Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken 1.2.3) Radioaktivitet fra olje og gass 1.3) Radioaktivitet på land og i ferskvann 1.3.1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 1.3.2) Radioaktivitet i rein 1.3.3) Radioaktivitet i gaupe 1.3.4) Radioaktivitet i sopp 1.3.5) Radioaktivitet i jord 1.3.6) Radioaktivitet i sau på utmarksbeite 1.4) Radioaktivitet i havet 1.4.1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 1.4.2) Radioaktivitet i sjøvann 1.4.3) Radioaktivitet i tang 1.4.4) Radioaktivitet i skalldyr 1.5) Radioaktive stoffer i luft 1.6) Radioaktivitet hos reindriftsutøvere 1.7) Radioaktivt avfall 2) Radon 3) UV stråling Stråling Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan føre til endringer av strålingsmiljøet. Side 1 / 67

2 1.5) Radioaktive stoffer i luft 1.6) Radioaktivitet hos reindriftsutøvere 1.7) Radioaktivt avfall 2) Radon 3) UV stråling Stråling Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan føre til endringer av strålingsmiljøet. UV strålingen fra sola varierer ut fra hvor høyt sola står på himmelen, tidspunkt på dagen, årstid, tykkelsen på sky og ozonlaget, og refleksjon fra sjø og snø. Foto: Flickr Side 2 / 67

3 UV strålingen fra sola varierer ut fra hvor høyt sola står på himmelen, tidspunkt på dagen, årstid, tykkelsen på sky og ozonlaget, og refleksjon fra sjø og snø. Foto: Flickr Tsjernobyl ulykken i 1986 fikk store konsekvenser for Norge, og fortsatt må sauer som beiter i enkelte deler av landet, settes på nedforing før de kan slaktes. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur er generelt lave. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr, men verdiene som måles er så lave at det ikke innebærer helserisiko å spise fisk og annen sjømat. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 3 / 67

4 Nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur er generelt lave. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr, men verdiene som måles er så lave at det ikke innebærer helserisiko å spise fisk og annen sjømat. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Omtrent halvparten av den totale strålingen som en gjennomsnittsnordmann utsettes for, kommer fra radon. Strålevernet anbefaler alle å måle radon, som kan gjøres med sporfilm (bildet) eller elektronisk radonmåleapparat. Foto: Statens strålevern Måling av radioaktiv forurensning i sjøvann. Foto: Statens strålevern UV stråling Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola Side 4 / 67 og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk kreft.

5 Måling av radioaktiv forurensning i sjøvann. Foto: Statens strålevern UV stråling Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk kreft. Sollys består blant annet av UV stråling. Du får også UV stråling kunstig i solarier. UV strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. UV stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. I små doser har UV stråling en positiv helseeffekt, ved at UV stråler danner vitamin D. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har et landsdekkende målenettverk for UV stråling i Norge. DSA er også myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier i Norge. Les mer om UV stråling Radon Radon øker faren for lungekreft, og risikoen er spesielt stor for røykere og tidligere røykere. DSA har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det er enkelt å måle radon, og dersom nivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til høye radonkonsentrasjoner i bygninger. Vi finner bygninger med høye nivåer over alt i landet, men i noen områder i Norge finner vi flere enn andre. Dette kan for eksempel være i områder som består av uranrike bergarter (for eksempel alunskifer) eller i områder med permeable løsmasser. Også radon i husholdningsvann og eller tilkjørte masser under bygningen kan bidra til radon i inneluft. Nasjonal radonstrategi ble innført i 2009 og gjelder til Hovedtrekkene i strategien er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, og at radoneksponeringen i Norge bør være så lav som praktisk mulig. DSA arbeider sammen med flere etater for å nå målene i strategien. Les mer om radon Radioaktiv forurensning Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Nivåene av de ulike radioaktive stoffene er stort sett lave, men variable. Det er nå 30 år siden Tsjernobyl-ulykken, men fortsatt overføres forurensningen fra jord til planter, dyr og mennesker i Norge, og det er fremdeles nødvendig med tiltak i saue og reindriftsnæringene flere steder i landet. DSA vurderer den helsemessige betydningen av radioaktiv forurensning i Norge som liten for de aller fleste, men for enkelte grupper kan dette utgjøre et vesentlig bidrag til stråledosen. Norske havområder inneholder menneskeskapt radioaktivitet fra blant annet Tsjernobyl ulykken, Sellafield anlegget og atomprøvesprengningene på 1950 og 1960 tallet. Dette tas opp i tang, fisk og skalldyr, men nivåene er generelt lave. Les mer om radioaktiv forurensning Stråling Forenklet sagt er stråling en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler i materialet som blir truffet, og slik føre til biologiske skader i kroppen. Dette omfatter stråling fra radioaktive stoffer (se definisjon av radioaktive stoffer) og røntgenstråling. Ikke ioniserende stråling omfatter UV stråling, synlig ä Side 5 / 67

6 kan dette utgjøre et vesentlig bidrag til stråledosen. Norske havområder inneholder menneskeskapt radioaktivitet fra blant annet Tsjernobyl ulykken, Sellafield anlegget og atomprøvesprengningene på 1950 og 1960 tallet. Dette tas opp i tang, fisk og skalldyr, men nivåene er generelt lave. Les mer om radioaktiv forurensning Stråling ä Forenklet sagt er stråling en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler i materialet som blir truffet, og slik føre til biologiske skader i kroppen. Dette omfatter stråling fra radioaktive stoffer (se definisjon av radioaktive stoffer) og røntgenstråling. Ikke ioniserende stråling omfatter UV stråling, synlig lys, infrarød stråling, samt elektriske og magnetiske felt. UV stråling kan føre til biologisk skade gjennom kjemiske endringer, men annen ikke ioniserende strålingen har ikke annen påvirkning på kroppen enn oppvarming. 1. Radioaktiv forurensning Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl ulykken er den viktigste kilden til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Forurensningen er langvarig og forårsaker fortsatt høye nivåer i dyr, sopp og planter noen steder i landet. I havet finnes det flere kilder til radioaktiv forurensning, men her er nivåene generelt lave. Side 6 / 67

7 kjemiske endringer, men annen ikke ioniserende strålingen har ikke annen påvirkning på kroppen enn oppvarming. 1. Radioaktiv forurensning Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl ulykken er den viktigste kilden til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Forurensningen er langvarig og forårsaker fortsatt høye nivåer i dyr, sopp og planter noen steder i landet. I havet finnes det flere kilder til radioaktiv forurensning, men her er nivåene generelt lave. Tsjernobyl-ulykken i 1986 ga store mengder radioaktivt nedfall i deler av Norge. Foto: Wikimedia Commons Lave nivåer av radioaktive stoffer tilføres norske havområder. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Side 7 / 67

8 Lave nivåer av radioaktive stoffer tilføres norske havområder. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: istockphoto.com Noen befolkningsgrupper er mer utsatt for radioaktivforurensning som stammer fra Tsjernobyl-ulykken enn andre. Dette gjelder blant annet reindriftsamer. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Fortsatt mye radioaktiv forurensning i enkelte områder Flere områder av landmiljøet i Norge har fortsatt høye nivåer av radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken. Det kan være store forskjeller selv over små avstander. Forurensningen tas opp i planter og dyr, og slik havner den også i maten vår. De lokale jordforholdene har mye å si for hvor mye av forurensningen som tas opp fra jorden og inn i ulike næringskjeder. Kartet viser konsentrasjonen av cesium 137 i de øverste 3 cm av jorda, basert på landsomfattende prøvetakinger i utmarksjord i 1986, 1995, 2005 og Det finnes mer cesium 137 i de nedre jordlagene, men de øverste 3 cm er målt fordi dette laget anses som viktigst for opptak i planter. Side 8 / 67

9 store forskjeller selv over små avstander. Forurensningen tas opp i planter og dyr, og slik havner den også i maten vår. De lokale jordforholdene har mye å si for hvor mye av forurensningen som tas opp fra jorden og inn i ulike næringskjeder. Kartet viser konsentrasjonen av cesium 137 i de øverste 3 cm av jorda, basert på landsomfattende prøvetakinger i utmarksjord i 1986, 1995, 2005 og Det finnes mer cesium 137 i de nedre jordlagene, men de øverste 3 cm er målt fordi dette laget anses som viktigst for opptak i planter. I saltvannsfisk og andre organismer som lever i havet, finner vi generelt lave nivåer av radioaktiv forurensning. KONSEKVENSER Lav risiko for folk flest Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 millisievert (msv) per år. For de aller fleste av oss er stråledosen knyttet til radioaktiv forurensning lav, men for enkelte grupper spesielt reindriftsutøvere kan forurensningen gi et vesentlig bidrag til stråledosen fra kostholdet. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning Side 9 / 67 Radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 tallet. På 1950 og 1960 tallet var nedfall etter

10 For de aller fleste av oss er stråledosen knyttet til radioaktiv forurensning lav, men for enkelte grupper spesielt reindriftsutøvere kan forurensningen gi et vesentlig bidrag til stråledosen fra kostholdet. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 tallet. På 1950 og 1960 tallet var nedfall etter prøvesprengninger av kjernevåpen i atmosfæren den viktigste kilden. I 1986 rammet Tsjernobyl-ulykken deler av Norge hardt. Vindretningen gjorde at vi fikk store mengder radioaktivt nedfall over deler av Midt og Sør Norge. De høyeste nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur finner vi i Oppland og deler av Trøndelag og Nordland. Norske havområder tilføres lave nivåer av radioaktiv forurensning fra Østersjøen, fra Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Storbritannia og fra olje og gassproduksjon på norsk sokkel. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien TILTAK Overvåking, kostholdsråd og grenseverdier for mat Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet arbeider for at de skadelige effektene av stråling på mennesker og miljø skal være minst mulige. Blant annet følger vi utviklingen av radioaktive stoffer i naturen og utvalgte matvarer. Det er fortsatt nødvendig med tiltak i flere områder for å redusere forurensningsnivåene i sau og tamrein til under grenseverdien for mat og for å begrense stråledosene til reindriftsutøvere i Midt Norge. Overvåkningen bidrar samtidig til å opprettholde kompetanse og målekapasitet som er viktig for den norske atomberedskapen. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning er utslipp av radioaktive stoffer til naturen, enten gjennom lovlige ä Side 10 / 67

11 Radioaktiv forurensning ä Radioaktiv forurensning er utslipp av radioaktive stoffer til naturen, enten gjennom lovlige utslipp eller ulykker (se definisjon av radioaktive stoffer). Dette omfatter både utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer og tilfeller hvor menneskelige aktiviteter fører til økte konsentrasjoner av naturlige radioaktive stoffer i naturen. Stråledose ä Stråledose er mengden ioniserende stråling (se definisjon av stråling) som absorberes i en organisme. Vanligvis snakker vi om den effektive stråledosen, som tar hensyn til hvor skadelig strålingen er for kroppen utfra hvilken type ioniserende stråling det er snakk om, og hvilke organer i kroppen som er eksponert. Enheten for effektiv stråledose er sievert (Sv) Radioaktive stoffer Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktive stoffer sender ut ioniserende stråling. Noen av de radioaktive stoffene i miljøet er naturlig til stede i naturen. Andre produseres kunstig, for eksempel i kjernekraftverk. Halveringstiden for stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Side 11 / 67

12 stede i naturen. Andre produseres kunstig, for eksempel i kjernekraftverk. Halveringstiden for stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Hva er radioaktive stoffer? Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling. De vil fortsette å omdannes til de når en stabil tilstand. Ioniserende stråling (f.eks. alfa, beta, gamma og røntgenstråling) er stråling med nok energi til å slå elektroner løs fra atomer og molekyler. Derfor kan eksponering for ioniserende stråling gi skader på DNA, noe som kan gi en forhøyet risiko for å utvikle kreft. Ved svært høye stråledoser kan akutte skader forekomme. Radioaktive stoffer er naturlig til stede i naturen, inkludert i stein og jord, vann, luft og i alle levende organismer. I tillegg lager mennesker nye radioaktive stoffer, blant annet i forbindelse med kjernekraft. Alfastråling får vi når en atomkjerne sender ut en heliumkjerne. Disse er store og er i stand til å gjøre mye skade hvis strålingen når vevet. Den biologiske effekten av ett treff av alfastråling er mange ganger større enn ett treff av beta eller gammastråling (i gjennomsnitt ca. 20 ganger større effekt). Alfastråling er en type partikkelstråling som rekker bare noen få cm i luft, og klarer vanligvis ikke å trenge gjennom det ytre døde hudlaget. Alfastråling er derfor skadelig for mennesker først når stoffene kommer inn i kroppen gjennom inhalering eller inntak av mat eller drikke, der de kan gjøre skade i det tynne vevet i lungene eller fordøyelsessystemet. Betastråling får vi når atomkjerner sender ut elektroner eller positroner. Disse kan nå flere meter i luft og ca. 1 cm inn i vev. De blir som regel stoppet av f.eks. tykke klær. Som med alfastråling, er den største risikoen forbundet med inhalering og inntak, men betastrålingen gir mye mindre skade per treff. Gammastråling får vi når atomkjerner sender ut fotoner med høy energi. Disse har stor gjennomtrengingsevne og går lett gjennom vev. Derfor får vi doser fra gammastrålingen selv fra radioaktive stoffer som befinner seg et stykke unna, f.eks. i bakken. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråling. Aktivitet og halveringstid Størrelsen aktivitet er et mål på mengden radioaktivt stoff. Måleenheten for aktivitet er becquerel (Bq), som beskriver hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund i et bestemt stoff. Side 12 / 67 Etter hvert som atomkjernene omdannes, reduseres aktiviteten til det radioaktive stoffet. Hvor raskt aktiviteten reduseres, regnes i

