Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Friluftsliv

Transkript

1 Innherred samkommune Friluftsliv Oppdragsnr.:

2 Friluftsliv Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse for kommunedelplan for Tromsdalen - FRILUFTSLIV Utarbeidet - Jelena Jovanovic - Siri Bø Timestad Fagkontroll Aslaug Bjørke Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 2 av 24

3 Friluftsliv Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Hva utredes Spesielt om folkehelse 6 2 Områdets overordna karakteristiske trekk Beliggenhet Planområdet Gjeldende arealplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Alternativer 9 3 Beskrivelse av dagens situasjon - verdivurdering Overordna kvaliteter Dagens situasjon Området A -Ramsåsen Området B-Bruddområdet Område C Bergugleberget-Bjølloberget Oppsummering verdi 19 4 Omfang og konsekvens Området A- Ramsåsen Område B-Bruddområdet Område C Bergugleberget-Bjølloberget Sammenstilling av konsekvens 23 5 Avbøtende tiltak 24 Kilder: Innherred Samkommnune v/ Thomas Møller og Åge Isaksen Tromsdalsopplevelser ved Georg Sørmo Verdalsguiden et leksikon for Verdal Nettsiden for Tromsdalsoppleveleser (tromsdalsopplevelser.no) Prosjekt Tromsdalen, beskrivelse, 1992 Brosyre Tromsdalen n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 3 av 24

4 Friluftsliv Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Figurliste: Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum... 7 Figur 2 Plangrense i influensområdet for fagtema friluftsliv er angitt med rød, striplet linje... 8 Figur 3 Kartet viser utsnitt fra kommuneplanens arealdel Figur 4 Gjeldende reguleringsplan Figur 5 Alternativ 1Forslag til framtidig driftstyper - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa Figur 6 Alternativ 1 Gul skravur viser primærområde for feltundersøkelser for kalk og fylitt Figur 7 Avgrensning av delområde A- Ramsåsen og B-Bruddområdet, C Bergugleberget-Bjølloberget Figur 8 Gapahuk og sti ved Tømmersjøen Figur 9 Fjellvegg hvor det organiseres rapelleringsaktiviteter Figur 10 Leirområdet ved Tromsdalselva Figur 11 Ramsåsvollen nå en del av Tromsdalsopplevelsene. Tidligere setervoll til Rosvoldgårdene. Nedlagt før Figur 12 Skilt til Svartfossen og gapahuk ved Svartvatnet Figur 13 Sykkeltur Tur 5: Tromsdalen (22km) Figur 14 Kart som viser natur- og kulturopplevelser i Tromsdalen (fra info fra Tromsdalsopplevleser) Figur 15 Beskrivelser til kartet i fig Figur 16 Kartet viser turmålet Bergugleberget og to parkeringsplasser Figur 17 Verdikart for friluftsliv i delområdene A-Ramsåsen B-bruddområdet og C- bergugleberget- Bjølloberget Figur 18Kartet viser konsekvensgrad for delomårdene A- Ramsåsen, B-bruddområdet og C- Bergugleberget - Bjølloberget n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 4 av 24

5 Friluftsliv Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Det er vurdert verdi, omfang og konsekvens for friluftsliv. I dette ligger også folkehelseaspektet. Planområdet er inndelt i 3 delområder; A-Ramsåsen, B-bruddområdet og C- Bergugleberget Bjølloberget. Inndelingen er gjort ut fra grad av tilrettelegging og bruk. Alle delområdene har store verdier som friluftslivsområder. I områdene i og ved Ramsåsen er det godt tilrettelagt for alle med stier, leirområder, gapahuker, organiserte aktiviteter og området er mye i bruk. I bruddområdet lengre øst er det ikke tilrettelagt for tradisjonelt friluftsliv. Det utøves likevel tradisjonelt friluftsliv som høstingsorientert friluftsliv, jakt og turer til utsiktspunkter. I området Bergugleberget Bjølloberget er det tilrettelagt til utsiktspunkt og til grotteopplevelser. Alle områdene har lange tradisjoner for bruk til friluftsliv og er lett tilgjengelige. Område A Ramsåsen som er godt tilrettelagt for alle, og tilpasset leirskole og frilufts- og naturundervisning har ekstra stor betydning for folkehelsa. Alternativ 1 medfører en stor arealutvidelse av eksisterende kalkbrudd og nye fylittbrudd. Fylittbruddene vil være nye og i tillegg beslaglegge areal til nye adkomstveger. Selve arealutvidelsen kommer i et friluftslivsområde som ikke er spesielt tilrettelagt for friluftsliv og der det i dag allerede eksisterer et kalkbrudd. Utvidelsen er likevel så omfattende at konsekvensene i form at direkte omdisponering av arealer og reduksjon av opplevelseskvaliteter blir store. De best tilrettelagte områdene A og C er ikke direkte berørt av utvidelsen. Til gjengjeld vil de bli indirekte berørt med redusert natur- og landskapsopplevelse og støy. Områdenes attraktivitet i forhold til grotteopplevelser, fiskeopplevelser blir ivaretatt. Noe av Opplevelsen av gammel kulturhistorie blir redusert når utvidelsen av kalkbruddet medfører bortfall av arealer der det tidligere var slåtteenger og bortfall av tilrettelagt informasjon og sti. Tilgjengeligheten til friluftslivsområdene vil opprettholdes, men tilgjengeligheten endres nær kalkbruddet med økt aktivitet og økt trafikk, samt omlagt veg. Kalkbruddet kan allerede nå gjøres tilgjengelig og spennende som en opplevelseskvalitet. Alternativ 0 Alternativ 1 Område A-Ramsåsen 0 --/--- Område B- Bruddområdet 0 Område C- Bergugleberget - Bjølloberget /--- Totalt Dersom tiltakets konsekvens skal reduseres, bør andel dagbrudd reduseres til det minimale. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 5 av 24

