Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE"

Therese Jensen
8 år siden
Visninger:

1 Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE

2 Informasjon fra Institutt for energiteknikk Høsten 1999 satte offentligheten søkelys på hva Institutt for energiteknikk på Kjeller slipper ut gjennom avløpsnettet. Hva hadde skjedd, og hvilke avløpsledninger var benyttet? Du husker sikkert hvordan IFE plutselig sto i sentrum for hele medie-norges oppmerksomhet. Vi har full forståelse for pressens rolle i en sak som dette. Men vi opplevde også at medienes mulighet til å fortelle hele historien ved å belyse den fra flere kanter var begrenset. Et innslag på 60 sekunder i Dagsrevyen kan nødvendigvis ikke fortelle alt. Unødig engstelse kan lett bli resultatet når informasjon ikke er fullstendig. Derfor har vi laget denne brosjyren som sendes alle husstandene i Lillestrøm og på Kjeller. Vårt håp er at den skal gi deg oversikt over hva som faktisk har skjedd, hva som er farlig og hva som ikke er det, og hva vi nå gjør for å fjerne forurensninger fra Nitelva. Men først vil vi fortelle litt om IFE og hva vi arbeider med. Samfunnsnytte Historien til Institutt for energiteknikk går over 50 år tilbake i tid. I dag er instituttet et senter for energiforskning i Norge, har nærmere 600 ansatte på Kjeller og i Halden, og yter viktige bidrag til samfunnet på en lang rekke områder. Eksempler på slike bidrag er produksjon av legemidler, petroleumsforskning og utvikling av kunnskap når det gjelder energisparing (ENØK). Grunnforskningen i fysikk som drives ved instituttet regnes som en av hjørnesteinene i Norges satsing på forskning og utdanning i materialvitenskap. Forskningsreaktor Felles for mye av virksomheten ved IFE er at den tar utgangspunkt i mulighetene som forskningsreaktoren vår gir oss. Uten den kunne vi ikke produsert radioaktive legemidler, brukt nøytronstråler til å «se» inn i materialenes indre, forsket på ultraledere til bruk i framtidens datamaskiner eller forsøkt å finne ut hvordan hydrogen kan brukes som drivstoff i f.eks. biler. Norge hadde med andre ord vært et viktig forskningsmiljø fattigere. Sikkerhet viktigst Men selv om virksomheten som drives ved instituttet er aldri så samfunnsnyttig, skal den ikke gå på akkord med kravene til sikkerhet. Det gjelder både i forhold til dem som arbeider her, til naboene våre og miljøet omkring oss. Derfor er sikkerhet det området vi prioriterer høyest. Det er også grunnen til at vi har en egen avdeling ved instituttet som har sikkerhet som arbeidsfelt, og som kontrollerer miljøet ved instituttet med tanke på farlige utslipp.

Vi har full forståelse for pressens rolle i en sak som dette. Men vi opplevde også at medienes mulighet til å fortelle hele historien ved å belyse den fra flere kanter var begrenset.

3 Er all radioaktivitet like farlig? Overalt i naturmiljøet finnes det naturlig radioaktivitet, og til alle tider har mennesket vært utsatt for stråling fra slike stoffer. Vi mottar også stråling fra verdensrommet og fra naturlig radioaktive stoffer i vår egen kropp hver eneste dag. Stråling er altså en del av naturen, og i gjennomsnitt får hver nordmann en stråledose på om lag 4 msv (millisievert) i året. Naturlig stråling er ikke farlig Med de negative assosiasjoner vi alle har til ordene «radioaktivitet» og «stråling» er det naturlig å spørre seg om strålingen vi blir utsatt for fra naturens side er farlig for oss. Svaret på dette spørsmålet er nei, det er alle forskere enige om. Samtidig vet vi at det finnes radioaktiv stråling som kan være livsfarlig, og det er ikke til å undre seg over at man spør seg: Hva er farlig og hva er ikke farlig for mennesker og miljø? Forskjell på lav-, middels og høyradioaktivt avfall For at vi lettere skal forstå graden av helserisiko knyttet til stråling, deler vi ofte radioaktivt materiale og avfall i tre grupper: Lavradioaktivt materiale, middels radioaktivt materiale og høyradioaktivt materiale. Grensene for utslipp fastsettes av myndighetene, og er til dels strengere i Norge enn i andre land. Flere ting vi omgir oss med til daglig, f.eks. selvlysende skilt og røykvarslere, skal behandles som lavradioaktivt avfall når de kasseres. I Norge utføres slik avfallshåndtering av IFE som sørger for at alt lav- og middels radioaktivt materiale trygt deponeres i Himdalen-anlegget i Aurskog-Høland kommune. Røykvarsleren er ikke farlig Forenklet sagt kan vi si at det normalt ikke innebærer noen helserisiko å utsette seg for strålingen som kommer fra lavradioaktive kilder som f.eks. et selvlysende skilt eller en røykvarsler. Men hvis man samler et stort antall røykvarslere eller exit-skilt kan de bli klassifisert som middels radioaktivt avfall, og bli behandlet etter meget strenge sikkerhetsforskrifter.

Stråling er altså en del av naturen, og i gjennomsnitt får hver nordmann en stråledose på om lag 4 msv (millisievert) i året.

4 Utslippene fra IFE Høsten 1999 ble det satt søkelys på hva som gjennom årene har blitt sluppet ut gjennom avløpsnettet fra IFE. IFE iverksatte en større undersøkelse, og alle relevante arkiver, både våre egne, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og de som finnes hos Skedsmo kommune, viser at alle utslipp har gått i lukkede rør, alle utslipp har vært kontrollert, alle utslipp har vært i henhold til de til enhver tid gjeldende tillatelser. Radioaktivt avløpsvann som slippes ut fra IFE er kontrollert, det inneholder kun ørsmå mengder lavradioaktivt avfall, og representerer ingen reell helserisiko. IFEs utslippsgrense til Nitelva er på 1 µsv (1 mikrosievert). Det er til sammenligning 4000 ganger mindre enn gjennomsnittlig stråledose hver nordmann får naturlig i løpet av et år. Resultatet av undersøkelsene som avdeling for Miljø- og strålevern ved IFE gjennomførte i november og desember 1999 er oppsummert i en informasjonsbrosjyre du kan få kopi av ved å henvende deg til instituttet. I årenes løp har utslippsrøret blitt slammet ned, og slammet omkring utløpet har gjennom årene virket som et filter. Dette har ført til opphopninger av radioaktive forurensninger i et skikt cm under elvebunnen. Det meste av disse forurensningene stammer fra nedleggelsen og opprydningen av Uranrenseanlegget ved IFE i årene Etter denne tiden har utslippene vært små. Hele tiden har det vært snakk om utslipp som ligger under grenseverdier som er fastsatt av offentlige myndigheter. Nebben Sogna Fetveien -R22 Granav. Slettheimv. Flystripa Instituttv. Nordsnov. Postktr. Fetveien -R22 IFE Kirkeveien Storgata Statoil Måsasvingen Rema 1000 Ingen økt helsefare at utslippstedet ligger tørt Det er ikke riktig som det er blitt hevdet i pressen at sedimentet ligger tørt store deler av året. Utslippstedet kan imidlertid komme i dagen når Øyern tappes ned, maksimalt noen få uker i året. Det radioaktive slammet er likevel ikke tørt, og det kan derfor ikke omdannes til støv og eventuelt transporteres med vinden ut i distriktet. Det har vært uttrykt bekymring for at folk ved å gå i slammet kan dra med seg forurensinger fra området. Målinger viser imidlertid at radioaktiviteten av slammet på overflaten er så lav at det ikke vil ha noen helsemessige konsekvenser, verken på grunn av forurensning av klær, sko, hud eller ufrivillig ved innånding. Nå fjerner vi forurensningene fra Nitelva Kartlegging viser at de høyeste forurensningsnivåene befinner seg innenfor et areal på ca. 10 m 2. Her vil slammet bli fjernet ned til ca. 80 cm dybde. I det nærmeste området omkring er konsentrasjonene lavere, og her vil slammet bli fjernet ned til ca. 60 cm dybde. Dette området har en utstrekning på ca m 2. I alt vil det bli fjernet omlag kubikkmeter masse. skal graves opp spuntet inn. Arbeidsområdet er inngjerdet for å hindre adgang for publikum. Arbeidet gjennomføres under full strålevernkontroll. Det forurensede slammet blir fylt i tønner og transportert til Kjeller hvor det blir behandlet. Tilslutt blir det transportert til avfallsdeponiet i Himdalen for sluttdeponering. Med de sikkerhetsrutiner og prosedyrer som er lagt til grunn for oppgraving og transport, representerer opptaket av forurenset slam ingen helserisiko for publikum eller beboere i området. På elvebunnen, meter nord for Nitelva bru (Nybrua) i Lillestrøm ligger utløpet av en avløpsledning som kommer fra Institutt for energiteknikk. Ledningen ble tatt i bruk i 1967, og har vært brukt som utslippsledning for lavradioaktivt avfallsvann. Nitelva Strømsveien Nitelva bru Jonas Lies gate Volla skole Nittedalsgata En egen informasjonsbrosjyre som forteller om avløpsnettet ved IFE fra får du gratis ved å henvende deg til instituttet. Adresse og telefonnummer finner du på baksiden av dette heftet. Oppgravingen skjer med grabb fra kran plassert på land. For å hindre spredning av forurensninger, er området som IFE foretar årlige prøver i Nitelva. I forbindelse med fjerningen er det gjennomført et omfattende prøveprogram med flere hundre prøver for å kartlegge det aktuelle området.

rør, alle utslipp har vært kontrollert, alle utslipp har vært i henhold til de til enhver tid gjeldende tillatelser.

5 Rostra RRA 26 Hvis du har spørsmål, kontakt informasjonsavdelingen stitutt for energiteknikk 2027 Kjeller, Telefon ,

Like dokumenter

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Okt. 1998 SLIK TAR VI HAND OM DET RADIO- AKTIVE AVFALLET KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax 63 81 63 56 HALDEN: Postboks 173,