Foto: Olaug Gjelsvik

Transkript

1 Foto: Olaug Gjelsvik

2 3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal Luster Namsskogan Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 8

3

4 I Tsjernobyl i 1986 skjedde en av de mest alvorlige atomkraftverkulykkene i verdenshistorien. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter ulykken. Selv mer enn 25 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt av småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har kort halveringstid, og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 3 år, og derfor utgjør dette fortsatt en forurensning i norske landområder. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3 Bq/kg Melk og barnemat: 37 Bq/kg Andre matvarer 6 Bq/kg Overvåkning av radioaktivt cesium i sau og i ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Konsentrasjonen av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe- og storfebesetninger. Det gjøres målinger av de samme besetningene fra år til år, men i den senere tid har noen besetninger gått ut og nye besetninger kommet til. Måling av sau gjøres på levende dyr, mens måling av melk blir gjort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument. Instrumentet består av en natriumjodiddetektor med mangekanalsanalysator. Målingene utføres av private laboratorier. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den andre av tre sommerovervåkningsrapporter som vil komme ut i løpet av sommeren og høsten 212. Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 4

5 Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 212: Hedmark Oppland Stor-Elvdal (1 geitebesetning) Folldal (1 geitebesetning) Alvdal (1 storfebesetning) Øystre Slidre ( 2 storfebesetninger) Vang (1 storfebesetning og 1 geitebesetning) Buskerud Vestre Slidre (1 sauebesetning) Ål (1 geitebesetning og 1 samleprøve fra flere produsenter) Sogn og fjordane Nord-Trøndelag Nordland Luster (1 geitebesetning) Snåsa (1 storfebesetning) Levanger (1 storfebesetning) Røyrvik (2 geitebesetninger) Namsskogan (1 geitebesetning) Røyrvik og Namsskogan (1samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Grane (1 storfebesetninger) Vevelstad (1 storfebesetning) Vega (1 storfebesetning) Hattfjelldal (1 storfebesetning) Brønnøy (1 storfebesetning) Det blir foretatt levende dyr målinger på en sauebesetning i 212. Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. august og ved sanking 2. september. Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetninger og 2 samleprøve fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Fram t.o.m 29 ble effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i en geitebesetning fra Øystre Slidre, men er nå erstattet med en ny besetning fra Vang. Geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden. 5-1 geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang, blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 5

6 Måleperiode nr dyr område m/ BB m/bb m/bb Fylke Kommune Besetning Prøvetype Besetnings Antall Beite- Saltstein Kraftfôr Bolust. Leverandør Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei 3 Nei Nei Oppland Vang Ku Melk Johannes Haalien 7 Utmark Nei 6 Ja Ja: 199 -> Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Ja Oppland Vang Geit Melk Andris Ødegården 125 ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Leif Ekerbakke 7+1 ungdyr Utmark Ja Nei: 28/9, 1 Nei 3 litt innmark Nei Ja: 199-> Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Ellen Marie Tangen Utmark, Nei Nei Nei seter Hedmark Folldal Geit Melk Jorunn Haugland Støen kje 5 Utmark, fjellbeite Nei Nei Nei Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 13 ukjent Utmark (dag) Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Egil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit 212 Melk Eirik-John Gurigard 185 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Hallingdal Geit Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Sogn og Nei Luster Geit Melk Jens Heggestad Utmark Nei Fjordane 1999: Ja Nei Nord- Trøndelag Namsskogan Geit Melk Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Asle M. Westgård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Halgeir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord- Røyrvik Trøndelag Namsskogan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Snåsa Ku Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Levanger Ku Melk Hegle samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Melk Inger Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Inge Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vega Ku Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind Innmark/utm ark Nei Nei Nei + 6

7 3.1.1 Vestre Slidre Aktiviteten av radiocesium i saueflokken som beiter i Baklia ble målt til 176 Bq/kg for lam og 153 Bq/kg for søyer 2. august. Målinger på samme tid i fjor viste 331 Bq/kg for lam og 129 Bq/kg for søyer. Verdiene ligger godt under tiltaksgrensen på 6 Bq/kg (fig. 1a og 1b) Vang Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Vang i Oppland har økt noe fra beiteslipp i juli til 97 Bq/kg ved siste måling 6. august 212, dette er noe lavere enn i 211 (fig. 2a). Ellers er verdiene av radioaktivt cesium i kumelk fra denne besetningen på nivå med målingene fra 211. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved måling 6.august 212 på 26 Bq/kg. Dette er 73 % lavere enn for ubehandlede dyr. I perioden fikk kyrne vomtabletter i stedet for kraftfor med berlinerblått, og dette er grunnen til at de siste års verdier ligger lavere enn tidligere (fig. 2b). I 21 kom det til en ny geitebesetning i Vang som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl. Besetningen viste ved siste måling 6.aug. for ubehandlede dyr en konsentrasjon på 99 Bq/kg mot 223 Bq/kg i fjor. (fig. 3a). Radioaktiviteten i melk fra dyr behandlet med berlinerblått var i år på samme tid 1 Bq/kg (fig.3b). besetningen. Tidligere ble det lagt ned vomtabletter med berlinerblått. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått ligger i starten av august på 48 Bq/kg. Ved å benytte kraftfôr med berlinerblått er da radioaktiviteten redusert med 58 % (fig. 4b). Konsentrasjon av 137 Cs i storfebesetning er lave, og ligger på 1-2 Bq/kg. Dette er på samme nivå som tidligere (fig. 5) Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Geitemelken som blir analysert fra Stor-Elvdal viser stabile og noe lavere verdier utover sommeren enn i 211.Aktiviteten var 65 Bq/kg ved siste måling 5. aug, mot 82 Bq/kg på samme tidspunkt i 211 (fig. 6). Det er som i tidligere år målt verdier rundt deteksjonsgrensen i melk fra storfebesetningen i Alvdal og geitebesetningen i Folldal (fig. 7 og 8) Ål Besetning saneres i 212, og er erstattet av en annen besetning i samme område ved Breastølen. Den nye viser foreløpig kun lave verdier på 1-2 Bq/kg i år (fig. 9) Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal er hittil i sommer på samme lave nivå som ifjor (fig. 1) Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet kumelk fra besetning i Øystre Slidre økte fra beiteslipp til 139 Bq/kg i uke 31, men hadde 6. aug. gått ned til 114 Bq/kg (fig. 4a). Dette er litt høyere enn på samme tid i 211. For å holde nivåene nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått til resten av Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetningen i Luster i Sogn og Fjordane økte noe fra beiteslipp og har vært ganske stabil fram til siste måling 7. aug. som viste 5 7

8 Bq/kg. Dette er på samme nivå som i 211. (figur 11) Namsskogan Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetning fra Namsskogan i Nord- Trøndelag har i 212 ligget rundt 2 Bq/kg som ifjor (fig. 12) Røyrvik Melkeprøver fra besetning tatt ut i perioden 18. juni - 6. aug 212 viser jevntstigende konsentrasjoner av 137 Cs fram til 163 Bq/kg.. Dette er omtrent på samme nivå som i 211 (fig. 13). Geitebesetning har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium på maks. 5 Bq/kg hele sommeren., og ble 6. aug. målt til 35 Bq/kg På samme tidspunkt i fjor var verdien 46 Bq/kg (fig. 14) Snåsa Hittil i 212 foreligger det ikke nye resultater fra besetning i Snåsa. Tidligere år har målingene vist verdier under deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i 29.Grunnen til dette er at den første besetningen bare har beitet på innmark, og dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastningen i området. De nye besetningene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til måling 5. aug. ble det i år kun målt konsentrasjoner ned mot 1 Bq/kg (fig. 16) Grane Målinger på storfebesetning i Grane kommune har fram til 5. aug kun vist verdier under deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg (fig. 17) Hattfjelldal I melk fra storfebesetning i Hattfjelldal kommune ble det 5. aug. i år målt en konsentrasjon på 28 Bq/kg. Verdiene i sommer har ligget mellom 1-3 Bq/kg. Dette er på samme lave nivå som tidligere år (fig. 18) Levanger Hittil i 212 foreligger det ikke nye resultater fra besetning i Levanger. Tidligere år har målingene vist verdier rundt deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere besetninger i Røyrvik og Namsskogan har vært fulgt siden Målingene fra 212 har i sommer ligget under fjorårets nivå, og var ved siste måling 6. aug. 26 Bq/kg(fig. 15) Vega Besetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 27 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Målinger på radiocesium i melk fram til 5. august 212 viser verdier på max. 23 Bq/kg, og er på samme lave nivå som ifjor (fig. 19) Vevelstad Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra besetning var på sitt høyeste 43 Bq/kg midt i juli, og var ved siste måling 5. aug 29 Bq/kg (fig. 2). 8

9 Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved måling i juli- september i perioden 1991-august 212. Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på søyer Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved måling i juli- september i perioden 1991-august

10 Vang uten berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått B e i t e s l i p p uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfor med berlinerblått B e i t e s l i p p uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 1

11 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått besetning (Øystre Slidre) Ny besetning (Vang) 212 besetning Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 1 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått besetning (Øystre Slidre) Ny besetning (Vang) 212 besetning Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang 11

12 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 12

13 Øystre Slidre Kumelk uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Skattebo i Øystre Slidre, Valdres. Stor-Elvdal uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Folldal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning, i Folldal 13

14 Alvdal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Alvdal. Ål Besetning v/breistølen Besetning ved Breastølen 212 Ny besetning ved Breastølen uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Ål, Buskerud. Denne er i 212 erstattet med besetning fra samme område. Samleprøve fra Hallingdal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud 14

15 Luster Geitemelk Inne uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 uke 33 Figur11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Veitastrond i Luster, Sogn og Fjordane. Namsskogan uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Namsskogan, Nord-Trøndelag. 15

16 Røyrvik uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. Røyrvik : Besetning : Besetning : Besetning uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning i Røyrvik, Nord-Trøndelag Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan, Nord- Trøndelag. 16

17 Brønnøy : Besetning : Besetning : Besetning uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland. Grane uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane Hattfjelldal uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal. 17

18 Vega : Besetning Besetning Besetning uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 19. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning overtok i 27, og ble erstattet av i 29. Vevelstad uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 18

19 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 212 sammenlignet med resultatene for 211. Fylke Kommune Besetningsnr Dato 212 Resultat 212 Bq/kg Resultat 211 Bq/kg diff (Bq/kg) % differanse 212 til 211 næringsmiddel Berlinerblått % red. ved berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal 43137, aug geitemelk nei Hedmark Folldal aug. 1 1 geitemelk nei Hedmark Alvdal aug. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -58 Oppland Vang aug geitemelk nei aug. 1 1 geitemelk ja, kraftfôr -9 Oppland Vang aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -73 Oppland Vestre Slidre ukjent 2. jul kjøtt, lam nei 2. jul kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug. 1 geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 6. aug geitemelk nei Sogn og Fjordane Luster aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug. ingen resultater i år 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug. ingen resultater i år 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 6. aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Namsskogan aug. 2 2 geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug kumelk nei Nordland Vevelstad aug kumelk nei Nordland Vega aug kumelk nei Nordland Grane aug. 1 1 kumelk nei Nordland Brønnøy aug. 1 1 kumelk nei 19

20 Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge blant landene i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv mer enn 25 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføringene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 ganger høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Prognoser for slaktesesongen 212 Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen startet opp i 1988 og gjennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å gi prognoser for radioaktiv forurensning i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slaktesesong. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger i landet. I 212 inngår det besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Overvåkningen omfatter en sauebesetning, 11 storfebesetninger, 8 geitebesetninger, og to samleprøver av geitemelk fra flere leverandører. Besetningene følges fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenligning med 211 For stort sett alle besetninger ligger konsentrasjonen av radioaktivt cesium i melk i sommer foreløpig på samme eller noe lavere nivå enn i 211. Geitebesetningene i Vang i Oppland og Stor-Elvdal i Hedmark viser tidlig i august cesiumverdier under fjorårets nivå, mens storfebesetningen i Øystre Slidre ligger såvidt høyere enn i 211. Den ene geiteflokken i Røyrvik i Nord-Trøndelag som normalt har forholdsvis høye verdier av 137 Cs, ligger også på nivå med fjorårets. Alle besetninger har resultater under grenseverdien på 37 Bq/kg. Målinger i august på saueflokken som beiter i Vestre Slidre i Oppland viser medianverdier mellom 15 og 2 Bq/kg, noe som er godt under tiltaksgrensen på 6 Bq/kg. Overvåkningsmålinger foretatt i besetninger fra Folldal og Alvdal i Hedmark, Ål og Hallingdal i Buskerud, Namsskogan i Nord- Trøndelag, Vevelstad, Vega, Grane, Hattfjelldal og Brønnøy i Nordland viser så langt verdier på samme lave nivå som i 211. Det har hittil i år ikke kommet inn resultater fra Snåsa og Levanger i Nord-Trøndelag. Sopp kan inneholde mye radioaktivt cesium.gode soppforekomster i beiteområdene vil derfor fort kunne gi utslag i økt radioaktivitet i kjøtt og melk. Så langt i 212 er det ikke tegn som tyder på økning i nivåene av cesium i melk og dyr, men det blir viktig å følge med på utviklingen utover i august og september. 2

21 Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 212: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS SognLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkvegen SOGNDAL ValdresLab AS v/linn Hagen 2943 ROGNE Levende dyr målinger på sau blir i 212 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 21