6 1 Innledning 1.1 HVA UTREDES Innherred samkommune er i ferd å utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Det er flere formål med planarbeidet: Hovedformålet med planen er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnressurser kalkstein og fyllitt på lang sikt (100-årsperspektiv). En utvidet drift av kalksteinforekomsten har så stort omfang at Plan- og Bygningsloven krever konsekvensutredning før planen kan behandles Et annet formål er å synliggjøre de store natur- og friluftslivkvalitetene som finnes i området Videre er det også viktig mål å avklare planfestede formålsgrenser for etablert skytebane i området Denne rapporten/notatet beskriver og analyserer verdier og konsekvenser for tema friluftsliv og folkehelse. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelser. Motorisert fritidsaktivitet defineres ikke som friluftsliv. Folkehelsearbeidet er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Utredningsområdet ligger mellom Ramsåsen og Steikpannvola i sørøst, nordøstover mellom Kvindfjellet og Helgåsberget, og Bjølloberget og Bergugleberget på østsiden opp mot Levringan, se kart fig 1. Utredningen gjennomgår konsekvenser av eventuelt utvidelse av kalkbruddet og utnyttelse av kalksteins- og fyllitforekomsten i Tromsdalen, og foreslår avbøtende tiltak i forhold til friluftsinteresser og folkehelse i området. Utredningen er basert på befaring i området, kontakt med representanter for friluftsliv i Innherred samkommune, befaring med representant for Tromsdalsopplevelser, samt at det er brukt eksisterende dokumentasjon om bruken av området. Metodikken som er brukt for utredningstema friluftsliv klassifisering av verdi, omfang og konsekvens er basert på Statens Vegvesens håndbok 140 samt Håndbok i friluftsliv fra DN. 1.2 SPESIELT OM FOLKEHELSE Mulighet til friluftsliv og god folkehelse henger sammen. Plan og bygningsloven (5. juli 2008) krever at all planlegging etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet ( 3-1). Arealplanlegging legger føringer for arealbruken i lang tid fremover og påvirker folks levevaner for eksempel i forhold til nærhet til lekeplasser, ball-løkker, rekreasjonsområder, sosiale møteplasser, skoler, barnehage, gang/sykkelveier, handel, etc. Fra 1. januar 2012 kom en ny lov om Folkehelse der kommunene som helhet har ansvaret for å ha oversikt over befolkningens helse og iverksette effektive tiltak, for å bedre befolkningens helsetilstand. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 6 av 24

7 Helsedirektoratet har beskrevet en rekke tiltak til bedre folkehelse i Norge i rapporten "Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle" (2010). En rekke undersøkelser viser at inaktivitet er i ferd med å bli et stort og kostnadskrevende helseproblem på sikt. Risikofaktorer som blant annet fedme og fysisk inaktivitet, påvirker forekomsten av vår tids store folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kroniske lungelidelser og kreft. Både for barn og for voksne, er fysisk aktivitet viktig for psykisk helse, selvbilde og sosial kompetanse. ( , Departementene). En effektiv måte å påvirke hele befolkningen på er å endre rammebetingelsene for helserelatert adferd. Det vil si å ta i bruk det som kalles strukturelle virkemidler, som f.eks. bygging av sykkelveier, tilrettelegging av lekeplasser, rekreasjonsområder, etc. Samfunnet kan gjøre det lettere for den enkelte å gjøre sunne valg ved fysisk tilrettelegging og utforming. Slike strukturelle tiltak har dokumentert effekt på helseadferd og bidrar samtidig til å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene kan oppfattes som kontroversielle og komme i konflikt med politiske mål, næringsinteresser eller verdier som individuell frihet. For å legge til rette for bedre levevaner i befolkningen, er det likevel behov for økt satsning på effektive strukturelle virkemidler (Helsedirektoratet, 2010). God tilrettelegging av rekreasjonsområder er et godt folkehelsetiltak. 2 Områdets overordna karakteristiske trekk 2.1 BELIGGENHET Tromsdalen ligger ca. 20 km fra Verdalsøra og er en større sidedal i Verdal. Dalen ligger på sørvestlig retning fra riksveg 17. Figur 1 Oversiktskart som viser Tromsdalen i forhold til Verdal sentrum I Tromsdalen finnes en av de største og reneste kalksteinsforekomster i Europa. Verdalskalk AS står for driften av forekomsten som er fordelt over eiendommene til Statskog, Leirset og Verdalsbruket. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 7 av 24

8 2.2 PLANOMRÅDET Planområdet omfatter alle områder som blir direkte berørt av den planlagte utvidelse av kalkbruddet og utnyttelse av kalksteins- og fyllitforekomsten i Tromsdalen. Det omfatter også tilhørende infrastruktur i form av veier, deponier etc. Direkte arealinngrep og endringer kan medføre direkte fysisk innvirkning og skade for miljø og friluftsliv. Utvidelsen av kalkbruddet kan også visuelt påvirke og endre/avgrense opplevelsen av friluftslivet i området. Figur 2 Plangrense i influensområdet for fagtema friluftsliv er angitt med rød, striplet linje 2.3 GJELDENDE AREALPLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune viser at nesten hele planområdet er avsatt til landbruk-, natur- og friluftslivsformål samt reindrift. Utsnitt av kommuneplanen se figur 3. Kalkbruddet er avsatt til hensynsone, der reguleringsplan vedtatt gjelder. Kaldvassmyra er båndlagt etter lov om naturvern (naturreservat). n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 8 av 24

9 Videre innenfor planområdet er det avsatt areal til forsvarsformål. Her er det virksomhet knyttet til forsvarets forhåndslager. I tillegg er det avsatt areal til idrettsanlegg, som er Verdal jeger og fiskeforenings skytebane. Figur 3 Kartet viser utsnitt fra kommuneplanens arealdel Figur 4 Gjeldende reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplanen for Tromsdalen kalkdagbrudd, vedtatt av kommunestyret , figur 4, inneholder bestemmelser om byggeområder, landbruk, offentlig trafikkområder, spesialområder og kombinerte områder. I tillegg er det også to reguleringsplaner som er under arbeid plan for mellomlagring av finstoff på Rovmyra og deponi på Piksteinsmyra for avdekningsmasser. Disse reguleringsplanene blir videre vurdert i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen Alternativer Alternativ 0 innebærer at dagens reguleringsplan vedtatt beholdes, og at utviklingen fortsetter innenfor rammene som er vedtatt i gjeldende plan. Alternativ 1 framstiller full utnyttelse dersom Verdalskalk utnytter ressursene innenfor område vist med gul skravur på figur 6. Det skraverte området anses som maksimalt uttaksområde. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 9 av 24

10 Figur 5 Alternativ 1Forslag til framtidig driftstyper - eksisterende areal 580 daa, utvidelse dagbrudd ca daa, fremtidig gruvedrift ca daa, Jorddeponi 350 daa, Fyllitt ca. 480 daa Figur 6 Alternativ 1 Gul skravur viser primærområde for feltundersøkelser for kalk og fylitt. Eksisterende kalkbrudd er på 580 daa. Utvidelsen består av: Utvidelse av dagbrudd på ca daa kalk og 480 daa fylitt. Fremtidig gruvedrift på ca daa Jorddeponi på ca. 350 daa Figur 2 viser planområdets grense, og figur 5 viser hvilke driftstyper som tenkes i de ulike områdene. Foreslått framtidig grense for kalkbruddet og fylittbruddet er å betrakte som maksimalt uttaksområdet, figur 6. Plassering av fylittuttakene er ikke endelig, men arealbehovet tilsvarer de to fylittuttaksområdene vist i fig. 5. I denne rapporten er det forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan og alternativ 1 som skal konsekvensutredes. 3 Beskrivelse av dagens situasjon - verdivurdering 3.1 OVERORDNA KVALITETER Tromsdalen har spesielt store natur, landskaps, og friluftslivkvaliteter. Friluftsinteressene i Tromsdalen er knyttet til opphold, opplevelse og turgåing både vinter og sommer. Området er mest brukt på lokalt nivå, men grottekvalitetene tiltrekker seg både regionale, nasjonale og internasjonale brukere. Tromsdalsopplevelser har natur- og friluftslivrelaterte aktiviteter og tilbud i området. Mest populært er leirskole, skoleturer og grotte- n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 10 av 24

11 turer. Det er en lang kulturhistorie knyttet til Tromsdalen og det er mange spor etter eldre tider. Området blir ofte benyttet i undervisningssammenheng helt fra grunnskoletrinnet og opp til høgskolenivå. Berggrunnen i Tromsdalen består hovedsakelig av kalkstein som danner flotte og interessante naturlandskapsformasjoner med mange grotter og canyoner. Blant flere sjeldne arter finnes orkideen Marisko. Naturreservatet Kaldvassmyra ligger i vestlig del av planområdet og er en særegen og rik våtmarksbiotop. Grønntjønna er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Tromsdalen ble i en nasjonal konkurranse gitt pris for god tilrettelegging for friluftsliv. Verdal kommune ble pga Tromsdalen kåret til årets friluftslivskommune i Foruten dagens kalkbrudd, går det en høyspentlinje gjennom området i tillegg til flere veier med ulik standard. Det finnes gårdsbruk i området og en hytte ved Tømmersjøen. Verdal jeger og fiskeforening har en skytebane på Elvengan som nylig er oppgradert. Generelt om Jakt og fiske i Tromsdalen Tromsdalen er vinterområde for elg og det drives årlig storviltjakt. I Tromsdalen jaktes det også hare og storfugl. Tromsdalen er et lett tilgjengelig jaktområde. Fiske drives i Tømmersjøen og Svarttjønna som er lett tilgjengelig og opparbeidet med gapahuker, bålplasser og stier. Det fiskes også i Kaldvatnet, men vatnet er vanskelig tilgjengelig. Det er noe fiske i Trongdøla. 3.2 DAGENS SITUASJON Friluftsområdene er delt inn i område A- Ramsåsen, område B -bruddområdet og område C Bergugleberget-Bjølloberget, vist på figur 8. Inndelingen er gjort ut fra den kunnskap som er innhentet om bruksintensitet og tilrettelegging og som virker naturlig ut fra bruk av metodikk fra håndbok 140 til Statens Vegvesen. B C A Figur 7 Avgrensning av delområde A- Ramsåsen og B-Bruddområdet, C Bergugleberget- Bjølloberget n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 11 av 24

12 3.2.1 Området A -Ramsåsen Området A Ramsåsen er mest brukt og tilrettelagt for friluftsliv i Tromsdalen. Det vises til fig. 13 og 14 for utdypende oversikt over kvaliteter og aktiviteter. Innenfor plangrensen er det flere vann og vassdrag som aktivt brukes til friluftsliv. Mange store og små vann danner en blå mosaikk i det ellers skogkledde og kuperte landskapet. Et av de lett tilgjengelige vann er Tømmersjøen, -et lite vann med gode fiskemuligheter. Dette området er også tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er satt opp en gapahuk, og i tillegg finnes det brygge, bålplass og benk. Området er veldig mye brukt av leirskolen samt at flere grupper besøker området i turismesammenheng og f.eks. i forbindelse med bedriftsturer. Lokalbefolkningen bruker området som turområde. Figur 8 Gapahuk og sti ved Tømmersjøen I Buran-området er det en fjellvegg som benyttes til rappellering. Oppe på høydedraget får en god utsikt over store områder. Figur 9 Fjellvegg hvor det organiseres rapelleringsaktiviteter Det er Tromsdalsopplevelser som driver leirskole i området. Leirområdet er spesielt tilrettelagt for barn og unge med flere trelavvu, hytte, bålplass, gapahuk og overbygd langbord. I tillegg til dette finnes det også stor gamme med ildsted samt langhus i laftet tømmer. Elvene Tromsdalselva og Ramsåa møtes her, og danner elven Trongdøla. Derfra renner den nordøstover. Som en av aktivitetene i området drives det med juvsprang og juvvandring. Det opparbeida leirområdet er inngjerdet. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 12 av 24

13 Figur 10 Leirområdet ved Tromsdalselva Vest for leirområdet ligger Ramsåsvollen - en tidligere setervoll som i dag er et populært utfartssted for grupper som f.eks. pensjonister fordi det er lett tilgjengelig. På vollen finnes ei gamme som er åpen til allmenn bruk. Like ved vollen kan man se rekonstruerte fangstgroper, og et bjørnehi hvor det antas at bjørn hadde tilhold rundt år Figur 11 Ramsåsvollen nå en del av Tromsdalsopplevelsene. Tidligere setervoll til Rosvoldgårdene. Nedlagt før 1900 Mellom Buran og Ramsåsvollen finnes Grøntjønna ei dødisgrop fylt med vann som har det grønnskjæret som ofte preger kalksjøer. Svarttjønna ligger 1,5 km frå Ramsåsvollen. Området rundt tjønna er et idyllisk og lett tilgjengelig turmål. Det er både bilveg til parkering og en tilrettelagt sti til tjønna. Det er opparbeidet gapahuk og bålplass ved Svarttjønna. På vegen til Svarttjønna, ca 100m fra parkeringsplassen, er det tilrettelagt sti til Svartfossen som har flotte kalkformasjoner og som ved stor vassføring både er stor og mektig. Den ligger lett tilgjengelig fra veien, ca. 100 meter å gå. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 13 av 24

14 Figur 12 Skilt til Svartfossen og gapahuk ved Svartvatnet Innenfor området A finnes Kaldvassmyra et vernet naturreservat fra Formålet med fredningen er å bevare sjeldne naturtyper. Videre er formålet å bevare en særegen og rik våtmarksbiotop, særlig for vadeog svømmefugler. På myra ligger Kaldvatnet med kaldt kildevatn med ph over 7.0 og med tykke lag av alger som dekker bunnen og delvis overflata. I Tromsdalen finnes et stort og delvis uutforsket nettverk av grotter og huler, utgravd i kalkstein av underjordiske bekker. Grottene i Tromsdalen er spesiell med tanke på deres form og innhold. Alle er ikke lett tilgjengelige, og det er satt opp skilt fram til de som er enklest å finne. Benkeberggrotta er spesielt verdifull og attraktiv med tanke på dens innhold av dryppstein og månemelk. I området er det også muligheter for sykling. Det går en sykkeltur på 22 kilometer - Tur 5 (fra rapporten Opplevelsesrike sykkelturer i Verdal og Levanger). Turen starter fra Vinne skistadion, til venstre mot Heitlo, videre mot Skogset og Buran. En grusvei følges videre til Ramsåsvollen og derfra forbi Tømmersjøen videre til Ravlo, Hello og tilbake til Vinne skistadion igjen. Figur 13 Sykkeltur Tur 5: Tromsdalen (22km) Det er ikke bosatte innenfor delområde A. Det finnes ei privat hytte ved Tømmervatnet. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 14 av 24

15 Konklusjon område A - Ramsåsen Dette området er det mest brukte og tilrettelagte området i Tromsdalen. Det brukes både av lokale, regionale og nasjonale brukere til opplevelse, opplæring, opphold og aktivitet. Området har gode opplevelseskvaliteter som er spesielle i et større omland. Områdets tilgjengelighet vurderes å være god, da det er RV 17 og flere mindre veier som går innover i området både fra øst og vest. Området ligger nært både Levanger og Verdal sentrum. I dette området ligger attraksjonene tett og nært vei. Mange stier på kryss og tvers vitner om utstrakt bruk. Området er godt egnet for fotturer. De samlede ressursene i dette området gjør det godt egnet både for jakt, fiske og andre høstingsbaserte friluftsaktiviteter som soppsanking og bærplukking. Den særpregede vegetasjonen og det rike fuglelivet gjør området meget interessant til undervisnings- og friluftslivsformål. Figurene 13 og 14 viser områdets kvaliteter og mulighet til opplevelser. Mange har tilknytning til området som friluftslivsområde og undervisningsområde. Delområdet er et godt opparbeidet friluftslivsområde som kan brukes av alle, ligger nært befolkningskonsentrasjoner og brukes av skoler og barnehager har stor betydning også når det gjelder folkehelseperspektivet. Samlet vurderes området å ha stor verdi for friluftsliv. Liten Middels Stor n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 15 av 24

16 Oppdragsnr.: Friluftsliv Revisjon: 2 Figur 14 Kart som viser natur- og kulturopplevelser i Tromsdalen (fra info fra Tromsdalsopplevleser) n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 16 av 24

17 Figur 15 Beskrivelser til kartet i fig 13 n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 17 av 24

18 3.2.2 Området B-Bruddområdet Innenfor dette området finnes en stor flat skogbevokst dalbunn med store skogsområder. Det er flere mindre topper rundt dalen som er både turmål og har utsyn mot tiltaksområdet. Kvinnfjellet er et turmål med god utsikt. Det finnes en merket tursti til slåtteengene ved Tromsdalselva og Elvengan med infoskilt i begge endene av stien. I området finnes vann som brukes som fiskevann og turmål. Området er lett tilgjengelig med vei til kalkbruddet, og videre til nydyrkingsarealene, skytebanene og skogsbilveger. I dette området ligger dagens kalkbrudd som trekker ned den visuelle kvaliteten i området. Området er ikke tilrettelagt/opparbeidet til friluftsliv i dag, men det benyttes til tradisjonelt friluftsliv og har gode kvaliteter for aktiviteter som turgåing, jakt, fiske og høstingsbaserte friluftsaktiviteter som soppsanking og bærplukking. Bruksfrekvensen er mye mindre enn område A Ramsåsen. Området kan ha et framtidig potensiale for friluftsliv ut fra dets kvaliteter for det tradisjonelle friluftslivet i og med at det er lett tilgjengelig og har lavt brukspotensiale i dag. Ut fra overstående får området middels verdi. Liten Middels Stor Område C Bergugleberget-Bjølloberget En av de mest populære turmål i området er Bergugleberget med kanoner og med informasjon om «de Værdalske befestninger» (fig 13). Det finnes parkeringsmuligheter i starten av stien. Karolinerleia går gjennom området. Dette er ei merka rute og det har vært samarbeid med svensk side siden Det er også kalkgrotter i dette området. En grotte som er lett å finne er Halvard- grotta, som ligger i Kværnhusbekken som krysser veien ca. 500 meter før dagens kalkbrudd. Området er lett tilgjengelig langs Tromsdalsvegen. Området er tilrettelagt/opparbeidet til friluftsliv og benyttes til tradisjonelt friluftsliv, har store kvaliteter for aktiviteter som turgåing, grotting, jakt, fiske, og høstingsbaserte friluftsaktiviteter som soppsanking og bærplukking. Bruksfrekvensen er mindre enn område A Ramsåsen. Området har et framtidig potensiale for friluftsliv ut fra dets kvaliteter for det tradisjonelle friluftslivet og er lett tilgjengelig. Område C er gitt middels til stor verdi. Liten Middels Stor n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 18 av 24

19 Oppdragsnr.: Friluftsliv Revisjon: 2 P Figur 16 Kartet viser turmålet Bergugleberget og to parkeringsplasser Oppsummering verdi Kart fig. 18 viser at innenfor område A-Ramsåsen er området vurdert til å ha stor verdi for friluftslivet, i område B bruddområdet, er verdien vurdert til å være middels, og i område C- Bergugleberget - Bjølloberget er verdien vurdert til å ha middels til stor verdi. Figur 17 Verdikart for friluftsliv i delområdene A-Ramsåsen B-bruddområdet og C- bergugleberget- Bjølloberget. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 19 av 24

20 4 Omfang og konsekvens Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Ved beregning av hvilket omfang endring i utbygging får for friluftslivet vurderes følgende: Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetskapende betydning 4.1 OMRÅDET A- RAMSÅSEN Området ligger nært Verdal og brukes mye av lokalbefolkningen (sommer og vinter). I tillegg brukes området også regionalt og nasjonalt. Det er folk fra hele landet som kommer på grunn av kalkgrottene og floraen. De direkte virkningene av tiltaket er knyttet både til det fysiske arealet tiltaket beslaglegger og andre virkninger som støy og forurensning. Utvidelsen av kalkbruddet vil ikke ha store direkte innvirkninger på området som i dag er tilrettelagt for friluftsliv, men være i randsonen til dette. Utvidelsen av kalkbruddet kan likevel være uheldig for friluftsinteressene, spesielt som følge av at bruddet vil komme mye nærmere de tilrettelagte friluftsområdene. Indirekte kan området blir berørt gjennom økt visuell forstyrrelse, avstandsstøy og selve opplevelsen av at det blir et større omfang av industribedrifter i nærheten. I tillegg vil en slik utvidelse lage nye stygge sår i terrenget som vil synes fra utsiktspunkter i Ramsåsen. Aktivitet i bruddet kan oppfattes som en barriere for folk som liker stillhet. Tilgjengeligheten til friluftsområdet vil bli endret i forhold til i dag i og med at adkomsten fra dagens kalkbrudd i øst til Ramsåsen må legges om. Dette innebærer en ny trase, men tilgjengeligheten opprettholdes som i dag. Adkomsten fra vest vil opprettholdes som i dag. Tiltaket medfører ikke vesentlige større fysiske begrensninger for friluftslivet i området enn i dag. De indirekte konsekvensene blir derimot store og områdets identitet som tilrettelagt friluftslivsområde med store opplevelseskvaliteter og oppholdskvaliteter vil bli redusert. Områdets kvaliteter kan opprettholdes, men det er avhengig av hvordan buffersonen mellom utvida kalkbrudd og det tilrettelagte friluftslivsområdet ivaretas. Det bør i videre planlegging legges vekt på at de indirekte konsekvensene skal reduseres til et minimum. I og med at de fysiske inngrepene av utvida kalkbrudd ikke direkte påvirker området, er de direkte konsekvenser små. De indirekte konsekvensene er mye større og tiltakets totale omfang for friluftslivet i området er vurdert til middels til stor negativt. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 20 av 24

21 Sammen med at området A er vurdert til å ha stor verdi i dag, og omfanget er vurdert til middels til stort omfang, blir tiltakets konsekvens fra middels til stor negativ (--/---) 4.2 OMRÅDE B-BRUDDOMRÅDET Dagbruddet medfører generelt store inngrep i terrenget, samt at det kreves arealer for midlertidig deponering av usorterte fraksjoner. Fylittbruddene bli være nye inngrep i lia, medføre behov for adkomstveg og vil medføre økt aktivitet i området. Aktivitetsnivået som kan forventes fra driften vil både medføre uønsket støy, ferdsel og fysiske inngrep. Dette vil påvirke store deler av bruddets nærområder negativt, og medføre at områdene rundt bruddet blir lite egnet for friluftsliv allerede få år etter at planen er vedtatt. Området har i dag en relativ liten bruksfrekvens, noe som bl.a. henger sammen med at det er mest brukt av lokalbefolkningen. Det skjer iallefall en betydelig forringing av opplevelsen av terrenget. Nærområdene til bruddet kan ikke ventes å få tilbake sin verdi som friluftsområde etter utvidelsen av bruddet. Endringen som følger av utvidelsen av dagens kalkdrift medfører også en forringelse av landskaps- og naturopplevelsen særlig fra utsiktspunkter som fra toppene rundt Tromsdalen. Dette vil endre områdets attraktivitet for det tradisjonelle friluftslivet. På den andre siden innebærer tiltaket en utvidelse av allerede regulert kalkbrudd. Eksisterende kalkbrudd beslaglegger allerede en del av Tromsdalen, men utvidelsen vil beslaglegge en vesentlig større del av dalen og lia i nord. Fordi aktiviteten i kalkbruddet allerede finnes, vil utvidelsen ikke oppfattes like forstyrende som om aktiviteten er helt ny. Fylittbruddene er derimot nye, ligger eksponert til og bli veldig tydelige. I tillegg kan kalkbruddet tilrettelegges for besøkende allerede nå og gi tiltaket en opplevelsesverdi. På sikt kan bruddet fylles med vann slik at det skapes en innsjø. I de områdene som ikke direkte berøres av kalkbrudd vil muligheten til tradisjonelle friluftslivet opprettholdes, men med sterk redusert opplevelsesverdi. Fordi et stort areal blir: direkte beslaglagt med utvidelse masseuttak randsonene blir kraftig påvirket omgivelsen rundt indirekte blir påvirket av virksomheten gjennom redusert opplevelseskvaliteter og støy vil omfanget av tiltaket vurderes som meget stort negativt. Men det er de nærmeste områdene rundt virksomheten som vil oppleves mest negativ. Jo lenger bort fra bruddet friluftslivet utøves, jo mindre konsekvenser for friluftslivet medfører tiltaket. Dette samtidig med at det i dag finnes et kalkbrudd i området gjør at den totale omfangsvurderingen for område B blir stor negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Områdets verdi for friluftslivet er middels, og sammen med at omfanget er vurdert til å være stort negativt, er konsekvensen av tiltaket for friluftslivet i område B vurdert til stort negativt omfang (---) Område C Bergugleberget-Bjølloberget Området ligger nært Verdal og brukes av lokalbefolkningen. I tillegg brukes området også regionalt og nasjonalt på grunn av kalkgrotten og floraen. Utvidelsen av kalkbruddet vil ikke ha store direkte innvirkninger på området. Utvidelsen av kalkbruddet kan likevel være uheldig for friluftsinteressene, spesielt som følge av at bruddet vil komme mye nærmere de viktige friluftsområdene. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 21 av 24

22 Indirekte vil området blir berørt gjennom økt visuell forstyrrelse, avstandsstøy og selve opplevelsen av at det er en økt mengde industribedrifter i nærheten. I tillegg vil en slik utvidelse lage stygge sår i terrenget som vil synes fra utsiktspunkter. Aktivitet i bruddet kan oppfattes som en barriere for folk som liker stillhet. Området C er lett tilgjengelig med bil, sykkel og til fots og det finnes parkeringsmuligheter ved Kvernhusbekken. Tiltaket medfører ikke vesentlige større fysiske begrensninger for friluftslivet i området enn i dag. De indirekte konsekvensene blir derimot store og områdets identitet som tilrettelagt friluftslivsområde med store opplevelses- og oppholdskvaliteter vil bli redusert. Områdets kvaliteter kan opprettholdes, men det er avhengig av hvordan buffersonen mellom utvida kalkbrudd og nærområdene ivaretas. Det bør i videre planlegging legges vekt på at de indirekte konsekvensene skal reduseres til et minimum. I og med at de fysiske inngrepene av utvida kalkbrudd og fylittområdene ikke direkte påvirker området, er de direkte konsekvenser små. De indirekte konsekvensene er mye større og tiltakets totale omfang for friluftslivet i området er vurdert til middels til stor negativ. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Områdes verdi er vurdert til middels til stor, omfanget av tiltaket er vurdert til middels til stort omfang. Konsekvensene er derfor vurdert til middels negativ konsekvens. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 22 av 24

23 Oppdragsnr.: Friluftsliv Revisjon: 2 Figur 18Kartet viser konsekvensgrad for delomårdene A- Ramsåsen, B-bruddområdet og C- Bergugleberget - Bjølloberget 4.3 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENS Tabellen nedenfor viser at tiltakets konsekvens for delområdene og tiltakets samlede konsekvens for hele området for friluftslivet sammenlignet med 0-alternativet. Tiltakets samlede konsekvensgrad er vurdert til stor negativ. Tabell 1 Konsekvenstabell for tema friflutsliv Tema 0-alternativet Område A-Ramsåsen 0 Område B- Bruddområdet 0 Område C Bergugleberget - Bjølloberget 0 Totalt 0 Alternativ 1 --/ / Alternativ 1 medfører en stor arealutvidelse av eksisterende kalkbrudd. Selve arealutvidelsen kommer i et friluftslivsområde som ikke er spesielt tilrettelagt for friluftsliv og der det i dag allerede eksisterer et kalk- n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 23 av 24

24 brudd. Fylittbruddene kommer i et område der det ikke er noe brudd i dag. Til sammen påvirker utvidelsen av masseuttakene delområdet B vesentlig både direkte og indirekte. De best tilrettelagte områdene A og C er ikke direkte berørt av utvidelsen. Til gjengjeld vil de bli indirekte berørt med redusert natur- og landskapsopplevelse og støy. Områdenes attraktivitet i forhold til grotteopplevelser, fiskeopplevelser blir ivaretatt. Opplevelsen av gammel kulturhistorie blir redusert når utvidelsen av kalkbruddet medfører bortfall av arealer der det tidligere var slåtteenger og bortfall av tilrettelagt informasjon og sti. Tilgjengeligheten til friluftslivsområdene vil opprettholdes men tilgjengeligheten endres nær kalkbruddet med økt aktivitet og økt trafikk, samt omlagt veg. Kalkbruddet kan gjøres tilgjengelig og spennende som en opplevelseskvalitet både nå og i framtiden. Vi har vurdert det slik at sikkerheten for folk som ferdes i området ligger inn under vurdering av de ulike faretemaene, særlig skogbrann, sprengningsuhell og brann/eksplosjon, se rapport om ROS-analyse. 5 Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak er foreslått for å minimere utbyggingens konsekvenser for friluftsliv: Alternativ/delområde Avbøtende tiltak Kan innarbeides i plan Andre muligheter Hele planområdet For å redusere støy anbefales mest mulig underjordsdrift. For å opprettholde mest mulig areal til friluftsliv og redusere den negative direkte og indirekte landskaps-, natur- og kulturopplevelsen et stort brudd gir, er underjordsdrift å foretrekke. Særlig i retning de mest tilrettelagte områdene for friluftsliv der bruksintensiteten er størst. Plankart Bestemmelser Plankart Bestemmelser Å gjøre kalkbruddet tilgjengelig for opplevelse Verdalskalk Å på sikt la hele eller deler av kalkbruddet fylles med vann slik at det dannes en innsjø/innsjøer som naturlig glir inn i landskapet og skaper muligheter for flere friluftslivsaktiviteter Bestemmelser n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\friluftsliv\ friluftsliv - tromsdalen.docx Side 24 av 24