Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Torgeir Aarvaag Stokke: -Lite spennende lønnsoppgjør!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Torgeir Aarvaag Stokke: -Lite spennende lønnsoppgjør!"

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Torgeir Aarvaag Stokke: -Lite spennende lønnsoppgjør! Nr årgang

2 Foto: Tommy Ødegaard Leder Per Thorvald Larsen Ansvarlig redaktør Nytt skoleår med nye muligheter? For norsk skole vil skoleåret 2004/2005 sannsynligvis bli et roligere arbeidsår enn det foregående, fordi en rekke stridsspørsmål er ryddet av veien. Arbeidstidsavtalen ble vedtatt. Alliansen mellom politikere, skolebyråkrater og sterke krefter i Utdanningsforbundet som ønsker å binde stadig mer av lærernes tid på skolen, fikk drevet sitt igjennom. En slags "uravstemning" blant Utdanningsforbundets medlemmer har gitt avtalen et demokratisk alibi på lærerværelsene. Hovedtariffoppgjøret i 2004 ble for skoleverkets vedkommende sterkt preget av overføringen til KS. Lønnskravene kom i skyggen av utformingen av selve avtaleverket. Norsk Lektorlag ønsket å forhandle sammen med de øvrige akademikergruppene i kapittel 5. Utdanningsforbundet brukte all sin tyngde for å forhindre dette. Vi kan ikke forstå annet at motstanden mot et Norsk Lektorlag i kapittel 5 måtte bunne i en frykt for at NLLs medlemmer skulle få bedre lønnsbetingelser i dette kapittelet enn andre lektorer. Vi håper lektorene i Utdanningsforbundet har merket seg at denne organisasjonen slik aktivt motarbeidet forhandlingsløsninger som kunne gitt lektorer et lønnsløft. Kapitteltilhørigheten for lektorene synes nå avgjort for en overskuelig framtid, og Norsk Lektorlag må i første omgang arbeide for å bedre lektorenes lønnsforhold innen det avtaleverket som nå gjelder. Årets lønnsoppgjør ble tradisjonelt i den forstand at det ble gitt kronetillegg. Historisk sett har kronetilleggene ført til at lektorene er blitt hengende etter sammenliknet med andre akademikergrupper. Kronetillegg virker lønnsutjevnende. En gruppe av Norsk Lektorlags medlemmer kom på etterskudd da de ikke fikk lønnstillegg ved det lokale oppgjøret i 2000, fordi NLL ennå ikke var medlem av Akademikerne. Andre medlemmer har følt at de ikke har fått god uttelling ved de senere års lokale lønnsforhandlinger fordi de mener å ha observert at rektor har spilt på lag med Utdanningsforbundet ved fordelingen av lønnstrinnene. Minstelønnsordningen i årets tariffoppgjør har ført til at nettopp disse medlemmene av NLL er blitt blant dem som kommer best ut. Det finnes lektorer som nå har fått kroner i lønnsøkning, paradoksalt nok fordi de ikke tidligere har vært tilgodesett lokalt. Men dette er en mager trøst i et lønnsoppgjør som stort sett var dårlig for lektorene. Lønnskampen i tiden framover må konsentreres om å få allmenn forståelse for at det er nødvendig å bevare lesepliktavtalen. Det vil være meget uheldig dersom lesepliktavtalen som avlønningssystem blir ofret på likhetens alter i norsk skole. Den 17. juni ble Kristin Clemets store skolereform "Kultur for læring" vedtatt i Stortinget. Det gjenstår nå å se om Kristin Clemet og det nye Utdanningsdirektoratet har kraft til å gjennomføre reformen i et valgår. Svermeriet for den svenske skolemodellen Skola 2000 er så utbredt blant norske skoleledere at det gjenstår et formidabelt arbeid for å snu denne kursen. Fortsatt er det reformpedagogikken som har status i miljøene som rekrutterer skoledere. Kristin Clemet har vist at hun vet hva hun vil med norsk skole. Nå har Stortinget gitt henne fullmakt til å gjennomføre visjonene sine. Mange ønsker hun bruker denne fullmakten før Giske eller Reikvam flytter inn på kontoret hennes. Godt nytt skoleår!

3 tt Lesing er pyton? tt Lars Sponheim skriver i Lektorbladet tt Skandinavia i UK Reportasjer og artikler: Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke: - Lite spennende lønnsoppgjør! s. 4 Just Almås: - Lektorene kom dårlig ut i årets lønnsoppgjør! s. 7 Hvordan regne ut din nye lønn s. 9 Skandinavia i UK. Av Ingunn Stuvøy s. 20 Utdelingen av Skoleeierprisen s. 28 Jentene gjør det bedre enn guttene på skolen s. 30 Fagtorget: Fokus på norsk i videregående skole Hvordan bør den nye norskplanen være? Av Astrid Weel Sannrud s. 10 Lesing er pyton? Rapport fra leseprosjekt ved Asker vgs s. 13 Nakkeskudd eller lureri? En sensor rapporterer fra eksamen i norsk muntlig....s. 16 Organisasjonsstoff: Kultur for faglighet? Av Gro Elisabeth Paulsen s. 18 Den første fylkeslederen går av: Anne Mari Tenvik Bangor s. 30 Faste spalter: Gjestetorget. Skolen settes fri! Av Lars Sponheim.....s. 19 Tid for bok s. 24 Kort og historisk s. 25 Lesertorget. Tanker fra en teolog. Av Ovar Sandaker...s. 26 Men hva med oss som liker å undervise? Av Hans Olaf Nøklestad s. 29 Forsidebildet:Foto: Per Thorvald Larsen. Fra innholdet LEKTORBLADET Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 5 - Sept årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf Fax E-post: Ansvarlig redaktør: Per Thorvald Larsen Telefon: Fast spaltist: Anne Lise Jomisko Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Gunn Dyrøy Media Bergen AS Logemannsgården, C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf: Fax: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan 2004: 6/04: Materiellfrist: /04: Materiellfrist: Redaksjonen avsluttet: 31. august Lektorbladet nr

4 Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke: Lønnsoppgjøret i 20 Dr. polit Torgeir Aarvaag Stokke. Foto: P.T.L. 4 Lektorbladet nr. 5-04

5 04 lite spennende! Lønnsoppgjøret i 2004 vil bli vurdert som lite spennende i ettertid, sier Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke til Lektorbladet. Stokke er dr.polit (1998) med doktoravhandling om lønnsoppgjør og konfliktløsning i de skandinaviske landene fra Han regnes som en av Norges fremste eksperter på lønnsoppgjør. Han tar imot Lektorbladet over en kopp kaffe i kantina i den gamle Fernanda Nissens skole på Grønland. Per Thorvald Larsen Det som vil bli husket i ettertid, er transportstreiken, ikke overføringen av lærerne til KS. I stat og kommune har det i praksis ikke skjedd noe, sier Stokke. KS fikk ikke noen samordning mellom lærerne og de øvrige kommunalt ansatte. Dette var urealistisk å få gjennomført nå. Skal KS ha noen framtid som arbeidsgiver for lærerne, kan man ikke starte med konfrontasjoner. - Hva med Akademikernes rolle i årets kommuneoppgjør? - Akademikerne har ikke fått noen egen unik hovedtariffavtale. Det er opp mot 40 hovedtariffavtaler i KS-området, og de er alle identiske. Men Akademikerne har ikke fått noen egen avtale. Jeg synes den nåværende avtalestrukturen i kommunal sektor er "rar". KAPITTELTILDELING SPØRSMÅL OM MAKT - Er ikke Kapittel 5 Akademikernes eget kapittel? - Langt ifra. Akademikerne føler en eiendomsrett til Kapittel 5, men dette kapittelet er for alle. Det er opp til de enkelte forbundene å tilordne medlemmer til Kapittel 5, hvis de har medlemmer i de aktuelle yrkesgruppene. - Men hvorfor kom ikke lærermedlemmene i Akademikerne inn i Kapittel 5? - Det må du spørre Utdanningsforbundet og SL om. Her er det et spørsmål om makt. Mer realistisk var det med jordmødrene, som kom i Kapittel 5 i Riktignok har Sykepleierforbundet mange jordmødre som medlemmer, men Jordmorforeningen har flertallet. Altså kunne ikke UHO hindre at de kom inn i Kapittel 5. Så lenge det ikke er lærerkoder i Kapittel 5, er det ingen åpning for å komme inn der. Det har de tunge aktørene sørget for. - I ettertid: Var det i det hele realistisk å tro at lærerne i Akademikerne skulle kunne komme i Kapittel 5? - Det vet jeg ikke noe om. Jeg vil gjette på at KS er blitt fortalt av de andre lærerorganisasjonene at dette ville blitt sett på som en ytterligere konfrontasjon. Vi har et spill av provokasjon, utmarsjering, uformelle sonderinger, og så løser tingene seg merkelig nok. Typisk er ekstreme utspill fra Utdanningsforbundet som posisjonerer seg riktig i forhold til mediene. - Er et slikt spill typisk for arbeidslivet generelt? - Nei. Vi har litt det samme innenfor helse. Vi har å gjøre med arbeidstakergrupper som har flere arenaer enn vanlig å spille på. De kan appellere til arbeidsgivermotparten og ikke bare opinionen generelt, men til foreldre og politikere sentralt og lokalt. Og det er de flinke til. - Men Utdanningsforbundet oppnådde lite for medlemmene i dette oppgjøret? - Det hadde vært oppsiktsvekkende om de hadde fått til noe særlig rent lønnsmessig. KOMPLISERT AVTALE - Har du noen kommentarer til det som er meklingsresultatet? - Leser man den nye hovedtariffavtalen i kommunal sektor og ikke er lærer, kan man bli kvalm. Fra å ha en grei og ikke -diskriminerende hovedtariffavtale før, er den nå stappfull av særregler og unntak. Det ser rett og slett ikke pent ut. Et eksempel er sykdom under ferie. Generell regel i kommunal sektor er at man må være syk fem virkedager for å få kompensasjon. For lærere gjelder det fra dag én: Hva er den rasjonelle begrunnelsen for dette? Fordi man hadde det i Staten! Lærerne som yrkesgruppe kan ikke begrunne en slik særregel, og hvor lenge vil de andre i kommunal sektor tåle dette? - Er lærerne kommet godt ut av overgangen til KS? - De har fått med seg det meste, men det er gjort på en uheldig måte for ettertiden. Ting er for synlige. Men hele den kommunale avtalestrukturen er under Lektorbladet nr

6 Torgeir Aarvaag Stokke er en av Norges fremste eksperter på lønnsoppgjør. Foto: P.T.L. press. De opp mot 40 hovedtariffavtalene har ligget der i mange år. LOKAL LØNNSDANNELSE KREVER SKOLE- RING - Kommer lærerne i Akademikerne noen gang i Kapittel 5? - For å svare på dette må jeg stille to spørsmål først: Er norske kommuner skikket til å drive lokal lønnsdannelse for lærerne? Skal man klare å drive lokal lønnspolitikk, må begge parter være opplært og skikket. Svikter arbeidstakersiden, kan arbeidsgiversiden lokalt redde det hele i havn. Men svikter arbeidsgiversiden lokalt, svikter alt. Hele prossessen må være god, ellers blir det opprør. Hos lærere står saklighetskrav og likhetskrav spesielt sterkt. Så har vi det andre spørsmålet: Gitt at vi får lærergrupper i Kapittel 5, som representerer 1-2% av årsverkene. Vil arbeidsgiver lokalt tørre å gjennomføre en Kapittel 5-prosess eller vil arbeidsgiver legge dere som slaver på de store gruppene? Jeg gjetter at man skal være tøff som rektor for å følge at noen går etter Kapittel 4, andre etter Kapittel 5. Dette er mekanismer vi kjenner godt fra privat sektor. Sett at en bedrift har en gruppe arbeidere med minstelønnsavtale og en gruppe funksjonærer med kun lokal lønnsdannelse. Da er det en tendens til at de økonomiske rammene for arbeidergruppen blir pløyd videre til funksjonærene. Kanskje blir det større lønnsspredning, men man prøver å unngå uro. - Var årets lønnsoppgjør i offentlig sektor et tilbakeslag for lokal lønnspolitikk? - Det vil jeg ikke si. Jeg vil heller si det er status quo. LOKAL LØNNSDANNELSE I SVERIGE - Hvordan går det med lokal lønnsdannelse for lærere i andre land, for eksempel Sverige? - I Sverige skjedde overgangen til kommunal arbeidsgiver alt for 15 år siden, og der har forholdene gått seg til, riktignok med mye støy underveis. Der er det individuell lønnsfastsettelse for lærere. Arbeidstakersiden har gitt fra seg kontroll over lønnsspredningen, og krever høyere gjennomsnittlig lønn som motytelse. Arbeidsgiver får på sin side mer igjen for sin personalpolitikk i skolen, og gir lærerne mer lønn og økt lønnsspredning. PÅVIRKNINGSKRAFTEN TIL AKADEMI- KERNE OG NORSK LEKTORLAG - Har Akademikerne innflytelse i kommunal sektor? - Akademikerne er for små så lenge de ikke får med seg arbeidsgiversiden. Dette tok Akademikerne konsekvensen av i 2002 med Kapittel 5. Da sa de at de er små, men viktige og trenger egen lønnsdannelse. Dette vil nok Utdanningsforbundet og SL forsøke å forhindre i skolen. Forholdene mellom kapitlene er basert på kompromisser og kjøttvekt. - Har Norsk Lektorlag med sine 1300 medlemmer noen sjanse til å ha innflytelse på lønnsutviklingen? - Det kommer an på to ting: Har dere noe å selge i forhandlinger, og er det noen som vil kjøpe det. I år var dere villige til å selge minstelønnssatser og generelle tillegg, men ingen var villig til å kjøpe det. Jeg gjetter på at 2006-oppgjøret blir litt mer normalt. Da er det ingen stor overføringssituasjon. Men hvor KS vil være om to år, skal jeg unnlate å spekulere i. KS er en vanskelig arbeidsgiverorganisasjon å forutsi. BEGRENSET LOKAL LØNNSDANNELSE MED POTTER - Til slutt: Det er stadig snakk om bruk av potter i lønnsoppgjørene. Hvilket syn har du på bruken av dem? - Potter eller avsetninger til lokal lønnsdannelse kan virke lønnsutjevnende og bidra til stivhet f.eks. geografisk. Hadde man ikke hatt potter, ville man nærmet seg privat sektor. I privat sektor gis sentrale lønnstillegg for arbeiderne mens for arbeidere med minstelønnsavtaler samt funksjonærer gis det verbale føringer for hva som skal legges ut på lokal lønnsdannelse. Dette inkluderer produktivitet og økonomi i virksomheten. Så langt er man ikke kommet i Kapittel 5, der det er en pott. Bruken av potter låser mye, sier Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke til slutt til Lektorbladet før han stiller opp til fotografering foran den gamle skolebygningen på Grønland der Fafo har lokaler. 6 Lektorbladet nr. 5-04

7 Just Almås: - Lektorene kom dårlig ut i årets lønnsoppgjør! - Årets lønnsoppgjør var ikke gunstig for lektorene, sier nyvalgt leder i Lønnspolitisk utvalg i Norsk Lektorlag, Just Almås. Almås frykter en lønnsutvikling med flate kronetillegg, som gjør lektorene til lønnstapere. - Fram til lønnsoppgjøret i 2006 blir kampen for å bevare lesepliktavtalen en svært viktig sak for Norsk Lektorlag, sier Almås. Per Thorvald Larsen På tampen av sommerferien treffer vi på telefonen Just Almås ny leder av Lønnspolitisk utvalg i Norsk Lektorlag. Lønnspolitisk utvalg er oppnevnt av Sentralstyret i NLL. Utvalget består foruten lederen Just Almås av Bjørn Frosthammer, Jon Sand og Else Alvik. Just Almås er lektor ved Gausdal videregående skole og er medlem av Sentralstyret i Norsk Lektorlag. - Hvilke tanker gjør du deg som nyvalgt leder av Lønnspolitisk utvalg i Norsk Lektorlag? - Først må jeg si at jeg har stor respekt for det grundige arbeidet som min forgjenger i vervet, Else Alvik, har utført. Just Almås er leder for Lønnspolitisk utvalg og sentralstyremedlem i Norsk Lektorlag. Foto: P.T.L. Lektorbladet nr

8 Hun har en utrolig stor sakkunnskap i lønnsspørsmål. - Hvordan ser du for deg det videre arbeidet i Lønnspolitisk utvalg? - Det vil skje en endring på grunn av overgangen til KS. Lønnstenkningen vil etter hvert bli basert på lokale erfaringer. De lokale, preliminære lønnsforhandlingene som vi hadde tidligere, vil nå bli reelle. Vi skal forhandle direkte med arbeidsgiver lokalt, ikke via et departement. - Hvilken rolle får Lønnspolitisk utvalg i NLL? - Erfaringene fra forhandlingene på fylkes- og kommunenivå vil måtte styre Norsk Lektorlags lønnspolitikk. Lønnspolitisk utvalgs rolle vil være å samordne disse erfaringene, samt å utgjøre en beredskap i hektiske perioder før lønnsforhandlinger. Vi vet ikke hvor stor del av framtidens lønnsforhandlinger som vil være sentralt inngåtte og hvor stor del som vil være reelt lokale. Årets avtale, den første innenfor KS, er en tradisjonell, sentralt inngått avtale. Så vi får en myk overgang. ÅRETS LØNNSOPPGJØR BLE UTDAN- NINGSFORBUNDETS OPPGJØR - Hva mener du som leder av Lønnspolitisk utvalg i NLL om årets tariffoppgjør? - Den avtalen som ble forhandlet fram, er ikke vår avtale, men Utdanningsforbundets avtale med KS. Vi så det selvsagt som viktig å være lojale mot vår hovedsammenslutning Akademikerne og følge deres opplegg for forhandlingene, som i praksis ville bety Kapittel 5 i Hovedtariffavtalen, nemlig en lokalt basert lønnsutvikling. Utdanningsforbundet fikk til slutt gjennomslag for at hele utdanningssektoren skulle inn i Kapittel 4c, nemlig en sentralt inngått overgangsavtale. UHO viste seg sterkere enn Akademikerne til slutt. - Hva med selve resultatet? - Det lønnsoppgjøret som vi fikk, er ikke gunstig for lektorene. Den avsatte lønnsrammen på nominelt 3,5% ble hovedsakelig fordelt på en innføring av minstelønnssatser og et personlig kronebeløp. Dette førte til at lektorene både reelt i kroner og derfor selvsagt prosentvis kommer dårligst ut sammenliknet med de andre lærergruppene. Minstelønnssatsene som ble innført, har egentlig sparket beina under tidligere års lokale, individuelle lønnstillegg. Dette kan virke pussig siden arbeidsgiver ønsket en individuell lønnsutvikling. Man kan kanskje se på det som skjedde, som en nullstilling av lokal lønnsdannelse i det KS overtok. INDIVIDUELLE TILLEGG ELLER PRO- SENTTILLEGG I HØST? - Hva blir så vår neste store utfordring? - Det vil være fordelingen av de resterende 0,9 % av 3,5%-potten i årets lønnsoppgjør, som det skal forhandles reelt om nå i høst på kommune- og fylkesnivå. Et spørsmål er om man skal fortsette de siste års tenkning rundt individuelle lønnstillegg, eller om man solidarisk skal plusse på 0,9% for alle. Vi må huske på at vi ikke lenger har lønnstrinn å gå ut ifra. Når vi ikke kan be om lønnstrinn, vil det være et alternativ å be om prosenter. Prosenttillegg vil for våre medlemmer muligens være bedre enn kronetillegg. Ens brutto kronetillegg gir mindre i netto for dem som i utgangspunktet har høyest lønn. Toppskatt og et høyere studielån vil sørge for det. VIKTIG Å BEVARE LESEPLIKTAVTALEN - Hvordan tror du at høstens lokale oppgjør blir? - Høstens lokale oppgjør vil for KS være en utprøving som lokal arbeidsgiver for lærerne. Derfor tror jeg ikke det vil skje noe dramatisk i den ene eller andre retningen. Fram til 2006 vil kampen for å bevare lesepliktavtalen bli det viktigste for NLL også med utgangspunkt i lønnspolitikken. Basert på lesepliktavtalen blir vi lønnet i kraft av det arbeidet som vi gjør, ikke ut fra de timene som vi er til stede. Nå fikk vi en to-årig utsettelse i lesepliktsaken. Forsvinner leseplikten, kan det også føre til ytterligere lønnsutjevning og derfor en relativ lønnsnedgang. FRYKTER FLATE KRONETILLEGG I FREMTIDEN - Hvorfor er Norsk Lektorlags lønnspolitikk viktig for lektorene i tiden som kommer? - Hvis NLL ikke klarer å stable gode alternativ på bena, regner jeg med at Utdanningsforbundet også ved neste korsveg vil fremme krav om et kroneoppgjør. De har jo hovedtyngden av sine medlemmer fra det gamle Norsk Lærerlag, så hvorfor skulle de ikke prioritere det? Men det vil uvegerlig føre til en lønnsutjevning mellom lærergruppene og lektorene blir taperne, sier Just Almås til slutt på telefonen fra et sommervarmt Gausdal. NORSK LEKTORLAG FÅR PENSJONIST- FORENING Norsk Lektorlag vil i høst danne pensjonistforening for pensjonistmedlemmene. Etter konstituerende møte den 2. september vil interimstyret utarbeide en plan for arbeidet for pensjonistmedlemmene i Norsk Lektorlag, forteller leder Gro Elisabeth Paulsen til Lektorbladet. Det er viktig at vi snarest får på plass en tilbud til våre pensjonerte medlemmer på linje med det andre fagforeninger har, sier Paulsen. Vi får stadig flere aktive pensjonister, og disse blir nå med i prosessen med å utvikle pensjonistarbeidet i Norsk Lektorlag. 8 Lektorbladet nr. 5-04

9 Hvordan regne ut din nye lønn? Dersom du er lektor med opprykk, ser du her hva lønnsoppgjøret vil innebære for din lønn. Her er ikke regnet for , men pr Dette regneeksempelet er utarbeidet av Bjørn Frosthammer, leder for Nord-Trøndelag Lektorlag og medlem av Lønnspolitisk utvalg. Resultatet av lokale forhandlinger høsten 2004 vil komme i tillegg. Tilsvarende oversikt kan settes opp også for andre kategorier undervisningspersonale. Bjørn Frosthammer. Foto: P.T.L. NB!: Gjelder ikke Oslo kommune! Lektorbladet nr

10 I fokus på Fagtorget: Norskfaget i videregående skole Hvordan bør den nye norskplanen være? Av Astrid Weel Sannrud, leder for Norsk Lektorlags fagutvalg i norsk. Er det for eksempel nødvendig å lese Dorothe Engelbretsdotter, spør Astrid Weel Sannrud i denne debattartikkelen. I dag er norskpensumet nesten som et minigrunnfag, og utfordringen i den nye læreplanen vil bli å vitalisere norskfaget slik at det oppleves meningsfylt for åringene, samtidig som kulturarven blir tatt vare på, skriver Sannrud. Hun kommer med konkrete forslag til den nye læreplanen i norsk. Astrid Weel Sannrud er lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Fagtorget På skolen hvor jeg arbeider, blir undervisningen timeplanlagt med dobbeltøkter, noe vi lærere viser en varierende grad av entusiasme overfor. I våres ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene om deres syn på dette, og Line, en av elevene mine, gav uttrykk for at hun absolutt foretrakk enkelttimer: "Tenk deg to timer etter hverandre med Henrik Wergeland!" Det er vel få norsklærere som ikke kan tenke seg både to og flere timer sammenhengende med nettopp Wergeland og gjerne mange av de andre norske 1800-tallsdikterne våre. Men det "gammelnorske" språket i tallsdiktningen, som elevene klager over, gjør at den føles fjern for mange av dagens 17-åringer. Nå har Stortinget vedtatt en omfattende reform i norsk skole, en reform som forhåpentligvis vil innebære en heving av kunnskapsnivået blant norske elever. Reformen betyr at det kommer til å bli utarbeidet nye læreplaner i fagene. Læreplanene skal være Astrid Weel Sannrud. Foto: P.T.L. 10 Lektorbladet nr. 5-04

11 fagspesifikke, og de grunnleggende ferdighetene skal innarbeides i fagene. For norskfaget er lesing og skriving de viktigste ferdighetene. Hva ønsker vi så at planen skal inneholde? Dette spørsmålet ble tatt opp på samlingen for fagutvalgene i Norsk Lektorlag 13. mai. Den nye planen må sikre at elevene har tilegnet seg minimumskunnskaper, samtidig som den åpner for fleksibilitet og kreativitet for den enkelte lærer og individuell tilpasning for en klasse. Planen bør angi temaer og minimumskrav, en kan kanskje tenke seg minimumskrav innen enkelte temaer og valgfrie emner i tillegg. YRKESFAGLIG NORSK MÅ FRISTILLES FRA STUDIEFORBEREDELSE Slik jeg har forstått det, skal man i den nye planen for grunnopplæringen se det 13-årige løpet som en helhet. Det vil si at stoff som er gjennomgått på et lavere nivå, ikke blir presentert som en nyhet på et høyere. Vi bør helst komme videre. Noe av det viktigste for norskfaget i videregående skole er at pensum på de studieforberedende linjene fristilles fra pensum på de yrkesrettede linjene. Det er uheldig å binde norskpensumet på allmennfag opp til yrkesfag bare for at elever på yrkesfag siden skal kunne ta allmennfaglig påbygning. I et påbygningsår må man i stedet intensivere opplæringen slik at elevene har mulighet til å få studiekompetanse. Men den alminnelige veien til studiekompetanse må gå gjennom allmennfag uten at man skjeler til andre veier å fullføre løpet på. Pensum bør derfor sees som en enhet og en helhet, bygd på læreplaner fra barneskole og ungdomsskole, men fristilt fra yrkesfag. VIKTIGERE Å KUNNE SKRIVE KORREKT SAKPROSA ENN SÅKALT SKJØNNLITTERA- TUR Det bør legges vekt på det opplagt nyttige, det vi alltid får bruk for. Man må arbeide systematisk med elevenes skriftlige uttrykk slik at det blir klart og entydig. I dag blir det kanskje lagt for stor vekt på skildringer og fortellinger. Alle har bruk for å kunne uttrykke seg på et presist og forståelig norsk innen sitt eget fagfelt eller i en henvendelse til folk i det offentlige eller private. Elever som er flinke til å skrive, har gjerne få problemer med å overføre dette til skjønnlitteratur. Det omvendte kjenner vi altfor godt, at middelmådige skribenter hiver seg ut i noe de gjerne kaller novelle og kåseri, men som er svært kjedelig og banalt å lese. Det er viktigere og nyttigere å lære å skrive korrekt og grei sakprosa enn såkalt skjønnlitteratur, slik at de slipper å bli tatt for å være tomsinger når de senere henvender seg til andre. I den senere tid har det blitt stilt spørsmål ved hvordan skolen appellerer til gutter og jenter. Skjønnlitterære sjangere appellerer nok til langt flere jenter enn gutter, og det er fare for at guttene mister interessen for å skrive når de i for stor grad må skrive i skjønnlitterære sjangere. Dette kan bidra til at gutter i større grad enn jenter velger yrkesfag. Jeg tror at det derfor er viktig å legge ganske stor vekt på å skrive klar sakprosa. NORSKEKSAMEN MÅ STYRKES OG SPESI- ALISERES Det er nå bestemt at sidemål skal bli trekkfag til eksamen slik studieretningsfag er i dag. Dette synes jeg er svært beklagelig. Jeg synes at eksamen bør tillegges mer, ikke mindre vekt, og at elevene bør gå opp til flere, ikke færre eksamener. Dessuten tror jeg nynorsk vil komme dårligere ut enn i dag. Denne diskusjonen skal jeg imidlertid la ligge her. Når bare hovedmålseksamen blir obligatorisk, bør den være forbeholdt fagdagen omtrent som vi kjenner den i dag. Sjangerne bør være artikler og tolkninger kombinert med besvarelser med samfunnsfaglige og filosofiske emner. Til sidemålseksamen kan elevene så bli prøvd nettopp i skjønnlitterære sjangere som fortellinger, noveller og kåserier i tillegg til artikler og essays, og her bør man legge vekt på den språklige delen av besvarelsen. Heftet bør man snarest kvitte seg med, helst før, men senest ved innføringen av den nye læreplanen. Snarere enn en inspirasjonskilde er heftet et fordyrende og hensiktsløst hinder til skriftlig utfoldelse og glede og kreativitet. I stedet for å stille elever på lik linje begunstiger det elever fra resurssterke hjem, slik all eksamensforberedelse gjør. VIKTIG Å KUNNE SKRIVE FORMELT KOR- REKT I dagens læreplan for ungdomsskolen er grammatikk nevnt i den siste linjen. En ny plan må stille krav til at elever kan elementær grammatikk når de går ut av ungdomsskolen, men det kan diskuteres hvorvidt den er hensiktsmessig å lære gjennom norskundervisningen eller fremmedspråkundervisningen. Elever må også kunne skrive noenlunde riktig. Å terpe på grammatikk og ortografi kan være kjedelig, man kan forstå at lærere heller vil bruke tiden på morsom og interessant litteratur, men det å besitte formelle kunnskaper er viktig og bør tillegges større vekt enn i dag. LITTERATURPENSUMET MÅ MODERNISE- RES Elevene som begynner på allmennfaglig studieretning, bør ha en bedre litterær ballast enn de har i dag, og jeg tror at veien dit går gjennom leselyst. Fra elevene begynner på skolen bør de møte god litteratur, først som høytlesning fra lærerens side, senere selvfølgelig også gjennom egen lesning. Læreren bør velge bøker som elevene synes er morsomme og spennende, og elevene bør oppfordres til å lese mye. Også i videregående skole bør vi prøve å la elevene lese litteratur som appellerer til dem. Etter min mening er det viktig at elevene får lese moderne litteratur, litteratur som henvender seg til mennesker i vår tid. Reform 94 har lagt for liten vekt på moderne litteratur og på litteratur som appellerer til unge mennesker, og en ny plan må modernisere og aktualisere litteraturpensumet. Fagtorget Siden allmennfag og yrkesfag bør ha fagplaner uavhengig av hverandre, bør man fordele pensum over tre år og lese Lektorbladet nr

12 deler av kulturarven allerede i 1. klasse, fortrinnsvis den enkleste. Man kan for eksempel godt lese en islendingesaga i oversettelse, den kan oppleves som spennende. I andre land leser man ikke sjelden utenlandsk litteratur, og etter min mening kunne også norske elever med fordel lese enkelte verk fra verdenslitteraturen og gjerne mer litteratur fra nabolandene. Dessuten må vi arbeide grundig med klassikerne våre og vie dem minst like stor oppmerksomhet som blir dem til del i dag. Men kanskje bør vi lese tekster av færre historiske forfattere, er det for eksempel nødvendig å lese Dorothe Engelbretsdotter? I dag er norskpensumet nesten som et minigrunnfag, og utfordringen i den nye læreplanen vil bli å vitalisere norskfaget slik at det oppleves som meningsfullt for åringene i det første og andre tiåret av det 21. århundre, samtidig som kulturarven blir tatt vare på. ELEVENE MÅ LESE MER Hans Olaf Nøklestad: - Grunnkurset i norsk må ikke være repetisjon av ungdomsskolen! Hans Olaf Nøklestad. Foto: P.T.L. - Hvilket nytt stoff vil du ha med? - Elevene må lese mer av de store forfatterne, som Snorre, Holberg, Wergeland, Ibsen, Hamsun og Undset. Elevene kan lese mer hjemme. Peer Gynt burde være obligatorisk i tillegg til et annet verk av Ibsen. I VKII ville jeg ha et langt større utvalg av forfattere fra det 20. århundre. Jeg kunne tenke meg at Mykle, Nedreaas, Bjørneboe og Borgen ble obligatoriske. Når det gjelder de helt moderne forfatterne, må elevene lese mer av dem. Men det er ikke så sikkert at læreplanen skal bestemme hvem som skal leses. Noe av forutsetningen for å lykkes tror jeg ligger i et av nøkkelordene i den nye planen, som legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene. En av disse ferdighetene er lesing, som kanskje er selve basiskunnskapen for å kunne lære. Gjennom hele grunnopplæringen, fra 6- åringen begynner på skolen til 19-åringen går ut, bør det arbeides med å motivere eleven til å lese. Men det må også stilles krav til at de leser. Trente lesere vil ikke ha så store problemer med språket i gullalderlitteraturen, og vi må forutsette at elevene som begynner i videregående skole, har lest en del bøker. I mange andre land leser man langt mer enn det norske elever blir pålagt, og ikke så få steder må elevene bruke feriene til å forberede seg til neste skoleår ved å lese litteratur. Elevene våre er ikke dummere enn andre, men de må prioritere utdannelse framfor deltidsarbeid. Først da kan vi virkeliggjøre NLLs slagord "Læring gir trivsel", og kanskje vil også Line oppleve gleden ved å kunne fordype seg i Wergelands dikt to timer i Fagtorget strekk. - Hvilke ønsker har du for en ny læreplan i norsk, spør vi Hans Olaf Nøklestad, norsklektor i Fredrikstad, lærebokforfatter og spaltist i Lektorbladet. - Har du noen kjepphester? - Framfor alt ønsker jeg meg at grunnkurset på allmennfag ikke skal være noen banal repetisjon av ungdomsskolen. Mange grunnkurselever kjeder seg i norsktimene. Jeg ønsker meg en ny læreplan for grunnkurset som går videre. Jeg vil flytte mye av VK1 stoffet i litteratur ned i grunnskurset. Da kan vi ikke ha felles læreplan med yrkesfag. - Har du noen forslag på den språklige siden? - Vi bør skyve vekk noe av den eldste språkhistorien. Den kan tas på lavere trinn, slik det skjer f.eks. i Tyskland. Vi må legge mer vekt på å forstå tanker og resonnement enn puggstoff. Ta f.eks. Ivar Aasen. Han var på mange måter en framsynt europeer. Setter vi elevene inn i tankemåten hans, vil elevenes fortåelse for hva et språk er, øke. Videre vil jeg ha bort puggingen av rettskrivingshistorien og 1938 er nok. For eksempel må elevene forstå hvorfor vi fikk 1938-reformen. Hva var det som skjedde i samfunnet som førte til reformen? Hvordan tenkte Halvdan Koht? Innsikt i tenkningen hos dem som ledet samfunnsutviklingen, er viktigere enn pugg av enkeltformer, sier en engasjert Hans Olaf Nøklestad til slutt. 12 Lektorbladet nr. 5-04

13 Lesing er pyton? Av Sissel Frogg, Johanne Volden og John Larsen Rapport fra et leseprosjekt ved Asker videregående skole Elever som stormer biblioteket i jakten på nye bøker, som snakker varmt og med innlevelse om sine leseropplevelser og som inspirerer sine medelever til lesing, elever som erfarer og selv sier at lesing er en positiv og meningsfull aktivitet med ringvirkninger til andre ferdigheter og fag små glimt inn i norsklæreres dagdrømmer? Vår hverdag kan ofte virke noe annerledes. Mange elever har liten leseerfaring når de kommer til den videregående skolen, de har problemer med å få med seg hva som står i en tekst, ordforrådet er begrenset og den stilistiske sansen er Leseglade elever ved Asker videregående skole. Foto: privat. Lektorbladet nr

14 det ofte så som så med. De svake ferdighetene i lesing gir seg også utslag i andre typiske lesefag som historie og samfunnsfag, med uklar forståelse av tekster og sviktende formuleringsevne og lavt presisjonsnivå. Tre norsklærere ved Asker vgs ønsket å gripe fatt i disse problemene. Innfallsvinkelen var tanken om at i ny norsk litteratur måtte det finnes noe elevene kunne kjenne seg igjen i og kunne identifisere seg med, og som kunne åpne for at lesing ville bli noe meningsfullt for unge mennesker. Målet var først og fremst å gi positive opplevelser av litteratur og dermed øke lesegleden. Håpet videre var at dette ville føre til mer lesing, bedring av ordforråd og skriveevne, og at de språklige ferdighetene som helhet fikk et løft. Og hvordan gjøre dette? Fantes det muligheter innenfor rammene av 4 norsktimer, eller måtte det finnes andre løsninger? Et prosjekt var i ferd med å ta form. Våren 2003 ønsket disse tre norsklærerne at GK-klassene de skulle ha fra høsten 2003, fikk delta i dette prosjektet. Arbeidstittelen ble "Leseglede valgfag". Faglærerne utarbeidet en læreplan med tilhørende mål, læringsstoff, arbeidsmåter og vurderingsformer, og sammen med studieinspektør ble de timeplanmessige sidene løst: faget ble gjort til et ett times valgfag og parallellagt for de tre klassene. Hovedmålene i læreplanen var å styrke elevenes leseferdigheter, øke motivasjonen for å lese, stimulere gutter og minoritetselever til å lese mer skjønnlitteratur og kunne formidle opplevelsen av litterære tekster til andre. Med andre ord ikke helt ubeskjedne ambisjoner som utgangspunkt. Det ble behov for alliansepartnere i gjennomføringen. Viktig for prosjektet var kontakten med skolebiblioteket, og skolebibliotekarene ble en naturlig del av gruppen som arbeidet med forsøket. Det gjelder å bryte fordommer om forfattere som fjerne livsbetraktere Skolen er velsignet med meget kunnskapsrike og engasjerte bibliotekarer. I evalueringer som er foretatt av prosjektet, viser det seg nettopp at bibliotekarene har en viktig oppgave som rådgivere for elevene i valg av litteratur. Ikke minst guttene viste seg å bruke bibliotekarene som veiledere i valgets kvaler foran de mange hyllemeterne med ukjente boktitler. Det ble sett på som viktig at ikke bare lesning skulle være en del av stimuleringstiltakene, men også møter med aktuelle norske forfattere og med teater og film. Det gjelder å bryte fordommer om forfattere som fjerne livsbetraktere, lett nedstøvet i sitt parnass under lag av vissent vinløv i håret; og er det snakk om god litteratur, så må den være skrevet av lengst henfarne forfattere, med betagende gipsbyster vaklevorent oppstilte på øverste hylle. Det ene trenger ikke å utelukke det andre. Fra venstre: Sissel Frogg, John Larsen, Johanne Volden. Foto: Privat. 14 Lektorbladet nr. 5-04

15 Eldre litteratur har vist sine kvaliteter gjennom generasjoner. Men samtidig vil det være nærliggende å tro at unge samtidige forfattere har en stemme som de unge vil kunne kjenne igjen og lytte til. Valget av forfattere ble avgjørende. Vi la vekt på en del kriterier. Frode Grytten var aktuell med tekster som hadde stor appell til unge lesere, og samtidig var han i medienes søkelys med suksessforestillingen Bikubesong. I tillegg så vi møtet mellom tekst og teater som en ekstra stimulering til å gå inn i forfatterskapet og tekstene. Dessuten så vi at hans tekster kunne bidra til økt toleranse for nynorsk litteratur. Utsagn som at elevene glemte at tekstene var på nynorsk når de leste dem, vitner om at vi lyktes her. For å få fram bredde i sjangerutvalget, fikk vi besøk av Olav Njølstad, som presenterte krim/thrillersjangeren og romanen Mannen med oksehjertet. I tillegg fikk elevene her møte en debutant som på en meget reflektert måte kunne utdype hvorfor han hadde skrevet en thriller og fortelle om det arbeidet som ligger bak en tekst. Vi ønsket videre at elevene skulle møte yngre forfattere med forfatterskap med utpreget ungdomsappell. Ruben Eliassen er en slik forfatter. Han presenterte sin nettopp påbegynte serie med fantasylitteratur, samtidig som han vinklet mot problemer med norskfaget ut fra sine erfaringer med egne lese- og skrivevansker. Overbevisende viste han hvordan det er mulig å overvinne og ufarliggjøre slike handikap, noe mange elever ga tydelige signaler om at de opplevde som positivt. Og når han i tillegg kunne tegne et treffende bilde av sine dårlige erfaringer med museal litteratur stilt opp mot litteratur som virkelig har gitt opplevelser, da tydeliggjorde han mye av det vi ønsket med prosjektet: lesing er noe som er i stand til å gi glede og opplevelse. Fagtorget Av andre unge forfattere valgte vi Kristin Valla med sin sterke debutroman lesing er noe som er i stand til å gi glede og opplevelse Mange påpeker verdien av en time i uken avsatt til stillhet, med rom for fantasiverdenen og opplevelsene Muskat. Hun snakket om hvordan skriveprosessen forløper og avmystifiserte den skapende virksomheten på en måte som skapte kontaktpunkter til elevenes eget arbeid med kreative tekster. I tillegg gav hun en rekke gode tips til skriving av slike tekster. Et besøk av Harald Rosenløw Eeg sluttet seg fint inn i dette med å vise hvordan en skriveprosess forløper. Samtidig bidrar besøk av slike unge og engasjerte forfattere til at forfattermyter demonteres. Gipsbystene blir glemt, foran oss står kule forfattere med et språk og en stil som går rett inn i elevenes liv og erfaringer. For å utvide perspektivet ut over norsk litteratur har klassene sett "Den 25. time" av Per O. Enquist. Det er også en tverrfaglighet i å se denne forestillingen, ettersom elevene har deltatt i det såkalte VIP-prosjektet med vekt på ungdom og psykiske lidelser. En naturlig del av faget er medier og mediebruk. Et besøk i NRK med omvisning og muligheter for praktisering i NRKs opplevelsessenter satte fokus på dette. Samtidig ga dette besøket bakgrunn for skriftlige oppgaver med tilknytning til norsk mediavirkelighet. For en del lesesvake elever kunne også seriøse tegneserier og lydbøker være en innfallsvinkel til økt lesing. Sammen med bibliotekaren ble det foretatt innkjøp av en del tegneserier og lydbøker. De økonomiske rammene satte en grense for hva vi kunne supplere med her. Tidlig i prosessen med etableringen av faget fant vi at statsråd Clemet har bevilget penger til lesestimulerende tiltak. Men det viste seg at det ikke var penger til grunnplanet i Akershus når det gjaldt slike tiltak. Skolen stilte derimot velvillig opp med 3 rammetimer og kr pr halvår som støtte til forfatterbesøk og nødvendige innkjøp. I tillegg har elevene selv bidratt med ca kr for å få regnskapet til å gå opp. I selve timene la vi opp til en veksling mellom elevpresentasjoner av lest litteratur og lesing. Evalueringer i etterkant av slike arbeidsperioder viser at elevene finner denne vekslingen stimulerende, og at den gir økt lyst til å lese mer. Lesing forbindes med noe positivt, noe som er annerledes og avkoblende, samtidig som elevene sier de blir bevisste på lesingens egenverdi. Mange påpeker verdien av en time i uken avsatt til stillhet, med rom for fantasiverdenen og opplevelsene. Det er derfor et enstemmig ønske hos elevene om at prosjektet må fortsette på GK neste år. Statistikk fra biblioteket støtter denne oppfatningen: de tre involverte klassene er de avgjort flittigste boklånerne ved skolen. Så når vi nå har sendt søknad om midler for neste år til utvidet forsøk for alle GK-klassene på allmennfag, er det bare å håpe at de bevilgende myndigheter ser sin besøkelsestid. Oppfordring Spill golf! Spill fotball! Spill kort! Spill roulette, for den saks skyld også russisk, men ikke spill med meg! Dirk Levsen Lektorbladet nr

16 Nakkeskudd eller lureri? Ny eksamensform i norsk muntlig i videregående skole Av Per Thorvald Larsen Per Thorvald Larsen peker i denne debattartikkelen på at den nye eksamensformen ved muntlig norskeksamen i videregående skole endrer elevens, sensors og eksaminators rolle under eksamen. Larsen stiller spørsmålet om de forberedte oppgavene fører til nivåsenkning og om elevens rettssikkerhet under eksamen er svekket. Per Thorvald Larsen er lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad og redaktør av Lektorbladet. Per Thorvald Larsen. Foto: Privat Etter vinterens diskusjoner om den nye eksamensordningen i beskrevet i rundskriv LS 31/2003 var det ikke uten en viss spenning jeg satte meg i bilen for å kjøre til sensoroppdrag i norsk muntlig VKII. Faglærer fortalte i telefonen at fagseksjonen var kommet langt i planleggingen av ny eksamensform da skrivet ble trukket tilbake i desember, og at man hadde bestemt seg for å kjøre løpet ut og prøve den nye eksamensformen. Fagtorget Elevene har 2-5 dagers forberedelsestid og får oppgitt oppgavene samtidig med at de får melding om eksamen. Elevene ville ikke ha gruppeeksamen! Alt i den forberedende telefonsamtalen forstod jeg at her er sensors rolle blitt endret. Når skolen har sitt eget opplegg de har jobbet med lenge, er det nesten umulig for sensor å komme med noen vesentlige innvendinger mot det. Vel framme på skolen fikk jeg vite av faglærer at elevene hadde fått muligheten til gruppeeksamen, men at ingen av elevene ønsket det. Gruppeeksamen framstilles ofte som reformpedagogisk og elevvennlig, og da er det interessant at elevene velger det bort. Men av hensyn til muligheten for felles forberedelse i forberedelsestiden måtte tre og tre elever få samme oppgave. Det førte til at man måtte ha vaktpersonale for å passe på elevene etter at de hadde vært inne til muntlig prøve! Det ble altså en karantenesluse ut av bygget, der vaktpersonale i inntil en time passet på elever etter eksamen. Ellers kunne kandidaten gi de ventende elevene ferskt referat fra eksamen. Jeg kan neppe tenke meg at Læringssenteret hadde tenkt på denne praktiske konsekvensen av prøveavviklingen. Hvor kreativt? Så kunne den muntlige prøven begynne. Elevene kom inn i klasserommet og gav faglærer og sensor hvert sitt hefte som inneholdt i stikkord presentasjonen de hadde laget. Med denne skriftlige disposisjonen på bordet foran seg hadde sensor plutselig fått i fanget et skriftlig produkt det knapt var tid til å vurdere. Foredraget ble et ganske så tradisjonelt elevforedrag der eleven snakket om kapp med tiden. Når det var så godt forberedt med skriftlig, trykt disposisjon, ble det lite kreativt og kjedelig både for foredragsholder og tilhører. Ti minutter for et foredrag er lite, og elevene snakket seg inn i den tiden som var tenkt til eksaminasjon etterpå. Foredragsoppgavene må jo også være ganske romslige slik at eleven har noe stoff å arbeide med. Litteraturhistorie framfor tekstanalyse vil nok bli å fore- 16 Lektorbladet nr. 5-04

17 trekke. Å forberede "Karens jul" i 2-5 dager gir nok eleven for få utfordringer. Ny rolle for sensor Under muntlig eksamen tidligere var sensors rolle den samme som "flua på veggen" har. Sensor satt litt tilbaketrukket og observerte/noterte. Nå får sensor direkte øyekontakt med eleven hele tiden, og da blir det vanskelig å gjøre notater. Det må jo unektelig være distraherende for eleven å holde foredrag for en noterende sensor som knapt ser opp. Sensor blir tilstedeværende i lokalet på en helt annen måte enn før. Når sensor må være høflig tilhører i stedet for å kunne notere grundig, styrker dette neppe elevens rettssikkerhet. Blir spørsmål som elevene ikke er forberedt på, "nakkeskudd"? De fleste elevene fikk for knapp tid til foredraget/presentasjonen. For noen elever ble det vanskelig å sjalte om fra foredraget til den etterfølgende eksaminasjonen på ti minutter. Nå fikk eleven en ny rolle, og plutselig ble eksaminator tilstedeværende. Så har vi spørsmålet om i hvilken grad elevene skal stilles spørsmål utenom det ferdigproduserte foredraget. Noen av elevene mestret dårlig denne situasjonen de hadde tydeligvis ikke lest, men bare forberedt den oppgitte oppgaven. Å trekke tråder til resten av pensum ble ikke vellykket. Til slutt var det en språklig drøftingsoppgave, som eleven også hadde forberedt og levert skriftlig disposisjon til. Her ble det enda vanskeligere med spørsmål fra eksaminator utover det forberedte. Elevene har jo latt pensumlesingen ligge til fordel for de forberedte oppgavene. Når noe skal forberedes, ligger det en slags logikk i at annet stoff er uforberedt. Slik vil eleven tenke. Har eleven forberedt en dialektprøve fra Sogn, føles det malplasert hvis eksaminator begynner å stille spørsmål om målet i Nedre Eiker, selv om en sammenlikning kunne gi relasjon mellom emnene. Vanskelig å vurdere Hvor vanskelig var det så å vurdere for sensor? Selve den muntlige framføringen vil naturlig nok spille en større rolle enn ved tradisjonell eksamensform. Men når elevene velger bort gruppeframføring, er det ikke så mange sjangrer å spille på for eleven i framføringen. Det er vanskelig å få riktig dårlig karakter på et forberedt elevforedrag. I så måte er eksamensformen elevvennlig. Samtidig mener jeg at det nå er vanskeligere å skille en femmer fra en sekser. Det er også lettere for eleven rett og slett å bløffe. Sensor vet ikke om de tilsynelatende originale tankene fra kandidaten kanskje heller kommer fra elevens pappa som er norsklærer i videregående skole. Nivåheving? En intensjon med den nye ordningen skulle vel være at elevene gikk mer i dybden av stoffet at eksamen fikk et høyere faglig nivå. Jeg synes nesten det motsatte skjedde. Tekstanalysen kommer i bakgrunnen rett og slett fordi det blir for enkelt når man forbereder seg i flere dager. Eleven skal boltre seg i sekkeoppgaver som blir så omfattende at de blir overflatiske. Et foredrag om episk diktning på 1900-tallet på 10 minutter gir 1 minutt til hvert tiår. Det faglige nivået kan nok i praksis heller bli senket enn hevet. Særemnet var prosjektarbeid lenge før prosjektarbeid ble innført, og er fjernet som obligatorisk emne ved denne formen for muntlig eksamen. Ideen med at eleven skal presentere et eget "forskningsarbeid" med særemnet er forlatt til fordel for tilfeldig leting i leksikon og litteraturhistorier i noen dager før eksamen for deretter å presentere dette stoffet som sitt eget. Eleven vil i større grad styre eksamen enn før. Sensor kommer mer fram i lyset, samtidig som eksaminator er mer tilbaketrukket. Rollene er endret. Sensor vet ikke om han/hun vurderer eleven eller de gode hjelperne eleven kan ha hatt underveis. I praksis kan nok muntlig eksamen i norsk bli nesten strykfri. Konklusjon Representanter for Læringssentret kalte muntlig eksamen etter gammel ordning for "nakkeskuddseksamen". Nå kan nok ingen si at eleven får "nakkeskudd" lenger. I retorikken nå er ikke sensor og eksaminator overgripere lenger, men kan lett bli bytter for hva vi på godt norsk kaller lureri. Vel hjemkommet fra sensuren fikk jeg vite at en av kameratene til sønnen min elev ved en annen skole enn min egen - som jeg hadde hjulpet med drøftingsoppgave i norsk for på telefonen dagen før, hadde fått 5. Får vi en eksamensform der tilfeldigheter rår og alle kan lure alle? Faren er i hvert fall til stede for faglig nivåsenkning og svekking av elevenes rettssikkerhet. Dermed er det ikke sagt at tradisjonell muntlig eksamen ikke kan bli bedre. Men før vi forlater den gamle ordningen, må vi ha en rimelig overbevisning om at den nye eksamensformen er bedre. Denne overbevisningen hadde jeg ikke på vei hjem i bilen gjennom det grønne junilandskapet. Fagtorget Lektorbladet nr

18 Kultur for faglighet? Fra Sentralstyret Gro Elisabeth Paulsen er leder i Norsk Lektorlag. Foto: P.T.L. Vi går nå inn i et av de siste skoleår med Reform 94 og 97. Et kjennetegn ved disse reformene var spriket mellom intensjon og effekt. På den ene siden virker læreplanene faglig ambisiøse. På den andre siden har reformene medført svekkelse av fagligheten i skolen. Professor Slagstad skrev om Gudmund Hernes skolereformer: "Det paradoksale var at Hernes på den ene siden holdt oppe den myndige og kyndige personlighet som sitt lærerideal, slike lærere som han selv hadde møtt på sin skolevei. På den annen side ble lærerne av sin statsråd behandlet som en gruppe som måtte holdes under kontinuerlig oppsyn av styringsteknokratene." 1. Stortinget vedtok i juni en skolereform som skal skape bedre kultur for læring, etter at statsråd Kristin 1. Rune Slagstad: De nasjonale strateger, (s.443) Clemet har slått fast at det er for svak kultur for læring i norsk skole, og for lite læringstrykk. For lektorene er dette gode signaler. Nettopp en skole som igjen legger vekt på faglige læringsresultater, vil ha behov for lektorenes arbeidskraft. Man etterspør ikke faglig kompetanse på høyt akademisk nivå i en skole som først og fremst er et tilholdssted der elever kan planlegge russetida. Den myndige og kyndige lærerpersonlighet kan demme opp for ettergivenhetskulturen i skolen. Lektorenes utdannelse er et solid faglig fundament som gir både myndighet og kyndighet, men for noen er slik faglighet et "problem" som må usynliggjøres. Det er en sammenheng mellom lektorenes svekkede stilling og utfallet av årets tariffoppgjør der Akademikerne og Norsk Lektorlag ble hindret i å få et eget forhandlingskapittel for sine lektorer. Motkreftene som vil jevne ut all forskjellighet i skolen, ble for sterke. De ønsker lektorenes faglighet usynliggjort, og at lektorer kalles lærere og innordnes og lønnes som lærere. Reform 94 kommer til å sitte i skoleveggene i mange år fremover, på tross av at Kultur for læring ble vedtatt. Den nye arbeidstidsavtalen, som Norsk Lektorlag prøvde å unngå, kan bidra til å befeste Reform 94. Den gir mulighet for at lærere og lektorer "holdes under kontinuerlig oppsyn." På noen skoler dreier det seg bokstavelig talt om et kontinuerlig oppsyn med lærerpersonalet i åpne skolelandskap uten skillevegger, og med kontrollert fysisk tilstedeværelse i arbeidstida. Fagspesifikk undervisning reduseres og erstattes av de billigere studietimene der kvalitetskriteriene først og fremst er "tilstedeværelse". For Sentralstyret i Norsk Lektorlag er disse tre hovedsakene tett knyttet sammen med lektorenes stilling i skolen: lønnssystem, arbeidstidsavtale og faglig kvalitet. Vi er ikke fornøyd med resultatene av tariffoppgjøret og er bekymret for hvordan arbeidstidsavtalen kommer til å bli praktisert. Når vi i sentralstyret likevel er optimistiske, er det fordi signalene fra Stortingsmeldingen tyder på at den negative utviklingen nå snur. Vår oppgave blir å skape forståelse for at styrket Kultur for læring i skolen avhenger av en oppvurdering av lærerpersonell med høye faglige kvalifikasjoner. Denne oppvurderingen må gi seg utslag i lønns- og arbeidsforhold som rekrutterer og beholder faglig kyndige og faglig myndige lærerkrefter i skolen. Da må visse utslag av Reform 94 havne på historiens skraphaug så fort som mulig. Gro Elisabeth Paulsen 18 Lektorbladet nr. 5-04

19 Skolen settes fri! Av Venstres leder Lars Sponheim Lars Sponheim. Foto: Privat Rett før Stortinget tok sommerferie fikk Regjeringen gjennomslag for alle hovedtrekkene i stortingsmeldingen om framtidens skole "Kultur for læring". De vedtakene Stortinget gjorde, medfører i praksis den største frihetsreformen for den norske skole i nyere tid og et gjennomslag for den tenkning og de standpunkter Venstre har hatt i skolepolitikken. Vi får et systemskifte fra en sosialdemokratisk enhetsskole til en sosialliberal frihets- og kvalitetsskole. Vi får en skolepolitikk som fører til stor delegering av frihet og ansvar ned til den enkelte skole. Framtidens skole formes i Venstres krav om mer frihet og mer ansvar. Framtidens skole skal ta alle elever på alvor og utformes slik at alle kan tilegne seg kunnskap ut fra sine egne og helt spesielle forutsetninger. Den detaljerte sentralstyringen av skolen bli nå erstattet med frihet, ansvar og tillit til den enkelte skole, til skoleledere, lærere og elever. Det er et systemskifte i styringsideologi fra trangt rammeverk til luftig mangfold. Vi får samtidig tidenes kompetansereform for lærerne, med et historisk økonomisk løft. Lærernes status og nøkkelrolle blir understreket. For lærerne er nøkkelen til en bedre skole. Læreryrket er Norges viktigste yrke, fordi lærerne er satt til å forvalte Norges viktigste ressurs. Dersom Norges lærere går til jobben hver morgen med større glede og sterkere motivasjon, har vi nådd langt i arbeidet med å forbedre skolen. Stortingets vedtak gir dessuten klar beskjed om å ta bedre vare på elevens talent gjennom mer tilpasset opplæring og tydeligere krav til faglige resultat. I Venstres skolepolitikk skal skolen løfte elevene. Skolen skal utfordre dem som ikke får utfordringer hjemme. Skolen skal ha høye forventninger til dem som ikke har noen forventninger til seg selv eller hjemmefra. Skolen skal utdanne våre barn til å bli ansvarlige medborgere. I sum er dette et stort gjennomslag for Venstres skolepolitikk. Viktigst av alt er at vi med dette vil få en langt bedre skole, preget av kunnskap, mangfold og likeverd og med mer frihet og mer ansvar for den enkelte i skolehverdagen. Kvalitetsutvalget, evalueringen av Reform 97 og internasjonale undersøkelser har alle gitt et bilde av at vi i Norge har en offentlig forskjell-skole heller enn den enhetsskolen mange forsøker å gi inntrykk av. Hovedutfordringen er at grunnopplæringen i for liten grad har klart å utjevne ulikheter mellom elevene. Svake elever forblir svake gjennom hele skoleløpet. Den statlige overstyrte A4- skolen må ta mye av skylden for at elevene ikke blir gitt like muligheter og en likeverdig opplæring. I Venstre har vi tradisjon for å gi lokal frihet til å organisere skolen på den måten som passe best i den enkelte kommune. Undersøkelser har stadig vist at det er i de kommunen som Venstre har ordfører, at skolen er best og mest tilpasset den enkelte elev. Skolen har lenge blitt overstyrt av staten på så godt som alle områder. Innenfor rammen av nasjonale mål og standarder må det i framtiden være et større rom for lokal utforming av skolepolitikken. Vi må fristille skolene slik at kreativitet og skaperkraft blir dyrket fram som idealer, ikke kvelt av unødig detaljstyring ovenfra. Samtidig må vi bryte ned tankegangen om at all skolegang skal være lik, det er basiskunnskapen som skal være lik. Gjestetorget Lektorbladet nr

20 Skandinavia i UK Av Ingunn Stuvøy Vandyke Upper School. Foto: I.S. Ingunn Stuvøy er cand. philol. Foto: Privat Stadig flere videregående skoler i Skandinavia sender sine elever på en studieperiode i England. Vi har sett på to ulike måter å gjøre dette på, en svensk modell, med 3 måneders opphold i separat undervisning, og en norsk modell der elevene er i York over et år, fullstendig integrert i engelske skoleklasser. Årlige stevnemøter mellom svensk og engelsk skole. I en småby en times togtur nord for London er det en stor skole som har et uvanlig eksperiment: de forsøker å smelte sammen svensk og engelsk skolesystem. Elever fra svensk videregående tilbringer 3 måneder i Leighton Buzzard, og forbedrer sin engelsk og sin livserfaring. Det var Nacka Gymnas utenfor Stockholm som for fem år siden tok initiativ til prosjektet. De tok kontakt med Nackes vennskapsby Leighton Buzzard, som ligger en times togtur nord for London, og to videregående skoler i byen ble valgt ut. Inspektør John Duxbury ved Vandyke Upper School er skolens kontaktmann for prosjektet. Dere har valgt å ha undervisningen for de svenske elevene adskilt fra de engelske, John Duxbury. Var det ikke ønskelig med større grad av integrering? Vi forsøkte, men det var vanskelig å få det programmet som hadde fungert godt for våre studenter til å bli riktig for de svenske. Vi forsøkte å ha historie- og engelskundervisningen felles, men det fungerte dårlig, både for våre elever og 20 Lektorbladet nr. 5-04

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket Vår ref.: 201502618 Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek Når prosjektet er gjennomført skal dette rapporteringsskjemaet sendes til fylkesbiblioteket

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Fra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger

Fra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger Fra tilvalgsfag til fremmedspråk Resultater Erfaringer Forventninger Bakgrunnsinformasjon FoU-prosjekt finansiert av Nasjonalt Senter for Fremmedspråk i opplæringen. Desember 2007 til februar 2009. Sluttrapport

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

FAGRAPPORT. Dato SKOLEÅR 2016/2017 FAG NORSK FAGKODE NOR0216 FAGLÆRER

FAGRAPPORT. Dato SKOLEÅR 2016/2017 FAG NORSK FAGKODE NOR0216 FAGLÆRER Dato: FAGRAPPORT SKOLEÅR 2016/2017 FAG NORSK FAGKODE NOR0216 FAGLÆRER Vidar Apalset, Torstein Vardeberg Skeie, Eli Aareskjold og Hege Almås KLASSE/GRUPPE 10.trinn FORMÅLET MED RAPPORTEN Fagrapport skal

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer