Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd"

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Delrapport grunnvann Oppdragsnr.:

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Delrapport grunnvann Revisjon: 0 Rev. Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - Grunnvann Utarbeidet J. K. Uppstad Fagkontroll K. J. Tuttle Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Side 2 av 24

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjon 5 2 Overordna karakteristiske trekk Litt om Tromsdalen Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Plangrense Eiendomsforhold kalkbrudd og fylitt 8 3 Alternativer som utredes Alternativ Alternativ Dagens situasjon Kalksteindagbrudd i Tromsdalen Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Driftsplan 10 5 Utredning Vannbalanse Grunnvann i kalkstein Grunnvann i Tromsdalen Utslipp til vann Erosjon Lover og forskrifter Vannressursloven Vannforskriften / EU s vanndirektiv 16 6 Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Avbøtende tiltak 22 8 Kilder 23 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 24 A. Dagbrudd for kalkstein 24 B. Gruvedrift Side 3 av 24

4 C. Fyllitt dagbrudd 24 Sammendrag Det er vurdert konsekvenser for to alternativer, 0 og 1, som beskrevet i kap 1.6. Tabell 1 viser en oversikt over konsekvensgraden for grunnvann. Grunnvann i fjell er det vanskeligste å bedømme, ettersom grunnvannsstrømning i kalkstein ofte er uforutsigbar og ikke mulig å kartlegge. Når det gjelder grunnvann i løsmasser er det mer forutsigbart. Tromsdal har i deler av dalen elve-/breelvavsetninger som av NGU antas å ha betydelig grunnvannspotensiale. Deler av dette området vil berøres av en utvidelse av dagbruddet mot vest og det antas at her kan det bli betydelig innstrømning av grunnvann fra løsmasser. Det er også sannsynlig at man vil få en viss innstrømning av grunnvann fra kalksteinsformasjonen, spesielt når man kommer nær elver og grotter. Endrede erosjonsforhold anses som lite sannsynlig som følge av utvidet drift i kalkbruddet, men kan ikke utelukkes dersom underjordiske vannveier blir avskåret. Utslipp til vann vil øke som en følge av raskere uttaksrate, hovedsakelig på grunn av større forbruk av sprengstoff og større masser sprengt stein, som vil medføre mer suspendert stoff og mer kalk som kan påvirke ph. Det anbefales at overvåkningsprogrammet for vannkvalitet fortsetter som i dag og at resultatene blir bestemmende for om ytterligere rensetiltak skal tas i bruk. Slik situasjonen er i dag påfører ikke utslippene elven noen registrert forurensningsbyrde. Vannressursloven sier at ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. I dette tilfellet synes tiltaket å være konsesjonspliktig, da vanlig virksomhet for sike eiendommer vil være jord- og skogbruk evt. annen mindre næringsvirksomhet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye grunnvann som vil påvirkes på grunn av grunnvannets strømning i kalkstein. Lokalt rundt bruddet vil grunnvannsnivået senkes. Tabell 1 Konsekvensgrad for grunnvann Tema 0-alternativet Alternativ 1 dagbrudd Grunnvann i fjell - - Grunnvann i løsmasser 0 -/-- Overflatevann Side 4 av 24

5 1 Innledning Norconsult har fra Innherred Samkommune fått i oppdrag å utrede konsekvensene for grunnvann i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsdalen. Fokus for utredningen er: Å vurdere områdets grunnvannspotensiale. Konsekvenser for grunnvannet om bergverksdriften utvides. Konsekvenser for kalkbruddet ved inngrep som forstyrrer grunnvannsbalansen. 1.1 BAKGRUNN Innherred samkommune er i gang med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Målsettingen med planarbeidet er i følge planprogrammet: «å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressursene, øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse.» Dette innebærer: Å geografisk planfeste kalksteins- og fyllittforekomsten i Tromsdalen på lang sikt Synliggjøre grunnvannsressurser i området, redusere konfliktene mellom disse og uttak av berggrunnsressursene og foreslå avbøtende tiltak Kommunedelplanarbeidet er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, og faller inn under bestemmelsens 2, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det er utarbeidet et planprogram som ble vedtatt Det er igangsatt en konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet. På grunnlag av konsekvensutredningen vil det deretter bli utarbeidet et forslag til plan som til slutt vedtas. 1.2 DEFINISJON Konsekvensutredning av tema grunnvann skal vurderes ut fra ressursgrunnlaget, Vannressursloven og Vanndirektivet. Dette innebærer at vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen Side 5 av 24

6 2 Overordna karakteristiske trekk 2.1 LITT OM TROMSDALEN Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune, på grensa til Levanger kommune, ca 15 km fra Verdal sentrum. Berggrunnen i Tromsdalen består i all hovedsak av kalkstein, som har blitt formet til flotte naturlandskapsformasjoner med bekkecanyoner og underjordiske kalksteinsgrotter. Tromsdalen har spesielt stedvis antatt betydelig grunnvannspotensiale i løsmasser. Grunnvannspotensiale i kalkstein kan også antas å være av betydning, men er ikke undersøkt. Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. Det går en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes flere gårdsbruk langs Tromsdalsvegen. Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag har en skytebane her. Firmaet Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næringsvirksomhet i området med leirskoler og f eks grotteturer. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum 2.2 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen vises i figur 3. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplanen gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat) Side 6 av 24

7 Videre er det innenfor planområdet avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforening og Verdal sportsskytterlag sin skytebane Reguleringsplan Det foreligger en gjeldende reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd vedtatt av kommunestyret , figur 4. Planen inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinert områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid, men satt på vent i påvente av kommunedelplanarbeidet. Disse er plan for mellomlager av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Figur 2 Utsnitt av gjeldende kommuneplanens arealdel Figur 3 Gjeldende reguleringsplan 2.3 PLANGRENSE Kommunedelplanen for Tromsdalen har plangrense som vist i Figur 4. Konsekvensutredningene gjøres for arealene innenfor plangrensen Side 7 av 24

8 Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Transport Friluftsliv/fokehel se Jord- og skogbruk Grunnvann Landskap Luft- og støyforurensning ROS-analyser Reindrift Figur 4 Plangrense 2.4 EIENDOMSFORHOLD KALKBRUDD OG FYLITT Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem Side 8 av 24

9 3 Alternativer som utredes Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 1 Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 6. Dette området er primærområde for feltundersøkelser. Primærområdet for feltundersøkelser er større enn det skisserte behovet (fig 5), og er gitt det omrisset slik at en får utredet mulige konsekvenser for alternative plasseringer av fyllittuttak fordi dagbruddene knyttet til uttak av fyllitt ikke er endelig definert, og er under vurdering. Figur 5 Forslag til framtidig arealbruk - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa. Figur 6 Alternativ 1 primærområde for feltundersøkelser Side 9 av 24

10 4 Dagens situasjon 4.1 KALKSTEINDAGBRUDD I TROMSDALEN Kalksteinforekomstene i Tromsdalen Det som kjennetegner kalksteinen fra Tromsdalen er et kalkinnhold på over 98,5 pst, og forekomsten er dermed en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. I Tromsdalen er det anslått 871 mill. tonn utnyttbar kalkstein ned til kote +50. Det er imidlertid påvist kalkstein ved boring helt ned til 200 m under havnivå (anslagsvis 7,45 mrd. tonn) (NGU, -12). Kalksteinforekomsten er blant de tre viktigste mineralske ressursene i Norge, og gir Verdal kommune potensial til å bli Norges 10. største bergverkskommune. Figur 7: Utsnitt av Tromsdalen, NGUs bergrunnskart Driftsplan Hovedbruddet er nordligste del av dagens kalksteindagbrudd, mens den sørlige delen av dagbruddet betegnes som Leirsetbruddet. Bunnen av dagens brudd ligger på kote 185 moh. i hovedbruddet. Det er tillatt drift helt ned til 100 moh. Leirsetbruddet ligger på om lag 220 moh. i dag, og med tillatt drift til terrenghøyde 170 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 580 daa Side 10 av 24

11 5 Utredning 5.1 VANNBALANSE Tromsdalen hører inn under NVE s elvenettsystem med vassdragsnr. 127.ABZ med et areal på 54,35 km². Det tilhører øverste delen av sidenedbørfelt til Inna. Figur 8 Sidenedbørfeltet som berøres av kalkbruddet Normalnedbør i Verdal er 910 mm/år og årsmiddeltemperatur 4,4 C (målestasjon Verdal (Reppe), 81 m.o.h.). Vannabalanse beregnes ved: N = ET + Q + I hvor: N = årsmiddel nedbør (mm), ET = årsmiddel fordampning (mm) I = infiltrasjon til grunnvann og Q = avrenning Og ET (Turc s formel) = N / (0,09 + (N/lt²) 1/2, hvor lt = t+0,05t² hvor t er årsmiddeltemperatur ET = 500 mm/år (tilsvarende 55 % av nedbør) Avrenningen (Q) + infiltrasjon (I) blir da 45 % av nedbør mm/år, eller 707 l/s for hele nedbørfeltet. Andelen av avrenning som infiltrerer ned i grunnen varierer i stor grad avhengig av løsmassedekke og berggrunn. Løsmassene har stor variasjon innenfor nedbørområdet men består Side 11 av 24

12 for de meste av løsmasser med god evne til å infiltrere (tynn/tykk morene, bart fjell, myrtorv, elveog breelvavsetninger) Det kan derfor antas en høy andel infiltrasjon. NVE s avrenningstall er på mellom 500 og 1260 mm/år, med et gjennomsnitt på ca. 790 mm/år (87 % av nedbør), dette tallet skal også inkludere bidraget av grunnvannstilsig til avrenning og gjelder for større nedbørsområder. Infiltrert vann kan variere i stor grad lokalt, og spesielt gjelder det for kalkstein, hvor det lokalt kan forekomme større grad av infiltrasjon lokalisert i forsenkninger i terrenget mens det i solide deler av kalksteinsformasjonen er det tilnærmet lik null infiltrasjon. Tabell 2Nedbør, fordampning avrenning og infiltrasjon innenfor nedbørfeltet. Nedbør ET (beregnet) Direkte overflate avrenning (anslag) Infiltrasjon til grunnvann (anslag) mm/år, normal l/sek, normal Det legges til at ved en senkning av bruddet til langt under grunnvannsnivå vil det kunne skje tilstrømning av langtransportert grunnvann fra andre nedbørfelt. 5.2 GRUNNVANN I KALKSTEIN Grunnvann i kalkstein har et strømningsmønster som er ulikt de fleste andre bergarter på grunn av kalksteinens løselighet i vann. Oppløsning av kalkstein foregår ved utvidelse av vannførende svakhetssoner og kan over lang tid oppnå store dimensjoner ved grottedannelse. Grunnvannsnivået og klimaforhold har i tidligere tider vært ulik dagens, spesielt under istidene har trykkforholdene vært svært annerledes enn i dag. Det er derfor sannsynlig at det er dannet vannveier som i dag er inaktive, men som kan åpnes ved inngrep i kalksteinsformasjonene. Strømningsmønsteret i kalkstein gjør at den hydrauliske konduktiviteten varierer veldig fra sted til sted og at det er veldig uforutsigbart hvilke strømningsveier som er de foretrukne for grunnvann. Kompakt kalkstein er veldig tett og har ingen gjennomstrømning av grunnvann, i motsetning til åpne grottesystemer hvor vannet flyter fritt i underjordiske elver. Det er derfor ikke mulig å beregne sikkert hvor stor vanninnstrømningen av grunnvann vil bli eller hvor den vil forekomme. 5.3 GRUNNVANN I TROMSDALEN Grunnvann i Tromsdalen er karakterisert av at den ligger i en kalksteinsformasjon. Det er i Tromsdalen oppdaget flere grottesystemer og karstformasjoner. De kjente grottesystemene er Benkberga syd for bruddet, Dekkbekkgrotta og Svartfossgrotta sydøst for bruddet, Ramsåsen sydvest for bruddet, Kvernhusbekksystemet nordøst for bruddet og Kvellolla lenger nedstrøms Trongdøla i nordøst. Se Figur 9 for plassering av kjente grotter. Av kjente grotter og grottesystemer er Kvernhusbekksystemet det som er nærmest og som ligger innenfor områder tenkt for fremtidig dagbrudd. Benkbergsystemet ligger nær områder tenkt for Side 12 av 24

13 fremtidig underjordsdrift, men ligger på andre siden av Tromsdalselva. Begge disse to grottesystemene blir ansett som bevaringsverdige og må ikke påvirkes. Figur 9 Kjente grotter og utbredelse av «kalkskog» i Tromsdalen (kilde: arealis) Det er så vidt vi vet ikke påtruffet grotter eller karstformer gjennom bruddvirksomheten, men det ble på befaring observert mindre karstformer i deler av bruddet. Det er for eksempel en sone omtrent midt i bruddområdet (mellom Leirsetbruddet og hovedbruddet, vest for nedkjøring til hovedbruddet), her kan det observeres tegn på sprekker i et begrenset område (Figur 10). Boringer gjort i kalkformasjonen viser derimot at formasjonen holder god kvalitet, det er derfor bare lokale variasjoner. Figur 10 Utvidede sprekker i kalksteinen vest for nedkjøring til hovedbruddet Side 13 av 24

14 Majoriteten av de kjente grottesystemene er i forbindelse med mindre sidebekker, og de har ulik orientering. De har oftest flere svinger og går i flere ulike retninger innenfor systemene. At de er lokalisert til mindre sidebekker er sannsynligvis forbundet med at de hovedsakelig er dannet under andre forhold enn dagens. Vann som i dag dreneres ut fra bruddet kommer i dagen i et punkt i sydenden av Leirsetbruddet. Dette er sannsynligvis vann som drenerer ut fra løsmassene ved Tromsdalsgården. Vannet kommer ut på ca. kote 220, i skråningen mot syd hvor det tenkes fremtidig underjordsdrift, herfra ledes det delvis i rør og delvis åpent fra syd mot nord langs vestsiden av bruddet. Det var på befaringstidspunktet (høst 2011) ikke spesielt høy vannføring (v/øyemål mellom 0,5 og 1 l/s), til tross for nedbør. Dagens brudd ligger i det som tidligere var flatt skog- og jordbruksland midt i Tromsdalen, og delvis i vestlige deler av Limbuåsen. I tillegg til grunnvann i kalksteinsformasjonen, finnes det antatt betydelige grunnvannsressurser i løsmasser over kalksteinen. Det meste av dette potensialet ligger i elve-/breelvavsetninger langs elva vest for kalkbruddet (Figur 11). Figur 11 Grunnvannsressurser i løsmasser (kilde: Granada, NGU) 5.4 UTSLIPP TIL VANN Drift av kalkbrudd medfører hovedsakelig utslipp av Nitrogen (N), Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) og suspendert stoff (SS) i tillegg til ph-endringer. Mg, Ca og SS stammer fra knusing og avrenning fra knust stein, nitrogen og nitrogenforbindelser fra bruk av sprengstoff. Av det udetonerte Side 14 av 24

15 sprengstoffet vil en del sitte igjen på de utsprengte massene, mens en del vil kunne spres med avrenning dersom det ikke er igangsatt tiltak for å forhindre eller begrense avrenning. Resultater fra prøvetakingsprogrammet som gjennomføres i forbindelse med årlig rapportering til Fylkesmannen viser at avrenningen fra bekken ikke har noen tydelig innvirkning på vannkvaliteten i Trongdøla og Tromsdalselva. Det tas prøver i totalt 5 prøvepunkt oppstrøms, nedstrøms og i bekken som renner ut fra bruddet. Konsentrasjonen av nitrogen er gjennomgående lav i alle punkter, men er noe høyere i bekken som renner ut fra bruddet. Det virker som uttynningen i Trongdøla er tilstrekkelig stor til at dette ikke er merkbart på konsentrasjonene i elven. Suspendert stoff er tidvis høyere i bekken fra bruddet, men den holder for det meste et lavt nivå også her og det er stort sett i forbindelse med høye vannføringer (ved nedbør) at konsentrasjonen øker noe. Det ble i 2011 tatt ut ca tonn masse, som skulle tilsvare et forbruk av sprengstoff på ca. 100 tonn. Ifølge leverandør av sprengstoffet, forblir ca. 1 % av sprengstoffet udetonert. Det bør nevnes at undersøkelser (hovedsakelig basert på tunnelsprengning) konkluderer med at omtrent 10 % av sprengstoff forblir udetonert (SVV, 2006). Mengden uomsatt sprengstoff er avhengig av mange faktorer ved sprengning og av berggrunn. Det er ikke usannsynlig at mengden uomsatt sprengstoff i steinbruddet er lavere enn det som er funnet i SVV s studier på grunn av at omgivelsene og planleggingen av sprengninger bedre kan kontrolleres i bruddet enn i tunneler. 5.5 EROSJON Erosjon av fjell og løsmasser i elveløpene foregår kontinuerlig. Endringer i vannstanden i deler av elva har potensiale til å endre stabiliteten i elvebreddene. I Flomsituasjoner øker normalt erosjonen i forhold til ved normal vannføring. Økt erosjon kan føre til utglidninger av elvebreddene. Ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, på grunn av kalksteinens natur, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha noen stor effekt på erosjonsforholdene. Løsmasser i området består av friksjonsmasser. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Utglidninger kan da forekomme, men det er usikkert om dette vil skje og eventuelt i hvilket omfang. 5.6 LOVER OG FORSKRIFTER Inngrep i vann og grunnvann er forbundet med endringer i vann- og grunnvannsforholdene. Dette er regulert av ulike lover og forskrifter. I Norge er det vannressursloven og vannforskriften som regulerer inngrep i og bruk av naturlige vannforekomster. EU s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett via vannforskriften. Det er i det videre hentet utdrag som anses relevante i forbindelse med en utvidelse av kalkbruddet i Tromsdalen Vannressursloven Vannressursloven har til formål å «sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann». «Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Vassdragsmyndighetene kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser.» Side 15 av 24

