Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik"

Transkript

1 Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

2 3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal Luster Namsskogan Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 9

3

4 Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3 Bq/kg Melk og barnemat: 37 Bq/kg Andre matvarer 6 Bq/kg Overvåkning av radioaktivt cesium i småfe, ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjekt Overvåkningsmålinger - prognoser for slaktesesongen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Selv 25 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt av småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har kort halveringstid, og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 3 år, utgjør dette fortsatt en stor forurensning i norske landområder. Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger. Det gjøres målinger av de samme besetningene fra år til år, men i den senere tid har noen besetninger gått ut og nye besetninger har kommet til. Måling av sau gjøres på levende dyr, mens måling av melk blir gjort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument. Instrumentet består av en natriumjodid detektor med mangekanalsanalysator. Målingene utføres av private laboratorium. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende.dette er den tredje sommerovervåkningsrapporten i løpet av sommeren og høsten 211. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge varierer fra 37 Bq/kg til 3 Bq/kg. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 4

5 Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 211: Hedmark Oppland Buskerud Stor-Elvdal (en geitebesetning) Folldal (en geitebesetning) Alvdal (en storfebesetning) Øystre Slidre ( to storfebesetninger) Vang (en storfebesetning og en geitebesetning) Vestre Slidre (en sauebesetning) Ål (en geitebesetning og en samleprøve fra flere produsenter) Sogn og fjordane Nord-Trøndelag Nordland Luster (en geitebesetning) Snåsa (en storfebesetning) Levanger (en storfebesetning) Røyrvik (to geitebesetninger) Namsskogan (en geitebesetning) Røyrvik og Namsskogan (en samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Grane (en storfebesetning) Vevelstad (en storfebesetning) Vega (en storfebesetning) Hattfjelldal (en storfebesetning) Brønnøy (en storfebesetning) Det blir foretatt levende dyr målinger på en sauebesetning i 211. Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. august og ved sanking ca 1. september. Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetninger og 2 samleprøve fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Effekten av cesiumbinderen berlinerblått blir overvåket i en geitebesetning fra Oppland. Dette gjøres ved at geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden. 5-1 geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 5

6 Fylke Kommune Besetning Prøvetype Besetnings nr Leverandør Antall dyr Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei Oppland Vang Ku Melk Johannes Haalien 3 6 Saltstein m/ BB 7 Utmark Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Vang Geit Melk Andris Ødegården 125 ukjent Utmark Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Kristian Ekerbakke 7+1 ungdyr 3 1 Utmark litt innmark Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Ellen Marie Tangen Utmark, seter Utmark, Hedmark Folldal Geit Melk Jorunn Haugland Støen kje 5 fjellbeite Utmark (dag) Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 13 ukjent innmark Nei Kraftfôr m/bb Nei Ja Ja Nei Ja Nei Bolust. m/bb Nei Ja: 199 -> Nei Nei: 28/9, Ja: 199-> Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Egil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Hallingdal Geit Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Måleperiode Beiteområde Sogn og Fjordane Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Luster Geit Melk Jens Heggestad Utmark Nei Nei 1999: Ja Namsskogan Geit Melk Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Røyrvik Geit Melk Asle M. Westgård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Røyrvik Geit Melk Halgeir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Røyrvik Namsskogan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Snåsa Ku Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Levanger Ku Melk Hegle samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Melk Inger Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Inge Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vega Ku Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind Innmark/utm ark Nei Nei Nei Nei 6

7 3.1.1 Vestre Slidre De årlige kontrollmålingene av lam og søyer fra besetningen i Baklia viste ved siste måling 9. september 211 medianverdier på noe lavere nivå enn i 21 (Figur 1a og 1b).Totalt for hele besetningen varierte konsentrasjonene av 137 Cs fra 11 Bq/kg til 91 Bq/kg. Medianverdien for søyer og lam var på henholdsvis 395 Bq/kg og 52 Bq/kg. Til sammenligning var medianverdiene for søyer og lam ved sanking i september 21 på 589 Bq/kg og 663 Bq/kg Vang Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Vang i Oppland økte til 127 Bq/kg den 8.aug., og verdiene har deretter vært stabile og noe lavere enn i 21 (figur 2a). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved siste måling 5. sept. 23 Bq/kg mot 1 Bq/kg ifjor. I perioden har det blitt lagt ned vomtabletter med berlinerblått (BB), og dette er grunnen til at de siste års verdier ligger lavere enn tidligere (Figur 2b). I 21 kom det til en ny geitebesetning i Vang som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl. Målingene her viste tidligere i sommer for ubehandlede kyr noe høyere verdier enn i 21, men utover sensommeren har konsentrasjonen av radiocesium i melken sunket godt under fjorårets nivå. 5.sept. var måleverdien 134 Bq/kg mot 417 Bq/kg i 21. For kyr som mottar berlinerblått ble det målt helt ned i 1 Bq/kg på samme tidspunkt i år (figur 3b) Øystre Slidre Geitebesetning i Øystre Slidre i Oppland er lagt ned og ble i 21 erstattet med geitebesetning fra Vang kommune (se over). Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Øystre Slidre i Valdres økte jevnt fra beiteslipp til 19 Bq/kg ved måling 15.aug Til sammenligning var verdien 157 Bq/kg ved tilsvarende tidspunkt i 21. Målingene ble avsluttet 5. sept, og 137 Cs nivåene var da redusert til 25 Bq/kg. Verdiene har i løpet av sommeren gjennomgående vært en god del lavere enn i 21 (Figur 4a). For å holde nivåene av radioaktivt cesium nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått (BB) til resten av besetningen. Tidligere ble det lagt ned vomtabletter med BB. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med BB var ved måling 22. august på 24 Bq/kg. Sammenlignet med ubehandlede kyr er radioaktiviteten på dette tidspunkt merkbart redusert (Figur 4b). Nivåene av 137 Cs i storfebesetningen fra Skattebo har gjennom hele beitesesongen vært lave, men ved de siste målinger ligget noe høyere enn i 21 (Figur 5) Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Geitemelk fra besetningen i Stor-Elvdal viser utover sensommeren lavere konsentrasjoner av Cs 137 enn i 21. Ved måling 1. sept. 211 var verdien på 75 Bq/kg, mot 157 Bq/kg ved samme tidspunkt i fjor (figur 6). Konsentrasjon av Cs 137 i geitemelk fra besetningen i Folldal er noe høyere enn i fjor, og var ved siste måling 5. sept. på 95 Bq/kg (figur 7). Gjennom hele beitesesongen har det blitt målt lave konsentrasjoner i melk fra storfebesetningen i Alvdal (Figur 8) Ål Målinger på besetning ved Breastølen i 211 viser jevnt over noe lavere verdier enn i 21 og var 1 Bq/kg den 22 aug, som var siste måling før nedtagning fra beite (Figur 9). 7

