Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Transkript

1 Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

2 «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering AS 35 % Selskapene Franzefoss Minerals, Franzefoss Miljøkalk, NorFraKalk og Verdalskalk er alle del av kalkvirksomheten i Verdal. Franzefoss Minerals er morkonsernet for de øvrige og er et familieeid norsk mineralkonsern med røtter tilbake til Firmaet har sitt sentrallaboratorium, konsernleder og deler av sin stab på Hylla i Inderøy kommune. Franzefoss Miljøkalk er et salgs- og produksjonsselskap som har deler av sitt salgsapparat på Hylla. Dette selskapet markedsfører alle Verdalskalks produkter i Norge. Verdalskalk har all sin virksomhet i Verdal og Inderøy og er et rent produksjonsselskap for sine eiere, Franzefoss Minerals, Nordkalk (finsk) og Lhoist (belgisk). NorFraKalk er et produksjonsselskap for eierne Franzefoss Minerals og Nordkalk.

3

4

5 Hvor har konsernet aktivitet?

6 Verdalskalk AS - Tromsdalen En av Nord-Europas viktigste kalksteinsforekomster Nytt moderne knuseanlegg Forekomst: mill tonn (-200 m) Regulert reserve: ca 70 mill Planprosess for å gi langsiktig avklaring av arealbruk. Vi har signalisert ønske om 100 års horisont med mulighet for økt aktivitet -> 1 mrd t

7 Verdalskalk AS Verdal Havna Kalksteinfiller med høyt CaCO 3 -innhold for hele Norge: Vassdrag Bygg & Anlegg Landbruk Industri Ca t filler pr år. I tillegg skipes det ut kalkstein og brentkalk fra anlegget.

8 Verdalskalk AS - Hylla Brentkalk (CaO) og Hydratkalk (CaOH 2 ) for hele Norge: Vassdrag Bygg & Anlegg Landbruk Industri VAR & Miljø Ca tonn/år Brentkalk Ca tonn/år Hydratkalk

9 Verdalskalk AS - Transporten Vi har 8 vogntog, hvorav 7 er i fast drift. Transporten går stort sett fra man-fredag. Vi har dispensasjon for å kjøre med 70 t totalvekt, noe som gir 46 t nyttelast. 70 t disp. gir gevinster både for miljø, samfunn og bedrift pga behov for færre vogntog enn med 50 t totalvekt.

10 NorFraKalk AS - Verdal Brentkalk (CaO) for eksport til papirindustrien: PCC (kjemisk utfelt kalkstein) Ca t/år Brentkalk En av de mest moderne og miljøvennlige ovnene i Europa.

11 Volumutvikling Dagens situasjon: Det ble i 2012 tatt ut ca 1 mill tonn kalkstein i Tromsdalen. Av denne ble ca ca t foredlet til brentkalk hos NorFraKalk eller Verdalskalk på Hylla. Kalksteinen mister 44 % av sin vekt når CO 2 drives av under brenning. Vi skipet ut t kalkstein, brentkalk og filler over Verdal Havn i Av dette var ca t kalkstein til Norems sementproduksjon i Brevik. I tillegg ble det fra NorFraKalk levert ca t brentkalk til Sverige med jernbane. Verdalskalk leverte i tillegg ca t brentkalk, hydratkalk og kalkstein med lastebil til kunder i Norge og Sverige. Volumene går hovedsakelig til Nord-Europa, men det eksporteres også en del til Sør-Amerika

12 Fremtidig situasjon: Norcems behov øker til 1,5-2,5 mill t pr år. Dette utløser behov for bedre logistikk som igjen gir økt konkurransekraft inn i øvrige marked. For å utnytte forekomsten i Tromsdalen optimalt vil vi ha en 50/50 fordeling mellom A-kvalitet og B-Kvalitet (sementkvalitet). Dette betyr at den samlede utskipningen vil være 3-4 mill tonn når Norcem er oppe i ca 2 mill tonn, anslagsvis i God logistikk og stordriftsfordeler, vil medføre økte markedsandeler og volumøkning opp mot 10 mill t i året anslagsvis i

13 Tromsdalen Eksisterende areal 580 daa. Utvidelse dagbrudd ca 1400 daa. Fremtidig gruvedrift ca 1600 daa. Jorddeponi 350 daa. Fyllitt ca 480 daa. Senere ble ca 490 daa endret fra underjordsdrift til dagbruddsdrift og ca 700 daa båndlagt til buffersoner.

14 Kartet viser utvidelsene av dagbruddet omkring eksisterende dagbrudd. Buffersoner på m mot tilstøtende elver og bekker. Jorddeponi i øst.

15 Eksempel på kvalitetskontroll i bruddet, rødt=b kvalitet, blått =A-kvalitet i bildene til høyre. Den gule fargen i kartet over viser A-kvalitet på 185 nivået

16 Hvorfor dagbrudd? Best utnyttelse av forekomsten Lavest mulig utslipp pr tonn produsert. Best arbeidsmiljø. Minst deponibehov. Lengst mulig levetid for forekomsten. Kan gjennomføres uten å ødelegge viktige naturverdier i Tromsdalen

17 Skisse for de ulike driftsformene dagbrudd og underjordsdrift. Ved underjordsdrift må % av forekomsten stå igjen som vegger og tak

18 Bildet til venstre viser et stort dagbrudd etter uttak av 8 mill tonn i året i 100 år. Dette bruddet vil bli et vann med skogkledde kanter når drifta avsluttes. Bildet til venstre viser gruvesystemet dersom tilsvarende område skulle drives med underjordsdrift. Her er taket skrellet bort for å vise gruvegangene. De grå figurene er gruvesystemet mens alt mellom gangene er fjell som må stå igjen.

19 Kart som viser de arkeologiske funnene i det planlagte dagbruddet. Hovedtyngden ligger på Leirsets eiendom. Utgravning av alle disse fornminnene før områdene kan drives er anslått å koste 26 mill kr.

20 Dagens situasjon på havna

21 Gjeldende reguleringsplan Grått er havneformål, lilla er industri, grønt er friområde og grønnstripete er skjermingssone

22 Skisse for fremtidig anlegg på Havna

23 Mulighetsstudie for transportband

24 Halvt nedgravd kulvert med transportband Skillevegg mellom industriområde og friområde med bandet i bakgrunnen

25 Utviklingsprosjekter Ny kai for t båter ( MNOK) Nytt sikte og sorteringsanlegg på Havna ( MNOK) Transportband fra Tromsdalen til Ørin ( MNOK) Nye ovner på NorFraKalk? ( MNOK) Prosessanlegg for nye kalkprodukter? (?? MNOK) Sementfabrikk m/mølleri og utskipning? NORCEM (??MNOK) Fangst og lagring av CO 2 (?? MNOK)

26 Samfunnsnytte «Kalken» sysselsetter i dag ca 85 personer i Verdal og Inderøy. Vår type virksomhet genererer typisk 2-3 arbeidsplasser for hver ansatt i ringvirkninger. Vi er en veldig stabil arbeidsplass som har 116 års historie på Innherred og ønsker minst 100 års fremtid. I dag genererer hvert tonn kalkstein tatt ut i Tromsdalen ca 30 kr i lokale inntekter (kun VER, ikke øvrig FMI); bergleie, havneavgift, lønn, kjøp av varer og tjenester lokalt, skatt og lignende. Dette innebærer at vi legger igjen ca 30 mill kr i året lokalt. Selv med kraftig kostnadsreduksjon som følge av stordrift, vil vi legge igjen mellom 40 og 100 mill i året lokalt. For verdalssamfunnet er uttaket i kommunedelplanen verdt mellom flere titalls milliarder.

27 Hva med CO 2? 75 % av utslippene bindes opp i neste ledd. Brennes papiret, gjentar prosessen seg. Bruk av kalk i papir gir store miljøgevinster. Norske Skog på Skogn reduserte sitt energiforbruk med ca 10 % da de tok i bruk kalkfiller. Lokal videreforedling gir lavest globalt CO 2 utslipp. Eksisterende verdikjede kombinert med CCS (fangst og lagring av CO 2 ) gir negativt utslipp. Norcem starter testing av rensing i Brevik i 2014.