16 I følge vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ved vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer er rådighet over grunnvann konsesjonspliktig. Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser, og tiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Om ikke dette er tilfelle kan tiltakshaveren bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Om det oppstår skader eller ulemper knyttet til et grunnvannstiltak på grunn av feil eller mangler ved tiltakets utførelse, er tiltakshaveren ansvarlig uten hensyn til skyld. Dette gjelder også for skader eller ulemper på eiendom fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak. Om konsesjonen overskrides eller det på annen måte opptres uaktsomt, kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Vannressursloven kan få konsekvenser for kalkbruddet i Tromsdalen om ikke konsesjonsvilkårene blir fulgt, eller om det oppstår skader eller ulemper knyttet til senkningen av grunnvannsspeilet Vannforskriften / EU s vanndirektiv EU`s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har som hovedmål å sikre en helhetlig vannforvaltning som beskytter både vassdrag, grunnvann og kystvann. Målsetningen for vanndirektivet er å ivareta eller oppnå god miljøtilstand i vannforekomster. I følge vanndirektivet er ikke grunnvann et kommersielt produkt men en arv som må beskyttes, forsvares og behandles for bruk av kommende generasjoner. Vanndirektivet ønsker å opprette et rammeverk for å beskytte både overflate og grunnvann, basert på et langsiktig ønske om å beskytte tilgjengelige vannressurser. Tilstanden måles ut fra kjemiske og økologiske forhold. Alle som er innlemmet i Vanndirektivet plikter å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre økt grad av forurensning i grunnvann og forhindre en generell forringing av grunnvannsressursene. I tillegg plikter Norge, i henhold til vanndirektivet, å opprettholde balansen mellom uttak og infiltrering av grunnvann, med målsetning om å opprettholde grunnvannskvaliteten for framtiden. EU`s vanndirektiv er innlemmet i norsk rett gjennom vannforskriften. I denne er Norge delt inn i 14 vannregioner som hver er delt inn i flere vannområder. Tromsdalen er en del av vannregion Trøndelag og vannområde Inntrøndelag. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp bestemmelsene i vannforvaltningsforskriften i de ulike vannregionene. Vannforskriften har som formål å «gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» og «sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.» Videre sier den at «Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (i samsvar med klassifisering i vedlegg V, jamfør terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX).» Relevansen av Vannressursloven og Vannforskriften i forbindelse med Kalkbrudd i Tromsdalen er at en senkning eller utvidelse av bruddet har potensiale til å avskjære underjordiske vannførende Side 16 av 24

17 ganger i kalksteinen. Dette vil i tillegg til å tappe grunnvannsmagasinet og senke grunnvannsnivået også potensielt kunne trekke vann fra nærliggende bekker eller tørrlegge kildene til deres utspring. Utslipp til vann og grunnvann kan også forringe kvaliteten på disse ressursene. I forhold til vannforskriften er det viktig at grunnvannsinngrepene i Tromsdalen ikke forandrer grunnvannskjemien, eller forringer grunnvannskvaliteten på annen måte. Eventuell senkning av grunnvannsnivået kan få konsekvenser for vannmiljøet dersom det medfører lekkasjer av vann fra bekker gjennom underjordiske vannveier i kalkstein Side 17 av 24

18 6 Omfang og konsekvens 6.1 ALTERNATIV 0 Ved 0-alternativet kan grunnvann avledes fra eventuelle dypere grottedannende soner dersom nye sprekker oppstår i forbindelse med sprengning eller ved at vannførende soner blir avskåret av bruddet. Det vil bli en brattere grunnvannsgradient inn mot bruddet og det kan forventes at enkelte vannførende soner vil avskjæres og man vil få vanninntrenging i bruddet. Eventuelle innlekkasjer vil sannsynligvis være punktvise. Når kalkbruddet kommer ned på nivå lavere enn elva (ca. kote 180) vil det være større risiko for inntrengning av vann fordi man da får en grunnvannsgradient inn mot bruddet. Her er korteste avstand fra hovedbruddet ca. 80 m. På grunn av usikkerhetene med strømning i kalkstein er det ikke mulig å forutsi om eller eventuelt hvor mye vann som vil strømme gjennom fjellet til Kalkbruddet. Det er ved 0-alternativet ikke nødvendig med ytterligere tiltak for rensing av avrenning. Utslippstakten av forurensningskomponenter vil forbli omtrent som i dag, men med bedre uttynning fordi større vannmengder vil måtte pumpes ut av bruddet. Med foreslåtte tiltak er det lite sannsynlig at strømning i de kjente grottesystemene vil påvirkes. Konsekvensene settes til liten negativ, fordi det er sannsynlig at vannførende sprekkesystemer vil avskjæres. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ALTERNATIV 1 Utvidelse av dagbruddene mot vest Utvidelse av dagbruddene mot vest vil komme inn i områder med mer permeable og tykkere løsmasser. Løsmassene er registrert i NGU s grunnvannsdatabase med antatt betydelig grunnvannspotensiale. Det er derfor sannsynlig at det vil kunne komme større innlekkasjer av grunnvann fra løsmassene. Den sydlige yttergrensen vil nærme seg Tromsdalselva, noe som øker Side 18 av 24

19 risikoen for å treffe på vannførende sprekker i kalksteinsformasjonen. Utvidelsen vil ikke berøre kjente grottesystemer. Det anbefales å ha en buffersone til Tromsdalselva på minimum 200 m. På grunn av at utvidelsen går inn mot et område med antatt høyt grunnvannspotensiale i løsmassene og samtidig nærmer seg Tromsdøla, settes konsekvensene til middels negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst Utvidelse av dagbruddene mot øst og nordøst vil for det meste gå mot områder uten kjente grottesystemer. Lengst i nord vil det imidlertid komme nær Kvernhusbekken og muligheten for å treffe på karstformer eller uoppdagete grottesystemer antas å øke dess nærmere man kommer Kvernhusbekken. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone i nord på minimum 200 m fra Kvernhusbekken, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse av dagbruddene mot nord Utvidelse av dagbruddene mot nord vil nærme seg Kvernhusgrottesystemet. Ytre grense for fremtidig arealbruk kommer nær Kvernhusbekken og dens grottesystem. Det vil her måtte brukes en buffersone for å ivareta grottene intakte. I tillegg til buffersone anbefales å ta i bruk ekstra varsom sprengning og rystelsesmålere ved grottene, samt at det bør gjennomføres visuell inspeksjon av grottene med jevne mellomrom. På grunn av betydningen av å bevare grottene, anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone på minimum 200 m rundt alle kjente grotter, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Dersom det oppdages nye grotter underveis i driften, vil dette måtte utredes individuelt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Side 19 av 24

20 Utvidelse med underjordsdrift mot syd Ved utvidelse med underjordsdrift mot syd under Tromdalsgården kommer bruddet lenger inn mot retningen hvor det i dag drenerer vann inn i bruddet. Dersom dette er et oppkomme (usikkert) som står i kontakt med underjordiske vannveier i kalksteinen mot syd kan det også være forbindelser mot grotter eller andre karstformer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, som vil øke muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 200 m, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot sydøst Ved utvidelse med underjordsdrift mot sydøst kommer bruddet lenger inn mot øvre deler av Tromsdalselva og mot bergartsgrensen mot Grønnstein. Nærheten til Tromsdalselva øker risikoen for å treffe på underjordiske vannveier i kalksteinen, selv om det her ikke er kjente grottesystemer. Drift vil komme nærmere Tromsdalselva, noe som øker muligheten for vanninntrenging. Ettersom underjordsdrift ikke direkte berører løsmassene, antas det at vann i løsmasser her vil bevares. Dersom det forekommer karst i kalksteinen, er det likevel en risiko for at vann løsmassene kan dreneres gjennom kalksteinen. Det anbefales å ta utgangspunkt i en buffersone mot elva på minimum 200 m, og at det utføres kontrollboringer innenfor en sone på 500 m. Det er her veldig usikker vurdering, som settes til liten negativ fordi det antas å ville komme noe innlekkasje fra fjell, og at risikoen for å treffe på vannfylte sprekker øker jo nærmere man kommer Tromsdalselva. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utvidelse med underjordsdrift mot øst Utvidelse med underjordsdrift mot øst under Limbuåsen og Stamnmyra vil nærme seg bergartsgrensen mot grønnstein. Yttergrensen til kalksteinsformasjonen går her under grønnsteinsformasjonen med en vinkel på Myrområdene ligger på grønnsteinsformasjonen, som generelt er en bergart med lav permeabilitet. Dannelsen av Stamnmyra og de andre myrene er sannsynligvis en konsekvens av vannoppsamling grunnet lav Side 20 av 24

21 permeabilitet i fjellet, i tillegg til terrengform. Underjordsdrift her vil ikke ha noen betydning for myrene dersom ikke sprengning medfører langtrekkende sprekker i grønnsteinen. Konsekvensene for grunnvann i dette området anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Fyllittbruddene i nordvest Fyllittbruddene i nordvest kan anses å være mindre ømfintlige for grunnvannsforholdene, da fyllitt vanligvis er en bergart med liten evne til å lede og holde på grunnvann, samt at grunnvannet vil oppholde seg kun i sprekker i svake soner. Det renner noen få mindre bekker ned fra fjellområdet og området består av typisk kalkavhengig skogstype. Konsekvensene for grunnvann anses å være ubetydelige. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Erosjon og utglidning Løsmasser i området består av friksjonsmasser som ikke gir utglidninger ved mindre endringer i erosjonsbasis.ettersom det er usikkert om eller eventuelt hvor mye vann fra Tromsdalselva/Trongdøla som vil berøres av bruddet, er det ikke mulig å forutsi om utvidelsen vil ha effekt på erosjonsforholdene. Dersom det åpnes underjordiske vannveier som står i forbindelse med elva, kan dette medføre senket vannføring og en senkning av erosjonsbasis i elva. Bruddet vil ikke påvirke flomsituasjoner i så stor grad at man kan forvente endringer i erosjon eller utglidninger grunnet dette. På grunn av at dette anses som lite sannsynlig settes konsekvensene til ubetydelig. Det kan likevel få negative konsekvenser dersom man uforutsett skulle avskjære vannførende sprekkesoner. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Side 21 av 24

