KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE"

Transkript

1 KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE Forpliktende helhetlig leseplan for Elverumbarnehagen og Elverumskolen Versjon 1- juni

2 Innholdsfortegnelse 1. Mål for leseplanen Presisering av mål for leseplanen Innledning Språkstimulering i barnehagene i Elverum... 6 Lekens betydning for en god språkutvikling Skriftspråkstimulering i barnehagen 1-2 år Skriftspråkstimulering i barnehagen 3-4 år Skriftspråkstimulering i barnehagen 5-6 år Teoriforankring for lese- og skriveopplæringen i Elverumskolen Lesing hva består lesing av? Lesing og skriving som en grunnleggende ferdighet Å kunne lese grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing i alle fag Progresjon og struktur for lese- og skriveopplæringen i Elverum kommune Lese- og skriveopplæringen i Elverumskolen, - noen valg Mål og tiltak for de enkelte trinn Mål og tiltak for 1. trinn Mål og tiltak for 2. trinn Mål og tiltak for 3. og 4. trinn Mål og tiltak for trinn Mål og tiltak for trinn Strategier for å nå målene i læreplanen Leseutviklingsskjemaet strategier for å nå målene: Kartleggingsplan i Elverum Læringsstrategier Eksempler og maler på læringsstrategiene Leseaksjonen Foreldreinvolvering Anbefalt litteratur Kilder Vedlegg Appendix

3 1. Mål for leseplanen Hovedmålet for leseplanen er å kvalitetssikre leseopplæringen i Elverum kommune, i tråd med de mål som læreplanen setter. 1.1 Presisering av mål for leseplanen I dette ligger det at vi vil at alle barn og unge i Elverum kommune skal: - bli funksjonelle språkbrukere, muntlig og skriftlig. - få den mulighet og støtte de trenger til å utvikle en lese- og skriveglede som fremmer funksjonell lese- og skrivedyktighet i et livslangt perspektiv. - få den mulighet og støtte de trenger, slik at vi forbygger lese- og skrivevansker. Lesing er en grunnleggende ferdighet. Det betyr at lesing er en del av alle fag i skolen. Det vil si at alle lærere i Elverumskolen er leselærere. Med kvalitetssikre mener vi at leseplanen skal være forpliktende for alle som arbeider med læring i kommunen. Mål, kartlegging og oppfølging er en sentral del av kvalitetssikringsarbeidet og skal være felles for alle barnehagene og skolene. Planen er strukturert på en slik måte at man unngår tilfeldige faktorer i språk- og leseopplæringen, samtidig som ansatte i barnehager og skoler opplever den som en idébank når det gjelder ulike metoder. Gjennomføring av Kommunal leseplan forutsetter hos den ansatte: - Kunnskap om normal språkutvikling - Kunnskap om normal leseutvikling - Kunnskap om leseprosessen - Kunnskap om ulike metoder for språkopplæring og leseopplæring - Holde seg oppdatert på teorigrunnlaget - Være forpliktet til å følge leseplanen - Være i stand til å bruke kunnskapene på en fleksibel måte Gjennomføring av Kommunal leseplan forutsetter hos barnehageleder og skoleleder og kommunalt nivå: - Kontinuerlig kompetanseheving. - Oppfølging i etterkant av kartlegging. - Engasjement for språk- og leseopplæringen og pedagogenes metoder og strategier. 3

4 2. Innledning Denne planen er laget for å kvalitetssikre språk- og leseopplæringen i Elverum kommune. Planen gjelder for alle aldersgrupper i barnehagen og alle trinnene i grunnskolen. Dette betyr at enhver som arbeider med læring i Elverum kommune må sette seg inn i hele planen for senere å bruke den trinnvis. Den er formalisert slik at den skal være forpliktende for alle. Likevel gis det rom for å arbeide på måter den enkelte pedagog behersker og som gir gode resultater. Hele personalet på de ulike barnehagene har et felles ansvar for språkopplæringen, hele personalet på de ulike skolene har et felles ansvar for lese- og skriveopplæringen da disse ferdigheter inngår i alle fag. Gode språkferdigheter er inngangsnøkkelen til kunnskap og det å lære elever lesekunsten er en av opplæringsinstitusjonenes viktigste oppgaver, kanskje den aller viktigste. Barn lærer på ulike måter og det er viktig å variere opplæringen og trekke inn elementer fra ulike metoder. Opplæringen skal ta utgangspunkt i barn og unges faglige nivå. Det er viktig at alle får oppleve mestring for å få positive læringserfaringer. Individuell observasjon og kartlegging danner grunnlag for tilpasset opplæring. I innlæringsarbeidet er det viktig med multisensoriske tilnærmingsmåter. Det innebærer at språkinnlæringen og leseinnlæringen må forankres via visuelle, auditive, taktile og kinestetiske sansekanaler. Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Den helhetlige leseplanen for Elverum kommune støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: Nivå 1: Finne informasjon i teksten Nivå 2: Tolke og forstå teksten Nivå 3: Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold For å kunne ivareta disse tre nivåene, må elevene få oppleve og erfare ulike studieteknikker. Skolene skal benytte ulike læringsstrategier i leseopplæringen. Læringsstrategiene følger en progresjonsplan. Det er svært viktig at læreren modellerer de ulike strategiene/ arbeidsformene slik at elevene etter hvert behersker disse og tar i bruk strategier som faller naturlig for den enkelte. Erfaring viser at bygging av elevenes begrepsapparat er nødvendig i hele utdanningsløpet. Det å legge vekt på språkstimulerende tiltak oppover på de høye trinnene er like viktig som i barnehagen og på de første trinnene i skolen. 4

5 Kvalitetskriterier: Sikre språkstimulerende aktiviteter på alle nivåer i opplæringsløpet. Sikre at grunnleggende prinsipper i språk- og leseopplæringen følges. Sette fokus på foreldrerollen i leseopplæringen. Sikre kartlegging av språkutvikling. Sikre kartlegging av leseferdigheter. Sikre tilpasset opplæring for det enkelte barn og den enkelte unge. Sikre at biblioteket blir en aktiv del av leseopplæringen. Gi mulighet for erfaringsutveksling og læring mellom utdanningsinstansene og trinnene i opplæringsløpet. 5

6 3. Språkstimulering i barnehagene i Elverum Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barne- initierte og voksenledede aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet. (Rammeplan for barnehage, s 21) Sosial kompetanse og språklige kompetanse går hånd i hånd i barnehagen. Elverumbarnehagen setter også disse to kompetansene i fokus og gjennom leseplanen vises dette i målsettingene for aldersgruppene. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Elverumbarnehagen vil sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn vil få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal Elverumbarnehagen bidra til at barna: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 6

7 For å arbeide i retning av disse målene må personalet i Elverumbarnehagen være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen. tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. vise forståelse for betydningen av barns morsmål. oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. LUS (LeseUtviklingsSkjema) er et kartleggingsverktøy som brukes til vurdering av leseferdigheter og leseutvikling. Verktøyet er utviklet i Sverige, basert på forsking og erfaringer fra klasserommet om hvordan barn lærer å lese. Et mål for alle skolestartere i Elverum er at de skal være på LUS- nivå 3. Dette vil si at barna innehar disse kompetansene: 1. Kjenner igjen navnet sitt 2. Kjenner leseretningen 3. Skjønner at det som er skrevet, kan leses/ sies En kort men detaljert oversikt over LUS- stegene ligger i «Tiltaksbank» i kapittel 12. Lekens betydning for en god språkutvikling Leken er blitt beskrevet som en tilstand man kan velge å være i. Å være i en lek er en følelse av frihet- frihet til å være, prøve selv, mestre, kontrollere og håndtere, til å gripe og begripe. I barnehagen ser vi ulike for mer for lek: fysisk klatre- og tumlelek, lek med figurer, konstruksjonslek, rollelek og begynnende regellek- alle former er like viktige. Lek er barnas kultur. Leken gir inntrykk samtidig som barna kan uttrykke seg gjennom den. De som jobber med barna vet også at i denne tilstanden lærer man samarbeid og språk. Dette vil si at de voksne som arbeider med barna må se, vite om og forstå hvor viktig denne tilstanden er for barna. De voksne kan være deltakere i leken, holde et trenet øye med den, gi innspill og legge til rette for den. Med utgangspunkt i barnas lek, kan de voksne legge til 7

8 rette for de konkrete aktiviteter som rammeplan for barnehagen kap 3.1 (kommunikasjon, språk og tekst) beskriver. I tillegg har den fysiske aktiviteten stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og det har stor betydning i forhold til hvor utholdende vi er når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss. Under er det satt opp forslag på tiltak og aktiviteter som stimulerer språkopplæringen for aldersgruppene i Elverumbarnehagen: 8

9 3.1 Skriftspråkstimulering i barnehagen 1-2 år Aktiviteter Tilrettelegging Dokumentasjon Rim, regler og sanger Faste månedens sanger Månedsplan/ ukeplan med evaluering Faste månedens rim og regler Sanger og regler skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Alle barn skal leses for minst 2 ganger i uka God tilgang på bøker på avdelingen Månedlig musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker Det skal tas hensyn til barnas interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 3.2 Skriftspråkstimulering i barnehagen 3-4 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon Bli kjent med noen av de mest kjente folkeeventyrene Eventyr kan leses og fortelles når man er på tur og i samlingsstundene Tegne/ male fra eventyrene Formingprodukter Musikk, sang og rytme Bli kjent med bruk av IKT Trene opp språklig bevissthet Alle barn skal leses for minst to ganger i uka God tilgang på bøker Dramatisering og lek med eventyr som tema Ukentlig musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker Faste månedens sanger Faste månedens rim og regler Være med å legge til tekst til egne bilder Bruk av enkle dataprogrammer Deler av språksprell/ snakkepakke, Jørgen Frosts språkleker Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Ta bilder Sanger og regler skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Ta bilder og lage plakater Skriftlig evaluering på gruppenivå, se vedlegg 1 Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 9

10 3.3 Skriftspråkstimulering i barnehagen 5-6 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon IKT; Kjenne til bokstaver og bruk av tastatur Datamaskin med internettilgang på hver avdeling Skrive sitt eget navn Bruk av enkle pedagogiske spill IKT- ansvarlig i hver barnehage Påse at IKT blir brukt i ulike tema- arbeid Skrive ut og vise fram produkter laget av barna. Produktene lagres i barnas egne digitale mapper lokalt på pcen eller på minnepenn. Få kjennskap til at man kan innhente fagstoff fra internett Barna skal inspireres til å lage egne historier og til å gjenfortelle bøker, eventyr og opplevelser Bøker eller bilder brukes som utgangspunkt for historier Logolesing/ helordslesing Kjenne igjen enkeltord. For eksempel sitt eget navn og ord fra dagliglivet Trene opp språklig bevissthet Jobbe med noen av de mest kjente barnebokforfatterne/ rollefigurene i litteraturen Alle barn skal leses for minst to ganger i uka God tilgang på bøker Hjelp til å skrive ned sine tekster Henge opp ord/ bilde- plakater i barnehagen (kopp, skje, fat, vegg, vindu, dør, bord osv.) Språksprell/ snakkepakke, Jørgen Frosts språkleker Tema i barnehagen over tid Rollelek Gjenfortelling Høytlesing Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Egen bok Evalueres regelmessig på avdelingsmøter Skriftlig evaluering på gruppenivå, se vedlegg 1 Månedsplan/ ukeplan med evaluering Produksjon av tekst og utstilling Fremføring Forming og tegning Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 10

11 4. Teoriforankring for lese- og skriveopplæringen i Elverumskolen Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2009 Lesing hva består lesing av? Lesing er for mange en naturlig aktivitet som utføres lett og uanstrengt, med god forståelse, opplevelse og læring, når det er aktuelt. Når dette fungerer som det skal, tenker man ikke igjennom hvor sammensatt og komplekst lesing egentlig er. Leseopplæring i skolen, på et forebyggende, etablerende, videreførende og noen ganger et reparerende nivå krever kunnskap, ikke bare om hvilke deler som inngår i lesing, men også hvordan disse delene er integrert i hverandre, og utvikles over tid. I appendix 1 skisserer Vigdis Refsahl de delene lesing består av, beskrevet som prosesser eller strategier som utføres under lesing, og noen ganger som komponenter eller områder som inngår i lesing. Hovedområdene består av avkoding, forståelse og leseflyt. I en plan for god leseopplæring og i skolens daglige praksis vil også språklig arbeid som skaper nødvendige forutsetninger for lesing, samt leseglede og motivasjon også måtte inngå som sentrale områder (Jmf. Lundber/Herrling om leseutviklingens fem dimensjoner; fonologisk bevissthet, ordavkoding, leseflyt, leseforståelse og leseinteresse). 11

12 5. Lesing og skriving som en grunnleggende ferdighet Å kunne lese grunnleggende ferdighet i alle fag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Under finner du hva læreplanene for grunnskolen sier om de grunnleggende ferdighetene Læreplan i norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Læreplan i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Læreplan i engelsk Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Læreplan i naturfag Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. 12

13 Læreplan i samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Læreplan i fremmedspråk Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Læreplan i kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Læreplan i musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Læreplan i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 13

14 Læreplan i kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Læreplan i elevrådsarbeid Å kunne lese i elevrådsarbeid innebærer å kunne sette seg inn i og forstå ulike typer informasjon fra tekst, tall og bilder. Å kunne lese og forstå informasjon om rettigheter og plikter er viktig for deltakelse i demokratiske prosesser. Lesing i alle fag Lesing er ikke en aktivitet som er forbeholdt de tidligere lesefagene norsk og språkfag, men skal inngå i alle fag. Nå er også matematikklæreren leselærer, og det samme gjelder læreren i kroppsøving og de andre fagene. Lesing er en svært kompleks og sammensatt aktivitet. Dette kommer blant annet som følge av utviklingen av nye teknologier og kommunikasjonsmedier. I et språkopplæringsperspektiv er det viktig at skolen gir grundig opplæring i det å kunne lese og forstå et mangfold av ulike tekster tekster som elevene trenger å mestre for å kunne delta i aktivt samfunnsliv. ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Lifeskills), som undersøker voksnes lesekompetanse, viser at noen faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av manglende ferdigheter i lesing. Stortingsmelding 16: Ingen stod igjen - tidlig innsats for livslang læring bygger videre på dette. De viser gjennom en modell faktorer som fremmer og hemmer læring. Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter en hel rekke individuelle forutsetninger og ferdigheter, blant annet motivasjon, språklige ferdigheter, evne til å forstå og bruke skrevne språksymboler, og til å konstruere mening i ulike tekster. I begrepet lesekompetanse ligger også en rekke lese- og læringsstrategiske ferdigheter: å kunne målrette egen lesing, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Leseforståelsen er avhengig av de erfaringer, kunnskaper og forventninger som leseren møter teksten med i en gitt situasjon. Lesing er en aktiv, meningskonstruerende prosess der resultatet påvirkes av samspillet mellom teksten som leses og den konteksten lesingen foregår i. Begrepet lesekompetanse har i tillegg et sosialt og kulturelt betinget aspekt. I Kunnskapsløftet står det: Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Informasjonskompetanse er en del av den kulturelle kompetansen. Kompetansen omfatter det å kunne innhente informasjon til bruk i en målrettet oppgave, kritisk vurdere informasjonen for relevans og faglig autoritet, bearbeide informasjonen og integrere den i eget språk og egen tidligere kunnskap, samt å kunne kommunisere den nye kunnskapen til andre. Å utvikle informasjonskompetanse forutsetter god lesekompetanse og fordrer opplæring gjennom hele skoleløpet, parallelt med leseopplæringen. 14

15 Kunnskapsløftets fokus på lesing som grunnleggende ferdighet har ført til en større oppmerksomhet mot lesing som redskap. Læreplanen har også gitt et nytt perspektiv på leseopplæringen. Elevene skal lære å lese, men planverket legger vekt på at de i tillegg må lære å bruke lesing som redskap i egen læring, og at de må lære å forholde seg til nye og fagspesifikke leseutfordringer. Uavhengig av om teksten er å finne i bøker eller på dataskjerm må elever og lærlinger gjøres kjent med nye ord og uttrykk og lære å orientere seg i teksten. De må også klare å identifisere faglige problemstillinger og læringsmål. Elevene må beherske strategier for å bearbeide og organisere informasjon, og de må læres opp til å evaluere og reflektere over egen forståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Men for å synliggjøre og utnytte egen kunnskap må elevene også kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Slik griper de grunnleggende ferdighetene inn i hverandre. 15

16 6. Progresjon og struktur for lese- og skriveopplæringen i Elverum kommune Språk er en kode. For at et ord skal gi mening, må en kunne kode om fra symbolet, selve ordet til det som symbolet representerer. Det vil si at ordene på papiret representerer noe annet enn seg selv. Slik har ord både ei innholdsside (dyret hest) og ei formside (ordet hest). Dette gjelder selvfølgelig også i muntlig sammenheng. Når vi snakker om lesing, bruker vi ofte begrepet koding. Å knekke lesekoden er å skjønne det alfabetiske prinsippet, å koble lyd (fonem) og bokstav (grafem). praksis Når elevene skal lære seg å lese er det er en forutsetning at de møter en strukturert og systematisk bokstavinnlæring. For alle elevene må en sikre at kunnskapen om en bokstav er automatisert før den neste blir introdusert, slik at ikke bokstav- forvekslinger oppstår. Når elevene har lært seg noen bokstaver og tilhørende lyder, er de også modne for å kunne trekke lyder sammen til ord. I denne fasen trenger elevene mye øving, og de trenger øving på tekster som inneholder de bokstavene som de har lært. Her vil det være avkodingsprosessen som står i fokus. Tekstene er ofte kjedelige og mer styrt av hva eleven er i stand til å lese, enn hva de har lyst til å lese. Slike øvingsstunder er svært viktige for å sikre raske og automatiserte lyderingsteknikker. Selv om elevene bare har lært noen få bokstaver og kan lese enkle ord, er det helt nødvendig å lese andre typer tekster i tillegg tekster som har et annet og mer tekstlig preg. I den begynnende leseopplæringen er det et poeng at lesetekstene er korte, slik at de mestrer å lese dem. Elevene er på ulike lesenivå, og de lærer på ulike måter. Det er derfor viktig å ta hensyn til at noen elever trenger å lese mange enkle øvetekster, mens andre kan få utfordringen med mer komplekse sjangerbestemte tekster. Det har lenge vært vanlig å beskrive lese- og skriveutviklingen i såkalte stadiemodeller. Utviklingen beskrives i trinn der hvert stadium representerer kvalitativt nye lese- og skrivestrategier. I virkeligheten er overgangen mellom stadiene flytende. Nye strategier tas i bruk gradvis og de gamle beholdes i den grad det er bruk for dem etter hvert som barnet beveger seg oppover i utviklingstrinnene. På neste side er disse stadiene beskrevet, sammen med mulige avsporinger og dermed utfordringer i leseopplæringen. Vi ser at denne utviklingen også vises i LUS- trappa, LUSing av elevene en viktig del av kartleggingen av elevenes leseopplæring i Elverumskolen også framover. En kort men detaljert oversikt over LUS- stegene ligger i «Tiltaksbank» i kapittel

17 God leseforståelse Kognitiv prosess: Strategisk lesing Ferdigheter: Forståelsesstrategier Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdigheter: God leseflyt Ikke strategisk lesing: God ordavkoding, god prosodi, ikke optimal leseforståelse Mangler leseflyt: Nøyaktig ordavkoding, dårlig l prosodi, svekket leseforståelse Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap. Ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafemomkoding. Fonologisk syntese. Ord- for- ord lesing: Nøyaktig ordlesing, svekket leseforståelse, ikke optimal prosodi Alfabetisk lesing: Leser seint, lydrett, har dårlig leseforståelse Ikke- alfabetisk lesing: Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visulle særtrekk ved ordet og/ eller ved kontekstuelle holdepunkt Det er viktig å få slått fast at lese- og skriveopplæring ikke er noe som er avgrenset til begynnertrinnet. Lese- og skriveopplæringen må fortsette gjennom hele skoletiden. 17

18 6.1 Lese- og skriveopplæringen i Elverumskolen, - noen valg Innlæring av bokstaver: Elevene skal lære de små og store bokstavene, men i automatiseringen skal de små bokstavene ha fokus. Se vedlegg 2: Små bokstaver - forskning. Skrifttype: Stavskrift Elevene skal etter bokstavopplæringen fortsette med stavskrift. Bakgrunn for valget av skrifttype: Et forhold som understreker at løkkeskrift ikke hører hjemme i begynneropplæringen er det faktum at en rekke internasjonale undersøkelser viser at staving (skriving) er lettere enn lesing på nybegynnernivå. Årsaken til dette er antakelig at nybegynneren lærer å analysere ord i språklyder (fonem) når han skriver. Begynnerlesing krever at eleven klarer å trekke sammen bokstav-lyd forbindelser til ord (syntese). Fonemanalyse har vist seg å være litt lettere enn fonemsyntese. I tillegg finnes det omfattende internasjonal forskning som dokumenterer at skriveferdighetene framskynder og hjelper elevene tidlig i leseutviklingen. Det forutsettes da at elevene leser de samme bokstavene som de skriver. Adams (1990) mener at eleven skal lære seg de små trykte bokstavene når han skal skrive. Årsaken til dette er at eleven i hovedsak vil møte små trykte bokstavene i bøker, blader og annet lesestoff. Når eleven vekselvis skriver og leser små bokstaver, vil antakelig dette styrke forbindelsen mellom bokstav og språklyd (fonem). Dersom eleven lærer å skrive løkkeskrift derimot, er dette en type skrifttegn som elevene ikke møter i bøker. Leseren på nybegynnernivå vil derfor ikke oppleve skriving og lesing som gjensidig støttende ferdigheter. KUF (Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet) understreket derfor betydningen av at lærerne så på lesing og skriving som gjensidig avhengige funksjoner i begynneropplæringen i sin veiledning til lese- og skriveopplæringen (1999). Løkkeskrift krever også en motorikk som ikke er tilstede hos mange 6 og 7-åringer. Vi ønsker allikevel å påpeke at elever som etter at de behersker stavskrift, og som ønsker å skrive løkkeskrift, kan gjøre dette. Leseverk: Zeppelin Elverumskolen skal i løpet av Læringslyst- arbeidet, få et felles leseverk i norskfaget for barnetrinn og mellomtrinn. Elverum kommune har valgt Zeppelin fra Aschehoug & co. 18

19 Grunnlaget for valget: Verket er ryddig og lett å finne fram i, og det gir praktisk hjelp til systematisk lese- og skriveopplæring. Tydelige læringsmål og fokus på grunnleggende ferdigheter gjør Zeppelin til et trygt valg i forhold til kravene i Kunnskapsløftet. Zeppelin 1-4 Sikker begrepsoppfattelse er grunnlaget for all læring. Gjennom Zeppelin START møter elevene begreper som er viktige for å kunne forme bokstaver og forholde seg til skrift. Elevene oppmuntres til å leke med språket. De rimer, finner ord i tale og skrift, og blir kjent med stavelser og lyder. Oppgavene i Zeppelin START er nivådifferensierte i rødt, gult og blått. Stoffet i Zeppelin START er organisert i 25 ukeopplegg. Læreren kan velge å følge denne progresjonen, eller lage sine egne opplegg med utgangspunkt i stoffet. Zeppelin gir elevene et mykt og planmessig møte med skriftkulturen. Lærere som bruker verket, forteller at hverdagen er blitt lettere for dem og morsommere for elevene. Zeppelin ABC består av tre bøker. Det betyr at elevene kan få en ny bok i hendig format når de går over i et nytt lesestadium. Nivådifferensierte småbøker gir utfyllende lesning tilpasset den enkelte eleven. Zeppelin ABC har fått nye omslag. Innholdet er det samme som tidligere. Den videre lese- og skriveopplæringen i Zeppelin 3 og Zeppelin 4 er en systematisk innføring i tekst, grammatikk og rettskriving. Sammenhengen mellom de ulike komponentene er tydelig og lett å forstå. Språk-, lese- og arbeidsbøkene utfyller hverandre. Zeppelin 5-7 Systematisk lese- og skriveopplæring Kurs i læringsstrategier på alle trinn. Kurs i lesestrategier på alle trinn. Trinn-for-trinn-opplæring i skriving, både sakprosa og skjønnlitteratur. Oppgaver som krever at elevene bruker læringsstrategier, lesestrategier og skriveteknikker aktivt gjennom hele verket. Systematisk arbeid med ord og begreper fra alle kapitlene. Tilpasset opplæring Synlig differensiering i to nivåer på tekster og oppgaver. Mange og varierte oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike læringsstiler. Teknikker som hjelper elevene til å få med seg det viktigste i en tekst uten å lese alt. Nivådifferensierte småbøker med nyskrevne tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur. Nettressurser til ZEPPELIN finner du på 19

20 7. Mål og tiltak for de enkelte trinn I dette kapittelet har vi satt mål for hvert trinn, målene er hentet fra Kunnskapsløftet og konkretisert etter Kartleggingsprøver, LUS- nivåene og Zeppelin leseverk på barnetrinnet og Fra saga til CD på ungdomstrinnet. Modellering er noe pedagoger holder på med hver eneste dag, men vi glemmer kanskje viktigheten av modellering og at vi gjør det hele tiden. De vi er, det vi gjør, - det husker elevene, det lærer de! Når vi nå i Elverumskolen skal innføre nye, og gamle, verktøy for elevene, er modellering av bruk av verktøyene et viktig element for å oppnå suksess. Blooms taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine elever. Taksonomien ble formulert første gang i 1956 i publikasjonen «The Taxonomy of Educational Objectives, The Classification of Educational Goals, Handbook I: Cognitive Domain» av den amerikanske psykologen Benjamin Bloom o.fl. Nivå Kunnskap Assosiert aktivitet Høyt Vurdering- å kunne bedømme noe ut Bedømme, vurdere, drøfte, kritisere, diskutere, fra forskjellige kriterier avgjøre i forhold til indre/ ytre kriterier. Lavt Syntese- å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner Analyse- å kunne se sammenhenger Anvendelse- å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner Forståelse- å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord Deklarativ (fakta- ) kunnskap- å kunne gjengi innlært stoff Utviklede ferdigheter: Kombinere, improvisere og videreutvikle Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner. Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig arbeid Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Imitasjon: gjenta, etterlikne, prøve og utprøve Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Handlingsberedskap: forberede, vise interesse, benytte Gjengi, beskrive, definere, regne opp Persepsjon: Iakkta, registrere Å avsette tid til å samtale med elevene om læring, få elevene til å sette ord på hva de mener fører til læring og la elevene lytte til andres refleksjoner om læring, er viktig for å utvikle 20

21 elevenes metakognisjon jfr.øverste nivå i Blooms taksonomi. Dette gjelder på alle trinn og må bli en naturlig del av elevsamtalene vi har med elevene. Med elever som er metakognitive menes elever som: vet hva de skal lære vet hva de forstår vet hva de ikke forstår vet hva de skal gjøre for å forstå For å kunne modellere og sette riktige læremål for elevene har Elverumskolen valgt å bruke veiledet lesing som metode. Veiledet lesing, og repetert lesing, er metoder hvor vi modellerer god lesing samt at vi klarer å treffe elevenes nivå. Elevenes nivå i veiledet lesing finnes gjennom LUS. Veiledet lesing er også en metode som skal brukes utover leseopplæringsfasen. Naturfag på ungdomstrinnet, samfunnsfag på mellomtrinnet og til forberedelse til engelsk eksamen er gode eksempler på når veiledet lesing kan brukes. (Mer om veiledet lesing som metode i kap. 8) Mål for timene, struktur i undervisningen og oppsummering av timen er elementer som Elverumskolen også mener bidrar til en bedret og mer bevisst leseopplæring. Elevene skal i Elverumskolen være klar over hva som forventes av dem og da må målene vi setter være konkrete og målbare. Vi mener også at læreren blir mer bevisst sine undervisningsmetoder og valg av strategier når han setter mål for timene. Disse elementene vil vi også komme tilbake til i Læringslyst- arbeidet, ved at det skal settes minimumsstandarder for en undervisnings- økt og en minimumsstandard for utformingen av klasserommene våre. 21

22 7.1 Mål og tiltak for 1. trinn Hovedaktivitetsområde: Utforske tale og skriftspråk Barn med god språkkompetanse ved skolestart har bedre forutsetninger når de skal uttrykke seg muntlig og til å lære å lese og skrive. Skolen skal utligne og kompensere for barns ulike språklige forutsetninger og ulik bakgrunn. Elevene må ledes til å oppdage og bli oppmerksom på at tale og skrift har en formside og en innholdsside. Formsiden kan deles opp i setninger, ord, bokstaver og lyder, mens innholdssiden kan deles opp i ulike typer budskap. I løpet av året skal elevene på 1. trinn møte tale og skriftspråk i så stor grad som mulig. Det betyr at samtaler, ordforklaringer, fortellinger, fellesopplevelser, høytlesing og tekstskaping må ha høy prioritet. Klasser som legger stor vekt på muntlig aktivitet rundt utforskning av tale og skriftspråk har bedre leseresultater enn klasser som gjør dette i mindre grad. Hovedmål: Systematisk innlæring av bokstaver og lyder Eleven skal gjennom utforsking av tale og skriftspråk - bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk - bli fortrolig med at språket har en formside og en innholdsside - bli fortrolig med bokstavene og lydene - videreutvikle det muntlige språket og begrepsforståelse Utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Arbeidsmål 1. Kunne huske to til tre regler utenat. 2. Kunne rime på egen hånd. 3. Forstå hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. 4. Kunne navnet og lyden på bokstavene. 5. Kunne gjenkjenne og produsere sammensatte ord. 6. Kunne telle ord i en setning. 7. Kunne dele opp ord i stavelser. 8. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. 9. Kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i skriftspråket. 10. Kunne finne første og siste lyd i ord. 11. Kunne lytte ut lydene i to til trelydsord. 12. Kunne bruke et situasjons-uavhengig språk. 13. Automatisere de små bokstavene og kjenne igjen de store (se vedlegg Odd Haugestad) Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke språkleker daglig (Jørgen Frost). - Bruke stasjonsarbeid der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord, veiledet lesing. - La elevene møte bokstaver og skrift i klasserommet; navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle osv. - Daglig høytlesing og samtaler om innholdetbevisstgjøre stemmebruk og intonasjon i litteratur - Lage egenproduserte tekster, felles og individuelle - Trene muntlig fremstilling av kjente temaer i et situasjonsuavhengig språk. - Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering daglig - Bruke pekefinger ved lesing 22

23 7.2 Mål og tiltak for 2. trinn Hovedaktivitetsområde: Tale- og skriftspråk utvides med å skrive og lese enkle tekster. I begynnelsen av 2.skoleår vil noen elever kunne lese, noen kunne skrive slik at andre forstår innholdet, og noen få vil fremdeles være fonologisk usikre. Dette må bety mindre fellesundervisning og mer individuelle tilpasninger med målrettet arbeid i barnets nærmeste utviklingssone. Denne individualiseringen er avgjørende for at den enkelte skal oppleve mestring, selvtillit og motivasjon. Samspill og kommunikasjon må gjennomsyre skoledagen slik at alle naturlige situasjoner brukes til samtaler, ordforklaringer, skriving og lesing på elevenes nivå. På 2. trinn må lesing og skriving i større grad enn tidligere bli en naturlig del av alle timer uansett fag. Hovedmål Eleven skal kunne lese og skrive enkle tekster Eleven skal videreutvikle sin språkforståelse og evne. Utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Arbeidsmål 1. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstavene, små og store. 2. Kunne lese alle ord ved å stave seg gjennom dem. 3. Kunne skrive enkle lydrette ord. 4. Kunne gjenkjenne de mest alminnelige ikkelydrette ord som jeg, og, men osv. 5. Ha kjennskap til diftongene. 6. Kunne dele ord i stavelser ved å klappe dem. 7. Kunne dele ord i stavelser ved å prikke under vokaler og sette delestreker mellom stavelsene (2-3- stavelsesord). 8. Kunne fastholde stavelsene under skriving (opp til tre stavelser). 9. Kunne skrive korte setninger. 10. Kunne variere oppbyggingen av en setning på minst to måter. 11. Kunne lage spørsmål til en setning. 12. Kunne lese og skrive enkle tekster. 13. Kunne forstå det som leses. 14. Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk. 15. Arbeide med ordtak Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Læreren bruker systematisk ulike strategier for avkoding og staving, eks lydstaving, stavelsesdeling, ordfamilier, silhuetter osv. - Anvende både syntetisk og analytisk metode (En syntetisk metode har mest fokus på avkodingsferdigheten, mens en analytisk metode tar utgangspunkt i helhet og forståelse.) - Bruke stasjonsarbeid systematisk i språkopplæringen, veiledet og repetert lesing - Ha tilgjengelig et utvalg av bøker med ulik vanskegrad Bruke nivåtilpasset lesebok og lekse. Eleven skal beherske 90 % av teksten Knyttneveregelen - Sette av fast tid til høytlesing - Daglig leselekse (lese høyt for foresatte) (Leselogg) - Drive erfaringsbasert begrepsutvikling - Begrepskart og tankekart - Bruke skriving knyttet til funksjon, f.eks lister, beskjeder osv. (Veiledet skriving) - Bruke mye samtale om språk og innhold - Jobbe med innholdsforståelse, førforståelse og hypoteser - Strek under vanskelige ord i en tekst 23

24 7.3 Mål og tiltak for 3. og 4. trinn Hovedaktivitetsområdet utvides med å utforske ord i lesing og skriving. Elevene skal nå være ferdige med den grunnleggende begynneropplæringen og vil være klare for å nytte disse kunnskapene i eget tempo. Det er svært viktig at de elevene som fortsatt henger etter med hensyn til grunnopplæringen fanges opp og får ekstra støtte og hjelp. Kravene til leseferdighet vil øke oppover i trinnene, og dette er kanskje den siste muligheten til å fange opp problemer mens god motivasjon fortsatt er til stede. Kravet til leseforståelse vil øke, og arbeid med strategier for økt leseforståelse må intensiveres. Nivåforskjellen på trinnene blir tydeligere, og det blir nødvendig med sterkt fokus på tilpasset opplæring. Hovedtemaer - Å utvikle flytende og automatisert lesing - Å kunne utvikle leseforståelse - Å utvikle skrift og skriftspråk - Å utvikle studietekniske ferdigheter - Å utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag - Å utvikle bruk av ulike læringsstrategier Hovedmål 1: Automatisering av leseferdighet Arbeidsmål 1. Kunne tilegne seg gode strategier for lesing av vanskelige ord. 2. Kunne tilegne seg økt ordkunnskap for å utvikle mer helhetlig lesing. 3. Automatisere høyfrekvente ord 4. Kunne lese en tilpasset tekst relativt flytende. 5. Kunne øke lesehastigheten uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. 6. Kunne lese stille, gradvis uten lyd og munnbevegelser. 7. Kunne lese med innlevelse (intonasjon, ulike sjangere) 8. Kunne nytte ulike lesemåter som høytlesning, felleslesing og stillelesing 9. Innføre valg av skrifttype- stavskrift Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Nødvendig repetisjon fra 1. og 2. trinn. - Bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer. - Benytte helhetslesning som metode. (Jmf. Jørgen Frost, vedlegg 12) - Sørge for at alt lesestoff også leselekser, er tilpasset barnets lesenivå. (90-95 % mestring) - Knytteneveregelen - Bruke ulike lesemåter som høytlesing, felleslesing og stillelesing. - Daglig leselekse/høytlesning hjemme. - Sette høytlesning og stillelesing i system - Lesespill, leselogg, etc. - Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense på UDIRs kartleggingsprøver, for eksempel lesekurs og leseverksted - Repetert lesing/ veiledet lesing - Stavelseslesing - Lese ordbilder 24

25 Hovedmål 2 Leseforståelse Arbeidsmål 1. Lese for å lære. 2. Kunne gjenfortelle en tekst. 3. Finne svar på spørsmål i en tekst (finne, tolke, reflektere) 4. Kjenne til noen språklige virkemidler; gjentakelser, enkle språklige bilder i skjønnog faglitteratur- sjanger, eventyr, rim, dikt, gåter, vitser, fakta, lister, brev, aviser, enkle intervju og fortelling. 5. Kunnskap om ikke kontinuerlige tekster; kunne lese og tolke enkle tabeller, diagrammer statistikker og bruksanvisninger 6. Kunne variere språket og utvikle bedre ordforråd og setningskonstruksjon. 7. Kunne nyansere lesing etter leseformål. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering (VØFL-skjema) - Daglig stillelesning på skolen i minutter. - Lese fagtekster med veiledning. - Systematisk bruk av skolebibliotek og oppmuntring til bruk av folkebibliotek. - Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense på UDIRs kartleggingsprøver, eksempelvis lesekurs og leseverksted. - Repetert lesing/ veiledet lesing Hovedmål 3 Utvikle skriftspråket Arbeidsmål 1. Få økt skriveglede og skriveferdighet. 2. Utvikle sammenhengende skrift i sin egen takt, stavskrift. 3. Kunne skrive en tekst med struktur (med begynnelse, handling og avslutning). 4. Innføre fokus på rettskrivingsregler Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Skrive egne bøker, fellesbøker og tekster - Kunne rettskrivingsregler og bruke dem i egne tekster - Systematisk arbeid med ord og ordforståelse. - Bruk av PC som skriveredskap, og egnede PC-program til øvelse. (Eksempler på programmer) - Utdype og variere undervisningen med musikk, dans, drama, dikt, eventyr, uteskole osv.( varierte arbeidsformer i hht. læringsstiler. ) Hovedmål 4 Utvikle studietekniske ferdigheter og bruk av læringsstrategier Arbeidsmål 1. Kunne utføre selvstendig arbeid og vurdere egen innsats i forhold til oppsatte mål. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Velge hensiktsmessig lesestrategi med tanke på teksttype - Formulere læringsmål som formidles til elevene både på klassenivå og individnivå. - Gi elevene anledning til å evaluere egen innsats, f.eks. på arbeidsplaner, gjennom samtaler med lærer, logg osv. - Lærer skal aktivere forkunnskaper hos 25

26 eleven og modellere førlesing. - BISON - Tankekart, begrepskart og LOTUS - Oppmuntre til idémyldring og ordassosiasjoner. - Arbeide med sammensatte tekster (eks. bilde med tekst, internett) 26

27 7.4 Mål og tiltak for trinn Hovedaktivitetsområde: Utvikling mot å lese og skrive mer krevende tekst. Lesing blir i større grad enn tidligere et redskap for læring. Hovedtemaer - Å lese innholdsmessig vanskeligere tekster - Å skrive mer krevende tekster - Å anvende lesing og skriving for å tilegne seg kunnskaper og få opplevelser - Å utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Hovedmål 1 Mestre flytende og automatisert lesing Arbeidsmål 1. Kunne lese tekster tilpasset aldersnivået med stor sikkerhet og god hastighet. 2. Kunne velge passende lesestoff- bok- ut fra egne leseferdigheter. 3. Videreutvikle elevens gjenkjenning av språklige detaljer. 4. Videreutvikle språklig fleksibilitet og setningsforståelse. 5. Videreutvikle ord- og begrepsforståelse. 6. Utvikle et stadig mer situasjonsuavhengig språk. 7. Videreutvikle elevens evne til selvkorrigering. Språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer (minste meningsbærende enhet), bøying av ord, høyfrekvente ord, ikkeregelrette ord, komplekse ord m.m. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer. - Anvende tekster som er tilpasset eleven: - Selvstendig lesenivå hvor eleven leser med % sikkerhet. - Mengdelesing - Tilstrebe trygghet ved fortsatt arbeid med ord/ledd som hører sammen og kunne flytte på disse uten å endre meningsinnholdet (syntaks). - Utvide begrepsforrådet ved aktiv jobbing med synonymer, antonymer og kategorisering av ord. - Begrepskart - Jobbe med grammatikalske strukturer og syntaks. - Nytte ulike lesemåter som stillelesing, felleslesing, korlesing og individ lesing. - Veiledet lesing Hovedmål 2 Styrking av leseforståelsen Arbeidsmål 1. Kunne tilegne seg innholdet i forskjellig teksttyper. 2. Kunne forstå det eksplisitte innholdet (ord, setninger, struktur og sjanger). 3. Kunne forstå det implisitte innholdet (det som ligger bak og mellom linjene), samt egen fortolking og gjenskaping. 4. Ha god begrepsforståelse. 5. Eleven skal på egen hånd i større og større grad kunne aktivere egne kunnskaper og erfaringer i forhold til et emne eller tekst 6. Eleven skal utvikle evner som gjør de i stand til å forholde seg aktiv til teksten Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke lesetekster med tilpasset vanskegrad, også når det gjelder fagtekster. - Bruke mye samtale om innhold, språk, og detaljer - Hjelpe eleven til å skape forforståelse gjennom: søking etter informasjon fra overskrifter, bilder, billedtekster, margnotater osv. å aktivere egne kunnskaper og erfaringer om emnet. Oppøve elevens evne til å forholde seg aktiv til teksten ved å arbeide 27

28 overvåke egen forståelse: stille dybdespørsmål utvikle hypoteser underveis oppsummere, trekke slutninger fortolke og utprøve hypoteser for at eleven både har kjennskap til og forståelse av begreper. - Gi muntlig oppsummering av tilegnet stoff og fortolkning av dette innen ulike sjangere. - Bruke leselogg. - Læringssamtalen, fellesundervisning, modellering, dialog (lærer- elev, elev-elev) - Begrepskart - Lese og lage tabeller og diagrammer - Arbeide med sammensatte tekster Hovedmål 3 Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål Arbeidsmål 1. Kunne anvende forskjellige strategier til forskjellige typer tekster. 2. Ha en god sjangerforståelse. 3. Kunne skumlese- oversiktslese, nærlese/ detaljelese, letelese 4. Kunne forstå hvordan en tekst er bygd opp 5. Kunne utnytte lesingen til å tilegne seg kunnskaper. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Jobbe med lesehastighet tilpasset formålet. - Jobbe med ulike sjangere - Jobbe med ulike forventninger til ulike tekster. - Øve opp evnen til kritisk lesing - Bevisstgjøre bruken av forskjellige strategier tilpasset ulike typer tekster som: Skjønnlitterære tekster som krever innlevelse og medskaping. Factiontekst (fagtekst i skjønnlitterær form som gir mulighet for identifikasjon). Fagtekster og faktabøker som krever nøyaktig ordavkoding og aktiv søking etter mening med ord, samt god begrepsforståelse. - Kontinuerlig vurdering av elevens faglige utbytte ved lesing av fagtekster gjennom logg, kontrollerende spørsmål, skriftlige og muntlige referater osv. Hovedmål 4 Kunne anvende skriftspråket hensiktsmessig ved bruk av forskjellige sjangere Arbeidsmål 1. Kunne mestre en hensiktsmessig og tydelig håndskrift. 2. Kunne omsette tanker, ideer, følelser og kunnskap til god skriftlig formidling. 3. Kunne bruke PC til skriftlige framstillinger. 4. Kjenne til og kunne bruke ulike læringsstrateier i arbeidet med en tekst. 5. Vite hvilke strategier som er mest hesiktsmessige å bruke før, under og etter Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Sette krav til håndskriften i alle skriftlige arbeider, uansett fag. - Aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag - Gi trening i å håndtere ulike sjangere skriftlig. - Jobbe prosessorientert - Bruke tankekart og LOTUS - Trene ulike skriftlige oppgaver med følgende 28

29 lesing 6. Finne ut hvilke læringsstrategier som fungerer best for sin måte å lære på. 7. Forstå grammatikkens grunnleggende betydning for språkets oppbygging og system. 8. Kunne bruke formelle rettskrivings regler. progresjon i vanskegrad, avhengig av elevens nivå Dikteringer hvor konsentrasjonen bare gjelder å skrive nøyaktig det som er diktert. Gjenfortellinger hvor man både skal huske og gjenfortelle. Fri tekst som er egenprodusert og krever selvstendig trening og kreativitet. Hovedmål 5 Videreutvikle studietekniske ferdigheter Arbeidsmål 1. Kunne tilpasse arbeidsmåten til forskjellige typer tekster 2. Kunne søke og nyttiggjøre seg ulik informasjon 3. Kunne anvende internett 4. Kunne samarbeide Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Gi redskaper og trening i hensiktsmessig lesing av ulike typer tekst som: faktalesing med vekt på detaljer referat, trekke ut det essensielle og oppsummere tilpasning av hastighet ut fra teksttype. - Sjekke forståelsen underveis og trene selvkorrigering - Bruke tankekart for å skape oversikt og hjelp til disposisjon - Trene på møteledelse - Trene diskusjonsteknikk, både som sender og mottaker - Ta notater og skrive referat - Loggskriving - Bruke internett som kunnskapsformidler - Trene på å gi og motta konstruktiv kritikk, med oppfølging og veiledning av lærer - Trene samarbeidsoppgaver hvor lærer følger opp prosessen med veiledning 29

30 7.5 Mål og tiltak for trinn Hovedtemaer: - Å kunne lese tekster i ulike fag med ulik vanskelighetsgrad. - Å videreutvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag - Å kunne skrive tekster på begge målformer med vekt på formelle rettskrivningsregler og funksjonelle skriveferdigheter. - Å kunne bruke digitale verktøy. Arbeid med disse ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i en tverrfaglig sammenheng i alle fag. Hovedmål 1. Videreutvikle leseferdighet og leseforståelse Arbeidsmål 1. Kunne anvende forskjellige lesestrategier til ulike typer tekster. 2. Kunne de fire leseteknikkene - skumming, hurtiglesing, fordypingslesing, pugging 3. Utvikle en god sjangerforståelse og kunnskap om sjangrenes spesifikke kjennetegn. 4. Videreutvikle ord- og begrepsforståelse. 5. Kunne utnytte egen lesing for å tilegne seg ny kunnskap. 6. Kunne tilnærme og tilegne seg forskjellige typer teksters innhold, oppbygging og formål. 7. Kunne tolke og analysere ulike tekster. 8. Forstå sammenhengen og kunne lese bak og mellom linjene. 9. Ta ansvar for egen leseprosess, og delta aktivt i den. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Arbeide med bevisstgjøring og strategivalg tilpasset de ulike sjangrene: fag- og faktatekster. Skjønnlitterære tekster Fictions-tekster - Trene på de forskjellige leseteknikkene (skumming, hurtiglesing, fordypingslesing, pugging). - Jobbe med mange ulike sjangrer og tverrfaglige tekster. - Jobbe aktivt og søke etter meningen med ord og faguttrykk, samt utvikle god begrepsforståelse - Anvende og videreutvikle læringsstrategier. - Vurdere elevens faglige utbytte av lesestoff og andre prosjekter knyttet til lesing. - Samtaler og refleksjoner om motiv, tema og budskap i ulike tekster. - Sette fokus på sammenheng mellom avsender og mottaker av tekster, og på sammenhengen mellom språk og identitet. - Ved hjelp av bl.a. prosessorientert skriving skal elevene jobbe med organisering og vurdering av eget arbeid med tekster, samt utvikle selvstendige hypoteser, stille spørsmål, lytte, oppsummere, trekke slutninger og diskutere. - Arbeide med sammensatte tekster Hovedmål 2. Videreutvikle skriftspråklig kompetanse Arbeidsmål 1. Kunne bruke formelle rettskrivingsregler. 2. Kunne bruke ordliste på begge målformer. 3. Forstå grammatikkens grunnleggende Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Gi veiledning og øvingsopplegg til elever med behov for hjelp. - Rettskrivingskurs. 30

31 betydning for språkets oppbygging og system. 4. Kunne skrive en tekst med riktig valg av sjanger, med relevant oppbygging, innhold og sammenheng 5. Arbeide med innholdsforståelse av tekst i alle fag. - Lære å bruke ordliste som hjelpemiddel. - Opprette språklig ressursbank i begge målføre. - Intensive grammatikk-kurs i begge målformer. - Sjangerskriving med vekt på skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. - Bruke medier, lyd/musikk, bilde og film. - Tverrfaglig samarbeid med for eksempel saks/ fagteskter i samarbeid mellom norsk og andre fag. Hovedmål 3. Videreutvikle muntlig fremstillingsferdighet Arbeidsmål 1. Beherske og vurdere bruk av ulike muntlige fremføringsformer. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Høytlesing/opplesing; lese høyt i gruppe, korlesing, parlesing - Intervju. - Presentasjoner og vurdering av dem. - Samtale. - Diskusjon uttrykke egne meninger; to og to, dikutere i klassen. - Foredrag - Møteledelse - Dramatisering/rollespill. - Kunne avsløre diskriminerende og trakasserende språkbruk. - Begrepskart som utgangspunkt for å forklare begreper muntlig. Hovedmål 4. Bruke digitale verktøy Arbeidsmål 2. Bruke tekstbehandlingsverktøy. 3. Søke etter/innhente informasjon. 4. Presentere eget arbeid. 5. Skrive rasjonelt og raskt på PC. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Tidsplanlegge økter med undervisning i relevant programvare; word/ power point kurs og opplæring. - Internett som kilde. - Lære om kildekritikk. - Tidsplanlegge økter med undervisning i relevant programvare f.eks. PowerPoint. 31

32 8. Strategier for å nå målene i læreplanen Strategiene vi har valgt under for å oppnå målene i kunnskapsløftet, bygger på nivåene i LUS. Før de tre strategiene introduseres, har vi valgt å sette inn en kortfattet beskrivelse av de forskjellige trinnene i LUS- trappa. Ut fra Kunnskapsløftet er følgende LUS- nivåer satt som mål for de forskjellige trinnene: Barnehagen: LUS 3 1. trinn: LUS 7 2. trinn: LUS trinn: LUS trinn: LUS trinn: LUS : trinn: LUS trinn: LUS 18a 10. trinn: LUS 18b Leseutviklingsskjemaet LUS-trinn Når eleven LUSes av læreren, skal eleven lese kjent tekst. Eks: stillelesingsboken/lesekvartboken som de har i klasserommet. LUS-vurderingen skal gjøres i en kjent situasjon som er best mulig for eleven. UTFORSKENDE FASE : - Elevene tar for seg LUS-kvalitetene Elevene blir i denne fasen kjent med bokstavene, tilegner seg ulike lesestrategier og etterhvert opparbeider de seg nok kompetanse til å kunne lese tekster som er aldersadekvate. - Den forståelsesebaserte avlesingen krever mye energi og stor oppmerksomhet. Punkt 1 Kjenner igjen navnet sitt og skriver/tegner det. Det kan ikke forventes at navnet skrives korrekt med korrekte bokstaver. - Å kjenne igjen navnet sitt er et tydelig og viktig uttrykk for at et barn har begynt å legge merke til skriftlige budskap i omgivelsene. Punkt 2 Kjenner leseretningen, det vil si at en leser fra venstre mot høyre og ovenfra og nedover, og hvordan en går fra en linje til den neste. - Det hender ar barnet glemmer leseretningen, selv om de kan den. - Hvis de kommer på den og retter seg selv, er det et tydelig tegn på at de kjenner den. 32

33 Punkt 3 Viser at de har oppdaget at de kan si det som er skrevet. - Baserer seg på og bruker sin forforståelse som eneste strategi i sin lesing. - Viser interesse for skrift i forskjellige former og det er viktig at eleven får svar på sine spørsmål. - Etter hvert kan det virke som om eleven leser med god flyt fra en bok som de liker, men ved nøyere undersøkelser forstår en at kjennskapet til boken er så godt at de kan den utenat. - Følger ordene med fingeren langs linjene. - Kobler fremdeles ikke et bestemt ord i teksten med nettopp det ordets betydning. - Kjenner ikke andre ordbilder enn navnet sitt. Punkt 4 Leser kjente ord i teksten ved hjelp av ordbildene. - Baserer seg på forforståelsen til teksten. - Kjenner igjen ord på løse lapper/ordkort og enkle ordbilder i løpende tekst. - Liker å sitte tett inntil den som leser, slik at de kan følge med i boken. - Leser kjent tekst/repeterer når de velger tekst selv. - Teksten skal gjerne ha bilder, som støtte for ordene de leser. Punkt 5 Plukker ut nye ord ved hjelp av de ordene de kjenner fra før. - Baserer seg hovedsakelig på kjennskap til teksten, førforståelsen. - Kjenner igjen, finner støtte og benytter flere ordbilder. - Kjente ordbilder blir benyttet for å trekke konklusjoner om nye ord. - Velger kjente bøker - Å sammenligne ordbildene med hverandre er en naturlig fremgangsmåte for å bli bevisst på likheter og ulikheter, eleven oppdager detaljer som skiller det ene ordet fra det andre. Dette ligger også til grunn for å skille bokstav og lyd. Punkt 6 Tar bokstaver f.eks første bokstav til hjelp for å lese ord i boken. Korrigerer seg selv i blant. - Kjennskap til teksten er fortsatt den brukte strategien i lesingen sammen med kjente ordbilder og etter hvert fokus på (oftest) første bokstav i ukjente ord. Viktig: Kunnskap om bokstavlyd. - Leser bildene i like stor grad som teksten. - Korrigerer seg selv når de oppdager at det de leser ikke stemmer. - Velger fortsatt bøker med kjent innhold. - Det er den effektive lesingen som fører lesingen fremover. Når eleven støter på problemer kan de dra nytte av den grammatiske lesingen (lydering). - Vi hjelper eleven best ved å gi dem mange anledninger til selv å gjøre oppdagelser og trekke konklusjoner når vi leser for dem og sammen med dem. 33

34 Punkt 7 Bruker ved behov bokstavene effektivt. Selvkorrigering er vanlig. - Retter seg selv når de leser feil - Bruker de første bokstavene for å lese nye ord. Treffsikkerheten øker. - Gir opp hvis ikke de forstår ordet etter 3-4 lyder. - Når de velger en for vanskelig bok, opplever de den som kjedelig og vil finne en ny. La eleven få velge ny, men hjelp dem slik at de ikke opplever ofte å velge kjedelig bok. - Leser høyt som støtte til forståelse. - God leseutholdenhet og alt de leser bidrar til å gjøre dem mer lesevante og til å utvikle deres leseferdighet. Punkt 8 Kan erstatte en lytte tale situasjon med skriftlig kommunikasjon (lese-skrive) - Viser forståelse av at det er mulig å kommunisere gjennom å lese og skrive. - Kan skrive små lapper med kreativt innhold. - Mange barn skriver før de kan lese. Punkt 9 Tar effektivt i bruk lydene for å lese lengre, ukjente ord. - Økt fokus på bokstavene når de leser. - Lyderer ord der de normalt skulle kunne lese ordbildet. - Leser med hensikt langsomt og nøyaktig. - Kan så mange bokstaver og lyder at han/hun kan lyderer mange vanskelige ord. - Tekster eleven velger å lese må inngå i en kjent sammenheng, men behøver ikke å være kjent tekst. - Overgeneraliserer lyderingen. Trenger påminnelse om at de kan ordet. - Leser enkle tekster på egenhånd også ukjent tekst. Punkt 10 Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for en stadig mer funksjonell lesing av enkle tekster. - Leser med godt utbytte enkle ukjente tekster, men er fremdeles avhengig av god førforståelse. - Trenger ikke å lydere hele ordet. - Veksler ubevisst mellom sine ulike strategier. Har tilegnet seg alle strategiene som inngår i normal voksenlesing. - Stopper opp etter å ha lest en setning, for å tenke over innholdet. - Bruker ikke mer informasjon fra teksten enn det som er nødvendig for å finne betydningen. - Styrt mer av teksten enn bildene. - Mer flyt i lesingen når de leser enkle tekster. - Velger etter hvert mer omfattende bøker. 34

35 Punkt 11 Finner (leter seg frem) til innholdet fordi de vil forstå teksten. - Velger tykkere bøker med få linjer på hver side, godt mellomrom mellom linjene og tiltalende bilder. - Vanskegraden øker. - Kan falle tilbake til å overgeneralisere lyderingsstrategien. - Mye tankestrategi går med for at barnet skal få tak i innholdet i mer krevende bøker - Leser langsomt og konsentrert for å få tak i meningen. Det er et tegn på funksjonell, lesing i utvikling der forståelsen er viktig. - Svært følsom periode i leseutviklingen, kan lett miste motet, orker ikke å komme igjennom en hel bok. - Behovet for å lese høyt øker. - Tar gjerne en pause i tykke bøker for å hvile seg med gamle småbøker. Punkt 12 Leser minst 3-5 ord i bøker som ligger innenfor deres erfaringsverden, før de stopper opp. - Bruker fortsatt mye energi i selve lesingen. - Overgeneraliser lydering sjeldnere. - Krevende å lytte til barnets lesing. - Å måtte lese høyt for mange barn kan ha en direkte skadelig innvirkning på leseutviklingen på dette stadiet, så sant ikke eleven leser høyt etter eget ønske. - Førforståelsen er viktig for motivasjon til å lese vanskeligere tekster. - Kan gi uttrykk for at de ikke vil lese fordi bøkene de vil lese er for vanskelige. - Barnet har passert det mest kritiske stadiet i leseutviklingen, men likevel er de inne i en følsom periode og langt fra på sikker grunn. - Den viktigste støtten er å hjelpe eleven til å finne bøker som er morsomme og som gjør lesingen anstrengelsen verdt. EKSPANDERENDE FASE: Fasen tar for seg LUS-kvalitetene Lesingen blir gradvis viet tekster av større omfang der teksten alene fører handlingen framover. I denne fasen videreutvikles elevenes leseferdigheter og det skjer etter hvert en utvikling mot en litterat lesing. Eleven behersker søkelesing og kan utføre en handling etter skriftlig instruksjon. Punkt 13 Bedre flyt i lesingen, stopper opp av og til. Dette punktet kan vare lenge, favner vidt. - Eleven leser med bedre flyt og de får sammenheng i det de leser. - Stopper opp i blant for å få med seg innholdet. - Leser i blant en hel setning uten problemer, men kan møte på ord som kan by på vansker. 35

36 - Lesingen krever mye energi og eleven kan bli sliten av å lese. - Flyten er god nok til at den som lytter forstår og kan følge med i teksten uten å se den. - Eleven leser enkle tekstbøker, med færre bilder enn tidligere og eller helt uten illustrasjon. - Teksten er viktigere enn bildene. - De bruker forforståelsen mer effektivt. - Eleven kombinerer lydering og helordslesing. - Tankekapasiteten brukes mest til å forstå teksten, ikke så mye til avkodingen. - Henger seg ikke opp i ord de ikke forstår, hvis innholdet likevel er tydelig. - Eleven velger ofte å lese stille, men kan ha leppebevegelser. - Trenger ikke voksenstøtte. Dette er et punkt hvor barna gjør et lengre opphold. De trenger en omfattende leseerfaring, med mange bøker, for å befeste lesekvaliteten. Den mengden bøker elevene rekker å lese på skolen, er ikke nok til å utvikle en god leseferdighet. Punkt 14 Søkeleser og kan finne raskt frem til enkeltopplysninger i sammenhengende tekst. - Eleven går tilbake til en tekst og får bekreftet svaret. Obs! Pass på at ikke søkelesing blir en hovedstrategi eller eneste strategi. Det kan da bli en unnaluringsstrategi, for å slippe å lese. Punkt 15 Leser flytende kapittelbøker med god forståelse. Foretrekker å lese stille. - Eleven har oppnådd stabilitet og sikkerhet, og selve lesingen skaper ingen problemer. - Eleven korrigerer seg selv; betyr at de forstår det de leser. - Orker å lese lange tekster, uten å gå lei eller gi opp. - Ganske rask stillelesing og lesetempoet går ikke ned ved høytlesing. - Husk at høytlesing for noen elever er en form for framføring. Det kan være at eleven ikke viser flyt i høytlesningen, selv om stillelesingen fungerer utmerket. - Det er mulig å lese høyt flytende, uten å forstå hva en leser. - Elevene er ennå ikke lystlesere, men når lærere og foreldre stiller krav om at de skal lese bøker og eventuelt redegjøre for dem, kan de få elevene til å oppdage gleden ved å lese. (kravet kan være f.eks antall bøker, men ikke hvilke bøker) - Elevene må få velge bøker selv. - Å lese ordentlige kapittelbøker er en type lesing som er inngangen til punkt 18a, men for å nå dit kreves mer leseerfaring, minst et par års lesing. - Med god forståelse menes at eleven kan samtale om og omkring hendelsesforløpet, at de kan bearbeide forståelsen sin. - Å lese stille betyr at de foretrekker dette og at de ikke trenger støtte av leppebevegelser. --Eleven opplever at det går raskere å få tak i budskapet ved stillelesing og leseopplevelsen blir bedre. 36

37 - De kan lese lengre tekster uten å bli slitne. De konsentrerer seg helt og fullt om innholdet. - Leser flytende alle tekster. - Ved flytende lesing foretar eleven korrigeringer uten at det skaper noe reelt brudd i lesingen. - Eleven leser bøker som presenteres bare ved hjelp av tekst eller som er sparsomt illustrert. - Eleven mestrer ikke å relatere innholdet i boken til andre bøker de har lest, ei heller sette personer i boken i relasjon til hverandre. - De strever også med å følge resonnementene i teksten og kan ikke variere lesingen etter hvilken hensikt den har. - De leser alle bøker som enkeltbøker og er fornøyd med det. Eleven bør være på punkt 15 i slutten av 4.trinn. Eleven er lenge på dette punktet (2-3 år). Punkt 16 Leser og forstår en arbeidsbeskrivelse i flere ledd, for eksempel en bruksanvisning, monteringsanvisning, spilleregler, oppskrift osv.og viser forståelse gjennom handling. - En arbeidsbeskrivelse vil være kontekstavhengig og instruksen bør være kjent for elevene. - Elevene har kunnskap om hva de enkelte begrepene inneholder. Punkt 17 Leser og forstår mye av innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer ut fra teksting. - Krever en viss lesehastighet og at lesingen flyter. Kan lese bevegelig tekst. - Elevene viser at de forstår innholdet i et utenlandsk tv- program som er tekstet. Punkt 18a Leser med lyst og godt utbytte barnebokserier der handlingen ukomplisert føres fremover, uten meningsbærende bilder med et omfang på ca.100 sider eller mer. Leser mye og leser for å oppleve, ikke for å lære. - Elevene er typiske lesehester! - Elevene leser spesielt mange seriebøker, og prøver ut ulike sjangrer, forfattere og boktyper. - Fokus på handlingen. - Kan velge å lese en bok om igjen. - Blir skriftspråklig. Det skriftlige er ikke lenger prat/muntlig, men blir mer og mer skriftspråklig. Elevene som går tidelig inn i 18a oppholder seg der i to eller tre år før de utviklingsmessig sett er klare til å ta skrittet over i ungdomslitteraturen. Eleven bør være her på slutten av 7. trinn. Eleven er lenge på dette punktet (2-3 år). 37

38 Punkt 18b Leser med letthet bøker, fortrinnsvis ungdomslitteratur, med personbeskrivelser, miljøskildringer og indre monologer og søker mer enn handlingen. - Leser mange bøker i forskjellige sjangere, lystleser. - Elevene leser med ettertenksomhet og kan reflektere rundt det som er lest. - Leser med ettertenksomhet, siden mange av tekstene ikke så lett lar seg sluke. - Resonerer om boken. - Teksten skal engasjere, føles aktuell og gjerne ha tilknytning til viktige spørsmål i livet. Ofte vekker den flere spørsmål enn den besvarer. Eleven bør være her på slutten av 10.trinn. Eleven er lenge på dette punktet (2-3 år). Punkt 18c Utvider sin lesing til forskjellige voksensjangere, leser til tider flere bøker parallelt og leser og finner dypere dimensjoner. - Leser mye, lystleser - Leser voksenlitteratur og får utbytte av dette selv om de ikke har kunnskaper om emnet. - Leser teksten på flere nivåer og oppfatter skjulte budskaper. - Leser med ettertenksomhet. Punkt 19 Fordypning og oversikt, dvs. kan etter å ha fordypet seg i en omfangsrik tekst, ved en senere anledning raskt finne nøklene til dens innhold og struktur. - Eleven finner linjer i språk og struktur og har en bred forståelse for sjangrer. - Eleven bruker bevisst alle lesestrategier, utviklingen av lesing av løpende tekst og lesefunksjoner faller sammen. LUSING Punkt 1-15: Hører man ved å høre elevene lese. Forstår tekst på det ytre plan. Punkt 15 og videre: Hører man hvordan elevene resonerer om boken. Forstår hva forfatteren vil ha sagt. Kilde: Den nye LUS-boken av Birgita Alard, Margret Rundqvist og Bo Sundblad m. fl.cappel Forlag

39 3 strategier for å nå målene: Repetert lesing foregår ved at barnet leser et kort og enkelt lesestoff flere ganger. Barna leser enten stoffet et forhåndsbestemt antall ganger eller til de oppnår en avtalt nøyaktighet og hastighet/ flyt. Barna motiveres ved at de setter seg mål, fører statistikk og får feedback på hvor mye raskere og nøyaktigere de blir. Passe tid på dette arbeidet er rundt 15 minutter (inkludert måling og feedback) Barnet bør avkode riktig 90 % av ordene. Veiledet lesing er systematisk veiledning om hvordan en kan lese, tenke og snakke om tekst og lesing på en målbevisst måte. Veiledet lesing er oppsummert i de fire punktene under: 1. tekstene som benyttes i veiledet lesing skal være tilpasset elevenes ferdighetsnivå 2. veiledet lesing handler om at elevene må få den støtten de trenger for å lese teksten(e) 3. utbytte av lesingen øker dersom elevene får anledning til å snakke sammen om teksten(e), både om innhold og form, derfor legger veiledet lesing stor vekt på læringsstøttende utviklingssamtaler («metakognitive konferanser») 4. elevenes lesing og deres arbeid før, under og etter lesing må observeres slik at lærergruppen kan lede elevgruppen mot deres nærmeste utviklingssone I veiledet lesing kan læreren fungere som medleser og/eller tilhører, men hun kan også lese tekstene høyt for å modellere flytende lesing av ulike teksttyper. Elevene skal være aktive både enkeltvis og i grupper. Sider ved leseprosessen, strategier og læringsutbyttet drøftes i «metakognitive konferanser» der elevene oppmuntres til å stille egne spørsmål og å vurdere eget arbeid, egne antakelser og refleksjoner. Førlesing og å aktivere forkunnskap Førlesing av teksten for å bevisstgjøre målet med lesinga kalles å aktivere forkunnskap. Å aktivere forkunnskap bidrar til å skape forventning til innhold, samt gi bakgrunnskunnskap om tema og sjanger. Eksempler på arbeid som aktiverer forkunnskap er å forundre seg over framsiden på boka, se på bildene, bla gjennom teksten, se på eventuelle figurer og overskrifter, tekstbokser, margtekster og lignende. Hva tror elevene boka handler om? Hva tror dere skjer videre ut fra dette bildet? Hva vet elevene om temaet for fagartikkelen fra før? Hva ønsker de å lære om temaet? Hvordan ønsker de å jobbe? 39

40 Du kan bruke VØFL-skjema på tavla for å skape felles forståelse for lesestrategi og innhold. Ved å aktivere forkunnskap hos elevene motiverer vi for videre lesing. 3 strategier for å nå målene i Elverumskolen: Repetert lesing Veiledet lesing Aktivere forkunnskap 40

41 9. Kartleggingsplan i Elverum Kartleggingsverktøy Bhg TRAS LUS UDIRs kartleggingsprøver av leseferdighet Carlsten (lese- og skrivetest) Nasjonale prøver pretest Nasjonale prøver i lesing Kartleggeren Trinnene lager tiltaksplan for arbeid før prøvene og for oppfølging av prøvene. Tiltaksplan for hvert trinn leveres rektor innen 1.september. Rektor har ansvar for å følge opp trinnene og planene. Alle resultat skal inn i vokal.no. Nasjonale prøver pretest: - For 4. trinn gjelder 5. trinns nasjonale prøve i lesing - For 7. trinn gjelder 8. trinns nasjonale prøve i lesing 41

42 10. Læringsstrategier Forpliktende plan for bruk av læringsstrategier i Elverumskolen Læringsstrategier Aktivere forkunnskap Tankekart Begrepskart VØFL Mini-LOTUS LOTUS Nøkkelord To- kolonne notat FoSS Venndiagram BISON 42

43 11. Eksempler og maler på læringsstrategiene Læringsstrategiene er forklart med eksempler, alle kan brukes som kopioriginaler. NR Navn vedlegg 1 Lesehuskeliste (Vigdis Refsdal) 2 Knyttneveregelen 3 VØFL-skjema 4 Begrepskart 5 Tankekart 6 BISON-overblikk 7 Mini- Lotus 8 Lotus 9 To- kolonne notat 10 FOSS 11 VENN- diagram 12 Jørgen Frost 43

44 1 Lesehuskeliste: FØRST Hva handler teksten om? Hva vet jeg om det fra før? Hvordan er teksten bygget opp? Hvorfor skal jeg lese? Hva kan jeg spørre teksten om? Hva tror jeg kommer i teksten? Kan jeg bruke et skjema? IMENS Hva er viktig å legge merke til.? Forstår jeg det jeg leser? Passer jeg på å lese riktig? Undersøker jeg når noe er uklart? Skriver jeg opp nye ord? Noterer jeg noe underveis? Kan jeg skrive inn i skjema? ETTER Kan jeg lage et sammendrag av teksten? Kan jeg skrive inn i skjemaet? Hjelper skjemaet meg til å forstå og huske? Hva har jeg fått svar på? Hva har jeg lært? Kan jeg lage spørsmål til andre? Lese overskrift Skrive det ned Bla i boka Få oversikt, finne noe, lær Lage spørsmål Å ha en forventning Skrive inn det jeg vet Få med hovedinnholdet Ord, setninger og mening Lese om igjen, lese nøye Slå opp, spørre Lag en liste Stikkord, punkter Skrive Skrive Tenke Sjekke med spørsmålene Tenk og skriv Være lærer 44

45 Knyttneveregelen- en neve full av ord 2 Hold hånda di med alle fem fingrene rett opp, begynn å lese boka di. Les på en av sidene i boka, bøy en finger når et ord er vanskelig å lese eller forstå. Dersom alle fem fingrene er nede i løpet av siden, har du neven full av ord. Da kan du: a. prøve å lese en side til b. finne en lettere bok c. si ifra til en lærer 45

46 3 VØFL Dette VET jeg Dette ØNSKER jeg å lære mer om Hvor FINNER jeg det Dette har jeg LÆRT VØFL-skjema kan hjelpe læreren til å skape rom for assimilasjon, hente fram knagger / skjemaer som eleven kan knytte ny kunnskap til. Aktivering og organisering av forkunnskaper er sentralt i alle læringsformer. VØFLskjema er i første rekke ment som et verktøy som læreren bruker i modellering sammen med ungene i forkant og etter gjennomgang av nytt stoff. Det å tilegne seg en ny strategi tar lang tid. Læreren må bruke det sammen med elevene i lang tid før elevene kan bruke det på egen hånd. Leselystaksjonen skal brukes som en igangsetter for dette verktøyet. VØFLskjemaet vil bli en viktig læringsstrategi i Elverums framtidige leseplan for trinn. 46

47 NAVN: VØFL Dette VET jeg Dette ØNSKER jeg å lære mer om Hvor FINNER jeg det Dette har jeg LÆRT 47

48 4 Begreps-/ ordkart Forfatter fattet tidlig interesse for litteratur ikke særlig bra på skolen Jo Nesbø fast bestemt på å bli profesjonell fotballspiller for Tottenham Vokalist i Di Derre tretti timer lange flytur til Australia: plottet til en roman ble klekket ut Flaggermusmannen Snømannen Doktor Proktors prompepulver 48

49 Begreps-/ ordkart Firesidet figur Alle fire sidene er kongruente Kvadrat De fire vinklene er kongruente og rette Diagonalene står loddrett på hverandre Bunnen på melkekartongen Sidene på en terning Sjakkbrett ruter 49

50 5 Tankekart Tankekart hjelper elevene til å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Det er nyttig før, under og etter lesing, og som en framgangsmåte for å organisere/ disponere opplysninger når elevene skal skrive rapporter. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der idéer omkring et emne finnes spredt omkring i stykket. Er 5 år Er et troll med hale Går i vanlig barnehage Tambar Går i vanlig barnehage Er en vanlig jente Tambar er et troll Gurine Har en hemmelighet Byen og barnehagen Hvordan kom trollene hit Livet i byen 50

51 BISON- overblikk 6 Bilder og bildetekster Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildeteksten også. Innledning Les innledningen til teksten. Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive noe om hva hele teksten handler om. Siste avsnitt Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag. Overskrifter Les alle overskriftene i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med sin overskrift. NB! Ord som skiller seg ut Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelse for notabene og betyr legg merke til. NBord er ord som skiller seg ut. Forfattere merker ofte ord som de vil at leseren skal legge spesielt merke til. Ordene kan merkes på forskjellige måter: - Kursiv: bokstavene står på skrå. - Understreking: Ordene får en strek under seg. - Fete typer: Ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. - STORE BOKSTAVER: Av og til er viktige ord skrevet med store bokstaver. 51

52 fotball Bade BOB Elverum kommune 7 52

53 53

54 8: Lotus(se Verktøyboka til Helle og Fløgstad for bruk av verktøyet) 54

55 9 To- kolonne notat Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene, kan vi bruke ulike former for tokolonnenotat: 1. Hovedidé detalj notater 2. Påstand bevis 3. Problemløsning 4. Prosessnotater Den formen vi velger er avhengig av fagområdet, målene for undervisningen og tekst- typen. I leselystaksjonen i Elverum skal hovedidé- detalj brukes i arbeidet med forfatterne og bøkene elevene leser. Forfatter/ Tittel Tor Åge Bringsværd - Født - Bosted - Litteratur Tambar er et troll - Personer du møter - Spenningskurve - Hvordan finne ut om noen er et troll - Gurines hemmelighet Fakta/ Detalj For at elevene skal sjekke sin egen kunnskap, kan de dekke til notatene på høyre side og bruke idéene på venstre som utløsere for å prøve seg selv. 55

56 Navn: To- kolonne notat Emne Fakta/ Detalj 56

57 10 FoSS FoSS er en forkortelse for Forholdet Spørsmål Svar (Question Answer Relationship). Dette er en bevisstgjørende strategi i forhold til hvilke spørsmål vi stiller. FoSS har fokus på hvorvidt spørsmål er av reproduserende art, eller i hvilken grad spørsmål løfter eleven inn på refleksjonsarenaen. Det er viktig å tenke systematisk bruk av denne strategien både i forhold til kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster. BOKA vs. BOKA + HODET Boka Akkurat der Tenk og leit Boka + Hodet Forfatteren og jeg På egen hånd Noen ganger finner du svaret akkurat der i teksten. Andre ganger må du lete flere steder i teksten for å finne svaret. Et forfatteren og jeg-spørsmål betyr at ca. halve svaret finnes i teksten. Den andre halvdel av svaret må du lete etter i ditt eget hode. Et på egen hånd-spørsmål betyr at det er den kunnskap og de tankene du har i ditt eget hode, som er viktige når du skal svare på spørsmålet. 57

58 Vedlegg 11: Venn- diagram (se VErktøyboka til Helle og Fløgstad for bruk av verktøyet) 58

59 59

60 60

61 Vedlegg 12: Jørgen Frost Eksempler på Språkleker, fritt etter Jørgen Frost Elevene møter i 1. klasse med ulike forutsetninger. 6-åringene leser med øynene (logolesing). Nå må de lære seg å lytte ut lyder og lese med munnen (øye-øre-munn). For å lykkes i leseopplæringen må eleven ha forstått at talespråket kan oppdeles i mindre deler - LYDER, og at skrevet tekst kan deles opp i mindre deler - BOKSTAVER. Elverumbarnehagen og Elverumskolen skal bruke SPRÅKLEKER mye og svært systematisk for å utvikle barnas språklige bevissthet. Frost har framstilt dette som ei «lesetrapp» 1. LYTTELEKER. Lære å lytte etter lyder. 2. RIM. Lære små rim. Hva rimer på? ( Barn som ikke kan rime er i faresonen.) 3. SETNINGER OG ORD. Hva er en setning? 4. STAVELSER. Klappe og telle stavelser i korte og lange ord. 5. FONEMER (LYDER). Hvilken hører du først? Hvilken hører du først, sist, i midten? Emne Lytteleker Mestringsmål: - Bli oppmerksom og nysgjerrig på lyder - Utvikle et situasjonsuavhengig språk Rim og regler Mestringsmål: - Kunne 2-3 rim utenat - Kunne rime selv Setning og ord Mestringsmål: - Kunne begrepene setning og ord Forslag til leker og aktiviteter Lytte til lyder ute og inne, naturlige lyder og «kunstige» lyder Innendørs- utendørs, med åpne og lukkede øyne ovs Lage lyder, la barna gjette hva slags lyd Lete etter noe eller noen som lager lyd Hviskeleker. Finne barn som hvisker navn, la ety ord gå rundt i sirkelen, osv Husker du? Gi instruksjoner i bestemte rekkefølger Beskrivelsesleker- situasjonsuavhengig språk. Følekasse, overraskelsespose og lignende Si enkle rimevers sammen, lære utenat, klappe, synge, rytme Ellinger, bruk dem der det er naturlig Variere rim og ellinger på ulike måter; høyt- lavt, svakere- sterkere, ett ord hver Finne rim til billedkort Lytte ut hvilke ord som rimer blant flere Fullføre setninger: «Det var ei ku» Mitt skip er lastet med- bruk rimord Finne gjenstander eller billedkort som rimer Lage rimebok Lære hva en setning er. Lage egne setninger Dele setninger opp i ord. Finne og telle ord i setninger. Konkretisere med billedkort, klosser eller lignende La barna være ord i setningen, si ord i setningen Sette sammen ord til sammensatte ord; fot + ball = 61

62 - Kunne telle ord i en setning - Kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon Stavelser Mestringsmål: - Kunne begrepene setning og ord - Kunne telle ord i en setning - Kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon Fonemer Mestringsmål: - Kunne si lyden i 2- og 3- lydsord - Kunne koordinere uttalen av lyder i brikker eller liknende - Kunne sette lyder sammen til 2- og 3- lydsord - Kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig med bokstaver i skriftspråket fotball Gjette hvilket ord som mangler i en setning; «Jeg. Brus.» Bruk ordklosser Korte og lange ord. Hvilket ord er lengst: tog eller lokomotiv? Klappe navn Klappe navn på dyr og gjenstander «kongen befaler» med rytmiske kommando- ord Gjette ord uttrykt istavelser: Jeg har en te-le-fon Klappeark, klappebok Lydere to- lydsord. Finne gjenstander/ billedkort Tilsvarende med trelydsord Kombinere rim og lydering; ål mål Rimebilder, rimegjenstander; bil- pil, is- avis Trekke billedkort/ gjenstander opp fra en kasse og lydere dem «Lydball» Lydere enkeltord med klosser. Sammenlikne lengde «Gjett hva jeg sier». Uttale lydløst med tydelig mimikk Lytte «nabolyder» i ord Hviskeleken Mitt skip er lastet med Edderkoppens nett Hemmelige ting med to eller tre lyder For mer og utfyllende informasjon om Jørgen Frosts språkleker: «Språkleker», Jørgen Frost og Annette Lønnegaard ; oversatt av Reni H. Kaldhol utgitt av Universitetsforlaget, 1996 Sagt om boka: Boken til Jørgen Frost og Annette Lønnegaard's "Språkleker" har vært en viktig inspirasjon for meg til arbeid med språkleker i 1. klasse. I den praktiske delen til dette læremiddelet er det mange gode aktiviteter å velge mellom som er med på å øke den språklige bevisstheten hos barna. Min erfaring i arbeid med denne boken, er engasjerte barn som virkelig er aktive i sin egen læringsprosess. Metoden som brukes er lek. Hovedformålet er å gjøre barna bevisste på at språket har et innhold - som at vi snakker med hverandre, og en form - talespråket kan deles opp i mindre deler. Språklekene er delt inn i 6 avsnitt som tar for seg en detalj i talespråket. Lekene legger vekt på å bruke de ulike sansene se - høre - føle. "Språkleker" presenterer 62

63 et fullverdig undervisningsopplegg i forhold til å øke barnas språklige bevissthet, og er en viktig del av den forberedende lese -og skriveopplæringen. Ved å jobbe bevisst med denne boka dannes et viktig grunnlag for den videre opplæringen. Når man har jobbet med denne boka en stund, vil man fort merke at aktivitetene/lekene blir populære blant elevene. Det blir alltid noen favoritter, og ikke minst nye versjoner av kjente språkleker. Aktivitetene egner seg best i grupper på 6-10 barn. Helhetslesing, Jørgen Frost Det lesemetodiske forløp i praksis FORARBEID samtale om leseformål og valg av tekster ut fra lesenivå (90% kjente ord) Alder, interesse og faglig behov HELHET - Lærer gjennomgår og snakker om tekstens innhold - Læreren leser for elevene mens elevene følger med i teksten - Eleven leser med støtte fra læreren(førlesing eller i kor DETALJOPPGAVER - Strukturert arbeidsfase med utvalgte deler av teksten - Detaljeoppgavene kan være på ulike språklige nivåer: - Fonem-, stavelser-,morfem-, og syntaksnivå - Hver detaljoppgave har et fast arbeidsprogram - Elevene får støtte fra læreren etter behov(gradert støtte) - Arbeidsfasen inneholder også skriving - Lærer har fokus på arbeidsprosesser og strategilæring HELHET - Ord og setninger settes tilbake i teksten - Eleven oppmuntres til å bruke det de kan om språklige detaljer - Eleven leser teksten som helhet alene, gjerne flere ganger - Eleven leser bedre enn i fase 1 Lærer understreker effekten av å bruke en strategi Forskning viser at leseflyt i svært stor grad er bestemt av ordavkodingsferdigheter, evnen til effektiv lesing av enkeltord. Med øket leseerfaring, som i praksis betyr at ordet leses mange ganger i tekst, øker identifiseringshastighet for ordet. 63

64 12. Leseaksjonen Tid: Leseaksjonen i Elverum gjennomføres i uke 3 og 4 hvert år. Gjennomføring: Barnetrinnene gjennomfører leseaksjonen i minimum de to ukene som er felles for kommunen. Leseaksjonen er et samarbeid mellom skolene, biblioteket og den kulturelle skolesekken. Ungdomstrinnene gjennomfører leseaksjonen på høsten. De lager egne opplegg for aksjonen som passer inn i sine planer. Utstyr: Skolene vil motta et informasjonshefte i forkant av aksjonen hvor verktøy og metoder er beskrevet. Minimumet av utstyr vil ligge ved dette informasjonsheftet, skolene står fritt til å utvikle leseaksjonen i sin stil på skolene. Forfattere: I samarbeid med den kulturelle skolesekken vil 3. og 4. trinn bli prioritert i forbindelse med forfatterbesøk. Konkurranser: Lesekonkurranser på alle trinn. 5på for 5. trinn 64

65 13. Foreldreinvolvering Alle foreldre kan innføre lesekultur hjemme, uansett hvilken utdanningsbakgrunn man har, om man behersker norsk eller ei. Det er viktig å lese for barn, fordi i bøkene står det mange ord som vi ikke bruker i hverdagen. Det utvider barns ordforråd, fantasi og setningsbygning. Når barn er kjent med bøker før de begynner på skolen, vil også overgangen til fagbøker bli lettere. Lesing kan være styrkende for foreldre-barn-relasjonen og gi foreldre og barn felles opplevelser og gode minner som varer livet ut. Barns leseferdigheter har stor betydning for hvordan de lykkes i alle fag på skolen. På bakgrunn av dette har vi laget et skriv til foreldre som skal deles ut i alle barnehager, i hvertfall til de 2 eldste aldersgruppene, og i alle skoler fra trinn. Brevene følger på de to neste sidene. Vi oppfordrer også alle skoler til å bruke leselogg som en forpliktelse mellom eleven og skolen og hjemmet om lesing hjemme hver dag. Hver klasse eller skole kan gjerne lage sin versjon, eller man kan bruke vedlagte leselogg i vedlegg

66 Leseguide til foreldre i Elverumskolen Kjære foreldre! Vi håper du vil bidra med å motivere ditt barn i leseopplæringen ved å lese med barnet hjemme. Her er noen punkter som kan bidra til å gjøre aktiviteten positiv for begge parter. 1. Velg riktig tidspunkt. Ikke la aktiviteten drøye for lenge (15-20 minutter pr dag.) Ditt barn kan være trøtt, så det er lurt å velge en tid da barnet og dere kan slappe av og kose dere med boka. 2. Bildene er viktige. De gir barnet en ide om hva teksten handler om. 3. Oppmuntre barnet ditt til å peke på hvert enkelt ord det leser. Dette er spesielt viktig i starten av leseopplæringen. 4. Hjelp barnet ditt til å undre seg/ tenke under lesingen. 5. Barnet ditt kan støte på bokstaver det ikke kjenner/ husker. De fleste bokstavene er allikevel kjente, og disse skal kunne gi barnet en ide om hva ordet skal være. Hvis barnet står fast, ber vi deg lydére ikke stave det (det vil si: si bokstavens lyd, ikke bokstavens navn. B uttales «b» ikke «be».) 6. Hvis barnet leser feil, la det få tid til å gå tilbake for å rette seg selv. Når barnet greier det er det FLOTT! Det er ting vi skal rose mye! 7. Ikke forvent at barnet skal lese boka helt alene; ikke før barnet selv ønsker det. Det er viktig at barnet er fortrolig med boka og opplever mestring. Del på lesingen av boka. 8. Det er fint dersom du ber barnet finne et bestemt ord i teksten. For eksempel kan du si: «Kan du finne ordet «Katt»?». Ikke si: «Hva er det for et ord?» 9. Husk tidsaspektet. Ikke la ditt barn gå lei av lesingen. Går barnet lei har dere lest for lenge. 10. Noter på leseloggen når dere har lest. EN TING TIL SLUTT: Hvis barnet ditt kommer hjem med en bok han/ hun har lest før, så ikke si: «Den har du jo lest før!» Det er en utmerket øvelse å lese bøker om igjen, og det kan faktisk være morsomt. NOEN SPØRSMÅL? Ikke nøl med å ta kontakt med skolen eller læreren. Takk for hjelpen! 66

67 Leseguide til foreldre i Elverumbarnehagen Kjære foreldre! Vi håper du vil bidra med å motivere ditt barn i språkopplæringen og og i leseopplæringen, ved å lese med barnet hjemme. Her er noen punkter som kan bidra til å gjøre aktiviteten positiv for begge parter. 1. Velg riktig tidspunkt for lesingen. Slik blir lesingen en tid da barnet og dere kan slappe av og kose dere med boka. 2. Bildene er viktige. De gir barnet en ide om hva teksten handler om. Snakk gjerne om bildene før dere leser: Hva tror du dette handler om? Hva tror du skjer nå? 3. Hjelp barnet ditt til å undre seg/ tenke under lesingen. Still gjerne spørsmål: Hva skjedde nå? Hvorfor skjedde det? Hvordan tror du dette går? Dette er flotte øvelser i språkinnlæringen og i utvidelsen av ordforråd. La barnet fantasere! 4. Oppmuntre barnet ditt til å peke på bildene underveis i lesingen. Dette er også en fin måte for barnet å gjenfortelle historiene på, og dermed en viktig start i leseopplæringen. 5. La barnet ha bøker tilgjengelig både på rommet og andre steder i huset. Bruk folkebiblioteket, der jobber det en egen barnebibliotekar som er behjelpelig med å finne riktige bøker. På barnehagens hjemmeside eller på barnehageportalen ligger det ute lister på bøker som passer for barnet i ditt. EN TING TIL SLUTT: Hvis barnet ditt kommer hjem med en bok han/ hun har lest før, så ikke si: «Den har du jo lest før!» Det er en utmerket øvelse å lese bøker om igjen, og det kan faktisk være morsomt. NOEN SPØRSMÅL? Ikke nøl med å ta kontakt med barnehagen eller. Takk for hjelpen! 67

68 14. Anbefalt litteratur Lesesenterets hefter fra kassetten Lesing er (Gi rom for lesing, Lesesenteret og Universitetet i Stavanger) Lesing er Leik og læring (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Lise Helgevold) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Ny start for skrftspråkutvikling Fagbok i bruk (Lise Helgevold og Liv Engen) Gutter og lesing (Trude Hoel) Perlejakten (Trude Hoel) Zeppelin Lærerveiledning Jørgen Frost: Heidi Tingleff: Elsbak/ Valle: Odd Haugestad: Magne Nyborg: Jan Erik Klinkenberg: Arne Trageton: Damms leseunivers: Gerd Fredheim: Carol Santa: Kari Hole: Mia Granberg: Bjorvand/ Tønnesen: Andmarkrud/ Refsdal: Lundberg/ Herrlin: Frode Kolaas: Språkleker Språkverksted Språksprell Forberedende trening og begynneropplæring BU- modellen Morsmålsopplæring i forskole- og småskoleårene Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing Skriv på PC lær og lese Veiledet lesing At læse for at lære Elever. Lærere. Læringsstrategier Barn. Foreldre. Læringsstrategier Lære å lære Læringsstrategier i tilpasset opplæring Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker Lesing, - en ferdighet i utvikling Den andre leseopplæringen Gode lesestrategier på mellomtrinnet God leseutvikling Fra lyd til ord 68

69 15. Kilder Utdannings- og forskrningsdepartementet: Gi rom for lesing! Strategiplan for stimulering av leselyst og leseferdighet Publisert Høien og Tengesdal Logometrica Universitetet i Tromsø: Ny lesestart! Ny start som metode for å undervise elever med lese- og skrivevansker Utdanningsdirektoratet: Gi rom for lesing! veien videre. Forankring og oppfølging av en nasjonal strategi. Kari Hole: Læringsstrategier i tilpasset opplæring Carol Santa: Lære å lære Gerd Søndenå Fredheim: Elever, lærere, læringsstartegier Haugesund 2006 Gerd Søndenå Fredheim: At læse for at lære en praksisbok Å lese for livet (Cappelen akademiske forlag) Ivar Bråthen (red): Lesforståelse, lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Ivar Bråthen : Læring i sosialt, kognitivt og sosialkognitivt perspektiv Eivind Elstad og Are Turmo: Læringsstrategier søkelys på lærerens praksis Stiftelsen Dysleksiforskning: Lære å lese en innføring i Early Steps metoden. Lesesenterets hefter fra kassetten Lesing er (Gi rom for lesing, Lesesenteret og Universitetet i Stavanger) Lesing er Leik og læring (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Lise Helgevold) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Ny start for skriftspråkutvikling Fagbok i bruk (Lise Helgevold og Liv Engen) Gutter og lesing (Trude Hoel) Perlejakten (Trude Hoel) Leseplan for Løten kommune Leseplan for Hamar kommune Adams, M. (1990) «Beginning To Read. Thinking and Learning About Print.» Cambridge, Mass: MIT Press. KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter Kirke- Utdannings- og forskningsdepartementet (1999). Veiledning L97. L97S, Lese- og skriveopplæring. Nasjonalt læremiddelsenter. 69

70 16. Vedlegg 1 Gruppe- evaluering språksprell- aktiviteter 2 Små bokstaver - forskning 3 Leselogg 4 Ordpensum til automatisering 70

71 Vedlegg 1 GRUPPE- EVALUERING AV SPRÅKSPRELL OMRÅDE MÅL AKTIVITET EVALUERING 1. Oppmerksomhet for lyd Skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt og trene barnas evne til å holde på konsentrasjon over tid. 1. Den mystiske boksen 2. Spillemannen 3. Spillemannens lureri 4. Kra-kra, sier kråka 5. Lytteringen 6. Den forheksede skogen 7. Hvor er spillemannen 2. Rim og regler 3. Stavelsesdeling 4. Forlydanalyse Bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomhet en på språklige former og strukturer ikke bare innholdet i det som sies. Oppøve barnas fonologiske bevissthet Utvikle barnas forståelse av at ord er bygget opp av flere språklyder. Kunne identifisere første lyd i et talt ord 1. På et gulv lå en ulv 2. En unge skal ikke rekke tunge 3. Rimelotto 4. Ta en ting, og la den vandre 5. Drage-mageboka 6. Regler som rimer 7. Vi rimer ute 1. Bøtteknotten 2. Tøysekoppen 3. Bøtteknotten på skogstur 4. Post fra bøtteknotten 5. Kle-på leken 6. Klappe dyrenavn 7. Klappelek ute 1. Sko-leken 2. i lyden 3. o lyden 4. s lyden 5. a lyden 6. Forlydsspill 7. Finne forlyder ute 71

72 GRUPPE- EVALUERING AV SPRÅKSPRELL (Eksempel) OMRÅDE MÅL AKTIVITET EVALUERING 1. Oppmerksom -het for lyd Skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt og trene barnas evne til å holde på konsentrasjon over tid. 1. Den mystiske boksen 2. Spillemannen 3. Spillemannens lureri 4. Kra-kra, sier kråka 5. Lytteringen 6. Den forheksede skogen 7. Hvor er spillemannen 1. Seks barn i gruppa var to for mye (4-åringer). Ulikt nivå på barna gjør at de som ikke tar lyden med en gang ikke rekker å tenke før en annen sier svaret. Barna synes det var spennende og konsentrerte seg godt viktig at den voksne appellerer til spenning. Varier lydene, noen lette og noen vanskeligere, men kjente. Barna tok lydene ganske raskt. 2. Lurt å ha hørt igjennom og navngitt instrumentene i forkant av øvelsene, slik at de faktisk kan navngi instrumentet de kjenner igjen lyden på. Vanskeligere ved å spille to instrumenter samtidig. 3. Dette var morsomt! Barna skjønte ikke oppgaven første runden, men spisset ørene og klarte å høre alle «lure»-lydene. 4. En spennende øvelse som barna tok med seg i leken i etterkant. Vi gjorde det ute i skogen, men da uten bind for øynene og av og til parvis. Øvelsen fungerte bedre og bedre for hver gang. En annen variant var at 3 fugler lagde lyd samtidig, men barnet måtte finne den vi navngav. Leken fenget alle og konsentrasjonen var på topp også på de som lagde lydene. 5. Hviskeleken er alltid morsom. Samtalen rundt ordene før og etter er viktig og barna hadde mange gode ideer på hvorfor de ble forandret. 6. Denne leken fenget barna og de klarte svært raskt å kjenne igjen stemmene (så sant ingen av barna gjorde om stemmen). Ute eller inne, viktig å rydde god plass til aktiviteten så barna ikke holder igjen fordi de er redde for å falle, komme borti noe annet. 7. Barna konsentrerte seg kjempegodt, fulgte med og alle fikk være spillemann. Fin aktivitet i skogen på tur, etc. Generelt viktig å tenke på i område 4: - Har barna forstått øvelsen og gjennomføringen? Er den forklart godt nok, kan den gjøres enklere, færre elementer?... - Klarer barna å konsentrere seg hva kan vi evt. gjøre for at det skal bli bedre? Mindre gruppe, flere gjentagelser av øvelsen.. - Slipper alle barna til hva kan vi gjøre for at alle får utfordringer? Snakke med de som er raske til å svare, dele opp gruppa i de som klarer øvelsen lett og de som trenger mer tid - I hvor stor grad klarer barna å gjenkjenne lydene? - I hvor stor grad klarer barna å høre hvor lydene kommer i fra? - Hvilke lyd(er) virker vanskeligst å lytte etter? Instrumenter, stemmer, dyrelyder?... - Andre utfordringer? Sted, tidsaspektet, store individuelle forskjeller, aksept og toleranse for «tull og tøys», få alle med Ha små grupper og gjerne to voksne. Ta gjerne et lydopptak av gjennomføringen. Viktig å ta med seg øvelsene spontant inn i hverdagen og være bevisste voksne. La barna lytte, gjør dem oppmerksomme på ulike lyder og hvor vi hører de ifra. Øvelsene utvikler barnas oppmerksomhet for lyder over tid. Gjenta øvelsene etter en god stund for å se framgangen. 72

73 Vedlegg 2: Små bokstaver - forskning 73

74 74

75 75

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE

KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE Forpliktende helhetlig leseplan for Trysilbarnehagen og Trysilskolen 1 Innholdsfortegnelse 1. Mål for leseplanen... 3 1.1 Presisering av mål for leseplanen... 3 2.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka skole REVIDERT JANUAR 2014 1 FORORD Å lese er å skape mening fra tekst. Kunnskapsløftet, L06, sier dette om lesing: «Å lese. er å skape mening fra tekster fra nåtid og

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole JANUAR 2010 1 FORORD Å lese er ikke bare å huske. Å lese er også å tenke og reflektere over det vi leser. Å lese er dessuten å stille spørsmål til

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Leseplan for Lyshovden oppveksttun Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE Her på Laudal skole arbeider vi med lesing som en grunnleggende ferdighet. Dvs. at lesing ikke bare skjer i norskfaget, det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag.

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skole Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skoles plan for lese- og skriveopplæring bygger på prinsippene om tilpasset opplæring og om å skape et positivt møte med

Detaljer

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNN NSKOLEN GRAN KOMMUNE 1 PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNNSKOLEN INNHOLD FORORD... 4 INNLEDNING... 5 KORT OM LESING... 6 SKOLE HJEMSAMARBEID... 7 KARTLEGGING... 7 1. ÅRSTRINN...

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011) (Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 1 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing 1-7... 4 Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

KOMMUNAL LESEPLAN FOR LØTEN KOMMUNE

KOMMUNAL LESEPLAN FOR LØTEN KOMMUNE KOMMUNAL LESEPLAN FOR LØTEN KOMMUNE INNHOLD Disposisjon... 3 Kap 1: Mål for leseplanen... 4 Kap 2: Presisering av mål for leseplanen... 5 Kap 3: Innledning... 6 Kap 4:... 9 Teoriforankring for lese- og

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer