Nesodden kommune. Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune

Transkript

1 Nesodden kommune Hydrogeologiske vurderinger i forbindelsee med reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr, Nesodden kommune

2 RAPPORT Reguleringsplan flerbrukshall Bjørnemyr Rapport nr.: _1 Kunde: Nesodden kommune Oppdrag nr.: Dato: Hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med reguleringsplann for flerbrukshall, Nesodden kommune Sammendrag: I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for flerbrukshall på Bjørnemyr er det gjort hydrogeologiske vurderinger i forhold til eventuell fare for drenering av myrområder i Tomosan natur-/og landskapsområde som følge av utsprenging av byggetomt. For det sentrale myrområdet Tomosan anses det mindre sannsynlig at en drenering vil inntreffe som følge av planlagt utsprenging <4 m. Dersom dette allikevel inntreffer vil omfanget av dette være så lite at konsekvensenee vil være tilsvarende små. Samlet er det derfor liten risiko knyttet til den aktuelle problemstillingen. For lokalt myrområde som grenser til utbyggingsarealet er det sannsynlig at en drenering av vann fra myra til byggetomt vil inntreffe som følge av planlagt utsprenging. Omfanget er vanskelig å forutsi da dyp til fjell ikke er kjent, men terrengformen tilsier at det er relativt grunt. Med antagelsen at myra i hovedsak er betinget av overflatevann, sammen med grunt dyp til fjell ved grensen til sprengingsområdet, forventes begrenset omfang og kun mindre skader på myra. Rev. Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av: Lars Været Sign.: Sign. Kontrollert av: Amund Gaut Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Øystein S. Larsen/ VM Ski Oppdragsleder / avd.: Lars Været/ Anleggsavd.

3 Innhold 1 Bakgrunn Beskrivelse og vurderinger Konklusjon Referanser... 7 Vedleggsliste Oversiktskart i

4 1

5 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har på oppdrag fra Nesodden kommune utført hydrogeologiske vurderinger knyttet til utarbeiding av reguleringsplan vedrørende planlagt flerbrukshall på Bjørnemyr i Nesodden kommune. I saksnotat A (Nesodden kommune) refereres det til vedleggsnotat (fylkesmannen i Oslo og Akershus) hvor det konkluderes med følgende: Hendelsen fare for senkning av naturlig grunnvannstand krever følgende tiltak: På grunn av nærheten til natur/landskapsområdet Tomosen bør det forelegges en hydro-/geologisk vurdering i forhold til graden av sprengningsarbeider i området for tiltenkt arealutvidelse De øvrige hendelser krever ingen avbøtende tiltak 2 Beskrivelse og vurderinger Utbyggingsområdet grenser til randsone for Tomosanområdet; et særskilt myrlandskap med høy natur-, landskap- og friluftverdi (Vedlegg 1, Bilde 1). Berggrunnen i området består av granittisk gneis, overveiende migmatittisk. Foruten myrområdet Tomosan er området preget av mye bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Terrenget stiger fra vest mot øst fra ca kote 159 ved Rv 156 til Tomosan på ca kote 182. Stigningen brytes opp av lokale forsenkninger og skrenter med orientering NNØ-SSV. Dette er i tråd med den typiske sprekkeorientering kartlagt for prekambriske bergarter øst for Oslofjorden (Rhor-Torp, 1987). Det antas en strømningsgradient for grunnvann gjennom området med fall fra øst mot vest, med Oslofjorden som grensebetingelse i vest. Gitt det begrensede løsmassedekke vil grunnvann strømme i sprekker og svakhetssoner i fjell, med mulig lokal strømning i løsmasser i forsenkninger og flatere partier i terrenget. Foreløpige planer for gulvnivå hall er kote 166, hvilket innebærer utfylling i vest og utsprengt areal i øst (Vedlegg 1). Utsprenging vil medføre en maksimal skjæring mot øst <4 m. I tillegg er det tenkt en ca 1 m dyp drensgrøft i periferien av tomta. Om naturlig grunnvannsnivå i dag står høyere enn laveste kotehøyde for utsprengt areal, samt at det er vannførende sprekker som krysser utsprengt skjæring, kan lokal senkning av grunnvannsnivå inntreffe. Gitt at det er kryssende vannførende sprekker, vil retning og permeabilitet for disse være bestemmende for influensområde for en eventuell avsenkning, og således være avgjørende for om Tomosan vil påvirkes av eventuell drenering av vann til fjellskjæringen. Grunnvannsenkning vil være størst nær skjæringen, og avtanden til Tomosans sentrale myrområder er så lang at negativ påvirkning anses mindre sannsynlig (Karlsrud m.fl., 2003). Tomosans sentrale myrområder ligger i ytre deler ( m øst for fjellskjæring) av hva som normalt forventes å være influenssonen ved senkning av grunnvannstand mot fjellskjæring. I

6 tillegg tilsier terrenget mellom Tomosan og planlagt utbyggingsareal et dreneringsmønster langs hovedsprekker NNØ-SSV, og det synes usannsynlig at en utsprenging <4 m skal påvirke dette mønsteret. Til tross for oppsprukket berg var det ikke tegn til vannutslag fra fjellskjæring ved undergangen for gang- og sykkelsti under Rv156, ca 30m vest for tomta (Bilde 2). Dette tyder på at grunnvannstand ligger lavere enn nivå for undergangen (ca kote 157 iflg. tilgjenglig kartgrunnlag), og sannsynligvis dermed også lavere enn planlagt nivå for utsprengt areal. En utbygging med de dimensjoner som her er skissert vil derfor neppe påvirke Tomosans sentrale myrområder. Det er derimot mer sannsynlig at et lokalt myrområde mot natur- /landskapsområdets vestgrense vil påvirkes. Konfliktsonen er lokalisert i utbyggingsområdets østre deler hvor tomta grenser til et flatere parti i terrenget (ca kote 169) hvor det under befaring ble observert vann i dagen flere steder (Vedlegg 1, Bilde 3). Dette lokale myrområdet er avgrenset av en ca 5 m høy fjellskrent mot øst. Fjellskrenten har orientering NNØ-SSV, som synes å være hovedsprekkeretning i området. I tillegg fremkommer en mindre oppsprekking i skrenten med orientering NVV-SSØ (Bilde 4). Det er ikke observert vannutslag over kote 169, og selv om tilsig av grunnvann ikke kan utelukkes, antas myra til stor del å være betinget av overflatevann (nedbørsfelt er vist i Vedlegg 1). Basert på kotegrunnlaget synes naturlige dreneringsveier ut av myra å være mot vest og nord. Det ble ikke observert noen vannstrøm på overflaten ut av området under befaring, men dette vil kunne være tilfelle i perioder mye nedbør. Terrenget antyder en mindre fjellrygg som dels avgrenser myra mot vest, og det er således grunn til å tro at dyp til fjell i konfliktområdet ikke er stort.

7 Bilde 1 Det sentrale Tomosanområdet er lokalsert >250 m fra utbyggingsområdet. Det er liten risiko for eventuelle negative konsekvenser knyttet til den planlagte utbyggingen.

8 Tomosan Bilde 2 Fjellskjæring ved undergang for gang- og sykkelsti under Rv 156. Det er ikke observert vannutslag i fjellet. Kote for gang- og sykkesti er ca 159.

9 Bilde 3 Vann i dagen i lokalt myrområde øst for utbyggingsområdet. Myrdraget antas hovedsakelig å være betinget av overflatevann. Nedbørsfelt er vist i kart (Vedlegg 1).

10 Bilde 4 Fjell i dagen som avgrenser lokalt myrområde mot øst. Skrenten har orientering ca NNØ-SSV, mens oppsprekking vist i bildet har orientering ca NVV-SØØ. 3 Konklusjon Basert på vurderingene over, og anvendelse av risikomatrisen for ROS-analyse konkluderes følgende:

11 For det sentrale området Tomosan anses det mindre sannsynlig at en drenering vil inntreffe som følge av planlagt utsprenging <4 m. Dersom dette likevel inntreffer vil omfanget av dette være så liten at konsekvensene vil være tilsvarende små. Samlet er det derfor liten risiko knyttet til den aktuelle problemstillingen. For lokalt myrområde som grenser til utbyggingsarealet er det sannsynlig at en drenering av vann fra myra til byggetomt vil inntreffe som følge av planlagt utsprenging. Omfanget er vanskelig å forutsi da dyp til fjell ikke er kjent, men terrengformen tilsier at det er relativt grunt. Med antagelsen at myra i hovedsak er betinget av overflatevann, sammen med grunt dyp til fjell ved grensen til sprengingsområdet, forventes begrenset omfang og kun mindre skader på myra. Et aktuelt avbøtende tiltak vil være å støpe en terskel mot fjell for å opprettholde vannivå i myra, og samtidig begrense vanntilstrømning til byggetomta og medfølgende isdannelse om vinteren. 4 Referanser Karlsrud m.fl. (2003) Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø. Miljø- og samfunnstjenlige tunneler. Vegdirektoratet. Teknologiavdelingen Rohr-Torp, E. (1987) Drøbak 1814 II. Beskrivelse til hydrogeologisk kart M 1: NGU berggrunnskart NGU løsmassekart