Radioaktivitet på land og i ferskvann

Transkript

1 Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord Side 1 / 17

2 Radioaktivitet på land og i ferskvann Publisert av Statens strålevern Jorda i Norge inneholder fortsatt radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Sopp og planter tar opp denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen. De første årene etter Tsjernobyl ulykken var nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt om lag Bq/kg ferskvekt. Mye av denne forurensningen skyldtes at villreinen spiste lav som var forurenset etter ulykken. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern Langvarig radioaktiv forurensning i naturen Land og ferskvannssystemer i Norge inneholder fortsatt radioaktive stoffer som falt ned over Norge i tiden etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i I landmiljøet overføres stoffene ved at planter og sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda og overfører det til planteetere, som så overfører stoffene videre til rovdyrene. Når planter og sopp råtner, eller når dyrene skiller det radioaktive stoffet ut via urin og avføring, føres radioaktiviteten tilbake til jorda. Slik holdes den radioaktive forurensningen i landmiljøet i sirkulasjon. Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning fordi avrenning fra områder rundt samles opp i elver og innsjøer. Organismene i ferskvannssystemene kan ta opp stoffene direkte fra vannet eller gjennom maten. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene. Tsjernobyl-ulykken viktigste kilden til forurensning Side 2 / 17

3 Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960 tallet og Tsjernobyl ulykken i Nedfall fra prøvesprengninger av kjernevåpen ble spredd over hele kloden, men spesielt på den nordlige halvkulen. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i nedbørsrike områdene langs kysten. Tsjernobyl ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverk ulykken i verdenshistorien Ulykken førte til at enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder i Europa. I Norge resulterte Tsjernobyl ulykken i radioaktivt nedfall primært over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og mer av de radioaktive stoffene falt ned på bakken. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer. Den viktigste langlivede radionukliden var cesium-137. Etter Tsjernobyl ulykken har Statens strålevern gjennomført omfattende undersøkelser av radioaktiv forurensning i blant annet meieriprodukter, småfe, storfe, reinsdyr, sopp og ferskvannsfisk. Resultatene viser at radioaktiv forurensning fra ulykken fortsatt tas opp fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene. Side 3 / 17

4 1. Radioaktivitet i ferskvannsfisk Publisert av Statens strålevern Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken i 1986 førte raskt til høye nivåer av radioaktivt cesium i ferskvannsfisk. Nivåene i dag varierer mye avhengig av område, art og størrelse på fisken, og er høyest i innsjøer som ble utsatt for mye radioaktivt nedfall. Villaks i Lærdalselva. Foto: Arne Nævra/SCANPIX TILSTAND Fortsatt radioaktivitet i ferskvannsfisk Det måles fortsatt cesium 137 i fisk fra vann og innsjøer i Oppland, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Overvåkning over tid viser at nivåene i fisk er gjennomgående lavere nå enn tidligere, men at reduksjonen har gått svært langsomt de siste ti årene. De siste undersøkelsene fra 2010 i Oppland viste at innsjøene med de høyeste gjennomsnittsnivåene hadde rundt 600 Bq/kg i ørret og 700 Bq/kg i abbor. De høyeste enkeltmålingene på ca Bq/kg ble funnet i Vinsteren og Olatjern. Resultater fra tilsvarende undersøkelser i Nord Trøndelag viste cesium 137 nivåer i enkeltindivider av røye opp til 2500 Bq/kg i Svarttjønna og over 3000 Bq/kg i Tunnsjøen. To næringsfattige innsjøer som er spesielt nøye studert, er Øvre Heimdalsvatn sørøst i Jotunheimen (Oppland) og Høysjøen i Verdal kommune (Nord Trøndelag). Radioaktivitet i ørret fra Øvre Heimdalsvatn I 2013 var gjennomsnittsnivået av cesium 137 i ørret fra Øvre Heimdalsvatn 271 Bq/kg. De siste ti årene har gjennomsnittsnivåene variert mellom 84 og 271 Bq/kg. Disse målingene viser at innsjøen blir tilført like mye radioaktivitet gjennom nye tilsig fra områdene rundt og frigjøring fra bunnsedimentene, som det som renner ut av innsjøen eller blir bundet i sedimentene. Det betyr at nivåene i fisken nå går svært sakte ned. Side 4 / 17

5 Cesium 137 i ørret fra Øvre Heimdalsvatn i Oppland Bq/kg ferskvekt Ørret Kilde: Universitetet i Oslo og Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Radioaktivitet i ørret og røye fra Høysjøen Bare noen måneder etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble det målt høye nivåer av radioaktivt cesium i ørret og røye fra Høysjøen. I gjennomsnittsnivåene av cesium 137 steg til over Bq/kg i ørret og 3000 Bq/kg for røye i løpet av sommeren Nivåene i ørret og røye ble raskt redusert frem til Siden den tid har reduksjonen gått langsommere. Våren 2011 var nivåene av cesium 137 i ørret på 191 Bq/kg og 132 Bq/kg for røye. Det ble tatt nye prøver i Disse er nå til analyse. Nivåene av cesium 137 i fisk fra Høysjøen har ikke ligget over grenseverdien for omsetting av ferskvannsfisk på 3000 Bq/kg siden Cesium 137 i fisk fra Høysjøen Medianverdier fra flere prøver Bq/kg ferskvekt Ørret Røye Kilde: Norsk institutt for naturforskning og Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Konsekvenser Ingen påviselige konsekvenser for livet i innsjøer Den radioaktive forurensingen etter Tsjernobyl ulykken har ikke hatt noen påviselige innvirkninger for livet i vann og innsjøer. Det har blitt innført grenseverdier for omsetning av ferskvannsfisk og kostholdsråd for fisk man fisker selv. Side 5 / 17

6 PÅVIRKNING Forurensning av ferskvannssystemer Tsjernobyl ulykken i 1986 førte til at mange innsjøer i Oppland, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble forurenset med radioaktive stoffer. Den radioaktive forurensningen ble tilført innsjøene direkte gjennom nedfallet og indirekte gjennom avrenning fra terrenget og elver rundt. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium 137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til. Nivåene av radioaktivitet i ferskvannsfisk påvirkes blant annet av hva fisken spiser og av radioaktivitetsnivået og næringsinnholdet i vannet. For eksempel tar abbor opp to til fire ganger så mye radioaktivt cesium enn ørret i innsjøer hvor begge artene finnes. Det er også vanligvis noe høyere konsentrasjon av cesium 137 i ørret enn i røye. Fisk fra næringsfattige innsjøer har generelt høyere nivåer enn fisk i næringsrikt vann. TILTAK Grenseverdier og kostholdsråd Grenseverdien for radioaktivt cesium i ferskvannsfisk ved omsetning er 3000 Bq/kg. Dette gjelder ikke for fisk man fisker selv. For personer som sanker mye fra naturen, som vilt og ferskvannsfisk, i områder med mye radioaktiv forurensning gjelder egne kostholdsråd. Side 6 / 17

7 2. Radioaktivitet i villrein Publisert av Statens strålevern De siste ti årene har det vært liten nedgang i nivåene av radioaktivitet i villrein. Nivåene varierer både mellom områder og mellom år. Vanligvis blir de høyeste nivåene målt i villrein fra Nord Rondane. Villrein. Foto: Runhild Gjelsvik, Statens strålevern TILSTAND Liten nedgang i radioaktivitet i villrein de siste 10 årene I deler av Norge er det forhøyede nivåer av radioaktivitet i villrein. Årsaken er at det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 fortsatt overføres fra jord til planter og sopp, og videre til villrein. Radioaktivt cesium tas særlig lett opp i sopp, og i år med mye sopp øker nivåene i villrein. De første årene etter ulykken ble nivåene av radioaktivt cesium i villreinkjøtt overvåket i Nord Rondane, der det radioaktive nedfallet var størst. Nivåene de to første vintrene ble målt til ca Bq/kg ferskvekt i villreinkjøtt. De høye nivåene som ble målt om vinteren skyldtes at reinsdyr beitet lav med høyt innhold av radioaktivt cesium. Fra 2001 ble overvåkningen av villrein utvidet til flere områder.stor variasjon mellom områder og år Innholdet av radioaktivt cesium (cesium 137) i villrein kan variere mye både mellom områder og mellom år. Siden mesteparten av det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken kom ned med regn, fikk vi ofte store lokale variasjoner i mengde nedfall - selv innenfor et lite geografisk område. Siden det radioaktive nedfallet var ulikt geografisk fordelt, varierer nivåene i villrein mellom områder. De årlige variasjonene av radioaktivt cesium i villrein skyldes enderinger i beiteområder og beiteplanter og hvor god tilgangen på sopp er. Sopp tar generelt opp mer radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon. Er det mye sopp på beitet, blir nivåene høyere i dyr som spiser sopp. Dette er hovedgrunnen til at innholdet av cesium 137 i villrein er høyere i enkelte år. Side 7 / 17

8 Cesium 137 i villrein fra utvalgte områder Medianverdier Bq/kg ferskvekt Forollhogna Hardangervidda Nord-Ottadal Nord-Rondane Setesdal-Ryfylke Snøhetta Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Det vil være radioaktivitet i villrein i lang tid framover De første 10 årene etter ulykken avtok nivåene av radioaktivt cesium i villrein fra Nord Rondane raskere enn nedbrytingen av cesium 137. Nå går nedgangen saktere og er på nivå med den fysiske halveringstiden til cesium 137, som er 30 år. Vi vil derfor kunne måle radioaktivitet i villreinkjøtt etter Tsjernobyl ulykken i lang tid fremover. TILTAK Radioaktivitet i villrein overvåkes Radioaktivitetsnivåene i felte villrein blir kontrollert i villreinområdene Nord Rondane, Setesdal Ryfylkeheiene, Nord Ottadalen, Hardangervidda og Snøhetta området. Målingene skjer på høsten i tilknytning til villreinjakta. Side 8 / 17

9 3. Radioaktivitet i gaupe Publisert av Statens strålevern Gauper som lever i områder med tamreindrift og mykje nedfall fra Tsjernobyl ulykken, har dei høgaste nivå av radioaktivt cesium. Dette skuldast at gaupa tek mykje tamrein som inneheld meir radioaktivitet enn anna byttedyr om vinteren. Gaupe på Langedrag. Foto: Andreas Tille (Wikimedia Commons) TILSTAND Mykje radioaktivt cesium i gaupe i utsette område Reinsdyr og rådyr er viktige byttedyr til gaupa i Noreg. Gauper i Nord Trøndelag og sørlege delar av Nordland har dei høgaste nivåa av cesium 137. I tillegg til mye radioaktiv forureining er det er mykje tamreindrift i desse områda. Eit høgare innhald av cesium 137 i reinsdyr vinterstid gjer at gauper som tek reinsdyr får meir radioaktivitet i seg. Høgste nivå blei målt i ei gaupe frå Alvdal kommune i Hedmark i Ho inneheldt Bq/kg av cesium 137. Ekstreme verdiar på over 5000 Bq/kg er også registrert i gauper frå Nord Trøndelag og Nordland, felt på 1980 og 1990 tallet. Gauper som lever i Akershus, Troms, Finnmark og sørlige deler av Hedmark har dei lågaste nivåa av cesium 137. Nivåa har gått ned med åra, men framleis er det svært høge nivå i enkeltindivid frå Nord Trøndelag og Nordland. Nivåa varierer mykje frå gaupe til gaupe, mellom område og mellom år. Side 9 / 17

10 Cesium 137 i gaupe frå heile Noreg Bq/kg ferskvekt Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 10 / 17

11 Cesium-137 i gaupe i ulike fylker Medianverdier fra prøvetaking AUST-AGDER BUSKERUD FINNMARK HEDMARK MØRE OG ROMSDAL NORDLAND NORD TRØNDELAG OPPLAND OSLO ROGALAND SOGN OG FJORDANE SØR TRØNDELAG TELEMARK TROMS VEST-AGDER VESTFOLD ØSTFOLD Akershus Bq/kg ferskvekt Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 11 / 17

12 4. Radioaktivitet i sopp Publisert av Statens strålevern Noen sopparter i områder med mye radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken kan inneholde forholdsvis mye radioaktiv forurensning. Det radioaktive stoffet cesium 137 har en halveringstid på 30 år og finnes derfor fortsatt i jorda. Kantarell tar opp lite radioaktivt cesium fra jord. Foto: Wikimedia Commons TILSTAND Høye nivåer av radioaktivt cesium i sopp noen steder Ulike sopparter tar opp ulik mengde radioaktivt cesium fra jorda. Generelt sett tar for eksempel reddikmusserong, blek piggsopp, rødbelteslørsopp og rimsopp opp mye radioaktivt cesium. Arter som steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske kan også ta opp forholdsvis mye radioaktiv forurensning, mens fåresopp, rødskrubb og kantareller tar opp lite radioaktivt cesium fra jorda. I tillegg til at ulike arter tar opp ulik mengde radioaktivitet vil det være store geografiske variasjoner. Dette reflekterer den ujevne fordelingen av radioaktivt nedfall i Norge fra Tsjernobyl ulykken i 1986, hvor fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland ble hardest rammet. Side 12 / 17

13 Cesium-137 i forskjellige sopparter og kommuner Medianverdier for perioden Aure (Møre og Romsdal) Dovre (Oppland) Folldal (Hedmark) Forsand (Rogaland) Lierne (Nord Trøndelag) Orkdal (Sør Trøndelag) Sør Varanger (Finnmark) Bq/kg ferskvekt Blek piggsopp Brunskrubb Kantarell Rimsopp Skjeggriske Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Cesium 137 har en halveringstid på 30 år, noe som betyr at dette stoffet fortsatt er til stede i naturen. I de mest utsatte områdene vil radioaktivt cesium tas opp i sopp i mange tiår fremover. Radioaktivit cesium i sopp i Lierne kommune Nord Trøndelag er et av fylkene som fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl ulykken. Lierne kommune i Nord Trøndelag er også et av stedene hvor man begynte å måle nivåene av radioaktivt cesium i forskjellige sopparter kort tid etter ulykken. Grafen under viser at nivåene av cesium 137 har gått ned, men at nedgangen nå går saktere og at det kan være forholdsvis store variasjoner fra år til år. Side 13 / 17

14 Cesium 137 i sopp fra Lierne i Nord Trøndelag Bq/kg ferskvekt Brunskrubb Kantarell Rimsopp Rødskrubb Skjeggriske Kilde: Statens strålevern Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Konsekvenser Selvplukket sopp ikke helsefarlig Du trenger ikke å være engstelig for nivåene av radioaktivt cesium i sopp når du er på sopptur. Siden vi spiser små mengder selvplukket sopp, er dette et ubetydelig tillegg til vår årlige stråledose. Sopp som selges i butikkene er enten dyrket kunstig eller sjekket for innhold av radioaktivitet før salg. Grenseverdien for sopp som selges i butikkene er 600 Bq/kg (ferskvekt). Mattilsynet anbefaler at inntaket av radioaktivt cesium ikke overstiger Bq/år. Gravide, ammende og barn under 2 år bør ikke få i seg mer enn Bq/år. Ingen bør spise mat som inneholder mer enn Bq/kg radioaktivt cesium. For personer som har et spesielt høyt konsum av reinkjøtt, sopp, bær og andre matvarer som er plukket i de mest utsatte områdene finnes det spesielle kostholdsråd. TILTAK Ingen tiltak i naturen Det finnes ingen gode tiltak for å fjerne radioaktiv forurensning i norsk natur. Radioaktivitet i sopp > Sammenlignet med planter, tar sopp opp mye radioaktivt cesium fra jorda. Noen sopparter tar opp mer radioaktivt cesium enn andre arter. Side 14 / 17

15 5. Radioaktivitet i jord Publisert av Statens strålevern Radioaktiv forurensing i Norge skylder hovedsakelig nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 1960-tallet og Tsjernobyl-ulykken i Det radioaktive stoffet cesium-137 har lang nedbrytningstid og finnes fortsatt i jord. Nivåene av cesium 137 i overflatejord er fortsatt høyest i fjellstrøkene i Midt Norge og Sør Norge. Jordprøvetaking. Foto: Statens strålevern TILSTAND Fortsatt radioaktivt cesium i jord På 1950 og 1960 tallet ble det utført en rekke atomprøvesprengninger i atmosfæren. Prøvesprengningene ble foretatt flere kilometer over bakken, og nedfallet ble spredt over hele kloden, hovedsakelig på nordlige halvkule. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i nedbørsrike områder langs kysten. Nedfallet bestod blant annet av cesium-137 og strontium-90. Disse radioaktive stoffene har lang nedbrytningstid og er fortsatt tilstede i naturen. Side 15 / 17

16 I 1986 førte ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i dagens Ukraina til betydelig radioaktivt nedfall i fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Siden Tsjernobyl ulykken har det pågått landsomfattende undersøkelser av cesium 137 i jord hvert tiende år. En ny undersøkelse ble gjennomført i 2015, og prøvene er nå til analyse. Resultater fra undersøkelsene i 1986, 1995 og 2005 viser en nedgang av cesium 137 i det øverste jordlaget over tid. På grunn av den fysiske nedbrytningen av cesium 137 (halveringstid 30 år), er halvparten av stoffet nå brutt ned. Utvasking av cesium 137 som følge av regn og påvirkning fra sur nedbør har ført til en raskere nedgang av cesium 137 i det øverste jordlaget i områdene langs kysten og på Sørlandet. Nivåene av cesium 137 i overflatejord er fortsatt høyest i fjellstrøkene i Midt Norge og Sør Norge. Dette skyldes at disse områdene fikk mest radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl ulykken og lite påvirkning fra reduserende faktorer som påvirkning fra regn og sur nedbør. KONSEKVENSER Radioaktivitet i jord blir tatt opp av sopp og planter Side 16 / 17

17 Sopp og planter tar opp cesium 137 som fortsatt finnes i jorden. Det radioaktive stoffet overføres så videre til ville dyr og husdyr på utmarksbeite. Det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken var ulikt fordelt i Norge, og dette gjenspeiles i tilsvarende forskjeller av cesium 137 i sopp, planter og dyr fra ulike områder. Generelt finner vi høyere nivåer i de områdene som fikk mest nedfall, men jordsmonnets fysiske og kjemiske egenskaper spiller også en viktig rolle for hvor tilgjengelig cesiumet er for opptak i planter og sopp. Planter og sopp som lever på sur jord, vil ha et høyere opptak av radioaktivt cesium enn sopp og planter som lever på jord med høyt innhold av leirmineraler. Grunnen til dette er at leirmineraler binder til seg radioaktivt cesium og hindrer opptak. På Sørlandet tar sopp og planter opp mer cesium 137 fra jorda siden området er utsatt for mye sur nedbør. Lav ph i jorda fører til at planter i dette området tar opp mer radioaktivt cesium enn de ellers ville ha gjort. Nivåene av cesium 137 i sopp og planter er likevel lave siden sørlandsområdet mottok lite radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl ulykken. TILTAK Ingen tiltak i naturen Det finnes ingen gode tiltak for å fjerne radioaktiv forurensning i jord i fjell og i utmarksområder. I jordbruket reduseres nivåene i det øverste jordlaget når jorda pløyes, samtidig som gjødsling reduseres opptak av cesium 137 i plantene. Ved en ny forurensningssituasjon kan det i gjøres tiltak i landbruket som fysisk fjerning av forurenset jord, pløying for å legge forurensningen i et lavere jordsjikt eller gjødsling for å binde radioaktivt cesium i jorda. En annen mulighet kan være å dyrke andre planteslag som i mindre grad tar opp radioaktivt cesium. Side 17 / 17