Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Transkript

1 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik

2 Innhold Statusoppdatering av resultater som foreligger per 22. august Innledning Konsekvenser for Norge Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Årlige radioaktivitets-målinger 5 2 Besetninger Levende-dyr-måling av sau (helkropp) Prøvetaking av geitemelk Prøvetaking av kumelk Overvåkningsområdene i Resultater Oppland Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Hedmark Stor-Elvdal og Alvdal Buskerud Ål Samleprøve fra Hallingdal Nord-Trøndelag Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Nordland Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 9 4 Figurer Oppland Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland 16 2

3 5 Oppsummering 19 6 Laboratorium 20 3

4 Statusoppdatering av resultater som foreligger per 22. august 2014 Mye sopp gir økende radioaktivitet i utmarksbeitende dyr De siste målingene fra Strålevernets overvåkning av utmarksbeitende dyr viser at det er en tendens til økende innhold av radioaktivt cesium i besetningene fra Oppland. En besetning i Vestre Slidre har særlig sterk økning, og det er ikke målt høyere innhold i august siden overvåkningen begynte i Resultatene fra besetninger i Nord-Trøndelag og Nordland viser at forurensningen i disse besetningene fortsatt holder et moderat eller lavt nivå. I Hedmark viser besetningen fra Stor- Elvdal høyere nivåer enn i fjor, mens besetningen fra Alvdal viser verdier på samme lave nivå som fjoråret. Dette viser at det kan være betydelige lokale forskjeller. I 2014 foreligger det bare få måleresultater fra Buskerud og Sogn og Fjordane. Det radioaktive nedfallet i Norge etter eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986 skaper fortsatt problemer i noen områder i Norge. Nivåene varierer fra år til år, og erfaringen viser at det blir betydelig mer radioaktivitet i kjøtt og melk når det er mye sopp i beiteområdene. Det er meldt om en god del sopp flere steder i landet den siste tiden. Strålevernet har fått informasjon om at det er mye sopp både i Valdres-området og flere steder i Gudbrandsdalen. For eksempel meldes det om stedvis kolossalt med sopp i Otta-området, blant annet av rimsopp som er kjent for å ta opp mye radioaktivt cesium. Den radioaktive forurensningen øker raskt i dyr som spiser disse soppene. Strålevernet anbefaler å være særlig oppmerksom på dette i år, da det i enkelte områder kan bli økt behov for radioaktivitetsreduserende tiltak. Statens strålevern følger med på utviklingen videre til beitesesongen er over. 4

5 1 Innledning I Tsjernobyl i 1986 skjedde en av de mest alvorlige atomkraftverkulykkene i verdenshistorien. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter ulykken. 1.1 Konsekvenser for Norge Selv 28 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt av småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har relativt kort halveringstid (ca. 2 år), og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 30 år, og derfor utgjør dette fortsatt en forurensning i norske landområder. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. 1.2 Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer 600 Bq/kg 1.3 Årlige radioaktivitetsmålinger Overvåkning av radioaktivt cesium i sau og i ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Konsentrasjonen av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe- og storfebesetninger. Flere av besetningene beiter i områder som fikk mye nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Man forsøker å gjøre målinger av de samme besetningene fra år til år. I den senere tid har imidlertid nye besetninger kommet til og andre har gått ut. Målingene blir gjort med gammaspektrometri. Levende dyr-måling av sau utføres av Mattilsynet (måleusikkerhet v/1σ ca. ± 20 %). Måling av melk blir gjort i private laboratorier (usikkerhet v/2σ ca. ± 5 %). Instrumentene består av en natriumjodid-detektor med mangekanals-analysator. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den andre av tre sommerovervåkningsrapporter i løpet av sommeren og høsten Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 5

6 2 Besetninger Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 2014: Hedmark Stor-Elvdal (1 geitebesetning) Alvdal (1 storfebesetning) Oppland Øystre Slidre (2 storfebesetninger) Vang (1 storfebesetning og 1 geitebesetning) Vestre Slidre (1 sauebesetning) Buskerud Ål (1 geitebesetning og 1 samleprøve fra flere produsenter) Nord-Trøndelag Snåsa (1 storfebesetning) Røyrvik (2 geitebesetninger) Røyrvik og Namsskogan (1samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Levanger (1 storfebesetning) Nordland Grane (1 storfebesetning) Vevelstad (1 storfebesetning) Vega (1 storfebesetning) Hattfjelldal (1 storfebesetning) Brønnøy (1 storfebesetning) Geitebesetningen i Luster i Sogn og Fjordane som har vært overvåket i flere år saneres i Det foreligger derfor ingen resultater herfra i år. 2.1 Levende dyr-måling av sau Det blir foretatt målinger på èn sauebesetning i Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 20. juli, 20. august og ved sanking 20. september. 2.2 Prøvetaking av geitemelk Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir i 2014 målt på melkeprøver fra 5 besetninger og 2 samleprøver fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Fram t.o.m 2009 ble effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i en geitebesetning fra Øystre Slidre, men denne er nå erstattet med en ny besetning fra Vang. Geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. 2.3 Prøvetaking av kumelk Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang, blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 6

7 2.4 Overvåkningsområdene i

8 3 Resultater 3.1 Oppland Vestre Slidre Aktiviteten (medianverdi) av cesium-137 i saueflokken som beiter i Baklia ble målt til 542 Bq/kg for lam (fra 297 Bq/kg til 1065 Bq/kg) og 447 Bq/kg for søyer (fra 10 Bq/kg til 738 Bq/kg) ved måling 18. august Målinger foretatt på samme tid i fjor viste medianverdier på 170 Bq/kg for lam og 154 Bq/kg for søyer. Årets resultater for august-målingene er tre ganger høyere enn resultatene for i fjor. Besetningen i Baklia har vært fulgt siden 1991, og det har aldri vært målt høyere nivåer i august enn i år. (fig. 1a og 1b). høyere enn på samme tid i 2013 hvor det ble målt 125 Bq/kg (fig. 4a). For å holde radioaktivitetsnivåene nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått til resten av besetningen. Tidligere ble det lagt ned vomtabletter med berlinerblått. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått ligger i starten av august rundt 40 Bq/kg. Ved å benytte kraftfôr med berlinerblått er da radioaktiviteten redusert betydelig (fig. 4b). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra storfebesetning er lave, og ligger under 25 Bq/kg. Dette er på samme nivå som tidligere år (fig. 5) Vang Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra besetning fra Vang i Oppland har økt noe fra beiteslipp i juli til 110 Bq/kg ved siste måling 18. august. Dette er på samme nivå som på samme tidspunkt i 2013 (fig. 2a). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved måling 18.august på 22 Bq/kg. Dette er altså betydelig lavere enn for ubehandlede dyr (fig. 2b). 3.2 Hedmark Stor-Elvdal og Alvdal Geitemelken som blir analysert fra Stor-Elvdal viser stort sett verdier av 137 Cs på samme nivå som i Aktiviteten var 69 Bq/kg ved siste måling 11. aug, mot 46 Bq/kg på samme tidspunkt i fjor (fig. 6). Det er i år kun målt verdier under deteksjonsgrensen i melk fra storfebesetningen i Alvdal (fig. 7). I 2010 kom det til en ny geitebesetning i Vang kommune som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Radioaktiviteten i melk har hatt en kraftig økning i august, og er ved siste måling 17.august på 236 Bq/kg. Dette er mer enn tre ganger høyere enn nivåene på samme tid i fjor. (fig. 3a). Radioaktiviteten i melk fra dyr behandlet med berlinerblått er nå steget fra 10 Bq/kg til 35 Bq/kg (fig.3b) Øystre Slidre Konsentrasjonen av 137 Cs i kumelk fra besetning i Øystre Slidre økte fra beiteslipp til 194 Bq/kg 18. august.. Dette er 3.3 Buskerud Ål Det har hittil i år ikke kommet inn prøver fra geitebesetning ved Breastølen Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve av geitemelk fra flere produsenter i Hallingdal ligger i sommer rundt deteksjonsgrensen på 10 Bq/kg (fig. 8). 8

9 3.4 Nord-Trøndelag Røyrvik Geitebesetning som har vært overvåket i mange år er nedlagt, og ble i 2014 erstattet med en annen besetning i samme distrikt. Den nye viser konsentrasjon av 137 Cs på 101 Bq/kg ved måling 4. august. (fig. 9). Geitebesetning har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium i melk på maks. 50 Bq/kg fram til 4.august. Dette er noe lavere enn i fjor. (fig. 10) Snåsa Hittil i 2014 foreligger det kun få målinger fra storfebesetning i Snåsa. Disse viser verdier under 20 Bq/kg Levanger Der er også få målinger fra besetning med en maks. verdi på 25 Bq/kg den 30.juli Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere besetninger i Røyrvik og Namsskogan har vært fulgt siden Målingene fra 2014 har i sommer ligget noe under fjorårets nivå, og var ved siste måling 4. aug. på 46 Bq/kg (fig. 11) Grane Målinger på storfebesetning i Grane kommune har fram til 8. august kun vist verdier under 10 Bq/kg (fig. 13) Hattfjelldal I melk fra storfebesetning i Hattfjelldal kommune ble det 15. august i år målt en konsentrasjon på 40 Bq/kg. Dett er noe høyere enn i fjor hvor det var 30 Bq/kg på samme måletidspunkt (fig. 14) Vega Storfebesetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 2007 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i Målinger på cesium-137 i melk fram til 20. august 2014 viser en økning i august fra 10 Bq/kg til 19 Bq/kg, men fremdeles lave verdier (fig. 15) Vevelstad Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra storfebesetning har hittil i sommer ligget under 25 Bq/kg og var ved siste måling 8. august på 22 Bq/kg (fig. 16). 3.5 Nordland Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 2007 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i Fram til måling 29. juli er det i år kun målt konsentrasjoner under 10 Bq/kg (fig. 12). 9

10 4 Figurer 4.1 Oppland Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam 1000 Cs-137 (Bq/kg) Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved årlige måling i juli, august og september i perioden 1991til august Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på søyer Cs-137 (Bq/kg) Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved årlige måling i juli, august og september i perioden 1991til august

11 Vang uten berlinerblått Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre kyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 2008 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 11

12 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 10 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 2010 ble denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 2010 ble denne erstattet med besetning fra Vang 12

13 Øystre Slidre uten berlinerblått Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre kyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 2008 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 13

14 Øystre Slidre Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Skattebo i Øystre Slidre, Valdres. 4.2 Hedmark Stor-Elvdal Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Alvdal Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Alvdal. 14

15 4.3 Buskerud Ål. Samleprøve fra Hallingdal Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud. 4.3 Nord-Trøndelag Røyrvik Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. Figur 10. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning i Røyrvik, Nord-Trøndelag 15

16 Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Figur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan, Nord- Trøndelag. 4.4 Nordland Brønnøy Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland. Grane Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane 16

17 Hattfjelldal Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal. Vega Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning tok over i 2007, men ble erstattet av i Vevelstad Figur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 17

18 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 2014 sammenlignet med resultatene for Fylke Kommune Besetningsnr. Dato 2014 Resultat 2014 Bq/kg Resultat 2013 Bq/kg diff (Bq/kg) % differanse 2014 til 2013 næringsmiddel Berlinerblått % red. ved berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal , aug geitemelk nei Hedmark Alvdal aug kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -78 Oppland Vang aug geitemelk nei aug geitemelk ja, kraftfôr -85 Oppland Vang aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -80 Oppland Vestre Slidre ukjent 18. aug kjøtt, lam nei 18. aug kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 18. aug geitemelk nei Sogn og Fjordane Luster Sanerer i 2014 geitemelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug kumelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug. 20 Ikke resultat Nord-Trøndelag Røyrvik aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 4. aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Ny besetning 4. aug geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug kumelk nei Nordland Vevelstad aug kumelk nei Nordland Vega aug kumelk nei Nordland Grane aug kumelk nei Nordland Brønnøy aug kumelk nei 18

19 5 Oppsummering Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge blant landene i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv 28 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføring av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er ganger høyere enn for dyr i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Prognoser for slaktesesongen 2014 Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen startet opp i 1988 og gjennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å gi prognoser for radioaktiv forurensning i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slaktesesong. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger i landet. I 2014 inngår det besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Nord-Trøndelag og Nordland. Overvåkningen omfatter en sauebesetning, ti storfebesetninger, fem geitebesetninger, og to samleprøver av geitemelk fra flere leverandører. Besetningene følges fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Status per 22. august 2014 De siste resultatene frem til 18. august 2014 viser at besetninger fra Oppland har de høyeste nivåene av radioaktivt cesium. Alle besetninger fra Valdres-området som inngår i overvåkningen har økende nivåer av cesium- 137 og ligger nå høyere enn i fjor. Dette gjelder besetninger fra kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang. Målinger i august på saueflokken som beiter i Vestre Slidre i Oppland viser medianverdier på 542 Bq/kg for lam 447 Bq/kg for søyer. Årets resultater for august-målingene er tre ganger høyere enn resultatene på samme tid i fjor. Besetningen i Baklia har vært fulgt siden 1991, og det har aldri vært målt høyere nivåer i august enn i år. Dette skyldes høyst sannsynlig at det flere steder i fjellet tidlig er mye sopp i dette området i år. Melk fra storfebesetningene i Vang og Øystre Slidre i Oppland og geitebesetningen i Stor- Elvdal i Hedmark viser også et økende innhold av radioaktivitet og noe høyere enn i fjor. Besetningen fra Alvdal i Hedmark viser derimot verdier på samme lave nivå som i fjor. Dette viser at det kan være store geografiske forskjeller i samme fylke. De siste resultatene fra Nord-Trøndelag og Nordland foretatt i perioden august 2014, viser at nivåene i disse besetningene er lave og lavere eller på samme nivå som i fjor. Overvåkningsmålingene er foretatt i utvalgte besetninger fra Snåsa og Levanger i Nord- Trøndelag, Vevelstad, Vega, Grane, Hattfjelldal og Brønnøy i Nordland. Alle prøver herfra har måleresultater godt under grenseverdien for melk som er 370 Bq/kg. I 2014 foreligger det bare begrensede måleresultater fra Buskerud og Sogn og Fjordane. Sopp kan ta opp mye radioaktivitet fra jorden, og mye sopp i beiteområdene kan derfor fort gi en økning i radioaktivitet i kjøtt og melk. Det er derfor nødvendig å følge nøye med på utviklingen videre i august og september. 19

20 6 Laboratorium Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 2014: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS ValdresLab AS v/linn Hagen 2943 ROGNE Levende dyr målinger på sau blir i 2014 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 20