Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land"

Karina Samuelsen
7 år siden
Visninger:

1 Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Steinkjer 11. april 2011 v/ Signe Nybø, Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Sigbjørn Stokke, John Atle Kålås

Innebærer at NINA skal: Opprettholde et visst kunnskapsnivå på

2 NINA s rolle ved Atomulykker Bistå DN med en faglig beredskapsgruppe (9 personer). Innebærer at NINA skal: Opprettholde et visst kunnskapsnivå på virkninger av radioaktivitet på vilt og ferskvannsfisk. Stille personell til rådighet hvis en atomulykke skulle inntreffe.

3 NINA s kompetanse innen radioøkologi Startet i I hovedsak knyttet til cesium-isotoper, men også polonium. Kartlegging og overvåking av belastningsnivå i utmark både på land og i vatn. Prøver hentes fra andre overvåkingsprogrammer på natur. Næringskjeder. Økologiske halveringstider. Nasjonalt kontaktnett (NTNU, Statens strålevern, DN). Internasjonalt kontaktnett.

4 137 Cs nedfall over Fennoskandia var i stort og smått ujevnt fordelt. Været på Fokstua 28. april 1986 var: «delvis skyet med enkelte regnbyger»; 75% snødekt. Lav fra Grønbakken, Dovrefjell i mai 1986 inneholdt mellom 6600 til Bq kg -1

5 Villrein

137 Cs i reinkjøtt i ulike villreinområder 2001-2009 Tiltaksgrense

6 137 Cs i reinkjøtt i ulike villreinområder Tiltaksgrense Hardangervidda Nord-Ottadal Nord-Rondane Setesdal-Ryfylke Snøhetta

7 Median Bq/kg våtvekt Median 137 Cs i reinkjøtt fra høstjakt i N-Rondane, y = 5058,1e -0,094x R² = 0, Tiltaksgrense Reinkjøtt fra jakt Fysisk nedbryting Expon. (Reinkjøtt fra jakt) Biologisk halveringstid 3,9 år fram til 1996, deretter fysisk halveringstid; 30 år

8 Bq/kg Nedbrytning av cesium i reinbeitelav (vinterbeite) Cs-137 i levende del av beitelav, Dovrefjell Den biologiske halveringstiden til beitelav varierer mellom 3.8 og 6.8 år, dvs. cesium i lav tilbake på bakgrunnsnivået en gang mellom 2008 og 2026 (6 x t 1/2 ) Date Bryocaulon divergens Alectoria ochroleuca Cetraria nivalis Cladonia mitis Cladonia stellaris Stereocaulon paschale Expon. (Bryocaulon divergens) Expon. (Alectoria ochroleuca) Expon. (Cetraria nivalis) Expon. (Cladonia mitis) Expon. (Cladonia stellaris) Expon. (Stereocaulon paschale)

9 Bq/kg Etasjemose fra lavrik furuskog Biologisk halveringstid = 4,7 år Årsskudd Eldre skudd Expon. (Årsskudd) Expon. (Eldre skudd) Date

10 Cs-137 i vintegrønne beiteplanter for villrein, Nord-Rondane Røsslyng Krekling

11 Småvilt (rype, orrfugl, hare)

12 Cs 137 i hønsefugl i

13 Elg og hjort

14 19 Bardu- Målselv A 2009 B 18 Vefsn/Gra Gloppen 14 Suldal Stjørdal Oppland Lardal/Siljan Vest-Agder

15 Bør vi spise viltkjøtt? Tiltaksgrense, 3000 Bq/kg for innholdet av Cs-137 i vilt og ferskvannsfisk Generelle råd: ikke mer enn Becquerel i året en stråledose på ca 1 msv (milli-sievert). De mest ekstreme måleverdiene fra hjortevilt i 2009 var på 1361, 1033 og 626 Bq/kg for henholdsvis villrein, hjort og elg. De som spiser kjøtt med slike ekstremverdier kan spise 58 eller 77 eller 127 kg kjøtt fra disse artene før grensen blir nådd. Det er verdt å merke seg at de nevnte målingene representerer unntakene og at medianverdiene ligger langt under disse nivåene. Det er derfor liten grunn til å tro at enkeltpersoner innen de undersøkte regionene i dag utsettes for uheldig stråledoser på grunn av inntak av kjøtt fra hjortevilt.

16 Andre arter(mus, rugde, meitemark)

17 Cs137kg-1, DW Cs 137 i mus, gjennomsnittsverdier Klatremus Gråsidemus Lemen Lund Solhomfj Møssvatn Gutulia Åmotsdal Børgefje Dividale Sør-Vara

18 Rovvilt

19 Cs 137 i tørr muskel Jerv og gaupe samla data alle lokaliteter Jerv (n=585) Gaupe (n=1108) Bq/kg tørr muskel (95% CI) Bq/kg tørr muskel (95% CI)

20 Cs 137 i tørr muskel Bjørn og ulv samla data alle lokaliteter Bjørn (n=78) Ulv (n=47) Bq/kg tørr muskel (95% CI) Bq/kg tørr muskel (95% CI)

21 Nivåene høyest i villrein og lav. Ikke spesielt høyt i småvilt, elg og hjort. Store variasjoner i rovvilt, lav og planter. Radioaktiviteten avtar i starten raskere enn den fysiske halveringstida. Etter 1996 følger fysiske nedbrytning i hovedtrekk Etter Tsjernobyl; Store variasjoner mellom områder, og innad i områder. Forskjell fra prøvesprengingene på 60-tallet Ulike arter i samme område tar opp radioaktivitet i ulik grad Eksempler: planter, lav, mus, hjort og elg Sesongvariasjoner i innhold, men også mellom år Villrein Sopp Oppsummering 1

22 Oppsummering 2 NINA har en generell økologisk kompetanse som er nyttig for vurderinger av akkumulering og utskilling av radioaktive stoffer i komponenter i naturlige økosystem. NINA har meget god kompetanse på de fleste av Norges viktigste jaktbare arter. NINA har et internasjonalt kontaktnett innen radioøkologi som kan være nyttig ved akutte situasjoner. NINA har i dag en relativt begrenset faglig aktivitet innen emnet (overvåking av belastningsnivåer, kompetansevedlikehold).

23 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»