22 7 Avbøtende tiltak Tabell 3 viser forslag til avbøtende tiltak som vil kunne minske de negative konsekvensene av utvidet drift i kalkbruddet. I tillegg til buffersone mot grotter og elver, anbefales det å gjennomføre kontrollboringer før sprengning når bruddet kommer nærmere enn 500 m fra elv eller grotte. Kontrollboringene bør være 5-10 meter dypere enn ladningshullene. Kontrollboringene skal være en sjekk for om det kan påtreffes vann eller karstformer lenger inne i berget. Kontrollboringer hvor påtreffes vann må tettes og støpes igjen og det må ikke brytes videre i den retningen. Når bruddet nærmer seg grottene bør det i tillegg gjennomføres rystelsesmålinger og jevnlig visuell kontroll av grottene. Resultater av vannovervåkningen underveis avgjør om ytterligere tiltak for rensing blir nødvendig. Alternative tiltak for å begrense avrenning av forurensninger i vann kan være: sedimentering av suspendert stoff til <100 mg/l og ph-justering. For fjerning av nitrogenforbindelser finnes ulike metoder: biologisk fjerning av nitrogen, fjerning av ammoniakk ved stripping, kjemisk denitrifisering. Tabell 3 Tabell over forslag til avbøtende tiltak Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Kan innarbeides i plan Andre muligheter Hele planområdet Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Overflatevann Buffersone Kontrollboring Buffersone mot kjente grottesystemer Rystelsemålere og visuell inspeksjon av grotter Kontrollboring Buffersone Kontrollboring Overvåkning og evt. rensetiltak om nødvendig Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Plankart Planbestemmelser Side 22 av 24

23 8 Kilder Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mørk Høsten 2011 Andre publikasjoner, internettsider Hvem, årstall Verdalskalk AS Franzefoss Miljøkalk NorFraKalk Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge Franzefoss Minerals 2011 Miljørapport, Samfunn og miljø Franzefoss Minerals 2010 Driftsplan for Verdalskalk AS Verdalskalk, Håkon Mork 2006 Årsrapport for Verdalskalk avd. Tromsdalen Verdalskalk, 2011 Arealis digitale karttjeneste (berggrunnskart og andre opplysninger) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Kalkgrottene i Verdal Verdal kommune, 2006 Evaluering av karstforekomster i nærområdene rundt Tromsdalen kalkbrudd, Verdal html S-E. Lauritzen, UiB, 2011 Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen, Side 23 av 24

24 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen Delrapport grunnvann Oppdragsnr.: Revisjon: 0 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 A. DAGBRUDD FOR KALKSTEIN Dagens dagbrudd er på 580 daa, og det tillates uttak ned til 100 moh. og 170 moh. for ulike delområder. En utvidelse av dagbruddet gir et tillegg på 1400 daa, en økning av inngrep med ca. 240 pst. I tillegg til å øke dagbruddet ønskes det også å utvide dagbruddet ned til 50 moh. Figur A: Kartutsnitt over nytt dagbruddområde B. Gruvedrift I forlengelsen av dagbruddet i Tromsdalen ønskes det vurdert framtidig underjordsdrift sør og vest for utvidet dagbruddsone. Totalt tilsvarer det et areal på 1600 daa. C. Fyllitt dagbrudd Fyllittdagbrudd er tatt med som en framtidig mulighet innenfor planområde. I forhold til figur 4 som viser det maksimale uttaket er det ønsket å få belyst en noe videre sone knyttet til fyllittuttak i Kvindfjellet. I første omgang er dette tatt med som en framtidig mulighet, og en søker å få påvist ulike konsekvenser ved et slikt uttak. De arealene som er skissert opp knyttet til fyllitt i figur 4, har en usikker utstrekning. Figur B: Maksimalt arealbeslag knyttet til nytt alternativ Side 24 av 24

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Naturvernforbundet i Verdal. JA til helhetlig plan for Tromsdalen!

Naturvernforbundet i Verdal. JA til helhetlig plan for Tromsdalen! Naturvernforbundet i Verdal JA til helhetlig plan for Tromsdalen! Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene, og ivareta biologisk mangfold, fiske

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Jord og skogbruk 2012-04-30 Konsekvensutredning Tromsdalen Jord og skogbruk 2 Rev. Dato: 2012-04-30 Beskrivelse Jord og skogbruk

Detaljer

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Friluftsliv

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Friluftsliv Innherred samkommune Friluftsliv 2012-04-30 Oppdragsnr.: 5113920 Friluftsliv Oppdragsnr.: 5113920 Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: 2012-04-30 Beskrivelse for kommunedelplan for Tromsdalen - FRILUFTSLIV

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Arealplanlegging i 100 års perspektiv Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd Innherred samkommune ROS-analyse Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd 2012-05-04 Oppdragsnr.5113920 ROS-analyse Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd J Endelig utgave B For gjennomgang oppdragsgiver

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

LNFR-areal - nåværende. Abc. AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

LNFR-areal - nåværende. Abc. AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Tromsdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN X 7072000 X 7071000 X 7070000 TEGNFORKLARING Plandata Kommuneplan-Begyggelse og anlegg (PBL2008 11-7 NR.1) Boligbebyggelse - nåværende Råstoffutvinning - nåværende Råstoffutvinning - fremtidig - Dagbrudd

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Fylkesmannens uttalelse til Kommunedelplan Tromsdalen i Verdal kommune

Fylkesmannens uttalelse til Kommunedelplan Tromsdalen i Verdal kommune Saksbehandler: Ragnhild Torsdatter Grønvold Deres ref.: 2010/6983 Vår dato: 04.02.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 24 E-post: fmntrgr@fylkesmannen.no Vår ref.: 2010/5197 Arkivnr: 421.3 Innherred samkommune

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2014

VA-dagene Innlandet 2014 VA-dagene Innlandet 2014 Godt vannmiljø! Opprydding av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann gjertrud.eid@norskvann.no Tingenes tilstand på landsbasis ca. 340.000 mindre avløpsanlegg

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Januar 2016 Planprogram Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Detaljregulering av Gråsteinlia Steinbrudd 2015006 Side 1 av 11 Forord Pro Invenia AS er engasjert av Sverre Schei entreprenør

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

1 Innledning... 2. 1.1 Utredningsbehov grunnvann og overflatevann... 2. 1.2 Tiltaket... 3. 1.3 Influensområdet... 3. 1.4 Registreringer...

1 Innledning... 2. 1.1 Utredningsbehov grunnvann og overflatevann... 2. 1.2 Tiltaket... 3. 1.3 Influensområdet... 3. 1.4 Registreringer... Rapport Oppdragsgiver: Lunner Pukkverk AS Oppdrag: 529643 Regulering Lunner pukkverk Dato: 2015-06-17 Skrevet av: Knut Robert Robertsen, Petter Snilsberg, Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen GRUNNVANNSFORHOLD

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2 WETO EIENDOM NORGE AS Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Generelt om problemstilling Installasjon av grunnvarmeanlegg som henter energi fra grunnvann fra fjell

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

«RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i

«RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i 1 DETALJREGULERING FOR «RENSEANLEGG RØSSVOLLHEI AVFALLSDEPONI» i RANA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Overhalla den 24.07.14 Siv. ing. Jan Lian AS 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Helgeland Avfallsforedling (HAF)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Grunnvann. Temaansvarlig: Petter Snilsberg, Knut Robert Robertsen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Grunnvann. Temaansvarlig: Petter Snilsberg, Knut Robert Robertsen Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark Tema: Grunnvann Temaansvarlig: Petter Snilsberg, Knut Robert Robertsen Ås, 06.08.2009 Innhold 1 Bakgrunn... 3 Vannforbruk... 3 2 Metodikk... 3 3 Dagens situasjon...

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs organisasjon og regionkontorets ansvarsområde Stein Nordvi NVE Region Øst Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3

Film. https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Film https://tv.nrk.no/serie/lille-norge-og-stormaktene/kmte30004312/sesong-1/episode-3 Filmsnutt fra dokumentarserien Lille Norge og Stormaktene sendt på NRK1 i januar dette er fra en episode som handlet

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Klage på vedtak - 1721/254/3/4 - Verdal Jeger- og Fiskeforening - Omlegging av veg og endret plassering av sikkerhetsvoller ved skytebane - Tromsdalen Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak

Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak Siv.ing. Jan Lian AS Side 1 Q:\KUNDE\05008\05008-reguleringsplan.doc Reguleringsplan for Nausthaugen/Fautgård massetak på gnr. 149 bnr. 4,5 i Namdalseid kommune Overhalla 01.07.2007 Sist rev. 30.10.2007.

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif

Vannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622 SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Detaljer

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv 2012-05-22 01 2012.05.22 For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev.

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.: Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer