Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd"

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Delrapport grunnvann Oppdragsnr.:

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Delrapport grunnvann Revisjon: 0 Rev. Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - Grunnvann Utarbeidet J. K. Uppstad Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Side 2 av 24

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjon 5 2 Overordna karakteristiske trekk Litt om Tromsdalen Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Plangrense Eiendomsforhold kalkbrudd og fylitt 8 3 Alternativer som utredes Alternativ Alternativ Dagens situasjon Kalksteindagbrudd i Tromsdalen Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Driftsplan 10 5 Utredning Vannbalanse Grunnvann i kalkstein Grunnvann i Tromsdalen Utslipp til vann Erosjon Lover og forskrifter Vannressursloven Vannforskriften / EU s vanndirektiv 16 6 Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Avbøtende tiltak 22 8 Kilder 23 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 24 A. Dagbrudd for kalkstein 24 B. Gruvedrift Side 3 av 24

4 C. Fyllitt dagbrudd 24 Sammendrag Det er vurdert konsekvenser for to alternativer, 0 og 1, som beskrevet i kap 1.6. Tabell 1 viser en oversikt over konsekvensgraden for grunnvann. Grunnvann i fjell er det vanskeligste å bedømme, ettersom grunnvannsstrømning i kalkstein ofte er uforutsigbar og ikke mulig å kartlegge. Når det gjelder grunnvann i løsmasser er det mer forutsigbart. Tromsdal har i deler av dalen elve-/breelvavsetninger som av NGU antas å ha betydelig grunnvannspotensiale. Deler av dette området vil berøres av en utvidelse av dagbruddet mot vest og det antas at her kan det bli betydelig innstrømning av grunnvann fra løsmasser. Det er også sannsynlig at man vil få en viss innstrømning av grunnvann fra kalksteinsformasjonen, spesielt når man kommer nær elver og grotter. Endrede erosjonsforhold anses som lite sannsynlig som følge av utvidet drift i kalkbruddet, men kan ikke utelukkes dersom underjordiske vannveier blir avskåret. Utslipp til vann vil øke som en følge av raskere uttaksrate, hovedsakelig på grunn av større forbruk av sprengstoff og større masser sprengt stein, som vil medføre mer suspendert stoff og mer kalk som kan påvirke ph. Det anbefales at overvåkningsprogrammet for vannkvalitet fortsetter som i dag og at resultatene blir bestemmende for om ytterligere rensetiltak skal tas i bruk. Slik situasjonen er i dag påfører ikke utslippene elven noen registrert forurensningsbyrde. Vannressursloven sier at ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. I dette tilfellet synes tiltaket å være konsesjonspliktig, da vanlig virksomhet for sike eiendommer vil være jord- og skogbruk evt. annen mindre næringsvirksomhet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye grunnvann som vil påvirkes på grunn av grunnvannets strømning i kalkstein. Lokalt rundt bruddet vil grunnvannsnivået senkes. Tabell 1 Konsekvensgrad for grunnvann Tema 0-alternativet Alternativ 1 dagbrudd Grunnvann i fjell - - Grunnvann i løsmasser 0 -/-- Overflatevann Side 4 av 24

5 1 Innledning Norconsult har fra Innherred Samkommune fått i oppdrag å utrede konsekvensene for grunnvann i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsdalen. Fokus for utredningen er: Å vurdere områdets grunnvannspotensiale. Konsekvenser for grunnvannet om bergverksdriften utvides. Konsekvenser for kalkbruddet ved inngrep som forstyrrer grunnvannsbalansen. 1.1 BAKGRUNN Innherred samkommune er i gang med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Målsettingen med planarbeidet er i følge planprogrammet: «å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressursene, øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.» Dette innebærer: Å geografisk planfeste kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt Synliggjøre grunnvannsressurser i området, redusere konfliktene mellom disse og uttak av berggrunnsressursene og foreslå avbøtende tiltak Kommunedelplanarbeidet er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, og faller inn under bestemmelsens 2, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det er utarbeidet et planprogram som ble vedtatt Det er igangsatt en konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet. På grunnlag av konsekvensutredningen vil det deretter bli utarbeidet et forslag til plan som til slutt vedtas. 1.2 DEFINISJON Konsekvensutredning av tema grunnvann skal vurderes ut fra ressursgrunnlaget, Vannressursloven og Vanndirektivet. Dette innebærer at vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen Side 5 av 24

6 2 Overordna karakteristiske trekk 2.1 LITT OM TROMSDALEN Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune, på grensa til Levanger kommune, ca 15 km fra Verdal sentrum. Berggrunnen i Tromsdalen består i all hovedsak av kalkstein, som har blitt formet til flotte naturlandskapsformasjoner med bekkecanyoner og underjordiske kalksteinsgrotter. Tromsdalen har spesielt stedvis antatt betydelig grunnvannspotensiale i løsmasser. Grunnvannspotensiale i kalkstein kan også antas å være av betydning, men er ikke undersøkt. Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. Det går en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes flere gårdsbruk langs Tromsdalsvegen. Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag har en skytebane her. Firmaet Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næringsvirksomhet i området med leirskoler og f eks grotteturer. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum 2.2 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen vises i figur 3. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplanen gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat) Side 6 av 24

7 Videre er det innenfor planområdet avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag sin skytebane Reguleringsplan Det foreligger en gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd vedtatt av kommunestyret , figur 4. Planen inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinert områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid, men satt på vent i påvente av kommunedelplanarbeidet. Disse er plan for mellomlager av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Figur 2 Utsnitt av gjeldende kommuneplanens arealdel Figur 3 Gjeldende reguleringsplan 2.3 PLANGRENSE Kommunedelplanen for Tromsdalen har plangrense som vist i Figur 4. Konsekvensutredningene gjøres for arealene innenfor plangrensen Side 7 av 24

8 Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Transport Friluftsliv/fokehel se Jord- og skogbruk Grunnvann Landskap Luft- og støyforurensning ROS-analyser Reindrift Figur 4 Plangrense 2.4 EIENDOMSFORHOLD KALKBRUDD OG FYLITT Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem Side 8 av 24

9 3 Alternativer som utredes Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 1 Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 6. Dette området er primærområde for feltundersøkelser. Primærområdet for feltundersøkelser er større enn det skisserte behovet (fig 5), og er gitt det omrisset slik at en får utredet mulige konsekvenser for alternative plasseringer av fyllittuttak fordi dagbruddene knyttet til uttak av fyllitt ikke er endelig definert, og er under vurdering. Figur 5 Forslag til framtidig arealbruk - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa. Figur 6 Alternativ 1 primærområde for feltundersøkelser Side 9 av 24

10 4 Dagens situasjon 4.1 KALKSTEINDAGBRUDD I TROMSDALEN Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Det som kjennetegner kalksteinen fra Tromsdalen er et kalkinnhold på over 98,5 pst, og forekomsten er dermed en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. I Tromsdalen er det anslått 871 mill. tonn utnyttbar kalkstein ned til kote +50. Det er imidlertid påvist kalkstein ved boring helt ned til 200 m under havnivå (anslagsvis 7,45 mrd. tonn) (NGU, -12). Kalksteinforekomsten er blant de tre viktigste mineralske ressursene i Norge, og gir Verdal kommune potensial til å bli Norges 10. største bergverkskommune. Figur 7: Utsnitt av Tromsdalen, NGUs bergrunnskart Driftsplan Hovedbruddet er nordligste del av dagens kalksteindagbrudd, mens den sørlige delen av dagbruddet betegnes som Leirsetbruddet. Bunnen av dagens brudd ligger på kote 185 moh. i hovedbruddet. Det er tillatt drift helt ned til 100 moh. Leirsetbruddet ligger på om lag 220 moh. i dag, og med tillatt drift til terrenghøyde 170 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 580 daa Side 10 av 24

11 5 Utredning 5.1 VANNBALANSE Tromsdalen hører inn under NVE s elvenettsystem med vassdragsnr. 127.ABZ med et areal på 54,35 km². Det tilhører øverste delen av sidenedbørfelt til Inna. Figur 8 Sidenedbørfeltet som berøres av kalkbruddet Normalnedbør i Verdal er 910 mm/år og årsmiddeltemperatur 4,4 C (målestasjon Verdal (Reppe), 81 m.o.h.). Vannabalanse beregnes ved: N = ET + Q + I hvor: N = årsmiddel nedbør (mm), ET = årsmiddel fordampning (mm) I = infiltrasjon til grunnvann og Q = avrenning Og ET (Turc s formel) = N / (0,09 + (N/lt²) 1/2, hvor lt = t+0,05t² hvor t er årsmiddeltemperatur ET = 500 mm/år (tilsvarende 55 % av nedbør) Avrenningen (Q) + infiltrasjon (I) blir da 45 % av nedbør mm/år, eller 707 l/s for hele nedbørfeltet. Andelen av avrenning som infiltrerer ned i grunnen varierer i stor grad avhengig av løsmassedekke og berggrunn. Løsmassene har stor variasjon innenfor nedbørområdet men består Side 11 av 24

12 for de meste av løsmasser med god evne til å infiltrere (tynn/tykk morene, bart fjell, myrtorv, elveog breelvavsetninger) Det kan derfor antas en høy andel infiltrasjon. NVE s avrenningstall er på mellom 500 og 1260 mm/år, med et gjennomsnitt på ca. 790 mm/år (87 % av nedbør), dette tallet skal også inkludere bidraget av grunnvannstilsig til avrenning og gjelder for større nedbørsområder. Infiltrert vann kan variere i stor grad lokalt, og spesielt gjelder det for kalkstein, hvor det lokalt kan forekomme større grad av infiltrasjon lokalisert i forsenkninger i terrenget mens det i solide deler av kalksteinsformasjonen er det tilnærmet lik null infiltrasjon. Tabell 2Nedbør, fordampning avrenning og infiltrasjon innenfor nedbørfeltet. Nedbør ET (beregnet) Direkte overflate avrenning (anslag) Infiltrasjon til grunnvann (anslag) mm/år, normal l/sek, normal Det legges til at ved en senkning av bruddet til langt under grunnvannsnivå vil det kunne skje tilstrømning av langtransportert grunnvann fra andre nedbørfelt. 5.2 GRUNNVANN I KALKSTEIN Grunnvann i kalkstein har et strømningsmønster som er ulikt de fleste andre bergarter på grunn av kalksteinens løselighet i vann. Oppløsning av kalkstein foregår ved utvidelse av vannførende svakhetssoner og kan over lang tid oppnå store dimensjoner ved grottedannelse. Grunnvannsnivået og klimaforhold har i tidligere tider vært ulik dagens, spesielt under istidene har trykkforholdene vært svært annerledes enn i dag. Det er derfor sannsynlig at det er dannet vannveier som i dag er inaktive, men som kan åpnes ved inngrep i kalksteinsformasjonene. Strømningsmønsteret i kalkstein gjør at den hydrauliske konduktiviteten varierer veldig fra sted til sted og at det er veldig uforutsigbart hvilke strømningsveier som er de foretrukne for grunnvann. Kompakt kalkstein er veldig tett og har ingen gjennomstrømning av grunnvann, i motsetning til åpne grottesystemer hvor vannet flyter fritt i underjordiske elver. Det er derfor ikke mulig å beregne sikkert hvor stor vanninnstrømningen av grunnvann vil bli eller hvor den vil forekomme. 5.3 GRUNNVANN I TROMSDALEN Grunnvann i Tromsdalen er karakterisert av at den ligger i en kalksteinsformasjon. Det er i Tromsdalen oppdaget flere grottesystemer og karstformasjoner. De kjente grottesystemene er Benkberga syd for bruddet, Dekkbekkgrotta og Svartfossgrotta sydøst for bruddet, Ramsåsen sydvest for bruddet, Kvernhusbekksystemet nordøst for bruddet og Kvellolla lenger nedstrøms Trongdøla i nordøst. Se Figur 9 for plassering av kjente grotter. Av kjente grotter og grottesystemer er Kvernhusbekksystemet det som er nærmest og som ligger innenfor områder tenkt for fremtidig dagbrudd. Benkbergsystemet ligger nær områder tenkt for Side 12 av 24

13 fremtidig underjordsdrift, men ligger på andre siden av Tromsdalselva. Begge disse to grottesystemene blir ansett som bevaringsverdige og må ikke påvirkes. Figur 9 Kjente grotter og utbredelse av «kalkskog» i Tromsdalen (kilde: arealis) Det er så vidt vi vet ikke påtruffet grotter eller karstformer gjennom bruddvirksomheten, men det ble på befaring observert mindre karstformer i deler av bruddet. Det er for eksempel en sone omtrent midt i bruddområdet (mellom Leirsetbruddet og hovedbruddet, vest for nedkjøring til hovedbruddet), her kan det observeres tegn på sprekker i et begrenset område (Figur 10). Boringer gjort i kalkformasjonen viser derimot at formasjonen holder god kvalitet, det er derfor bare lokale variasjoner. Figur 10 Utvidede sprekker i kalksteinen vest for nedkjøring til hovedbruddet Side 13 av 24

14 Majoriteten av de kjente grottesystemene er i forbindelse med mindre sidebekker, og de har ulik orientering. De har oftest flere svinger og går i flere ulike retninger innenfor systemene. At de er lokalisert til mindre sidebekker er sannsynligvis forbundet med at de hovedsakelig er dannet under andre forhold enn dagens. Vann som i dag dreneres ut fra bruddet kommer i dagen i et punkt i sydenden av Leirsetbruddet. Dette er sannsynligvis vann som drenerer ut fra løsmassene ved Tromsdalsgården. Vannet kommer ut på ca. kote 220, i skråningen mot syd hvor det tenkes fremtidig underjordsdrift, herfra ledes det delvis i rør og delvis åpent fra syd mot nord langs vestsiden av bruddet. Det var på befaringstidspunktet (høst 2011) ikke spesielt høy vannføring (v/øyemål mellom 0,5 og 1 l/s), til tross for nedbør. Dagens brudd ligger i det som tidligere var flatt skog- og jordbruksland midt i Tromsdalen, og delvis i vestlige deler av Limbuåsen. I tillegg til grunnvann i kalksteinsformasjonen, finnes det antatt betydelige grunnvannsressurser i løsmasser over kalksteinen. Det meste av dette potensialet ligger i elve-/breelvavsetninger langs elva vest for kalkbruddet (Figur 11). Figur 11 Grunnvannsressurser i løsmasser (kilde: Granada, NGU) 5.4 UTSLIPP TIL VANN Drift av kalkbrudd medfører hovedsakelig utslipp av Nitrogen (N), Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) og suspendert stoff (SS) i tillegg til ph-endringer. Mg, Ca og SS stammer fra knusing og avrenning fra knust stein, nitrogen og nitrogenforbindelser fra bruk av sprengstoff. Av det udetonerte Side 14 av 24

15 sprengstoffet vil en del sitte igjen på de utsprengte massene, mens en del vil kunne spres med avrenning dersom det ikke er igangsatt tiltak for å forhindre eller begrense avrenning. Resultater fra prøvetakingsprogrammet som gjennomføres i forbindelse med årlig rapportering til Fylkesmannen viser at avrenningen fra bekken ikke har noen tydelig innvirkning på vannkvaliteten i Trongdøla og Tromsdalselva. Det tas prøver i totalt 5 prøvepunkt oppstrøms, nedstrøms og i bekken som renner ut fra bruddet. Konsentrasjonen av nitrogen er gjennomgående lav i alle punkter, men er noe høyere i bekken som renner ut fra bruddet. Det virker som uttynningen i Trongdøla er tilstrekkelig stor til at dette ikke er merkbart på konsentrasjonene i elven. Suspendert stoff er tidvis høyere i bekken fra bruddet, men den holder for det meste et lavt nivå også her og det er stort sett i forbindelse med høye vannføringer (ved nedbør) at konsentrasjonen øker noe. Det ble i 2011 tatt ut ca tonn masse, som skulle tilsvare et forbruk av sprengstoff på ca. 100 tonn. Ifølge leverandør av sprengstoffet, forblir ca. 1 % av sprengstoffet udetonert. Det bør nevnes at undersøkelser (hovedsakelig basert på tunnelsprengning) konkluderer med at omtrent 10 % av sprengstoff forblir udetonert (SVV, 2006). Mengden uomsatt sprengstoff er avhengig av mange faktorer ved sprengning og av berggrunn. Det er ikke usannsynlig at mengden uomsatt sprengstoff i steinbruddet er lavere enn det som er funnet i SVV s studier på grunn av at omgivelsene og planleggingen av sprengninger bedre kan kontrolleres i bruddet enn i tunneler. 5.5 EROSJON Erosjon av fjell og løsmasser i elveløpene foregår kontinuerlig. Endringer i vannstanden i deler av elva har potensiale til å endre stabiliteten i elvebreddene. I Flomsituasjoner øker normalt erosjonen i forhold til ved normal vannføring. Økt erosjon kan føre til utglidninger av elvebreddene. Ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, på grunn av kalksteinens natur, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha noen stor effekt på erosjonsforholdene. Løsmasser i området består av friksjonsmasser. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Utglidninger kan da forekomme, men det er usikkert om dette vil skje og eventuelt i hvilket omfang. 5.6 LOVER OG FORSKRIFTER Inngrep i vann og grunnvann er forbundet med endringer i vann- og grunnvannsforholdene. Dette er regulert av ulike lover og forskrifter. I Norge er det vannressursloven og vannforskriften som regulerer inngrep i og bruk av naturlige vannforekomster. EU s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett via vannforskriften. Det er i det videre hentet utdrag som anses relevante i forbindelse med en utvidelse av kalkbruddet i Tromsdalen Vannressursloven Vannressursloven har til formål å «sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». «Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Vassdragsmyndighetene kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser.» Side 15 av 24

16 I følge vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser, og tiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Om ikke dette er tilfelle kan tiltakshaveren bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Om det oppstår skader eller ulemper knyttet til et grunnvannstiltak på grunn av feil eller mangler ved tiltakets utførelse, er tiltakshaveren ansvarlig uten hensyn til skyld. Dette gjelder også for skader eller ulemper på eiendom fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak. Om konsesjonen overskrides eller det på annen måte opptres uaktsomt, kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Vannressursloven kan få konsekvenser for kalkbruddet i Tromsdalen om ikke konsesjonsvilkårene blir fulgt, eller om det oppstår skader eller ulemper knyttet til senkningen av grunnvannsspeilet Vannforskriften / EU s vanndirektiv EU`s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har som hovedmål å sikre en helhetlig vannforvaltning som beskytter både vassdrag, grunnvann og kystvann. Målsetningen for vanndirektivet er å ivareta eller oppnå god miljøtilstand i vannforekomster. I følge vanndirektivet er ikke grunnvann et kommersielt produkt men en arv som må beskyttes, forsvares og behandles for bruk av kommende generasjoner. Vanndirektivet ønsker å opprette et rammeverk for å beskytte både overflate og grunnvann, basert på et langsiktig ønske om å beskytte tilgjengelige vannressurser. Tilstanden måles ut fra kjemiske og økologiske forhold. Alle som er innlemmet i Vanndirektivet plikter å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre økt grad av forurensning i grunnvann og forhindre en generell forringing av grunnvannsressursene. I tillegg plikter Norge, i henhold til vanndirektivet, å opprettholde balansen mellom uttak og infiltrering av grunnvann, med målsetning om å opprettholde grunnvannskvaliteten for framtiden. EU`s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett gjennom vannforskriften. I denne er Norge delt inn i 14 vannregioner som hver er delt inn i flere vannområder. Tromsdalen er en del av vannregion Trøndelag og vannområde Inntrøndelag. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp bestemmelsene i vannforvaltningsforskriften i de ulike vannregionene. Vannforskriften har som formål å «gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» og «sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.» Videre sier den at «Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (i samsvar med klassifisering i vedlegg V, jamfør terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX).» Relevansen av Vannressursloven og Vannforskriften i forbindelse med Kalkbrudd i Tromsdalen er at en senkning eller utvidelse av bruddet har potensiale til å avskjære underjordiske vannførende Side 16 av 24

17 ganger i kalksteinen. Dette vil i tillegg til å tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået også potensielt kunne trekke vann fra nærliggende bekker eller tørrlegge kildene til deres utspring. Utslipp til vann og grunnvann kan også forringe kvaliteten på disse ressursene. I forhold til vannforskriften er det viktig at grunnvannsinngrepene i Tromsdalen ikke forandrer grunnvannskjemien, eller forringer grunnvannskvaliteten på annen måte. Eventuell senkning av grunnvannsnivået kan få konsekvenser for vannmiljøet dersom det medfører lekkasjer av vann fra bekker gjennom underjordiske vannveier i kalkstein Side 17 av 24

18 6 Omfang og konsekvens 6.1 ALTERNATIV 0 Ved 0-alternativet kan grunnvann avledes fra eventuelle dypere grottedannende soner dersom nye sprekker oppstår i forbindelse med sprengning eller ved at vannførende soner blir avskåret av bruddet. Det vil bli en brattere grunnvannsgradient inn mot bruddet og det kan forventes at enkelte vannførende soner vil avskjæres og man vil få vanninntrenging i bruddet. Eventuelle innlekkasjer vil sannsynligvis være punktvise. Når kalkbruddet kommer ned på nivå lavere enn elva (ca. kote 180) vil det være større risiko for inntrengning av vann fordi man da får en grunnvannsgradient inn mot bruddet. Her er korteste avstand fra hovedbruddet ca. 80 m. På grunn av usikkerhetene med strømning i kalkstein er det ikke mulig å forutsi om eller eventuelt hvor mye vann som vil strømme gjennom fjellet til Kalkbruddet. Det er ved 0-alternativet ikke nødvendig med ytterligere tiltak for rensing av avrenning. Utslippstakten av forurensningskomponenter vil forbli omtrent som i dag, men med bedre uttynning fordi større vannmengder vil måtte pumpes ut av bruddet. Med foreslåtte tiltak er det lite sannsynlig at strømning i de kjente grottesystemene vil påvirkes. Konsekvensene settes til liten negativ, fordi det er sannsynlig at vannførende sprekkesystemer vil avskjæres. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ALTERNATIV 1 Utvidelse av dagbruddene mot vest Utvidelse av dagbruddene mot vest vil komme inn i områder med mer permeable og tykkere løsmasser. Løsmassene er registrert i NGU s grunnvannsdatabase med antatt betydelig grunnvannspotensiale. Det er derfor sannsynlig at det vil kunne komme større innlekkasjer av grunnvann fra løsmassene. Den sydlige yttergrensen vil nærme seg Tromsdalselva, noe som øker Side 18 av 24

19 risikoen for å treffe på vannførende sprekker i kalksteinsformasjonen. Utvidelsen vil ikke berøre kjente grottesystemer. Det anbefales å ha en buffersone til Tromsdalselva på minimum 200 m. På grunn av at utvidelsen går inn mot et område med antatt høyt grunnvannspotensiale i løsmassene og samtidig nærmer seg Tromsdøla, settes konsekvensene til middels negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst vil for det meste gå mot områder uten kjente grottesystemer. Lengst i nord vil det imidlertid komme nær Kvernhusbekken og muligheten for å treffe på karstformer eller uoppdagete grottesystemer antas å øke dess nærmere man kommer Kvernhusbekken. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone i nord på minimum 200 m fra Kvernhusbekken, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot nord Utvidelse av dagbruddene mot nord vil nærme seg Kvernhusgrottesystemet. Ytre grense for fremtidig arealbruk kommer nær Kvernhusbekken og dens grottesystem. Det vil her måtte brukes en buffersone for å ivareta grottene intakte. I tillegg til buffersone anbefales å ta i bruk ekstra varsom sprengning og rystelsesmålere ved grottene, samt at det bør gjennomføres visuell inspeksjon av grottene med jevne mellomrom. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone på minimum 200 m rundt alle kjente grotter, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Side 19 av 24

20 Utvidelse med underjordsdrift mot syd Ved utvidelse med underjordsdrift mot syd under Tromdalsgården kommer bruddet lenger inn mot retningen hvor det i dag drenerer vann inn i bruddet. Dersom dette er et oppkomme (usikkert) som står i kontakt med underjordiske vannveier i kalksteinen mot syd kan det også være forbindelser mot grotter eller andre karstformer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, som vil øke muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 200 m, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot sydøst Ved utvidelse med underjordsdrift mot sydøst kommer bruddet lenger inn mot øvre deler av Tromsdalselva og mot bergartsgrensen mot Grønnstein. Nærheten til Tromsdalselva øker risikoen for å treffe på underjordiske vannveier i kalksteinen, selv om det her ikke er kjente grottesystemer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, noe som øker muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Dersom det forekommer karst i kalksteinen, er det likevel en risiko for at vann løsmassene kan dreneres gjennom kalksteinen. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 200 m, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot øst Utvidelse med underjordsdrift mot øst under Limbuåsen og Stamnmyra vil nærme seg bergartsgrensen mot grønnstein. Yttergrensen til kalksteinsformasjonen går her under grønnsteinsformasjonen med en vinkel på Myrområdene ligger på grønnsteinsformasjonen, som generelt er en bergart med lav permeabilitet. Dannelsen av Stamnmyra og de andre myrene er sannsynligvis en konsekvens av vannoppsamling grunnet lav Side 20 av 24

21 permeabilitet i fjellet, i tillegg til terrengform. Underjordsdrift her vil ikke ha noen betydning for myrene dersom ikke sprengning medfører langtrekkende sprekker i grønnsteinen. Konsekvensene for grunnvann i dette området anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Fyllittbruddene i nordvest Fyllittbruddene i nordvest kan anses å være mindre ømfintlige for grunnvannsforholdene, da fyllitt vanligvis er en bergart med liten evne til å lede og holde på grunnvann, samt at grunnvannet vil oppholde seg kun i sprekker i svake soner. Det renner noen få mindre bekker ned fra fjellområdet og området består av typisk kalkavhengig skogstype. Konsekvensene for grunnvann anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Erosjon og utglidning Løsmasser i området består av friksjonsmasser som ikke gir utglidninger ved mindre endringer i erosjonsbasis.ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha effekt på erosjonsforholdene. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Bruddet vil ikke påvirke flomsituasjoner i så stor grad at man kan forvente endringer i erosjon eller utglidninger grunnet dette. På grunn av at dette anses som lite sannsynlig settes konsekvensene til ubetydelig. Det kan likevel få negative konsekvenser dersom man uforutsett skulle avskjære vannførende sprekkesoner. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Side 21 av 24

22 7 Avbøtende tiltak Tabell 3 viser forslag til avbøtende tiltak som vil kunne minske de negative konsekvensene av utvidet drift i kalkbruddet. I tillegg til buffersone mot grotter og elver, anbefales det å gjennomføre kontrollboringer før sprengning når bruddet kommer nærmere enn 500 m fra elv eller grotte. Kontrollboringene bør være 5-10 meter dypere enn ladningshullene. Kontrollboringene skal være en sjekk for om det kan påtreffes vann eller karstformer lenger inne i berget. Kontrollboringer hvor påtreffes vann må tettes og støpes igjen og det må ikke brytes videre i den retningen. Når bruddet nærmer seg grottene bør det i tillegg gjennomføres rystelsesmålinger og jevnlig visuell kontroll av grottene. Resultater av vannovervåkningen underveis avgjør om ytterligere tiltak for rensing blir nødvendig. Alternative tiltak for å begrense avrenning av forurensninger i vann kan være: sedimentering av suspendert stoff til <100 mg/l og ph-justering. For fjerning av nitrogenforbindelser finnes ulike metoder: biologisk fjerning av nitrogen, fjerning av ammoniakk ved stripping, kjemisk denitrifisering. Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Kan innarbeides i plan Andre muligheter Hele planområdet Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Overflatevann Buffersone Kontrollboring Buffersone mot kjente grottesystemer Rystelsemålere og visuell inspeksjon av grotter Kontrollboring Buffersone Kontrollboring Overvåkning og evt. rensetiltak om nødvendig Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Side 22 av 24

23 8 Kilder Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mørk Høsten 2011 Andre publikasjoner, internettsider Hvem, årstall Verdalskalk AS Franzefoss Miljøkalk NorFraKalk Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge Franzefoss Minerals 2011 Miljørapport, Samfunn og miljø Franzefoss Minerals 2010 Driftsplan for Verdalskalk AS Verdalskalk, Håkon Mork 2006 Årsrapport for Verdalskalk avd. Tromsdalen Verdalskalk, 2011 Arealis digitale karttjeneste (berggrunnskart og andre opplysninger) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Kalkgrottene i Verdal Verdal kommune, 2006 Evaluering av karstforekomster i nærområdene rundt Tromsdalen kalkbrudd, Verdal html S-E. Lauritzen, UiB, 2011 Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen, Side 23 av 24

24 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen Delrapport grunnvann Oppdragsnr.: Revisjon: 0 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 A. DAGBRUDD FOR KALKSTEIN Dagens dagbrudd er på 580 daa, og det tillates uttak ned til 100 moh. og 170 moh. for ulike delområder. En utvidelse av dagbruddet gir et tillegg på 1400 daa, en økning av inngrep med ca. 240 pst. I tillegg til å øke dagbruddet ønskes det også å utvide dagbruddet ned til 50 moh. Figur A: Kartutsnitt over nytt dagbruddområde B. Gruvedrift I forlengelsen av dagbruddet i Tromsdalen ønskes det vurdert framtidig underjordsdrift sør og vest for utvidet dagbruddsone. Totalt tilsvarer det et areal på 1600 daa. C. Fyllitt dagbrudd Fyllittdagbrudd er tatt med som en framtidig mulighet innenfor planområde. I forhold til figur 4 som viser det maksimale uttaket er det ønsket å få belyst en noe videre sone knyttet til fyllittuttak i Kvindfjellet. I første omgang er dette tatt med som en framtidig mulighet, og en søker å få påvist ulike konsekvenser ved et slikt uttak. De arealene som er skissert opp knyttet til fyllitt i figur 4, har en usikker utstrekning. Figur B: Maksimalt arealbeslag knyttet til nytt alternativ Side 24 av 24

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Grunnvann 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Grunnvann Utarbeidet Jon Kjetil Uppstad Fagkontroll

Detaljer

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for grunnvann 2011-12-06 Oppdragsnr.: 5113920 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Konsekvenser for

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Naturvernforbundet i Verdal. JA til helhetlig plan for Tromsdalen!

Naturvernforbundet i Verdal. JA til helhetlig plan for Tromsdalen! Naturvernforbundet i Verdal JA til helhetlig plan for Tromsdalen! Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene, og ivareta biologisk mangfold, fiske

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Jord og skogbruk 2012-04-30 Konsekvensutredning Tromsdalen Jord og skogbruk 2 Rev. Dato: 2012-04-30 Beskrivelse Jord og skogbruk

Detaljer

Nesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune

Nesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune Nesodden kommune Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune RAPPORT Reguleringsplan flerbrukshall Bjørnemyr Rapport nr.: 857591_1 Kunde:

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Friluftsliv

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Friluftsliv Innherred samkommune Friluftsliv 2012-04-30 Oppdragsnr.: 5113920 Friluftsliv Oppdragsnr.: 5113920 Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: 2012-04-30 Beskrivelse for kommunedelplan for Tromsdalen - FRILUFTSLIV

Detaljer

Kommunedelplan Tromsdalen. Planbestemmelser

Kommunedelplan Tromsdalen. Planbestemmelser Kommunedelplan Tromsdalen Planbestemmelser Verdal kommune 2013 Datert: 9.10.2012 Revidert: 30.5.2013 1. Planformål 1.1 Innenfor planområdet er det avsatt områder for disse formålene: Bebyggelse og anlegg:

Detaljer

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering

Detaljer

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Arealplanlegging i 100 års perspektiv Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk

Detaljer

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd Innherred samkommune ROS-analyse Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd 2012-05-04 Oppdragsnr.5113920 ROS-analyse Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd J Endelig utgave B For gjennomgang oppdragsgiver

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

LNFR-areal - nåværende. Abc. AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

LNFR-areal - nåværende. Abc. AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN X 7072000 X 7071000 X 7070000 TEGNFORKLARING Plandata Kommuneplan-Begyggelse og anlegg (PBL2008 11-7 NR.1) Boligbebyggelse - nåværende Råstoffutvinning - nåværende Råstoffutvinning - fremtidig - Dagbrudd

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune Datert: 04.04.2017 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for notatet Elva Sokna renner gjennom tettstedet Hauge

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Områdeplan for planområdet Litlgråkallen - Kobberdammen - Fjellsætra

Områdeplan for planområdet Litlgråkallen - Kobberdammen - Fjellsætra Trondheim kommune Områdeplan for planområdet Litlgråkallen - Kobberdammen - Fjellsætra Konsekvensutredning Hydrologi 2012-05-02 Oppdragsnr.: 5114507 0 2012-04-19 Delrapport hydrologi JKU LEEVE SBTIM Rev.

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Deres ref.: saksnummer 2013/6254 Vår ref.: Håkon Mork Tromsdalen 08. november 2016

Deres ref.: saksnummer 2013/6254 Vår ref.: Håkon Mork Tromsdalen 08. november 2016 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 2600 7734 STEINKJER Deres ref.: saksnummer 2013/6254 Vår ref.: Håkon Mork Tromsdalen 08. november 2016 Søknad om endring i utslippstillatelse

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune

Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Laila og Johan Midtaune Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 Versjon: Revidert etter høring 2016-03-10 Oppdragsnr.: 515 2675 Øvre Stenbrottet Hyttefelt Os kommune Plan-id 201602 ppdragsnr.:515

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Januar 2016 Planprogram Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Detaljregulering av Gråsteinlia Steinbrudd 2015006 Side 1 av 11 Forord Pro Invenia AS er engasjert av Sverre Schei entreprenør

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

VURDERING/RISIKOVURDERING

VURDERING/RISIKOVURDERING 2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Det er utarbeidet planforslag for Massetak Bollgården vest i Vuku i Verdal kommune. Planområdet er satt av til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Det er utarbeidet planforslag for Massetak Bollgården vest i Vuku i Verdal kommune. Planområdet er satt av til LNF-område i kommuneplanens arealdel. REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING PLANID 2013018 Massetak Bollgården VERDAL KOMMUNE vest Vuku Planområde PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER Oppdragsnr.: 513 3197 Norconsult AS Okkenhaugvegen 4,

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6099-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Detaljer

Fylkesmannens uttalelse til Kommunedelplan Tromsdalen i Verdal kommune

Fylkesmannens uttalelse til Kommunedelplan Tromsdalen i Verdal kommune Saksbehandler: Ragnhild Torsdatter Grønvold Deres ref.: 2010/6983 Vår dato: 04.02.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 24 E-post: fmntrgr@fylkesmannen.no Vår ref.: 2010/5197 Arkivnr: 421.3 Innherred samkommune

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.202 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Inderøy kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS Oktober 2014 Austad & Bjerknes AS Stokkjølen steinbrudd Driftsplan 2 Innholdsfortegnelse 1. Forord...3 2. Innledning...3 2.1. Beliggenhet, planområde...3

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2014

VA-dagene Innlandet 2014 VA-dagene Innlandet 2014 Godt vannmiljø! Opprydding av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann gjertrud.eid@norskvann.no Tingenes tilstand på landsbasis ca. 340.000 mindre avløpsanlegg

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Generelt om problemstilling Installasjon av grunnvarmeanlegg som henter energi fra grunnvann fra fjell

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON

MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: 537341-01 Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: 3.3.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Rolf Egil Martinussen MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE

Detaljer

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016 Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd Januar 2016 Innholdsfortegnelse. 1. Forord. 2. Innledning. 2.1. Beliggenhet. 2.1.1. Oversiktskart, lokalisering av uttak. 2.1.2. Overordna planer og avtaler. 2.2. Dispensasjon

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Målselv kommune, Plan ID 19242011005 Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil 95 45 45 77 E-post: kjersti@kjerark.no

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

1 Innledning... 2. 1.1 Utredningsbehov grunnvann og overflatevann... 2. 1.2 Tiltaket... 3. 1.3 Influensområdet... 3. 1.4 Registreringer...

1 Innledning... 2. 1.1 Utredningsbehov grunnvann og overflatevann... 2. 1.2 Tiltaket... 3. 1.3 Influensområdet... 3. 1.4 Registreringer... Rapport Oppdragsgiver: Lunner Pukkverk AS Oppdrag: 529643 Regulering Lunner pukkverk Dato: 2015-06-17 Skrevet av: Knut Robert Robertsen, Petter Snilsberg, Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen GRUNNVANNSFORHOLD

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene. 1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien

Detaljer

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Stor-Elvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Kommunalt ansvar ved flom

Kommunalt ansvar ved flom Kommunalt ansvar ved flom Arild Nundal Advokatfirmaet Mageli 26. mars 2014 - Side 1 Kommunens ulike roller: Offentleg myndigheit Tiltakshavar Grunneigar 26. mars 2014 - Side 2 Kommunen som offentleg myndigheit

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2 WETO EIENDOM NORGE AS Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT

Detaljer

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Eiendomsforhold... 3 3. Beliggenhet... 3 4. Planstatus... 4 5. Tillatelse til fremtidig drift... 5 6. Geologi

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Arkivsak. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Arkivsak. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200807065-105 Arkivkode : E: 140 Saksbehandler : Monica N. Nesse Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

«RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i

«RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i 1 DETALJREGULERING FOR «RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i RANA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Overhalla den 24.07.14 Siv. ing. Jan Lian AS 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Helgeland Avfallsforedling (HAF)

Detaljer