Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012"

Transkript

1 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn

2 Innhold 1 Innledning Konsekvenser for Norge Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Årlige radioaktivitetsmålinger 4 2 Besetninger Levende dyr måling av sau Prøvetaking av geitemelk Prøvetaking av kumelk Overvåkningsområdene i Resultater Oppland Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Hedmark Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Buskerud Ål Samleprøve fra Hallingdal Sogn og Fjordane Luster Nord-Trøndelag Namsskogan Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Nordland Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 8 4 Figurer Oppland Hedmark 13 Buskerud 14 2

3 4.3 Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland 16 5 Oppsummering 2 6 Laboratorium 21 3

4 1 Innledning I Tsjernobyl i 1986 skjedde en av de mest alvorlige atomkraftverkulykkene i verdenshistorien. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter ulykken. 1.1 Konsekvenser for Norge Selv mer enn 25 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt av småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har kort halveringstid, og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 3 år, og derfor utgjør dette fortsatt en forurensning i norske landområder. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. 1.2 Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3 Bq/kg Melk og barnemat: 37 Bq/kg Andre matvarer 6 Bq/kg 1.3 Årlige radioaktivitetsmålinger Overvåkning av radioaktivt cesium i småfe, ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjekt Overvåkningsmålinger - prognoser for slaktesesongen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger. Det gjøres målinger av de samme besetningene fra år til år, men i den senere tid har noen besetninger gått ut og nye besetninger har kommet til. Måling av sau gjøres på levende dyr (usikkerhet v/ 2σ ca. ± 2 %), og målinger av melk blir gjort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument (usikkerhet v/2σ ca. ± 5 %). Instrumentet består av en natriumjodiddetektor med mangekanals- analysator. Målingene utføres av private laboratorium. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den tredje sommerovervåkningsrapporten i løpet av sommeren og høsten 212. Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 4

5 2 Besetninger Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 212: Hedmark Stor-Elvdal (en geitebesetning) Folldal (en geitebesetning) Alvdal (en storfebesetning) Oppland Øystre Slidre ( to storfebesetninger) Vang (en storfebesetning og en geitebesetning) Vestre Slidre (en sauebesetning) Buskerud Ål (en geitebesetning og en samleprøve fra flere produsenter) Sogn og fjordane Luster (en geitebesetning) Nord-Trøndelag Snåsa (en storfebesetning) Levanger (en storfebesetning) Røyrvik (to geitebesetninger) Namsskogan (en geitebesetning) Røyrvik og Namsskogan (en samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Nordland Grane (en storfebesetning) Vevelstad (en storfebesetning) Vega (en storfebesetning) Hattfjelldal (en storfebesetning) Brønnøy (en storfebesetning) 2.1 Levende dyr måling av sau Det blir foretatt levende dyr målinger på en sauebesetning i 212. Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. august og ved sanking ca 1. september. 2.2 Prøvetaking av geitemelk Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetninger og 2 samleprøver fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Effekten av cesiumbinderen berlinerblått blir overvåket i en geitebesetning fra Oppland. Dette gjøres ved at geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden. 5-1 geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. 2.3 Prøvetaking av kumelk Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 5

6 2.4 Overvåkningsområdene i 212 Fylke Kommune Besetning Måleperiode nr dyr område m/ BB m/bb m/bb Prøvetype Besetnings Antall Beite- Saltstein Kraftfôr Bolust. Leverandør Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei Oppland Vang Ku Melk Johannes Haalien 3 Nei Nei 7 Utmark Nei 6 Ja Ja: 199 -> Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Vang Geit Melk Andris Ødegården 125 ukjent Utmark Nei Ja Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Leif Ekerbakke 7+1 ungdyr Utmark 1 3 litt innmark Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Ellen Marie Tangen Utmark, seter Utmark, Hedmark Folldal Geit Melk Jorunn Haugland Støen kje 5 fjellbeite Utmark Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 13 ukjent (dag) Nei Nei Ja Nei Nei: 28/9, Ja: 199-> Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Egil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit 212 Melk Eirik-John Gurigard 185 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Hallingdal Geit Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Sogn og Nei Luster Geit Melk Jens Heggestad Utmark Nei Fjordane 1999: Ja Nei Nord- Trøndelag Namsskogan Geit Melk Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Asle M. Westgård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Halgeir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord- Røyrvik Trøndelag Namsskogan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Snåsa Ku Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Levanger Ku Melk Hegle samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Melk Inger Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Inge Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vega Ku Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind Innmark/utm ark Nei Nei Nei 6

7 3 Resultater 3.1 Oppland Vestre Slidre De årlige kontrollmålingene av lam og søyer fra besetningen i Baklia viste ved siste måling 13. september 212 betydelig lavere medianverdier enn i 211 (Figur 1a og 1b). Medianverdien for søyer og lam var på henholdsvis 13 Bq/kg og 158 Bq/kg. Til sammenligning var medianverdiene for søyer og lam ved sanking i september 211 på 395 Bq/kg og 52 Bq/kg Vang Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Vang i Oppland økte til 127 Bq/kg den 6.aug., og verdiene har deretter vært stabile og på samme nivå som i 211 (figur 2a). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved måling 3. sept. 24 Bq/kg. I perioden har det blitt lagt ned vomtabletter med berlinerblått (BB), og dette er grunnen til at de siste års verdier ligger lavere enn tidligere (Figur 2b). I 21 kom det til en ny geitebesetning i Vang som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl. Målingene her viser utover sommeren for ubehandlede kyr noe lavere verdier enn i 211, 3.sept. var måleverdien 86 Bq/kg mot 124 Bq/kg i fjor. For kyr som mottar berlinerblått ble det målt helt ned i 1 Bq/kg på samme tidspunkt i år (figur 3b) Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Øystre Slidre i Valdres økte jevnt fra beiteslipp til maksimumverdi 136 Bq/kg ved måling 2.aug sept var nivåene redusert til 59 Bq/kg. Verdiene har i løpet av sommeren gjennomgående vært på samme nivå eller litt høyere enn i 211 (Figur 4a). For å holde nivåene av radioaktivt cesium nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått (BB) til resten av besetningen. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med BB var ved måling 2. august på 35 Bq/kg. Sammenlignet med ubehandlede kyr er radioaktiviteten på dette tidspunkt merkbart redusert (Figur 4b). Nivåene av 137 Cs i storfebesetningen fra Skattebo har gjennom hele beitesesongen ligget noe lavere enn i 211. Høyest målte verdi var 33 Bq/kg den 13. august (Figur 5). 3.2 Hedmark Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Geitemelk fra besetningen i Stor-Elvdal viser utover sommeren stort sett noe lavere konsentrasjoner av Cs 137 enn i 211. Ved måling 9. sept. 212 var verdien på 58 Bq/kg, mot 89 Bq/kg ved samme tidspunkt i fjor (figur 6). Konsentrasjon av Cs 137 i geitemelk fra besetningen i Folldal har i hele sommer ligget ned mot deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg. Dette er en god del lavere enn i 211. Geitene ble tatt ned fra beite 27. aug. (figur 7). Gjennom hele beitesesongen som i tidligere år har det blitt målt konsentrasjoner rundt deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg i melk fra storfebesetningen i Alvdal. 3.3 Buskerud Ål Besetning saneres i 212, og er erstattet med besetning i samme område ved Breastølen. Den nye viser kun lave verdier på 1-4 Bq/kg i år (fig. 8) Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal har i hele sommer vært lave, og ligget under deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg (Figur 9). 3.4 Sogn og Fjordane Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetningen i Luster i Sogn og Fjordane har vært relativt stabil etter beiteslipp, og var ved måling 12. september 46 Bq/kg. Sesongen sett 7

