3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal 6

Transkript

1 Foto: Martin Blom

2 3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 7

3 I Tsjernobyl i 1986 skjedde en av de mest alvorlige atomkraftverkulykkene i verdenshistorien. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter ulykken. Selv 28 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt og drikke melk fra småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har kort halveringstid, og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 3 år, og derfor utgjør dette fortsatt en forurensning i norske landområder. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3 Bq/kg Melk og barnemat: 37 Bq/kg Andre matvarer 6 Bq/kg Overvåkning av radioaktivt cesium i småfe, ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjekt Overvåkningsmålinger - prognoser for slaktesesongen» har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Konsentrasjonen av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe- og storfebesetninger. Flere av besetningene beiter i områder som fikk mye nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Man forsøker å gjøre målinger av de samme besetningene fra år til år. I den senere tid har imidlertid nye besetninger kommet til og andre har gått ut. Målingene blir gjort med gammaspektrometri. Levende-dyr-måling av sau utføres av Mattilsynet (måleusikkerhet v/ 1σ ca. ± 2 %). Måling av melk blir gjort i private laboratorier (usikkerhet v/2σ ca. ± 5 %). Instrumentene består av en natriumjodid-detektor med mangekanals-analysator. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den tredje og siste sommerovervåkningsrapporten i løpet av sommeren og høsten 214. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 3

4 Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 214: Hedmark Oppland Stor-Elvdal (1 geitebesetning) Alvdal (1 storfebesetning) Øystre Slidre (2 storfebesetninger) Vang (1 storfebesetning og 1 geitebesetning) Buskerud Vestre Slidre (1 sauebesetning) Ål (1 geitebesetning og 1 samleprøve fra flere produsenter) Nord-Trøndelag Nordland Snåsa (1 storfebesetning) Røyrvik (2 geitebesetninger) Røyrvik og Namsskogan (1samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Levanger (1 storfebesetning) Grane (1 storfebesetning) Vevelstad (1 storfebesetning) Vega (1 storfebesetning) Hattfjelldal (1 storfebesetning) Brønnøy (1 storfebesetning) Geitebesetningen i Luster i Sogn og Fjordane som har vært overvåket i flere år saneres i 214. Det foreligger derfor ingen resultater herfra i år. Det blir foretatt levende-dyr-målinger på en sauebesetning i 214. Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. august og ved sanking i september. Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir målt på melkeprøver fra 5 besetninger og 2 samleprøver fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Effekten av cesiumbinderen berlinerblått blir overvåket i en geitebesetning fra Oppland. Dette gjøres ved at geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden. 5-1 geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 4

5 Fylke Kommune Besetning Måle-periode Prøvetype Besetningsnummer Leverandør Antall dyr Areal (mål) Beite-område Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei Oppland Vang Ku Melk Johannes Haalien 1 7 utmark Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ungdyr 16 utmark(dag) Nei Nei Nei Oppland Vang Geit Melk Andris Ødegården ungdyr 35 Oppland Øystre Slidre Ku Melk Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Leif Ekerbakke 7+ 1 ungdyr 3 Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 35 ukjent 1 utmark fjellbeite utmark litt innmark Saltstein m/ BB Nei Nei Kraftfôr m/bb Nei Ja Ja Nei Ja Nei Vomtbl. m/bb Nei Ja: 199 -> Nei Nei: 28/9, Ja: 199-> Nei Ellen Marie Tangen utmark, seter Nei Nei Nei utmark (dag) innmark (natt) Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Egil Trintrud 1 flere hundre utmark Nei Nei Nei Buskerud Hallingdal Geit Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord-Trøndelag Røyrvik Geit 214 Melk ukjent Johannes Østvand ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord-Trøndelag Røyrvik Geit Melk Halgeir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord-Trøndelag Røyrvik Namsskogan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord-Trøndelag Snåsa Ku Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent innmark Nei Nei Nei Nord-Trøndelag Levanger Ku Melk Hegle samdrift ukjent ukjent innmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Melk Inger Johanne Linerud 11 radius 5 km utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Inge Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vega Ku Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind innmark/ utmark Nei Nei Nei 5

6 3.1.1 Vestre Slidre De årlige kontrollmålingene av lam og søyer fra besetningen i Baklia fortsatte tendensen fra august med klart høyere medianverdier ved målingene i september enn i 213 (Figur 1a og 1b). Medianverdien for søyer og lam var på henholdsvis 632 Bq/kg og 677 Bq/kg, og dette er det høyeste siden 29. Til sammenligning var medianverdiene for søyer og lam ved sanking i 213 på 183 Bq/kg og 312 Bq/kg. Besetningen ble i år pålagt en nedforingstid på to uker Vang Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Vang i Oppland økte til 176 Bq/kg den 25.august. Målingen på tilsvarende tidspunkt i fjor viste 15 Bq/kg. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved måling 25. august på 47 Bq/kg, også dette høyere enn i fjor. Uka etter hadde verdiene gått noe ned, og ellers har tallene i sommer vært på omtrent samme nivå som i de senere år. I perioden fikk kyrne vomtabletter med berlinerblått (BB), som er noe mindre effektivt for reduksjon i nivået av radiocesium (Figur 2a og 2b). I 21 kom det til en ny geitebesetning i Vang som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl. Målingene her på ubehandlede dyr viser utover sensommeren betydelig høyere verdier enn i 213. På det høyeste 25. august var måleresultatet 342 Bq/kg mot 47 Bq/kg i fjor. Etter dette har verdien gått ned til 265 Bq/kg den 7. september. For dyr som inntar berlinerblått er det målt maks. 4 Bq/kg i sommer, men også det noe høyere enn forutgående år (Figur 3b). økte jevnt fra beiteslipp til maksimumsverdi 194 Bq/kg ved målinger i slutten av august. 1. september var verdien redusert til 85 Bq/kg. Resultatene har mot slutten av sommeren ligget på noe høyere nivå enn i 213 (Figur 4a). For å holde konsentrasjonen av radioaktivt cesium nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått (BB) til resten av besetningen. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med BB var ved måling 1. september på kun 1 Bq/kg. Sammenlignet med ubehandlede kyr er radioaktiviteten betydelig redusert (Figur 4b). Nivåene av 137 Cs i storfebesetningen fra Skattebo har gjennom beitesesongen ligget noe høyere enn i 213. Høyest målte verdi var 24 Bq/kg i slutten av august (Figur 5) Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Geitemelk fra besetningen i Stor-Elvdal viser sommeren sett under ett konsentrasjoner av Cs 137 på samme nivå som i 213, men tendensen mot slutten av beitesesongen viser noe høyere verdier. Ved måling 3. august var verdien på 11 Bq/kg, mot 57 Bq/kg ved samme tidspunkt i fjor. Uka etter var det derimot liten forskjell på resultatet for de to årene (Figur 6). Gjennom hele beitesesongen har det blitt målt konsentrasjoner under deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg i melk fra storfebesetningen i Alvdal Ål Besetning ved Breastølen som ble sanert i er tilbake i år med noen målinger. De viser kun lave verdier under 1 Bq/kg i år (Figur 7) Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal har i hele sommer vært lave. Høyeste verdi var 12 Bq/kg målt den 11. august (Figur 8) Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Øystre Slidre i Valdres 6

7 3.4.1 Røyrvik Besetning fra Røyrvik som har vært med i overvåkningsprogrammet siden 26 er lagt ned, og erstattet med den nye besetning fra samme kommune. Melkeprøvene viser økende konsentrasjoner av 137 Cs opp til 319 Bq/kg den 8. september. Måleverdiene lå tidligere i sommer noe lavere enn for den forrige besetningen fra 213, men har utover høsten ligget noe høyere (Figur 9). Geitebesetning som var ny i 29 har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium på samme nivå som i 213. Høyeste verdi 79 Bq/kg ble målt den 11. august. Etter dette har nivået av 137 Cs avtatt til 48 Bq/kg den 1. sept. (Figur 1) Snåsa Storfebesetning ble erstattet med i 29. Det har kommet inn få prøver fra denne besetningen i år, og konsentrasjonen av 137 Cs i melk har ligget under deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Levanger Storfebesetning fra Levanger har også bare hatt verdier under 2 Bq/kg i Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere melkeprodusenter i Røyrvik og Namsskogan kommune har vært fulgt siden Nivået av radiocesium i melk har ligget en god del under nivået i 213. Måling fra uttak 8. september viste 57 Bq/kg mot 216 Bq/kg i fjor (Figur 11) Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Fram til måling 12. september ble det i år kun målt konsentrasjoner under 1 Bq/kg i melk (Figur 12) Grane I 29 ble storfebesetning erstattet med i Grane kommune. Høyeste måleverdi i sommer var 13 Bq/kg den 12. september (Figur 13) Hattfjelldal Storfebesetning i Hattfjelldal kommune var ny i 28. Denne har hele sesongen vist konsentrasjoner av 137 Cs i melk under 6 Bq/kg. Ut i august har verdiene blitt noe høyere enn i 213. (Figur 14) Vega Besetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 27 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Cesium målinger i perioden 13. juni til 2. august 214 viser kun verdier opp til 19 Bq/kg. (Figur 15) Vevelstad Målingene av 137 Cs i melk fra besetning i Vevelstad er på samme lave nivå som i 213. Alle viser verdier mellom 1 og 25 Bq/kg (Figur 16). 7

8 Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved måling i juli- september i perioden Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på søyer Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved måling i juli- september i perioden

9 Vang uten berlinerblått 5 4 uke 37, måling 9.sept. i 213 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått 5 Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått 4 uke 37, måling 9.sept. i Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 9

10 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått (ny besetning i 21) Juli-September uke 37, måling 7.sept. I Ny besetning Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 1 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 er denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått (ny besetning i 21) 1 9 Juni-September uke 37, måling 7.sept. I Ny besetning Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang. 1

11 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 7 juni-september uke 36, måling 1. sept. I 214 Kumelk fra dyr som får kraftfor uten berlinerblått Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfor med berlinerblått 7 uke 36, måling 1. sept i Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 11

12 Øystre Slidre 3 25 Juli-september uke 35, måling 26. aug. i 214 Kumelk Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Øystre Slidre, Valdres. Stor-Elvdal Geitemelk 3 25 uke 37, måling 7. september i Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Ål uke 35, måling 25.august i Geitemelk Ny besetning Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Ål i Buskerud. 12

13 Samleprøve fra Hallingdal 35 Geitemelk 3 Juli-september uke 36, måling 1. sept. i Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud Røyrvik 35 3 uke 37, måling 8. september i 214 Geitemelk (ny besetning i 214) Ny besetning Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetninger i Røyrvik i Nord-Trøndelag uke 36, måling 1. sept. I 214 Geitemelk Ny besetning Figur 1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. 13

14 Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan 4 35 uke 37, måling 8. september i 214 Geitemelk fra flere besetninger Figur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan, Nord- Trøndelag. Brønnøy 3 25 Juni-September uke 37, måling 12. sept.i 214 Kumelk Ny besetning 19 Ny besetning Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland i perioden , besetning i og besetning i

15 Grane 3 Kumelk 25 uke 37, måling 12. sept. i Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane. Hattfjelldal 3 Kumelk 25 uke 37, måling 12. sept. I Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal. Vega 3 25 juni-september uke 37, ingen måling denne uke i 214 Kumelk Ny besetning Ny besetning Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning overtok i 27, og ble erstattet av i

16 Vevelstad 3 25 Juni-September uke 37, måling 12. sept.i 214 Kumelk Ny besetning 19 Ny besetning Figur16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 16

17 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 214 sammenlignet med måleresultater gjennomført på samme tid i 213 Fylke Kommune Besetningsnr Dato 214/213 Resultat 214 Bq/kg % differanse Dato 214/213 Resultat 214 Bq/kg Resultat 213 Bq/kg diff Bq/kg % differanse næringsmiddel Berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal 43137, aug sep geitemelk nei Hedmark Alvdal aug sep. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug aug kumelk nei Oppland Vang aug sep geitemelk nei aug sep geitemelk ja, kraftfôr Oppland Øystre Slidre aug sep kumelk nei aug sep. 1 1 kumelk ja, kraftfôr Oppland Vang aug sep kumelk nei aug sep kumelk ja, kraftfôr Oppland Vestre Slidre ukjent 18. aug September kjøtt, lam nei 18. aug September kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug aug geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 18. aug aug. 1 1 geitemelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug sep 2 ikke resultat kumelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug. 2 ikke resultat i aug 2 ikke resultat kumelk Nord-Trøndelag Røyrvik aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 4. aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik ukjent 4. aug sep geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug sep kumelk nei Nordland Vevelstad aug sep kumelk nei Nordland Vega aug sep. ikke resultat 23 kumelk nei Nordland Grane aug sep kumelk nei Nordland Brønnøy aug sep. 1 1 kumelk nei 17

18 Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge et av de landene i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv 28 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføringene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 ganger høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Mye sopp gir økende radioaktivitet i utmarksbeitende dyr Det radioaktive nedfallet i Norge etter ulykken i 1986 skaper fortsatt problemer i noen områder i Norge. Erfaringen viser at det blir betydelig mer radioaktivitet i kjøtt og melk når det er mye sopp i beiteområdene. Strålevernet overvåker derfor fortsatt innholdet av radioaktivt cesium i utvalgte besetninger av sau, geit og storfe gjennom beitesesongen. dyr på nedforing vil øke. Målinger på sau utført av Mattilsynet viser at konsentrasjonen av radioaktivitet i dyr som beiter på Dovrefjell har økt kraftig. Hovedgrunnen til økte radioaktivitetsnivåer i utmarksbeitende dyr er økt tilgang på sopp. I tillegg til store deler av Gudbrandsdalen er det meldt om mye sopp i Valdres. Dette har ført til kraftig økning i nivået av radioaktivt cesium i sauebesetningen fra Vestre Slidre og geitebesetningen i Vang i Oppland. Hos sauene var medianverdien av målingene ved sanking i begynnelsen av september 677 Bq/kg for lammene og 632 Bq/kg for søyene. Dette er over grenseverdien på 6 Bq/kg, og resulterte i to ukers nedforingstid. For geitene var konsentrasjonen på sitt høyeste 25. august med 342 Bq/kg, noe som er nært opp til grenseverdien på 37 Bq/kg. Til sammenligning var nivåene i melk på 47 Bq/kg i 213. Storfebesetningene i Oppland viser sommeren sett under ett ingen eller moderat økning i konsentrasjonen av radioaktivitet. For Nord-Trøndelag er resultatene mer varierende. Den nye geitebesetningen i Røyrvik har relativt høye verdier; den 8. september ble det målt 319 Bq/kg. Den andre besetningen i Røyrvik har konsentrasjoner av radioaktivt cesium på samme nivå som i fjor, mens samleprøven fra Røyrvik og Namsskogan viser lavere verdier enn i 213. Storfebesetningen som overvåkes i Hattfjelldal i Nordland har mot slutten av august en liten økning i verdiene med 57 Bq/kg på sitt høyeste. Overvåkningsmålinger foretatt i andre besetninger fra Hedmark, Buskerud og Nordland viser gjennom sommeren verdier på omtrent samme lave nivå som i 213. Alle målinger på melk i de overvåkede besetningene viser konsentrasjoner under grenseverdien på 37 Bq/kg. Flere sauer på nedfôring i enkelte områder i 214 Etter flere år med relativt lave verdier av Cs- 137 i sau som har beitet i utmark gjennom sommeren, viser årets overvåkning at antall 18

19 Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 214: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS ValdresLab AS v/linn Hagen 29 Fagernes Levende dyr-målinger på sau blir i 214 utført av: Mattilsynet Distriktskontor Valdres og Gjøvikregionen v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 19