mot Kvernhusbekken og Tromsdalselva. Mot Tromsdalselva er det avsatt en buffersone i form LNFR-formål på 100 meter. På eiendommen Tromsdalsgården er buffersonen, etter grunneiers ønske, noe lenger.

16 Dette ønsket henger bl.a. sammen med eksisterende hytte ned mot elva som ønskes skjermet. 100 meter her er også avpasset etter Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag hvis bestemmelser gjelder i inntil 100 meter fra vannstrengen. Mot Kvernhusbekken er buffersonen trukket langs en rygg i landskapet og avstanden er noe varierende, men i hovedtrekk +/- 130 meter. Dette er noe mer enn hva tilrådingen i den oppdaterte grunnvannsrapporten med revidert vurdering av buffersonedimensjonering åpner for. Utredning av rystelser ved sprengning i bruddet fant også at grottekvalitetene her ville være vel ivaretatt med avstand til bruddet på ned mot 100 m ved ordinær sprengning og enda nærmere ved et sprengningsopplegg med mindre rystelser. Kommunen ønsker likevel å være på den helt sikre siden i forhold til grottekvalitetene ved Kvernhusbekken. Ved å legge grensen som angitt mener vi dette ønsket er ivaretatt. Grensedragningen bidrar også til å begrense de landskaps- og friluftslivsmessige konsekvensene av bruddet sett fra Kvernhusbekkområdet, i tillegg til at det er avpasset iht. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Hensynet til vassdragene i området er også søkt ivaretatt gjennom forbud mot en rekke tiltak innenfor en forbudssone på 50 meter på hver side av vannstrengen og bestemmelse for å ivareta kantvegetasjonen i en sone på 10 meter på hver side av vannstrengen. Det legges ikke til rette for et fremtidig uttak av fyllitt i forbindelse med denne planen. Dette betyr likevel ikke at et mulig fremtidig fyllittuttak i Tromsdalen er utelukket. I stedet for å identifisere et område for slik etablering nå, båndlegges et større areal (i underkant av daa.) over bergarten fyllitt i påvente av senere vedtak etter Plan- og bygningsloven. Denne båndleggingen er i utgangspunktet begrenset til å gjelde i fire år, og formålet med båndleggingen er å hindre etablering av tiltak her som vil vanskeliggjøre et uttak av fyllitt. Størrelsen på båndleggingssonen er begrunnet i at det er ønskelig å finne den mest velegnede lokaliseringen av et slikt uttak innfor rammene av bergartsgrensen. Hensynsone C grønnstruktur etableres rundt størstedelen av dagbruddet i tillegg til rundt deler av Kaldvassmyra naturreservat. Formålet med dette er å synliggjøre et område hvor det etter kommunens oppfatning bør tilstrebes å ivareta en god del av vegetasjonen både med tanke på innsyn, for å minske støvspredning og redusere støyutbredelsen. Årsaken til at dette også etableres rundt Kaldvassmyra naturreservat er nettopp av hensynet til naturkvalitetene her, bl.a. i lys av NTNU Vitenskapsmuseets bekymring i forhold til støvspredning. Støvspredning her vil også kunne komme fra trafikk på Svendsenvegen som går like forbi Kaldvassmyra, og en slik hensynssone som inntegnet vil bidra til å forhindre dette potensielle problemet. Myrområdet i det sørøstlige hjørnet av Kaldvassmyra avsettes med hensynsone C naturmiljø for å synliggjøre viktige naturkvaliteter. Iht. NTNU Vitenskapsmuseet er dette et område som bør innlemmes i verneområdet. Dette ligger evt. utenfor kommunens myndighets- og ansvarsområde. Konsekvensutredning Det er som kjent iht. planprogrammets pkt. 6 fastsatt et omfattende utredningsprogram for kommunedelplanen. Det er mange ulike tema, og kommunen har vektlagt faglig kompetanse og bred erfaring ved innhenting av utredningstjenester. For å kunne sikre best mulig faglig kompetanse på en del av temaene ble konsekvensutredningen delt opp og spesialiserte kompetansemiljø engasjert for å utrede utvalgte tema. Utredere som har bidratt til konsekvensutredningen er:

17 NGU - Om geologien i Tromsdalen og marked og produksjon av kalkstein. NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim Botanisk kartlegging NIVA Vannøkologisk undersøkelse i Trongdøla Trondheimsfjorden Ramsarsenter Registrering av ornitologiske verdier Prof. Stein Erik Lauritzen Om kalkgrotter og karstforekomster Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) Om kulturminner Statens kartverk/ntfk LIDAR skanning ift. kulturminner Sametinget Om samiske kulturminner Multiconsult Om nærings- og ressursgrunnlag Norconsult Om 0-alternativet, forurensning inkl. støv og støy, transport og energi, friluftsliv, landskap, jord- og skogressurser, Risiko- og sårbarhetsanalyse, grunnvann, reindrift og helse. Nexconsult - Grotter og sprengningsvibrasjoner. I tillegg har Reinertsen på oppdrag fra Verdalskalk AS laget en grundig utredning om støyforholdene i Tromsdalen. I dette arbeidet har det bl.a. blitt benyttet et akustisk kamera som har gitt nye muligheter til å kartlegge støyforholdene på en avansert og forbedret måte. Samtidig kunne støylekkasjer og støykilder identifiseres slik at det blir enklere å sette inn tiltak der det er nødvendig. Rapporten fra Reinertsen er vedlagt. Det har vært et gjennomgående premiss for utredningene at disse skal gjennomføres på et nivå tilsvarende for reguleringsplan. Det er også tanken at kommende reguleringsprosesser skal kunne vise til disse utredningene. Konsekvensutredningens rammer strekker seg iht. PBL 4-2 til å utrede og beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Dette strekker seg så langt kommunen vurderer til å gjelde konsekvenser av de arealmessige disponeringer som planen legger til rette for. Kommunen har ikke funnet det relevant å forfølge virkninger knyttet til bruk og videreforedling av kalkstein utvunnet fra Tromsdalen. Konsekvensutredningen belyser således i stor grad virkninger innenfor planområdet. Noen deltema strekker seg allikevel lenger, dette gjelder bl.a for transport der hele strekningen ned til Ørin er vurdert og reindrift der det iht. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III, fjerde ledd, andre punktum, stilles krav om at de samlede effektene av planer og tiltak innenfor reinbeitedistriktet skal vurderes. For enkelte tema har det vært påkrevd med ekstra innsats i de områdene som er aktualisert som utvinningsområder. Dette gjelder særlig i forhold til kulturminner og den botaniske kartleggingen, men også kalkgrotter og karstforekomster har hatt særlig fokus her. Dette er områder med mulige tiltak over bakken på tilsammen ca daa. Disse daa. er fordelt på hhv. område til utvidet dagbrudd på ca daa., område til jorddeponi på ca. 400 daa., og områder for fyllitt på ca. 480 daa. I tillegg kommer også nytt område for underjordisk drift på ca daa. For om mulig å skape rom for tilpasninger i henhold til påviste kvaliteter, særlig for evt. uttak av fyllitt på nordsiden av Trongdøla, men også for utvidelser av utvinningsområde for kalkstein, ble det avsatt et eget primærområde for feltundersøkelser. Dette primærområdet var på 5000 daa. jf. bilde.

18 Horisontal skravur viser områder som innbefatter areal aktualisert som dagbrudd, mens vertikal skravur viser områder tenkt til underjordisk drift (Senere ble det også aktualisert med dagbruddsdrift på Tromsdalsgården og Tromsdalen Østre). Som nevnt over er det gjennomført en omfattende og detaljert konsekvensutredning med sikte på å etablere et så solid beslutningsgrunnlag som mulig før vedtak. Kort oppsummert her så viser konsekvensutredningen et konsekvensbilde med moderate negative virkninger. Unntaket gjelder først og fremst for evt. etablering av fyllittbrudd i lia nord for Trongdøla hvor det ble påvist store naturverdier, betydelige landskapsmessige virkninger i tillegg til negative virkninger for friluftsliv. Fyllittbrudd som skissert i utredningsgrunnlaget er som nevnt ikke videreført i planforslaget. Med enkelte justeringer i forhold til utredningsgrunnlaget/skissene for mulige utvidelser viser konsekvensutredningen for utvidelse av kalkbruddet små til moderate konsekvenser. Disse justeringene går først og fremst på justeringer i avstand til viktige naturkvaliteter som eks. Kvernhusbekken i nord. Etter at slike justeringer er gjennomført blir kun fire naturtypelokaliteter direkte berørt av utvidelsene av kalkbruddet og deponiområdet. Detter er deler av Svendensenvegen, to lokaliteter på Tromsdalen gård og Piksteinsmyra (se bilde under hvor nye naturtypelokaliteter er tegnet inn med blått omriss, fugleområde med grønt omriss). To av disse er verdsatt til å være av middels verdi (B) og to til liten (C). I tillegg blir også et prioritert fugleområde med middels verdi (B) direkte berørt.

19 Det enkelttemaet som påviselig lider de største negative virkningene av en utvidelse av kalkbruddet som foreslått er friluftsliv hvor konklusjonen sier store negative virkninger. En del av denne konsekvensgraden henger sammen med de skisserte fyllittbruddene nord for Trongdøla. For øvrig er de negative virkningene av mer indirekte art da de er knyttet til friluftskvaliteter i områder som ikke blir direkte berørt av utvidelsene (Ramsåsen og Bergugleberget-Bjølloberget). Ellers kan nevnes at dersom Tromsdalen gård og Tromsdalen Østre blir vedtatt disponert til dagbrudd så vil dette medføre en omdisponering av noe dyrkamark. Dette alternativet medfører således en noe større konsekvensgrad enn om disse eiendommene ikke disponeres slik (fra liten negativ til middels negativ). Risiko- og sårbarhetsanalysen fant at området fremstår som lite sårbart og det ble ikke avdekket noen faretema eller sårbarhet med uakseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må gjennomføres, verken ved gjennomføring av alternativ 1 eller alternativ 2. For enkelte utredningstema lar konsekvensbildet seg oppsummer skjematisk: Utredningstema Konsekvenser alternativ 1 Konsekvenser alternativ 2 Jordbruk Liten negativ Middels negativ Skogbruk Middels negativ Middels negativ Friluftsliv Stort negativ Stort negativt Reindrift Middels negativ Ikke utredet = alt. 1 Landskap Middels negativ Middels negativ ROS Liten risiko Liten risiko Grunnvann Liten negativ Liten negativ Lokal luftkvalitet/støv Liten negativ Liten negativ Helse Ingen konsekvens Ingen konsekvens Kommunen finner til tross for små påviselige negative konsekvenser for grunnvannet i området at det er nødvendig at vassdragsmyndigheten i forbindelse med høringen også gjennomfører en konsesjonspliktvurdering av tiltaket. Slik konsesjon må evt. erverves i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Som nevnt over så har noe av disse konsekvensgradene sammenheng med den skisserte etableringen av fyllittbrudd nord for Trongdøla som lå til grunn i utredningsgrunnlaget. Disse er tatt ut, noe som vil moderere konsekvensbildet av planforslaget for en del tema. De øvrige utredningstemaene lar seg ikke like lett oppsummeres kortfattet og skjematisk og vi viser derfor, for en grundigere beskrivelse av konsekvensgrad og redegjørelse for øvrige utredningstema til konsekvensutredningen. Planforslaget er i tråd med Naturmangfoldlovens 7 grundig vurdert opp mot lovens 8-12, 4 og 5 i saksframlegget til vedtak om utlegging til høring og off. ettersyn (sak 81/12 i komitémøte for Plan og samfunn den ). Her er planforslaget også vurdert i forhold til T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, T-1082/94 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, jf. Forskrift FOR nr. 1001, felles fylkesplan (Trøndelagsplanen) samt flere kommuneplaner. Det er her ikke funnet at planforslaget strider mot signaler gitt i medhold av disse styringsdokumentene.

20 Hensynet til kulturminner er ivaretatt i henhold til vurdering og krav fra Riksantikvaren, hensyn til støv og støy sikres gjennom planbestemmelsene håndtert iht. grenseverdier fastsatt av forurensningsmyndigheten, mens det etter råd fra NVE settes som krav en nærmere vurdering av mulige konsekvenser for grunnvann for å avklare evt. konsesjonsplikt iht. Vannressurslovens 45, pkt. a og b. Ut fra dette vurderer kommunen at planforslaget på en god måte ivaretar både nasjonale og regionale hensyn i tillegg til lokale. I tillegg finner kommunen at planprosess og planforslaget er i tråd med og legger til rette for videre utvikling i samsvar med regjeringens mål for mineralnæringen slik disse nylig ble presentert i Strategi for mineralnæringen. Kommunen finner etter en helhetlig vurdering at planforslaget slik det fremlegges for vedtak tilbyr langsiktighet og forutsigbarhet for denne delen av bergverksindustrien i Verdal. Samtidig er det vist at tiltaksområdet (område disponert til råstoffutvinning) i svært liten grad går på bekostning av viktige naturkvaliteter, både i absolutt forstand, men ikke minst i relativ forstand i lys av alle naturkvaliteter som er påvist i Tromsdalen, men som ikke blir berørt. Slik sett vurderes planforslaget å oppfylle de målsettinger for planarbeidet slik de ble nedfelt og vedtatt i planprogrammet.

21 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for grunnvann Oppdragsnr.:

22 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for grunnvann Revisjon: 0 Rev.2 Dato: Beskrivelse Konsekvenser for grunnvann revidert Utarbeidet Eivind Halvorsen Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Rev. Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - Grunnvann Utarbeidet J. K. Uppstad Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 2 av 29

23 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjon 7 2 Overordna karakteristiske trekk Litt om Tromsdalen Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Plangrense Eiendomsforhold kalkbrudd og fylitt 10 3 Alternativer som utredes Alternativ Alternativ Dagens situasjon Kalksteindagbrudd i Tromsdalen Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Driftsplan 12 5 Utredning Vannbalanse Grunnvann i kalkstein Grunnvann i Tromsdalen Utslipp til vann Erosjon Lover og forskrifter Vannressursloven Vannforskriften / EU s vanndirektiv 18 6 Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ 2 21 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 3 av 29

24 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 7 Avbøtende tiltak 26 8 Kilder 28 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 4 av 29

25 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Sammendrag Det er i denne rapporten vurdert konsekvenser for to alternativer, 0 og 2, som beskrevet i kap 3. Tabell 1 viser en oversikt over konsekvensgraden for grunnvann. Grunnvann i fjell er det vanskeligste å bedømme, ettersom grunnvannsstrømning i kalkstein ofte er uforutsigbar og ikke mulig å kartlegge. Når det gjelder grunnvann i løsmasser er det mer forutsigbart. Tromsdal har i deler av dalen elve-/breelvavsetninger som av NGU antas å ha betydelig grunnvannspotensiale. Deler av dette området vil berøres av en utvidelse av dagbruddet mot vest og det antas at her kan det bli betydelig innstrømning av grunnvann fra løsmasser. Det er også sannsynlig at man vil få en viss innstrømning av grunnvann fra kalksteinsformasjonen, spesielt når man kommer nær elver og grotter. Det er lagt opp til buffersoner rundt grotter, elver og bekker. Disse er beskrevet i kapittel 6. En detaljert tiltaksplan som beskriver prosedyrer ved innlekkasje av vann og tiltak i buffersoner (f.eks georadar, forsiktig bruk av sprengstoff, vurdering av vannforhold og grunnforhold ved boring av sprenghull) må være ferdig før arbeidet med utvidelsen begynner. Det understrekes at karstforekomster er uforutsigbare og at buffersonene inneholder en viss risiko for vanninntrengning fra elver og bekker. Det er tilnærmet umulig å gi en buffersone som er helt sikker. Derfor blir den detaljerte tiltaksplanen svært viktig. Endrede erosjonsforhold anses som lite sannsynlig som følge av utvidet drift i kalkbruddet, men kan ikke utelukkes dersom underjordiske vannveier blir avskåret. Utslipp til vann vil øke som en følge av raskere uttaksrate, hovedsakelig på grunn av større forbruk av sprengstoff og større masser sprengt stein, som vil medføre mer suspendert stoff og mer kalk som kan påvirke ph. Det anbefales at overvåkningsprogrammet for vannkvalitet fortsetter som i dag og at resultatene blir bestemmende for om ytterligere rensetiltak skal tas i bruk. Slik situasjonen er i dag påfører ikke utslippene elven noen registrert forurensningsbyrde. Vannressursloven sier at ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. I dette tilfellet synes tiltaket å være konsesjonspliktig, da vanlig virksomhet for sike eiendommer vil være jord- og skogbruk evt. annen mindre næringsvirksomhet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye grunnvann som vil påvirkes på grunn av grunnvannets strømning i kalkstein. Lokalt rundt bruddet vil grunnvannsnivået senkes. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 5 av 29

26 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Tabell 1 Konsekvensgrad for grunnvann Tema 0-alternativet Alternativ 2 dagbrudd Grunnvann i fjell - - Grunnvann i løsmasser 0 -/-- Overflatevann - - x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 6 av 29

27 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 1 Innledning Norconsult har fra Innherred Samkommune fått i oppdrag å utrede konsekvensene for grunnvann i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsdalen. Fokus for utredningen er: Å vurdere områdets grunnvannspotensiale. Konsekvenser for grunnvannet om bergverksdriften utvides. Konsekvenser for kalkbruddet ved inngrep som forstyrrer grunnvannsbalansen. 1.1 BAKGRUNN Innherred samkommune er i gang med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Målsettingen med planarbeidet er i følge planprogrammet: «å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressursene, øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.» Dette innebærer: Å geografisk planfeste kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt Synliggjøre grunnvannsressurser i området, redusere konfliktene mellom disse og uttak av berggrunnsressursene og foreslå avbøtende tiltak Kommunedelplanarbeidet er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, og faller inn under bestemmelsens 2, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det er utarbeidet et planprogram som ble vedtatt Det er igangsatt en konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet. På grunnlag av konsekvensutredningen vil det deretter bli utarbeidet et forslag til plan som til slutt vedtas. 1.2 DEFINISJON Konsekvensutredning av tema grunnvann skal vurderes ut fra ressursgrunnlaget, Vannressursloven og Vanndirektivet. Dette innebærer at vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 7 av 29

28 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 2 Overordna karakteristiske trekk 2.1 LITT OM TROMSDALEN Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune, på grensa til Levanger kommune, ca 15 km fra Verdal sentrum. Berggrunnen i Tromsdalen består i all hovedsak av kalkstein, som har blitt formet til flotte naturlandskapsformasjoner med bekkecanyoner og underjordiske kalksteinsgrotter. Tromsdalen har spesielt stedvis antatt betydelig grunnvannspotensiale i løsmasser. Grunnvannspotensiale i kalkstein kan også antas å være av betydning, men er ikke undersøkt. Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. Det går en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes flere gårdsbruk langs Tromsdalsvegen. Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag har en skytebane her. Firmaet Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næringsvirksomhet i området med leirskoler og f eks grotteturer. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum 2.2 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen vises i figur 3. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplanen gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat). x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 8 av 29

29 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Videre er det innenfor planområdet avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag sin skytebane Reguleringsplan Det foreligger en gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd vedtatt av kommunestyret , figur 4. Planen inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinert områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid, men satt på vent i påvente av kommunedelplanarbeidet. Disse er plan for mellomlager av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Figur 2 Utsnitt av gjeldene kommuneplanens arealdel Figur 3 Gjeldende reguleringsplan 2.3 PLANGRENSE Kommunedelplanen for Tromsdalen har plangrense som vist i Figur 4. Konsekvensutredningene gjøres for arealene innenfor plangrensen. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 9 av 29

30 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Grunnvann Transport Landskap Friluftsliv/fokehel se Luft- og støyforurensning Jord- og skogbruk ROS-analyser Reindrift Figur 4 Plangrense 2.4 EIENDOMSFORHOLD KALKBRUDD OG FYLITT Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 10 av 29

31 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 3 Alternativer som utredes Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 2 I starten av utredningen ble områdene markert med L og S i figur 5 utredet som fremtidig undergrunnsdrift (alternativ 1). Dette har blitt endret slik at områdene L og S utredes som dagbrudd i denne rapporten (alternativ 2). Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 5. Figur 5 Kart over forslag til framtidig arealbruk. Felt merket L og S er arealer som i alternativ 2 ønskes vurdert som dagbrudd. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 11 av 29

32 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 4 Dagens situasjon 4.1 KALKSTEINDAGBRUDD I TROMSDALEN Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Det som kjennetegner kalksteinen fra Tromsdalen er et kalkinnhold på over 98,5 pst, og forekomsten er dermed en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. I Tromsdalen er det anslått 871 mill. tonn utnyttbar kalkstein ned til kote +50. Det er imidlertid påvist kalkstein ved boring helt ned til 200 m under havnivå (anslagsvis 7,45 mrd. tonn) (NGU, -12). Kalksteinforekomsten er blant de tre viktigste mineralske ressursene i Norge, og gir Verdal kommune potensial til å bli Norges 10. største bergverkskommune. Figur 6: Utsnitt av Tromsdalen, NGUs bergrunnskart Driftsplan Hovedbruddet er nordligste del av dagens kalksteindagbrudd, mens den sørlige delen av dagbruddet betegnes som Leirsetbruddet. Bunnen av dagens brudd ligger på kote 185 moh. i hovedbruddet. Det er tillatt drift helt ned til 100 moh. Leirsetbruddet ligger på om lag 220 moh. i dag, og med tillatt drift til terrenghøyde 170 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 580 daa. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 12 av 29

33 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 5 Utredning 5.1 VANNBALANSE Tromsdalen hører inn under NVE s elvenettsystem med vassdragsnr. 127.ABZ med et areal på 54,35 km². Det tilhører øverste delen av sidenedbørfelt til Inna. Figur 7 Sidenedbørfeltet som berøres av kalkbruddet Normalnedbør i Verdal er 910 mm/år og årsmiddeltemperatur 4,4 C (målestasjon Verdal (Reppe), 81 m.o.h.). Vannbalanse beregnes ved: N = ET + Q + I hvor: N = årsmiddel nedbør (mm), ET = årsmiddel fordampning (mm) I = infiltrasjon til grunnvann og Q = avrenning Og ET (Turc s formel) = N / (0,09 + (N/lt²) 1/2, hvor lt = t+0,05t² hvor t er årsmiddeltemperatur ET = 500 mm/år (tilsvarende 55 % av nedbør) Avrenningen (Q) + infiltrasjon (I) blir da 45 % av nedbør mm/år, eller 707 l/s for hele nedbørfeltet. Andelen av avrenning som infiltrerer ned i grunnen varierer i stor grad avhengig av løsmassedekke og berggrunn. Løsmassene har stor variasjon innenfor nedbørområdet men består x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 13 av 29

34 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 for de meste av løsmasser med god evne til å infiltrere (tynn/tykk morene, bart fjell, myrtorv, elveog breelvavsetninger) Det kan derfor antas en høy andel infiltrasjon. NVE s avrenningstall er på mellom 500 og 1260 mm/år, med et gjennomsnitt på ca. 790 mm/år (87 % av nedbør), dette tallet skal også inkludere bidraget av grunnvannstilsig til avrenning og gjelder for større nedbørsområder. Infiltrert vann kan variere i stor grad lokalt, og spesielt gjelder det for kalkstein, hvor det lokalt kan forekomme større grad av infiltrasjon lokalisert i forsenkninger i terrenget mens det i solide deler av kalksteinsformasjonen er det tilnærmet lik null infiltrasjon. Tabell 2 Nedbør, fordampning avrenning og infiltrasjon innenfor nedbørfeltet. Nedbør ET (beregnet) Direkte overflate avrenning (anslag) Infiltrasjon til grunnvann (anslag) mm/år, normal l/sek, normal Det legges til at ved en senkning av bruddet til langt under grunnvannsnivå vil det kunne skje tilstrømning av langtransportert grunnvann fra andre nedbørfelt. 5.2 GRUNNVANN I KALKSTEIN Grunnvann i kalkstein har et strømningsmønster som er ulikt de fleste andre bergarter på grunn av kalksteinens løselighet i vann. Oppløsning av kalkstein foregår ved utvidelse av vannførende svakhetssoner og kan over lang tid oppnå store dimensjoner ved grottedannelse. Grunnvannsnivået og klimaforhold har i tidligere tider vært ulik dagens, spesielt under istidene har trykkforholdene vært svært annerledes enn i dag. Det er derfor sannsynlig at det er dannet vannveier som i dag er inaktive, men som kan åpnes ved inngrep i kalksteinsformasjonene. Strømningsmønsteret i kalkstein gjør at den hydrauliske konduktiviteten varierer veldig fra sted til sted og at det er veldig uforutsigbart hvilke strømningsveier som er de foretrukne for grunnvann. Kompakt kalkstein er veldig tett og har ingen gjennomstrømning av grunnvann, i motsetning til åpne grottesystemer hvor vannet flyter fritt i underjordiske elver. Det er derfor ikke mulig å beregne sikkert hvor stor vanninnstrømningen av grunnvann vil bli eller hvor den vil forekomme. 5.3 GRUNNVANN I TROMSDALEN Grunnvann i Tromsdalen er karakterisert av at den ligger i en kalksteinsformasjon. Det er i Tromsdalen oppdaget flere grottesystemer og karstformasjoner. De kjente grottesystemene er Benkberga syd for bruddet, Dekkbekkgrotta og Svartfossgrotta sydøst for bruddet, Ramsåsen sydvest for bruddet, Kvernhusbekksystemet nordøst for bruddet og Kvellolla lenger nedstrøms Trongdøla i nordøst. Se figur 8 for plassering av kjente grotter. Av kjente grotter og grottesystemer er Kvernhusbekksystemet det som er nærmest og som ligger innenfor områder tenkt for fremtidig dagbrudd. Benkbergsystemet ligger nær områder tenkt for x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 14 av 29

35 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 fremtidig underjordsdrift, men ligger på andre siden av Tromsdalselva. Begge disse to grottesystemene blir ansett som bevaringsverdige og må ikke påvirkes. Figur 8 Kjente grotter og utbredelse av «kalkskog» i Tromsdalen (kilde: arealis) Det er så vidt vi vet ikke påtruffet grotter eller karstformer gjennom bruddvirksomheten, men det ble på befaring observert mindre karstformer i deler av bruddet. Det er for eksempel en sone omtrent midt i bruddområdet (mellom Leirsetbruddet og hovedbruddet, vest for nedkjøring til hovedbruddet), her kan det observeres tegn på sprekker i et begrenset område (Figur 9). Boringer gjort i kalkformasjonen viser derimot at formasjonen holder god kvalitet, det er derfor bare lokale variasjoner. Figur 9 Utvidede sprekker i kalksteinen vest for nedkjøring til hovedbruddet. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 15 av 29

36 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Majoriteten av de kjente grottesystemene er i forbindelse med mindre sidebekker, og de har ulik orientering. De har oftest flere svinger og går i flere ulike retninger innenfor systemene. At de er lokalisert til mindre sidebekker er sannsynligvis forbundet med at de hovedsakelig er dannet under andre forhold enn dagens. Vann som i dag dreneres ut fra bruddet kommer i dagen i et punkt i sydenden av Leirsetbruddet. Dette er sannsynligvis vann som drenerer ut fra løsmassene ved Tromsdalsgården. Vannet kommer ut på ca. kote 220, i skråningen mot syd, herfra ledes det delvis i rør og delvis åpent fra syd mot nord langs vestsiden av bruddet. Det var på befaringstidspunktet (høst 2011) ikke spesielt høy vannføring (v/øyemål mellom 0,5 og 1 l/s), til tross for nedbør. Dagens brudd ligger i det som tidligere var flatt skog- og jordbruksland midt i Tromsdalen, og delvis i vestlige deler av Limbuåsen. I tillegg til grunnvann i kalksteinsformasjonen, finnes det antatt betydelige grunnvannsressurser i løsmasser over kalksteinen. Det meste av dette potensialet ligger i elve-/breelvavsetninger langs elva vest for kalkbruddet (Figur 10). Figur 10 Grunnvannsressurser i løsmasser (kilde: Granada, NGU) 5.4 UTSLIPP TIL VANN Drift av kalkbrudd medfører hovedsakelig utslipp av Nitrogen (N), Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) og suspendert stoff (SS) i tillegg til ph-endringer. Mg, Ca og SS stammer fra knusing og avrenning fra knust stein, nitrogen og nitrogenforbindelser fra bruk av sprengstoff. Av det udetonerte x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 16 av 29

37 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 sprengstoffet vil en del sitte igjen på de utsprengte massene, mens en del vil kunne spres med avrenning dersom det ikke er igangsatt tiltak for å forhindre eller begrense avrenning. Resultater fra prøvetakingsprogrammet som gjennomføres i forbindelse med årlig rapportering til Fylkesmannen viser at avrenningen fra bekken ikke har noen tydelig innvirkning på vannkvaliteten i Trongdøla og Tromsdalselva. Det tas prøver i totalt 5 prøvepunkt oppstrøms, nedstrøms og i bekken som renner ut fra bruddet. Konsentrasjonen av nitrogen er gjennomgående lav i alle punkter, men er noe høyere i bekken som renner ut fra bruddet. Det virker som uttynningen i Trongdøla er tilstrekkelig stor til at dette ikke er merkbart på konsentrasjonene i elven. Suspendert stoff er tidvis høyere i bekken fra bruddet, men den holder for det meste et lavt nivå også her og det er stort sett i forbindelse med høye vannføringer (ved nedbør) at konsentrasjonen øker noe. Det ble i 2011 tatt ut ca tonn masse, som skulle tilsvare et forbruk av sprengstoff på ca. 100 tonn. Ifølge leverandør av sprengstoffet, forblir ca. 1 % av sprengstoffet udetonert. Det bør nevnes at undersøkelser (hovedsakelig basert på tunnelsprengning) konkluderer med at omtrent 10 % av sprengstoff forblir udetonert (SVV, 2006). Mengden uomsatt sprengstoff er avhengig av mange faktorer ved sprengning og av berggrunn. Det er ikke usannsynlig at mengden uomsatt sprengstoff i steinbruddet er lavere enn det som er funnet i SVV s studier på grunn av at omgivelsene og planleggingen av sprengninger bedre kan kontrolleres i bruddet enn i tunneler. 5.5 EROSJON Erosjon av fjell og løsmasser i elveløpene foregår kontinuerlig. Endringer i vannstanden i deler av elva har potensiale til å endre stabiliteten i elvebreddene. I Flomsituasjoner øker normalt erosjonen i forhold til ved normal vannføring. Økt erosjon kan føre til utglidninger av elvebreddene. Ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, på grunn av kalksteinens natur, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha noen stor effekt på erosjonsforholdene. Løsmasser i området består av friksjonsmasser. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Utglidninger kan da forekomme, men det er usikkert om dette vil skje og eventuelt i hvilket omfang. 5.6 LOVER OG FORSKRIFTER Inngrep i vann og grunnvann er forbundet med endringer i vann- og grunnvannsforholdene. Dette er regulert av ulike lover og forskrifter. I Norge er det vannressursloven og vannforskriften som regulerer inngrep i og bruk av naturlige vannforekomster. EU s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett via vannforskriften. Det er i det videre hentet utdrag som anses relevante i forbindelse med en utvidelse av kalkbruddet i Tromsdalen Vannressursloven Vannressursloven har til formål å «sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». «Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Vassdragsmyndighetene kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser.» x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 17 av 29

38 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 I følge vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser, og tiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Om ikke dette er tilfelle kan tiltakshaveren bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Om det oppstår skader eller ulemper knyttet til et grunnvannstiltak på grunn av feil eller mangler ved tiltakets utførelse, er tiltakshaveren ansvarlig uten hensyn til skyld. Dette gjelder også for skader eller ulemper på eiendom fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak. Om konsesjonen overskrides eller det på annen måte opptres uaktsomt, kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Vannressursloven kan få konsekvenser for kalkbruddet i Tromsdalen om ikke konsesjonsvilkårene blir fulgt, eller om det oppstår skader eller ulemper knyttet til senkningen av grunnvannsspeilet Vannforskriften / EU s vanndirektiv EU`s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har som hovedmål å sikre en helhetlig vannforvaltning som beskytter både vassdrag, grunnvann og kystvann. Målsetningen for vanndirektivet er å ivareta eller oppnå god miljøtilstand i vannforekomster. I følge vanndirektivet er ikke grunnvann et kommersielt produkt men en arv som må beskyttes, forsvares og behandles for bruk av kommende generasjoner. Vanndirektivet ønsker å opprette et rammeverk for å beskytte både overflate og grunnvann, basert på et langsiktig ønske om å beskytte tilgjengelige vannressurser. Tilstanden måles ut fra kjemiske og økologiske forhold. Alle som er innlemmet i Vanndirektivet plikter å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre økt grad av forurensning i grunnvann og forhindre en generell forringing av grunnvannsressursene. I tillegg plikter Norge, i henhold til vanndirektivet, å opprettholde balansen mellom uttak og infiltrering av grunnvann, med målsetning om å opprettholde grunnvannskvaliteten for framtiden. EU`s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett gjennom vannforskriften. I denne er Norge delt inn i 14 vannregioner som hver er delt inn i flere vannområder. Tromsdalen er en del av vannregion Trøndelag og vannområde Inntrøndelag. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp bestemmelsene i vannforvaltningsforskriften i de ulike vannregionene. Vannforskriften har som formål å «gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» og «sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.» Videre sier den at «Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (i samsvar med klassifisering i vedlegg V, jamfør terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX).» Relevansen av Vannressursloven og Vannforskriften i forbindelse med Kalkbrudd i Tromsdalen er at en senkning eller utvidelse av bruddet har potensiale til å avskjære underjordiske vannførende x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 18 av 29

39 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 ganger i kalksteinen. Dette vil i tillegg til å tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået også potensielt kunne trekke vann fra nærliggende bekker eller tørrlegge kildene til deres utspring. Utslipp til vann og grunnvann kan også forringe kvaliteten på disse ressursene. I forhold til vannforskriften er det viktig at grunnvannsinngrepene i Tromsdalen ikke forandrer grunnvannskjemien, eller forringer grunnvannskvaliteten på annen måte. Eventuell senkning av grunnvannsnivået kan få konsekvenser for vannmiljøet dersom det medfører lekkasjer av vann fra bekker gjennom underjordiske vannveier i kalkstein. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 19 av 29

40 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 6 Omfang og konsekvens 6.1 ALTERNATIV 0 Ved 0-alternativet kan grunnvann avledes fra eventuelle dypere grottedannende soner dersom nye sprekker oppstår i forbindelse med sprengning eller ved at vannførende soner blir avskåret av bruddet. Det vil bli en brattere grunnvannsgradient inn mot bruddet og det kan forventes at enkelte vannførende soner vil avskjæres og man vil få vanninntrenging i bruddet. Eventuelle innlekkasjer vil sannsynligvis være punktvise. Når kalkbruddet kommer ned på nivå lavere enn elva (ca. kote 180) vil det være større risiko for inntrengning av vann fordi man da får en grunnvannsgradient inn mot bruddet. Her er korteste avstand fra hovedbruddet ca. 80 m. På grunn av usikkerhetene med strømning i kalkstein er det ikke mulig å forutsi om eller eventuelt hvor mye vann som vil strømme gjennom fjellet til kalkbruddet. Det er viktig at det lages en detaljert tiltaksplan for hvordan en skal behandle eventuell vanninntrengning fra Trongdøla og hvordan en skal forholde seg til eventuell avdekking av huler og karstforekomster. En slik tiltaksplan må være på plass før arbeidet begynner og det bør innhentes mest mulig erfaringer og kunnskap slik at planen blir tilfredsstillende. Anbefalte tiltak for å redusere risiko kan er å bruke georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Trongdøla. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger det som er vanlig i kalkbruddet må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Trongdøla. En grense for maksimal mengde innlekkasje i sprenghull må angis i detaljert tiltaksplan. Hvis konklusjonen er at det er innlekkasje fra Trongdøla er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Trongdøla etter en slik vanninntrengning er ikke å anbefale. Det er ved 0-alternativet ikke nødvendig med ytterligere tiltak for rensing av avrenning. Utslippstakten av forurensningskomponenter vil forbli omtrent som i dag, men med bedre uttynning fordi større vannmengder vil måtte pumpes ut av bruddet. Med foreslåtte tiltak er det lite sannsynlig at strømning i de kjente grottesystemene vil påvirkes. Konsekvensene settes til liten negativ, fordi det er sannsynlig at vannførende sprekkesystemer vil avskjæres. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 20 av 29

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ALTERNATIV 2 Utvidelse av dagbruddene mot vest Utvidelse av dagbruddene mot vest vil komme inn i områder med mer permeable og tykkere løsmasser. Løsmassene er registrert i NGU s grunnvannsdatabase med antatt betydelig grunnvannspotensiale. Det er derfor sannsynlig at det vil kunne komme større innlekkasjer av grunnvann fra løsmassene. Den sydlige yttergrensen vil nærme seg Tromsdalselva, noe som øker risikoen for å treffe på vannførende sprekker i kalksteinsformasjonen. Utvidelsen vil ikke berøre kjente grottesystemer. Det anbefales å ha en buffersone til Tromsdalselva på minimum 100 m. I en sone på 300 meter fra Tromsdalselva anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Tromsdalselva. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 300 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. På grunn av at utvidelsen går inn mot et område med antatt høyt grunnvannspotensiale i løsmassene og samtidig nærmer seg Tromsdøla, settes konsekvensene til middels negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst vil for det meste gå mot områder uten kjente grottesystemer. Lengst i nord vil det imidlertid komme nær Kvernhusbekken og muligheten for å treffe på karstformer eller uoppdagete grottesystemer antas å øke dess nærmere man kommer Kvernhusbekken. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone i nord på minimum 100 m fra Kvernhusbekken. I en sone på 300 meter fra Kvernhusbekken anbefales x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 21 av 29

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Kvernhusbekken. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 300 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i denne sonen er også viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Kvernhusbekken. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Kvernhusbekken etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot nord Utvidelse av dagbruddene mot nord vil nærme seg Kvernhusgrottesystemet. Ytre grense for fremtidig arealbruk kommer nær Kvernhusbekken og dens grottesystem. Det vil her måtte brukes en buffersone for å ivareta grottene intakte. I tillegg til buffersone anbefales å ta i bruk ekstra varsom sprengning og rystelsesmålere ved grottene, samt at det bør gjennomføres visuell inspeksjon av grottene med jevne mellomrom. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone der sålen på bruddet ikke må være under nivået til vannspeilet på Kvernhusbekken i en sone rundt Kvernhusgrottesystemet i alle retninger på minimum 200 m. I områder hvor sålen på bruddet er over nivået til bekken er det mindre risiko for vanninntrengning og da kan buffersonen settes til 100 meter. I områder som er lenger fra kjente grotter enn 200 meter er buffersonen til Kvernhusbekken 100 meter. I en sone på 500 meter fra Kvernhusbekken og Kvernhusgrottesystemet anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Kvernhusbekken. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. I sonen på 500 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Kvernhusbekken. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 22 av 29

43 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Kvernhusbekken etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbrudd mot syd Ved utvidelse av dagbrudd mot syd mot Tromdalsgården kommer bruddet lenger inn mot retningen hvor det i dag drenerer vann inn i bruddet. Dersom dette er et oppkomme (usikkert) som står i kontakt med underjordiske vannveier i kalksteinen mot syd kan det også være forbindelser mot grotter eller andre karstformer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, som vil øke muligheten for vanninntrenging. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 100 m. I en sone på 500 meter fra Tromsdalselva anbefales det at en bruker georadar på overflaten før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom kalkbruddet og Tromsdalselva. Årsaken til at sonen her er 500 meter er på grunn av at det drenerer vann inn i kalkbruddet i dette området. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. I sonen på 500 meter anbefales det at noen av sprenghullene bores dypere for å få et bedre bilde av grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt. Det kan være mulig å fortsette hvis en går opp en pallhøyde før en fortsetter, men dette må tiltaksplanen for vannlekkasje behandle nærmere. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 23 av 29

44 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Utvidelse med underjordsdrift mot sydøst Ved utvidelse med underjordsdrift mot sydøst kommer bruddet lenger inn mot øvre deler av Tromsdalselva og mot bergartsgrensen mot Grønnstein. Nærheten til Tromsdalselva øker risikoen for å treffe på underjordiske vannveier i kalksteinen, selv om det her ikke er kjente grottesystemer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, noe som øker muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Dersom det forekommer karst i kalksteinen, er det likevel en risiko for at vann løsmassene kan dreneres gjennom kalksteinen. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 100 m. I en sone på 500 meter fra Tromsdalselva anbefales det at det vurderes bruk av georadar på veggen i gruven før sprengning for å avdekke eventuelle karstforekomster mellom gruven og Tromsdalselva. I sonen på 500 meter fra Tromsdalselva bør det bør gjøres sonderboringer i forbindelse med driving av gruven for å avdekke eventuelle vannlekkasjer. Sprenghullene kan brukes til dette, men de bør bores lenger inn enn vanlig for å avdekke eventuelle lekkasjer. Detaljer rundt driving må innarbeides i deltaljert tiltaksplan. Det er også viktig å vurdere grunnforholdene ut fra data og erfaringer som selve boringen av sprenghullene gir. Det kan være mulig å avdekke karstforekomster i grunnen ved å monitorere motstanden boret får fra grunnen. En mer varsom bruk av sprengstoff i dette området er viktig. Ved inntrengning av vann i sprenghullene som overstiger en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan må det vurderes nøye om vannet kan komme fra Tromsdalselva. Hvis dette er konklusjonen er det anbefalt å tette med finkornet sement. Dette bør gjøres med lavtrykk injeksjon og begrenset volum sement da en ikke vil fylle karstforekomster med injeksjonsmasse. Videre utvidelse av kalkbruddet i retning Tromsdalselva etter en slik vanninntrengning er veldig risikabelt og anbefales ikke. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot øst Utvidelse med underjordsdrift mot øst under Limbuåsen og Stamnmyra vil nærme seg bergartsgrensen mot grønnstein. Yttergrensen til kalksteinsformasjonen går her under grønnsteinsformasjonen med en vinkel på Myrområdene ligger på grønnsteinsformasjonen, som generelt er en bergart med lav permeabilitet. Dannelsen av Stamnmyra og de andre myrene er sannsynligvis en konsekvens av vannoppsamling grunnet lav permeabilitet i fjellet, i tillegg til terrengform. Underjordsdrift her vil ikke ha noen betydning for myrene dersom ikke sprengning medfører langtrekkende sprekker i grønnsteinen. Det anbefales allikevel å vurdere innlekkasje i forhold til en maksimal grense satt i detaljert tiltaksplan. Det vil være mulig å drenere vann fra nedslagsfeltet til Kvernhusbekken hvis innlekkasjer kommer fra dette området. Konsekvensene for grunnvann i dette området anses å være ubetydelige. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 24 av 29

45 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Fyllittbruddene i nordvest Fyllittbruddene i nordvest kan anses å være mindre ømfintlige for grunnvannsforholdene, da fyllitt vanligvis er en bergart med liten evne til å lede og holde på grunnvann, samt at grunnvannet vil oppholde seg kun i sprekker i svake soner. Det renner noen få mindre bekker ned fra fjellområdet og området består av typisk kalkavhengig skogstype. Konsekvensene for grunnvann anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Erosjon og utglidning Løsmasser i området består av friksjonsmasser som ikke gir utglidninger ved mindre endringer i erosjonsbasis.ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha effekt på erosjonsforholdene. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Bruddet vil ikke påvirke flomsituasjoner i så stor grad at man kan forvente endringer i erosjon eller utglidninger grunnet dette. På grunn av at dette anses som lite sannsynlig settes konsekvensene til ubetydelig. Det kan likevel få negative konsekvenser dersom man uforutsett skulle avskjære vannførende sprekkesoner. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 25 av 29

46 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 7 Avbøtende tiltak Det er viktig at det lages en detaljert tiltaksplan for hvordan en skal behandle eventuell vanninntrengning fra elver og bekker og hvordan en skal forholde seg til eventuell avdekking av huler og karstforekomster. Tiltaksplanen må også beskrive hvordan en bør sprenge når en kommer inn i en buffersone fra vannveier og grotter slik at belastningen på berget blir minimal. En slik tiltaksplan må være på plass før utvidelsen av bruddet/gruvene begynner og det bør innhentes mest mulig erfaringer og kunnskap slik at planen blir tilfredsstillende. I tillegg til buffersone mot grotter og elver, anbefales det at sprenghull blir analysert i forhold til mulig vanninntrengning. Det må undersøkes om det er sannsynlig at en slik vanninntrengning er så stor at den kommer fra elv eller bekk. Hvordan dette skal gjøres i detalj må avgjøres i en detaljert tiltaksplan. Selve boringen av sprenghullene må også gjøres på en slik måte at karstforekomster kan oppdages ved at motstanden ved boring blir mindre. Detaljene rundt dette må også fastsettes i en detaljert tiltaksplan. En del av sprenghullene bør bores lenger enn de andre i buffersonene som er angitt. Hvor tett de forlengede sprenghullene skal være må bestemmes i detaljert tiltaksplan. Ved vanninntrengning som sannsynligvis kommer fra Tromsdalselva, Trongdøla eller Kvernhusbekken må det tettes igjen. Det vil medføre stor risiko å drive videre i samme retning som der vannlekkasjen kommer fra hvis konklusjonen er at lekkasjen kommer fra nevnte elver/bekker. Et alternativ kan være å stoppe drivingen i den retningen vannlekkasjen kommer fra. Et annet alternativ kan være å gå en del høyere i terrenget før en driver videre. Hvordan en skal behandle dette i detalj må også beskrives i en detaljert tiltaksplan. Når bruddet nærmer seg grottene bør det i tillegg gjennomføres rystelsesmålinger og jevnlig visuell kontroll av grottene. Denne rapporten vurderer dog ikke risikoen for kollaps av grotter i forbindelse med sprengning. Buffersonene er satt på vannfaglig grunnlag. Resultater av vannovervåkningen underveis avgjør om ytterligere tiltak for rensing blir nødvendig. Alternative tiltak for å begrense avrenning av forurensninger i vann kan være: sedimentering av suspendert stoff til <100 mg/l og ph-justering. For fjerning av nitrogenforbindelser finnes ulike metoder: biologisk fjerning av nitrogen, fjerning av ammoniakk ved stripping, kjemisk denitrifisering. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 26 av 29

47 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Kan innarbeides i plan Andre muligheter Hele planområdet Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Overflatevann Buffersone Kontrollboring Buffersone mot kjente grottesystemer Rystelsemålere og visuell inspeksjon av grotter Forlenget kontrollboring Georadar, kartlegging av svakhetssoner Forsiktig bruk av sprengstoff i buffersone ved elver og grotter. Buffersone Forlenget kontrollboring Overvåkning og evt. rensetiltak om nødvendig Georadar, kartlegging av svakhetssoner Forsiktig bruk av sprengstoff i buffersone ved elver og grotter. Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Det understrekes at karstforekomster er uforutsigbare og at buffersonene inneholder en viss risiko for vanninntrengning fra elver og bekker. Det er tilnærmet umulig å gi en buffersone som er helt sikker. Derfor blir den detaljerte tiltaksplanen svært viktig. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 27 av 29

48 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 8 Kilder Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mørk Høsten 2011 Andre publikasjoner, internettsider Hvem, årstall Verdalskalk AS Franzefoss Miljøkalk NorFraKalk Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge Franzefoss Minerals 2011 Miljørapport, Samfunn og miljø Franzefoss Minerals 2010 Driftsplan for Verdalskalk AS Verdalskalk, Håkon Mork 2006 Årsrapport for Verdalskalk avd. Tromsdalen Verdalskalk, 2011 Arealis digitale karttjeneste (berggrunnskart og andre opplysninger) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Kalkgrottene i Verdal Verdal kommune, 2006 Evaluering av karstforekomster i nærområdene rundt Tromsdalen kalkbrudd, Verdal html S-E. Lauritzen, UiB, 2011 Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen, 2006 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 28 av 29

49 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 0 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\grunnvann\ku tromsdalen_grunnvann_revidert.docx Side 29 av 29

50 - Planforslag datert 05/ Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Per Anders Røstad Finnemarka 11 Arealplanlegger 7600 Levanger Lian vestre, 7600 Levanger Tlf: p-a-ro@online.no Orgnr: mva

51 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Innhold 1. Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning Planmateriale Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Landskap Trafikkforhold Barns interesser Teknisk infrastruktur Risiko- og sårbarhetsvurderinger Grunnforhold Støyforhold... 6 Det forutsettes at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Bebyggelsens plassering og utforming Grad av utnytting Parkering Tilgjengelig boenheter / universell utforming Uteoppholdsareal Krav om utomhusplan Kulturminner Innkomne forhåndsuttalelser Forhåndsuttalelse fra CBRE Forhåndsuttalelse fra Nord Trøndelag fylkeskommune Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen Forhåndsuttalelse fra NTE Side 2

52 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Detaljreguleringen er utarbeidet med det formål å tilrettelegge for en utbygging av et leilighetsbygg med 4 leiligheter og tilhørende parkering og boder. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Arealplanlegger Per Anders Røstad har utarbeidet planforslaget på oppdrag fra grunneierne av gnr 30, bnr 204, Lars Hjelde og Karl Moen. Forslagsstiller er Prosjektpartner Midt-Norge AS. 1.3 Utbyggingsavtaler Det er nødvendig med utbyggingsavtaler i denne saken for å ivareta fortau på 2,5 m og avkjørsel til området. Prosjektpartner er i dialog med kommunen om utbyggingsavtalen. 1.4 Krav om konsekvensutredning Området er tidligere regulert til utbygging, og foreslått utbygging ansees ikke å komme i konflikt med kriteriene i KU-forskriftens Planmateriale Planforslaget omfatter følgende materiale: Plankart i målestokk 1:500. Planbeskrivelse Planbestemmelser Illustrasjoner Sjekkliste for planlegging Sosi-fil Kopi av annonse Forhåndsuttalelse fra CBRE Forhåndsuttalelse fra Nord Trøndelag fylkeskommune Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen Forhåndsuttalelse fra NTE 2. Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Grunneier var på forhåndskonferanse med kommunen 6/ Når planarbeidet startet opp ble kunngjøring om igangsatt regulering annonsert i Verdalingen, 9/ Berørte parter ble skriftlig varslet om oppstart. Side 3

53 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 3. Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Området er regulert gjennom Kommunedelplan for Verdal by, vedtatt 26/3/2007. Eiendommen gnr 19 bnr 861 er i sin helhet regulert til senterområde (forretning, kontor, bolig). 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Verdal sentrum, nord for krysset mellom Jernbanegata og Nordgata. Eiendommen er i dag ubebygd og ligger i et område tett bebygd med leilighetsbygninger, noen med næring i 1.etasje. Planområdets størrelse er på 456m2. Side 4

54 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 4.2 Landskap Området er flatt og har gode solforhold i forhold til det som er forventet i en sentrums bebygd støkk. 4.3 Trafikkforhold Adkomst til området blir fra kommunal veg, Jernbanegata. Dette er en veg med trafikk som ÅDT anslås til ca Myke trafikkanter har i området god tilgang til gangvegsystemer. Det er fortau mot tomten som knytes til gangvegsystemene i Verdal sentrum. I området er det god tilgang på offentlige transportmidler. Buss og tog går både sørover og nordover. 4.4 Barns interesser Det er flere grøntområder som er godt egnet for rekreasjon og lek i nærheten. Det er en ny lekeplass ved ny undergangen i sentrum 220m sør fra planområdet. Det er også et stort lekeareal på Prof. Ryghs gata på nesten 3000m 2, 300m nord fra planområdet. Verdalsøra barneskole er 550m nord fra planområdet med gode muligheter for aktiviteter, lek og rekreasjon for unge. Det er også kort avstand til Maritvold og Lekekroken barnehage. Det er avsatt et område til småbarnslekeplass innenfor planområdet. 4.5 Teknisk infrastruktur Området blir tilknyttet det bestående kommunale ledningsnett for vann og avløp i området. 5. Risiko- og sårbarhetsvurderinger Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot samfunnsviktige funksjoner. Innenfor planområdet skal det bygges boliger med tilhørende anlegg. Vi har vurdert de farer som kan være reelle for planområdet og planforslagets arealbruk. 5.1 Grunnforhold Planområdet ligger i et område hvor det er stabile grunnforhold. Flat topografi gjør at det ikke forekommer skred- eller rasfare på området. Side 5

55 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 5.2 Støyforhold I forhold til ny boligbygging innenfor dette planområdet er det vegtrafikkstøy fra Jernbanegata, som det er aktuelt å ta nødvendige hensyn til. Retningslinje for behandling av støy i arealplansaker (T-1442) skal legges til grunn ved behandling av arealplansaker i kommunen. T-1442 definerer gul og rød sone for utendørs støy avhengig av støybelastningen. Rød sone er det området nærmest støykilden som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og hvor etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Nedre grense i forhold til vegtrafikkstøy er 65 L den og 85L 5A. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grense i forhold til vegtrafikkstøy er 55 L den og 70L 5A. For vegtrafikkstøy er normalt ikke maksimalverdiene (L 5A ) relevant. Anbefalingene for rød og gul sone kan avvikes fra i sentrumsområder. I punkt i veilederen til T1442 heter det: Sentrumsområder og kollektivknutepunkter I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone. I miljøverndepartementets veileder til T-1442 er det vist en forenklet sjablonmetode for å vurdere støy. Tabellen starter på 50 km/timen, mens fartsgrensen i Jernbanegata er 30 km/timen. Ved å bruke 4000 i ÅDT og 50 km/t får vi avstander på 8 meter for rød sone og 90 meter for gul sone. Dette gjør at en del av bygningsmassen sannsynligvis vil ligge i rød sone, og at hele bygningsmassen og uteoppholdsarealene vil ligge i gul støysone. Dette er ikke overraskende for bygging i et sentrumsstrøk som det her er snakk om, og det vil være behov for støydempende tiltak på bygget for å dempe støy i støyfølsomme rom. Side 6

56 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Støykart 5.3 Brann Det forutsettes at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse. Bygningsmassen kommer til å ligge i nært forhold til andre bygninger så det er derfor planlagt å bygge med B60 yttervegger. Side 7

57 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Området er regulert til: Bebyggelse og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Boligbebyggelse- blokkbebyggelse (B1) Avfall, miljøtorg (M) Lekeplass, felles (L) Veg, felles (V) Parkeringsplass, felles (P) Fortau, offentlig (o_f) 6.2 Bebyggelsens plassering og utforming Planforslaget er en detaljregulering som viser de planlagte bygningenes plassering på tomten. Bygningen skal følge eksisterende byggelinje. Innenfor området planlegges det utbygd ett leilighetsbygg i 2 etasjer. I tillegg planlegges det boder. Leilighetsbygget er plassert med privat uteoppholdsareal mot sør for å få best mulig solforhold på denne siden. Bygget er planlagt bygget med pulttak som er en av taktypene i området. Det er ikke tenkt næring på 1. etasje. I bestemmelsene til kommunedelplanen sies det at: det i hovedsak skal være næring i første etasje mot Jernbanegata. Nord for planområdet er det godkjent boligbebyggelse i 1. etasje og det er rikelig med næringsarealer i umiddelbar nærhet. 6.3 Grad av utnytting Planforslaget legger opp til en høy utnytting. Det planlegges utbygd 4 leiligheter innenfor området. Med et totalt areal for planområdet på 456 m2 gir dette en boligtetthet på ca. 8 boenheter pr. daa. I bestemmelsene til kommunedelplanen fremgår det at grad av utnytting er fastsatt til BYA=66 %. Med et areal på 456 m2 blir det 301 m2 maksimum byggeareal. I planforslaget er det planlagt 221 m2 byggeareal inkludert 2 parkerings plasser, noe som tilsvarer 48 % BYA. 6.4 Parkering For leilighetsbyggene er det regulert felles parkeringsplasser. Det er regulert inn 2 parkeringsplasser. Det blir i tillegg kjøpt 3 parkeringsplasser fra Verdal Kommune. Totalt gir dette en parkeringsdekning på 1,2 plasser pr. boenhet. Parkering under bakken vil være en urimelig kostnad for så få enheter. Side 8

58 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 6.5 Tilgjengelig boenheter / universell utforming Under utformingen av felles uteareal for boligene skal det tas hensyn til at de skal kunne brukes av alle mennesker, på en likestilt måte og uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Boenhetene på 1. etasje skal tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenheter. 6.6 Uteoppholdsareal Leilighetsbygget planlegges bygget med private terrasser. Arealene rundt byggene, og felles lekeplass, vil være felles uteoppholdsareal for alle beboerne. 6.7 Krav om utomhusplan Ved bygge-/rammesøknad skal det vedlegges utomhusplan i målestokk min. 1:500 som viser bebyggelse, adkomst, parkering, gangforbindelser, uteopphold/lek med aktuelt utstyr og beplantning/vegetasjon. 6.8 Kulturminner Vi er ikke kjent med at det finnes kulturminner i de arealene som omfattes av reguleringsplanen. 7. Innkomne forhåndsuttalelser Det har i planleggingsfasen kommet 4 forhåndsuttalelser. 7.1 Forhåndsuttalelse fra CBRE På vegne av Esso Norge AS. De ber om at dagens trafikkbilde og arealdisponering beholdes. Planarealet berøres ikke trafikkbilde og arealdisponering rundt Esso stasjonen. 7.2 Forhåndsuttalelse fra Nord Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at planområde er innom sentrumsområdet og må behandles med tanke på eksisterende bestemmelsene. Det er anbefalte næring på 1. etasje og parkeringskjeller samt prinsippene for universal utforming og tilgjengelig boenheter. Vi viser her til planbeskrivelsen. 7.3 Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen Miljøvernavdeling forutsetter at planområde er åpent for boligbebyggelse og påpeker at synspunkter for barn, unge og funksjonshemmede kommer frem, samt grenseverdier for støy overholdes. Fylkesmannen minner på samfunnssikkerhet. Vi viser her til planbeskrivelsen. Side 9

59 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal 7.4 Forhåndsuttalelse fra NTE Ingen merknader. Side 10

60 Y Y X TEGNFORKLARING PBL 12-3 DETALJREGULERING BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR. 1) LINJESYMBOLER m.m.: B1 Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse Planens begrensning X M Avfall, miljøtorg L Lekeplass, felles SAMFERDSELANLEGG OG TEKN. INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR. 2) P Parkeringsplass, felles V Veg, felles Formålsgrense Omriss av planlagt bebyggelse Byggelinje Fotgjengerfelt Frisiktlinje Avkjørsel o_f Fortau, offentlig m Revisjon Dato Saksnr. Signatur DETALJREGULERING FOR Jernbanegata 23 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Kunngjøring av oppstart av planarbeid 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig høring: gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak Målestokk: 1:500 Dato: 5/ Dato Saksnr. Signatur KM Forslagsstiller: Prosjektpartner Midt-Norge AS Plan utarbeidet av: Per Anders Røstad Arealplanlegger Orgnr:

61 Reguleringsbestemmelser for detaljregulering Jernbanegata april 2013 Reguleringsbestemmelser Forslag datert 5/ Felles bestemmelser 1.1 Områdebegrensning Området som omfattes av bestemmelsene er tegnet inn på plankart i målestokk 1:500. Området er avgrenset av inntegnet plangrense. 1.2 Universell utforming Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal for boligene. 1.3 Tilgjengelig boenhet Minimum 50 % av boenhetene skal utføres som tilgjengelige boenheter. 1.4 Parkeringskrav Det skal innenfor planområdet anlegges min. 2 parkeringsplasser. I tillegg skal det frikjøpes 3 plasser fra Verdal kommune. 1.5 Utomhusplan Ved bygge-/rammesøknad skal det vedlegges utomhusplan i målestokk min. 1:500 som viser bebyggelse, adkomst, parkering, gangforbindelser, uteopphold og beplantning/vegetasjon. 1.6 Uteopphold Arealet rundt planlagt bebyggelse og regulert felles lekeplass skal benyttes til felles uteoppholdsareal. Det skal være minimum være 5 m 2 felles uteoppholdsareal pr. boenhet. Arealet som er regulert til felles lekeplass kan regnes som en del av felles uteoppholdsareal. 1.7 Krav til støyskjerming skal tilfredsstille Miljøverndepartementets skriv, T-1442/2012 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" eller senere vedtatte forskrifter, vedtekter eller retningslinjer. 1

62 2 Planformål Reguleringsbestemmelser for detaljregulering Jernbanegata Området disponeres til disse formål: 5. april 2013 Bebyggelse og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse (B1) Avfall, miljøtorg (M) Lekeplass, felles (L) Veg, felles (V) Parkeringsplass, felles (P) Fortau, offentlig (o_f) 2.2 Innenfor planens områdebegrensning skal arealene benyttes til de formål som er vist på reguleringsplanen. 3 Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse (B1) 3.1 Omriss av planlagt bebyggelse er vist på plankartet med en nøyaktighet på +/- 2 meter. Det vil si at plassering av bebyggelsen kan justeres i byggesaken med inntil 2 meters avvik fra omriss av planlagt bebyggelse i planen. Bygget skal følge vist byggelinje mot Jernbanegata. 3.2 Byggeområder for boliger (B1), inkl. uteoppholdsarealer og boder, kan ha en maksimal utnyttingsgrad på maks % BYA = 80 %. 3.3 Innenfor område B1 tillates oppført inntil 4 boenheter med tilhørende boder. Det tillates også oppført heishus. 3.4 Boligene kan tillates oppført med pulttak og flatt tak. Maksimal gesimshøyde er på 7 meter. Ved pulttak er maksimal takvinkel på 10 grader. 3.5 Alle boligene skal ha egen sportsbod. 2

63 4 Avfall, miljøtorg Reguleringsbestemmelser for detaljregulering Jernbanegata april Innenfor området kan det anlegges et lagringshus for søppeldunker med sortering av avfall. 4.2 Byggeområder for avfall, miljøtorg kan ha en utnyttingsgrad på Maks %BYA = 100 %. 4.3 Bygget tillates oppført med pulttak eller flatt tak. Maksimal gesimshøyde 3 meter. 5 Lekeplass, felles 5.1 Arealet skal opparbeides til fellesareal for leik/uteopphold. 5.2 Området skal utstyres med minimum sittebenk og sandkasse. 5.3 Arealet skal være ferdigstilt før boligene tas i bruk. 6 Veg, felles 6.1 Området skal nyttes til felles veg for boligene innenfor planområdet. 7 Parkering, felles 7.1 Området skal benyttes til felles parkeringsplass for boligene innenfor planområdet. 8 Fortau, offentlig 8.1 Områdene skal nyttes til fortau. 8.2 Området skal være ferdigstilt før boligene tas i bruk. 3

64 ering Park 61 19/8 l sarea Felle 2 m, m rsel inkjø Ny 4m ll Avfa ter ilighe e Le 4 Ny l sarea Felle 2 m, BYA: 221m2 Tomt: 456m2 BRA: 284m2 Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjektpartnerkarl@gmail.com Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Jernbanegata 23b 19/861 Situationskart Dato Tegner Mål 05/04/2013 KM A4

65 Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Jernbanegata 23b 19/861 Representationsbilder fra 3D Dato Tegner Mål 08/04/2013 KM

66 3 o Sør Nord Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjektpartnerkarl@gmail.com Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Jernbanegata 23b 19/861 Fasader Nord og Sør Dato Tegner Mål 05/04/2013 KM A3

67 Vest Øst Ibjelker IN Snitt min Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjektpartnerkarl@gmail.com Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Dato Tegner Mål Jernbanegata 23b 19/861 Fasader Vest og Øst Snitt 05/04/2013 KM A3

68 Parkering Avfall B V Fellesareal 35,2 m x 1100 VV OV Overdekket oppstillingsplass 0,90 1,20 0,90 2,10 2,00 1, ,90 2,10 1,30 1,60 2,20 1,60 11,6 m2 Fellesareal 22,1 m2 Gang 4,0 m2 0,90 2,10 2 EL 3,4 m Bod 9,3 m2 1,10 1,80 1,30 1, ,90 2,10 31,4 m ,20 1,60 Stue/ Kjøkken BRA 70,5 m2 0,90 2,10 0,90 1,20 5,0 m2 0,90 2,10 Bod 5,0 m2 Sov 1 12,2 m Bod Bod 0,90 1,20 Sov 2 7,8 m2 0,90 2,10 3,6 m 2 Gang 3,2 m2 Sov 1 12,0 m2 EL OV Vent Vent D5 KJ 1,00 2,10 BRA 71,3 m2 D ,00 2,10 0,90 2,10 Gang 9,3 m , 1, , 2, ,90 2,10 0,90 2,10 0,90 2,10 0,90 2, Stue/ Kjøkken 30,5 m ,60 1,20 Sov 2 7,4 m2 Snitt 1,60 0,70 0,90 1,20 5,8 m2 Bad 1,00 2,10 KJ Sykkel oppstillingsplass ,90 2, Bad 5,7 m2 V VV ,55 1,60 1,55 1, ,20 1,60 2,20 1,60 B Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjektpartnerkarl@gmail.com Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Jernbanegata 23b 19/861 Plan 1. etg Dato Tegner Mål 05/04/2013 KM A3

69 KJ OV B 60 V VV 1600 x 1100 Snitt 1,60 0,70 5,8 m 2 Bad Sov 2 7,4 m 2 0,90 1,20 1,00 2,10 0,60 1,20 0,90 1, ,20 1,60 2,00 1,80 11,6 m 2 Stue/ Kjøkken 30,5 m 2 BRA 71,3 m 2 0,90 2,10 0,90 2,10 2,20 1,60 Vent 0,90 2,10 3,6 m 2 Bod EL 0,90 2,10 0,90 2,10 0,90 2,10 Sov 1 12,0 m 2 Gang 9,3 m 2 1,00 2,10 0,90 1,20 1,30 1,60 1,30 1,60 0,90 2,10 D5 Bod 5,0 m 2 0,90 2,10 D5 0,90 2,10 1,10 1,80 1,00 2,10 1,00 2,10 KJ OV 0,90 2,10 4,0 m 2 0,90 Sov 1 31,4 m 2 2,10 12,2 m 2 0,90 2,10 0,90 2,10 V 0,90 1,20 0,90 1,20 2,20 1,60 2,20 1, ,2 m 2 Bod 5,0 m 2 Gang 3,2 m 2 BRA 70,5 m 2 Stue/ Kjøkken Vent EL 3,4 m 2 Bod Bad 5,7 m 2 7,8 m 2 Sov 2 Gang VV ,55 1,60 1,55 1, B Prosjektpartner Finnemarka 11, 7650 Levanger Tel: Prosjektpartnerkarl@gmail.com Prosjekt Gnr/Bnr Tegning Jernbanegata 23b 19/861 Plan 2. etg Dato Tegner Mål 05/04/2013 KM A3

70 UTBYGGINGSAVTALE for Jernbanegata 23 B Mellom utbyggerne Prosjektpartner Midt-Norge A/S, heretter kalt Utbygger, og Verdal kommune, heretter kalt Kommunen, er det inngått slik avtale: 1. Denne avtalen regulerer betingelsene for utbygging av ovennevnte eiendom definert som gnr. 19, bnr. 861 i Verdal kommune. Avtalens omfang: 2. Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som for Jernbanegata 23 B sikrer: Krav og betingelser vedrørende legging av nye vann, spillvanns og overvannsledninger for eiendommen. Beskrivelse av hvilke vann, spillvanns og overvannsledninger som tas over til kommunal drift etter ferdigstillelse Krav til utførelse av veger og fortau Beskrivelse av hvilke veger og fortau som tas over til kommunal drift etter ferdigstillelse Utbyggers forpliktelser: 3. Utbygger skal prosjektere og legge nye V, SP og OV-ledninger på tomta. Plan for nytt ledningsnett og tilkoblingspunkt skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Det må påberegnes ny vannkum og ny avløpskum i tilkoblingspunkt til kommunalt nett. Kostnadene dekkes av Utbygger. Før innflytting kan skje i boligene skal det foretas TV-inspeksjon av nye SP-ledninger og OV-ledninger samt trykkprøving av SP og V- ledninger. Kostnadene dekkes av Utbygger. 4. Ledningsnett som skal bygges på området vil bli private ledninger. 5. Utbygger skal prosjektere og bygge nytt offentlig fortau langs Jernbanegata 23 B i henhold til godkjent reguleringsplan datert xx.xx.xxxx. Fortauet skal utrustes med fast dekke og ensidig kantstein mot Jernbanegata. Detaljplaner for ovennevnte anlegg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader for utbygging av nytt (breddeutvidelse av eksisterende) offentlig fortau dekkes av Utbygger. 6. For innkjøp av nødvendig lekeutstyr til fellesareal skal det av avsettes minimum kr.5000,- pr. boenhet som skal benyttes til dette formål. 7. Utbygger skal levere komplette anleggsrapport inkl. innmålingsdata for VA-anlegg og offentlig fortau. Det vises til vedlegg vedrørende krav til anleggsrapport og innmålingsdata som skal leveres. 8. Jernbanegata fremstår før byggearbeidene starter med asfaltdekke i god stand. Dersom det som følge av anleggsarbeidene blir skader på vegen og asfalten, skal disse skader

71 utbedres og bekostes av utbygger. Skader skal utbedres ved at det lages ny overbygning dersom det blir gravd i vegen, i tillegg skal det legges et nytt lag med asfalt på vegen. Det vil si at istandsetting av ødelagt asfalt ikke skal skje kun med lapping. Utbedring av veg med asfalt skal skje senest ved ferdigstillelse av boligbygget. Kommunens plikter: 9. Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold når disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtale. Framtidig ansvar for anlegg og arealer: Generelt for offentlige anlegg: 10. Offentlig fortau overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent. Videresalg av utbyggingsarealer: 11. Hvis Utbygger selger hele eller deler av areal som omfattes av bebyggelsesplan og denne utbyggingsavtale, skal selger påse at utbyggingsavtalen blir transportert til ny eier(e). Verdal den Verdal kommune Prosjektpartner Midt-Norge Org.nr Org.nr Bjørn Iversen Ordfører Utbygger

72 UTBYGGINGSAVTALE for Utbygging Reinsholm Vest Mellom utbyggerne Reinsholm Vest A/S, heretter kalt Utbygger, og Verdal kommune, heretter kalt Kommunen, er det inngått slik avtale: 1. Denne avtalen regulerer betingelsene for utbygging av ovennevnte eiendom definert som gnr. 23, bnr. 8 i Verdal kommune. Avtalens omfang: 2. Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som for Utbygging Reinsholm Vest sikrer: Krav og betingelser vedrørende legging av nye vann, spillvanns og overvannsledninger for boligfeltet. Beskrivelse av hvilke vann, spillvanns og overvannsledninger som tas over til kommunal drift etter ferdigstillelse Krav til utførelse av veger for boligfeltet Beskrivelse av hvilke veger som tas over til kommunal drift etter ferdigstillelse Utbyggers forpliktelser: 3. Utbygger skal prosjektere og legge nye V, SP og OV-ledninger for boligfelt Reinsholm Vest. Plan for nytt ledningsnett og tilkoblingspunkt skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Det må påberegnes ny vannkum og ny avløpskum i tilkoblingspunkt til kommunalt nett. Kostnadene dekkes av Utbygger. Før innflytting kan skje i boligfeltet skal det foretas TV-inspeksjon av nye SP-ledninger og OVledninger samt trykkprøving av SP og V-ledninger. Kostnadene dekkes av Utbygger. 4. Ledningsnett som skal bygges på området Reinsholm Vest vil bli private ledninger. 5. Utbygger skal prosjektere og bygge nye private fellesadkomster og parkeringsareal for boligfeltet i henhold til godkjent reguleringsplan datert xx.xx Detaljplaner for ovennevnte anlegg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader for utbygging av nye fellesadkomster og parkeringsareal dekkes av Utbygger. 6. Utbygger skal prosjektere og bygge nytt offentlig fortau langs Kassefabrikkvegen samt gang/sykkel veg inn til boligfeltet i henhold til godkjent reguleringsplan datert xx.xx Fortauet skal utrustes med gatelys, asfalt og ensidig kantstein mot Kassefabrikkvegen. Detaljplaner for ovennevnte anlegg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader for utbygging av nytt offentlig fortau og gang/sykkelveg dekkes av Utbygger. 7. Utbygger skal prosjektere og bygge nye private fellesarealer for boligfeltet i henhold til godkjent reguleringsplan datert xx.xx Detaljplaner for ovennevnte anlegg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader for utbygging av nye fellesarealer dekkes av Utbygger.

73 8. Det må påregnes å flytte en kum og en kortere ledningstrase for overvann sørvest for tomta da det er planlagt støyskjerm over ledning og kum (kum nr ). Utbygger skal bekoste eventuell flytting/endring. Detaljplaner for ovennevnte anlegg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. 9. For innkjøp av nødvendig lekeutstyr til fellesareal skal det av avsettes minimum kr.5000,- pr. boenhet som skal benyttes til dette formål. 10. Utbygger skal levere komplette anleggsrapport inkl. innmålingsdata for VA-anlegg og offentlig fortau og gang/sykkelveg. Det vises til vedlegg vedrørende krav til anleggsrapport og innmålingsdata som skal leveres. 11. Kassefabrikkvegen fremstår før byggearbeidene starter med ubeskadiget asfalt. Dersom det som følge av anleggsarbeidene blir skader på asfalten, skal disse skader utbedres og bekostes av utbygger. Utbedring skal skje senest ved ferdigstillelse av de to bygg som blir bygd i trinn en og to mot Kassefabrikkveien. Utbedringen skal skje ved at det legges et nytt lag med asfalt på vegen, ikke kun med lapping. 12 Utbygger bekoster og gjennomfører oppføring av nødvendig støyskjerm i henhold til reguleringsplanen. Utbygger inngår egen avtale vedrørende drift og vedlikehold av støyskjermen med Statens vegvesen i samsvar med e-post fra vegvesenet datert Kommunens plikter: 13. Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold når disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtale. 14. Gatelys langs Kassefabrikkvegen driftes av kommunen. Eventuelle nye kummer i Kassefabrikkvegen vil bli tatt over til kommunal drift. Framtidig ansvar for anlegg og arealer: Generelt for offentlige anlegg: 15. Offentlig fortau og gatelys overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent. Videresalg av utbyggingsarealer: 16. Hvis Utbygger selger hele eller deler av areal som omfattes av bebyggelsesplan og denne utbyggingsavtale, skal selger påse at utbyggingsavtalen blir transportert til ny eier(e). Verdal den

74 Verdal kommune Reinsholm Vest A/S Org.nr Org.nr Bjørn Iversen Ordfører Utbygger

75

76

77

78

79

80 Verdal Kommune Johannes Bruns gate Verdal 1//2 13 c=k3z:r3--* Torbjørn Sellæg Glimmerveien Verdal Tlf: E- post: ts@notnin.no SØKNAD OM DISPENSASJON VEG FOR BOLIGBYGGING Søker med dette dispensasjon fra pkt 6 i kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune spredt boligbebyggelse Dette gjelder en del av areal Gnr 235, Bnr 1 6. Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord. Søker ihht vedlagt kart og med bakgrunn i ønsket om å sette opp bolig på fradelt eiendom Mulig tilkomst til boligtomt: Fra eksisterende boligfelt, Ando Indals Veg: All tilgang til å koble veien inn fra boligfeltet er sperret av bebyggelse. En høydeforskjell på 7-9 meter på rasvinkel (ca 45 grader) vanskeliggjør en eventuell teknisk løsning og arealutnyttelse på tomta.

81

82

83