13 vev. Derfor får vi doser fra gammastrålingen selv fra radioaktive stoffer som befinner seg et stykke unna, f.eks. i bakken. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråling. Aktivitet og halveringstid Størrelsen aktivitet er et mål på mengden radioaktivt stoff. Måleenheten for aktivitet er becquerel (Bq), som beskriver hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund i et bestemt stoff. Etter hvert som atomkjernene omdannes, reduseres aktiviteten til det radioaktive stoffet. Hvor raskt aktiviteten reduseres, regnes i halveringstider. En halveringstid beskriver hvor lang tid det tar før halvparten av de opprinnelige radioaktive atomkjernene i et stoff har blitt omdannet. Aktiviteten vil være halvparten av den opprinnelige aktiviteten etter én halveringstid, en fjerdedel etter to halveringstider, osv. Halveringstidene for de ulike radioaktive stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Naturlig forekommende radioaktive stoffer Naturlige radioaktive stoffer finnes overalt. Eksempler er kalium-40, polonium-210, bly-210, radium-226 og radium-228, som stammer fra berggrunnen, men som også finnes i maten vår i varierende mengder. Radon 222, en radioaktiv gass som finnes i inneluft, er også en naturlig forekommende radioaktiv gass som stammer fra uran i berggrunnen. Enkelte av de naturlig forekommende radioaktive stoffene kan naturlig forekomme i forhøyede konsentrasjoner eller bli oppkonsentrert på grunn av menneskelige aktiviteter, for eksempel i forbindelse med gruvearbeid og industrielle prosesser. Et eksempel er radium-226 og radium-228 i produsert vann som slippes ut i havet fra olje- og gassvirksomhet. Konsentrasjonen er ca ganger det man finner i sjøvann ellers. Når menneskelig aktivitet fører til økte konsentrasjoner av naturlig forekommende radioaktive stoffer, betraktes dette som radioaktiv forurensning. Menneskeskapte radioaktive stoffer Radioaktive grunnstoff som ikke finnes i naturen kan fremstilles kunstig, blant annet i kjernekraftindustrien. Eksempler på slike stoffer er cesium-137, strontium-90, technetium-99, plutonium-isotoper og americium-241. Kunstig framstilte radioaktive stoffer brukes også i nukleærmedisin. Menneskeskapte radioaktive stoffer kan slippes ut i naturen via kontrollerte, lovlige utslipp fra sykehus, forskning og industri, men kan også spres i forbindelse med ulykker knyttet til bruk av kjernekraft, slik som ved Tsjernobyl-ulykken og Fukushima-ulykken. Utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer til naturen regnes som radioaktiv forurensning. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Side 13 / 67

14 Menneskeskapte radioaktive stoffer kan slippes ut i naturen via kontrollerte, lovlige utslipp fra sykehus, forskning og industri, men kan også spres i forbindelse med ulykker knyttet til bruk av kjernekraft, slik som ved Tsjernobyl-ulykken og Fukushima-ulykken. Utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer til naturen regnes som radioaktiv forurensning. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte» Kilder til radioaktiv forurensning Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Menneskelig aktivitet gjør at radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 årene. I tillegg kommer tilførsler av radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Kjernekraftverket i Tsjernobyl. Norge var blant de landene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: Wikimedia Commons Side 14 / 67

15 Menneskelig aktivitet gjør at radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 årene. I tillegg kommer tilførsler av radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Kjernekraftverket i Tsjernobyl. Norge var blant de landene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: Wikimedia Commons Atomprøvesprengninger i atmosfæren I 1950 og 1960 årene ble det foretatt en rekke atomprøvesprengninger i atmosfæren, de fleste på den nordlige halvkule. Globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet. Radioaktive stoffer fra prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over store områder, og det radioaktive nedfallet kom vesentlig med nedbør. Dette førte til at steder med mye og hyppig nedbør ble mer forurenset enn steder med mindre nedbør. De viktigste stoffene fra prøvesprengningene som ga stråledoser til mennesker var jod 131, strontium 90 og cesium 137. Tsjernobyl-ulykken Den 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Det radioaktive utslippet som fulgte eksplosjonen foregikk fram til 6. mai Vind førte deler av utslippet til Vest Europa, og områder som fikk nedbør i dagene etter ulykken mottok de største mengdene radioaktivt nedfall. Norge fikk mye radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl ulykken. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet. Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90 og to cesiumisotoper (cesium-134 og cesium 137). Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium 137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag. Les mer om Tsjernobyl-ulykken Utstrømming av cesium 137 fra Østersjøen Østersjøen er det havområdet som er mest påvirket av Tsjernobyl ulykken. I den første perioden etter ulykken var den sørlige delen av Bottenviken mest påvirket. Siden vannet i Østersjøen bruker lang tid på å bli skiftet ut tar det relativt lang tid før nivåene synker. Konsentrasjonene av cesium 137 i Østersjøen er ca. 10 ganger høyere enn langs norskekysten. Cesium 137 strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av cesium 137 til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Det britiske gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel, Sellafield, ligger på vestkysten i Storbritannia. Når brukt kjernebrensel prosesseres dannes radioaktivt avfall. En liten del av dette slippes ut i væskeform til Irskesjøen. Side 15 / 67 De høyeste konsentrasjonene av radioaktivitet ble registrert i norske havområder i 1970 og 80 årene. Dette skyldtes høye utslipp

16 Cesium 137 strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av cesium 137 til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Det britiske gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel, Sellafield, ligger på vestkysten i Storbritannia. Når brukt kjernebrensel prosesseres dannes radioaktivt avfall. En liten del av dette slippes ut i væskeform til Irskesjøen. De høyeste konsentrasjonene av radioaktivitet ble registrert i norske havområder i 1970 og 80 årene. Dette skyldtes høye utslipp av blant annet cesium-137 og plutonium fra Sellafield. En annen Sellafield-relatert kilde er remobilisering av plutonium fra forurensede sedimenter i Irskesjøen. Fra 1994 og frem til ble betydelig mer technetium-99 sluppet ut fra Sellafield enn tidligere og transportert fra Irskesjøen med havstrømmer inn i Nordsjøen og videre opp langs norskekysten til Barentshavet. Tiden det tar for technetium 99 å nå Barentshavet er anslått til 4 5 år. Utslippene av technetium-99 fra Sellafield har blitt redusert etter 2004, da en ny rensemetode ble tatt i bruk. Olje- og gassindustrien Ved produksjon av olje og gass følger det med vann fra reservoaret. Dette kalles produsert vann og inneholder forhøyede konsentrasjoner av naturlig forekommende radiumisotoper. Av disse har radium-226 og radium-228 lengst levetid. De målingene som er utført av produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det man finner i sjøvann. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien Sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder ved sykehus, forskning og industri kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan også føre til utslipp. Alle utslipp av radioaktive stoffer, uansett mengde, skal være godkjent av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Les mer om sykehus, forskning og industri Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk driver to forskningsreaktorer, en på Kjeller, ca. 20 km øst for Oslo, og en i Halden. De radioaktive utslippene stammer fra driften av reaktorene, fra produksjon av radiofarmaka som utføres av GE Health AS og fra behandling av radioaktivt avfall som mottas fra brukere over hele landet. Utslippene fra Kjeller går til Nitelva og utslippene fra Halden til elva Tista. DSA fører tilsyn med de radioaktive utslippene og Institutt for energiteknikk rapporterer årlig sine utslipp til DSA Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Bruk av åpne radioaktive kilder og behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, dersom de er over grensene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Side 16 / 67

17 Bruk av åpne radioaktive kilder og behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, dersom de er over grensene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Rikshospitalet. Foto: Håvard Skjellegrin, ScanStockPhoto TILSTAND Utslipp fra sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder innen helsesektoren, forskning, utdanning og industri genererer radioaktivt avfall og utslipp. Med åpne kilder menes radioaktivt stoff som ikke er innkapslet, det kan være i form av gass, aerosoler, væske eller fast stoff. Utslipp til kloakknettet skjer fra laboratorier i forbindelse med eksperimenter og fra pasienters kropper etter diagnostikk eller behandling. Utslipp til luft kan også forekomme, men i mye mindre grad. TILTAK Krav om utslippstillatelse Virksomheter hvor det oppstår radioaktivt avfall skal levere dette minst en gang i året til mottaker som har tillatelse til å håndtere slikt avfall. Utslipp av radioaktive stoffer som overskrider grensene i vedlegget til forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall krever utslippstillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Det stilles mange krav til virksomhetene som får utslippstillatelse. De skal så langt det er praktisk mulig minimalisere både radioaktive utslipp og generering av radioaktivt avfall. Kortlivede nuklider kan settes på lager til henfall i stedet for å slippes ut. Når aktiviteten har blitt tilnærmet null, kan avfallet behandles videre som ordinært avfall fra virksomhetene. Langlivet radioaktivt avfall er ikke hensiktsmessig å oppbevare til henfall, men skal leveres til anlegg som har godkjenning/tillatelse til å ta imot dette. Virksomheter som har utslippstillatelse skal sende en rapport til DSA hvert år med oversikt over aktivitetsmengde for hver nuklide som er sluppet ut året før Tsjernobyl-ulykken Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Enorme mengder Side 17 / 67

18 Tsjernobyl-ulykken Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg med vinden over store områder. Det radioaktive nedfallet forurenset store deler av Europa. Kjernekraftverket hvor ulykken skjedde. Bildet er fra Foto: Wikimedia Commons Et varselskilt for stråling i byen Pripjat, som ble en spøkelsesby etter ulykken. Foto: Wikimedia Commons Side 18 / 67

19 Kjernekraftverket hvor ulykken skjedde. Bildet er fra Foto: Wikimedia Commons Et varselskilt for stråling i byen Pripjat, som ble en spøkelsesby etter ulykken. Foto: Wikimedia Commons TILSTAND Radioaktivt nedfall også over Norge Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av, og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre områder. Utslippene og nedfallet fra Tsjernobyl ulykken medførte at et område på 3100 km2 i det tidligere Sovjetunionen ble sterkt forurenset av radioaktive stoffer, blant annet radioaktivt jod og radioaktivt cesium. Omlag innbyggere ble evakuert. I tillegg ble det innført restriksjoner på matproduksjonen i et 7200 km2 stort område som fikk mer nedfall enn 600 kbq/m2 av cesium-137. Vinden førte radioaktivt nedfall over Norge. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Side 19 / 67

20 Utslippene og nedfallet fra Tsjernobyl ulykken medførte at et område på 3100 km i det tidligere Sovjetunionen ble sterkt forurenset av radioaktive stoffer, blant annet radioaktivt jod og radioaktivt cesium. Omlag innbyggere ble evakuert. I tillegg ble det innført restriksjoner på matproduksjonen i et 7200 km2 stort område som fikk mer nedfall enn 600 kbq/m2 av cesium-137. Vinden førte radioaktivt nedfall over Norge. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Kartet viser konsentrasjonen av cesium 137 i de øverste 3 cm av jorda, basert på landsomfattende prøvetakinger i utmarksjord i 1986, 1995, 2005 og Det finnes mer cesium 137 i de nedre jordlagene, men de øverste 3 cm er målt fordi dette laget anses som viktigst for opptak i planter. PÅVIRKNING Radioaktivitet i mat Da nedfallet kom i 1986, la radioaktive stoffer seg på overflaten til planter, lav og vann og førte til høye nivåer i naturen. Spesielt ble det målt høye nivåer i sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr. Det radioaktive nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. De fleste har kort nedbrytningstid, og er derfor ikke lenger tilstede i naturen. Det radioaktive stoffet cesium 137 har lang nedbrytningstid (30 år) og dette stoffet vil være tilstede i betydelige mengder i flere tiår framover. Cesium 137 tas opp fra jorden av planter og sopp. Når dyr spiser forurensede beitevekster, øker nivåene av cesium 137 i kjøtt og melk. Fortsatt kontrolleres nivåene av cesium 137 i kjøtt fra tamrein og sau før slakting om høsten. Mat som høstes direkte fra naturen som urter, sopp, bær, ferskvannsfisk og vilt kan også inneholde radioaktivt cesium. Side 20 / 67

21 Da nedfallet kom i 1986, la radioaktive stoffer seg på overflaten til planter, lav og vann og førte til høye nivåer i naturen. Spesielt ble det målt høye nivåer i sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr. Det radioaktive nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. De fleste har kort nedbrytningstid, og er derfor ikke lenger tilstede i naturen. Det radioaktive stoffet cesium 137 har lang nedbrytningstid (30 år) og dette stoffet vil være tilstede i betydelige mengder i flere tiår framover. Cesium 137 tas opp fra jorden av planter og sopp. Når dyr spiser forurensede beitevekster, øker nivåene av cesium 137 i kjøtt og melk. Fortsatt kontrolleres nivåene av cesium 137 i kjøtt fra tamrein og sau før slakting om høsten. Mat som høstes direkte fra naturen som urter, sopp, bær, ferskvannsfisk og vilt kan også inneholde radioaktivt cesium. KONSEKVENSER Svært lav helsemessig risiko for folk flest Risikoen for helseskader som følge av Tsjernobyl ulykken er svært lav for folk flest. For personer som spiser store mengder sterkt forurenset mat kan dette gi et vesentlig bidrag til den årlige stråledosen fra mat. Dette gjelder først og fremst reindriftsutøvere fra de hardest rammede områdene i Midt Norge. Les mer om radioaktiv forurensning hos reindriftsutøvere TILTAK Prøvetaking og måling av radioaktivitet Norge var ikke forberedt på Tsjernobyl ulykken. Vi manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke, og det tok litt tid å få oversikt over situasjonen. Etter ulykken ble det satt i gang prøvetaking og målinger av jord, sopp og planter, melk, ferskvannsfisk og kjøtt. Overvåkningen pågår fortsatt. Følgende tiltak har blitt iverksatt: I 1986 ble det innført kontroll av radioaktivitetsnivåene i tamrein, småfe og storfe før slakting. Dyr med nivåer over fastsatte grenseverdier ble gitt rent fôr for å redusere nivåene (nedfôring). Dette pågår fortsatt for tamrein og småfe i forurensede områder. Målenettverk for kontroll av radioaktivitet i matvarer ble etablert i Kriseutvalget for atomberedskap ble etablert i 2006, med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som sekretariat. En ny kongelig resolusjon for atomberedskap ble fastsatt i Radioaktivitet fra olje og gass Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Olje og gassproduksjon bidrar til utslipp av radioaktive stoffer i norske havområder. Målet er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra olje- og gassproduksjonen skal reduseres. Side 21 / 67

22 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Olje og gassproduksjon bidrar til utslipp av radioaktive stoffer i norske havområder. Målet er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra olje- og gassproduksjonen skal reduseres. Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: Tom Jervis, Wikimedia Commons (CC BY 2.0) TILSTAND Utslipp av radioaktive stoffer fra olje og gass Olje og gassproduksjon er en kilde til utslipp av radioaktive stoffer i norske havområder. Når vi utvinner olje og gass følger det med vann som inneholder radioaktive stoffer. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder forhøyede nivåer av de naturlig forekommende radioaktive stoffene radium-226, radium-228 og bly-210. Målinger av produsert vann i Norge viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det vi finner i sjøvann. TILTAK Reduksjon av utslippene innen 2020 Målet er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra olje og gassproduksjonen skal reduseres. Norge har siden 2005 vært forpliktet til å rapportere slike utslipp til OSPAR-konvensjonen (konvensjon om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet). Målsetningene i OSPAR er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen Utslippene av produsert vann skal håndteres i henhold til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. For fast avfall i form av lavradioaktive avleiringer fra oljeproduksjon kommer også avfallsforskriften kap. 16 om radioaktivt avfall til anvendelse. Side 22 / 67

23 konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen Utslippene av produsert vann skal håndteres i henhold til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. For fast avfall i form av lavradioaktive avleiringer fra oljeproduksjon kommer også avfallsforskriften kap. 16 om radioaktivt avfall til anvendelse Radioaktivitet på land og i ferskvann Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Jorda i Norge inneholder fortsatt radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Sopp og planter tar opp denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. De første årene etter Tsjernobyl ulykken var nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt om lag Bq/kg ferskvekt. Mye av denne forurensningen skyldtes at villreinen spiste lav som var forurenset etter ulykken. Foto: Runhild Gjelsvik TILSTAND Langvarig radioaktiv forurensning i naturen Land og ferskvannssystemer i Norge inneholder fortsatt radioaktive stoffer som falt ned over Norge i tiden etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i I landmiljøet overføres stoffene ved at planter og sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda og overfører det til planteetere, som så overfører stoffene videre til rovdyrene. Når organismene skiller ut stoffene igjen eller råtner, føres radioaktiviteten tilbake til jorda. Slik holdes den radioaktive forurensningen i landmiljøet i sirkulasjon. Nedgangen i naturen går nå svært langsomt, og nivåene i dyr kan variere fra år til år. Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og tas opp i vannlevende organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene. PÅVIRKNING Tsjernobyl-ulykken viktigste kilde til forurensning Side 23 / 67

24 Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og tas opp i vannlevende organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene. PÅVIRKNING Tsjernobyl-ulykken viktigste kilde til forurensning Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i hovedsak fra Tsjernobyl-ulykken i Ulykken er den mest alvorlige atomkraftverk ulykken hittil. Vindretningen gjorde at radioaktiviteten nådde Norge. Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland ble hardest rammet av radioaktivt nedfall fordi det regnet i disse områdene da luftmassene fra Tsjernobyl nådde Norge. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer, men cesium-137 er det stoffet som er mest problematisk i dag. Noe av dagens forurensning stammer også fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet. Nedfall fra prøvesprengninger av kjernevåpen ble spredd over hele kloden, men spesielt på den nordlige halvkulen. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i de nedbørrike områder langs kysten. TILTAK Følger fortsatt utviklingen Siden Tsjernobyl ulykken har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet gjennomført omfattende undersøkelser av radioaktiv forurensning i blant annet meieriprodukter, småfe, reinsdyr, sopp og ferskvannsfisk. Resultatene viser at radioaktiv forurensning fra ulykken fortsatt tas opp fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene. I noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. Kunnskapen om hvordan radioaktiv forurensning oppfører seg i miljøet vil være viktig i håndteringen av nye forurensningssituasjoner Radioaktivitet i ferskvannsfisk Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 førte raskt til høye nivåer av radioaktivt cesium i ferskvannsfisk. Nivåene i dag varierer mye avhengig av område og hydrologiske forhold, art og størrelse på fisken, og er høyest i innsjøer som ble utsatt for mye radioaktivt nedfall. Villaks i Lærdalselva. Foto: Arne Nævra/SCANPIX Side 24 / 67

25 Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 førte raskt til høye nivåer av radioaktivt cesium i ferskvannsfisk. Nivåene i dag varierer mye avhengig av område og hydrologiske forhold, art og størrelse på fisken, og er høyest i innsjøer som ble utsatt for mye radioaktivt nedfall. Villaks i Lærdalselva. Foto: Arne Nævra/SCANPIX TILSTAND Fortsatt radioaktivitet i ferskvannsfisk Nivåene i ferskvannsfisk har gått drastisk ned siden Tsjernobyl ulykken, men de siste ti årene har reduksjonen gått svært langsomt. To næringsfattige innsjøer som er spesielt nøye studert, er Øvre Heimdalsvatn i Oppland og Høysjøen Nord i Trøndelag. Radioaktivitet i ørret fra Øvre Heimdalsvatn Målingene de siste ti årene viser at nivåene i ørret nå går svært sakte ned. Grunnen er at innsjøen blir tilført like mye radioaktivitet gjennom nye tilsig fra områdene rundt og frigjøring fra bunnsedimentene, som det som renner ut av innsjøen eller blir bundet i sedimentene. Radioaktivitet i ørret og røye fra Høysjøen Bare noen måneder etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det målt høye nivåer av radioaktivt cesium i ørret og røye fra Høysjøen. Gjennomsnittsnivåene av cesium 137 steg til over Bq/kg i ørret og 3000 Bq/kg for røye i løpet av sommeren I likhet med utviklingen i Øvre Heimdalsvatn har reduksjonen gått svært langsomt de siste årene. Ørret tar opp mer forurensning enn røye. Forskjellen mellom artene skyldes hva de spiser og hvor i innsjøen de oppholder seg. KONSEKVENSER Lav risiko for folk flest Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv år, som tilsvarer et inntak på Bq caesium 137. I noen forurensede områder kan man fortsatt finne ferskvannsfisk med nivåer opp mot grenseverdien på 3000 Bq/kg. Grenseverdien for vill ferskvannsfisk er høy siden de aller fleste av oss spiser lite vill ferskvannsfisk, og risikoen knyttet til dette er Side 25 / 67 lav. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser spesielt mye vill ferskvannsfisk fra forurensede områder.

26 Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv år, som tilsvarer et inntak på Bq caesium 137. I noen forurensede områder kan man fortsatt finne ferskvannsfisk med nivåer opp mot grenseverdien på 3000 Bq/kg. Grenseverdien for vill ferskvannsfisk er høy siden de aller fleste av oss spiser lite vill ferskvannsfisk, og risikoen knyttet til dette er lav. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser spesielt mye vill ferskvannsfisk fra forurensede områder. Vi har ikke sett noen negative effekter for livet i elver og innsjøer ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i Norge. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken Tsjernobyl ulykken i 1986 førte til at mange innsjøer i Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble forurenset med radioaktive stoffer. Den radioaktive forurensningen ble tilført innsjøene direkte gjennom nedfallet og indirekte gjennom avrenning fra terrenget og elver rundt. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. Nivåene av radioaktivitet i ferskvannsfisk påvirkes blant annet av hva fisken spiser og saltinnholdet i vannet. Fisk fra næringsfattige innsjøer har generelt høyere nivåer av radioaktivt cesium enn fisk i næringsrikt vann. Høye saltkonsentrasjoner i havet fører til mye lavere opptak av radioaktivt cesium i saltvannsfisk enn i ferskvannsfisk. TILTAK Grenseverdier og kostholdsråd Det finnes grenseverdier og kostholdsråd som skal begrense stråledosen fra vill ferskvannsfisk til befolkningen. Siden folk flest spiser lite vill ferskvannsfisk, er det tillatt høyere nivåer her enn i de fleste andre matvarer. Grenseverdien for radioaktivt cesium i vill ferskvannsfisk er 3000 Bq/kg og gjelder for omsetning av matvarer. For personer som sanker mye fra naturen som vilt og ferskvannsfisk i områder med mye radioaktiv forurensning, gjelder egne kostholdsråd. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk 3000 Bq/kg Melk og barnemat 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær) 600 Bq/kg Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet følger utviklingen av cesium 137 i ferskvannsfisk i utvalgte innsjøer i forurensede områder i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Oslo Radioaktivitet i rein Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Reinsdyr kan inneholde mye radioaktiv forurensning. Nivåene varierer mye både mellom områder og mellom år. Side 26 / 67

27 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Reinsdyr kan inneholde mye radioaktiv forurensning. Nivåene varierer mye både mellom områder og mellom år. Måling av radioaktivitet i tamrein. Foto: Torild A. Østmo, Mattilsynet Villrein. Foto: Runhild Gjelsvik TILSTAND Fortsatt mye radioaktiv forurensning i rein I deler av Norge er det fortsatt høye nivåer av det radioaktive stoffet cesium 137 i både villrein og tamrein etter Tsjernobyl-ulykken i Forurensningen er høyere i rein enn i andre hjortedyr. Det er store geografiske variasjoner og innholdet kan også variere mye fra år til år. De høyeste cesium 137 nivåene finner vi i dag i rein fra beiteområdene nord i Trøndelag og sør i Nordland (tamrein), samt i fjellet i Sør Norge (tam og villrein). Rein fra Finnmark, hvor mesteparten av reinsdyrkjøttet i Norge produseres, inneholder forholdsvis lite radioaktiv forurensning. De første årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i reinsdyr forholdsvis raskt. Nå går nedgangen saktere. Overvåkningen av nivåene i utvalgte villreinstammer i Sør Norge viser ingen tydelig nedgang de siste ti årene. KONSEKVENSER Side 27 / 67

28 Sør Norge (tam og villrein). Rein fra Finnmark, hvor mesteparten av reinsdyrkjøttet i Norge produseres, inneholder forholdsvis lite radioaktiv forurensning. De første årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i reinsdyr forholdsvis raskt. Nå går nedgangen saktere. Overvåkningen av nivåene i utvalgte villreinstammer i Sør Norge viser ingen tydelig nedgang de siste ti årene. KONSEKVENSER Reindriftsutøvere spesielt rammet Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave. For de aller fleste av oss, som spiser begrensede mengder reinsdyrkjøtt, vil stråledosen knyttet til reinsdyrkjøtt være svært lav. For enkelte grupper som spiser svært mye reinkjøtt spesielt reindriftsutøvere, som tradisjonelt spiser store mengder kan dette gi et vesentlig bidrag til stråledosen. Forurensningen av reinkjøtt har hatt store konsekvenser for reindriftsnæringen i Norge fordi det i flere områder har vært nødvendig å gjøre omfattende tiltak for å få reinkjøttet under grenseverdien for omsetning. I flere områder er det bortsatt behov for tiltak. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl og radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i flere tiår til. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Forurensning i lav Laven ble veldig forurenset etter det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl ulykken i Siden reinsdyr spiser mye lav, førte dette til svært høye nivåer i enkelte områder i årene etter ulykken. Laven i Norge inneholder ikke lenger like mye radioaktivt cesium, og bidrar til mindre forurensning i reinsdyr. I dag får reinen i seg like mye forurensning gjennom planter og sopp. Vi finner likevel fortsatt høyere cesium 137 nivåer i rein enn i andre hjortedyr. De årlige variasjonene av cesium 137 i rein som vi ser i dag, skyldes forskjeller i beiteområder, beiteplanter og hvor god tilgangen på sopp er. Sopp tar generelt opp mer radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon. Er det mye sopp, blir nivåene høyere i dyrene. TILTAK Grenseverdier og overvåkning Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledosen til befolkningen. Fordi folk flest spiser kun små mengder reinkjøtt, er grenseverdien for radioaktivt cesium i reinkjøtt til omsetning høyere enn i de fleste andre matvarer. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser mye reinsdyrkjøtt eller sanker mye fra naturen i forurensede områder. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg Side 28 / 67

29 Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg I de mest utsatte tamreindistriktene kontrollerer Mattilsynet innholdet av cesium 137 i dyrene før slakting. Bare individer som ligger under grenseverdien blir slaktet. Overvåkning av villrein Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Norsk institutt for naturforskning overvåker i tillegg cesium 137 i seks villreinstammer Radioaktivitet i gaupe Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Gaupa står på toppen av næringskjeda og får i seg radioaktivt cesium gjennom forureina byttedyr. Dei høgaste nivåa i gauper finner vi nord i Trøndelag og i Nordland. Gaupe på Langedrag. Foto: Andreas Tille (Wikimedia Commons) TILSTAND Framleis mykje radioaktiv forureining i gaupe i utsette område Den radioaktive forureininga frå Tsjernobyl-ulykka overføras framleis frå beitevekstar, via planteetarar, til de store rovdyra på toppen av næringskjeda. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Det høgste nivået av cesium 137 som har vore målt i gaupe i Noreg var becquerel per kilo i eit dyr frå Hedmark i Verdiar på over 5000 becquerel per kilo er også registrert i gauper frå Nordland og Trøndelag felt på 1980 og 1990 tallet. Nivåa har gått ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nordland og nord i Trøndelag. Desse områda fekk mykje radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykka, og undersøkingar tydar på at meir av det radioaktive cesiumet i jorda er tilgjengeleg for plantene her enn til dømes i Oppland, som også fikk mykje radioaktivt forureining. Sidetek 29 / 67 I tillegg er det er mykje tamreindrift i desse områda. Eit høgare innhald av cesium 137 i reinsdyr vinterstid gjer at gauper som reinsdyr får meir radioaktivitet i seg.

30 Den radioaktive forureininga frå Tsjernobyl-ulykka overføras framleis frå beitevekstar, via planteetarar, til de store rovdyra på toppen av næringskjeda. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Det høgste nivået av cesium 137 som har vore målt i gaupe i Noreg var becquerel per kilo i eit dyr frå Hedmark i Verdiar på over 5000 becquerel per kilo er også registrert i gauper frå Nordland og Trøndelag felt på 1980 og 1990 tallet. Nivåa har gått ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nordland og nord i Trøndelag. Desse områda fekk mykje radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykka, og undersøkingar tydar på at meir av det radioaktive cesiumet i jorda er tilgjengeleg for plantene her enn til dømes i Oppland, som også fikk mykje radioaktivt forureining. I tillegg er det er mykje tamreindrift i desse områda. Eit høgare innhald av cesium 137 i reinsdyr vinterstid gjer at gauper som tek reinsdyr får meir radioaktivitet i seg. KONSEKVENSER Ingen påviste konsekvensar for gaupa Vi har ikkje sett nokon negative effektar på miljøet ved dei nivåa av radioaktiv forureining som er i Noreg. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall frå Tsjernobyl ulykka I april 1986 eksploderte ein av reaktorane i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåverande Ukraina. Radioaktiv forureining blei spreidd over store delar av Europa. På grunn av vindretninga da ulykka skjedde, fekk Norden mykje radioaktiv nedfall. I Noreg var det fjellstrøka i Sør Noreg, Trøndelag og sørlege deler av Nordland som fekk mest nedfall av radioaktiv forureining etter ulykka. Mange av dei radioaktive stoffa som falt ned over Noreg i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte frå naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor vere til stades i naturen i fleire tiår til. Denne forureininga sirkulerer nå i økosystema og ein lang halveringstid gjer at vi framleis vil ha radioaktiv forureining i miljøet i lang tid. TILTAK Følgjer utviklinga årleg Statens strålevern følgjer årleg utviklinga av cesium 137 i gaupe og andre store rovdyr i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning Radioaktivitet i sopp Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Sopp kan ta opp mye radioaktiv forurensning fra jorda. Hvor mye forurensning soppen inneholder varierer mellom områder og forskjellige arter. Side 30 / 67

31 Sopp kan ta opp mye radioaktiv forurensning fra jorda. Hvor mye forurensning soppen inneholder varierer mellom områder og forskjellige arter. Kantarell tar opp lite radioaktivt cesium fra jord. Foto: Wikimedia Commons TILSTAND Høye nivåer av radioaktivt cesium i sopp noen steder Sopp kan ta opp mye av det radioaktive stoffet cesium-137 fra jorda, men det er stor variasjon mellom arter. Generelt sett tar for eksempel reddikmusserong, blek piggsopp, rødbelteslørsopp og rimsopp opp mye radioaktivt cesium. Arter som steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske kan også ta opp en del radioaktiv forurensning fra jorda, mens fåresopp, rødskrubb og kantareller tar opp mindre. Det er også store geografiske variasjoner mellom områder. Dette reflekterer den ujevne fordelingen av radioaktivt nedfall i Norge fra Tsjernobyl-ulykken i 1986, hvor fjellstrøkene i Sør Norge, Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble hardest rammet. Langsom nedgang i Lierne Nordlige deler av Trøndelag er blant områdene som fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykken. Lierne kommune er også et av stedene hvor man begynte å måle nivåene av radioaktivt cesium i forskjellige sopparter kort tid etter ulykken. Grafen under viser at nivåene av cesium 137 har gått ned siden Tsjernobyl ulykken i 1986, men at nedgangen nå går saktere og at det kan være forholdsvis store variasjoner fra år til år som reflekterer lokale variasjoner i mengde radioaktivitet i jorden. KONSEKVENSER Mengden sopp påvirker forurensning i kjøtt Fordi sopp kan inneholde forholdsvis mye cesium 137, har mengden sopp som er tilgjengelig betydning for nivåene i kjøttet fra dyr som beiter i utmark. Derfor finner vi høyere forurensningsnivåer i for eksempel sau og reinsdyr i gode soppår. Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft hos mennesker, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv per år. I noen forurensede områder kan man finne sopp med nivåer langt over grenseverdien. Fordi vi spiser såpass lite vill sopp er likevel Side 31 / 67 risikoen knyttet til dette svært lav. Dersom du vil begrensede stråledosen så mye som mulig, kan du unngå de mest forurensede artene og områdene.

32 Mengden sopp påvirker forurensning i kjøtt Fordi sopp kan inneholde forholdsvis mye cesium 137, har mengden sopp som er tilgjengelig betydning for nivåene i kjøttet fra dyr som beiter i utmark. Derfor finner vi høyere forurensningsnivåer i for eksempel sau og reinsdyr i gode soppår. Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft hos mennesker, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv per år. I noen forurensede områder kan man finne sopp med nivåer langt over grenseverdien. Fordi vi spiser såpass lite vill sopp er likevel risikoen knyttet til dette svært lav. Dersom du vil begrensede stråledosen så mye som mulig, kan du unngå de mest forurensede artene og områdene. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i Norge. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken Tsjernobyl-ulykken i 1986 førte til at mange områder i Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble forurenset med radioaktive stoffer. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. I de mest utsatte områdene vil cesium 137 tas opp i sopp og planter i mange tiår fremover. TILTAK Grenseverdier og overvåkning Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledosen til befolkningen. Grenseverdien for sopp som selges i butikk er 600 becquerel per kilo (Bq/kg). Grenseverdiene gjelder ikke for sopp man høster til seg selv. For personer som spiser spesielt mye utmarksprodukter fra forurensede områder gjelder egne kostholdsråd. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet undersøker hvert år innholdet av cesium 137 i forskjellige sopparter i utvalgte områder i samarbeid med Norges sopp og nyttevekstforbund. Gjennom denne overvåkningen kan vi følge utviklingen og gi råd om hvilke arter og områder som har høye nivåer. Radioaktivitet i sopp > Sammenlignet med planter, tar sopp opp mye radioaktivt cesium fra jorda. Noen sopparter tar opp mer radioaktivt cesium enn andre arter Radioaktivitet i jord Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Side 32 / 67

33 Radioaktivitet i jord Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktiv forurensing i Norge skyldes hovedsakelig nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i Innholdet av radioaktiv forurensing i jord er høyest i deler av Trøndelag, Nordland og fjellstrøkene i Sør Norge, og det kan være store variasjoner selv over korte avstander. Jordprøvetaking. Foto: Statens strålevern TILSTAND Fortsatt radioaktiv forurensning i jord Deler av Trøndelag og Nordland og fjellstrøkene i Sør Norge fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i Nivåene av cesium 137 i overflatejord er fortsatt høyest i disse områdene. Det kan være store geografiske variasjoner i cesium 137 innholdet i jorda selv over korte avstander. Dette henger sammen med at det radioaktive nedfallet fulgte nedbøren som falt i dagene da luftmassene fra Tsjernobyl nådde Norge. Innholdet av cesium 137 i det øverste jordlaget har gått ned over tid, men nedgangen går nå langsommere enn i de første årene etter ulykken. Cesium 137 har en halveringstid på 30 år, noe som betyr at halvparten av stoffet nå er fysisk brutt ned. Cesium 137 bindes til leirmineraler i jorda, men med tiden har likevel en del av nedfallet blitt transportert ned i dypere jordlag eller rent ut i vassdragene. Side 33 / 67

34 luftmassene fra Tsjernobyl nådde Norge. Innholdet av cesium 137 i det øverste jordlaget har gått ned over tid, men nedgangen går nå langsommere enn i de første årene etter ulykken. Cesium 137 har en halveringstid på 30 år, noe som betyr at halvparten av stoffet nå er fysisk brutt ned. Cesium 137 bindes til leirmineraler i jorda, men med tiden har likevel en del av nedfallet blitt transportert ned i dypere jordlag eller rent ut i vassdragene. Kartet viser konsentrasjonen av cesium 137 i de øverste 3 cm av jorda, basert på landsomfattende prøvetakinger i utmarksjord i 1986, 1995, 2005 og Det finnes mer cesium 137 i de nedre jordlagene, men de øverste 3 cm er målt fordi dette laget anses som viktigst for opptak i planter. KONSEKVENSER Radioaktivitet i jord tas opp av sopp og planter Sopp og planter tar opp cesium 137 som fortsatt finnes i jorda. Det radioaktive stoffet overføres så videre til ville dyr og husdyr på utmarksbeite, og derfra gjennom maten til mennesker. Den radioaktive forurensningen i jorda har hatt betydning for bruk av naturen til beiteområder, jakt og sanking av sopp og bær. De geografiske variasjonene i jorda gjenspeiles i tilsvarende forskjeller av cesium 137 i sopp, planter og dyr fra ulike områder. Cesium 137 sender ut gammastråling som har lang rekkevidde og kan trenge gjennom de fleste materialer, inkluder jord og kroppsvev. Derfor blir man også utsatt for direkte stråling fra cesiumet i omgivelsene. Stråledosen fra cesium 137 i bakken avhenger av mengden radioaktivt nedfall og dybdefordelingen i jorda. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken Side 34 / 67

35 cesium 137 i sopp, planter og dyr fra ulike områder. Cesium 137 sender ut gammastråling som har lang rekkevidde og kan trenge gjennom de fleste materialer, inkluder jord og kroppsvev. Derfor blir man også utsatt for direkte stråling fra cesiumet i omgivelsene. Stråledosen fra cesium 137 i bakken avhenger av mengden radioaktivt nedfall og dybdefordelingen i jorda. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken Mesteparten av radioaktiv forurensning av jorda i Norge stammer fra ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i dagens Ukraina i Vindretningen i dagene rett etter ulykken førte forurensningen mot Norden, og de områdene som det tilfeldigvis kom nedbør i løpet av denne perioden fikk mest radioaktivt nedfall. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge og deler av Trøndelag og Nordland som ble hardest rammet. Noe av den radioaktive forurensningen som finnes i Norge stammer også fra atomprøvesprengninger i atmosfæren på 1950 og 1960 tallet. Det kom mest nedfall i nedbørrike områder langs kysten. Jordas egenskaper påvirker opptaket Jordsmonnets fysiske og kjemiske egenskaper spiller en viktig rolle for hvor tilgjengelig cesiumet er for opptak i planter og sopp. Spesielt viktig er kalium-konsentrasjonen og mengden leirmineraler i jorda. I naturlig jord ser vi at utvasking av cesium-137 som følge av regn og påvirkning fra sur nedbør har ført til en raskere nedgang i det øverste jordlaget i områdene langs kysten og på Sørlandet. I jordbruket fører gjødsling og pløying til at mindre av det radioaktive cesiumet er tilgjengelig for opptak i plantene. Derfor finner man generelt høyere nivåer av radioaktiv forurensning i planter og dyr som lever på utmark enn på dyrket jord. TILTAK Følger utviklingen Siden Tsjernobyl ulykken har det pågått landsomfattende undersøkelser av radioaktivt cesium i det øverste jordlaget hvert tiende år. Overvåkningen gir informasjon om utviklingen over tid i forskjellige deler av landet Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl ulykken i 1986 fikk betydelige konsekvenser for sauenæringen i Norge ettersom mange av fjellområdene som ble rammet brukes som utmarksbeite for sau. Side 35 / 67

36 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Tsjernobyl ulykken i 1986 fikk betydelige konsekvenser for sauenæringen i Norge ettersom mange av fjellområdene som ble rammet brukes som utmarksbeite for sau. Det er fortsatt behov for nedfôring av sauer i en del kommuner. Foto: Marie Lier, Miljødirektoratet TILSTAND Fortsatt forurensning etter Tsjernobyl-ulykken Det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken rammet mange områder som brukes som sommerbeite for sau. I slike utmarksbeiter tas cesium-137 fortsatt opp i planter og sopp. Dette fører til at sauekjøttet overskrider grenseverdien for stoffet i flere områder. Det er store variasjoner i forurensingsnivået i sauekjøttet fra år til år, og store geografiske forskjeller. Flere steder vil det være behov for kontroll og tiltak i mange år fremover. Mer forurensning i dyr i gode soppår Mengden cesium 137 dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i beitevekstene de spiser, og kan variere fra år til år. Sopp kan inneholde opptil 1000 ganger mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår. Les mer om radioaktivitet i sopp KONSEKVENSER Lav risiko for forbrukerne Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og den effektive stråledosen fra menneskeskapt forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv i året. Grenseverdien for cesium 137 i sauekjøtt er 600 Bq/kg. Sauer som ligger over denne verdien må gis rent fôr en periode for å redusere nivået før slakting. Sauekjøttet du kjøper i butikken er under grenseverdien, og kun en liten andel av det stammer fra sterkt forurensede områder. Risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i norsk sauekjøtt for en vanlig forbruker er lav. Side 36 / 67

37 Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og den effektive stråledosen fra menneskeskapt forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv i året. Grenseverdien for cesium 137 i sauekjøtt er 600 Bq/kg. Sauer som ligger over denne verdien må gis rent fôr en periode for å redusere nivået før slakting. Sauekjøttet du kjøper i butikken er under grenseverdien, og kun en liten andel av det stammer fra sterkt forurensede områder. Risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i norsk sauekjøtt for en vanlig forbruker er lav. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge og deler av Trøndelag og Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Dyr som beiter i forurensede utmarksområder får derfor i seg langt mer cesium 137 enn dyr som bare går på innmark Les mer om Tsjernobyl-ulykken TILTAK Tiltak reduserer nivåene i sauekjøtt I forbindelse med slaktesesongen om høsten gjennomfører Mattilsynet radioaktivitetsmålinger på sau som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl ulykken. Målingene skal sikre at nivåene ligger under de fastsatte grenseverdiene for radioaktivt cesium. Dersom cesium 137 innholdet overskrider grenseverdien, må bøndene utsette slaktingen til nivåene er redusert. Dette gjøres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem fôr uten radioaktiv forurensning en bestemt periode, såkalt nedfôring. Noen steder blir kraftfôr og saltslikkesteiner tilsatt berlinerblått, et stoff som binder radioaktivt cesium og hindrer opptak i tarmen. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet overvåker ukentlig nivåene i ku og geitemelk samt målinger av én sauebesetning gjennom sommersesongen. Dette blir en indikator på forventede nivåer i dyr på utmarksbeite. Dersom målingene indikerer spesielt høye nivåer et gitt år, kan bøndene bruke denne informasjonen til å hente sauene tidligere ned fra beite og vurdere behov for tiltak før slakting. Nedfôring av husdyr Husdyr som beiter i utmark kan ta opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette kan føre til forurensning av kjøtt og melk. > Side 37 / 67

38 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet overvåker ukentlig nivåene i ku og geitemelk samt målinger av én sauebesetning gjennom sommersesongen. Dette blir en indikator på forventede nivåer i dyr på utmarksbeite. Dersom målingene indikerer spesielt høye nivåer et gitt år, kan bøndene bruke denne informasjonen til å hente sauene tidligere ned fra beite og vurdere behov for tiltak før slakting. Nedfôring av husdyr > Husdyr som beiter i utmark kan ta opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette kan føre til forurensning av kjøtt og melk. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem rent fôr (nedfôring) Radioaktivitet i havet Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Norge har til nå vært nedfallet etter atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet, vesteuropeiske reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel og Tsjernobyl ulykken i I dag er nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder lave. På tokt ved Svalbard for å måle radioaktiv forurensning. Foto: Statens strålevern Side 38 / 67

39 De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Norge har til nå vært nedfallet etter atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet, vesteuropeiske reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel og Tsjernobyl ulykken i I dag er nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder lave. På tokt ved Svalbard for å måle radioaktiv forurensning. Foto: Statens strålevern TILSTAND Radioaktive stoffer fraktes med havstrømmer Noen radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmer over lange avstander. For eksempel slipper det britiske reprossesseringsanlegget Sellafield ut technetium 99, som fraktes med havstrømmer fra Irskehavet til Nordsjøen og videre nordover langs norskekysten til Barentshavet. Technetium 99 har en halveringstid på år, og vil derfor finnes i havet i svært lang tid. Strontium 90 i norske farvann kommer for det meste fra Sellafield og nedfall fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet. Norskekysten påvirkes også av radioaktive stoffer som langsomt løsrives fra tidligere forurensede sedimenter i Irskesjøen. Disse fraktes så videre med havstrømmene for etter hvert å nå norske kystområder. I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. PÅVIRKNING Østersjøen viktig kilde til radioaktivitet Østersjøen har høyere konsentrasjoner av cesium 137 og strontium 90 enn mange andre havområder. Årsaken er det store nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken i Østersjøen og de tilgrensende landene, og at det er et relativt innelukket hav. Vannutskiftingen går langsommere og forurensninger blir værende lenger her enn i mer åpne havområder. Radioaktive stoffer føres med havstrømmer fra Østersjøen og nordover langs norskekysten. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer tas i ulik grad opp i planter og dyr Side 39 / 67

40 Østersjøen har høyere konsentrasjoner av cesium 137 og strontium 90 enn mange andre havområder. Årsaken er det store nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken i Østersjøen og de tilgrensende landene, og at det er et relativt innelukket hav. Vannutskiftingen går langsommere og forurensninger blir værende lenger her enn i mer åpne havområder. Radioaktive stoffer føres med havstrømmer fra Østersjøen og nordover langs norskekysten. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer tas i ulik grad opp i planter og dyr I hvilken grad radioaktive stoffer tas opp i planter og dyr varierer fra stoff til stoff. Technetium-99 tas lett opp i tang og hummer. Det naturlig radioaktive stoffet polonium 210 tas opp i blåskjell og fisk. Cesium-137 tas opp i muskelvevet hos dyr, og det tas opp i noenlunde lik grad hos ulike marine organismer. Andre radioaktive stoffer, som uran, tas i liten grad opp i organismer som lever i havet. Opptaket avhenger også av hva dyrene spiser og av saltinnholdet i vannet. Fisk som lever i saltvann, tar opp mindre cesium-137 enn fisk som lever i ferskvann. TILTAK Tiltak for å redusere nye utslipp Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslippene av cesium 137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980 tallet, og utslippene av technetium 99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen. Konvensjonens mål er at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis, slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivåene av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen Overvåkning og grenseverdier Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Havforskningsinstituttet måler regelmessig innholdet av forskjellige radioaktive stoffer i sjøvann fra norske kyst og havområder. Dette gjør vi for å dokumentere nivåer i sjømat og følge utviklingen av radioaktive stoffer i havmiljøet. Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledoser fra radioaktiv forurensning til befolkningen. Grenseverdien for radioaktivt cesium i saltvannsfisk som selges i butikk, er 600 becquerel per kilo. Nivåene i norsk sjømat ligger langt under denne grenseverdien Radioaktivitet i saltvannsfisk Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Overvåking av radioaktivitet i fisk og annen sjømat er viktig både for norske forbrukere og land som importerer norsk sjømat. Konsentrasjonene av radioaktivitet i fisk i norske kyst og havområder er generelt lave. Side 40 / 67

41 Overvåking av radioaktivitet i fisk og annen sjømat er viktig både for norske forbrukere og land som importerer norsk sjømat. Konsentrasjonene av radioaktivitet i fisk i norske kyst og havområder er generelt lave. Masse makrell fanget på tokt. Foto: Statens strålevern TILSTAND Lite radioaktiv forurensning i fisk Norske kyst og havområder har lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet. Tsjernobyl-ulykken i 1986 har vært hovedkilden til radioaktivt cesium i norske havområder. De laveste nivåene i fisk finner vi i Barentshavet. Her ligger nivåene i dag vanligvis ligger under 0,2 Bq/kg av cesium 137. Nivåene i saltvannsfisk er vanligvis noe høyere nærmere Europa og nærmere kysten. Høyere konsentrasjoner i Irskesjøen og Østersjøen Konsentrasjonene av cesium 137 i torsk er høyere i Irskesjøen og i Østersjøen enn i norske havområder. Irskesjøen har høye nivåer på grunn av utslipp fra Sellafield anlegget i på vestkysten av Storbritannia, mens Østersjøen har høye nivåer fordi dette området mottok mye radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Kartet under viser cesium 137 nivåene i torsk i norske og tilstøtende havområder. Side 41 / 67

42 Konsentrasjonene av cesium 137 i torsk er høyere i Irskesjøen og i Østersjøen enn i norske havområder. Irskesjøen har høye nivåer på grunn av utslipp fra Sellafield anlegget i på vestkysten av Storbritannia, mens Østersjøen har høye nivåer fordi dette området mottok mye radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Kartet under viser cesium 137 nivåene i torsk i norske og tilstøtende havområder. Nivået av cesium 137 i torsk har en nedadgående trend. Cesium 137 har en fysisk halveringstid på 30 år, og nedgangen av cesium 137 i torsk er som forventet. KONSEKVENSER Lav helserisiko Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv i året. Innholdet av cesium-137 i saltvannsfisk ligger langt under grenseverdien, og risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i saltvannsfisk er svært lav. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet har større betydning for stråledosen til befolkningen. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensning som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning Side 42 / 67

43 Innholdet av cesium-137 i saltvannsfisk ligger langt under grenseverdien, og risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i saltvannsfisk er svært lav. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet har større betydning for stråledosen til befolkningen. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensning som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning I de siste tiårene har flere kilder bidratt til menneskeskapt radioaktivitet i det marine miljøet langs norskekysten og i nære havområder. De tre viktigste er: nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet utslipp fra gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel i Sellafield utstrømming av vann fra Østersjøen som er påvirket av nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. TILTAK Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium 137 fra Sellafield er kraftig redusert siden 1980 tallet. Norge har forpliktet seg til OSPAR konvensjonen. Konvensjonens mål er at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis, slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivåene av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen Grenseverdier og overvåkning Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledoser til befolkningen. Grenseverdien for radioaktivt cesium i saltvannsfisk som selges i butikk, er 600 Bq/kg. Nivåene som finnes i norsk saltvannsfisk ligger langt under denne grenseverdien. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Havforskningsinstituttet følger utviklingen av forskjellige radioaktive stoffer i saltvannsfisk fra norske kyst og havområder Radioaktivitet i sjøvann Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktive stoffer i sjøvann kan tas opp av fisk og annet liv i havet. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer langs norskekysten og i norske havområder er generelt lave. Side 43 / 67

44 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktive stoffer i sjøvann kan tas opp av fisk og annet liv i havet. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer langs norskekysten og i norske havområder er generelt lave. Prøvetaking av sjøvann. Foto: Statens strålevern TILSTAND Lite radioaktiv forurensning i sjøvann Cesium 137 konsentrasjonene avtar langsomt i norske havområder. Verdiene er høyest ved Kattegat fordi Østersjøen, som mottok betydelige mengder cesium-137 fra Tsjernobyl-ulykken, munner ut her. De høyeste konsentrasjonene av radioaktiv forurensning finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømming av cesium 137 holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen. Nivåene kan også være noe høyere i fjorder og ved elvemunninger på grunn av avrenning av radioaktiv forurensing fra land. Hvert år samler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Havforskningsinstituttet inn vannprøver i norske havområder. De siste resultatene fra målingene av cesium 137 i sjøvann fra norske havområder er vist i kartet under. Side 44 / 67

45 De høyeste konsentrasjonene av radioaktiv forurensning finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømming av cesium 137 holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen. Nivåene kan også være noe høyere i fjorder og ved elvemunninger på grunn av avrenning av radioaktiv forurensing fra land. Hvert år samler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Havforskningsinstituttet inn vannprøver i norske havområder. De siste resultatene fra målingene av cesium 137 i sjøvann fra norske havområder er vist i kartet under. Utslipp fra Sellafield og nivåer av technetium 99 i norske havområder Siden 1997 har DSA gjennomført månedlige technetium 99 analyser av sjøvann fra Hillesøy i Troms. Årlige middelverdier for technetium 99 i sjøvann og utslipp av technetium 99 fra Sellafield er vist i figuren under. Utslippet av technetium 99 fra Sellafield til Irskesjøen økte betydelig i 1994, og stoffet ble transportert med havstrømmer til norske farvann. De økte utslippene førte til en økning i årlig konsentrasjon av technetium 99 i sjøvann ved Hillesøy i 1998 og Fra har utslippene fra Sellafield blitt redusert, og de senere årene er det observert lavere technetium 99 konsentrasjoner ved Hillesøy. KONSEKVENSER Lav helserisiko Radioaktive stoffer i sjøvann påvirker ikke mennesker direkte, men har betydning fordi de tas opp i fisk, skalldyr og andre organismer som lever i havet. Mange radioaktive stoffer overføres i næringskjedene også til mennesker. Sjøvannet langs norskekysten og norske havområder inneholder stort sett svært lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet, og derfor er det lav risiko knyttet til disse stoffene i sjømat. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet, har større betydning for stråledosen til befolkningen. Forhøyede konsentrasjoner av disse stoffene i sjøvann kan oppstå som følge av utslipp fra blant Side 45 / 67 annet olje- og gassproduksjon eller avrenning fra gruveavfall.

46 Lav helserisiko Radioaktive stoffer i sjøvann påvirker ikke mennesker direkte, men har betydning fordi de tas opp i fisk, skalldyr og andre organismer som lever i havet. Mange radioaktive stoffer overføres i næringskjedene også til mennesker. Sjøvannet langs norskekysten og norske havområder inneholder stort sett svært lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet, og derfor er det lav risiko knyttet til disse stoffene i sjømat. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet, har større betydning for stråledosen til befolkningen. Forhøyede konsentrasjoner av disse stoffene i sjøvann kan oppstå som følge av utslipp fra blant annet olje- og gassproduksjon eller avrenning fra gruveavfall. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning I de siste tiårene har flere kilder bidratt til menneskeskapt radioaktivitet langs norskekysten og i norske havområder. De tre viktigste er: nedfall fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague) Tsjernobyl ulykken, med blant annet utstrømming av forurenset vann fra Østersjøen I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. TILTAK Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium 137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980 tallet, og utslippet av technetium 99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Norge har forpliktet seg til OSPAR konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen Følger utviklingen DSA og Havforskningsinstituttet måler regelmessig innholdet av forskjellige radioaktive stoffer i sjøvann fra norske kyst og havområder. Dette gjør vi for å følge utviklingen og for å kunne avdekke eventuelle nye tilførsler Radioaktivitet i tang Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Målinger viser at tang kan ta opp mange ulike radioaktive stoffer. Særlig technetium 99 oppkonsentreres sterkt. Hovedkilden til dette radioaktive stoffet er utslipp fra Sellafield anlegget til Irskesjøen. Konsentrasjonen av technetium 99 i tang langs norskekysten har gått ned etter at Sellafield reduserte utslippene. Side 46 / 67

47 Målinger viser at tang kan ta opp mange ulike radioaktive stoffer. Særlig technetium 99 oppkonsentreres sterkt. Hovedkilden til dette radioaktive stoffet er utslipp fra Sellafield anlegget til Irskesjøen. Konsentrasjonen av technetium 99 i tang langs norskekysten har gått ned etter at Sellafield reduserte utslippene. Blæretang i fjæra. Foto: Statens strålevern TILSTAND Tang påvirkes av utslipp fra Sellafield Tang inneholder forskjellige radioaktive stoffer, men kan ta opp forholdsvis mye av det menneskeskapte radioaktive stoffet technetium 99 sammenlignet med andre organismer. Siden tang også vokser langs hele kysten er den godt egnet som en indikator for å vise forurensningstilstanden og utviklingen i norske havområder. Årlige middelverdier for technetium 99 i blæretang er vist i figurene under sammen med utslippene av technetium 99 fra Sellafield. Det tar rundt fire år fra utslippene i Sellafield skjer til vi ser dette på konsentrasjonene langs norskekysten. Økte utslipp i 1994 og 1995 fra Sellafield førte til en økning i konsentrasjonen av technetium 99 i blæretang som ble samlet inn ved Utsira i Rogaland i Noe senere så vi en tilsvarende økning ved Hillesøy i Troms. Siden 2005 har nivåene av technetium 99 i blæretang ved Utsira og Hillesøy gått jevnt nedover. Dette skyldes sterkt reduserte utslipp fra Sellafield. KONSEKVENSER Svært lav helserisiko Tang brukes i liten grad som mat i Norge, og bruken innen dyrefôr og gjødsel er i dag også svært begrenset. Den helsemessige betydningen av technetium-99 i tang langs norskekysten anses som veldig liten. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensning som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Side 47 / 67

48 Tang brukes i liten grad som mat i Norge, og bruken innen dyrefôr og gjødsel er i dag også svært begrenset. Den helsemessige betydningen av technetium-99 i tang langs norskekysten anses som veldig liten. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensning som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning I de siste tiårene har flere kilder bidratt til forskjellige menneskeskapte radioaktive stoffer langs norskekysten og i norske havområder. De tre viktigste er: nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet utslipp fra gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel i Sellafield utstrømming av vann fra Østersjøen som er påvirket av nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 Det er utslippene Sellafield som har bidratt mest til technetium-99-innholdet i norsk tang. I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. TILTAK Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium 137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980 tallet, og utslippet av technetium 99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Konsentrasjonene av technetium 99 i tang langs norskekysten har blitt redusert som følge av denne renseteknikken. Norge har forpliktet seg til OSPAR konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen Følger utviklingen Det samles regelmessig inn prøver for å følge utviklingen av radioaktiv forurensning i tang langs hele norskekysten. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvaret for måleprogrammet, som utføres i samarbeid med Institutt for energiteknikk. Månedlige technetium 99 analyser av blæretang fra Hillesøy i Troms og Utsira i Rogaland har blitt gjennomført siden midten av 1990 tallet Radioaktivitet i skalldyr Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Nivåene av radioaktiv forurensning i skalldyr langs norskekysten er generelt lave, men varierer mellom arter. Hummer tar opp forholdsvis mye av det menneskeskapte radioaktive stoffet technetium-99. Side 48 / 67

49 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Nivåene av radioaktiv forurensning i skalldyr langs norskekysten er generelt lave, men varierer mellom arter. Hummer tar opp forholdsvis mye av det menneskeskapte radioaktive stoffet technetium-99. Blåskjell: Foto: istockphoto TILSTAND Lite radioaktiv forurensning i skalldyr Skalldyr i norske kyst og havområder inneholder radioaktive stoffer fra utslipp og nedfall. Konsentrasjonene av cesium 137 og technetium 99 i skjell, snegler, reker og krabber er lave og ligger vanligvis på under 1 Bq/kg. Konsentrasjonene av technetium 99 i hummer er som regel noe høyere enn i andre skalldyr, men nivåene er vanligvis godt under 30 Bq/kg. Skalldyr tar opp mer naturlig radioaktivitet enn for eksempel de fleste fiskearter, og kan derfor være særlig utsatt ved utslipp eller avrenning av naturlig forekommende radioaktive stoffer. KONSEKVENSER Lav helserisiko Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv i året. Innholdet av cesium-137 i skalldyr ligger langt under grenseverdien. Det finnes ingen grenseverdi for technetium-99 i mat, men nivåene i skalldyr er generelt lave også for dette stoffet, og de fleste spiser forholdsvis lite skalldyr. Den helsemessige risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i skalldyr er svært lav. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet, har langt større betydning for stråledosen til befolkningen fra sjømat enn menneskeskapt forurensning. Skalldyr inneholder mer naturlig radioaktivitet, særlig stoffet polonium 210, enn de fleste andre matvarer. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i norske kyst og havområder. Side 49 / 67

50 holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv i året. Innholdet av cesium-137 i skalldyr ligger langt under grenseverdien. Det finnes ingen grenseverdi for technetium-99 i mat, men nivåene i skalldyr er generelt lave også for dette stoffet, og de fleste spiser forholdsvis lite skalldyr. Den helsemessige risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i skalldyr er svært lav. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet, har langt større betydning for stråledosen til befolkningen fra sjømat enn menneskeskapt forurensning. Skalldyr inneholder mer naturlig radioaktivitet, særlig stoffet polonium 210, enn de fleste andre matvarer. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i norske kyst og havområder. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning I de siste tiårene har flere kilder bidratt til menneskeskapt radioaktivitet i det marine miljøet langs norskekysten og i nære havområder. De tre viktigste er: nedfall fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague) utstrømming av vann fra Østersjøen som er påvirket av nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet. TILTAK Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium 137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980 tallet, og utslippet av technetium 99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Konsentrasjonene av technetium 99 i blant annet hummer langs norskekysten har blitt redusert som følge av denne renseteknikken. Norge har forpliktet seg til OSPAR konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen Grenseverdier og overvåkning Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledoser til befolkningen. Grenseverdien for radioaktivt cesium i skalldyr som selges i butikk, er 600 Bq/kg. Nivåene som finnes i norske skalldyr ligger langt under denne grenseverdien. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Havforskningsinstituttet følger utviklingen av forskjellige radioaktive stoffer i skalldyr fra norske kyst og havområder Radioaktive stoffer i luft Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Det er normalt svært lave konsentrasjoner av radioaktiv forurensning i luften i Norge. Side 50 / 67

51 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Det er normalt svært lave konsentrasjoner av radioaktiv forurensning i luften i Norge. "Snow white" en av Strålevernets fem luftfilterstasjoner. Foto: Statens strålevern TILSTAND Fortsatt rester av radioaktivitet Det finnes fremdeles små mengder radioaktiv forurensning i lufta i Norge. Dette stammer hovedsakelig fra radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken som virvles opp i luften igjen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har seks luftfilterstasjoner. Tre er plassert i nord, én i Midt Norge og to i sør. Måleresultater viser at konsentrasjonen av cesium 137 i luft ved de tre nordlige stasjonene er lavere enn konsentrasjonene ved stasjonene som er plassert i sør. KONSEKVENSER Ingen helserisiko Rester av radioaktivitet fra prøvesprengninger og Tsjernobyl ulykken i luft har ingen betydning for helse eller miljø. Hvis det skulle skje en alvorlig atomulykke eller annen hendelse med radioaktivt materiale, kan det bli behov for tiltak for å redusere stråledosene til befolkningen. PÅVIRKNING Utslipp fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 brøt det ut brann i et kjernekraftverk i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktivt materiale ble spredt over store deler av Europa. På grunn av vindretningen ble Norden hardt rammet av radioaktivt nedfall. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst radioaktivt nedfall etter ulykken. TILTAK Side 51 / 67

52 Utslipp fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 brøt det ut brann i et kjernekraftverk i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktivt materiale ble spredt over store deler av Europa. På grunn av vindretningen ble Norden hardt rammet av radioaktivt nedfall. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst radioaktivt nedfall etter ulykken. TILTAK Kontinuerlige målinger av lufta DSA overvåker radioaktivitet i luften for å kunne oppdage og vurdere situasjonen ved eventuelle nye hendelser med radioaktiv forurensning. De seks luftfilterstasjonene er viktige for å kartlegge radioaktivitet i luft, og for å vurdere størrelse og sammensetning av utslipp ved nye ulykker. Stasjonene er en viktig del av norsk atomberedskap. Hvis høye verdier måles, blir behov for eventuelle tiltak deretter vurdert. Tilsvarende stasjoner finnes i hele Europa og samarbeid mellom landene gjør det mulig å spore eventuelle utslipp av radioaktive stoffer Radioaktivitet hos reindriftsutøvere Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Reindriftsutøvere i Norge har lenge vært spesielt utsatt for radioaktiv forurensning gjennom kostholdet. Etter Tsjernobyl-ulykken var det reinbeitedistriktene i Midt-Norge som ble hardest rammet. Strålevernet måler radioaktivt cesium hos reindriftsutøvere i Midt Norge i sitt mobile laboratorium. Målingene gir også god mulighet til direkte kontakt og informasjonsutveksling, og er en viktig grunn til at undersøkelsene fortsatt gjennomføres. Foto: Geir Tønset, Adresseavisen Side 52 / 67

53 Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Reindriftsutøvere i Norge har lenge vært spesielt utsatt for radioaktiv forurensning gjennom kostholdet. Etter Tsjernobyl-ulykken var det reinbeitedistriktene i Midt-Norge som ble hardest rammet. Strålevernet måler radioaktivt cesium hos reindriftsutøvere i Midt Norge i sitt mobile laboratorium. Målingene gir også god mulighet til direkte kontakt og informasjonsutveksling, og er en viktig grunn til at undersøkelsene fortsatt gjennomføres. Foto: Geir Tønset, Adresseavisen TILSTAND Reindriftsutøvere fortsatt utsatt Rein kan få i seg spesielt mye radioaktiv forurensning. Siden reindriftsutøvere tradisjonelt spiser store mengder reinkjøtt, har de som lever i de hardest rammede områdene vært særlig utsatt for radioaktiv forurensning gjennom kostholdet. Det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 var vesentlig større enn nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengningene av kjernevåpen på 1950 og 1960 tallet, og rammet Midt og Sør Norge hardest. Likevel har ikke gjennomsnittsnivåene hos reindriftsutøverne i det sørsamiske området vært høyere enn hos reindriftsutøverne i Kautokeino på 1960 tallet. Det skyldes utstrakt bruk av forskjellige tiltak i de sørsamiske reindriftsutøvernes dagligliv. I Kautokeino var konsentrasjonene høyest i 1965 Målinger ble satt i gang i Kautokeino som en følge av de atmosfæriske prøvesprengningene på 1950 og 1960 tallet. I Kautokeino ble de høyeste konsentrasjonene målt i Tilsvarende målinger fra Sverige (der de startet målingene noen år tidligere) viser at 1965 var året med høyest konsentrasjoner også der. Siden har konsentrasjonene gått jevnt nedover, med unntak av en økning etter Tsjernobyl ulykken. I hele perioden etter ulykken har konsentrasjonene av cesium 137 i reindriftsutøvere fra Kautokeino vært mye lavere enn hos reindriftsutøvere i Midt Norge. Målinger i Midt Norge etter Tsjernobyl ulykken Målingene i Midt Norge ble satt i gang i 1987, året etter Tsjernobyl ulykken. De høyeste konsentrasjonene av cesium 137 ble målt i Den aller høyeste konsentrasjonen som ble målt var 3500 Bq/kg, noe som tilsvarer en stråledose på ca. 8,5 msv per år. Dette er 8,5 ganger over myndighetenes anbefalte maksimale tilleggsdose fra Tsjernobyl-forurensningen, men i forbindelse med slike relativt lave stråledoser fra ulykker gjelder ingen absolutte grenseverdier (for eksempel var anbefalingen det første året etter Side 53 / 67 Tsjernobyl 5mSv). Konsentrasjonene som ble målt i årene etter Tsjernobyl ulykken var svært påvirket av omfanget av tiltakene som ble gjennomført.

54 var året med høyest konsentrasjoner også der. Siden har konsentrasjonene gått jevnt nedover, med unntak av en økning etter Tsjernobyl ulykken. I hele perioden etter ulykken har konsentrasjonene av cesium 137 i reindriftsutøvere fra Kautokeino vært mye lavere enn hos reindriftsutøvere i Midt Norge. Målinger i Midt Norge etter Tsjernobyl ulykken Målingene i Midt Norge ble satt i gang i 1987, året etter Tsjernobyl ulykken. De høyeste konsentrasjonene av cesium 137 ble målt i Den aller høyeste konsentrasjonen som ble målt var 3500 Bq/kg, noe som tilsvarer en stråledose på ca. 8,5 msv per år. Dette er 8,5 ganger over myndighetenes anbefalte maksimale tilleggsdose fra Tsjernobyl-forurensningen, men i forbindelse med slike relativt lave stråledoser fra ulykker gjelder ingen absolutte grenseverdier (for eksempel var anbefalingen det første året etter Tsjernobyl 5mSv). Konsentrasjonene som ble målt i årene etter Tsjernobyl ulykken var svært påvirket av omfanget av tiltakene som ble gjennomført. Fram til midten av 1990 tallet var det en jevn nedgang i de mest forurensede områdene (Snåsa regionen). Figuren under viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av radioaktivt cesium i reindriftsutøvere fra forskjellige landsdeler. Snåsa regionen fikk betydelig mer nedfall fra Tsjernobyl enn Røros regionen, men tiltakene mot forurensningen gjorde at forskjellene som ble målt ikke var så store de første årene. Lite endring i radioaktivitet i reindriftsutøvere i Midt Norge Undersøkelsene av radioaktivt cesium i reindriftsutøverne i Snåsa regionen det siste tiåret tyder på liten nedgang i konsentrasjonene. Dette antar vi skyldes at færre personer bruker mottiltak nå enn tidligere, siden konsentrasjonene i reinkjøtt i de fleste reinbeitedistrikter er under tiltaksgrensen for omsetning (3000 Bq/kg). Konsentrasjonene i reinkjøttet i Snåsa regionen har endret seg relativt lite siden slutten av 1990 tallet. I Kautokeino og Røros regionen går verdiene i reindriftsutøverne jevnere nedover, i takt med reduksjonen i forurensningen i reinsdyrene. KONSEKVENSER Ingen påvisbar økning i kreftforekomst De stråledosene reindriftsutøvere har blitt utsatt for er ikke så store at det kan forventes noen påvisbare helseeffekter, som økning i kreftforekomst. I en studie av kreftforekomst i den nordsamiske befolkningen i Norge etter nedfallet på 1950 og 1960 tallet ble det ikke funnet overhyppighet av noen kreftformer. Tvert imot hadde den samiske befolkningen betydelig lavere krefthyppighet enn den øvrige befolkningen. Dette skyldes sannsynligvis samenes livsstil og kosthold. Disse funnene er i samsvar med tilsvarende studier i Sverige og Finland. En del sørsamiske reindriftsutøvere har fått større stråledoser enn de nordsamiske, siden sørsamene i tillegg til nedfall fra prøvesprengningsperioden også ble utsatt for betydelig radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykken. En studie av kreftforekomst i Sverige tyder på at det er noe høyere kreftforekomst i områder med høyest nedfall etter Tsjernobyl ulykken. En svakhet ved den svenske undersøkelsen er at det ikke skilles mellom befolkningsgrupper, og vi vet at kostholdet påvirker stråledosen mer enn mengden nedfall. Selv om vi ikke har sett noen påvisbar økning i kreftforekomst, har Tsjernobyl ulykken medført store konsekvenser for reindriftsutøvelsen og samisk kultur og levesett. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge og deler av Trøndelag og Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Norge fikk også radioaktivt nedfall fra atomprøvesprengninger i atmosfæren på 1950 og 1960 tallet, men dette førte ikke til like høye forurensningsnivåer i Norge som Tsjernobyl ulykken. Side 54 / 67

55 utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge og deler av Trøndelag og Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Norge fikk også radioaktivt nedfall fra atomprøvesprengninger i atmosfæren på 1950 og 1960 tallet, men dette førte ikke til like høye forurensningsnivåer i Norge som Tsjernobyl ulykken. TILTAK Kostholdsråd og grenser for radioaktivitet i mat Etter Tsjernobyl ulykken ble det fastsatt tiltaksgrenser for radioaktivt cesium i mat. Dersom nivåene overstiger disse grensene skal matvarene ikke omsettes. Gjeldende grenser for radioaktivt cesium i Norge: Reinsdyrkjøtt, vilt og ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer: 600 Bq/kg Myndighetene anbefaler at tilleggsdoser fra radioaktivt nedfall ikke overstiger 1 msv per år. Dette tilsvarer et årlig inntak på ca Bq av radioaktivt cesium. Tiltak mot radioaktiv forurensning i sørsamiske områder Etter Tsjernobyl ulykken ble det satt i verk omfattende tiltak mot forurensningen i de sørsamiske områdene. Viktige tiltak er: slakte rein om høsten i stedet for vinteren nedfôring av dyr ved å gi dem rent fôr noen uker før slakting velge av rein med lavt innhold av cesium-137 for eget konsum kostholdsråd Mange reindriftsutøvere la om tradisjonelle levemåter på grunn av den radioaktive forurensningen etter Tsjernobyl ulykken. Uten disse tiltakene ville de blitt utsatt for opptil ti ganger høyere stråledoser de første årene etter ulykken Radioaktivt avfall Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radioaktivt avfall kan oppstå i industrien, i forbindelse med gruvevirksomhet, olje og gassvirksomhet, i forskningsinstitusjoner og på sykehus. Avfallet skal behandles på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Side 55 / 67

56 Radioaktivt avfall kan oppstå i industrien, i forbindelse med gruvevirksomhet, olje og gassvirksomhet, i forskningsinstitusjoner og på sykehus. Avfallet skal behandles på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Radioaktivt avfall. Foto: Statens strålevern TILSTAND Radioaktivt avfall oppstår flere steder Det finnes både menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer, og håndtering av disse kan føre til at radioaktivt avfall oppstår. Radioaktivt avfall fra sykehus, forskningsinstitusjoner og industri Bruk av radioaktive stoffer ved sykehus og forskningsinstitusjoner kan generere radioaktivt avfall. Hvor store mengder det er snakk om avhenger av hva slags forskning som utføres, og hvor mange pasienter som undersøkes og behandles ved sykehusene. Også industrien kan generere radioaktivt avfall. Både treforedlingsindustrien, gruvevirksomhet og utgraving av bergmasser som alunskifer kan bidra til radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall fra olje- og gassvirksomhet Radioaktivt avfall oppstår også i forbindelse med olje og gassvirksomhet. Radioaktive stoffer som finnes naturlig i reservoarene oppkonsentreres og avsettes på produksjonsutstyr i form av avleiringer. Sand og andre partikler fra reservoarene, som kan inneholde radioaktive stoffer, samler seg også i tanker og annet produksjonsutstyr. En del av de radioaktive stoffene som følger med opp fra reservoarene vil være oppløst i det produserte vannet. De vil enten bli injisert tilbake i reservoaret eller bli sluppet ut i sjøen. Radioaktivt avfall som samler seg i tanker og avsettes på eller i produksjonsutstyr samles sammen og sendes til land, der det blir håndtert og deponert. Radioaktive utslipp fra forskningsreaktorer Institutt for energiteknikk (IFE) driver to forskningsreaktorer, for blant annet forskning innen fast-stoff fysikk, materialvitenskap og reaktorsikkerhet. IFE forsyner også norske sykehus med radioaktive legemidler, og driver et nasjonalt avfallsanlegg for radioaktivt avfall. Driften av reaktorene og behandling av det radioaktive avfallet fører til radioaktive utslipp. Utslippene fra reaktorene går til luft og elver i nærheten av reaktorene, og inneholder små mengder radioaktive stoffer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn med de radioaktive utslippene og IFE rapporterer årlig sine utslipp til DSA. Utslipp i henhold til utslippstillatelsen fra DSA vil ikke være skadelige for mennesker eller miljø. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer som havner i naturen kan skade helse og miljø Side 56 / 67 Hvis radioaktive stoffer med lang levetid havner i naturen, kan de gi stråledoser til mennesker, dyr og planter. Stoffer i miljøet kan

57 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn med de radioaktive utslippene og IFE rapporterer årlig sine utslipp til DSA. Utslipp i henhold til utslippstillatelsen fra DSA vil ikke være skadelige for mennesker eller miljø. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer som havner i naturen kan skade helse og miljø Hvis radioaktive stoffer med lang levetid havner i naturen, kan de gi stråledoser til mennesker, dyr og planter. Stoffer i miljøet kan tas opp i planter. Hvis mennesker eller dyr spiser plantene, for eksempel bær og sopp, kommer de radioaktive stoffene inn i kroppen og kan føre til helseskade. Radioaktive stoffer som kommer i havet kan havne i fisk, skalldyr og planter i sjøen. Når radioaktivt avfall leveres til avfallsanlegg som har utstyr og tillatelse til å ta det i mot, skal det bli behandlet på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Noe radioaktivt avfall går til forbrenning. Da blir ikke de radioaktive stoffene borte, men havner i asken. Noe slippes ut med røyken fra forbrenningsanlegget. Det er strenge begrensninger på hvor mye det er tillatt å slippe ut i lufta, og røyken kan filtreres for å hindre radioaktive utslipp. Asken må behandles som radioaktivt avfall, hvis konsentrasjonen av radioaktivitet er over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Radioaktivt avfall med lang levetid kan bli lagt i tønner eller kasser og støpt inn i et egnet deponi, for eksempel i utgravde rom inne i fjell. Der skal avfallet kunne stå i lang tid. Et deponi skal være laget slik at naturen på utsiden ikke blir forurenset av radioaktive stoffer. TILTAK Regelverk, kontroll, tilsyn og informasjon Radioaktivt avfall skal håndteres på forsvarlig vis. Regelverk, kontroller, tilsyn og informasjon brukes i arbeidet for å sikre forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall. Regelverk Forurensningsregelverket gjelder for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall på samme måte som for annen forurensning og annet avfall. Det stilles ulike krav til tillatelse for håndtering av avfall i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. I vedlegg 1 finnes det tabeller med grenseverdier for hva som regnes som radioaktivt avfall og hva som er deponeringspliktig avfall. Vedlegg 2 angir grenser for utslipp som alltid må ha tillatelse, også utslipp under grenseverdiene kan tenkes å måtte ha tillatelse. Avfallsforskriften kapittel 16 omhandler radioaktivt avfall. Der står reglene for hvordan bedrifter skal håndtere slikt avfall. Radioaktivt avfall skal deklareres på samme måte som farlig avfall. Tillatelse Alle virksomheter som slipper ut radioaktive stoffer over grenseverdiene skal ha tillatelse fra DSA. Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra DSA. Den som har tillatelse fra Miljødirektoratet til å håndtere farlig avfall, kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig og som samtidig er farlig avfall. Hvis en virksomhet ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet, men skal håndtere radioaktivt avfall, må den ha tillatelse fra DSA. Kravet om tillatelse gjelder likevel ikke hvis virksomheten har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra egen virksomhet etter forurensningsloven 11. Kontroll og tilsyn DSA fører tilsyn og kontroll med virksomheter som håndterer radioaktivt avfall. Dette skjer blant annet ved gjennomgang av årsrapporter fra virksomhetene og tilsyn hos foretakene. Innsamling av røykvarslere Kasserte ioniske røykvarslere samles inn sammen med annet elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). De ioniske røykvarslerne sorteres ut fra de optiske røykvarslerne på behandlingsanleggene, og leveres til IFE for videre behandling og deponering. Side 57 / 67

58 Kasserte ioniske røykvarslere samles inn sammen med annet elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). De ioniske røykvarslerne sorteres ut fra de optiske røykvarslerne på behandlingsanleggene, og leveres til IFE for videre behandling og deponering. 2. Radon Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Hvordan kommer radon inn i boligen din? TILSTAND Høye radonkonsentrasjoner i Norge Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes for kommer fra radon. Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88 becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i boligen bør tiltak iverksettes. Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge? Hele Norge anses som radonutsatt. Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter. I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med trykket i grunnen under bygningen. Dette nasjonale aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Hele Norge anses som radonutsatt. Kartet skal derfor ikke benyttes til å avgjøre hvorvidt det er nødvendig med målinger eller ikke. Statens strålevern anbefaler alle å måle radonkonsentrasjonen i boligen sin. I boligblokker bør alle som bor i en leilighet med bakkekontakt eller etasjen over dette måle. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I områder markert i lilla (særlig høy aktsomhet) består berggrunnen av alunskifer, som er den mest radonfarlige bergarten. I områder markert i mørk rosa (høy aktsomhet) er det målt eller beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi (200 Bq/m3 ). I områder markert i gult er det målt eller beregnet at mindre enn 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi. En betydelig andel kan likevel ha høye radonkonsentrasjoner. I områder markert i Side 58 grått er det ikke datagrunnlag for å kunne angi en aktsomhetsgrad. / 67

59 sorteres ut fra de optiske røykvarslerne på behandlingsanleggene, og leveres til IFE for videre behandling og deponering. 2. Radon Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Hvordan kommer radon inn i boligen din? TILSTAND Høye radonkonsentrasjoner i Norge Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes for kommer fra radon. Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88 becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i boligen bør tiltak iverksettes. Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge? Hele Norge anses som radonutsatt. Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter. I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med trykket i grunnen under bygningen. Dette nasjonale aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Hele Norge anses som radonutsatt. Kartet skal derfor ikke benyttes til å avgjøre hvorvidt det er nødvendig med målinger eller ikke. Statens strålevern anbefaler alle å måle radonkonsentrasjonen i boligen sin. I boligblokker bør alle som bor i en leilighet med bakkekontakt eller etasjen over dette måle. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I områder markert i lilla (særlig høy aktsomhet) består berggrunnen av alunskifer, som er den mest radonfarlige bergarten. I områder markert i mørk rosa (høy aktsomhet) er det målt eller beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi (200 Bq/m3 ). I områder markert i gult er det målt eller beregnet at mindre enn 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi. En betydelig andel kan likevel ha høye radonkonsentrasjoner. I områder markert i grått er det ikke datagrunnlag for å kunne angi en aktsomhetsgrad. Side 59 / 67

60 Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge? Hele Norge anses som radonutsatt. Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter. I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med trykket i grunnen under bygningen. Dette nasjonale aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Hele Norge anses som radonutsatt. Kartet skal derfor ikke benyttes til å avgjøre hvorvidt det er nødvendig med målinger eller ikke. Statens strålevern anbefaler alle å måle radonkonsentrasjonen i boligen sin. I boligblokker bør alle som bor i en leilighet med bakkekontakt eller etasjen over dette måle. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I områder markert i lilla (særlig høy aktsomhet) består berggrunnen av alunskifer, som er den mest radonfarlige bergarten. I områder markert i mørk rosa (høy aktsomhet) er det målt eller beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi (200 Bq/m3 ). I områder markert i gult er det målt eller beregnet at mindre enn 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi. En betydelig andel kan likevel ha høye radonkonsentrasjoner. I områder markert i grått er det ikke datagrunnlag for å kunne angi en aktsomhetsgrad. KONSEKVENSER Radon kan føre til lungekreft Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen spesielt stor for røykere og tidligere røykere Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen for lungekreft forårsaket av radon er spesielt stor for røykere og tidligere røykere, men risikoen er heller ikke ubetydelig for personer som aldri har røykt. Mer om radon og helserisiko hos WHO Mer om helserisiko ved radon hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) PÅVIRKNING Radongass kan sive inn i bygninger fra grunnen Grunnforholdene er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass som dannes naturlig i berggrunnen, siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom grunnen det bygges på og bygningen. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Derimot finnes det eksempler på at tilkjørte masser av radiumrik grus og pukk som brukes under og rundt grunnmurer har ført til radonproblemer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir derfor anbefaling med hensyn på radium og urankonsentrasjon i tilkjørte masser, og har i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse utarbeidet en måleprosedyre for hvordan dette kan dokumenteres. Mer om DSAs anbefaling for radium og urankonsentrasjon i tilkjørte masser under og rundt bygninger Også husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon. Når vannet brukes til dusjing, klesvask og lignende vil radon frigjøres til inneluften. De høyeste konsentrasjonene av radon i vann finner vi der det er radiumholdig granitt i grunnen. Mer om radon i vann TILTAK Radonsikre bygninger og god arealplanlegging DSA anbefaler at alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. For nybygg, skoler, barnehager og utleieboliger er grenseverdier og forebyggende tiltak forskriftsfestet i byggteknisk forskrift (TEK 17) eller i strålevernforskriften. Mer om radon i nybygg hos DSA Mer om radon i skoler og barnehager hos DSA Mer om radon i utleieboliger hos DSA Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser: Side 60 / 67

61 Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser: tiltaksgrense på 100 Bq/m (becquerel per kubikkmeter luft) så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen grenseverdi på 200 Bq/m3 alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger Mer om grenseverdiene hos DSA Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilm eller elektronisk radonmåleapparat. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier. Mer om måling av radon i boliger hos DSA Mer om krav til forebyggende tiltak i nybygg (TEK 17) Arealplanlegging Noen områder i Norge er mer utsatt for radon enn andre. Det er i hovedsak to årsaker til at et område kan være ekstra radonutsatt: Området består av uranrike bergarter (som for eksempel alunskifer) eller permeable løsmasser. I slike tilfeller være viktig at radon tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Mer om radon i arealplanlegging hos DSA 3 Side 61 / 67

62 3. UV stråling Publisert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet UV strålingen varierer med hvor høyt sola står på himmelen, tykkelsen på skydekket, ozonlaget og eventuell luftforurensning. Snø reflekterer sollys og øker dermed UV strålingen. Vann og lyse flater gir også en del refleksjon. I Norge er UV strålingen høyest om sommeren midt på dagen mellom kl. 12 og 15. Pass spesielt på barna i sola. Barns hud er mye mer følsom enn voksnes. Ved strand og sjø vil UV strålingen være sterkere og dermed øke risikoen for solforbrenning. Foto: istockphoto Målinger har vist at norske solarier i snitt har seks ganger mer UVA enn Oslos sommersol og dobbelt så mye UVB. Du kan derfor lett bli solbrent i solariumet. Fra 1. juli 2012 ble det innført 18 årsgrense for å ta solarium i Norge. Foto: istockphoto Side 62 / 67

63 Styrken på UV strålingen som treffer jordoverflaten avhenger av en rekke forhold, som tykkelsen på skydekket, tykkelsen på ozonlaget, hvor høyt på himmelen sola står og refleksjon fra snø og vann. Foto: istockphoto TILSTAND UV indeksen høyest om sommeren Når det er klarvær om sommeren ligger UV indeksen i Sør Norge vanligvis mellom 4 og 6 i lavlandet og 6 og 8 i høyfjellet. I januar når den bare opp mot 0,5. Lengst i nord i Norge kommer UV indeksen sjelden over 5. Nysnø i høyfjellet i begynnelsen av mai kan, på grunn av refleksjonen, gi like høy UV stråling som midt på sommeren i lavlandet. Se Norgeskart med dagens UV varsel på yr.no På UV nett kan du se trender og dagsverdier ulike steder i landet on line En sammenstilling av 15 års måleresultater, fram til 2009, finner du i rapporten Måling av naturlig ultrafiolett stråling i Norge (PDF). Nær ekvator kan UV indeksen komme opp i 15 nær havnivået, mens ekstreme nivåer på godt over 20 er registrert i Himalaya og Andesfjellene. Nivåer opp mot 9 10 er typisk om sommeren i Spania. Side 63 / 67

64 KONSEKVENSER Kan gi solskader og alvorlige helseeffekter Utsettes vi for høye UV nivåer eller mye UV kan det føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. Lyshudede mest utsatt Effekten på hud kommer an på hva slags hudtype du har. Lyshudede er mer utsatte enn mørkhudede. Førstegrads solforbrenning er den mest vanlig reaksjonen. Dette gir blodkarutvidelser i huden, hevelse og svie i løpet av 24 timer etter soling. Solskaden blir gradvis borte i løpet av noen dager. Ytterligere soling kan gi annen og tredjegrads solforbrenning med bl.a. blemmer og sår. Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling, er raskere aldring av huden. De elastiske fibrene i huden ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse skadene kan ikke repareres. UV stråling kan påvirke immunforsvaret UV stråling påvirker immunforsvaret. Vi ser dette ved at det lett bryter ut aktive virusinfeksjoner i huden (herpes, munnsår) eller ved at noen får ulike former for utslett og soleksem. UV stråling kan gi hudkreft Side 64 / 67

65 Hudkreft/føflekkreft er den alvorligste langtidseffekten av UV stråling. Mye soling og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til utvikling av hudkreft senere i livet. Risikoen for hudkreft reduseres kraftig ved å begrense tiden i sterk sol, ta pauser fra sola midt på dagen og ved å bruke solbeskyttelse. UV stråling kan skade øyelinsen En vanlig skade av UV stråling er snøblindhet (hornhinne og bindehinnebetennelse). UV stråling kan på sikt skade øyelinsen. Dette kan føre til at synet svekkes og at man utvikler øyesykdommen grå stær. Ved svært intens bestråling av synlig lys eller i yrker hvor man utsettes for mye sol, kan man også få skader på netthinnen, slik man får ved å se på delvise solformørkelser uten filter foran øynene. Vitamin D UV stråling fører til at det dannes D vitamin i huden. Det er viktig å få litt sol på kroppen i sommermånedene, men det er bare små mengder som trengs. Resten av året må vi få D vitaminer gjennom kostholdet og tilskudd (som tran). Les om ozonlaget og hvilke konsekvenser skadelig ultrafiolett stråling (UV B) kan ha for økosystemer og helse DRIVKREFTER Ulike typer UV stråling Ultrafiolett (UV) stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. UV stråling deles i tre; avhengig av bølgelengden: UVA stråling ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV stråling. Det er UVA som gir rask brunfarge når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA bestråling. Størstedelen av UV strålingen fra solen som når jorden er UVA. I Norge om sommeren utgjør UVA ca. 98 prosent av UV strålingen. UVB stråling har høyere energi enn UVA. Det er UVB som først og fremst gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige i solen. UVB gir mer varig bruning av huden og bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UVstråling. Bare en liten del av UV strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer prosent av UVB strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge om sommeren utgjør UVB ca. 2 prosent av UV nivået. UVC stråling er den mest energirike delen av UV området. Denne strålingen absorberes fullstendig av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet for desinfiseringsformål på sykehus og i næringsmiddelindustrien. Kunstige UV-kilder Du får også UV stråling kunstig i solarier. Målinger har vist at norske solarier i snitt har seks ganger mer UVA enn Oslos sommersol og dobbelt så mye UVB. Du kan derfor lett bli solbrent i solariumet. UV stråling finnes også i ulike lamper brukt til for eksempel herding av plastmaterialer, medisinsk behandling av hudsykdommer og en rekke andre formål. PÅVIRKNING Hva påvirker UV strålingen fra sola? Styrken på UV strålingen som treffer jordoverflaten avhenger av: tykkelsen på skydekket jo tykkere skydekke, desto mindre UV tykkelsen på ozonlaget jo tykkere ozon, desto mindre UV hvor høyt på himmelen sola står, noe som avhenger av breddegrad, årstid og tid på dagen høy sol gir mer UV refleksjon UV strålingen er høyere når det er snø og ved lyse, åpne flater Side 65 / 67

66 TILTAK Beskytt deg mot sola Den norske hudtypen er ikke tilpasset mye sollys. Mye sol, ufornuftig soling og gjentatte solforbrenninger øker risikoen for å utvikle hudkreft. Vi må derfor være forsiktige i sommerhalvåret, og når vi er på reise til varmere land. Bruk riktig beskyttelse Pauser fra sola reduserer UV eksponeringen effektivt. Tynne klær, solhatt og solfaktor i ansiktet beskytter bra. Bruk rikelig med solkrem med medium til høy beskyttelse når du skal på stranda eller være lenge ute i solen, og smør 1 2 ganger ca. en halvtime før du går ut. Bruk minst medium beskyttelse (faktor 15) ved norske forhold, og høyere jo nærmere ekvator du kommer. Husk solbriller. Pass spesielt på barna Barn skal ikke sole seg for å bli brune. Barns hud er mye mer følsom enn voksnes da pigmentdannelsen ikke er tilstrekkelig utviklet for å beskytte mot UV stråler. Mye av grunnlaget for utvikling av solskader legges i barneårene. Barn bør ha rikelig tilgng til skyggesteder midt på dagen, og de bør bruke tynne klær og solhatt. Voksne bør også ta pauser fra sola midt på dagen når UV strålingen er sterkest. 18 års grense for solarium Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler ikke bruk av solarium. Fra 1. juli 2012 ble det innført 18 årsgrense for å ta solarium i Norge. Krav til solstudioer Alle som tilbyr bruk av solarier skal: ha oppslag med advarselstekst og verneregler lett synlig i lokalet fra 1. januar 2015 informere den enkelte kunde om relevante risikofaktorer ved solariebruk. Strålevernet har utarbeidet en brosjyre som skal brukes til dette. fra 1. januar 2016 ha bestått en kunnskapsprøve. Dette kravet gjelder for den som er ansvarlig for daglig drift av solariet samt ansatte med kundekontakt. fra 1. januar 2017 ha et tilfredsstillende system for alderskontroll Du kan lese mer om alle krav til solarieeiere på nettsidene til DSA UV stråling ä Ultrafiolett (UV) stråling er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV stråling kommer naturlig fra sola. UV stråling deles inn i UVA, UVB og UVC stråling, ut fra hvor energirik den er. Jo kortere bølgelengde, desto høyere energi. Side 66 / 67

67 Side 67 / 67