8 under ett har verdiene ligget på omtrent samme nivå som i 211 (Figur 1). 3.5 Nord-Trøndelag Namsskogan Konsentrasjonene av 137 Cs i geitemelk fra besetning fra Namsskogan i Nord- Trøndelag har gjennom hele beitesesongen stort sett ligget ned mot 2 Bq/kg. Dette er på samme nivå som i 211 (Figur 11) Røyrvik Besetning fra Røyrvik har vært med i overvåkningsprogrammet siden 26. Melkeprøvene viser økende konsentrasjoner av 137 Cs fram til 163 Bq/kg den 6. aug. Ved måling 3. sept. var nivået gått ned til 123 Bq/kg. Verdiene har sommeren sett under ett ligget noe lavere enn i 21 (Figur 12). Geitebesetning som var ny i 29 har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium på samme lave nivå som i 21. Høyeste verdi ble målt 13.aug. til 53 Bq/kg. Etter dette har nivået av 137 Cs avtatt til 2 Bq/kg den 3. sept. (Figur 13) Snåsa Storfebesetning ble erstattet med i 29. Det har hittil kun kommet inn en måling fra denne besetningen i år; 28. aug. var verdien under deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Levanger Det har ikke kommet inn resultater fra storfebesetning i Levanger i 212. Tidligere år har det bare blitt målt verdier av 137 Cs rundt deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere melkeprodusenter i Røyrvik og Namsskogan kommune har vært fulgt siden Det har hele sesongen vært målt verdier på maks. 5 Bq/kg, og nivået er noe lavere enn i 211 (Figur 14). 3.6 Nordland Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Grunnen til dette er at den første besetningen bare har beitet på innmark, og dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastningen i området. De nye besetningene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til måling 16. sept. ble det i år kun målt konsentrasjoner under 4 Bq/kg i melk (Figur 15) Grane I 29 ble storfebesetning erstattet med i Grane kommune. Hele sommeren har målingene vist lave verdier, og var ved siste måling 16. sept. 1 Bq/kg (Figur 16) Hattfjelldal Storfebesetning i Hattfjelldal kommune som var ny i 28 har hele sesongen hatt konsentrasjoner av 137 Cs i melk på mellom 1-35 Bq/kg. Jevnt over har verdiene vært omtrent som i 211. (Figur 17) Vega Besetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 27 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Cesium målinger i perioden 18. juni til 16. september 212 viser kun verdier opp til 3 Bq/kg. (Figur 18) Vevelstad Målingene av 137 Cs i melk fra besetning i Vevelstad er på samme lave nivå som i 211. Høyeste verdi 42 Bq/kg ble målt 31.august (Figur 19). 8

9 4 Figurer 4.1 Oppland Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved måling i juli- september i perioden Vestre Slidre 14 juli Levende dyr-målinger på søyer 12 august september Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved måling i juli- september i perioden

10 Vang uten berlinerblått 5 4 uke 36, målt 3. sept. i Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått 5 Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått 4 uke 36, målt 3. sept. i Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 1

11 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått (ny besetning i 21) Juli-September uke 36, målt 3. sept. i Ny besetning Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 1 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 er denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått (ny besetning i 21) 1 9 Juni-September uke 36, måling 3. sept. I Ny besetning Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang. 11

12 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 juli-september 36, måling 1. sept. I Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 7 uke 36, måling 3. sept i Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 12

13 Øystre Slidre Juli-september uke 35, siste måling 27. aug. i 212 Kumelk Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Øystre Slidre, Valdres. 4.2 Hedmark Stor-Elvdal Geitemelk 3 25 måling 9. sept. I Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Folldal 3 Geitemelk 25 juni-september Siste måling 3. sept. I Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning i Folldal 13

14 Buskerud Ål Ny besetning Ny besetning Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Ål i Buskerud. Erstattet med besetning i 212. Samleprøve fra Hallingdal 35 Juli-september 3 uke 37, måling 1. sept i Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud 4.3 Sogn og Fjordane Luster målt 12.sept. i 212 Geitemelk Figur 1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Veitastrond i Luster, Sogn og Fjordane. 14

15 4.4 Nord-Trøndelag Namsskogan 35 3 uke 36, måling 3. sept. I 212 Geitemelk Figur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Namsskogan, Nord-Trøndelag. Røyrvik 35 Geitemelk uke 36, måling 3. sept. I Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag uke 36, måling 3. sept. I 212 Geitemelk : Besetning nr : Besetning nr Ny besetning Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. 15

16 Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan 4 35 uke 36, måling 3. sept. i 212 Geitemelk fra flere besetninger Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan,Nord-Trøndelag 4.5 Nordland Brønnøy 35 3 Juni-September måling 16. sept. I 212 Kumelk Ny besetning Ny besetning Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland i perioden , besetning i og besetning i

17 Grane 3 25 måling 16. sept. i Figur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane Hattfjelldal 3 25 måling 16. sept. I Figur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal Vega 35 3 juni-september måling 16. sept. I Ny besetning Ny besetning Figur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning overtok i 27, og ble erstattet av i

18 Vevelstad 35 3 juni-september måling 16. sept. I Innmark & utmark Figur19. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 18

19 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 212 sammenlignet med måleresultater gjennomført på samme tid i 211 Fylke Kommune Besetningsnr Dato 212/211 Resultat 212 Bq/kg % differanse 212 til 211 Dato 212/211 Resultat 212 Bq/kg Resultat 211 Bq/kg diff Bq/kg % differanse 21 til 211 næringsmiddel Berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal 43137, aug sep geitemelk nei Hedmark Folldal aug. 1 5.sep geitemelk nei Hedmark Alvdal aug sep. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug aug kumelk nei Oppland Vang aug sep geitemelk nei aug sep geitemelk ja, kraftfôr Oppland Øystre Slidre aug sep kumelk nei aug sep kumelk ja, kraftfôr Oppland Vang aug sep kumelk nei aug sep kumelk ja, kraftfôr Oppland Vestre Slidre ukjent 2. jul sep kjøtt, lam nei 2. jul sep kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug sep. 23 geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 6. aug sep. 1 1 geitemelk nei Sogn og Fjordane Luster aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug. ingen resultater i år kumelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug. ingen resultater i år kumelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 6. aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug sep geitemelk nei Nord-Trøndelag Namsskogan aug sep. 2 2 geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug sep kumelk nei Nordland Vevelstad aug sep kumelk nei Nordland Vega aug sep kumelk nei Nordland Grane aug sep. 1 1 kumelk nei Nordland Brønnøy aug sep. 1 1 kumelk nei 19

20 5 Oppsummering Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge det landet i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv mer enn 25 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføringene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 ganger høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Prognoser for slaktesesongen 212 Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen startet opp i 1988 og gjennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å gi prognoser for radioaktiv forurensning i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slaktesesong. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger i landet. I 212 inngår det besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Overvåkningen omfatter en sauebesetning, 12 storfebesetninger, 8 geitebesetninger, og to samleprøver av geitemelk fra flere leverandører. Besetningene følges fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenligning med 211 Overvåkningsmålingene viser utover sensommeren at alle besetninger har konsentrasjoner av radiocesium under tiltaksgrensene. Nesten alle har verdier på samme eller lavere nivå enn i 211. Det meldes om lite sopp flere steder i landet i år, og dette kan være en av årsakene til nedgangen. Et unntak er storfebesetning i Øystre Slidre i Oppland, som viser en liten oppgang i forhold til Den nye geitebesetningen i Vang har utover sommeren vist et noe lavere nivå av 137 Cs enn i 211; Måling 3.sept. viste 86 Bq/kg mot 134 Bq/kg ifjor for melk fra ubehandlede kyr. De andre kubesetningene i Øystre Slidre og Vang er på omtrent samme nivå som ifjor. Prøvene fra besetninger i Nord-Trøndelag er alle på samme eller lavere nivå enn i 211. Målinger av 137 Cs i geitemelk fra Stor-Elvdal og Folldal i Hedmark viser lavere konsentrasjoner enn i fjor. Utvikling av 137 Cs i småfe blir overvåket på en sauebesetning i Baklia i Vestre Slidre i Oppland. Radioaktivitetsmålinger utført ved sanking 13. september 212 ga medianverdier for søyer og lam på henholdsvis 13 Bq/kg og 158 Bq/kg. Dette er en god del lavere enn på samme tidspunkt i 211. Det har kommet inn for få resultater fra Snåsa og Levanger i år til å si noe sikkert om utviklingen i disse to kommunene. Overvåkningsmålinger foretatt i andre besetninger fra Alvdal i Hedmark, Ål og Hallingdal i Buskerud, Luster i Sogn og Fjordane, Namsskogan og Røyrvik i Nord- Trøndelag, Vevelstad, Vega, Grane, Hattfjelldal og Brønnøy i Nordland viser gjennom sommeren verdier på omtrent samme lave nivå som i

21 6 Laboratorium Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 212: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS SognLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkvegen SOGNDAL ValdresLab AS v/linn Hagen 2943 ROGNE Levende dyr målinger på sau blir i 212 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 21

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 22. juli 211 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 211 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: M. Blom & A.Gjelsvik Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 15. juli 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Foto: Olaug Gjelsvik

Foto: Olaug Gjelsvik Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2

Detaljer

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 8 3.4.1

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 25. september 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 23. august 213 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 213 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 4

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 27.august 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 3, 29.september 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 30.august 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

Overvåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen

Overvåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen Strålevern Rapport 24:4 Overvåkingsmålinger 23 prognoser for slaktesesongen Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Overvåkningsmålinger 23 prognoser

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

StrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016

StrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016 StrålevernRapport 2017:11 Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkning og soneinndeling for småfe 2016 Referanse: Gjelsvik R., Kinn G. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016. Sommerovervåkning

Detaljer

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,

Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, Strålevern Rapport 2005:10 Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, 1988-2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Radioaktiv

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009 Sommerovervåkninsrapport nr 3, 21. september 29 Radioaktiv forurensnin i utmarksbeitende dyr 29 Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen Sau på beite ved Vinstern (Foto: M. Blom). Gunnar Kinn Innhold

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå

Detaljer

Kilder til radioaktiv forurensning

Kilder til radioaktiv forurensning Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?

Detaljer

Tsjernobyl nedfallet og varighet

Tsjernobyl nedfallet og varighet Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

Radioaktivitet på land og i ferskvann

Radioaktivitet på land og i ferskvann Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/

Detaljer

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken

Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken 26.4. 2016 Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue Virkningene av Tsjernobylulykken 26.4.

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998

Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 StrålevernRapport 2001:1 Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 Astrid Liland, Lavrans Skuterud, Tone Bergan: Statens strålevern Torbjørn Forseth, Eldar

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- 1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende

Detaljer

Oversikt. over. Pensjonistgrupper. Norge

Oversikt. over. Pensjonistgrupper. Norge l NDFs Pensjonistseksjon: Oversikt over Pensjonistgrupper l Norge 1994 Norges Døveforbund: 2 NDFs Pensjonistseksjon Seksjonen ble vedtatt opprettet på Norges Døveforbunds landsmøte i Drammen 12.-14. juni

Detaljer

StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat

StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat StrålevernRapport 2017:8 Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016 Referanse: Komperød M, Østmo TA. Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av

Detaljer

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land

Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Steinkjer 11. april 2011 v/ Signe Nybø, Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Sigbjørn Stokke, John Atle Kålås NINA s

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål Til vald, jaktfelt og elgjegere Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 22.05.2014 Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål I forbindelse med prosjektet Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal)

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011 Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 Kommunenummer Kommunenavn HF samarbeid Tilhørende helseregion 234 Gjerdrum

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet

Detaljer

Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT

Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT Inspirasjonsbønder Landbrukets ØKOLØFT Navn: Anders Eggen Kommune: Melhus Fylke: Sør-Trøndelag Telefon: 906 03 562 Epost: anders.eggen@nlr.no Navn: Anders Lerberg Kopstad Produksjon: Reint, grasfora lammekjøtt

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Prosjektet Rein som næringsmiddel

Prosjektet Rein som næringsmiddel Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.

Detaljer

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011

Rundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011 Rundskriv 29/10 Kontaktperson: Fylkesmannen, kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 12.07.2010 Vår referanse: 201000001-29/046.1 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS KOMMUNEKRAFT Til Aksjonærene 3 Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 PROTOKOLLFRA GENERALFORSAMLINGI KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014.

Detaljer

RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012

RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012 5 -i (-)nr 09.10.2312 Adresseliste Deres ref: Vår ref Dato: Org.nr 2012/214310 04.10.2012 985 399 077 RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012 Vi viser til forskrift 2005-06-25 nr 693

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Postmottak øst, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt, Postmottak nord Saksbehandler/innvalgsnr: Liv Marie Nygaard - 22073742 Vår dato: 27.06.2012 Vår

Detaljer

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014 KOMMUNEKRAFT PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014 År 2014, den 21. mai ble generalforsamling for Kommunekraft AS holdt i Advokatfirmaet Lund 8.tCo's lokaler i Akersgt. 30, Oslo.

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer