KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE"

Transkript

1 KOMMUNAL LESEPLAN FOR TRYSIL KOMMUNE Forpliktende helhetlig leseplan for Trysilbarnehagen og Trysilskolen 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Mål for leseplanen Presisering av mål for leseplanen Innledning Språkstimulering i de kommunale barnehagene i Trysil Skriftspråkstimulering i barnehagen 1-2 år Skriftspråkstimulering i barnehagen 3-4 år Skriftspråkstimulering i barnehagen 5-6 år Teoriforankring for lese- og skriveopplæringen i Trysilskolene Lesing hva består lesing av? Lesing og skriving som en grunnleggende ferdighet Å kunne lese grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing i alle fag Progresjon og struktur for lese- og skriveopplæringen i Trysil kommune Lese- og skriveopplæringen i Trysilskolens, - noen valg Mål og tiltak for de enkelte trinn Mål og tiltak for 1. trinn Mål og tiltak for 2. trinn Mål og tiltak for 3. og 4. trinn Mål og tiltak for trinn Mål og tiltak for trinn strategier for å nå målene: Eksempler og maler på læringsstrategiene Leseaksjonen Foreldreinvolvering Anbefalt litteratur Kilder Vedlegg Appendix

3 1. Mål for leseplanen Hovedmålet for leseplanen er å kvalitetssikre leseopplæringen i Trysil kommune, i tråd med de mål som læreplanen setter. 1.1 Presisering av mål for leseplanen I dette ligger det at vi vil at alle barn og unge i Trysil kommune skal: - bli funksjonelle språkbrukere, muntlig og skriftlig. - få den mulighet og støtte de trenger til å utvikle en lese- og skriveglede som fremmer funksjonell lese- og skrivedyktighet i et livslangt perspektiv. - få den mulighet og støtte de trenger, slik at vi forbygger lese- og skrivevansker. Lesing er en grunnleggende ferdighet. Det betyr at lesing er en del av alle fag i skolen. Det vil si at alle lærere i Trysilskolen er leselærere. Med kvalitetssikre mener vi at leseplanen skal være forpliktende for alle som arbeider med læring i kommunen. Mål, kartlegging og oppfølging er en sentral del av kvalitetssikringsarbeidet og skal være felles for alle barnehagene og skolene. Planen er strukturert på en slik måte at man unngår tilfeldige faktorer i språk- og leseopplæringen, samtidig som ansatte i barnehager og skoler opplever den som en idébank når det gjelder ulike metoder. Gjennomføring av Kommunal leseplan forutsetter hos den ansatte: - Kunnskap om normal språkutvikling - Kunnskap om normal leseutvikling - Kunnskap om leseprosessen - Kunnskap om ulike metoder for språkopplæring og leseopplæring - Holde seg oppdatert på teorigrunnlaget - Være forpliktet til å følge leseplanen - Være i stand til å bruke kunnskapene på en fleksibel måte Gjennomføring av Kommunal leseplan forutsetter hos barnehageleder og skoleleder og kommunalt nivå: - Kontinuerlig kompetanseheving. - Oppfølging i etterkant av kartlegging. - Engasjement for språk- og leseopplæringen og pedagogenes metoder og strategier. 3

4 2. Innledning Denne planen er laget for å kvalitetssikre språk- og leseopplæringen i Trysil kommune. Planen gjelder for alle aldersgrupper i barnehagen og alle trinnene i grunnskolen. Dette betyr at enhver som arbeider med læring i Trysil kommune må sette seg inn i hele planen for senere å bruke den trinnvis. Den er formalisert slik at den skal være forpliktende for alle. Likevel gis det rom for å arbeide på måter den enkelte pedagog behersker og som gir gode resultater. Hele personalet på de ulike barnehagene har et felles ansvar for språkopplæringen, hele personalet på de ulike skolene har et felles ansvar for lese- og skriveopplæringen da disse ferdigheter inngår i alle fag. Gode språkferdigheter er inngangsnøkkelen til kunnskap og det å lære elever lesekunsten er en av opplæringsinstitusjonenes viktigste oppgaver, kanskje den aller viktigste. Barn lærer på ulike måter og det er viktig å variere opplæringen og trekke inn elementer fra ulike metoder. Opplæringen skal ta utgangspunkt i barn og unges faglige nivå. Det er viktig at alle får oppleve mestring for å få positive læringserfaringer. Individuell observasjon og kartlegging danner grunnlag for tilpasset opplæring. I innlæringsarbeidet er det viktig med multisensoriske tilnærmingsmåter. Det innebærer at språkinnlæringen og leseinnlæringen må forankres via visuelle, auditive, taktile og kinestetiske sansekanaler. Den visuelle lærer best ved å lese, se på bilder/filmer og lage diagram. Den auditive liker forelesninger, lytte til opplest tekst og diskusjoner. Den taktile tegner, maler, skriver, bruker data og puslespill. Den kinetiske vil bevege seg, oppleve, eksperimentere og dramatisere. Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Den helhetlige leseplanen for Trysil kommune støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: Nivå 1: Finne informasjon i teksten Nivå 2: Tolke og forstå teksten Nivå 3: Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold For å kunne ivareta disse tre nivåene, må elevene få oppleve og erfare ulike studieteknikker. Skolene skal benytte ulike læringsstrategier i leseopplæringen. Læringsstrategiene følger en progresjonsplan. Det er svært viktig at læreren modellerer de ulike strategiene/ arbeidsformene slik at elevene etter hvert behersker disse og tar i bruk strategier som faller naturlig for den enkelte. Erfaring viser at bygging av elevenes begrepsapparat er nødvendig i hele utdanningsløpet. Det å legge vekt på språkstimulerende tiltak oppover på de høye trinnene er like viktig som i barnehagen og på de første trinnene i skolen. 4

5 Kvalitetskriterier: Sikre språkstimulerende aktiviteter på alle nivåer i opplæringsløpet. Sikre at grunnleggende prinsipper i språk- og leseopplæringen følges. Sette fokus på foreldrerollen i leseopplæringen. Sikre kartlegging av språkutvikling. Sikre kartlegging av leseferdigheter. Sikre tilpasset opplæring for det enkelte barn og den enkelte unge. Sikre at biblioteket blir en aktiv del av leseopplæringen. Gi mulighet for erfaringsutveksling og læring mellom utdanningsinstansene og trinnene i opplæringsløpet. 5

6 3. Språkstimulering i de kommunale barnehagene i Trysil. Grunnlag for planen: Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Trysil kommunes oppvekstmodell Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må sees i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledede aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet. (Rammeplan for barnehage, s 21) Sosial kompetanse og språklige kompetanse går hånd i hånd i barnehagen. Barnehagene i Trysil setter også disse to kompetansene i fokus (jfr. Trysil kommunes oppvekstmodell), og gjennom leseplanen vises dette i målsettingene for aldersgruppene. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen vil sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn vil få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. 6

7 Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen. tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. vise forståelse for betydningen av barns morsmål. oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. 7

8 Lekens betydning for en god språkutvikling Leken er blitt beskrevet som en tilstand man kan velge å være i. Å være i en lek er en følelse av frihetfrihet til å være, prøve selv, mestre, kontrollere og håndtere, til å gripe og begripe. I barnehagen ser vi ulike former for lek: fysisk klatre- og tumlelek, lek med figurer, konstruksjonslek, rollelek og begynnende regellek -alle former er like viktige. Lek er barnas kultur. Leken gir inntrykk samtidig som barna kan uttrykke seg gjennom den. De som jobber med barna vet også at i denne tilstanden lærer man blant annet samarbeid og språk. Dette vil si at de voksne som arbeider med barna må se, vite om og forstå hvor viktig denne tilstanden er for barna. De voksne kan være deltakere i leken, holde et trenet øye med den, gi innspill og legge til rette for den. Med utgangspunkt i barnas lek, kan de voksne legge til rette for de konkrete aktiviteter som rammeplan for barnehagen kap 3.1 (kommunikasjon, språk og tekst) beskriver. I tillegg har den fysiske aktiviteten stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og det har stor betydning i forhold til hvor utholdende vi er når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss. Sansemotorikk og språkutvikling. Rammeplan for barnehagen (s.41) sier blant annet at: Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Sanseinntrykk og bevegelse kan man enkelt kalle for sansemotorikk. Dette kan være en god kilde til språkstimulering, og etter hvert skriftspråk- og leseforståelse. Sansemotorikk handler om utvikling av sansene gjennom en eller annen form for fysisk aktivitet. Sansene vi her snakker om er smak, lukt, syn, hørsel, taktil sans/hudpersepsjon, kinestetisk sans/ koordinasjon av muskelarbeidet/ hvilken stilling kroppen er i og vestibulær sans/ likevektssansen. Ulike former for sansemotoriske aktiviteter kan også være med på å utvikle forbindelsen mellom hjernehalvdelene slik at de jobber bedre sammen. Dette gjør blant annet at man lettere kan utføre flere ting samtidig, for eksempel å kunne følge leseretningen med øynene og holde en blyant samtidig. Sansemotorisk læring omfatter blant annet: -å tilegne seg nye bevegelsesmønstre -å forbedre bevegelsessansingen -å bli mer nøyaktig i bevegelsen -å kunne tilpasse bevegelsen etter varierende ytre forhold -å bli mer stabil i forhold til forstyrrende elementer (http://www.sansemotorikk.no/) Dette bør være en del av arbeid med språk og tekst i barnehagen, og for å arbeide i retning av dette må personalet tilrettelegge for, forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og 8

9 kroppslige lek. Under er det satt opp forslag på tiltak og aktiviteter som stimulerer språkopplæringen for aldersgruppene i barnehagen: 3.1 Skriftspråkstimulering i barnehagen 1-2 år Aktiviteter Tilrettelegging Dokumentasjon Rim, regler og sanger Sanger, rim og regler brukes jevnlig Musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker tas inn i samlingsstund eller i barnehagedagen forøvrig Månedsplan/ ukeplan med evaluering. Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter "Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles." (Rammeplan for barnehagen 2006, s. 41) Det skal tas hensyn til barnas interesse og utvikling Synliggjøring av hvilke bøker som leses i barnehagen (for eksempel bokorm) God tilgang på bøker på avdelingen Sansemotoriske aktiviteter Bøkene skal være synlige og godt tilgjengelig Uteområde/ nærmiljø/ innearealer brukes for sansemotorisk lek tilrettelagt barnets alder Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter Sansemotorikkboks med ideer til aktiviteter som brukes står på avdeling. Barnehagene skal ha et minste felles grunnlag for hva boksene skal inneholde, forslag som vedlegg til leseplanen i barnehagen. Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter 9

10 3.2 Skriftspråkstimulering i barnehagen 3-4 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon Bli kjent med noen av de mest kjente folkeeventyrene Eventyr kan leses og fortelles når man er på tur og i samlingsstundene Tegne/ male fra eventyrene Formingprodukter Dramatisering og lek med eventyr som tema Ta bilder Musikk, sang og rytme Bli kjent med bruk av IKT Musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker tas inn i samlingsstund eller i barnehagedagen for øvrig Sanger, rim og regler brukes jevnlig Være med å legge til tekst til egne bilder Månedsplan/ ukeplan med evaluering. Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter Ta bilder og lage plakater Trene opp språklig bevissthet "Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst Bruk av enkle dataprogrammer Deler av språksprell, snakkepakke og/eller Jørgen Frosts språkleker benyttes ut fra det hver enkelt barnehage ser er hensiktsmessig Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Alle med, TRAS eller andre hensiktsmessige kartleggingsog dokumentasjonsverktøy brukes. Barnehageledelsen tar avgjørelser på hvilke som til enhver tid skal benyttes. Synliggjøring av hvilke bøker som leses i barnehagen (for eksempel bokorm) 10

11 hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles." (Rammeplan for barnehagen 2006, s. 41) God tilgang på bøker Sansemotoriske aktiviteter Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Uteområde/ nærmiljø/ innearealer brukes for sansemotorisk lek tilrettelagt barnets alder Evalueres regelmessig på avdelingsmøter Sansemotorikkboks med ideer til aktiviteter som brukes står på avdeling. Barnehagene skal ha et minste felles grunnlag for hva boksene skal inneholde, forslag som vedlegg til leseplanen i barnehagen. Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter 3.3 Skriftspråkstimulering i barnehagen 5-6 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon IKT; Kjenne til bokstaver og bruk av tastatur Skrive sitt eget navn Datamaskin,nettbrett eller liknende med internettilgang i hver barnehage IKT- ansvarlig i hver barnehage Skrive ut og vise fram produkter laget av barna. Produktene lagres i barnas egne digitale mapper lokalt på pcen, på minnepenn, eller i barnets perm. Bruk av enkle pedagogiske spill og/eller apper Påse at IKT blir brukt i ulike tema- arbeid Få enkel kjennskap til at man kan innhente fagstoff fra internett Barna skal inspireres til å lage egne historier og til å gjenfortelle bøker, eventyr og opplevelser Hjelp til å skrive ned sine tekster Egen bok, eller lagres i barnets perm. 11

12 Bøker eller bilder brukes som utgangspunkt for historier Logolesing/ helordslesing Kjenne igjen enkeltord. For eksempel sitt eget navn og ord fra dagliglivet Trene opp språklig bevissthet Henge opp ord/ bilde- plakater i barnehagen (kopp, skje, fat, vegg, vindu, dør, bord osv.) Deler av språksprell, snakkepakke og/eller Jørgen Frosts språkleker benyttes ut fra det hver enkelt barnehage ser er hensiktsmessig Evalueres regelmessig på avdelingsmøter Alle med, TRAS eller andre hensiktsmessige kartleggingsog dokumentasjonsverktøy brukes. Barnehageledelsen tar avgjørelser på hvilke som til enhver tid skal benyttes. Jobbe med noen av de mest kjente barnebokforfatterne/ rollefigurene i litteraturen. Tema i barnehagen over tid En felles liste for barnehagene over de mest kjente barnebokforfatterne/ rollefigurene i litteraturen utarbeides av ped.lederrepresentanter i barnehagene. Forslag som vedlegg til leseplanen i barnehagen. Månedsplan/ ukeplan med evaluering Produksjon av tekst og/ eller utstilling/ fremføring Forming og tegning Rollelek Gjenfortelling "Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst Høytlesing Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Synliggjøring av hvilke bøker som leses i barnehagen (for eksempel bokorm) 12

13 hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles." (Rammeplan for barnehagen 2006, s. 41) God tilgang på bøker Sansemotoriske aktiviteter Zeppelin leseserie, lesestart. På skolevei. Av Kari Helen Kalfoss Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Uteområde/ nærmiljø/ innearealer brukes for sansemotorisk lek tilrettelagt barnets alder Forslag som vedlegg til leseplanen i barnehagen. Brukes i skolestartergrupper Evalueres regelmessig på avdelingsmøter Sansemotorikkboks med ideer til aktiviteter som brukes står på avdeling. Barnehagene skal ha et minste felles grunnlag for hva boksene skal inneholde, forslag som vedlegg til leseplanen i barnehagen. Evalueres regelmessig på personal-/ avdelingsmøter Evalueres på ped.ledermøter 13

14 4. Teoriforankring for lese- og skriveopplæringen i Trysilskolene Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2009 Lesing hva består lesing av? Lesing er for mange en naturlig aktivitet som utføres lett og uanstrengt, med god forståelse, opplevelse og læring, når det er aktuelt. Når dette fungerer som det skal, tenker man ikke igjennom hvor sammensatt og komplekst lesing egentlig er. En god leseopplæring i skolen på alle nivåer krever: 1. At læreren har kunnskap om leseopplæringens elementer og kan finne elevens ståsted. På dette grunnlaget gi en tilpasset opplæring. 2. At læreren kan veilede elever som ikke har forventet fremgang. I vedlegg 1 skisserer Vigdis Refsahl de delene lesing består av, beskrevet som prosesser eller strategier som utføres under lesing, og noen ganger som komponenter eller områder som inngår i lesing. Hovedområdene består av avkoding, forståelse og leseflyt. I en plan for god leseopplæring og i skolens daglige praksis vil også språklig arbeid som skaper nødvendige forutsetninger for lesing, samt leseglede og motivasjon også måtte inngå som sentrale områder. Vi viser til Lundberg/Herrling sine fem dimensjoner om leseutviklingen: Fonologisk bevissthet Ordavkoding Leseflyt Leseforståelse Leseinteresse 14

15 5. Lesing og skriving som en grunnleggende ferdighet Å kunne lese grunnleggende ferdighet i alle fag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Under finner du hva læreplanene for grunnskolen sier om de grunnleggende ferdighetene Læreplan i norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Læreplan i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Læreplan i engelsk Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Læreplan i naturfag Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. 15

16 Læreplan i samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Læreplan i fremmedspråk Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Læreplan i kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Læreplan i musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Læreplan i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 16

17 Læreplan i kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Læreplan i elevrådsarbeid Å kunne lese i elevrådsarbeid innebærer å kunne sette seg inn i og forstå ulike typer informasjon fra tekst, tall og bilder. Å kunne lese og forstå informasjon om rettigheter og plikter er viktig for deltakelse i demokratiske prosesser. Lesing i alle fag Lesing er ikke en aktivitet som er forbeholdt de tidligere lesefagene norsk og språkfag, men skal inngå i alle fag. Nå er også matematikklæreren leselærer, og det samme gjelder læreren i kroppsøving og de andre fagene. Lesing er en svært kompleks og sammensatt aktivitet. Dette kommer blant annet som følge av utviklingen av nye teknologier og kommunikasjonsmedier. I et språkopplæringsperspektiv er det viktig at skolen gir grundig opplæring i det å kunne lese og forstå et mangfold av ulike tekster tekster som elevene trenger å mestre for å kunne delta i aktivt samfunnsliv. ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Lifeskills), som undersøker voksnes lesekompetanse, viser at noen faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av manglende ferdigheter i lesing. Stortingsmelding 16: Ingen stod igjen - tidlig innsats for livslang læring bygger videre på dette. De viser gjennom en modell faktorer som fremmer og hemmer læring. Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter en hel rekke individuelle forutsetninger og ferdigheter, blant annet motivasjon, språklige ferdigheter, evne til å forstå og bruke skrevne språksymboler, og til å konstruere mening i ulike tekster. I begrepet lesekompetanse ligger også en rekke lese- og læringsstrategiske ferdigheter: å kunne målrette egen lesing, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Leseforståelsen er avhengig av de erfaringer, kunnskaper og forventninger som leseren møter teksten med i en gitt situasjon. Lesing er en aktiv, meningskonstruerende prosess der resultatet påvirkes av samspillet mellom teksten som leses og den konteksten lesingen foregår i. Begrepet lesekompetanse har i tillegg et sosialt og kulturelt betinget aspekt. I Kunnskapsløftet står det: Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Informasjonskompetanse er en del av den kulturelle kompetansen. Kompetansen omfatter det å kunne innhente informasjon til bruk i en målrettet oppgave, kritisk vurdere informasjonen for relevans og faglig autoritet, bearbeide informasjonen og integrere den i eget språk og egen tidligere kunnskap, samt å kunne kommunisere den nye kunnskapen til andre. Å utvikle informasjonskompetanse forutsetter god lesekompetanse og fordrer opplæring gjennom hele skoleløpet, parallelt med leseopplæringen. 17

18 Kunnskapsløftets fokus på lesing som grunnleggende ferdighet har ført til en større oppmerksomhet mot lesing som redskap. Læreplanen har også gitt et nytt perspektiv på leseopplæringen. Elevene skal lære å lese, men planverket legger vekt på at de i tillegg må lære å bruke lesing som redskap i egen læring, og at de må lære å forholde seg til nye og fagspesifikke leseutfordringer. Uavhengig av om teksten er å finne i bøker eller på dataskjerm må elever og lærlinger gjøres kjent med nye ord og uttrykk og lære å orientere seg i teksten. De må også klare å identifisere faglige problemstillinger og læringsmål. Elevene må beherske strategier for å bearbeide og organisere informasjon, og de må læres opp til å evaluere og reflektere over egen forståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Men for å synliggjøre og utnytte egen kunnskap må elevene også kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Slik griper de grunnleggende ferdighetene inn i hverandre. 18

19 6. Progresjon og struktur for lese- og skriveopplæringen i Trysil kommune Språk er en kode. For at et ord skal gi mening, må en kunne kode om fra symbolet, selve ordet til det som symbolet representerer. Det vil si at ordene på papiret representerer noe annet enn seg selv. Slik har ord både ei innholdsside (dyret hest) og ei formside (ordet hest). Dette gjelder selvfølgelig også i muntlig sammenheng. Når vi snakker om lesing, bruker vi ofte begrepet koding. Å knekke lesekoden er å skjønne det alfabetiske prinsippet, å koble lyd (fonem) og bokstav (grafem), og å kunne trekke sammen lyder til ord. Når elevene skal lære seg å lese er det er en forutsetning at de møter en strukturert og systematisk bokstavinnlæring. Når elevene har lært seg noen bokstaver og tilhørende lyder, er de også modne for å kunne trekke lyder sammen til ord. I denne fasen trenger elevene mye øving, og de trenger øving på tekster som inneholder de bokstavene som de har lært. Her vil det være avkodingsprosessen som står i fokus. Tekstene er ofte kjedelige og mer styrt av hva eleven er i stand til å lese, enn hva de har lyst til å lese. Slike øvingsstunder er svært viktige for å sikre raske og automatiserte lyderingsteknikker. Selv om elevene bare har lært noen få bokstaver og kan lese enkle ord, er det helt nødvendig å lese andre typer tekster i tillegg tekster som har et annet og mer tekstlig preg. I den begynnende leseopplæringen er det et poeng at lesetekstene er korte, slik at de mestrer å lese dem. Elevene er på ulike lesenivå, og de lærer på ulike måter. Det er derfor viktig å ta hensyn til at noen elever trenger å lese mange enkle øvetekster (det vil si tekster med lydrette ord). Andre kan få utfordringen med mer komplekse tekster. Det har lenge vært vanlig å beskrive lese- og skriveutviklingen i såkalte stadiemodeller. Utviklingen beskrives i trinn der hvert stadium representerer kvalitativt nye lese- og skrivestrategier. I virkeligheten er overgangen mellom stadiene flytende. Nye strategier tas i bruk gradvis. På neste side er disse stadiene beskrevet, sammen med mulige avsporinger og dermed utfordringer i leseopplæringen. 19

20 God leseutvikling i stedet??????????????????????? God leseforståelse Kognitiv prosess: Strategisk lesing Ferdigheter: Forståelsesstrategier Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdigheter: God leseflyt Ikke strategisk lesing: God ordavkoding, god prosodi, ikke optimal leseforståelse Mangler leseflyt: Nøyaktig ordavkoding, dårlig l prosodi, svekket leseforståelse Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap. Ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafemomkoding. Fonologisk syntese. Ord- for- ord lesing: Nøyaktig ordlesing, svekket leseforståelse, ikke optimal prosodi Alfabetisk lesing: Leser seint, lydrett, har dårlig leseforståelse Ikke- alfabetisk lesing: Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visulle særtrekk ved ordet og/ eller ved kontekstuelle holdepunkt Det er viktig å få slått fast at lese- og skriveopplæring ikke er noe som er avgrenset til begynnertrinnet. Lese- og skriveopplæringen må fortsette gjennom hele skoletiden. 20

21 6.1 Lese- og skriveopplæringen i Trysilskolens, - noen valg Innlæring av bokstaver: Elevene på 1. trinn skal: Kunne gjenkjenne, lese og skrive små og store bokstaver. Skrifttype: Stavskrift Leseverk: Zeppelin Trysilskolene har et felles leseverk i norskfaget for barnetrinn og mellomtrinn. Trysil kommune har valgt Zeppelin fra Aschehoug & co. Grunnlaget for valget: Verket er ryddig og lett å finne fram i, og det gir praktisk hjelp til systematisk lese- og skriveopplæring. Tydelige læringsmål og fokus på grunnleggende ferdigheter gjør Zeppelin til et trygt valg i forhold til kravene i Kunnskapsløftet. Zeppelin er et differensiert verk for utvikling av lese- og skriveferdigheter. Zeppelin for 1. trinn: Zeppelin Start (med tilhørende arbeidsbøker) langsom progresjon. (Utgitt 2006) Zeppelin 1A og 1B (med tilhørende arbeidsbøker) - med raskere progresjon. (Utgitt 2011) Zeppelin har tilleggsbøker: Ugleserien med ulik vanskegrad Smartboard med oppgaver til hver lyd. Oppgavene i Zeppelin er nivådifferensierte i rødt, gult og blått. Bøkene har forslag til 25 ukeopplegg. Læreren kan velge å følge denne progresjonen, eller lage sine egne opplegg med utgangspunkt i stoffet. Zeppelin for 2. trinn: Zeppelin 2A og 2B (med tilhørende arbeidsbøker) tar sikte på å videreutvikle elevens lese- og skriveferdighet. Det skjer gjennom lesing av ulike tekster og sjangere. (Utgitt 2012) 21

22 Zeppelin A, B og C (med tilhørende arbeidsbøker) er tre elevbøker på ulike lesenivåer. (Utgitt ) Smartboard Zeppelin for 3. og 4. trinn: Den videre lese- og skriveopplæringen i Zeppelin 3 og Zeppelin 4 er en systematisk innføring i tekst, grammatikk og rettskriving. Sammenhengen mellom de ulike komponentene er tydelig og lett å forstå. Språk-, lese- og arbeidsbøkene utfyller hverandre. Smartboardoppgaver ( 3. klasse, ferdig høsten 2013) Oppgaver i leseforståelse som kan skrives ut gratis (3. klasse, Ferdig høsten 2013) Zeppelin 5-7 Systematisk lese- og skriveopplæring Kurs i læringsstrategier på alle trinn. Kurs i lesestrategier på alle trinn. Trinn-for-trinn-opplæring i skriving, både sakprosa og skjønnlitteratur. Oppgaver som krever at elevene bruker læringsstrategier, lesestrategier og skriveteknikker aktivt gjennom hele verket. Systematisk arbeid med ord og begreper fra alle kapitlene. Tilpasset opplæring Synlig differensiering i to nivåer på tekster og oppgaver. Mange og varierte oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike læringsstiler. Teknikker som hjelper elevene til å få med seg det viktigste i en tekst uten å lese alt. Nivådifferensierte småbøker med nyskrevne tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur. Nettressurser til ZEPPELIN finner du på 7. Mål og tiltak for de enkelte trinn I dette kapittelet har vi satt mål for hvert trinn, målene er hentet fra Kunnskapsløftet og konkretisert etter kartleggingsprøver og Zeppelin leseverk på barnetrinnet. Modellering er noe pedagoger holder på med hver eneste dag, men vi glemmer kanskje viktigheten av modellering, og at vi gjør det hele tiden. De vi er, det vi gjør, - det husker elevene, det lærer de! Når vi nå i Trysilskolen skal innføre nye, og gamle, verktøy for elevene, er modellering av bruk av verktøyene et viktig element for å oppnå suksess. 22

23 Mål for timene, struktur i undervisningen og oppsummering av timen er elementer som Trysilskolen også mener bidrar til en bedret og mer bevisst leseopplæring. Elevene skal i Trysilskolen være klar over hva som forventes av dem og da må målene vi setter være konkrete og målbare. Vi mener også at læreren blir mer bevisst sine undervisningsmetoder og valg av strategier når han setter mål for timene. Disse elementene vil vi også komme tilbake til i Læringslyst- arbeidet, ved at det skal settes minimumsstandarder for en undervisnings- økt og en minimumsstandard for utformingen av klasserommene våre. 7.1 Mål og tiltak for 1. trinn Hovedaktivitetsområde: Utforske tale og skriftspråk Barn med god språkkompetanse ved skolestart har bedre forutsetninger når de skal uttrykke seg muntlig og til å lære å lese og skrive. Skolen skal utligne og kompensere for barns ulike språklige forutsetninger og ulik bakgrunn. Elevene må ledes til å oppdage og bli oppmerksom på at tale og skrift har en formside og en innholdsside. Formsiden kan deles opp i setninger, ord, bokstaver og lyder, mens innholdssiden kan deles opp i ulike typer budskap. I løpet av året skal elevene på 1. trinn møte tale og skriftspråk i så stor grad som mulig. Det betyr at samtaler, ordforklaringer, fortellinger, fellesopplevelser, høytlesing og tekstskaping må ha høy prioritet. Klasser som legger stor vekt på muntlig aktivitet rundt utforskning av tale og skriftspråk har bedre leseresultater enn klasser som gjør dette i mindre grad. Hovedmål: Systematisk innlæring av bokstaver og lyder Eleven skal gjennom utforsking av tale og skriftspråk - videreutvikle det muntlige språket og begrepsforståelse - bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk - bli fortrolig med at språket har en formside og en innholdsside - bli fortrolig med bokstavene og lydene - kunne trekke sammen lyder til ord - utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Arbeidsmål 1. Kan høre og kan selv rime. 2. Kan markere antall stavelser i ord 3. Kunne navnet og lyden på bokstavene. 4. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. 5. Kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i skriftspråket. 6. Kunne trekke sammen lyder til ord. 7. Identifisere første lyden i enkle talte ord. 8. Dele opp ord i språklyder. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke språkleker daglig (Jørgen Frost). - Bruke stasjonsarbeid der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord, veiledet lesing. - La elevene møte bokstaver og skrift i klasserommet; navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle osv. - Daglig høytlesing og samtaler om innholdet- bevisstgjøre stemmebruk og intonasjon i litteratur - Lage egenproduserte tekster, felles og 23

24 9. Kunne begrepet setning og telle antall ord i en setning. 10. Kunne gjenkjenne og produsere sammensatte ord. 11. Kunne finne siste lyd i ord. 12. Kunne lytte ut lydene i to til trelydsord. 13. Kunne bruke et situasjons-uavhengig språk. 14. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne små og store bokstaver. 15. Kunne lese lydrette ord. 16. Kunne lese setninger med lydrette ord. 17. Kunne skrive lydrette to- trelydsord 18. Kunne skrive høyfrekvente ord på 1. trinn. individuelle - Trene muntlig fremstilling av kjente temaer i et situasjonsuavhengig språk. - Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering daglig - Bruke pekefinger ved lesing - Se permen :God leseutvikling i praksis. (Eksempler, metoder og kopieringsorginaler) - Bruk av pedagogisk nettsteder 7.2 Mål og tiltak for 2. trinn Hovedaktivitetsområde: Tale- og skriftspråk utvides med å skrive og lese enkle tekster. I begynnelsen av 2.skoleår vil noen elever kunne lese, noen kunne skrive slik at andre forstår innholdet, og noen få vil fremdeles være fonologisk usikre. Dette må bety mindre fellesundervisning og mer individuelle tilpasninger med målrettet arbeid i barnets nærmeste utviklingssone. Denne individualiseringen er avgjørende for at den enkelte skal oppleve mestring, selvtillit og motivasjon. Samspill og kommunikasjon må gjennomsyre skoledagen slik at alle naturlige situasjoner brukes til samtaler, ordforklaringer, skriving og lesing på elevenes nivå. På 2. trinn må lesing og skriving i større grad enn tidligere bli en naturlig del av alle timer uansett fag. Hovedmål Eleven skal kunne lese og skrive enkle tekster Eleven skal videreutvikle sin språkforståelse og evne. Utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Arbeidsmål 1. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstavene, små og store. 2. Kunne lese alle ord ved å stave seg gjennom dem. 3. Kunne skrive enkle lydrette ord. 4. Kunne gjenkjenne de mest alminnelige ikkelydrette ord som jeg, og, men osv. 5. Ha kjennskap til diftongene og konsonantforbindelser. 6. Kunne dele ord i stavelser ved å klappe dem. 7. Kunne dele ord i stavelser ved å prikke under Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Læreren bruker systematisk ulike strategier for avkoding og staving, eks lydstaving, stavelsesdeling, ordfamilier, silhuetter osv. - Anvende både syntetisk og analytisk metode (En syntetisk metode har mest fokus på avkodingsferdigheten, mens en analytisk metode tar utgangspunkt i helhet og forståelse.) - Bruke stasjonsarbeid systematisk i språkopplæringen, veiledet og repetert lesing 24

25 vokaler og sette delestreker mellom stavelsene (2-3- stavelsesord). 8. Kunne fastholde stavelsene under skriving (opp til tre stavelser). 9. Kunne skrive korte setninger. 10. Kunne variere oppbyggingen av en setning på minst to måter. 11. Kunne lage spørsmål til en setning. 12. Kunne lese og skrive enkle tekster. 13. Kunne forstå det som leses. 14. Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk. 15. Arbeide med ordtak 16. Kunne lese???????l ord pr. min. - Ha tilgjengelig et utvalg av bøker med ulik vanskegrad - Bruke nivåtilpasset lesebok og lekse. Eleven skal beherske 90 % av teksten. - Sette av fast tid til høytlesing - Daglig leselekse (lese høyt for foresatte) (Leselogg) - Drive erfaringsbasert begrepsutvikling - Begrepskart og tankekart - Bruke skriving knyttet til funksjon, f.eks lister, beskjeder osv. (Veiledet skriving) - Bruke mye samtale om språk og innhold - Jobbe med innholdsforståelse, førforståelse og hypoteser - Strek under vanskelige ord i en tekst - Bruk av pedagogiske nettsteder 25

26 7.3 Mål og tiltak for 3. og 4. trinn Hovedaktivitetsområdet utvides med å utforske ord i lesing og skriving. Elevene skal nå være ferdige med den grunnleggende begynneropplæringen og vil være klare for å nytte disse kunnskapene i eget tempo. Det er svært viktig at de elevene som fortsatt henger etter med hensyn til grunnopplæringen fanges opp og får ekstra støtte og hjelp. Kravene til leseferdighet vil øke oppover i trinnene, og dette er kanskje den siste muligheten til å fange opp problemer mens god motivasjon fortsatt er til stede. Kravet til leseforståelse vil øke, og arbeid med strategier for økt leseforståelse må intensiveres. Nivåforskjellen på trinnene blir tydeligere, og det blir nødvendig med sterkt fokus på tilpasset opplæring. Hovedtemaer - Å utvikle flytende og automatisert lesing - Å kunne utvikle leseforståelse - Å utvikle skrift og skriftspråk - Å utvikle studietekniske ferdigheter - Å utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag - Å utvikle bruk av ulike læringsstrategier Hovedmål 1: Automatisering av leseferdighet Arbeidsmål 1. Kunne tilegne seg gode strategier for lesing av vanskelige ord. 2. Kunne tilegne seg økt ordkunnskap for å utvikle mer helhetlig lesing. 3. Automatisere høyfrekvente ord (Se vedlegg???) 4. Kunne lese en tilpasset tekst relativt flytende. 5. Kunne øke lesehastigheten uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. 6. Kunne lese stille, gradvis uten lyd og munnbevegelser. 7. Kunne lese med innlevelse (intonasjon, ulike sjangere) 8. Kunne nytte ulike lesemåter som høytlesning, felleslesing og stillelesing 9. Innføre valg av skrifttype- stavskrift Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Nødvendig repetisjon fra 1. og 2. trinn. - Bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer. - Benytte helhetslesning som metode. (Jmf. Jørgen Frost, vedlegg 12) - Sørge for at alt lesestoff også leselekser, er tilpasset barnets lesenivå. (90-95 % mestring) - Knytteneveregelen - Bruke ulike lesemåter som høytlesing, felleslesing og stillelesing. - Daglig leselekse/høytlesning hjemme. - Sette høytlesning og stillelesing i system - Lesespill, leselogg, etc. - Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense på UDIRs kartleggingsprøver, for eksempel lesekurs og leseverksted - Repetert lesing/ veiledet lesing - Stavelseslesing - Lese ordbilder - 26

27 Hovedmål 2 Leseforståelse Arbeidsmål 1. Lese for å lære. 2. Kunne gjenfortelle en tekst. 3. Finne svar på spørsmål i en tekst (finne, tolke, reflektere) 4. Kjenne til noen språklige virkemidler; gjentakelser, enkle språklige bilder i skjønnog faglitteratur- sjanger, eventyr, rim, dikt, gåter, vitser, fakta, lister, brev, aviser, enkle intervju og fortelling. 5. Kunnskap om ikke kontinuerlige tekster; kunne lese og tolke enkle tabeller, diagrammer statistikker og bruksanvisninger 6. Kunne variere språket og utvikle bedre ordforråd og setningskonstruksjon. 7. Kunne nyansere lesing etter leseformål. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering (VØFL-skjema) - Daglig stillelesning på skolen i minutter. - Lese fagtekster med veiledning. - Systematisk bruk av skolebibliotek og oppmuntring til bruk av folkebibliotek. - Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense på UDIRs kartleggingsprøver, eksempelvis lesekurs og leseverksted. - Repetert lesing/ veiledet lesing Hovedmål 3 Utvikle skriftspråket Arbeidsmål 1. Få økt skriveglede og skriveferdighet. 2. Utvikle sammenhengende skrift i sin egen takt, stavskrift. 3. Kunne skrive en tekst med struktur (med begynnelse, handling og avslutning). 4. Innføre fokus på rettskrivingsregler Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Skrive egne bøker, fellesbøker og tekster - Kunne rettskrivingsregler og bruke dem i egne tekster - Systematisk arbeid med ord og ordforståelse. - Bruk av PC som skriveredskap, og egnede PC-program til øvelse. (Eksempler på programmer) - Utdype og variere undervisningen med musikk, dans, drama, dikt, eventyr, uteskole osv.( varierte arbeidsformer i hht. læringsstiler. ) Hovedmål 4 Utvikle studietekniske ferdigheter og bruk av læringsstrategier Arbeidsmål 1. Kunne utføre selvstendig arbeid og vurdere egen innsats i forhold til oppsatte mål. 2. Kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Velge hensiktsmessig lesestrategi med tanke på teksttype - Formulere læringsmål som formidles til elevene både på klassenivå og individnivå. - Gi elevene anledning til å evaluere egen innsats, f.eks. på arbeidsplaner, gjennom samtaler med lærer, logg osv. - Lærer skal aktivere forkunnskaper hos 27

28 eleven og modellere førlesing. - BISON - Tankekart, begrepskart og LOTUS - Oppmuntre til idémyldring og ordassosiasjoner. - Arbeide med sammensatte tekster (eks. bilde med tekst, internett) 28

29 7.4 Mål og tiltak for trinn Hovedaktivitetsområde: Utvikling mot å lese og skrive mer krevende tekst. Lesing blir i større grad enn tidligere et redskap for læring. Hovedtemaer - Å lese innholdsmessig vanskeligere tekster - Å skrive mer krevende tekster - Å anvende lesing og skriving for å tilegne seg kunnskaper og få opplevelser - Å utvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag Hovedmål 1 Mestre flytende og automatisert lesing Arbeidsmål 1. Kunne lese tekster tilpasset aldersnivået med stor sikkerhet og god hastighet. 2. Kunne velge passende lesestoff- bok- ut fra egne leseferdigheter. 3. Videreutvikle elevens gjenkjenning av språklige detaljer. 4. Videreutvikle språklig fleksibilitet og setningsforståelse. 5. Videreutvikle ord- og begrepsforståelse. 6. Utvikle et stadig mer situasjonsuavhengig språk. 7. Videreutvikle elevens evne til selvkorrigering. Språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer (minste meningsbærende enhet), bøying av ord, høyfrekvente ord, ikkeregelrette ord, komplekse ord m.m. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer. - Anvende tekster som er tilpasset eleven: - Selvstendig lesenivå hvor eleven leser med % sikkerhet. - Mengdelesing - Tilstrebe trygghet ved fortsatt arbeid med ord/ledd som hører sammen og kunne flytte på disse uten å endre meningsinnholdet (syntaks). - Utvide begrepsforrådet ved aktiv jobbing med synonymer, antonymer og kategorisering av ord. - Begrepskart - Jobbe med grammatikalske strukturer og syntaks. - Nytte ulike lesemåter som stillelesing, felleslesing, korlesing og individ lesing. - Veiledet lesing Hovedmål 2 Styrking av leseforståelsen Arbeidsmål 1. Kunne tilegne seg innholdet i forskjellig teksttyper. 2. Kunne forstå det eksplisitte innholdet (ord, setninger, struktur og sjanger). 3. Kunne forstå det implisitte innholdet (det som ligger bak og mellom linjene), samt egen fortolking og gjenskaping. 4. Ha god begrepsforståelse. 5. Eleven skal på egen hånd i større og større grad kunne aktivere egne kunnskaper og erfaringer i forhold til et emne eller tekst 6. Eleven skal utvikle evner som gjør de i stand til å forholde seg aktiv til teksten Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Bruke lesetekster med tilpasset vanskegrad, også når det gjelder fagtekster. - Bruke mye samtale om innhold, språk, og detaljer - Hjelpe eleven til å skape forforståelse gjennom: søking etter informasjon fra overskrifter, bilder, billedtekster, margnotater osv. å aktivere egne kunnskaper og erfaringer om emnet. Oppøve elevens evne til å forholde seg aktiv til teksten ved å arbeide 29

30 overvåke egen forståelse: stille dybdespørsmål utvikle hypoteser underveis oppsummere, trekke slutninger fortolke og utprøve hypoteser for at eleven både har kjennskap til og forståelse av begreper. - Gi muntlig oppsummering av tilegnet stoff og fortolkning av dette innen ulike sjangere. - Bruke leselogg. - Læringssamtalen, fellesundervisning, modellering, dialog (lærer- elev, elev-elev) - Begrepskart - Lese og lage tabeller og diagrammer - Arbeide med sammensatte tekster Hovedmål 3 Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål Arbeidsmål 1. Kunne anvende forskjellige strategier til forskjellige typer tekster. 2. Ha en god sjangerforståelse. 3. Kunne skumlese- oversiktslese, nærlese/ detaljelese, letelese 4. Kunne forstå hvordan en tekst er bygd opp 5. Kunne utnytte lesingen til å tilegne seg kunnskaper. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Jobbe med lesehastighet tilpasset formålet. - Jobbe med ulike sjangere - Jobbe med ulike forventninger til ulike tekster. - Øve opp evnen til kritisk lesing - Bevisstgjøre bruken av forskjellige strategier tilpasset ulike typer tekster som: Skjønnlitterære tekster som krever innlevelse og medskaping. Factiontekst (fagtekst i skjønnlitterær form som gir mulighet for identifikasjon). Fagtekster og faktabøker som krever nøyaktig ordavkoding og aktiv søking etter mening med ord, samt god begrepsforståelse. - Kontinuerlig vurdering av elevens faglige utbytte ved lesing av fagtekster gjennom logg, kontrollerende spørsmål, skriftlige og muntlige referater osv. Hovedmål 4 Kunne anvende skriftspråket hensiktsmessig ved bruk av forskjellige sjangere Arbeidsmål 1. Kunne mestre en hensiktsmessig og tydelig håndskrift. 2. Kunne omsette tanker, ideer, følelser og kunnskap til god skriftlig formidling. 3. Kunne bruke PC til skriftlige framstillinger. 4. Kjenne til og kunne bruke ulike læringsstrateier i arbeidet med en tekst. 5. Vite hvilke strategier som er mest hesiktsmessige å bruke før, under og etter Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Sette krav til håndskriften i alle skriftlige arbeider, uansett fag. - Aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag - Gi trening i å håndtere ulike sjangere skriftlig. - Jobbe prosessorientert - Bruke tankekart og LOTUS - Trene ulike skriftlige oppgaver med følgende 30

31 lesing 6. Finne ut hvilke læringsstrategier som fungerer best for sin måte å lære på. 7. Forstå grammatikkens grunnleggende betydning for språkets oppbygging og system. 8. Kunne bruke formelle rettskrivings regler. progresjon i vanskegrad, avhengig av elevens nivå Dikteringer hvor konsentrasjonen bare gjelder å skrive nøyaktig det som er diktert. Gjenfortellinger hvor man både skal huske og gjenfortelle. Fri tekst som er egenprodusert og krever selvstendig trening og kreativitet. Hovedmål 5 Videreutvikle studietekniske ferdigheter Arbeidsmål 1. Kunne tilpasse arbeidsmåten til forskjellige typer tekster 2. Kunne søke og nyttiggjøre seg ulik informasjon 3. Kunne anvende internett 4. Kunne samarbeide Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Gi redskaper og trening i hensiktsmessig lesing av ulike typer tekst som: faktalesing med vekt på detaljer referat, trekke ut det essensielle og oppsummere tilpasning av hastighet ut fra teksttype. - Sjekke forståelsen underveis og trene selvkorrigering - Bruke tankekart for å skape oversikt og hjelp til disposisjon - Trene på møteledelse - Trene diskusjonsteknikk, både som sender og mottaker - Ta notater og skrive referat - Loggskriving - Bruke internett som kunnskapsformidler - Trene på å gi og motta konstruktiv kritikk, med oppfølging og veiledning av lærer - Trene samarbeidsoppgaver hvor lærer følger opp prosessen med veiledning 31

32 7.5 Mål og tiltak for trinn Hovedtemaer: - Å utvikle gode holdninger og motivasjon til lesing. - Å kunne lese tekster i ulike fag med ulik vanskelighetsgrad. - Å videreutvikle lesingens tre nivåer (tolke-forstå-reflektere) i alle fag - Å kunne skrive tekster på begge målformer med vekt på formelle rettskrivningsregler og funksjonelle skriveferdigheter. - Å kunne bruke digitale verktøy. Arbeid med disse ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i en tverrfaglig sammenheng i alle fag. Hovedmål 1. Utvikle gode holdninger og motivasjon til lesing Arbeidsmål Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter 1. Skape leselyst og leseglede - Gi tid til lystlesing på skolen. - Tett samarbeid med Trysil folkebibliotek. - Skaffe rikt utvalg av tilpassede bøker. - Presentasjon av nye bøker. - Høytlesing fra lærer. - Lesekampanjer. - Lesekonkurranser. - Forfatterbesøk. - Markering av verdens bokdag. - Deltakelse i txt-aksjonen. - Bevisstgjøring av lesing og behov for lesekompetanse i alle fag. Obligatoriske tiltak: Faste leseøkter på timeplanen. Besøk på biblioteket. Lesing er tema på utviklingssamtaler på alle trinn. Hovedmål 2. Videreutvikle leseferdighet og leseforståelse Arbeidsmål 1. Kunne anvende forskjellige lesestrategier til ulike typer tekster. 2. Finne informasjon. 3. Tolke tekster. 4. Reflektere over innhold, språk og tekstuelle elementer. 5. Overvåke egen lesing. 6. Formulere leseformål. 7. Tilpasse lesingen etter teksttype og formål. 8. Ha gode strategier for tekstforståelse og læring. 9. Utvikle et rikt ordforråd og begrepsapparat Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Lese og jobbe bevisst med tekster ut fra nevnte mål. - Jobbe med å sammenholde og forstå opplysninger i tekster (stille hva- og hvordan-spørsmål). - Legge til rette for tekster og oppgaver der elevene må: Trekke sammenligninger og relatere innholdet til egne erfaringer. Vurdere og begrunne elementer i teksten. Vurdere tekstoppbygging og virkemidler. 32

33 som fremmer leseforståelse. 10. Alle elever skal ha en lesehastighet over kritisk grense for årstrinnet. 11. Kunne de fire leseteknikkene - skumming, hurtiglesing, fordypingslesing, pugging 12. Utvikle en god sjangerforståelse og kunnskap om sjangrenes spesifikke kjennetegn. 13. Kunne utnytte egen lesing for å tilegne seg ny kunnskap. 14. Kunne tilnærme og tilegne seg forskjellige typer teksters innhold, oppbygging og formål. 15. Forstå sammenhengen og kunne lese bak og mellom linjene. Skille mellom form og innhold. - Lære å sjekke ut leseforståelsen. - Bli bevisst på hvorfor man leser teksten. - Få innføring i ulike lesemåter. - Jobbe med de tre fasene: Førlesingsfasen Tekstlesingen Etterarbeidet - Formulere hovedinnholdet i en tekst. - Skrive korte tekstsammendrag. - Jobbe med spørsmål til tekstene. - Bruke nøkkelord, tankekart, VØL- og lotusskjema, flerkolonnenotat og vennediagram. - Samtale og reflektere om tekster. - Arbeide med språket og vanskelige begreper både før, under og etter lesingen. - Stimulere til lesing på fritiden. - Faste leseøkter på skolen i teoretiske fag. - Teknisk leseopplæring for enkeltelever med behov. - Digitale lesemapper/leselogg. - Arbeide med bevisstgjøring og strategivalg tilpasset de ulike sjangrene: fag- og faktatekster. Skjønnlitterære tekster Fictions-tekster - Trene på de forskjellige leseteknikkene (skumming, hurtiglesing, fordypingslesing, pugging). - Jobbe med mange ulike sjangrer og tverrfaglige tekster. - Vurdere elevens faglige utbytte av lesestoff og andre prosjekter knyttet til lesing. - Samtaler og refleksjoner om motiv, tema og budskap i ulike tekster. - Sette fokus på sammenheng mellom avsender og mottaker av tekster, og på sammenhengen mellom språk og identitet. - Ved hjelp av bl.a. prosessorientert skriving skal elevene jobbe med organisering og vurdering av eget arbeid med tekster, samt utvikle selvstendige hypoteser, stille spørsmål, lytte, oppsummere, trekke slutninger og diskutere. - Arbeide med sammensatte tekster Obligatoriske tiltak: Veiledning i bruk av lesestrategier i alle fag. Intensive lesekurs for elever med lav lesehastighet/leseforståelse. Hovedmål 3. Videreutvikle skriftspråklig kompetanse Arbeidsmål Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter 1. Videreutvikle formell og funksjonell - Skrive i alle fag. 33

34 skrivekompetanse. 2. Skrive tekster i ulike sjangre (se Læreplanen i norsk). 3. Skape bevissthet om egen skriveprosess. 4. Skrive formelt korrekte tekster som kommuniserer med leseren. 5. Kunne bruke ordliste på begge målformer. 6. Forstå grammatikkens grunnleggende betydning for språkets oppbygging og system. 7. Kunne skrive en tekst med riktig valg av sjanger, med relevant oppbygging, innhold og sammenheng 8. Arbeide med innholdsforståelse av tekst i alle fag. - Prosessorientert skriving. - Ta i bruk elektronisk tekstbehandling i skriveprosessen. - Mappevurdering. - Individuell veiledning med tanke på innhold, oppbygning, bruk av språklige virkemidler og språklige ferdigheter. - Elektronisk skrivelogg. - Jobbe med setningsbevissthet, tegnsetting og rettskriving. - Bevisstgjøring på forskjellen mellom muntlig og skriftlig uttrykksform. - Gi veiledning og øvingsopplegg til elever med behov for hjelp. - Lære å bruke ordliste som hjelpemiddel. - Opprette språklig ressursbank i begge målføre. - Intensive grammatikk-kurs i begge målformer. - Sjangerskriving med vekt på skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. - Bruke medier, lyd/musikk, bilde og film. - Tverrfaglig samarbeid med for eksempel saks/ fagtekster i samarbeid mellom norsk og andre fag. Obligatoriske tiltak: Rettskrivingskurs for elever med spesielle behov. Hovedmål 4. Videreutvikle muntlig fremstillingsferdighet Arbeidsmål 1. Beherske og vurdere bruk av ulike muntlige fremføringsformer. Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter - Høytlesing/opplesing; lese høyt i gruppe, korlesing, parlesing - Intervju. - Presentasjoner og vurdering av dem. - Samtale. - Diskusjon uttrykke egne meninger; to og to, dikutere i klassen. - Foredrag - Møteledelse - Dramatisering/rollespill. - Kunne avsløre diskriminerende og trakasserende språkbruk. - Begrepskart som utgangspunkt for å forklare begreper muntlig. Hovedmål 5. Bruke digitale verktøy Arbeidsmål Anbefalte tiltak/ forslag til innhold og aktiviteter 1. Bruke tekstbehandlingsverktøy. - Tidsplanlegge økter med undervisning i 34

35 2. Søke etter/innhente informasjon. 3. Presentere eget arbeid. 4. Skrive rasjonelt og raskt på PC. relevant programvare; word/ power point kurs og opplæring. - Internett som kilde. - Lære om kildekritikk. - Tidsplanlegge økter med undervisning i relevant programvare f.eks. PowerPoint. 35

36 3 strategier for å nå målene: Repetert lesing foregår ved at barnet leser et kort og enkelt lesestoff flere ganger. Barna leser enten stoffet et forhåndsbestemt antall ganger eller til de oppnår en avtalt nøyaktighet og hastighet/ flyt. Barna motiveres ved at de setter seg mål, fører statistikk og får feedback på hvor mye raskere og nøyaktigere de blir. Passe tid på dette arbeidet er rundt 15 minutter (inkludert måling og feedback) Barnet bør avkode riktig 90 % av ordene. Veiledet lesing er systematisk veiledning om hvordan en kan lese, tenke og snakke om tekst og lesing på en målbevisst måte. Veiledet lesing er oppsummert i de fire punktene under: 1. Tekstene som benyttes i veiledet lesing skal være tilpasset elevenes ferdighetsnivå 2. Veiledet lesing handler om at elevene må få den støtten de trenger for å lese teksten(e) 3. Utbytte av lesingen øker dersom elevene får anledning til å snakke sammen om teksten(e), både om innhold og form, derfor legger veiledet lesing stor vekt på læringsstøttende utviklingssamtaler («metakognitive konferanser») 4. Elevenes lesing og deres arbeid før, under og etter lesing må observeres slik at lærergruppen kan lede elevgruppen mot deres nærmeste utviklingssone I veiledet lesing kan læreren fungere som medleser og/eller tilhører, men hun kan også lese tekstene høyt for å modellere flytende lesing av ulike teksttyper. Elevene skal være aktive både enkeltvis og i grupper. Sider ved leseprosessen, strategier og læringsutbyttet drøftes i «metakognitive konferanser» der elevene oppmuntres til å stille egne spørsmål og å vurdere eget arbeid, egne antakelser og refleksjoner. Førlesing og å aktivere forkunnskap Førlesing av teksten for å bevisstgjøre målet med lesinga kalles å aktivere forkunnskap. Å aktivere forkunnskap bidrar til å skape forventning til innhold, samt gi bakgrunnskunnskap om tema og sjanger. Eksempler på arbeid som aktiverer forkunnskap er å forundre seg over framsiden på boka, se på bildene, bla gjennom teksten, se på eventuelle figurer og overskrifter, tekstbokser, margtekster og lignende. Hva tror elevene boka handler om? Hva tror dere skjer videre ut fra dette bildet? Hva vet elevene om temaet for fagartikkelen fra før? Hva ønsker de å lære om temaet? Hvordan ønsker de å jobbe? 36

37 Du kan bruke VØFL-skjema på tavla for å skape felles forståelse for lesestrategi og innhold. Ved å aktivere forkunnskap hos elevene motiverer vi for videre lesing. 3 strategier for å nå målene i Trysilskolen: Repetert lesing Veiledet lesing Aktivere forkunnskap 37

38 Kartleggingsverktøy Bhg TRAS UDIRs kartleggingsprøver av leseferdighet 38

39 8. Eksempler og maler på læringsstrategiene Læringsstrategiene er forklart med eksempler, alle kan brukes som kopioriginaler. NR Navn vedlegg 1 Lesehuskeliste (Vigdis Refsdal) 2 Knyttneveregelen 3 VØFL-skjema 4 Begrepskart 5 Tankekart 6 BISON-overblikk 7 Mini- Lotus 8 Lotus 9 To- kolonne notat 10 FOSS 11 VENN- diagram 12 Jørgen Frost 39

40 1 Lesehuskeliste: FØRST Hva handler teksten om? Hva vet jeg om det fra før? Hvordan er teksten bygget opp? Hvorfor skal jeg lese? Hva kan jeg spørre teksten om? Hva tror jeg kommer i teksten? Kan jeg bruke et skjema? IMENS Hva er viktig å legge merke til.? Forstår jeg det jeg leser? Passer jeg på å lese riktig? Undersøker jeg når noe er uklart? Skriver jeg opp nye ord? Noterer jeg noe underveis? Kan jeg skrive inn i skjema? ETTER Kan jeg lage et sammendrag av teksten? Kan jeg skrive inn i skjemaet? Hjelper skjemaet meg til å forstå og huske? Hva har jeg fått svar på? Hva har jeg lært? Kan jeg lage spørsmål til andre? Lese overskrift Skrive det ned Bla i boka Få oversikt, finne noe, lær Lage spørsmål Å ha en forventning Skrive inn det jeg vet Få med hovedinnholdet Ord, setninger og mening Lese om igjen, lese nøye Slå opp, spørre Lag en liste Stikkord, punkter Skrive Skrive Tenke Sjekke med spørsmålene Tenk og skriv Være lærer 40

41 Knyttneveregelen- en neve full av ord 2 Hold hånda di med alle fem fingrene rett opp, begynn å lese boka di. Les på en av sidene i boka, bøy en finger når et ord er vanskelig å lese eller forstå. Dersom alle fem fingrene er nede i løpet av siden, har du neven full av ord. Da kan du: a. prøve å lese en side til b. finne en lettere bok c. si ifra til en lærer 41

42 3 VØFL Dette VET jeg Dette ØNSKER jeg å lære mer om Hvor FINNER jeg det Dette har jeg LÆRT VØFL-skjema kan hjelpe læreren til å skape rom for assimilasjon, hente fram knagger / skjemaer som eleven kan knytte ny kunnskap til. Aktivering og organisering av forkunnskaper er sentralt i alle læringsformer. VØFLskjema er i første rekke ment som et verktøy som læreren bruker i modellering sammen med ungene i forkant og etter gjennomgang av nytt stoff. Det å tilegne seg en ny strategi tar lang tid. Læreren må bruke det sammen med elevene i lang tid før elevene kan bruke det på egen hånd. Leselystaksjonen skal brukes som en igangsetter for dette verktøyet. VØFLskjemaet vil bli en viktig læringsstrategi i Trysils framtidige leseplan for trinn. 42

43 NAVN: VØFL Dette VET jeg Dette ØNSKER jeg å lære mer om Hvor FINNER jeg det Dette har jeg LÆRT 43

44 4 Begreps-/ ordkart Forfatter fattet tidlig interesse for litteratur ikke særlig bra på skolen Jo Nesbø fast bestemt på å bli profesjonell fotballspiller for Tottenham Vokalist i Di Derre tretti timer lange flytur til Australia: plottet til en roman ble klekket ut Flaggermusmannen Snømannen Doktor Proktors prompepulver 44

45 Begreps-/ ordkart Firesidet figur Alle fire sidene er kongruente Kvadrat De fire vinklene er kongruente og rette Diagonalene står loddrett på hverandre Bunnen på melkekartongen Sidene på en terning Sjakkbrett ruter 45

46 5 Tankekart Tankekart hjelper elevene til å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Det er nyttig før, under og etter lesing, og som en framgangsmåte for å organisere/ disponere opplysninger når elevene skal skrive rapporter. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der idéer omkring et emne finnes spredt omkring i stykket. Er 5 år Er et troll med hale Går i vanlig barnehage Tambar Går i vanlig barnehage Er en vanlig jente Tambar er et troll Gurine Har en hemmelighet Byen og barnehagen Hvordan kom trollene hit Livet i byen 46

47 BISON- overblikk 6 Bilder og bildetekster Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildeteksten også. Innledning Les innledningen til teksten. Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive noe om hva hele teksten handler om. Siste avsnitt Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag. Overskrifter Les alle overskriftene i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med sin overskrift. NB! Ord som skiller seg ut Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelse for notabene og betyr legg merke til. NBord er ord som skiller seg ut. Forfattere merker ofte ord som de vil at leseren skal legge spesielt merke til. Ordene kan merkes på forskjellige måter: - Kursiv: bokstavene står på skrå. - Understreking: Ordene får en strek under seg. - Fete typer: Ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. - STORE BOKSTAVER: Av og til er viktige ord skrevet med store bokstaver. 47

48 fotball Bade BOB 7 48

49 49

50 8: Lotus(se Verktøyboka til Helle og Fløgstad for bruk av verktøyet) 50

51 9 To- kolonne notat Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene, kan vi bruke ulike former for tokolonnenotat: 1. Hovedidé detalj notater 2. Påstand bevis 3. Problemløsning 4. Prosessnotater Den formen vi velger er avhengig av fagområdet, målene for undervisningen og tekst- typen. I leselystaksjonen i Trysil skal hovedidé- detalj brukes i arbeidet med forfatterne og bøkene elevene leser. Forfatter/ Tittel Tor Åge Bringsværd - Født - Bosted - Litteratur Tambar er et troll - Personer du møter - Spenningskurve - Hvordan finne ut om noen er et troll - Gurines hemmelighet Fakta/ Detalj For at elevene skal sjekke sin egen kunnskap, kan de dekke til notatene på høyre side og bruke idéene på venstre som utløsere for å prøve seg selv. 51

52 Navn: To- kolonne notat Emne Fakta/ Detalj 52

53 10 FoSS FoSS er en forkortelse for Forholdet Spørsmål Svar (Question Answer Relationship). Dette er en bevisstgjørende strategi i forhold til hvilke spørsmål vi stiller. FoSS har fokus på hvorvidt spørsmål er av reproduserende art, eller i hvilken grad spørsmål løfter eleven inn på refleksjonsarenaen. Det er viktig å tenke systematisk bruk av denne strategien både i forhold til kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster. BOKA vs. BOKA + HODET Boka Akkurat der Tenk og leit Boka + Hodet Forfatteren og jeg På egen hånd Noen ganger finner du svaret akkurat der i teksten. Andre ganger må du lete flere steder i teksten for å finne svaret. Et forfatteren og jeg-spørsmål betyr at ca. halve svaret finnes i teksten. Den andre halvdel av svaret må du lete etter i ditt eget hode. Et på egen hånd-spørsmål betyr at det er den kunnskap og de tankene du har i ditt eget hode, som er viktige når du skal svare på spørsmålet. 53

54 Vedlegg 11: Venn- diagram (se VErktøyboka til Helle og Fløgstad for bruk av verktøyet) 54

55 55

56 56

57 Vedlegg 12: Jørgen Frost Eksempler på Språkleker, fritt etter Jørgen Frost Elevene møter i 1. klasse med ulike forutsetninger. 6-åringene leser med øynene (logolesing). Nå må de lære seg å lytte ut lyder og lese med munnen (øye-øre-munn). For å lykkes i leseopplæringen må eleven ha forstått at talespråket kan oppdeles i mindre deler - LYDER, og at skrevet tekst kan deles opp i mindre deler - BOKSTAVER. Trysilbarnehagen og Trysilskolen skal bruke SPRÅKLEKER mye og svært systematisk for å utvikle barnas språklige bevissthet. Frost har framstilt dette som ei «lesetrapp» 1. LYTTELEKER. Lære å lytte etter lyder. 2. RIM. Lære små rim. Hva rimer på? ( Barn som ikke kan rime er i faresonen.) 3. SETNINGER OG ORD. Hva er en setning? 4. STAVELSER. Klappe og telle stavelser i korte og lange ord. 5. FONEMER (LYDER). Hvilken hører du først? Hvilken hører du først, sist, i midten? Emne Lytteleker Mestringsmål: - Bli oppmerksom og nysgjerrig på lyder - Utvikle et situasjonsuavhengig språk Rim og regler Mestringsmål: - Kunne 2-3 rim utenat - Kunne rime selv Setning og ord Mestringsmål: - Kunne begrepene setning og ord Forslag til leker og aktiviteter Lytte til lyder ute og inne, naturlige lyder og «kunstige» lyder Innendørs- utendørs, med åpne og lukkede øyne ovs Lage lyder, la barna gjette hva slags lyd Lete etter noe eller noen som lager lyd Hviskeleker. Finne barn som hvisker navn, la ety ord gå rundt i sirkelen, osv Husker du? Gi instruksjoner i bestemte rekkefølger Beskrivelsesleker- situasjonsuavhengig språk. Følekasse, overraskelsespose og lignende Si enkle rimevers sammen, lære utenat, klappe, synge, rytme Ellinger, bruk dem der det er naturlig Variere rim og ellinger på ulike måter; høyt- lavt, svakere- sterkere, ett ord hver Finne rim til billedkort Lytte ut hvilke ord som rimer blant flere Fullføre setninger: «Det var ei ku» Mitt skip er lastet med- bruk rimord Finne gjenstander eller billedkort som rimer Lage rimebok Lære hva en setning er. Lage egne setninger Dele setninger opp i ord. Finne og telle ord i setninger. Konkretisere med billedkort, klosser eller lignende La barna være ord i setningen, si ord i setningen Sette sammen ord til sammensatte ord; fot + ball = 57

58 - Kunne telle ord i en setning - Kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon Stavelser Mestringsmål: - Kunne begrepene setning og ord - Kunne telle ord i en setning - Kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon Fonemer Mestringsmål: - Kunne si lyden i 2- og 3- lydsord - Kunne koordinere uttalen av lyder i brikker eller liknende - Kunne sette lyder sammen til 2- og 3- lydsord - Kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig med bokstaver i skriftspråket fotball Gjette hvilket ord som mangler i en setning; «Jeg. Brus.» Bruk ordklosser Korte og lange ord. Hvilket ord er lengst: tog eller lokomotiv? Klappe navn Klappe navn på dyr og gjenstander «kongen befaler» med rytmiske kommando- ord Gjette ord uttrykt istavelser: Jeg har en te-le-fon Klappeark, klappebok Lydere to- lydsord. Finne gjenstander/ billedkort Tilsvarende med trelydsord Kombinere rim og lydering; ål mål Rimebilder, rimegjenstander; bil- pil, is- avis Trekke billedkort/ gjenstander opp fra en kasse og lydere dem «Lydball» Lydere enkeltord med klosser. Sammenlikne lengde «Gjett hva jeg sier». Uttale lydløst med tydelig mimikk Lytte «nabolyder» i ord Hviskeleken Mitt skip er lastet med Edderkoppens nett Hemmelige ting med to eller tre lyder For mer og utfyllende informasjon om Jørgen Frosts språkleker: «Språkleker», Jørgen Frost og Annette Lønnegaard ; oversatt av Reni H. Kaldhol utgitt av Universitetsforlaget, 1996 Sagt om boka: Boken til Jørgen Frost og Annette Lønnegaard's "Språkleker" har vært en viktig inspirasjon for meg til arbeid med språkleker i 1. klasse. I den praktiske delen til dette læremiddelet er det mange gode aktiviteter å velge mellom som er med på å øke den språklige bevisstheten hos barna. Min erfaring i arbeid med denne boken, er engasjerte barn som virkelig er aktive i sin egen læringsprosess. Metoden som brukes er lek. Hovedformålet er å gjøre barna bevisste på at språket har et innhold - som at vi snakker med hverandre, og en form - talespråket kan deles opp i mindre deler. Språklekene er delt inn i 6 avsnitt som tar for seg en detalj i talespråket. Lekene legger vekt på å bruke de ulike sansene se - høre - føle. "Språkleker" presenterer 58

59 et fullverdig undervisningsopplegg i forhold til å øke barnas språklige bevissthet, og er en viktig del av den forberedende lese -og skriveopplæringen. Ved å jobbe bevisst med denne boka dannes et viktig grunnlag for den videre opplæringen. Når man har jobbet med denne boka en stund, vil man fort merke at aktivitetene/lekene blir populære blant elevene. Det blir alltid noen favoritter, og ikke minst nye versjoner av kjente språkleker. Aktivitetene egner seg best i grupper på 6-10 barn. Helhetslesing, Jørgen Frost Det lesemetodiske forløp i praksis FORARBEID samtale om leseformål og valg av tekster ut fra lesenivå (90% kjente ord) Alder, interesse og faglig behov HELHET - Lærer gjennomgår og snakker om tekstens innhold - Læreren leser for elevene mens elevene følger med i teksten - Eleven leser med støtte fra læreren(førlesing eller i kor DETALJOPPGAVER - Strukturert arbeidsfase med utvalgte deler av teksten - Detaljeoppgavene kan være på ulike språklige nivåer: - Fonem-, stavelser-,morfem-, og syntaksnivå - Hver detaljoppgave har et fast arbeidsprogram - Elevene får støtte fra læreren etter behov(gradert støtte) - Arbeidsfasen inneholder også skriving - Lærer har fokus på arbeidsprosesser og strategilæring HELHET - Ord og setninger settes tilbake i teksten - Eleven oppmuntres til å bruke det de kan om språklige detaljer - Eleven leser teksten som helhet alene, gjerne flere ganger - Eleven leser bedre enn i fase 1 Lærer understreker effekten av å bruke en strategi Forskning viser at leseflyt i svært stor grad er bestemt av ordavkodingsferdigheter, evnen til effektiv lesing av enkeltord. Med øket leseerfaring, som i praksis betyr at ordet leses mange ganger i tekst, øker identifiseringshastighet for ordet. 59

60 9. Leseaksjonen Tid: Leseaksjonen i Trysil gjennomføres i uke 3 og 4 hvert år. Gjennomføring: Barnetrinnene gjennomfører leseaksjonen i minimum de to ukene som er felles for kommunen. Leseaksjonen er et samarbeid mellom skolene, biblioteket og den kulturelle skolesekken. Ungdomstrinnene gjennomfører leseaksjonen på høsten. De lager egne opplegg for aksjonen som passer inn i sine planer. Utstyr: Skolene vil motta et informasjonshefte i forkant av aksjonen hvor verktøy og metoder er beskrevet. Minimumet av utstyr vil ligge ved dette informasjonsheftet, skolene står fritt til å utvikle leseaksjonen i sin stil på skolene. Forfattere: I samarbeid med den kulturelle skolesekken vil 3. og 4. trinn bli prioritert i forbindelse med forfatterbesøk. Konkurranser: Lesekonkurranser på alle trinn. 5på for 5. trinn 60

61 10. Foreldreinvolvering Alle foreldre kan innføre lesekultur hjemme, uansett hvilken utdanningsbakgrunn man har, om man behersker norsk eller ei. Det er viktig å lese for barn, fordi i bøkene står det mange ord som vi ikke bruker i hverdagen. Det utvider barns ordforråd, fantasi og setningsbygning. Når barn er kjent med bøker før de begynner på skolen, vil også overgangen til fagbøker bli lettere. Lesing kan være styrkende for foreldre-barn-relasjonen og gi foreldre og barn felles opplevelser og gode minner som varer livet ut. Barns leseferdigheter har stor betydning for hvordan de lykkes i alle fag på skolen. På bakgrunn av dette har vi laget et skriv til foreldre som skal deles ut i alle barnehager, i hvertfall til de 2 eldste aldersgruppene, og i alle skoler fra trinn. Brevene følger på de to neste sidene. Vi oppfordrer også alle skoler til å bruke leselogg som en forpliktelse mellom eleven og skolen og hjemmet om lesing hjemme hver dag. Hver klasse eller skole kan gjerne lage sin versjon, eller man kan bruke vedlagte leselogg i vedlegg

62 Leseguide til foreldre i Trysilskolen Kjære foreldre! Vi håper du vil bidra med å motivere ditt barn i leseopplæringen ved å lese med barnet hjemme. Her er noen punkter som kan bidra til å gjøre aktiviteten positiv for begge parter. 1. Velg riktig tidspunkt. Ikke la aktiviteten drøye for lenge (15-20 minutter pr dag.) Ditt barn kan være trøtt, så det er lurt å velge en tid da barnet og dere kan slappe av og kose dere med boka. 2. Bildene er viktige. De gir barnet en ide om hva teksten handler om. 3. Oppmuntre barnet ditt til å peke på hvert enkelt ord det leser. Dette er spesielt viktig i starten av leseopplæringen. 4. Hjelp barnet ditt til å undre seg/ tenke under lesingen. 5. Barnet ditt kan støte på bokstaver det ikke kjenner/ husker. De fleste bokstavene er allikevel kjente, og disse skal kunne gi barnet en ide om hva ordet skal være. Hvis barnet står fast, ber vi deg lydére ikke stave det (det vil si: si bokstavens lyd, ikke bokstavens navn. B uttales «b» ikke «be».) 6. Hvis barnet leser feil, la det få tid til å gå tilbake for å rette seg selv. Når barnet greier det er det FLOTT! Det er ting vi skal rose mye! 7. Ikke forvent at barnet skal lese boka helt alene; ikke før barnet selv ønsker det. Det er viktig at barnet er fortrolig med boka og opplever mestring. Del på lesingen av boka. 8. Det er fint dersom du ber barnet finne et bestemt ord i teksten. For eksempel kan du si: «Kan du finne ordet «Katt»?». Ikke si: «Hva er det for et ord?» 9. Husk tidsaspektet. Ikke la ditt barn gå lei av lesingen. Går barnet lei har dere lest for lenge. 10. Noter på leseloggen når dere har lest. EN TING TIL SLUTT: Hvis barnet ditt kommer hjem med en bok han/ hun har lest før, så ikke si: «Den har du jo lest før!» Det er en utmerket øvelse å lese bøker om igjen, og det kan faktisk være morsomt. NOEN SPØRSMÅL? Ikke nøl med å ta kontakt med skolen eller læreren. Takk for hjelpen! 62

63 Leseguide til foreldre i Trysilbarnehagen Kjære foreldre! Vi håper du vil bidra med å motivere ditt barn i språkopplæringen og og i leseopplæringen, ved å lese med barnet hjemme. Her er noen punkter som kan bidra til å gjøre aktiviteten positiv for begge parter. 1. Velg riktig tidspunkt for lesingen. Slik blir lesingen en tid da barnet og dere kan slappe av og kose dere med boka. 2. Bildene er viktige. De gir barnet en ide om hva teksten handler om. Snakk gjerne om bildene før dere leser: Hva tror du dette handler om? Hva tror du skjer nå? 3. Hjelp barnet ditt til å undre seg/ tenke under lesingen. Still gjerne spørsmål: Hva skjedde nå? Hvorfor skjedde det? Hvordan tror du dette går? Dette er flotte øvelser i språkinnlæringen og i utvidelsen av ordforråd. La barnet fantasere! 4. Oppmuntre barnet ditt til å peke på bildene underveis i lesingen. Dette er også en fin måte for barnet å gjenfortelle historiene på, og dermed en viktig start i leseopplæringen. 5. La barnet ha bøker tilgjengelig både på rommet og andre steder i huset. Bruk folkebiblioteket, der jobber det en egen barnebibliotekar som er behjelpelig med å finne riktige bøker. På barnehagens hjemmeside eller på barnehageportalen ligger det ute lister på bøker som passer for barnet i ditt. EN TING TIL SLUTT: Hvis barnet ditt kommer hjem med en bok han/ hun har lest før, så ikke si: «Den har du jo lest før!» Det er en utmerket øvelse å lese bøker om igjen, og det kan faktisk være morsomt. NOEN SPØRSMÅL? Ikke nøl med å ta kontakt med barnehagen eller. Takk for hjelpen! 63

64 11. Anbefalt litteratur Lesesenterets hefter fra kassetten Lesing er (Gi rom for lesing, Lesesenteret og Universitetet i Stavanger) Lesing er Leik og læring (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Lise Helgevold) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Ny start for skrftspråkutvikling Fagbok i bruk (Lise Helgevold og Liv Engen) Gutter og lesing (Trude Hoel) Perlejakten (Trude Hoel) Zeppelin Lærerveiledning Jørgen Frost: Heidi Tingleff: Elsbak/ Valle: Odd Haugestad: Magne Nyborg: Jan Erik Klinkenberg: Arne Trageton: Damms leseunivers: Gerd Fredheim: Carol Santa: Kari Hole: Mia Granberg: Bjorvand/ Tønnesen: Andmarkrud/ Refsdal: Lundberg/ Herrlin: Frode Kolaas: Språkleker Språkverksted Språksprell Forberedende trening og begynneropplæring BU- modellen Morsmålsopplæring i forskole- og småskoleårene Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing Skriv på PC lær og lese Veiledet lesing At læse for at lære Elever. Lærere. Læringsstrategier Barn. Foreldre. Læringsstrategier Lære å lære Læringsstrategier i tilpasset opplæring Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker Lesing, - en ferdighet i utvikling Den andre leseopplæringen Gode lesestrategier på mellomtrinnet God leseutvikling Fra lyd til ord 64

65 12. Kilder Utdannings- og forskrningsdepartementet: Gi rom for lesing! Strategiplan for stimulering av leselyst og leseferdighet Publisert Høien og Tengesdal Logometrica Universitetet i Tromsø: Ny lesestart! Ny start som metode for å undervise elever med lese- og skrivevansker Utdanningsdirektoratet: Gi rom for lesing! veien videre. Forankring og oppfølging av en nasjonal strategi. Kari Hole: Læringsstrategier i tilpasset opplæring Carol Santa: Lære å lære Gerd Søndenå Fredheim: Elever, lærere, læringsstartegier Haugesund 2006 Gerd Søndenå Fredheim: At læse for at lære en praksisbok Å lese for livet (Cappelen akademiske forlag) Ivar Bråthen (red): Lesforståelse, lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Ivar Bråthen : Læring i sosialt, kognitivt og sosialkognitivt perspektiv Eivind Elstad og Are Turmo: Læringsstrategier søkelys på lærerens praksis Stiftelsen Dysleksiforskning: Lære å lese en innføring i Early Steps metoden. Lesesenterets hefter fra kassetten Lesing er (Gi rom for lesing, Lesesenteret og Universitetet i Stavanger) Lesing er Leik og læring (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Bok i bruk på trinn (Lise Helgevold) Bok i bruk på trinn (Anne Håland) Ny start for skriftspråkutvikling Fagbok i bruk (Lise Helgevold og Liv Engen) Gutter og lesing (Trude Hoel) Perlejakten (Trude Hoel) Leseplan for Løten kommune Leseplan for Hamar kommune Adams, M. (1990) «Beginning To Read. Thinking and Learning About Print.» Cambridge, Mass: MIT Press. KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter Kirke- Utdannings- og forskningsdepartementet (1999). Veiledning L97. L97S, Lese- og skriveopplæring. Nasjonalt læremiddelsenter. 65

66 13. Vedlegg 1 Gruppe- evaluering språksprell- aktiviteter 2 Små bokstaver - forskning 3 Leselogg 4 Ordpensum til automatisering 66

67 Vedlegg 1 GRUPPE- EVALUERING AV SPRÅKSPRELL OMRÅDE MÅL AKTIVITET EVALUERING 1. Oppmerksomhet for lyd Skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt og trene barnas evne til å holde på konsentrasjon over tid. 1. Den mystiske boksen 2. Spillemannen 3. Spillemannens lureri 4. Kra-kra, sier kråka 5. Lytteringen 6. Den forheksede skogen 7. Hvor er spillemannen 2. Rim og regler 3. Stavelsesdeling 4. Forlydanalyse Bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomhet en på språklige former og strukturer ikke bare innholdet i det som sies. Oppøve barnas fonologiske bevissthet Utvikle barnas forståelse av at ord er bygget opp av flere språklyder. Kunne identifisere første lyd i et talt ord 1. På et gulv lå en ulv 2. En unge skal ikke rekke tunge 3. Rimelotto 4. Ta en ting, og la den vandre 5. Drage-mageboka 6. Regler som rimer 7. Vi rimer ute 1. Bøtteknotten 2. Tøysekoppen 3. Bøtteknotten på skogstur 4. Post fra bøtteknotten 5. Kle-på leken 6. Klappe dyrenavn 7. Klappelek ute 1. Sko-leken 2. i lyden 3. o lyden 4. s lyden 5. a lyden 6. Forlydsspill 7. Finne forlyder ute 67

68 GRUPPE- EVALUERING AV SPRÅKSPRELL (Eksempel) OMRÅDE MÅL AKTIVITET EVALUERING 1. Oppmerksom -het for lyd Skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt og trene barnas evne til å holde på konsentrasjon over tid. 1. Den mystiske boksen 2. Spillemannen 3. Spillemannens lureri 4. Kra-kra, sier kråka 5. Lytteringen 6. Den forheksede skogen 7. Hvor er spillemannen 1. Seks barn i gruppa var to for mye (4-åringer). Ulikt nivå på barna gjør at de som ikke tar lyden med en gang ikke rekker å tenke før en annen sier svaret. Barna synes det var spennende og konsentrerte seg godt viktig at den voksne appellerer til spenning. Varier lydene, noen lette og noen vanskeligere, men kjente. Barna tok lydene ganske raskt. 2. Lurt å ha hørt igjennom og navngitt instrumentene i forkant av øvelsene, slik at de faktisk kan navngi instrumentet de kjenner igjen lyden på. Vanskeligere ved å spille to instrumenter samtidig. 3. Dette var morsomt! Barna skjønte ikke oppgaven første runden, men spisset ørene og klarte å høre alle «lure»-lydene. 4. En spennende øvelse som barna tok med seg i leken i etterkant. Vi gjorde det ute i skogen, men da uten bind for øynene og av og til parvis. Øvelsen fungerte bedre og bedre for hver gang. En annen variant var at 3 fugler lagde lyd samtidig, men barnet måtte finne den vi navngav. Leken fenget alle og konsentrasjonen var på topp også på de som lagde lydene. 5. Hviskeleken er alltid morsom. Samtalen rundt ordene før og etter er viktig og barna hadde mange gode ideer på hvorfor de ble forandret. 6. Denne leken fenget barna og de klarte svært raskt å kjenne igjen stemmene (så sant ingen av barna gjorde om stemmen). Ute eller inne, viktig å rydde god plass til aktiviteten så barna ikke holder igjen fordi de er redde for å falle, komme borti noe annet. 7. Barna konsentrerte seg kjempegodt, fulgte med og alle fikk være spillemann. Fin aktivitet i skogen på tur, etc. Generelt viktig å tenke på i område 4: - Har barna forstått øvelsen og gjennomføringen? Er den forklart godt nok, kan den gjøres enklere, færre elementer?... - Klarer barna å konsentrere seg hva kan vi evt. gjøre for at det skal bli bedre? Mindre gruppe, flere gjentagelser av øvelsen.. - Slipper alle barna til hva kan vi gjøre for at alle får utfordringer? Snakke med de som er raske til å svare, dele opp gruppa i de som klarer øvelsen lett og de som trenger mer tid - I hvor stor grad klarer barna å gjenkjenne lydene? - I hvor stor grad klarer barna å høre hvor lydene kommer i fra? - Hvilke lyd(er) virker vanskeligst å lytte etter? Instrumenter, stemmer, dyrelyder?... - Andre utfordringer? Sted, tidsaspektet, store individuelle forskjeller, aksept og toleranse for «tull og tøys», få alle med Ha små grupper og gjerne to voksne. Ta gjerne et lydopptak av gjennomføringen. Viktig å ta med seg øvelsene spontant inn i hverdagen og være bevisste voksne. La barna lytte, gjør dem oppmerksomme på ulike lyder og hvor vi hører de ifra. Øvelsene utvikler barnas oppmerksomhet for lyder over tid. Gjenta øvelsene etter en god stund for å se framgangen. 68

69 Vedlegg 2: Små bokstaver - forskning 69

70 70

71 71

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE

KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE KOMMUNAL LESEPLAN FOR ELVERUM KOMMUNE Forpliktende helhetlig leseplan for Elverumbarnehagen og Elverumskolen Versjon 1- juni 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Mål for leseplanen... 3 1.1 Presisering av mål

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka skole REVIDERT JANUAR 2014 1 FORORD Å lese er å skape mening fra tekst. Kunnskapsløftet, L06, sier dette om lesing: «Å lese. er å skape mening fra tekster fra nåtid og

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole

Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka- og Rollsløkken skole JANUAR 2010 1 FORORD Å lese er ikke bare å huske. Å lese er også å tenke og reflektere over det vi leser. Å lese er dessuten å stille spørsmål til

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Leseplan for Lyshovden oppveksttun Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur,

Detaljer

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE

FOR LESEOPPLÆRINGEN GRAN KOMMUNE PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNN NSKOLEN GRAN KOMMUNE 1 PLAN FOR LESEOPPLÆRINGEN I GRUNNSKOLEN INNHOLD FORORD... 4 INNLEDNING... 5 KORT OM LESING... 6 SKOLE HJEMSAMARBEID... 7 KARTLEGGING... 7 1. ÅRSTRINN...

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE Her på Laudal skole arbeider vi med lesing som en grunnleggende ferdighet. Dvs. at lesing ikke bare skjer i norskfaget, det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skole Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skoles plan for lese- og skriveopplæring bygger på prinsippene om tilpasset opplæring og om å skape et positivt møte med

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011) (Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE.

STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE. STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SPRÅK OG MATEMATIKK. LOKAL PLAN FOR BARNEHAGENE. Gjerdrum kommune 2009 Innledning: Gjerdrum kommune ønsker å styrke arbeidet med grunnleggende ferdigheter i språk

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 1 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing 1-7... 4 Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer