Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?
|
|
- Margrethe Andrea Gustavsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4.1 Forureining skal ikkje skade helse og miljø. Indikator: Indikator for utslepp av helse og miljøskadelege kjemikal Er vi på rett veg? + Noko mindre bruk og utslepp av farlege stoff 1 Indikator: Mengd utvalte helse og miljøfarlege stoff som er handtert ved tildekking eller ved opptak (mudring) slik at dei ikkje lenger utgjer ein kjelde til alvorlege forureiningsproblem Er vi på rett veg? + Mykje forureina sjøbotn er rydda, mykje står att 2 Indikator: Talet på kjende lokalitetar med alvorleg grunnforureining Er vi på rett veg? + Lokalitetar med alvorleg grunnforureining 3 Indikator: Mengda operasjonelle utslepp av olje og andre miljøskadelege stoff i vatn frå petroleumsverksemd Er vi på rett veg? + Mindre utslepp av miljøfarlige stoff, stabile utslepp av olje 4 Indikator: Mengda operasjonelle utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff frå skip og landbasert verksemd Er vi på rett veg?, Utslepp av olje og miljøfarlege stoff frå industri går ned 5 Indikator: Talet på og mengd akutte utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff frå petroleumsverksemd, skip og landbasert verksemd Er vi på rett veg? + Akutte utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff varierar 6 Indikator: Nivå i miljøet av utvalde radioaktive stoff Er vi på rett veg? + Cesium 137 i reindriftsutøvarar = Langsam nedgang av cesium-137 i sopp + Langsam nedgang av cesium-137 i villrein + Liten nedgang av radioaktivt cesium i jord, Reduserte nivå av technetium 99 og cesium 137 i 11 sjøvatn Indikator: Samla årleg utslepp av utvalde radioaktive stoff frå nasjonale kjelder Er vi på rett veg? + Utslepp frå norske kjelder 12 Indikator: Areal med overskridingar av tolegrenser for forsuring Er vi på rett veg? + Redusert forsuring 13 Miljømål 4.1 Forureining skal ikkje skade helse og miljø. Indikator: Indikator for utslepp av helse og miljøskadelege kjemikal Side 1 / 19
2 Noko mindre bruk og utslepp av farlege stoff Bruk og utslepp av farlege stoff Relativt utsleppsnivå Indeks Stoff som kan gi kreft, reproduksjonsskadar og/eller arvestoffskadar Stoff som er farlege for vannmiljø med langtidsverknad Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kurvane for dei to faregruppene viser mogeleg eksponering for forbrukarar og profesjonelle brukarar (til dømes handverkarar og reinhaldarar). Mengdedata for stoffa er henta frå produktregisteret, som er styresmaktene sitt register over farlege kjemikal i Noreg. Vi har ikkje data for innhald av farlege stoff i faste produkt, som derfor ikkje er med i indikatoren. Publisert av Miljødirektoratet Tal frå produktregisteret viser at den totale bruken av stoff som kan gi kreft, reproduksjonsskadar og/eller arvestoffskadar og stoff som er farlege for vannmiljø ikkje endrar seg vesentleg. Totalt sett har det vore ein svak reduksjon i bruken av stoff som kan gi kreft, reproduksjonsskader og/eller arvestoffskadar (CMRstoff). Det skuldast fyrst og fremst nedgang i bruken av slike stoff i måling, reingjeringsmidlar og løysemiddel. Bruken av stoff klassifisert som farleg for vannmiljøet med langtidsverknad har variert noko i perioden, men sett under eitt ligg den på omtrent same nivå som i 23. Miljødirektoratet arbeider for å redusere utsleppa av dei verste stoffa Gjennom internasjonalt reguleringsarbeid og nasjonal kravstilling arbeider vi kontinuerleg for å få strengje restriksjonar for dei mest helse og miljøfarlege stoffa. For miljøgiftene på prioritetslista blir det arbeidt med mange ulike tiltak for å nå målet om å stanse utsleppa innan 22. Les mer om kjemikalieregulering Indikator: Mengd utvalte helse og miljøfarlege stoff som er handtert ved tildekking eller ved opptak (mudring) slik at dei ikkje lenger utgjer ein kjelde til alvorlege forureiningsproblem Mykje forureina sjøbotn er rydda, mykje står att Side 2 / 19
3 Utvalde farlege stoff handtert ved opprydding av forureina sjøbotn NB Logaritmisk skala Kg Bly Kadmium Kvikksølv PAH16 PCB7 TBT Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Figuren viser mengd utvalde helse og miljøfarlege stoff som er handtert ved å mudre/dekke til. Miljødirektoratet bereknar kor mykje miljøgifter som er handtert, og som derfor ikkje lenger utgjer kjelder til alvorlege forureiningsproblem. Berekningane brukast som ein nøkkelindikator for å vise framgang i arbeidet med forureina sjøbotn. Hold musepeikaren over søylene i figuren, eller sjå i tabellen under for å sjå kor mange kilo av dei ulike miljøgiftene som er handtert. Merk at skalaen er logaritmisk. Du kan også klikke på stoffnavn i teiknforklaringa for å leggje til eller fjerne stoff i grafen. Forskjellane i mengd har å gjere med at for eksempel bly er vanlegare enn mange andre miljøgifter i dei områda som har vore rydda opp. Utvalde farlege stoff handtert ved opprydding av forureina sjøbotn Akkumulert resultat NB Logaritmisk skala Kg Bly Kadmium Kvikksølv PAH16 PCB7 TBT Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Figuren viser framdrifta i arbeidet med å rydde opp, presentert som mengder av utvalde helse og miljøfarlege stoff som er handterte i samband med oppryddingstiltak frå 22 til 214. Figuren viser akkumulert resultat frå utrekningar gjennomførte i 211, 212, 213 og 214, 216 og 217. Publisert av Miljødirektoratet Side 3 / 19
4 Gjennom fleire tiår med utslepp har miljøgifter hopa seg opp i sediment på sjøbotnen. Det tek oftast veldig lang tid før miljøgifter blir brotne ned. Sedimenta kan derfor innehalde store mengder med slike stoff, også lenge etter at tilførslane er blitt stansa eller kraftig reduserte. Forureina sediment kan skade dyr i havet og vere ei kjelde til spreiing av miljøgifter. Gjennom næringskjeda kan miljøgiftene frå sedimenta også bli tekne opp av menneske, gjennom sjømat som er forureina. Derfor er det viktig å rydde opp. Arbeidet med å rydde opp er godt i gong i fleire område, og mange område er ferdig rydda. Men mykje står att. Miljødirektoratet og fylkesmennene arbeider med å sørgje for at områda blir kartlagde og for at det blir rydda opp i prioriterte område med forureina sjøbotn. Miljøstyresmaktene legg særleg vekt på å undersøkje og setje i verk tiltak mot forureining ved industrifjordar, skipsverft og i store hamner. Indikator: Talet på kjende lokalitetar med alvorleg grunnforureining Lokalitetar med alvorleg grunnforureining Publisert av Miljødirektoratet Opprydding i gamle forureiningar har gått føre seg i fleire tiår. I byrjinga vart arbeidet konsentrert rundt kartlegging, undersøkingar og om nødvendig opprydding på dei om lag 6 mest forureina lokalitetane. Fram til 211 har vi dessutan, i samarbeid med kommunane, sytt for opprydding av forureina grunn i barnehagar i ti store bykommunar og på fire store industriområde. I dag er kartlegging av forureina grunn er ein kontinuerleg prosess, der ein stadig finn fleire forureina område. Tala i indikatoren hentast frå databasen Grunnforureining, der forureiningsmyndigheitene Miljødirektoratet, fylkesmennene og kommunane registrerer forureina lokalitetar etter kvart som dei vert oppdaga. Talet på lokalitetar med alvorleg grunnforureining 6 Antall lokaliteter Skytebane Krigsetterlatenskaper Forurenset grunn Kommunalt deponi Deponi Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Forureiningane blir ofte oppdaga og registrert som ei følgje av at det skal gjennomførast andre byggje og gravetiltak i området, og som utløyser behov for undersøkingar av grunnen i forkant. Slike forureiningar vert rydda til akseptabel tilstand i samband med desse byggeprosjekta. Side 4 / 19
5 Talet på kjende lokalitetar med alvorleg grunnforureining vil variere, blant anna som følgje av byggje og graveaktivitet. Ein auke i talet på kjende lokalitetar representerer med andre ord ikkje nødvendigvis ein auke i førekomsten av forureina grunn i Norge. Ein slik auke kan i staden tyde på at fleire av stadene med forureina grunn i Norge blir oppdaga og registrert. Utstrekning av lokalitetar med alvorleg grunnforureining Dekar Skytebane Krigsetterlatenskaper Forurenset grunn Kommunalt deponi Deponi Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Den store auken i utstrekning av lokalitetar med alvorleg grunnforureining (talet på dekar) for 217, skuldast endra rapportering og ingen reell auke i alvorleg grunnforureining. I 217 blei ein ny versjon av databasen Grunnforureining sett i drift. Forureina areal ved tidlegare registrerte lokalitetar med forureining blir no rapportert som arealet av heile eigedomen. Indikator: Mengda operasjonelle utslepp av olje og andre miljøskadelege stoff i vatn frå petroleumsverksemd Mindre utslepp av miljøfarlige stoff, stabile utslepp av olje Side 5 / 19
6 Operasjonelle utslipp av olje 4 3 Tonn Drenasje Jetting Fortrengningsvann Produsert vann Kilde: Norsk olje og gass Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Utslipp av stoff i rød og sort kategori Tonn Kilde: Norsk olje og gass og Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Publisert av Miljødirektoratet Side 6 / 19
7 Operasjonelle utslepp av olje frå petroleumsverksemda har halde seg relativt stabile dei siste åra, mens utsleppa av miljøfarlege kjemikal blei kraftig reduserte fram til 25 og har halde seg på låge nivå sidan. Operasjonelle utslepp av olje er utslepp som oppstår ved ordinær drift av eit oljefelt. Dei totale oljeutsleppa frå verksemda på den norske kontinentalsokkelen auka frå 1993 til 25. Etter 25 har utsleppa vore relativt stabile, trass implementering av tiltak for å redusere utsleppa (nullutsleppsarbeidet på norsk sokkel). I 215 var det ein auke i mengda operasjonelle utslepp av olje. Det skuldast større utslepp av produsert vatn til sjø. Statfjord, Troll og Gullfaks er felta med størst utslepp av oljehaldig vatn. Fordi felta på norsk sokkel blir eldre, ventar ein at mengdene produsert vatn kjem til å auke i åra framover. Sidan produsert vatn er den største kjelda til operasjonelle oljeutslepp, ventar ein òg at dei operasjonelle utsleppa kjem til å auke. Behovet for vidare tiltak og eventuelle nye krav er derfor under vurdering. Målet for miljøfarlege kjemikal har i fleire år blitt vurdert som oppfylt, men det er framleis nødvendig å følgje opp olje og gassverksemda si handtering av kjemikal. Omsynet til sikkerheit og tekniske forhold gjer at det framleis vil vere noko utslepp av miljøfarlege kjemikal til sjø også i åra som kjem. Tala for 215 viser ein auke i utslepp av stoff i raud og svart kategori. Dette skuldast i hovudsak omklassifisering av natriumhypokloritt frå gul til raud kategori. Indikator: Mengda operasjonelle utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff frå skip og landbasert verksemd Utslepp av olje og miljøfarlege stoff frå industri går ned Operasjonelle utslipp av miljøgifter til sjø fra landbasert industri Kg Bly Kadmium PAH Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 7 / 19
8 Operasjonelle utslipp av kvikksølv til sjø fra landbasert industri 4 3 Kg Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Operasjonelle utslipp av olje til sjø fra landbasert industri Tonn Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD), Er vi på rett veg? Publisert av Miljødirektoratet Side 8 / 19
9 Frå starten av 199 åra har det blitt arbeidt med å redusere utsleppa frå landbasert industri. Utsleppa frå dei største landbaserte verksemdene har blitt markant reduserte sidan da. Samtidig med at utsleppet frå kvar enkelt verksemd er redusert har det vore ein auke i talet på verksemder som rapporterer utsleppstala sine til styresmaktene. Rapporteringa har også stadig blitt betre. Det betyr at vi har riktigare tal no for kva som blir sloppe ut enn på starten av 199 talet, og at den reelle nedgangen i utsleppa har vore større enn det som går fram av grafane over. Landbaserte verksemder i Noreg har utslepp av ulike miljøgifter til sjø. Typiske miljøgifter industrien har utslepp av er tungmetall som bly, kadmium og kvikksølv, og organiske miljøgifter som polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Det er viktig å merke seg at også andre miljøgifter blir sloppe ut, men kva som blir sloppe ut varierer i stor grad mellom ulike typar industri. Dei to fyrste grafane viser utslepp av bly, kadmium, kvikksølv og PAH til sjø. Felles for desse miljøgiftene er at dei har blitt sloppe ut i lang tid frå industrien i Noreg. Dei er oppførde på prioritetslista og det er ei nasjonal målsetting å redusere utsleppa av dei så langt som mogeleg innan 22. Vi ser at utslepp av bly har blitt redusert med 78 prosent frå 24 til 215, mens utslepp av kadmium og PAH er redusert med 72 og 82 prosent. Utslepp av kvikksølv blei redusert med 9 prosent i den same perioden. Dei totale oljeutsleppa frå landbasert industri auka frå eit relativt lågt nivå i åra til eit høgare nivå i Årsaka til auken av utsleppa av olje på slutten av 199 åra kan vere at talet på verksemder med utslepp av olje til sjø auka. Etter år 2 har det blitt arbeidt kontinuerleg med å redusere utsleppa av olje til sjø, og grafen viser ein tydeleg nedgang etter 25. Indikator: Talet på og mengd akutte utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff frå petroleumsverksemd, skip og landbasert verksemd Akutte utslepp av olje og andre miljøfarlege stoff varierar Side 9 / 19
10 Antall akutte utslipp 8 6 Antall Kilde: Kystverket Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mengde akutte utslipp fordelt på kilde 6 4 m Offshorebasert Uidentifiserte oljeflak Skipsbasert Landbasert Kilde: Kystverket Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Publisert av Miljødirektoratet Tal frå Kystverket viser at dei totale akutte utsleppsmengdene var om lag 144 kubikkmeter i 215. Dei største mengdene kom frå petroleumsverksemda. Mengdene som blir sloppe ut ved uhell frå ulike kjelder varierer mykje frå år til år, men har totalt sett halde seg på eit relativt stabilt nivå dei siste åra. Den store mengda av olje frå akutte utslepp frå petroleumsverksemda i 27 kom i hovudsak av eit utilsikta utslepp på Statfjordfeltet, der eit brot på ein lasteslange førte til at rundt rekna 44 kubikkmeter stabilisert råolje blei pumpa ut i havet. Indikator: Nivå i miljøet av utvalde radioaktive stoff Side 1 / 19
11 Cesium 137 i reindriftsutøvarar Cesium 137 i reindriftsutøvere i ulike regioner Bq/kg Kautokeino Røros regionen Snåsa regionen Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Publisert av Miljødirektoratet I Kautokeino blei dei høgste konsentrasjonane av radioaktivt cesium i reindriftsutøvarar målt i Sidan har konsentrasjonane gått jamt nedover, med unntak av ein auke etter Tsjernobyl-ulykka i I heile perioden etter denne ulykka har konsentrasjonane i Kautokeino vore mykje lågare enn i Midt Noreg. Undersøkingane av radioaktivt cesium i reindriftsutøvarane i Snåsa regionen gjennom det siste tiåret tyder på at nedgangen i konsentrasjonane har vore liten. Årsaka er truleg at færre personar bruker mottiltak no enn tidlegare, sidan konsentrasjonane i reinkjøt i dei fleste reinbeitedistrikt er under tiltaksgrensa for omsetning (3 Bq/kg). Konsentrasjonane i reinkjøtet i Snåsa regionen har endra seg relativt lite sidan sist i 199 åra. I Kautokeino og i Røros regionen går verdiane i reindriftsutøvarane jamnare nedover, i takt med reduksjonen av forureininga i reinsdyra. Side 11 / 19
12 Langsam nedgang av cesium-137 i sopp Cesium 137 i sopp fra Lierne i Nord Trøndelag 4 3 Bq/kg ferskvekt Brunskrubb Kantarell Rimsopp Rødskrubb Skjeggriske Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) = Er vi på rett veg? Publisert av Miljødirektoratet Det har vore liten nedgang av radioaktivt cesium i sopp dei siste ti åra. Sopp tar effektivt opp radioaktivt cesium frå jorda. Sidan cesium 137 har ei halveringstid på tretti år, er dette stoffet framleis til stede i naturen. Viltvoksande sopp inneheld framleis meir radioaktivt cesium enn andre matvarer. Ulike soppartar tek opp ulik mengd radioaktivitet, og det store geografiske variasjonar som reflekterer den ujamne fordelinga av radioaktivt nedfall frå Tsjernobyl ulykka i Noreg i I dei mest utsette områda ventar ein at radioaktiviteten etter Tsjernobyl ulykka vil finnast i sopp i minst femti år framover. Sopp som bli seld i butikk har ein grenseverdi på 6 Bq/kg ferskvekt av cesium 137. Grenseverdien gjeld ikkje for til eige konsum. Nivåa i viltvoksande sopp er fleire stader høgare enn fastsette grenseverdi for omsetning til butikk. Langsam nedgang av cesium-137 i villrein Side 12 / 19
13 Cesium-137 i villrein fra Rondane 15 1 Bq/kg ferskvekt Høstprøvetaking Vinterprøvetaking Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Cesium-137 i villrein i sentrale deler av Norge 25 2 Bq/kg ferskvekt Forollhogna Hardangervidda Nord-Ottadal Nord-Rondane Setesdal-Ryfylke Snøhetta Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Publisert av Miljødirektoratet Villrein inneheld framleis mykje cesium 137 i enkelte område, og i dei siste ti åra har det vore liten nedgang i nivåa. Dette skuldast at cesium 137 framleis er til stades i naturens sidan stoffet har lang halveringstid og blir tatt opp frå jord av sopp og andre beiteplanter. Målingar av cesium 137 i villreinkjøtt viser store variasjonar mellom område. Det radioaktive nedfallet frå Tsjernobyl ulykka var ulikt fordelt i landet, og dette gjer seg utslag i skilnader mellom villreinstammar frå område med ulik radioaktiv forureining. Det kan vere store variasjonar mellom år i same villreinområde. Dette skuldast lokale forskjellar i mengde sopp. Sidan sopp tek opp meir radioaktivt cesium frå jorda enn grøne planter, vil år med mykje sopp gje høgare nivå av cesium 137 i reinsdyr. Grenseverdi for cesium 137 i reinsdyrkjøtt som skal omsettast i butikk er 3 Bq/kg våtvekt. Det er ingen grenseverdi for jakta vilt til eige konsum. Side 13 / 19
14 Liten nedgang av radioaktivt cesium i jord Kartet viser konsentrasjon av cesium 137 i jord, bygd på landsomfattande prøvetakingar gjennomførte i 1986, 1995 og 25. Kjelde: Statens strålevern og Noregs teknisk naturvitskaplege universitet. Grafisk framstilling ved Miljødirektoratet. Publisert av Miljødirektoratet Cesium 137 har ei fysisk halveringstid på 3 år. Det er derfor framleis høge nivå av radioaktivt cesium i ein del område i Noreg. Nivåa av cesium 137 i dei øvste tre cm med jord har minka sidan Tsjernobyl ulykka, men nedgangen er no svært langsam. Tsjernobyl-ulykka førte med seg mest radioaktivt nedfall i fjellstrøka i Sør Noreg, i Nord Trøndelag og i sørlege delar av Nordland. Reduksjonen har gått raskare i kystområda og på Sørlandet enn i innlandsområda. Dette skuldast påverknad frå regn og sur nedbør i kystområda og på Sørlandet som har resultert i utvasking av radioaktivt cesium ned i jorda. Mengde cesium 137 og den kjemiske samansetnaden i jorda avgjer kor mykje cesium 137 som blir tatt frå jord av sopp og planter og overført i næringskjeda. I landbruksjord er opptaket frå jord til planter redusert gjennom gjødsling og pløying. Side 14 / 19
15 Reduserte nivå av technetium 99 og cesium 137 i sjøvatn Technetium 99 and cesium 137 i sjøvann Målt ved Hillesøy i Troms Bq/m Cesium-137 Technetium-99 Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD), Er vi på rett veg? Publisert av Miljødirektoratet Nivåa av technetium 99 i sjøvatn utanfor norskekysten har minka etter 1999 og vist ein stabil reduksjon dei seinare åra. Dette heng saman med at utsleppa av technetium 99 frå Sellafield er redusert sidan Det tek tre til fire år før utslepp frå Sellafield når sjøvatnet utanfor Noreg og ein ser effektane her. Det siste ureinsa utsleppet av technetium 99 skjedde i april 23. Ein ventar derfor at konsentrasjonen av technetium 99 i sjøvatn kjem til å bli ytterlegare redusert i tida framover. Nivået av cesium 137 i sjøvatnet utanfor Tromsø har også vore relativt stabilt dei seinare åra. Dei årlege utsleppa av cesium 137 frå Sellafield har lege på same nivå dei siste ti åra. Mengdene av cesium 137 frå Tsjernobyl ulykka og atmosfæriske atomprøvesprengingar i 195 og 196 åra blir også reduserte med tida, etter kvart som stoffet blir brote ned. Ein del av det cesium 137 som i dag finst i havet, kan også feste seg til partiklar og søkke til botnen. Indikator: Samla årleg utslepp av utvalde radioaktive stoff frå nasjonale kjelder Side 15 / 19
16 Utslepp frå norske kjelder Utslipp av radioaktive stoffer fra norsk olje- og gassindustri 8 2 Utslipp fra olje. og gassindustri (GBq) Produsert vann i offshore (Millioner m3) Ra-226 Ra-228 Utslipp av produsert vann Kilde: Norsk olje og gass Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Publisert av Miljødirektoratet Utslepp frå olje og gassindustri I 214 blei det totalt slept ut 141 millionar kubikkmeter produsert vatn til havet frå norsk olje og gassindustri. Utsleppa av produsert vatn har lege på eit ganske jamt nivå dei siste åra. Likevel har utsleppa av radium 226 gått litt ned. Samanlikna med sjøvatn, inneheld produsert vatn omtrent 1 gangar høgare aktivitetskonsentrasjonar av dei naturlege radioaktive nuklidane radium-226 og radium-228. Utslepp frå sjukehus og forsking Utslepp frå norske kjelder til det terrestre miljøet kjem frå sjukehus og forskingsverksemd. Dei vanlegaste nuklidane er technetium 99m og jod-131. Desse har kort halveringstid (6 timar for technetium-99m og 8,1 dagar for jod-131) og utgjer truleg inga stor ureiningskjelde. Utslepp frå forsøksreaktorar Institutt for Energiteknikk (IFE) driv to forsøksreaktorar, ein på Kjeller og ein i Halden. Alvorlege uhell kan føre til lokale utslepp av radioaktivitet til luft, men store miljø og helseskadar er lite truleg. Likevel finst det beredskapsplanar for slike hendingar. Indikator: Areal med overskridingar av tolegrenser for forsuring Redusert forsuring Side 16 / 19
17 Publisert av Miljødirektoratet Areala med overskridingar av tolegrensene for forsuring av vatn har gradvis minka i Noreg. Tilførslane av forsurande gassar, som svoveldioksid og nitrogenoksid, frå andre land i Europa var størst kring 198. Då var tolegrensene overskridne på om lag 3 prosent av det norske landarealet. Utsleppa i Europa har gått ned sidan då, og dermed er òg belastninga på norsk natur redusert. Side 17 / 19
18 I 25 var arealet med overskriding av tolegrensene redusert til 1 prosent av det norske landarealet. I 21 hadde arealet minka til 8 prosent. Side 18 / 19
19 Areal med overskridelser av tålegrense for forsuring i overflatevann Prosent 2 6 km Areal i prosent Areal i km2 Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Data blir oppdatert kvart femte år, neste oppdatering er desember 217. Utrekningar ved hjelp av modellar viser at jamvel om den nye Gøteborgprotokollen blir etterlevd, kjem dei innsjøane i Noreg som er mest kjenslege for forsuring framleis til å ha problem knytte til forsuring. Vi er derfor framleis ikkje heilt i mål. Les meir i rapportane: Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdateringer med perioden (PDF) Impacts of Air Pollution on Freshwater Acidification under Future Emission Reduction Scenarios; ICP Waters contribution to WGE report (212) Side 19 / 19
4. Forureining. Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Side 1 / 43
4. Forureining 4.1 Forureining skal ikkje skade helse og miljø., 2 + 1 = 1 á 4.2 Utslepp av helse og miljøfarlege stoff skal stansast., 2 + 2 2 á 4.3 Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare
Detaljer4. Forureining. Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Side 1 / 42
4. Forureining 4.1 Forureining skal ikkje skade helse og miljø., 2 + 1 = 1 á 4.2 Utslepp av helse og miljøfarlege stoff skal stansast., 2 + 2 2 á 4.3 Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerRadioaktivitet på land og i ferskvann
Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerAtomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
DetaljerEr vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?
4.2 Utslepp av helse og miljøfarlege stoff skal stansast. Utsleppsmengder (og reduksjonar) av dei prioriterte kjemikala (prioritetslista) + Utsleppa betydeleg reduserte, men framleis gjenstår nokre utfordringar
DetaljerRadioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2015
Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerKontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015
Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Gjennomgang av NGIs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Gøril Aasen Slinde, Arne Pettersen, Amy Oen, Geir W. Åsli,
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerKorleis få betre oversikt over lokale kjelder til miljøgifter?
Korleis få betre oversikt over lokale kjelder til miljøgifter? Temadag om vassforskriftarbeidet, 3. oktober 2017 Gunn Helen Henne Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kor er miljøgiftene i Sogn og Fjordane?
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerFylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015
Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerSetesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten
01.01.2017 Setesdal regionråd Kartlegging Offentleg innkjøp Eli Beate Tveiten Forord Innholdfortegnelse Innhold Innleiing... 2 Avgrensingar... 3 Setesdal:... 4 2016:... 4 Historikk - 2015:... 6 Historikk
DetaljerKommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik
Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Hausten 2014 Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,002 Oppgåve 2 (1 poeng) Prisen for ei vare er sett opp med 25 %. No kostar varen
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY
RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde
DetaljerBømlo kommune har i vedtak 30. mars 2015 gjeve løyve til arbeidet etter plan- og bygningslova.
Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 20.4.2015 Deres dato Vår referanse 2015/3139 461.5 Deres referanse Atle Nygård Melandsvågen 14 5430 Bremnes Løyve til mudring/utjuping i Møllevågen
Detaljer2P-Y eksamen våren 2018 løysingsforslag
2P-Y eksamen våren 2018 løysingsforslag DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2.2) Tsjernobyl-ulykken 2.3) Radioaktivitet
DetaljerORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd
ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd Notat Dato: 23.02.2015 Arkivsak: 2014/12154-8 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerSøknad til Fylkesmannen om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag
Skjema: versjon 2 (jan. 2013) Søknad til Fylkesmannen om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag Søkjar skal nytte KLIF-rettleiar TA2960 (Veileder for håndtering av sedimenter) og dei her
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
Detaljer2P eksamen våren 2018 løysingsforslag
2P eksamen våren 2018 løysingsforslag DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Hjelpemiddel: Del 1 Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
DetaljerDetaljreguleringsplan for Høgahaug
TYSVÆR KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Høgahaug PLANID 201805 ROS-ANALYSE Datert, 27.03.2019 SAKSUTGREIING Forslagsstiller Tysvær kommune Eigedom/Eigar 79/701,1022 og 1023 Kart-ID Gjeldane planformål
DetaljerULSTEIN KOMMUNE SIDE 1 FORUREININGSLOVA. - Ei rask innføring - kommunens rolle. Arild Støylen. Avd.ing.
SIDE 1 FORUREININGSLOVA - Ei rask innføring - kommunens rolle Arild Støylen Avd.ing. Forureiningslova SIDE 2 - har 12 kapittel SIDE 3 Utgangspunktet er at forureining og forsøpling er forbudt så sant du
DetaljerRettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport
Rettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport 2007.039 TA-2333/2007 ISBN 978-82-7655-527-1 NGU-rapport 2007.039 Rettleiar for undersøking av
Detaljer2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 22. Årleg tap og skade på arkeologiske kulturminne i utvalte område og etter årsaksforhold + Få går tapt,
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 29.09.2014 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Orientering om pasienterfaringar ved norske sjukehus ARKIVSAK: 2014/790/ STYRESAK: 104/14
DetaljerLøkken gruver og avrenninga
Løkken gruver og avrenninga Naturvernforbundet i Orklaregionen Gruveutvalet i Naturvernforbundet 29.05.2018 Mads Løkeland 30.05.2018 1 Mest alvorleg Ni gruver i Noreg har spesielt stor avrenning «Løkken
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerHar programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerKlimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima
Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)
DetaljerDet er sett krav til støvreduserande tiltak og rapportering kvar månad.
Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato 07.10.2013 Dykkar dato 30.09.2013 Vår referanse 2012/9227 472 Dykkar referanse Trond Leganger Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Mellombels
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerElevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.
Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2014
Rapport om målbruk i offentleg teneste 214 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 3 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i prosent...
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2014
// Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune
ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy Kvinnherad kommune Innhaldsliste 1. FØREMÅL OG OMGREP... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3-2. VURDERING AV MOGELEGE
DetaljerLøyve til utfylling av steinmassar i sjø i Grunnavågen i Stord, Erko Settefisk AS
Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 22.6.2017 Deres dato 24.5.2017 Vår referanse 2013/10407 461.5 Deres referanse Erko Settefisk AS Brevet sendt rune.sandvik@hauglandgruppen.no
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.01.2014 1731/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 28.01.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2013 Akvakulturforvalting:
DetaljerGrunnforureining gbnr 97/2 - Luster - Oversending løyve
Vår dato: Vår ref: 29.08.2019 2019/3808 Dykkar dato: Dykkar ref: Hallgeir Nes Jorangervegen 291 6873 MARIFJØRA Saksbehandlar, innvalstelefon Gøsta Hagenlund, 5764 3121 Grunnforureining - 13230 gbnr 97/2
DetaljerØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen
ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015
DetaljerLøyve til å mudre i hamna på Sandvikvåg og flytte massane til djupare vatn
Sakshandsamar, telefon Silje Tingstad, 55 57 20 31 Vår dato 11.07.2018 Dykkar dato 10.07.2018 Vår referanse 2018/9021 461.5 Dykkar referanse Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen 4 6863 LEIKANGER Løyve
DetaljerKva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i
Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerStatusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting
DetaljerTreng vi å betre vassmiljøet?
Treng vi å betre vassmiljøet? Har kommunane eit ansvar for å hindre spreiing av miljøgifter etter vassforskrifta? Ja - Bidra til å nå miljømåla for vassførekomstane - innanfor område der kommunen har verkemidlar
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerFylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016
Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2016 Rapport-nr.: 15.6.2017 Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova
DetaljerTabellar for kommunane
Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2020 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd
DetaljerGrunnureining i Norge og elles i Europa. Gøsta Hagenlund Miljøringen 24.3.2015
Grunnureining i Norge og elles i Europa Gøsta Hagenlund Miljøringen 24.3.2015 Presentasjonen vil vise nokre få hovudtal frå arbeidet i Europa med ureina grunn, vesentlig basert på rapporten "Progress in
DetaljerKorleis førebyggje ureining i eit endra klima?
Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerFørebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet
Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet Erfaringar frå forprosjektet TOKSKLIM Temadag for Vassregionutvalet og Regional referansegruppe 3.oktober 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking
DetaljerTiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014 Oppgåve 1 (3 poeng) Nedanfor ser du kor mange sniglar Astrid har plukka i hagen kvar kveld dei ti siste kveldane. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet,
Detaljer2P eksamen våren 2016
2P eksamen våren 2016 Tid: 2 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillate. Oppgåve 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 C 02.03 0 C 03.03 --4 C 04.03 --6 C
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerVassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn
DetaljerFørde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
DetaljerStyresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerUtslipp til grunn, vann og luft
Utslipp til grunn, vann og luft Kontroll med og sikre at avrenning frå grunnforureining ikkje fører til helse- og miljøskadar. I 2011 er det rydda opp to nye lokalitetar med forureina grunn. Det står no
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerFørebygging og oppfølging av akutt ureining på sjø og vassdrag som følgje av klimaeffektar
Førebygging og oppfølging av akutt ureining på sjø og vassdrag som følgje av klimaeffektar Eline Orheim Assisterande fylkesmiljøvernsjef Bergen 30.mai 2017 Førebygging og oppfølging av akutt ureining Utgangspunktet
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerLøyve til utfylling av steinmassar i sjø på Langevåg, Bømlo kommune
Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 3.11.2017 Deres dato 2.11.2017 Vår referanse 2017/13182 461.5 Deres referanse Bømlo kommune Rådhuset Leirdalen 1 5430 Bremnes Løyve til
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
Detaljer2P-Y eksamen våren 2016
2P-Y eksamen våren 2016 Tid: 2 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillate. Oppgåve 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 C 02.03 0 C 03.03 --4 C 04.03 --6
Detaljer