Radioaktiv forurensning

Transkript

1 Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet på land og i ferskvann 4.1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 4.2) Radioaktivitet i villrein 4.3) Radioaktivitet i gaupe 4.4) Radioaktivitet i sopp 4.5) Radioaktivitet i jord 5) Radioaktivitet i havet og langs kysten 5.1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 5.2) Radioaktivitet i sjøvann 5.3) Radioaktivitet i tang 5.4) Radioaktivitet i skalldyr 5.5) Radioaktivitet fra olje og gass 6) Radioaktive stoffer i luft 7) Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr 8) Radioaktivitet hos reindriftsutøvere 9) Radioaktivt avfall Side 1 / 55

2 Radioaktiv forurensning Publisert av Statens strålevern Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i norsk miljø, men nivåene av de ulike radioaktive stoffene er stort sett lave. Tsjernobyl-ulykken i 1986 ga store mengder radioaktivt nedfall i deler av Norge. Foto: Wikimedia Commons Lave nivåer av radioaktive stoffer tilføres norske havområder. Foto: Statens strålever Side 2 / 55

3 Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: istockphoto.com Noen befolkningsgrupper er mer utsatt for radioaktivforurensning som stammer fra Tsjernobyl-ulykken enn andre. Dette gjelder blant annet reindriftsamer. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Lave nivåer av radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 tallet. På 1950 og 1960 tallet var nedfall etter prøvesprenginger av kjernevåpen i atmosfæren den viktigste kilden. Radioaktivitet i norsk natur I 1986 rammet Tsjernobyl-ulykken deler av Norge hardt. Vindretningen gjorde at vi fikk store mengder radioaktivt nedfall over deler av Midt Norge. I dag er nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur stort sett lave. Høyest nivåer finner vi i deler av Midt-Norge. Animasjon - cesium-137 i jord i 1986, 1995 og Side 3 / 55

4 Kilde: Statens strålevern og Norges tekninsk naturvitenskapelige universitet. Bearbeidet av Miljødirektoratet. Radioaktivitet i norske havområder Norske havområder tilføres lave nivåer av radioaktiv forurensning fra Østersjøen, fra Sellafield i Storbritannia (et anlegg for brukt kjernebrensel) og fra olje og gassproduksjon på norsk sokkel. KONSEKVENSER Generelt sett ingen helserisiko Selv om det er nesten 30 år siden Tsjernobyl ulykken, overføres fortsatt radioaktive stoffer fra jord til planter, dyr og mennesker i Norge. For å sikre trygg mat blir kjøtt og melk fra småfe, storfe og tamrein som beiter i de hardest rammede områdene kontrollert for radioaktivt cesium. Noen er mer utsatt for radioaktiv ståling enn andre, dette gjelder for eksempel reindriftsutøvere i de hardest rammede områdene i Midt Norge. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr. Stråledoser kan overføres til mennesker som spiser fisk og sjømat. Stråledosen for et menneske som spiser vanlige mengder norsk fisk og sjømat er lav. Ifølge Statens strålevern er de verdiene som er målt i fisk og sjømat så lave at det ikke innebærer noen helserisiko. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning Tilførselen av radioaktive stoffer fra flere kilder har blitt kraftig redusert de senere årene. Utslippene fra Sellafield i Storbritannia har gått ned med rundt 90 prosent siden begynnelsen av 2000 tallet. Radioaktivt cesium i jord og vann som stammer fra Tsjernobyl-ulykken avtar sakte. Når vi utvinner olje og gass, følger det med vann som inneholder radioaktive stoffer. Målinger som er utført av produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det vi finner i sjøvann. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien Side 4 / 55

5 Utslipp av radioaktive stoffer fra norsk olje- og gassindustri Utslipp fra olje. og gassindustri (GBq) Produsert vann i offshore (Millioner m3) Ra-226 Ra-228 Utslipp av produsert vann Kilde: Statens strålevern, OSPAR og Norsk Olje og Gass Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Overvåking og tiltak for å sikre trygg mat Statens strålevern arbeider for at de skadelige effektene av stråling på menneske og miljø skal være minst mulige. Blant annet overvåkes radioaktive stoffer i jord, luft, vann og utvalgte matvarer. Forurensningen fra Tsjernobyl ulykken gjør det fortsatt nødvendig å gjennomføre tiltak i noen områder. Blant annet får småfe, storfe og tamrein som Demo beiter Version ute i enkelte områder - ExpertPDF rent fôr en periode Software før de slaktes. Components Når det gjelder olje og gassvirksomheten er målet at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres. Nivåene av disse stoffene skal være nær det naturlige bakgrunnsnivået innen Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Side 5 / 55

6 Radioaktiv forurensning ä Radioaktiv forurensning er utslipp av radioaktive stoffer til naturen, enten gjennom lovlige utslipp eller ulykker (se definisjon av radioaktive stoffer). Dette omfatter både utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer og tilfeller hvor menneskelige aktiviteter fører til økte konsentrasjoner av naturlige radioaktive stoffer i naturen. Stråledose ä Stråledose er mengden ioniserende stråling (se definisjon av stråling) som absorberes i en organisme. Vanligvis snakker vi om den effektive stråledosen, som tar hensyn til hvor skadelig strålingen er for kroppen utfra hvilken type ioniserende stråling det er snakk om, og hvilke organer i kroppen som er eksponert. Enheten for effektiv stråledose er sievert (Sv). Side 6 / 55

7 1. Radioaktive stoffer Publisert av Statens strålevern Radioaktive stoffer sender ut ioniserende stråling. Noen av de radioaktive stoffene i miljøet er naturlig til stede i naturen. Andre slippes ut som følge av menneskelige aktiviteter. Halveringstiden for stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Hva er radioaktive stoffer? Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Det betyr at forholdet mellom antall nøytroner og protoner i atomkjernene ikke er i balanse. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling. De vil fortsette å omdannes til de når en stabil tilstand. Ioniserende stråling (f.eks. alfa, beta, gamma og røntgenstråling) er stråling med nok energi til å slå elektroner løs fra atomer og molekyler. Derfor kan eksponering for ioniserende stråling gi skader på DNA, noe som kan gi en forhøyet risiko for å utvikle kreft. Ved svært høye stråledoser kan akutte skader forekomme. Radioaktive stoffer er naturlig til stede i naturen, inkludert i grunnfjell, vann, luft og i alle levende organismer. I tillegg lager mennesker nye radioaktive stoffer, blant annet i forbindelse med kjernekraft. Side 7 / 55

8 Alfastråling får vi når en atomkjerne sender ut en heliumkjerne. Disse er store og er i stand til å gjøre mye skade hvis strålingen når vevet. (Den biologiske effekten av ett treff alfastråling er 20 ganger større enn ett treff av beta eller gammastråling.) Partiklene rekker bare noen få cm i luft, og klarer ikke å trenge gjennom det ytre hudlaget. Alfastråling er derfor skadelig for mennesker først når stoffene kommer inn i kroppen gjennom inhalering eller inntak av mat eller drikke, der de kan gjøre skade i det tynne vevet i lungene eller fordøyelsessystemet. Betastråling får vi når atomkjerner sender ut et elektroner eller positroner. Disse kan nå flere meter i luft og ca. 1 cm inn i vev. De blir imidlertid som regel stoppet av f.eks. tykke klær. Som med alfastråling, er den største risikoen forbundet med inhalering og inntak, men betastrålingen gir mye mindre skade per treff. Gammastråling får vi når atomkjerner sender ut fotoner med høy energi. Disse har stor gjennomtrengingsevne og går lett gjennom vev. Derfor får vi doser fra gammastrålingen selv fra radioaktive stoffer som befinner seg et stykke unna, f.eks. i bakken. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråling. Viktige begreper innen radioaktivitet Hvor ofte atomkjernene i stoffet omdannes og sender ut stråling eller stoffets aktivitet varierer mellom de forskjellige radioaktive stoffene. Aktivitet uttrykkes i enheten becquerel (Bq), som beskriver hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund i et bestemt stoff. Etter hvert som atomkjernene omdannes, reduseres radioaktiviteten. Hvor raskt aktiviteten reduseres, regnes i halveringstider. En halveringstid beskriver hvor lang tid det tar før halvparten av de opprinnelige radioaktive atomkjernene i et stoff har blitt omdannet. Aktiviteten vil være halvparten av den opprinnelige aktiviteten etter én halveringstid, en fjerdedel etter to halveringstider, osv. Halveringstidene for de ulike radioaktive stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Naturlig forekommende radioaktive stoffer Naturlige radioaktive stoffer finnes overalt i relativt lave konsentrasjoner. Eksempler er kalium-40, som blant annet finnes i kroppen og maten vår, og polonium 210, bly 210, radium 226 og radium 228, som blant annet finnes i uranholdig berggrunn. Radon, en radioaktiv gass som finnes i inneluft, er også en naturlig forekommende radioaktiv gass som stammer fra uran i berggrunnen. Enkelte av de naturlig forekommende radioaktive stoffene kan naturlig forekomme i forhøyede konsentrasjoner eller bli oppkonsentrert på grunn av menneskelige aktiviteter, for eksempel i forbindelse med gruvearbeid og industrielle prosesser. Uranog thoriumholdig berggrunn er opphav til nivået av radium 226 og radium 228 i produsert vann fra olje og gassvirksomhet. Konsentrasjonen er ca ganger det man finner i sjøvann ellers. Når menneskelig aktivitet fører til økte konsentrasjoner av naturlig forekommende radioaktive stoffer, betraktes dette som radioaktiv forurensning. Alle levende organismer inneholder karbon, og en liten andel av dette er radioaktivt karbon, karbon 14. Så lenge organismen er levende, vil andelen karbon 14 være den samme, men andelen vil minke etter at organismen dør. Karbon 14 har en halveringstid på 5730 år. Dette gjør at vi kan datere flere arkeologiske funn ved å se på hvor mye karbon 14 som er igjen. Menneskeskapte radioaktive stoffer Radioaktive grunnstoff som ikke finnes i naturen kan fremstilles kunstig, blant annet i kjernekraftindustrien. Eksempler på slike stoffer er cesium-137, strontium-90, technetium-99, plutonium-isotoper og americium-241. Kunstig framstilte radioaktive stoffer brukes også i nukleærmedisin, for eksempel tecnetium 99m, jod 131 og jod 123. Menneskeskapte radioaktive stoffer kan slippes ut i naturen via kontrollerte, lovlige utslipp, men kan også spres i forbindelse med ulykker knyttet til bruk av kjernekraft, slik som ved Tsjernobyl-ulykken og Fukushima-ulykken. Utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer til naturen regnes som radioaktiv forurensning. Side 8 / 55

9 Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Side 9 / 55

10 2. Kilder til radioaktiv forurensning Publisert av Statens strålevern Menneskelig aktivitet gjør at radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 årene. I tillegg kommer tilførsler av radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Kjernekraftverket i Tsjernobyl. Norge var blant de landene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: Wikimedia Commons Atomprøvesprengninger i atmosfæren I 1950 og 1960 årene ble det foretatt en rekke atomprøvesprengninger i atmosfæren, de fleste på den nordlige halvkule. Globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet. Radioaktive stoffer fra prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over store områder, og det radioaktive nedfallet kom vesentlig med nedbør. Dette førte til at steder med mye og hyppig nedbør ble mer forurenset enn steder med mindre nedbør. De viktigste stoffene fra prøvesprengningene som ga stråledoser til mennesker var jod 131, strontium 90 og cesium 137. Tsjernobyl-ulykken Den 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Det radioaktive utslippet som fulgte eksplosjonen foregikk fram til 6. mai Vind førte deler av utslippet til Vest Europa, og områder som fikk nedbør i dagene etter ulykken mottok de største mengdene radioaktivt nedfall. Norge fikk mye radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl ulykken. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet. Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90 og to cesiumisotoper (cesium-134 og cesium 137). Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium 137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag. Side 10 / 55

11 Les mer om Tsjernobyl-ulykken Utstrømming av cesium 137 fra Østersjøen Østersjøen er det havområdet som er mest påvirket av Tsjernobyl ulykken. I den første perioden etter ulykken var den sørlige delen av Bottenviken mest påvirket. Siden vannet i Østersjøen bruker lang tid på å bli skiftet ut tar det relativt lang tid før nivåene synker. Konsentrasjonene av cesium 137 i Østersjøen er ca. 10 ganger høyere enn langs norskekysten. Cesium 137 strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av cesium 137 til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Det britiske gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel, Sellafield, ligger på vestkysten i Storbritannia. Når brukt kjernebrensel prosesseres dannes radioaktivt avfall. En liten del av dette slippes ut i væskeform til Irskesjøen. De høyeste konsentrasjonene av radioaktivitet ble registrert i norske havområder i 1970 og 80 årene. Dette skyldtes høye utslipp av blant annet cesium-137 og plutonium fra Sellafield. En annen Sellafield-relatert kilde er remobilisering av plutonium fra forurensede sedimenter i Irskesjøen. Fra 1994 og frem til ble betydelig mer technetium-99 sluppet ut fra Sellafield enn tidligere og transportert fra Irskesjøen med havstrømmer inn i Nordsjøen og videre opp langs norskekysten til Barentshavet. Tiden det tar for technetium 99 å nå Barentshavet er anslått til 4 5 år. Utslippene av technetium-99 fra Sellafield har blitt redusert etter 2004, da en ny rensemetode ble tatt i bruk. Olje- og gassindustrien Ved produksjon av olje og gass følger det med vann fra reservoaret. Dette kalles produsert vann og inneholder forhøyede konsentrasjoner av naturlig forekommende radiumisotoper. Av disse har radium-226 og radium-228 lengst levetid. De målingene som er utført av produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det man finner i sjøvann. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien Sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder ved sykehus, forskning og industri kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan også føre til utslipp. Alle utslipp av radioaktive stoffer, uansett mengde, skal være godkjent av Statens strålevern. Les mer om sykehus, forskning og industri Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk driver to forskningsreaktorer, en på Kjeller, ca. 20 km øst for Oslo, og en i Halden. De radioaktive utslippene stammer fra driften av reaktorene, fra produksjon av radiofarmaka som utføres av GE Health AS og fra behandling av radioaktivt avfall som mottas fra brukere over hele landet. Utslippene fra Kjeller går til Nitelva og utslippene fra Halden til elva Tista. Statens strålevern fører tilsyn med de radioaktive utslippene og Institutt for energiteknikk rapporterer årlig sine utslipp til Strålevernet Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri Side 11 / 55

12 Publisert av Statens strålevern Bruk av åpne radioaktive kilder og behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Statens strålevern, dersom de er over grensene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Rikshospitalet. Foto: Håvard Skjellegrin, ScanStockPhoto TILSTAND Utslipp av radioaktive stoffer fra sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder innen helsesektoren, forskning, utdanning og industri genererer radioaktivt avfall og utslipp. Med åpne kilder menes radioaktivt stoff som ikke er innkapslet, det kan være i form av gass, aerosoler, væske eller fast stoff. Utslipp til kloakknettet skjer fra laboratorier i forbindelse med eksperimenter og fra pasienters kropper etter diagnostikk eller behandling. Utslipp til luft kan også forekomme, men i mye mindre grad. TILTAK Krav om utslippstillatelse Virksomheter hvor det oppstår radioaktivt avfall skal levere dette minst en gang i året til mottaker som har tillatelse til å håndtere slikt avfall. Utslipp av radioaktive stoffer som overskrider grensene i vedlegget til forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall krever utslippstillatelse fra Statens strålevern. Det stilles mange krav til virksomhetene som får utslippstillatelse. De skal så langt det er praktisk mulig minimalisere både radioaktive utslipp og generering av radioaktivt avfall. Kortlivede nuklider kan settes på lager til henfall i stedet for å slippes ut. Når aktiviteten har blitt tilnærmet null, kan avfallet behandles videre som ordinært avfall fra virksomhetene. Langlivet radioaktivt avfall er ikke hensiktsmessig å oppbevare til henfall, men skal leveres til anlegg som har godkjenning/tillatelse til å ta imot dette. Virksomheter som har utslippstillatelse skal sende en rapport til Statens strålevern hvert år med oversikt over aktivitetsmengde for hver nuklide som er sluppet ut året før. Side 12 / 55

13 3. Tsjernobyl-ulykken Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg med vinden over store områder. Det radioaktive nedfallet forurenset store deler av Europa. Kjernekraftverket i Tsjernobyl hvor ulykken skjedde i Foto: Wikimedia Commons Geografisk omfang av Tsjernobyl-ulykken Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av, og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre områder. Utslippene og nedfallet fra Tsjernobyl ulykken medførte at et område på 3100 km2 i det tidligere Sovjetunionen ble sterkt forurenset av radioaktive stoffer, blant annet radioaktivt jod og radioaktivt cesium. Omlag innbyggere ble evakuert. I tillegg ble det innført restriksjoner på matproduksjonen i et 7200 km2 stort område som fikk mer nedfall enn 600 kbq/m2 av cesium-137. Vinden førte radioaktivt nedfall over Norge. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Animasjon - cesium-137 i jord i 1986, 1995 og Side 13 / 55

14 Radioaktivitet i mat Da nedfallet kom i 1986, la radioaktive stoffer seg på overflaten til planter, lav og vann og førte til høye nivåer i naturen. Spesielt ble det målt høye nivåer i sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr. Det radioaktive nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. De fleste har kort nedbrytningstid, og er derfor ikke lenger tilstede i naturen. Det radioaktive stoffet cesium 137 har lang nedbrytningstid og dette stoffet vil være tilstede i betydelige mengder i flere tiår framover. Cesium 137 tas opp fra jorden av planter og sopp. Når dyr spiser forurensede beitevekster, øker nivåene av cesium 137 i kjøtt og melk. Fortsatt kontrolleres nivåene av cesium 137 i kjøtt fra tamrein og sau før slakting om høsten. Mat som høstes direkte fra naturen som urter, sopp, bær, ferskvannsfisk og vilt kan også inneholde radioaktivt cesium. Tiltak etter Tsjernobyl-ulykken Norge var ikke forberedt på Tsjernobyl ulykken. Vi manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke. Rett etter ulykken ble det satt i gang prøvetaking av jord, sopp og planter, melk, ferskvannsfisk og kjøtt. Dette pågår fortsatt. Følgende tiltak ble iverksatt: I 1986 ble det innført kontroll av radioaktivitetsnivåene i tamrein, småfe og storfe før slakting. Dyr med nivåer over fastsatte grenseverdier ble gitt rent fôr for å redusere nivåene (nedfôring). Dette pågår fortsatt for tamrein og småfe i forurensede områder. Målenettverk for kontroll av radioaktivitet i matvarer ble etablert i Kriseutvalget for atomberedskap ble etablert i 2006, med Statens strålevern som sekretariat. En ny kongelig resolusjon for atomberedskap ble fastsatt i Liten risiko for helseskader Risikoen for helseskader som følge av Tsjernobyl ulykken er svært liten. Det er en noe høyere risiko for reindriftsutøvere eller andre med høyt konsum av reinsdyrkjøtt, vilt og sopp. Les mer om utsatte befolkningsgrupper Side 14 / 55

15 Side 15 / 55

16 4. Radioaktivitet på land og i ferskvann Publisert av Statens strålevern Jorda i Norge inneholder fortsatt radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Sopp og planter tar opp denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. De første årene etter Tsjernobyl ulykken var nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt om lag Bq/kg ferskvekt. Mye av denne forurensningen skyldtes at villreinen spiste lav som var forurenset etter ulykken. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern Langvarig radioaktiv forurensning i naturen Land og ferskvannssystemer i Norge inneholder fortsatt radioaktive stoffer som falt ned over Norge i tiden etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i I landmiljøet overføres stoffene ved at planter og sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda og overfører det til planteetere, som så overfører stoffene videre til rovdyrene. Når planter og sopp råtner, eller når dyrene skiller det radioaktive stoffet ut via urin og avføring, føres radioaktiviteten tilbake til jorda. Slik holdes den radioaktive forurensningen i landmiljøet i sirkulasjon. Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning fordi avrenning fra områder rundt samles opp i elver og innsjøer. Organismene i ferskvannssystemene kan ta opp stoffene direkte fra vannet eller gjennom maten. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene. Tsjernobyl-ulykken viktigste kilden til forurensning Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet og Tsjernobyl ulykken i Nedfall fra prøvesprengninger av kjernevåpen ble spredd over hele kloden, men spesielt på den nordlige halvkulen. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i nedbørsrike områdene langs kysten. Side 16 / 55

17 Tsjernobyl ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverk ulykken i verdenshistorien Ulykken førte til at enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder i Europa. I Norge resulterte Tsjernobyl ulykken i radioaktivt nedfall primært over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og mer av de radioaktive stoffene falt ned på bakken. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. Den viktigste langlivede radionukliden var cesium-137. Etter Tsjernobyl ulykken har Statens strålevern gjennomført omfattende undersøkelser av radioaktiv forurensning i blant annet meieriprodukter, småfe, storfe, reinsdyr, sopp og ferskvannsfisk. Resultatene viser at radioaktiv forurensning fra ulykken fortsatt tas opp fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene Radioaktivitet i ferskvannsfisk Publisert av Statens strålevern Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 førte raskt til høye nivåer av radioaktivt cesium i ferskvannsfisk. Nivåene i dag varierer mye avhengig av område, art og størrelse på fisken, og er høyest i innsjøer som ble utsatt for mye radioaktivt nedfall. Villaks i Lærdalselva. Foto: Arne Nævra/SCANPIX TILSTAND Fortsatt radioaktivitet i ferskvannsfisk Det måles fortsatt cesium 137 i fisk fra vann og innsjøer i Oppland, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Overvåkning over tid viser at nivåene i fisk er gjennomgående lavere nå enn tidligere, men at reduksjonen har gått svært langsomt de siste ti årene. De siste undersøkelsene fra 2010 i Oppland viste at innsjøene med de høyeste gjennomsnittsnivåene hadde rundt 600 Bq/kg i ørret og 700 Bq/kg i abbor. De høyeste enkeltmålingene på ca Bq/kg ble funnet i Vinsteren og Olatjern. Resultater fra tilsvarende undersøkelser i Nord Trøndelag viste cesium 137 nivåer i enkeltindivider av røye opp til 2500 Bq/kg i Svarttjønna og over 3000 Bq/kg i Tunnsjøen. Side 17 / 55

18 To næringsfattige innsjøer som er spesielt nøye studert, er Øvre Heimdalsvatn sørøst i Jotunheimen (Oppland) og Høysjøen i Verdal kommune (Nord Trøndelag). Radioaktivitet i ørret fra Øvre Heimdalsvatn I 2013 var gjennomsnittsnivået av cesium 137 i ørret fra Øvre Heimdalsvatn 271 Bq/kg. De siste ti årene har gjennomsnittsnivåene variert mellom 84 og 271 Bq/kg. Disse målingene viser at innsjøen blir tilført like mye radioaktivitet gjennom nye tilsig fra områdene rundt og frigjøring fra bunnsedimentene, som det som renner ut av innsjøen eller blir bundet i sedimentene. Det betyr at nivåene i fisken nå går svært sakte ned. Cesium 137 i ørret fra Øvre Heimdalsvatn Bq/kg ferskvekt Ørret Radioaktivitet i ørret og røye fra Høysjøen Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Bare noen måneder etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det målt høye nivåer av radioaktivt cesium i ørret og røye fra Høysjøen. I gjennomsnitt steg nivåene av cesium 137 til over Bq/kg i ørret og 3000 Bq/kg for røye. Nivåene i ørret og røye ble raskt redusert frem til Siden den tid har reduksjonen gått langsommere. Våren 2011 var nivåene av cesium 137 i ørret på 191 Bq/kg og 132 Bq/kg for røye. Det ble tatt nye prøver i Disse er nå til analyse. Nivåene av cesium 137 i fisk fra Høysjøen har ikke ligget over grenseverdien for omsetting av ferskvannsfisk på 3000 Bq/kg siden Side 18 / 55

19 Cesium 137 i fisk fra Høysjøen Bq/kg ferskvekt Ørret Røye Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Ingen påviselige konsekvenser for livet i innsjøer Den radioaktive forurensingen etter Tsjernobyl ulykken har ikke hatt noen påviselige innvirkninger for livet i vann og innsjøer. Det har blitt innført grenseverdier for omsetning av ferskvannsfisk og kostholdsråd for fisk man fisker selv. PÅVIRKNING Forurensning av ferskvannssystemer Tsjernobyl ulykken i 1986 førte til at mange innsjøer i Oppland, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble forurenset med radioaktive stoffer. Den radioaktive forurensningen ble tilført innsjøene direkte gjennom nedfallet og indirekte gjennom avrenning fra terrenget og elver rundt. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. Nivåene av radioaktivitet i ferskvannsfisk påvirkes blant annet av hva fisken spiser og av radioaktivitetsnivået og næringsinnholdet i vannet. For eksempel tar abbor opp to til fire ganger så mye radioaktivt cesium enn ørret i innsjøer hvor begge artene finnes. Det er også vanligvis noe høyere konsentrasjon av cesium 137 i ørret enn i røye. Fisk fra næringsfattige innsjøer har generelt høyere nivåer enn fisk i næringsrikt vann. TILTAK Grenseverdier og kostholdsråd Grenseverdien for radioaktivt cesium i ferskvannsfisk ved omsetning er 3000 Bq/kg. Dette gjelder ikke for fisk man fisker selv. For personer som sanker mye fra naturen, som vilt og ferskvannsfisk, i områder med mye radioaktiv forurensning gjelder egne kostholdsråd. Side 19 / 55

20 4.2. Radioaktivitet i villrein Publisert av Statens strålevern De siste ti årene har det vært liten nedgang i nivåene av radioaktivitet i villrein. Nivåene varierer både mellom områder og mellom år. Vanligvis blir de høyeste nivåene målt i villrein fra Nord Rondane. Villrein. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Liten nedgang i radioaktivitet i villrein de siste 10 årene I deler av Norge er det forhøyede nivåer av radioaktivitet i villrein. Årsaken er at det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 fortsatt overføres fra jord til planter og sopp, og videre til villrein. Radioaktivt cesium tas særlig lett opp i sopp, og i år med mye sopp øker nivåene i villrein. De første årene etter ulykken ble nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt overvåket i Nord Rondane, der det radioaktive nedfallet var størst. Nivåene de to første vintrene ble målt til ca Bq/kg ferskvekt i villreinkjøtt. De høye nivåene som ble målt om vinteren skyldtes at reinsdyr beitet lav med høyt innhold av radioaktivt cesium. Fra 2001 ble overvåkningen av villrein utvidet til flere områder. Side 20 / 55

21 Cesium-137 i villrein i Nord-Rondane Medianverdier Bq/kg våtvekt Villrein (høst) Villrein (vinter) Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Stor variasjon mellom områder og år Innholdet av radioaktivt cesium (cesium 137) i villrein kan variere mye både mellom områder og mellom år. Siden mesteparten av det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken kom ned med regn, fikk vi ofte store lokale variasjoner i mengde nedfall - selv innenfor et lite geografisk område. Siden det radioaktive nedfallet var ulikt geografisk fordelt, varierer nivåene i villrein mellom områder. De årlige variasjonene av radioaktivt cesium i villrein skyldes enderinger i beiteområder og beiteplanter og hvor god tilgangen på sopp er. Sopp tar generelt opp mer radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon. Er det mye sopp på beitet, blir nivåene høyere i dyr som spiser sopp. Dette er hovedgrunnen til at innholdet av cesium 137 i villrein er høyere i enkelte år. Cesium 137 i villrein i norske fjellområder Medianverdier Bq/kg våtvekt Forollhogna Hardangervidda Nord-Ottadal Setesdal-Ryfylke Snøhetta Nord-Rondane Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Det vil være radioaktivitet i villrein i lang tid framover De første 10 årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i villrein fra Nord Rondane raskere enn nedbrytingen av cesium 137. Nå går nedgangen saktere og er på nivå med den fysiske halveringstiden til cesium 137, som er 30 år. Vi vil derfor kunne måle radioaktivitet i villreinkjøtt etter Tsjernobyl ulykken i lang tid fremover. Side 21 / 55

22 TILTAK Radioaktivitet i villrein overvåkes Radioaktivitetsnivåene i felte villrein blir kontrollert i villreinområdene Nord Rondane, Setesdal Ryfylkeheiene, Nord Ottadalen, Hardangervidda og Snøhetta området. Målingene skjer på høsten i tilknytning til villreinjakta Radioaktivitet i gaupe Publisert av Statens strålevern Gauper som lever i områder med tamreindrift og mykje nedfall fra Tsjernobyl ulykken, har dei høgaste nivå av radioaktivt cesium. Dette skuldast at gaupa tek mykje tamrein som inneheld meir radioaktivitet enn anna byttedyr om vinteren. Gaupe på Langedrag. Foto: Andreas Tille (Wikimedia Commons) TILSTAND Mykje radioaktivt cesium i gaupe i utsette område Reinsdyr og rådyr er viktige byttedyr til gaupa i Noreg. Gauper i Nord Trøndelag og sørlege delar av Nordland har dei høgaste nivåa av cesium 137. I tillegg til mye radioaktiv forureining er det er mykje tamreindrift i desse områda. Eit høgare innhald av cesium 137 i reinsdyr vinterstid gjer at gauper som tek reinsdyr får meir radioaktivitet i seg. Høgste nivå blei målt i ei gaupe frå Alvdal kommune i Hedmark i Ho inneheldt Bq/kg av cesium 137. Ekstreme verdiar på over 5000 Bq/kg er også registrert i gauper frå Nord Trøndelag og Nordland, felt på 1980 og 1990 tallet. Gauper som lever i Akershus, Troms, Finnmark og sørlige deler av Hedmark har dei lågaste nivåa av cesium 137. Nivåa har gått ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nord Trøndelag og Nordland. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Side 22 / 55

23 Cesium 137 i gaupe frå heile Noreg Bq/kg ferskvekt Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 23 / 55

24 Cesium-137 i gaupe per fylke Prøvetaking Bq/kg ferskvekt Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) 4.4. Radioaktivitet i sopp Publisert av Statens strålevern Side 24 / 55

25 Noen sopparter i områder med mye radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken kan inneholde forholdsvis mye radioaktiv forurensning. Det radioaktive stoffet cesium 137 har en halveringstid på 30 år og finnes derfor fortsatt i jorda. Kantarell tar opp lite radioaktivt cesium fra jord. Foto: Wikimedia Commons TILSTAND Høye nivåer Demo av Version radioaktivt - ExpertPDF cesium Software i sopp Components noen steder Ulike sopparter tar opp ulik mengde radioaktivt cesium fra jorda. Generelt sett tar for eksempel reddikmusserong, blek piggsopp, rødbelteslørsopp og rimsopp opp mye radioaktivt cesium. Arter som steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske kan også ta opp forholdsvis mye radioaktiv forurensning, mens fåresopp, rødskrubb og kantareller tar opp lite radioaktivt cesium fra jorda. I tillegg til at ulike arter tar opp ulik mengde radioaktivitet vil det være store geografiske variasjoner. Dette reflekterer den ujevne fordelingen av radioaktivt nedfall i Norge fra Tsjernobyl ulykken i 1986, hvor fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble hardest rammet. Side 25 / 55

26 Cesium-137 i forskjellige sopparter og kommuner Perioden Lierne (Nord Trøndelag) Bq/kg ferskvekt Blek piggsopp Brunskrubb Kantarell Rimsopp Rødbrun pepperriske Rødskrubb Sandsopp Skjeggriske Steinsopp Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Cesium 137 har en halveringstid på 30 år, noe som betyr at dette stoffet fortsatt er til stede i naturen. I de mest utsatte områdene vil radioaktivt cesium tas opp i sopp i mange tiår fremover. Radioaktivit cesium i sopp i Lierne kommune Nord Trøndelag er et av fylkene som fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykken. Lierne kommune i Nord Trøndelag er også et av stedene hvor man begynte å måle nivåene av radioaktivt cesium i forskjellige sopparter kort tid etter ulykken. Grafen under viser at nivåene av cesium 137 har gått ned, men at nedgangen nå går saktere og at det kan være forholdsvis store variasjoner fra år til år. Side 26 / 55

27 Utvikling av cesium 137 i sopp i Lierne kommune i Nord Trøndelag Bq/kg ferskvekt Brunskrubb Kantarell Rimsopp Rødskrubb Skjeggriske Kilde: Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Selvplukket sopp ikke helsefarlig Du trenger ikke å være engstelig for nivåene av radioaktivt cesium i sopp når du er på sopptur. Siden vi spiser små mengder selvplukket sopp, er dette et ubetydelig tillegg til vår årlige stråledose. Sopp som selges i butikkene er enten dyrket kunstig eller sjekket for innhold av radioaktivitet før salg. Grenseverdien for sopp som selges i butikkene er 600 Bq/kg (ferskvekt). Mattilsynet anbefaler at inntaket av radioaktivt cesium ikke overstiger Bq/år. Gravide, ammende og barn under 2 år bør ikke få i seg mer enn Bq/år. Ingen bør spise mat som inneholder mer enn Bq/kg radioaktivt cesium. For personer som har et spesielt høyt konsum av reinkjøtt, sopp, bær og andre matvarer som er plukket i de mest utsatte områdene finnes det spesielle kostholdsråd. TILTAK Ingen tiltak i naturen Det finnes ingen gode tiltak for å fjerne radioaktiv forurensning i norsk natur. Radioaktivitet i sopp > Sammenlignet med planter, tar sopp opp mye radioaktivt cesium fra jorda. Noen sopparter tar opp mer radioaktivt cesium enn andre arter. Side 27 / 55

28 4.5. Radioaktivitet i jord Publisert av Statens strålevern Radioaktiv forurensing i Norge skylder hovedsakelig nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960-tallet og Tsjernobyl-ulykken i Det radioaktive stoffet cesium-137 har lang nedbrytningstid og finnes fortsatt i jord. Nivåene av cesium 137 i overflatejord er fortsatt høyest i fjellstrøkene i Midt Norge og Sør Norge. Jordprøvetaking. Foto: Statens strålevern TILSTAND Fortsatt radioaktivt cesium i jord På 1950 og 1960 tallet ble det utført en rekke atomprøvesprengninger i atmosfæren. Prøvesprengningene ble foretatt flere kilometer over bakken, og ble nedfallet spredt over hele kloden, hovedsakelig på nordlige halvkule. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i nedbørsrike områder langs kysten. Nedfallet bestod blant annet av cesium 137 og strontium-90. Disse radioaktive stoffene har lang nedbrytningstid og er fortsatt tilstede i naturen. Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i dagens Ukraina førte til betydelig radioaktivt nedfall i fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Siden ulykken i 1986 har det pågått landsomfattende undersøkelser av cesium 137 i jord hvert tiende år. Det utføres ny undersøkelse i Resultater fra undersøkelsene i 1986, 1995 og 2005 viser en nedgang av cesium 137 i det øverste jordlaget over tid. På grunn av den fysiske nedbrytningen av cesium 137 (halveringstid 30 år), er halvparten av stoffet nå brutt ned. Side 28 / 55

29 Utvasking av cesium 137 som følge av regn og påvirkning fra sur nedbør har ført til en raskere nedgang a cesium 137 i det øverste jordlaget i områdene langs kysten og på Sørlandet. Nivåene av cesium 137 i overflatejord er fortsatt høyest i fjellstrøkene i Midt Norge og Sør Norge. Dette skyldes at disse områdene fikk mest radioaktivt nedfall fra ulykken og lite påvirkning fra reduserende faktorer som påvirkning fra regn og sur nedbør. Animasjon - cesium-137 i jord i 1986, 1995 og 2005 Kilde: Statens strålevern og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Bearbeidet av Miljødirektoratet KONSEKVENSER Radioaktivitet i jord blir tatt opp av sopp og planter Sopp og planter tar opp cesium 137 som fortsatt finnes i jorden. Det radioaktive stoffet overføres så videre til ville dyr og husdyr på utmarksbeite. Det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken var ulikt fordelt i Norge, og dette gjenspeiles i tilsvarende forskjeller av cesium 137 i sopp, planter og dyr fra ulike områder. Generelt finner vi høyere nivåer i de områdene som fikk mest nedfall, men jordsmonnets fysiske og kjemiske egenskaper spiller også en viktig rolle for hvor tilgjengelig cesiumet er for opptak i planter og sopp. Planter og sopp som lever på sur jord, vil ha et høyere opptak av radioaktivt cesium enn sopp og planter som lever på jord med høyt innhold av leirmineraler. Grunnen til dette er at leirmineraler binder til seg radioaktivt cesium og hindrer opptak. På Sørlandet tar sopp og planter opp mer cesium 137 fra jorda siden området er utsatt for mye sur nedbør. Lav ph i jorda fører til at planter i dette området tar opp mer radioaktivt cesium enn de ellers ville ha gjort. Nivåene av cesium 137 i sopp og planter er likevel lave siden Sørlandsområdet mottok lite radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl ulykken. TILTAK Ingen tiltak i naturen Det finnes ingen gode tiltak for å fjerne radioaktiv forurensning i jord i fjell og i utmarksområder. Side 29 / 55

30 I jordbruket reduseres nivåene i det øverste jordlaget når jorda pløyes, samtidig som gjødsling reduseres opptak av cesium 137 i plantene. Ved en ny forurensningssituasjon kan det i gjøres tiltak i landbruket som fysisk fjerning av forurenset jord, pløying for å legge forurensningen i et lavere jordsjikt eller gjødsling for å binde radioaktivt cesium i jorda. En annen mulighet kan være å dyrke andre planteslag som i mindre grad tar opp radioaktivt cesium. Side 30 / 55

31 5. Radioaktivitet i havet og langs kysten Publisert av Statens strålevern De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Norge har til nå vært nedfallet etter atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet, vesteuropeiske reprossesseringsanlegg for brukt kjernebrensel og utslipp fra Tsjernobyl ulykken i I dag er nivåene av radioaktive stoffer i norske havområder lave. På tokt ved Svalbard for å måle radioaktiv forurensning. Foto: Statens strålevern Radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmer Noen radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmer over lange avstander. For eksempel slipper det britiske reprossesseringsanlegget Sellafield ut technetium 99, som fraktes med havstrømmer fra Irskehavet til Nordsjøen og videre nordover langs norskekysten til Barentshavet. Technetium 99 har en halveringstid på år, og vil derfor finnes i havet i svært lang tid. Strontium 90 i norske farvann kommer for det meste fra Sellafield og nedfall fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet. Norskekysten påvirkes også av radioaktive stoffer som langsomt løsrives fra tidligere forurensede sedimenter i Irskesjøen. Disse fraktes så videre med havstrømmene for etter hvert å nå norske kystområder. Østersjøen viktig kilde til radioaktivitet Side 31 / 55

32 1960 tallet. Norskekysten påvirkes også av radioaktive stoffer som langsomt løsrives fra tidligere forurensede sedimenter i Irskesjøen. Disse fraktes så videre med havstrømmene for etter hvert å nå norske kystområder. Østersjøen viktig kilde til radioaktivitet Østersjøen har høyere konsentrasjoner av cesium 137 og strontium 90 enn mange andre havområder. Dette skyldes det store nedfallet etter Tsjernobyl ulykken i Østersjøen og de tilgrensende landene, og at det er et relativt innelukket hav. Vannutskiftingen går derfor langsommere og forurensninger blir værende lenger her enn i mer åpne havområder. Radioaktive stoffer føres med havstrømmer fra Østersjøen og oppover langs norskekysten. Radioaktive stoffer tas i ulik grad opp i planter og dyr I hvilken grad radioaktive stoffer tas opp i planter og dyr varierer fra stoff til stoff. For eksempel tas technetium-99 lett opp i tang og hummer. Polonium 210 tas opp i blåskjell og fisk. Andre radioaktive stoffer, som uran, tas i liten grad opp i organismer som lever i havet Radioaktivitet i saltvannsfisk Publisert av Statens strålevern Overvåking av radioaktivitet i fisk og annen sjømat er viktig både for norske forbrukere og land som importerer norsk sjømat. Konsentrasjonene av radioaktivitet i fisk i norske kyst og havområder er det generelt lave og ikke forbundet med helsefare. Masse makrell fanget på tokt. Foto: Statens strålevern TILSTAND Lave konsentrasjoner av radioaktivitet i fisk Norske kyst og havområder har lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet. Tsjernobyl-ulykken i 1986 har vært hovedkilden til radioaktivt cesium i norske havområder. De laveste nivåene finner vi i Barentshavet. Her ligger nivåene i dag vanligvis ligger under Side 32 / 55 0,2 Bq/kg.

33 Norske kyst og havområder har lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet. Tsjernobyl-ulykken i 1986 har vært hovedkilden til radioaktivt cesium i norske havområder. De laveste nivåene finner vi i Barentshavet. Her ligger nivåene i dag vanligvis ligger under 0,2 Bq/kg. Høyest konsentrasjoner av cesium 137 i Irskesjøen og Østersjøen Konsentrasjonene av cesium 137 i torsk er høyere i Irskesjøen og i Østersjøen enn i norske havområder. Irskesjøen har høye nivåer på grunn av utslipp fra Sellafield anlegget i på vestkysten av Storbritannia, mens Østersjøen har høye nivåer fordi dette området mottok mye radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Konsentrasjonen av cesium 137 i torsk i norske og tilstøtende havområder er vist på kartet under. Nivået av cesium 137 i torsk har en nedadgående trend. Cesium 137 har en fysisk halveringstid på 30 år, og nedgangen av cesium 137 i torsk er som forventet. Side 33 / 55

34 Cesium-137 i torsk Medianverdier Bq/kg ferskvekt Barentshavet Finnmark Vestfjorden Kilde: Statens strålevern og Havforskningsinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Ingen helsefare Radioaktive stoffer i mat kan gi bidrag til stråledoser til mennesker. Det som bestemmer størrelsen på stråledosen er: hvor høy oppkonsentreringen av det radioaktive stoffet i den marine organismen har vært hvor mye sjømat man spiser hvilken måte sjømaten tilberedes på hvilken stråletype det radioaktive stoffet sender ut hvilken halveringstid det radioaktive stoffet har Stråledosen for et menneske som spiser vanlige mengder fisk og annen sjømat i Norge er anslått å være omtrent 0,2 msv per år. Det meste kommer fra naturlig forekommende radioaktive stoffer, som polonium 210. Til sammenligning får gjennomsnittsnordmannen en dose på ca. 5,2 msv fra forskjellige kilder i løpet av et år. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning I de siste tiårene har flere kilder bidratt til menneskeskapt radioaktivitet i det marine miljøet langs norskekysten og i nære havområder. De tre viktigste er: nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet utslipp fra gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel i Sellafield utstrømming av vann fra Østersjøen som er påvirket av nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. TILTAK Side 34 / 55