Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken 1.2.3) Radioaktivitet fra olje og gass 1.3) Radioaktivitet på land og i ferskvann 1.3.1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 1.3.2) Radioaktivitet i rein 1.3.3) Radioaktivitet i gaupe 1.3.4) Radioaktivitet i sopp 1.3.5) Radioaktivitet i jord 1.3.6) Radioaktivitet i sau på utmarksbeite 1.4) Radioaktivitet i havet 1.4.1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 1.4.2) Radioaktivitet i sjøvann 1.4.3) Radioaktivitet i tang 1.4.4) Radioaktivitet i skalldyr 1.5) Radioaktive stoffer i luft 1.6) Radioaktivitet hos reindriftsutøvere 1.7) Radioaktivt avfall 2) Radon 3) UV stråling Stråling Publisert av Statens strålevern Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan føre til endringer av strålingsmiljøet. Side 1 / 64

2 1.5) Radioaktive stoffer i luft 1.6) Radioaktivitet hos reindriftsutøvere 1.7) Radioaktivt avfall 2) Radon 3) UV stråling Stråling Publisert av Statens strålevern Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan føre til endringer av strålingsmiljøet. UV strålingen fra sola varierer ut fra hvor høyt sola står på himmelen, tidspunkt på dagen, årstid, tykkelsen på sky og ozonlaget, og refleksjon fra sjø og snø. Foto: Flickr Side 2 / 64

3 UV strålingen fra sola varierer ut fra hvor høyt sola står på himmelen, tidspunkt på dagen, årstid, tykkelsen på sky og ozonlaget, og refleksjon fra sjø og snø. Foto: Flickr Tsjernobyl ulykken i 1986 fikk store konsekvenser for Norge, og fortsatt må sauer som beiter i enkelte deler av landet, settes på nedforing før de kan slaktes. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur er generelt lave. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr, men verdiene som måles er så lave at det ikke innebærer helserisiko å spise fisk og annen sjømat. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 3 / 64

4 Nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur er generelt lave. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr, men verdiene som måles er så lave at det ikke innebærer helserisiko å spise fisk og annen sjømat. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Omtrent halvparten av den totale strålingen som en gjennomsnittsnordmann utsettes for, kommer fra radon. Strålevernet anbefaler alle å måle radon, som kan gjøres med sporfilm (bildet) eller elektronisk radonmåleapparat. Foto: Statens strålevern Måling av radioaktiv forurensning i sjøvann. Foto: Statens strålevern UV stråling Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola Side 4 / 64 og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk kreft.

5 Måling av radioaktiv forurensning i sjøvann. Foto: Statens strålevern UV stråling Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk kreft. Sollys består blant annet av UV stråling. Du får også UV stråling kunstig i solarier. UV strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. UV stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. I små doser har UV stråling en positiv helseeffekt, ved at UV stråler danner vitamin D. Strålevernet har et landsdekkende målenettverk for UV stråling i Norge. Strålevernet er også myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier i Norge. Les mer om UV stråling Radon Radon øker faren for lungekreft, og risikoen er spesielt stor for røykere og tidligere røykere. Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det er enkelt å måle radon, og dersom nivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til høye radonkonsentrasjoner i bygninger. Vi finner bygninger med høye nivåer over alt i landet, men i noen områder i Norge finner vi flere enn andre. Dette kan for eksempel være i områder som består av uranrike bergarter (f.eks. alunskifer) eller i områder med permeable løsmasser. Også radon i husholdningsvann og eller tilkjørte masser under bygningen kan bidra til radon i inneluft. Nasjonal radonstrategi ble innført i 2009 og gjelder til Hovedtrekkene i strategien er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, og at radoneksponeringen i Norge bør være så lav som praktisk mulig. Statens strålevern arbeider sammen med flere etater for å nå målene i strategien. Les mer om radon Radioaktiv forurensning Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Nivåene av de ulike radioaktive stoffene er stort sett lave, men variable. Det er nå 30 år siden Tsjernobyl-ulykken, men fortsatt overføres forurensningen fra jord til planter, dyr og mennesker i Norge, og det er fremdeles nødvendig med tiltak i saue og reindriftsnæringene flere steder i landet. Strålevernet vurderer den helsemessige betydningen av radioaktiv forurensning i Norge som liten for de aller fleste, men for enkelte grupper kan dette utgjøre et vesentlig bidrag til stråledosen. Norske havområder inneholder menneskeskapt radioaktivitet fra blant annet Tsjernobyl ulykken, Sellafield anlegget og atomprøvesprengningene på 1950 og 1960 tallet. Dette tas opp i tang, fisk og skalldyr, men nivåene er generelt lave. Les mer om radioaktiv forurensning Stråling Forenklet sagt er stråling en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler i materialet som blir truffet, og slik føre til biologiske skader i kroppen. Dette omfatter stråling fra radioaktive stoffer (se definisjon av radioaktive stoffer) og røntgenstråling. Ikke ioniserende stråling omfatter UV stråling, synlig ä Side 5 / 64

6 grupper kan dette utgjøre et vesentlig bidrag til stråledosen. Norske havområder inneholder menneskeskapt radioaktivitet fra blant annet Tsjernobyl ulykken, Sellafield anlegget og atomprøvesprengningene på 1950 og 1960 tallet. Dette tas opp i tang, fisk og skalldyr, men nivåene er generelt lave. Les mer om radioaktiv forurensning Stråling ä Forenklet sagt er stråling en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale. Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler i materialet som blir truffet, og slik føre til biologiske skader i kroppen. Dette omfatter stråling fra radioaktive stoffer (se definisjon av radioaktive stoffer) og røntgenstråling. Ikke ioniserende stråling omfatter UV stråling, synlig lys, infrarød stråling, samt elektriske og magnetiske felt. UV stråling kan føre til biologisk skade gjennom kjemiske endringer, men annen ikke ioniserende strålingen har ikke annen påvirkning på kroppen enn oppvarming. 1. Radioaktiv forurensning Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl ulykken er den viktigste kilden til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Forurensningen er langvarig og forårsaker fortsatt høye nivåer i dyr, sopp og planter noen steder i landet. I havet finnes det flere kilder til radioaktiv forurensning, men her er nivåene generelt lave. Lagre Side 6 / 64

7 kjemiske endringer, men annen ikke ioniserende strålingen har ikke annen påvirkning på kroppen enn oppvarming. 1. Radioaktiv forurensning Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl ulykken er den viktigste kilden til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Forurensningen er langvarig og forårsaker fortsatt høye nivåer i dyr, sopp og planter noen steder i landet. I havet finnes det flere kilder til radioaktiv forurensning, men her er nivåene generelt lave. Lagre Tsjernobyl-ulykken i 1986 ga store mengder radioaktivt nedfall i deler av Norge. Foto: Wikimedia Commons Lave nivåer av radioaktive stoffer tilføres norske havområder. Foto: Statens strålever Side 7 / 64

8 Lave nivåer av radioaktive stoffer tilføres norske havområder. Foto: Statens strålever Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: istockphoto.com Noen befolkningsgrupper er mer utsatt for radioaktivforurensning som stammer fra Tsjernobyl-ulykken enn andre. Dette gjelder blant annet reindriftsamer. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Fortsatt mye radioaktiv forurensning i enkelte områder Flere områder av landmiljøet i Norge har fortsatt høye nivåer av radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken. Det kan være store forskjeller selv over små avstander. Forurensningen tas opp i planter og dyr, og slik havner den også i maten vår. De lokale jordforholdene har mye å si for hvor mye av forurensningen som tas opp fra jorden og inn i ulike næringskjeder. I saltvannsfisk og andre organismer som lever i havet, finner vi generelt lave nivåer av radioaktiv forurensning. Side 8 / 64

9 Flere områder av landmiljøet i Norge har fortsatt høye nivåer av radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken. Det kan være store forskjeller selv over små avstander. Forurensningen tas opp i planter og dyr, og slik havner den også i maten vår. De lokale jordforholdene har mye å si for hvor mye av forurensningen som tas opp fra jorden og inn i ulike næringskjeder. I saltvannsfisk og andre organismer som lever i havet, finner vi generelt lave nivåer av radioaktiv forurensning. KONSEKVENSER Lav risiko for folk flest Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 millisievert (msv) per år. For de aller fleste av oss er stråledosen knyttet til radioaktiv forurensning lav, men for enkelte grupper spesielt reindriftsutøvere kan forurensningen gi et vesentlig bidrag til stråledosen fra kostholdet. PÅVIRKNING Flere kilder til radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 tallet. På 1950 og 1960 tallet var nedfall etter prøvesprengninger av kjernevåpen i atmosfæren den viktigste kilden. I 1986 rammet Tsjernobyl-ulykken deler av Norge hardt. Vindretningen gjorde at vi fikk store mengder radioaktivt nedfall over deler av Midt og Sør Norge. De høyeste nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur finner vi i Oppland og Nord Trøndelag. Norske havområder tilføres lave nivåer av radioaktiv forurensning fra Østersjøen, fra Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt Side 9 / 64 kjernebrensel i Storbritannia og fra olje og gassproduksjon på norsk sokkel.

10 Flere kilder til radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 tallet. På 1950 og 1960 tallet var nedfall etter prøvesprengninger av kjernevåpen i atmosfæren den viktigste kilden. I 1986 rammet Tsjernobyl-ulykken deler av Norge hardt. Vindretningen gjorde at vi fikk store mengder radioaktivt nedfall over deler av Midt og Sør Norge. De høyeste nivåene av radioaktiv forurensning i norsk natur finner vi i Oppland og Nord Trøndelag. Norske havområder tilføres lave nivåer av radioaktiv forurensning fra Østersjøen, fra Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Storbritannia og fra olje og gassproduksjon på norsk sokkel. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien TILTAK Overvåking, kostholdsråd og grenseverdier for mat Statens strålevern arbeider for at de skadelige effektene av stråling på mennesker og miljø skal være minst mulige. Blant annet følger vi utviklingen av radioaktive stoffer i naturen og utvalgte matvarer. Det er fortsatt nødvendig med tiltak i flere områder for å redusere forurensningsnivåene i sau og tamrein til under grenseverdien for mat og for å begrense stråledosene til reindriftsutøvere i Midt Norge. Overvåkningen bidrar samtidig til å opprettholde kompetanse og målekapasitet som er viktig for den norske atomberedskapen. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning er utslipp av radioaktive stoffer til naturen, enten gjennom lovlige utslipp eller ulykker (se definisjon av radioaktive stoffer). Dette omfatter både utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer og tilfeller hvor menneskelige aktiviteter fører til ä Side 10 / 64

11 Radioaktiv forurensning ä Radioaktiv forurensning er utslipp av radioaktive stoffer til naturen, enten gjennom lovlige utslipp eller ulykker (se definisjon av radioaktive stoffer). Dette omfatter både utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer og tilfeller hvor menneskelige aktiviteter fører til økte konsentrasjoner av naturlige radioaktive stoffer i naturen. Stråledose ä Stråledose er mengden ioniserende stråling (se definisjon av stråling) som absorberes i en organisme. Vanligvis snakker vi om den effektive stråledosen, som tar hensyn til hvor skadelig strålingen er for kroppen utfra hvilken type ioniserende stråling det er snakk om, og hvilke organer i kroppen som er eksponert. Enheten for effektiv stråledose er sievert (Sv) Radioaktive stoffer Publisert av Statens strålevern Radioaktive stoffer sender ut ioniserende stråling. Noen av de radioaktive stoffene i miljøet er naturlig til stede i naturen. Andre produseres kunstig, for eksempel i kjernekraftverk. Halveringstiden for stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Side 11 / 64

12 stede i naturen. Andre produseres kunstig, for eksempel i kjernekraftverk. Halveringstiden for stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Hva er radioaktive stoffer? Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling. De vil fortsette å omdannes til de når en stabil tilstand. Ioniserende stråling (f.eks. alfa, beta, gamma og røntgenstråling) er stråling med nok energi til å slå elektroner løs fra atomer og molekyler. Derfor kan eksponering for ioniserende stråling gi skader på DNA, noe som kan gi en forhøyet risiko for å utvikle kreft. Ved svært høye stråledoser kan akutte skader forekomme. Radioaktive stoffer er naturlig til stede i naturen, inkludert i stein og jord, vann, luft og i alle levende organismer. I tillegg lager mennesker nye radioaktive stoffer, blant annet i forbindelse med kjernekraft. Alfastråling får vi når en atomkjerne sender ut en heliumkjerne. Disse er store og er i stand til å gjøre mye skade hvis strålingen når vevet. Den biologiske effekten av ett treff av alfastråling er mange ganger større enn ett treff av beta eller gammastråling (i gjennomsnitt ca. 20 ganger større effekt). Alfastråling er en type partikkelstråling som rekker bare noen få cm i luft, og klarer vanligvis ikke å trenge gjennom det ytre døde hudlaget. Alfastråling er derfor skadelig for mennesker først når stoffene kommer inn i kroppen gjennom inhalering eller inntak av mat eller drikke, der de kan gjøre skade i det tynne vevet i lungene eller fordøyelsessystemet. Betastråling får vi når atomkjerner sender ut elektroner eller positroner. Disse kan nå flere meter i luft og ca. 1 cm inn i vev. De blir som regel stoppet av f.eks. tykke klær. Som med alfastråling, er den største risikoen forbundet med inhalering og inntak, men betastrålingen gir mye mindre skade per treff. Gammastråling får vi når atomkjerner sender ut fotoner med høy energi. Disse har stor gjennomtrengingsevne og går lett gjennom vev. Derfor får vi doser fra gammastrålingen selv fra radioaktive stoffer som befinner seg et stykke unna, f.eks. i bakken. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråling. Aktivitet og halveringstid Størrelsen aktivitet er et mål på mengden radioaktivt stoff. Måleenheten for aktivitet er becquerel (Bq), som beskriver hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund i et bestemt stoff. Side 12 / 64 Etter hvert som atomkjernene omdannes, reduseres aktiviteten til det radioaktive stoffet. Hvor raskt aktiviteten reduseres, regnes i

13 vev. Derfor får vi doser fra gammastrålingen selv fra radioaktive stoffer som befinner seg et stykke unna, f.eks. i bakken. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråling. Aktivitet og halveringstid Størrelsen aktivitet er et mål på mengden radioaktivt stoff. Måleenheten for aktivitet er becquerel (Bq), som beskriver hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund i et bestemt stoff. Etter hvert som atomkjernene omdannes, reduseres aktiviteten til det radioaktive stoffet. Hvor raskt aktiviteten reduseres, regnes i halveringstider. En halveringstid beskriver hvor lang tid det tar før halvparten av de opprinnelige radioaktive atomkjernene i et stoff har blitt omdannet. Aktiviteten vil være halvparten av den opprinnelige aktiviteten etter én halveringstid, en fjerdedel etter to halveringstider, osv. Halveringstidene for de ulike radioaktive stoffene varierer fra brøkdeler av sekunder til milliarder av år. Naturlig forekommende radioaktive stoffer Naturlige radioaktive stoffer finnes overalt. Eksempler er kalium-40, polonium-210, bly-210, radium-226 og radium-228, som stammer fra berggrunnen, men som også finnes i maten vår i varierende mengder. Radon 222, en radioaktiv gass som finnes i inneluft, er også en naturlig forekommende radioaktiv gass som stammer fra uran i berggrunnen. Enkelte av de naturlig forekommende radioaktive stoffene kan naturlig forekomme i forhøyede konsentrasjoner eller bli oppkonsentrert på grunn av menneskelige aktiviteter, for eksempel i forbindelse med gruvearbeid og industrielle prosesser. Et eksempel er radium-226 og radium-228 i produsert vann som slippes ut i havet fra olje- og gassvirksomhet. Konsentrasjonen er ca ganger det man finner i sjøvann ellers. Når menneskelig aktivitet fører til økte konsentrasjoner av naturlig forekommende radioaktive stoffer, betraktes dette som radioaktiv forurensning. Menneskeskapte radioaktive stoffer Radioaktive grunnstoff som ikke finnes i naturen kan fremstilles kunstig, blant annet i kjernekraftindustrien. Eksempler på slike stoffer er cesium-137, strontium-90, technetium-99, plutonium-isotoper og americium-241. Kunstig framstilte radioaktive stoffer brukes også i nukleærmedisin. Menneskeskapte radioaktive stoffer kan slippes ut i naturen via kontrollerte, lovlige utslipp fra sykehus, forskning og industri, men kan også spres i forbindelse med ulykker knyttet til bruk av kjernekraft, slik som ved Tsjernobyl-ulykken og Fukushima-ulykken. Utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer til naturen regnes som radioaktiv forurensning. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte». Side 13 / 64

14 Menneskeskapte radioaktive stoffer kan slippes ut i naturen via kontrollerte, lovlige utslipp fra sykehus, forskning og industri, men kan også spres i forbindelse med ulykker knyttet til bruk av kjernekraft, slik som ved Tsjernobyl-ulykken og Fukushima-ulykken. Utslipp av menneskeskapte radioaktive stoffer til naturen regnes som radioaktiv forurensning. Radioaktive stoffer ä Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner. Disse ustabile atomkjernene vil før eller senere omdannes til andre grunnstoffer eller isotoper, samtidig som de sender ut energi i form av ioniserende stråling (se definisjon av stråling). Denne strålingen er vanligvis enten alfapartikler (heliumkjerner), betapartikler (elektroner, positroner) eller gammastråling (fotoner). Noen radioaktive stoffer finnes naturlig til stede i naturen, men andre er «menneskeskapte» Kilder til radioaktiv forurensning Publisert av Statens strålevern Menneskelig aktivitet gjør at radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 årene. I tillegg kommer tilførsler av radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Kjernekraftverket i Tsjernobyl. Norge var blant de landene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: Wikimedia Commons Side 14 / 64

15 Menneskelig aktivitet gjør at radioaktiv forurensning har blitt tilført norske hav og landområder siden 1950 årene. I tillegg kommer tilførsler av radioaktive stoffer som finnes naturlig i miljøet. Kjernekraftverket i Tsjernobyl. Norge var blant de landene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: Wikimedia Commons Atomprøvesprengninger i atmosfæren I 1950 og 1960 årene ble det foretatt en rekke atomprøvesprengninger i atmosfæren, de fleste på den nordlige halvkule. Globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet. Radioaktive stoffer fra prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over store områder, og det radioaktive nedfallet kom vesentlig med nedbør. Dette førte til at steder med mye og hyppig nedbør ble mer forurenset enn steder med mindre nedbør. De viktigste stoffene fra prøvesprengningene som ga stråledoser til mennesker var jod 131, strontium 90 og cesium 137. Tsjernobyl-ulykken Den 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Det radioaktive utslippet som fulgte eksplosjonen foregikk fram til 6. mai Vind førte deler av utslippet til Vest Europa, og områder som fikk nedbør i dagene etter ulykken mottok de største mengdene radioaktivt nedfall. Norge fikk mye radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl ulykken. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet. Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90 og to cesiumisotoper (cesium-134 og cesium 137). Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium 137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag. Les mer om Tsjernobyl-ulykken Utstrømming av cesium 137 fra Østersjøen Østersjøen er det havområdet som er mest påvirket av Tsjernobyl ulykken. I den første perioden etter ulykken var den sørlige delen av Bottenviken mest påvirket. Siden vannet i Østersjøen bruker lang tid på å bli skiftet ut tar det relativt lang tid før nivåene synker. Konsentrasjonene av cesium 137 i Østersjøen er ca. 10 ganger høyere enn langs norskekysten. Cesium 137 strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av cesium 137 til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Det britiske gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel, Sellafield, ligger på vestkysten i Storbritannia. Når brukt kjernebrensel prosesseres dannes radioaktivt avfall. En liten del av dette slippes ut i væskeform til Irskesjøen. Side 15 / 64 De høyeste konsentrasjonene av radioaktivitet ble registrert i norske havområder i 1970 og 80 årene. Dette skyldtes høye utslipp

16 Cesium 137 strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av cesium 137 til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Sellafield gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel Det britiske gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel, Sellafield, ligger på vestkysten i Storbritannia. Når brukt kjernebrensel prosesseres dannes radioaktivt avfall. En liten del av dette slippes ut i væskeform til Irskesjøen. De høyeste konsentrasjonene av radioaktivitet ble registrert i norske havområder i 1970 og 80 årene. Dette skyldtes høye utslipp av blant annet cesium-137 og plutonium fra Sellafield. En annen Sellafield-relatert kilde er remobilisering av plutonium fra forurensede sedimenter i Irskesjøen. Fra 1994 og frem til ble betydelig mer technetium-99 sluppet ut fra Sellafield enn tidligere og transportert fra Irskesjøen med havstrømmer inn i Nordsjøen og videre opp langs norskekysten til Barentshavet. Tiden det tar for technetium 99 å nå Barentshavet er anslått til 4 5 år. Utslippene av technetium-99 fra Sellafield har blitt redusert etter 2004, da en ny rensemetode ble tatt i bruk. Olje- og gassindustrien Ved produksjon av olje og gass følger det med vann fra reservoaret. Dette kalles produsert vann og inneholder forhøyede konsentrasjoner av naturlig forekommende radiumisotoper. Av disse har radium-226 og radium-228 lengst levetid. De målingene som er utført av produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det man finner i sjøvann. Les mer om radioaktiv forurensning fra olje- og gassindustrien Sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder ved sykehus, forskning og industri kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan også føre til utslipp. Alle utslipp av radioaktive stoffer, uansett mengde, skal være godkjent av Statens strålevern. Les mer om sykehus, forskning og industri Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk driver to forskningsreaktorer, en på Kjeller, ca. 20 km øst for Oslo, og en i Halden. De radioaktive utslippene stammer fra driften av reaktorene, fra produksjon av radiofarmaka som utføres av GE Health AS og fra behandling av radioaktivt avfall som mottas fra brukere over hele landet. Utslippene fra Kjeller går til Nitelva og utslippene fra Halden til elva Tista. Statens strålevern fører tilsyn med de radioaktive utslippene og Institutt for energiteknikk rapporterer årlig sine utslipp til Strålevernet Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri Publisert av Statens strålevern Bruk av åpne radioaktive kilder og behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Statens strålevern, dersom de er over grensene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Side 16 / 64

17 Bruk av åpne radioaktive kilder og behandling av avfall som inneholder radioaktive stoffer kan føre til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Statens strålevern, dersom de er over grensene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Rikshospitalet. Foto: Håvard Skjellegrin, ScanStockPhoto TILSTAND Utslipp fra sykehus, forskning og industri Bruk av åpne radioaktive kilder innen helsesektoren, forskning, utdanning og industri genererer radioaktivt avfall og utslipp. Med åpne kilder menes radioaktivt stoff som ikke er innkapslet, det kan være i form av gass, aerosoler, væske eller fast stoff. Utslipp til kloakknettet skjer fra laboratorier i forbindelse med eksperimenter og fra pasienters kropper etter diagnostikk eller behandling. Utslipp til luft kan også forekomme, men i mye mindre grad. TILTAK Krav om utslippstillatelse Virksomheter hvor det oppstår radioaktivt avfall skal levere dette minst en gang i året til mottaker som har tillatelse til å håndtere slikt avfall. Utslipp av radioaktive stoffer som overskrider grensene i vedlegget til forskrift om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall krever utslippstillatelse fra Statens strålevern. Det stilles mange krav til virksomhetene som får utslippstillatelse. De skal så langt det er praktisk mulig minimalisere både radioaktive utslipp og generering av radioaktivt avfall. Kortlivede nuklider kan settes på lager til henfall i stedet for å slippes ut. Når aktiviteten har blitt tilnærmet null, kan avfallet behandles videre som ordinært avfall fra virksomhetene. Langlivet radioaktivt avfall er ikke hensiktsmessig å oppbevare til henfall, men skal leveres til anlegg som har godkjenning/tillatelse til å ta imot dette. Virksomheter som har utslippstillatelse skal sende en rapport til Statens strålevern hvert år med oversikt over aktivitetsmengde for hver nuklide som er sluppet ut året før Tsjernobyl-ulykken Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Enorme mengder Side 17 / 64

18 Tsjernobyl-ulykken Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg med vinden over store områder. Det radioaktive nedfallet forurenset store deler av Europa. Kjernekraftverket hvor ulykken skjedde. Bildet er fra Foto: Wikimedia Commons Et varselskilt for stråling i byen Pripjat, som ble en spøkelsesby etter ulykken. Foto: Wikimedia Commons Side 18 / 64

19 Kjernekraftverket hvor ulykken skjedde. Bildet er fra Foto: Wikimedia Commons Et varselskilt for stråling i byen Pripjat, som ble en spøkelsesby etter ulykken. Foto: Wikimedia Commons Geografisk omfang av Tsjernobyl-ulykken Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av, og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre områder. Utslippene og nedfallet fra Tsjernobyl ulykken medførte at et område på 3100 km2 i det tidligere Sovjetunionen ble sterkt forurenset av radioaktive stoffer, blant annet radioaktivt jod og radioaktivt cesium. Omlag innbyggere ble evakuert. I tillegg ble det innført restriksjoner på matproduksjonen i et 7200 km2 stort område som fikk mer nedfall enn 600 kbq/m2 av cesium-137. Vinden førte radioaktivt nedfall over Norge. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Side 19 / 64

20 ble det innført restriksjoner på matproduksjonen i et 7200 km2 stort område som fikk mer nedfall enn 600 kbq/m2 av cesium-137. Vinden førte radioaktivt nedfall over Norge. Områdene der det regnet i dagene etter ulykken ble mest forurenset. Nordland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Radioaktivitet i mat Da nedfallet kom i 1986, la radioaktive stoffer seg på overflaten til planter, lav og vann og førte til høye nivåer i naturen. Spesielt ble det målt høye nivåer i sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr. Det radioaktive nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. De fleste har kort nedbrytningstid, og er derfor ikke lenger tilstede i naturen. Det radioaktive stoffet cesium 137 har lang nedbrytningstid (30 år) og dette stoffet vil være tilstede i betydelige mengder i flere tiår framover. Cesium 137 tas opp fra jorden av planter og sopp. Når dyr spiser forurensede beitevekster, øker nivåene av cesium 137 i kjøtt og melk. Fortsatt kontrolleres nivåene av cesium 137 i kjøtt fra tamrein og sau før slakting om høsten. Mat som høstes direkte fra naturen som urter, sopp, bær, ferskvannsfisk og vilt kan også inneholde radioaktivt cesium. Tiltak etter Tsjernobyl-ulykken Norge var ikke forberedt på Tsjernobyl ulykken. Vi manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke, og det tok litt tid å få oversikt over situasjonen. Etter ulykken ble det satt i gang prøvetaking og målinger av jord, sopp og planter, melk, ferskvannsfisk og kjøtt. Overvåkningen pågår fortsatt. Følgende tiltak har blitt iverksatt: I 1986 ble det innført kontroll av radioaktivitetsnivåene i tamrein, småfe og storfe før slakting. Dyr med nivåer over fastsatte grenseverdier ble gitt rent fôr for å redusere nivåene (nedfôring). Dette pågår fortsatt for tamrein og småfe i forurensede områder. Side 20 / 64 Målenettverk for kontroll av radioaktivitet i matvarer ble etablert i 1986.

21 Norge var ikke forberedt på Tsjernobyl ulykken. Vi manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke, og det tok litt tid å få oversikt over situasjonen. Etter ulykken ble det satt i gang prøvetaking og målinger av jord, sopp og planter, melk, ferskvannsfisk og kjøtt. Overvåkningen pågår fortsatt. Følgende tiltak har blitt iverksatt: I 1986 ble det innført kontroll av radioaktivitetsnivåene i tamrein, småfe og storfe før slakting. Dyr med nivåer over fastsatte grenseverdier ble gitt rent fôr for å redusere nivåene (nedfôring). Dette pågår fortsatt for tamrein og småfe i forurensede områder. Målenettverk for kontroll av radioaktivitet i matvarer ble etablert i Kriseutvalget for atomberedskap ble etablert i 2006, med Statens strålevern som sekretariat. En ny kongelig resolusjon for atomberedskap ble fastsatt i Svært lav helsemessig risiko for folk flest Risikoen for helseskader som følge av Tsjernobyl ulykken er svært lav for folk flest. For personer som spiser store mengder sterkt forurenset mat kan dette gi et vesentlig bidrag til den årlige stråledosen fra mat. Dette gjelder først og fremst reindriftsutøvere fra de hardest rammede områdene i Midt Norge. Les mer om radioaktiv forurensning hos reindriftsutøvere Radioaktivitet fra olje og gass Publisert av Statens strålevern Olje og gassproduksjon er en viktig kilde til utslipp av radioaktive stoffer i norske havområder. Målet er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra olje og gassproduksjonen skal reduseres. Nivåene skal være nær det naturlige bakgrunnsnivået innen Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: Tom Jervis, Wikimedia Commons (CC BY 2.0) TILSTAND Side 21 / 64

22 Olje- og gassproduksjon gir utslipp av lavradioaktivt vann. Foto: Tom Jervis, Wikimedia Commons (CC BY 2.0) TILSTAND Utslipp av radioaktive stoffer fra olje og gass Olje og gassproduksjon er en kilde til utslipp av radioaktive stoffer i norske havområder. Når vi utvinner olje og gass følger det med vann som inneholder radioaktive stoffer. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder forhøyede nivåer av de naturlig forekommende radioaktive stoffene radium-226, radium-228 og bly-210. Målinger som er utført av produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner av radium 226 og radium 228 som er ca ganger høyere enn det vi finner i sjøvann. I 2015 ble det totalt sluppet ut 148 millioner kubikkmeter produsert vann til havet fra norsk olje og gassindustri i Nordsjøen og Norskehavet. Tiltak Reduksjon av utslippene innen 2020 Målet er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra olje og gassproduksjonen skal reduseres. Fra 2005 forpliktet Norge seg til å rapportere slike utslipp til OSPAR-konvensjonen (konvensjon om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet). Målsetningene i OSPAR er at utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen Utslippene av produsert vann skal håndteres i henhold til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. For fast avfall i form av lavradioaktive avleiringer fra oljeproduksjon kommer også avfallsforskriften kap. 16 om radioaktivt avfall til anvendelse Radioaktivitet på land og i ferskvann Publisert av Statens strålevern Jorda i Norge inneholder fortsatt radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Sopp og planter tar opp denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. Side 22 / 64

23 denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. De første årene etter Tsjernobyl ulykken var nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt om lag Bq/kg ferskvekt. Mye av denne forurensningen skyldtes at villreinen spiste lav som var forurenset etter ulykken. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern Langvarig radioaktiv forurensning i naturen Land og ferskvannssystemer i Norge inneholder fortsatt radioaktive stoffer som falt ned over Norge i tiden etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i I landmiljøet overføres stoffene ved at planter og sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda og overfører det til planteetere, som så overfører stoffene videre til rovdyrene. Når organismene skiller ut stoffene igjen eller råtner, føres radioaktiviteten tilbake til jorda. Slik holdes den radioaktive forurensningen i landmiljøet i sirkulasjon. Nedgangen i naturen går nå svært langsomt, og nivåene i dyr kan variere fra år til år. Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og tas opp i vannlevende organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene. Tsjernobyl-ulykken viktigste kilde til forurensning Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i hovedsak fra Tsjernobyl-ulykken i Ulykken er den mest alvorlige atomkraftverk ulykken hittil. Vindretningen gjorde at radioaktiviteten nådde Norge. Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland ble hardest rammet av radioaktivt nedfall fordi det regnet i disse områdene da luftmassene fra Tsjernobyl nådde Norge. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer, men cesium-137 er det stoffet som er mest problematisk i dag. Noe av dagens forurensning stammer også fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet. Nedfall fra prøvesprengninger av kjernevåpen ble spredd over hele kloden, men spesielt på den nordlige halvkulen. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i de nedbørsrike områdene langs kysten. Følger fortsatt utviklingen Siden Tsjernobyl ulykken har Statens strålevern gjennomført omfattende undersøkelser av radioaktiv forurensning i blant annet meieriprodukter, småfe, reinsdyr, sopp og ferskvannsfisk. Resultatene viser at radioaktiv forurensning fra ulykken fortsatt tas opp fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene. Kunnskapen om hvordan radioaktiv forurensning oppfører seg i miljøet vil være viktig i håndteringen av nye forurensningssituasjoner Radioaktivitet i ferskvannsfisk Publisert av Statens strålevern Side 23 / 64

24 fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene. Kunnskapen om hvordan radioaktiv forurensning oppfører seg i miljøet vil være viktig i håndteringen av nye forurensningssituasjoner Radioaktivitet i ferskvannsfisk Publisert av Statens strålevern Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 førte raskt til høye nivåer av radioaktivt cesium i ferskvannsfisk. Nivåene i dag varierer mye avhengig av område og hydrologiske forhold, art og størrelse på fisken, og er høyest i innsjøer som ble utsatt for mye radioaktivt nedfall. Villaks i Lærdalselva. Foto: Arne Nævra/SCANPIX TILSTAND Fortsatt radioaktivitet i ferskvannsfisk Nivåene i ferskvannsfisk har gått drastisk ned siden Tsjernobyl ulykken, men de siste ti årene har reduksjonen gått svært langsomt. To næringsfattige innsjøer som er spesielt nøye studert, er Øvre Heimdalsvatn i Oppland og Høysjøen i Nord Trøndelag. Radioaktivitet i ørret fra Øvre Heimdalsvatn Målingene de siste ti årene viser at nivåene i ørret nå går svært sakte ned. Grunnen er at innsjøen blir tilført like mye radioaktivitet gjennom nye tilsig fra områdene rundt og frigjøring fra bunnsedimentene, som det som renner ut av innsjøen eller blir bundet i sedimentene. Radioaktivitet i ørret og røye fra Høysjøen Bare noen måneder etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det målt høye nivåer av radioaktivt cesium i ørret og røye fra Høysjøen. Gjennomsnittsnivåene av cesium 137 steg til over Bq/kg i ørret og 3000 Bq/kg for røye i løpet av sommeren I likhet med utviklingen i Øvre Heimdalsvatn har reduksjonen gått svært langsomt de siste årene. Ørret tar opp mer forurensning enn røye. Forskjellen mellom artene skyldes hva de spiser og hvor i innsjøen de oppholder seg. KONSEKVENSER Lav risiko for folk flest Side 24 / 64

25 med utviklingen i Øvre Heimdalsvatn har reduksjonen gått svært langsomt de siste årene. Ørret tar opp mer forurensning enn røye. Forskjellen mellom artene skyldes hva de spiser og hvor i innsjøen de oppholder seg. KONSEKVENSER Lav risiko for folk flest Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og stråledosen fra forurensning bør ligge under 1 msv i året. Norge har grenseverdier for cesium 137 i mat til omsetning og kostholdsråd for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv/år, som tilsvarer et inntak på Bq caesium 137. I noen forurensede områder kan man fortsatt finne ferskvannsfisk med nivåer opp mot grenseverdien på 3000 Bq/kg. Grenseverdien for vill ferskvannsfisk er høy siden de aller fleste av oss spiser lite vill ferskvannsfisk, og risikoen knyttet til dette er lav. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser spesielt mye vill ferskvannsfisk fra forurensede områder. Vi har ikke sett noen negative effekter for livet i elver og innsjøer ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i Norge. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken Tsjernobyl ulykken i 1986 førte til at mange innsjøer i Oppland, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble forurenset med radioaktive stoffer. Den radioaktive forurensningen ble tilført innsjøene direkte gjennom nedfallet og indirekte gjennom avrenning fra terrenget og elver rundt. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. Nivåene av radioaktivitet i ferskvannsfisk påvirkes blant annet av hva fisken spiser og saltinnholdet i vannet. Fisk fra næringsfattige innsjøer har generelt høyere nivåer av radioaktivt cesium enn fisk i næringsrikt vann. Høye saltkonsentrasjoner i havet fører til mye lavere opptak av radioaktivt cesium i saltvannsfisk enn i ferskvannsfisk. TILTAK Grenseverdier og kostholdsråd Det finnes grenseverdier og kostholdsråd som skal begrense stråledosen fra vill ferskvannsfisk til befolkningen. Siden folk flest spiser lite vill ferskvannsfisk, er det tillatt høyere nivåer her enn i de fleste andre matvarer. Grenseverdien for radioaktivt cesium i vill ferskvannsfisk er 3000 Bq/kg og gjelder for omsetning av matvarer. For personer som sanker mye fra naturen som vilt og ferskvannsfisk i områder med mye radioaktiv forurensning, gjelder egne kostholdsråd. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk 3000 Bq/kg Melk og barnemat 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær) 600 Bq/kg Statens strålevern følger utviklingen av cesium 137 i ferskvannsfisk i utvalgte innsjøer i forurensede områder Radioaktivitet i rein Publisert av Statens strålevern Side 25 / 64 Reinsdyr kan inneholde mye radioaktiv forurensning. Nivåene varierer mye både mellom områder og mellom

26 Radioaktivitet i rein Publisert av Statens strålevern Reinsdyr kan inneholde mye radioaktiv forurensning. Nivåene varierer mye både mellom områder og mellom år. Måling av radioaktivitet i tamrein. Foto: Torild A. Østmo, Mattilsynet Villrein. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Fortsatt mye radioaktiv forurensning i rein I deler av Norge er det fortsatt høye nivåer av det radioaktive stoffet cesium 137 i både villrein og tamrein etter Tsjernobyl-ulykken i Forurensningen er høyere i rein enn i andre hjortedyr. Det er store geografiske variasjoner og innholdet kan også variere mye fra år til år. De høyeste cesium 137 nivåene finner vi i dag i rein fra beiteområdene i Nord Trøndelag og sør i Nordland (tamrein), samt i fjellet i Sør Norge (tam og villrein). Rein fra Finnmark, hvor mesteparten av reinsdyrkjøttet i Norge produseres, inneholder forholdsvis lite radioaktiv forurensning. De første årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i reinsdyr forholdsvis raskt. Nå går nedgangen saktere. Side 26 / 64

27 Fortsatt mye radioaktiv forurensning i rein I deler av Norge er det fortsatt høye nivåer av det radioaktive stoffet cesium 137 i både villrein og tamrein etter Tsjernobyl-ulykken i Forurensningen er høyere i rein enn i andre hjortedyr. Det er store geografiske variasjoner og innholdet kan også variere mye fra år til år. De høyeste cesium 137 nivåene finner vi i dag i rein fra beiteområdene i Nord Trøndelag og sør i Nordland (tamrein), samt i fjellet i Sør Norge (tam og villrein). Rein fra Finnmark, hvor mesteparten av reinsdyrkjøttet i Norge produseres, inneholder forholdsvis lite radioaktiv forurensning. De første årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i reinsdyr forholdsvis raskt. Nå går nedgangen saktere. Overvåkningen av nivåene i utvalgte villreinstammer i Sør Norge viser ingen tydelig nedgang de siste ti årene. KONSEKVENSER Reindriftsutøvere spesielt rammet Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave. For de aller fleste av oss, som spiser begrensede mengder reinsdyrkjøtt, vil stråledosen knyttet til reinsdyrkjøtt være svært lav. For enkelte grupper som spiser svært mye reinkjøtt spesielt reindriftsutøvere, som tradisjonelt spiser store mengder kan dette gi et vesentlig bidrag til stråledosen. Forurensningen av reinkjøtt har hatt store konsekvenser for reindriftsnæringen i Norge fordi det i flere områder har vært nødvendig å gjøre omfattende tiltak for å få reinkjøttet under grenseverdien for omsetning. I flere områder er det bortsatt behov for tiltak. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl og radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i flere tiår til. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Forurensning i lav Laven ble veldig forurenset etter det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl ulykken i Siden reinsdyr spiser mye lav, førte dette til svært høye nivåer i enkelte områder i årene etter ulykken. Laven i Norge inneholder ikke lenger like mye radioaktivt cesium, og bidrar til mindre forurensning i reinsdyr. I dag får reinen i seg like mye forurensning gjennom planter og sopp. Vi finner likevel fortsatt høyere cesium 137 nivåer i rein enn i andre hjortedyr. De årlige variasjonene av cesium 137 i rein som vi ser i dag, skyldes forskjeller i beiteområder, beiteplanter og hvor god tilgangen på sopp er. Sopp tar generelt opp mer radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon. Er det mye sopp, blir nivåene høyere i dyrene. TILTAK Grenseverdier og overvåkning Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledosen til befolkningen. Fordi folk flest spiser kun små mengder reinkjøtt, er grenseverdien for radioaktivt cesium i reinkjøtt til omsetning høyere enn i de fleste andre matvarer. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser mye reinsdyrkjøtt eller sanker mye fra naturen i forurensede områder. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Side 27 / 64

28 Grenseverdier og kostholdsråd skal bidra til å begrense stråledosen til befolkningen. Fordi folk flest spiser kun små mengder reinkjøtt, er grenseverdien for radioaktivt cesium i reinkjøtt til omsetning høyere enn i de fleste andre matvarer. Det finnes egne kostholdsråd for de som spiser mye reinsdyrkjøtt eller sanker mye fra naturen i forurensede områder. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg I de mest utsatte tamreindistriktene kontrollerer Mattilsynet innholdet av cesium 137 i dyrene før slakting. Bare individer som ligger under grenseverdien blir slaktet. Overvåkning av villrein Statens strålevern og Norsk institutt for naturforskning overvåker i tillegg cesium 137 i seks villreinstammer Radioaktivitet i gaupe Publisert av Statens strålevern Gaupa står på toppen av næringskjeda og får i seg radioaktivt cesium gjennom forureina byttedyr. Dei høgaste nivåa i gauper finner vi i Nord Trøndelag og Nordland. Gaupe på Langedrag. Foto: Andreas Tille (Wikimedia Commons) TILSTAND Framleis mykje radioaktiv forureining i gaupe i utsette område Den radioaktive forureininga frå Tsjernobyl ulykka overføras framleis frå beitevekstar, via planteetarar, til de store rovdyra på toppen av næringskjeda. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Det høgste nivået av cesium 137 som har vore målt i gaupe i Noreg var Bq/kg i eit dyr frå Hedmark i Verdiar på over 5000 Bq/kg er også registrert i gauper frå Nord Trøndelag og Nordland felt på 1980 og 1990 tallet. NivåaSide har gått 28 / 64 ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nord Trøndelag og Nordland. Desse områda fekk mykje

29 TILSTAND Framleis mykje radioaktiv forureining i gaupe i utsette område Den radioaktive forureininga frå Tsjernobyl ulykka overføras framleis frå beitevekstar, via planteetarar, til de store rovdyra på toppen av næringskjeda. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Det høgste nivået av cesium 137 som har vore målt i gaupe i Noreg var Bq/kg i eit dyr frå Hedmark i Verdiar på over 5000 Bq/kg er også registrert i gauper frå Nord Trøndelag og Nordland felt på 1980 og 1990 tallet. Nivåa har gått ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nord Trøndelag og Nordland. Desse områda fekk mykje radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykka, og undersøkingar tydar på at meir av det radioaktive cesiumet i jorda er tilgjengeleg for plantene her enn til dømes i Oppland, som også fikk mykje radioaktivt forureining. I tillegg er det er mykje tamreindrift i desse områda. Eit høgare innhald av cesium 137 i reinsdyr vinterstid gjer at gauper som tek reinsdyr får meir radioaktivitet i seg. KONSEKVENSER Ingen påviste konsekvensar for gaupa Vi har ikkje sett nokon negative effektar på miljøet ved dei nivåa av radioaktiv forureining som er i Noreg. PÅVIRKNING Radioaktivt nedfall frå Tsjernobyl ulykka I april 1986 eksploderte ein av reaktorane i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåverande Ukraina. Radioaktiv forureining blei spreidd over store delar av Europa. På grunn av vindretninga da ulykka skjedde, fekk Norden mykje radioaktiv nedfall. I Noreg var det fjellstrøka i Sør Noreg, Nord Trøndelag og sørlege deler av Nordland som fekk mest nedfall av radioaktiv forureining etter ulykka. Mange av dei radioaktive stoffa som falt ned over Noreg i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte frå naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor vere til stades i naturen i fleire tiår til. Denne forureininga sirkulerer nå i økosystema og ein lang halveringstid gjer at vi framleis vil ha radioaktiv forureining i miljøet i lang tid. TILTAK Følgjer utviklinga årleg Statens strålevern følgjer årleg utviklinga av cesium 137 i gaupe og andre store rovdyr i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning Radioaktivitet i sopp Publisert av Statens strålevern Sopp kan ta opp mye radioaktiv forurensning fra jorda. Hvor mye forurensning soppen inneholder varierer mellom områder og forskjellige arter. Side 29 / 64

30 Radioaktivitet i sopp Publisert av Statens strålevern Sopp kan ta opp mye radioaktiv forurensning fra jorda. Hvor mye forurensning soppen inneholder varierer mellom områder og forskjellige arter. Kantarell tar opp lite radioaktivt cesium fra jord. Foto: Wikimedia Commons TILSTAND Høye nivåer av radioaktivt cesium i sopp noen steder Sopp kan ta opp mye av det radioaktive stoffet cesium-137 fra jorda, men det er stor variasjon mellom arter. Generelt sett tar for eksempel reddikmusserong, blek piggsopp, rødbelteslørsopp og rimsopp opp mye radioaktivt cesium. Arter som steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske kan også ta opp en del radioaktiv forurensning fra jorda, mens fåresopp, rødskrubb og kantareller tar opp mindre. Det er også store geografiske variasjoner mellom områder. Dette reflekterer den ujevne fordelingen av radioaktivt nedfall i Norge fra Tsjernobyl ulykken i 1986, hvor fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble hardest rammet. Langsom nedgang i Lierne Nord Trøndelag er et av fylkene som fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykken. Lierne kommune i Nord Trøndelag er også et av stedene hvor man begynte å måle nivåene av radioaktivt cesium i forskjellige sopparter kort tid etter ulykken. Grafen under viser at nivåene av cesium 137 har gått ned siden Tsjernobyl ulykken i 1986, men at nedgangen nå går saktere og at det kan være forholdsvis store variasjoner fra år til år som reflekterer lokale variasjoner i mengde radioaktivitet i jorden. KONSEKVENSER Mengden sopp påvirker forurensning i kjøtt Fordi sopp kan inneholde forholdsvis mye cesium 137, har mengden sopp som er tilgjengelig betydning for nivåene i kjøttet fra dyr som beiter i utmark. Derfor finner vi høyere forurensningsnivåer i for eksempel sau og reinsdyr i gode soppår. Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft hos mennesker, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Norge har grenseverdier og kostholdsråd for cesium 137 i mat til omsetning for å bidra til at Side 30 / 64 stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 msv/år.