8 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal har i hele sommer vært lave, og ligget rundt deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg (Figur 1) Levanger Storfebesetning fra Levanger var ny i 28, og frem til primo sept. 211 er det kun blitt målt konsentrasjoner ned mot 2 Bq/kg. Dette er det samme som i Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetningen i Luster i Sogn og Fjordane har vært relativt stabil etter beiteslipp, og var ved siste måling 7. september 53 Bq/kg. Sesongen sett under ett har verdiene ligget på omtrent samme nivå som i 21 (Figur 11) Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere melkeprodusenter i Røyrvik og Namsskogan kommune har vært fulgt siden Sesongen sett under ett er det blitt målt konsentrasjoner av 137 Cs i melkeprøver fra disse to kommunene på omtrent samme nivå som i 21 (Figur 15) Namsskogan Konsentrasjonene av 137 Cs i geitemelk fra besetning fra Namsskogan i Nord- Trøndelag har gjennom hele beitesesongen stort sett ligget ned mot 2 Bq/kg. Dette er på samme nivå som i 21 (Figur 12) Røyrvik Besetning fra Røyrvik har vært med i overvåkningsprogrammet siden 26. Melkeprøvene viser økende konsentrasjoner av 137 Cs fram til 21 Bq/kg den 9. sept. Ved siste måling 15. sept. var nivået gått ned til 159 Bq/kg Verdiene har sommeren igjennom vært på omtrent samme nivå som i 21 (Figur 13). Geitebesetning som var ny i 29 har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium på samme lave nivå som i 21. Høyeste verdi ble målt 22.jul til 83 Bq/kg. Etter dette har nivået av 137 Cs avtatt til 2 Bq/kg den 15. sept. (Figur 14) Snåsa Storfebesetning ble erstattet med i 29. Frem til siste måling 9. sept. 211 er det bare blitt målt konsentrasjoner under deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg i denne besetningen. Dette er som i foregående år Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Grunnen til dette er at den første besetningen bare har beitet på innmark, og dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastningen i området. De nye besetningene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til måling 5. sept. ble det i år kun målt konsentrasjoner i området 1-15 Bq/kg (Figur 16) Grane I 29 ble storfebesetning erstattet med i Grane kommune. Hele sommeren har målingene vist lave verdier, og var ved siste måling 7. sept. 1 Bq/kg (Figur 17) Hattfjelldal Storfebesetning i Hattfjelldal kommune som var ny i 28 har hele sesongen hatt konsentrasjoner av 137 Cs i melk på mellom 1-55 Bq/kg. Jevnt over har verdiene vært omtrent som i 21. (Figur 18). 8

9 3.6.4 Vega Besetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 27 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Cesium målinger i perioden 18. juni til 5. september 211 viser kun verdier under 2 Bq/kg. (Figur 19) Vevelstad Målingene av 137 Cs i melk fra besetning i Vevelstad er på samme lave nivå som i 21. Høyeste verdi 43 Bq/kg ble målt 5.august (Figur 2). 9

10 Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved måling i juli- september i perioden Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på søyer Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved måling i juli- september i perioden

11 Vang uten berlinerblått 5 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått 4 uke 36, målt 5. sept. i Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått 5 4 uke 36, målt 5. sept. i 211 Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 11

12 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått (ny besetning i 21) Juli-September uke 36, målt 5. sept. i jj Ny besetning Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 1 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 er denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått Juni-September uke 36, målt 5. sept. i 211 Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått (ny besetning i 21) Ny besetning Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang 12

13 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 7 juli-september uke 36, måling 5.sept i Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 7 uke 36, måling 5. sept i Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 13

14 Øystre Slidre Juli-september uke 35, siste måling 3. aug. i 211 Kumelk Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Øystre Slidre, Valdres. Stor-Elvdal Geitemelk 3 25 måling 1. sept. i Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Folldal Geitemelk 3 25 juni-september måling 5.sept i Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning i Folldal 14

15 Alvdal Kumelk 3 25 måling 12.sept i Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Alvdal i Hedmark. Ål uke 33, siste måling 22.aug Ny besetning Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Ål i Buskerud Samleprøve fra Hallingdal 35 3 Juli-september uke 37, siste måling 13. sept i Figur 1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud 15

16 Luster målt 7.sept. i 211 Geitemelk Figur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Veitastrond i Luster, Sogn og Fjordane. Namsskogan 35 3 uke 37, måling 9. sept i 211 Geitemelk Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Namsskogan, Nord-Trøndelag. 16

17 Røyrvik 35 Geitemelk 3 uke 37, måling 9.sept. i Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag uke 37, måling 9.sept. i 211 Geitemelk : Besetning nr : Besetning nr Ny besetning Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. 17

18 Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan uke 37, måling 9. sept. i 211 Geitemelk fra flere besetninger Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan,Nord-Trøndelag Brønnøy Juni-September måling 5.sept. i 211 Kumelk Ny besetning 12 Ny besetning Figur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland i perioden , besetning i og besetning i

19 Grane 3 25 måling 7.sept i Figur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane Hattfjelldal 3 25 måling 7. sept i Figur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal Vega juni-september måling 5.sept. i 211 Kumelk Ny besetning Ny besetning Figur 19. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning overtok i 27, og ble erstattet av i

20 Vevelstad juni-september måling 5. sept. i 211 Kumelk Innmark & utmark Ukenr Figur2. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 2

21 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 211 sammenlignet med måleresultater gjennomført på samme tid i 21 Fylke Kommune Besetningsnr Dato 211/21 Resultat 211 Bq/kg % differanse 21 til 211 Dato 21/29 Resultat 211 Bq/kg Resultat 21 Bq/kg diff (Bq/kg) % differanse 21 til 211 næringsmiddel Berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal 43137, aug sep geitemelk nei Hedmark Folldal aug. 1 5.sep geitemelk nei Hedmark Alvdal aug sep. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug aug kumelk nei Oppland Vang aug sep geitemelk nei aug sep geitemelk ja, kraftfôr Oppland Øystre Slidre aug sep kumelk nei aug sep. 1 1 kumelk ja, kraftfôr Oppland Vang aug sep kumelk nei aug sep kumelk ja, kraftfôr Oppland Vestre Slidre ukjent 26. jul sep kjøtt, lam nei 26. jul sep kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug aug geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 8. aug sep geitemelk nei Sogn og Fjordane Luster aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug aug. 2 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug sep. 2 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 5. aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Namsskogan aug sep geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug sep kumelk nei Nordland Vevelstad aug sep kumelk nei Nordland Vega aug sep kumelk nei Nordland Grane aug sep kumelk nei Nordland Brønnøy aug sep kumelk nei 21

22 Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge det landet i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv 25 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføringene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 ganger høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Prognoser for slaktesesongen 211 Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen startet opp i 1988 og gjennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å gi prognoser for radioaktiv forurensning i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slaktesesong. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger i landet. I 211 inngår det besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Overvåkningen omfatter en sauebesetning, 12 storfebesetninger, 8 geitebesetninger, og to samleprøver av geitemelk fra flere leverandører. Besetningene følges fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenligning med 21 Overvåkningsmålingene viser utover sensommeren at nesten alle besetninger har konsentrasjoner av radiocesium på samme eller lavere nivå enn i 21. Utvikling av 137 Cs i småfe blir overvåket på en sauebesetning i Baklia i Vestre Slidre i Oppland. Radioaktivitetsmålinger utført ved sanking 9. september 211 ga medianverdier for søyer og lam på henholdsvis 395 Bq/kg og 52 Bq/kg, dette er lavere enn på samme tidspunkt i 21 for begge. Den nye geitebesetningen i Vang som tidligere i sommer viste noe høyere konsentrasjoner enn i fjor, har utover høsten sunket godt under verdiene for 21: Måling 7.sept. viste 124 Bq/kg mot 417 Bq/kg ifjor for melk fra ubehandlede kyr. For kubesetning i Øystre Slidre har målingene stort sett vist noe lavere verdier i sommer enn i 21, mens de andre kubesetningene i Øystre Slidre og Vang er på omtrent samme nivå som ifjor. Prøvene fra besetninger i Nord-Trøndelag er alle på samme nivå som i 21. Målinger av 137 Cs i geitemelk fra Stor-Elvdal i Hedmark viser noe lavere konsentrasjoner enn i fjor, mens besetningen fra Folldal i Hedmark gir litt høyere verdier. Lave nivåer i resten av landet Overvåkningsmålinger foretatt i andre besetninger fra Alvdal i Hedmark, Ål og Hallingdal i Buskerud, Luster i Sogn og Fjordane, Levanger, Snåsa, Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag, Vevelstad, Vega, Grane, Hattfjelldal og Brønnøy i Nordland viser gjennom sommeren verdier på omtrent samme lave nivå som i

23 Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 211: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS SognLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkvegen SOGNDAL ValdresLab AS v/linn Hagen 2943 ROGNE Levende dyr målinger på sau blir i 211 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 23

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 22. juli 211 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 211 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: M. Blom & A.Gjelsvik Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Foto: Olaug Gjelsvik

Foto: Olaug Gjelsvik Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 13. juli 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 25. september 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 23. august 213 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 213 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 4

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 15. juli 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 18. juli 2018 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 3, 29.september 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 27.august 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 29.august 2018 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Olaug Gjelsvik Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 30.august 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

StrålevernRapport 2018:9. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017

StrålevernRapport 2018:9. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017 StrålevernRapport 2018:9 Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkning og soneinndeling for småfe 2017 Referanse: Kinn G. Gjelsvik R. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017. Sommerovervåkning

Detaljer

StrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016

StrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016 StrålevernRapport 2017:11 Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkning og soneinndeling for småfe 2016 Referanse: Gjelsvik R., Kinn G. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016. Sommerovervåkning

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,

Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, Strålevern Rapport 2005:10 Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, 1988-2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Radioaktiv

Detaljer

Overvåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen

Overvåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen Strålevern Rapport 24:4 Overvåkingsmålinger 23 prognoser for slaktesesongen Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Overvåkningsmålinger 23 prognoser

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009 Sommerovervåkninsrapport nr 3, 21. september 29 Radioaktiv forurensnin i utmarksbeitende dyr 29 Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen Sau på beite ved Vinstern (Foto: M. Blom). Gunnar Kinn Innhold

Detaljer

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå

Detaljer

Kilder til radioaktiv forurensning

Kilder til radioaktiv forurensning Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/

Detaljer

Rapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge

Rapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge Rapport 21-2017 Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge Innhold Formål med prosjektet... 2 Radioaktiv forurensning i Norge... 2 Grenseverdier

Detaljer

Tsjernobyl nedfallet og varighet

Tsjernobyl nedfallet og varighet Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Radioaktivitet på land og i ferskvann

Radioaktivitet på land og i ferskvann Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat

StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat StrålevernRapport 2017:8 Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016 Referanse: Komperød M, Østmo TA. Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av

Detaljer

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998

Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 StrålevernRapport 2001:1 Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 Astrid Liland, Lavrans Skuterud, Tone Bergan: Statens strålevern Torbjørn Forseth, Eldar

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN

Detaljer

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet

Detaljer

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2.2) Tsjernobyl-ulykken 2.3) Radioaktivitet

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011 Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken

Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken 26.4. 2016 Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue Virkningene av Tsjernobylulykken 26.4.

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012

RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012 5 -i (-)nr 09.10.2312 Adresseliste Deres ref: Vår ref Dato: Org.nr 2012/214310 04.10.2012 985 399 077 RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012 Vi viser til forskrift 2005-06-25 nr 693

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land

Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Steinkjer 11. april 2011 v/ Signe Nybø, Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Sigbjørn Stokke, John Atle Kålås NINA s

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,

Detaljer

Forventninger til fylkesmannen. Asgrim Opdal, reinlagene

Forventninger til fylkesmannen. Asgrim Opdal, reinlagene Forventninger til fylkesmannen Asgrim Opdal, reinlagene Utfordringer for reinlagene Informasjon om reindriften, eksternt. Beite innmark/utmark-jakt ( både statsalmenning og private grunneigere) Villrein

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- 1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

SNT-rapport 8,1991 NO9100107. Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO--154. SN1 Statens. næringsmiddeltilsyn

SNT-rapport 8,1991 NO9100107. Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO--154. SN1 Statens. næringsmiddeltilsyn SNT-rapport 8,1991 NO9100107 Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO--154 SN1 Statens næringsmiddeltilsyn SNT-rapport 8,1991 Radioaktivitet i næringsmidler 1990 Overvaking av næringskjeden. Tiltak og

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mill. liter 1 500 1 541 1 526 1 501

Detaljer

Prosjektet Rein som næringsmiddel

Prosjektet Rein som næringsmiddel Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.

Detaljer

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Fylkesmannen i Buskerud, 20. desember 2018 ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Søknadsomfang Fylkesmannen har mottatt og behandlet 46 søknader om erstatning for tap

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011 Rundskriv 29/10 Kontaktperson: Fylkesmannen, kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 12.07.2010 Vår referanse: 201000001-29/046.1 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer