Forbundsnytt. Helfo til besvær. / / / utgave 2 april 2013

Transkript

1 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Helfo til besvær Helfo har nettopp sendt ut nye retningslinjer for forskriving av blodsukkerstrips til måling. Her sier Helfo svart på hvitt at de aller fleste klarer seg med to blodsukkermålinger daglig, og at det kun i sjeldne tilfeller trengs fire målinger i løpet av en hel dag. «Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet som ivaretar sentrale helserettigheter gjennom forvaltning av viktige stønadsordninger for befolkningen». Dette sier Helfo om seg selv på sine nettsider. Dette betyr at Helfo representerer mye makt, som personer med kroniske sykdommer er prisgitt. Derfor blir det svært problematisk når forvaltningsetaten legger totalt feil premisser til grunn for sine retningslinjer. Personer med diabetes er aktive mennesker som skal leve sine liv med det samme innhold som alle andre. For å ha mulighet til gode, innholdsrike liv uten å betale med senkomplikasjoner må blodsukkeret måles før og etter de fleste gjøremål. Du måler selvsagt når du står opp og når du legger deg, for å komme i gang med dagen med best mulig forutsetning, og for å unngå natteføling. Du måler før og etter at du har kjørt bil. Helsemyndighetene anbefaler jevnlig aktivitet, og du måler selvsagt før og etter ei treningsøkt. Om du inviteres i et bursdagsselskap eller ettermiddagskaffe hos en nabo, så måler du selvsagt for å vurdere om du skal ta det lille kakestykket. Har du influensa eller omgangssyke, krever det et mangedoblet kontrollbehov. Å måle blodsukkeret jevnlig er en av de aller viktigste faktorene for hvordan vi best mulig tar gode grep om egen diabetesbehandling. Da kan vi ikke godta at det i retningslinjene fra myndighetene gis helt feil premisser for forutsetningene til den daglige diabetesbehandlingen. Årlig amputeres det 800 føtter i Norge. Blodsukkermåling handler om å forebygge personlige lidelser. I et samfunnsperspektiv handler det om å bruke småkroner, for å spare millioner av kroner i behandling av senskader. Å anbefale personer med diabetes type 1 å måle blodsukkeret kun to ganger daglig er å skru diabetesbehandling mange tiår tilbake i tid. Dette misforståtte sparetiltaket vil om det blir stående slik koste samfunnet mange hundretalls millioner kroner, og det vil koste livskvaliteten for den enkelte person med diabetes. Nina Skille, forbundsleder Foto: Peder Songedal

2 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Foto: Colourbox Endring i utlevering av teststrimler Fra 1. april kom en ny ordning for utlevering av teststrimler. Takk for gode innspill og kommentarer i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for utlevering av teststrimler. Tilbakemeldinger fra dere er viktig for at vi skal kunne gjøre en best mulig jobb for alle med diabetes. Vi ser først og fremst utfordringene denne ordningen kan bety for personer med diabetes type 1. Det er viktig å påpeke at det ikke er satt noe tak for forskrivning av strimler, men likevel ser vi at dette kan føre til praktiske utfordringer for mange. Vi er derfor allerede i dialog med Helfo om dette, og sier at vi ønsker en endring i veilederen vedrørende personer med diabetes type 1. I tillegg ser vi at kommunikasjonen fra Helsedirektoratet rundt dette er svak, og involverer oss også i dette. Diabetesforbundets tilnærming til denne saken er todelt. På den ene siden ser vi at den kan by på utfordringer, særlig for personer med diabetes type 1, men også at pengepotten til diabetesbehandling må utnyttes best mulig. I høst hadde vi et møte med Helfo, der vi understreket behovet for individuelle tilpasninger, men samtidig støttet vi fokuset på dialog mellom legene og personer med diabetes. Blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen, og det er viktig at hver enkelt får hjelp til å vite hvordan målingene kan brukes som et mest mulig effektivt hjelpemiddel, og tilbud om eventuell annen oppfølging ved behov. Først i mars i år ble Diabetesforbundet kjent med de konkrete detaljene i veiledningen fra Helfo i forbindelse med denne saken, og som nevnt er vi allerede i dialog for å få til endringer. Oppsummert kan vi derfor si at vi følger denne saken tett. Er det noen som etter hvert får uheldige erfaringer med dette, er det fint om dere tipser oss. Deres innspill og kommentarer er viktig for oss. Bjørnar Allgot, generalsekretær

3 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Diabetesforbundet og global helse Tekst Catharina Bu Foto: Colourbox D iabetesforbundet har sammen med Atlas-alliansen gitt innspill til rapporten «Norske aktørers engasjement for global helse», som ble lansert av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås, 8. april på Litteraturhuset i Oslo. Rapporten er en oppfølging av stortingsmeldingen «Global Helse i utenriks- og utviklingspolitikken» fra I rapporten har de to departementene samlet 48 bidrag fra både statlige og ikkestatlige virksomheters arbeid med global helse. Om Diabetesforbundets prosjekt i Zambia står følgende: Diabetes er en av de største helse- og utviklingsutfordringene i dette århundret. Ingen land, rikt eller fattig, er immun mot epidemien. Selv om diabetes er mulig å forebygge, fører sykdommen til nedsatt funksjonsevne og millioner av dødsfall årlig. I deler av verden hvor infeksjonssykdommer dominerer, er diabetes en ekstra utfordring. Gjennom samarbeidet mellom Norges Diabetesforbund og Diabetes Association Zambia, har Atlas-alliansen siden 2008 drevet med opplæring av helsepersonell, påvirkning av helsepolitikk, og informasjon og bevisstgjøring i tilknytning til lokale helseklinikker. I Zambia er sykdommen en stor utfordring, da de fleste er udiagnostiserte. På verdensbasis antar man at omlag halvparten av alle som har diabetes (187 millioner) ennå ikke er diagnostisert, 78 prosent av disse bor i Afrika. Opplysning om hvordan man kan forebygge diabetes, samt informasjon om diagnosen, er derfor viktige komponenter i vårt arbeid i Zambia. Samarbeid med frivillige organisasjoner, mer forskning og bedre helsestrukturer må til for å bremse diabetesepidemien. Rapporten kan lastes ned her: Her kan du lese offentlige uttalelser om rapporten:

4 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Åtte nye fylkesledere I februar og mars gjennomførte samtlige av Diabetesforbundets fylkeslag sine årsmøter, og åtte nye fylkesleder ble valgt. Her er de: HEDMARK HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL Tommy Brattbo Astri Utkilen Anita Kjerstad Belva Linda Røsvik tommybrattbo@hotmail.com astrimy@online.no anitakjer@gmail.com belvalinda@gmail.com SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND FINNMARK Ronni Reitan Ann Kristin Ekker Eva Irene Skillingstad Karin Figenschau ronni.reitan@diabetes.no annkekker@gmail.com eva46irene@hotmail.com kafigens@online.no Løp under midnattsolen ngdiabetes nasjonalt skal være tilstede og synliggjøre Diabetes forbundet under Midnight Sun Marathon i Tromsø 22. juni. Vi skal stå på stand, tilby blodsukker måling og løpe for diabetessaken. Det finnes distanser for alle, fra 1 km til mara tondistanse. Bli med oss og vis at vi er en aktiv organisasjon. Alle som løper for U Foto: Colourbox iabetesforbundet får en t-skjorte. D Vi håper vi blir mange, slik at vi blir lagt godt merke til, sier Katrine Jensen, leder i Ungdiabetes. Ønsker du å delta, stå på stand eller løpe en av distansene? Kontakt Katrine Jensen på e-post: katrine.jensen@diabetes.no

5 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Nytt nasjonalt barn- og familieutvalg for perioden Tekst Siri ødegaard blom februar i år ble det valgt nytt Nasjonalt barn- og familieutvalg i Diabetesfor bundet. Utvalgets mandat er å være et inspi rerende og rådgivende organ for forbundet i barn- og familierelaterte spørsmål. Allerede nå kan jeg med stolthet si at jeg tror det nye utvalget vil være mer synlig, inspirerende og engasjert enn noen gang før! I Skole og barnehage Det er spesielt noen oppgaver vi ønsker å prioritere i denne perioden, og høyt opp på listen kommer skole og barnehage. I tråd med resolusjonen som ble vedtatt på Landsmøtet i 2012, skal vi jobbe for bedre tilrettelegging og oppfølging for den enkelte elev med diabetes i skolebarne hage. Dette er et vanskelig og tidkrevende arbeid, men vil være en høyt prioritert oppgave for utvalget. Samling for de aller minste Utvalget er også godt i gang med planleg gingen av en egen samling for de aller min ste. Av medlemsmassen er det 160 barn som faller inn under denne kategorien, dvs. barn under seks år. Erfaringer fra en slik samling i 2005 viser at det å møte andre i samme situasjon, er veldig verdifullt for familier som har små barn med diabetes. Derfor planlegger vi en langweekend for barn med diabetes under skolealder og deres familier på Quality Resort Kristian sand oktober Det er lenge siden det sist ble arrangert noe for denne mål gruppen, og vi håper derfor at arrangemen tet blir både populært og vellykket. Kjenner du et barn med diabetes? «Kjenner du et barn med diabetes?» er et KLARE TIL INNSATS: Det nye nasjonale barn- og familieutvalget. Bak fra venstre: Torunn Arntsen Sajjad, Lisbeth Aalvik, Morten Sandmo, Siri Ødegaard Blom, Karly Eriksen og Jannhild Hammer. Foran fra venstre: Kate Sønstebø og Linda Tuntland. Foto: Diabetesforbundet

6 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 kurskonsept som ble lansert på alle fylkesårsmøtene nå i mars. Det er flere fylkesog lokallag som tidligere har arrangert slike kurs (noen kjenner det kanskje som barnevaktskurs), men nå oppfordrer vi hele landet til å ta konseptet i bruk. Kurset er et tilbud til de som har jevnlig kontakt med et barn med diabetes, som for eksempel besteforeldre, lærere eller fotballtrenere, og som har lyst til å lære litt mer om diabetes, hva de skal gjøre ved høyt og lavt blodsukker osv. Det handler om å ufarliggjøre sykdommen og skape trygghet. Vi håper at inspirasjonspakken som ble delt ut på årsmøtene vil inspirere fylkes- og lokallag til å gjøre flere enkle arrangementer for barn og ungdom med diabetes. Kontaktfamiliesamling i april Utvalget vil i denne perioden også jobbe videre for å styrke Kontaktfamilieordningen. Det er flere og flere fylker som melder seg på kontaktfamiliekartet, men det er dessverre noen steder hvor ordningen ikke fungerer. Målet er at tilbudet skal være landsdekkende innen Ordningen fungerer slik at familier med barn med nyoppdaget diabetes, kan få møte en familie som har erfaring med det å ha et barn med diabetes, altså en kontaktfamilie. For å bli en kontaktfamilie, må man ha vært igjennom opplæring i Diabetesforbundet, og helgen april går årets kontaktfamiliesamling av stabelen. I år er det 46 påmeldte, og vi har også fått med oss fire diabetessykepleiere. Det er vi veldig glade for! Barnelege Lars Krogvold kommer for å snakke om blant annet insulinpumpe, trening og insulindosering, og psykolog Jon Haug skal snakke om hvordan en kontaktfamilie best kan være til nytte i en vanskelig situasjon. På samlingen vil det også bli satt av tid til å snakke om kontaktfamilieordningen og familier med innvandrerbakgrunn. Her vil ett av utvalgets medlemmer, antropolog Torunn Arntsen Sajjad, som har lang erfaring fra feltet, holde et inspirerende innlegg. Regionskontakter Nytt i denne perioden er at vi i det nasjonale barn- og familieutvalget har egne regionskontakter, på lik linje med sentralstyret, sekretariatet og Ungdiabetes. Regionskontakten skal være en rådgivende kontakt for fylkene vedrørende barnfamiliearbeid, og være et bindeledd mellom barn- og familiekontaktene i fylket og det nasjonale utvalget. Ved å sørge for god spredning og deling av informasjon og erfaringer, er målet å styrke barnfamiliearbeidet i de ulike regionene. Som leder av det nasjonale barn- og familieutvalget gleder jeg meg til mange spennende møtepunkter og rapporter fra hele landet om aktiviteter dere arrangerer for barn og ungdom i løpet av perioden. Bruk oss, vi er her for dere! Ønsker du å arrangere barne- og ungdomsleir i 2014? Fylkeslagene inviteres herved til å delta i en konkurranse om å utarbeide et pilotprosjekt for regionale barne- og ungdomsleirer. Tidligere har barne- og ungdomsleirer blitt arrangert nasjonalt, men da Diabetesforbundet ønsker at flere barn og unge skal ha muligheten til å delta, skal disse leirene fra og med 2015 arrangeres i regionene. Konkurransen går ut på at ett eller flere fylker i en region sender inn en søknad med forslag for gjennomføring av barneog ungdomsleir i deres region i Det er viktig at opplegget lages med tanke på at det skal kunne overføres til de andre regionene i Det anbefales at tidspunkt for leiren sammenfaller med skolenes sommerferie, og at leiren arrangeres for aldersgruppen 12 til16 år. Alle regionene i landet inviteres til å delta i konkurransen. Den regionen med det beste forslaget får økonomiske midler til planlegging og evaluering av prosjektet, faglig støtte av en ressursgruppe sentralt og ikke minst heder og ære på Diabeteskonferansen. Hvem kan søke Fylkesstyrene i samarbeid med Barn- og familiekontaktene i deres region, gjerne sammen med andre tillitsvalgte og ildsjeler lokalt. Hva skal søknaden inneholde Detaljert plan for opplegg og gjennomføring, samt budsjett. Søknadsfrist 31. mai 2013 Søknaden sendes til: catharina.bu@diabetes.no For spørsmål; ta kontakt med organisasjons- og bistandsrådgiver Catharina Bu, tlf

7 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Krav til statsbudsjettet 2014 Foto: Scanpix n nasjonal strategi for diabetes må på plass for å sikre en god diabetesomsorg, mener Diabetesforbundet. Dette er et sentralt krav i statsbudsjettet for Diabetes løftes nå opp som en av de store folkehelseutfordrin gene, og vi ber regjeringen satse på en helhetlig, nasjonal strategi for diabetes som inkluderer både sekundærforebygging, tidlig diagnose, behandling og forskning. Diabetesforbundet mener dette er helt nødvendig for å sikre en god diabetesomsorg. E Sørge for tilstrekkelige ressurser og forsvarlig medisinsk behandling på diabetespoliklinikkene. Endre barnehageloven slik at den sikrer gode rettigheter for barn som trenger medisinsk oppfølging. Ordningen med gratis frukt og grønt må utvides til å gjelde hele grunnskolen, og det må innføres én times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Prispolitiske virkemidler må tas i bruk for å fremme sunne levevaner og jevne ut sosiale helseforskjeller. Send oss e-postadressen din Send til Torhild Karlsen: Andre sentrale krav er: Hvis du ikke allerede har gjort det: torhild.karlsen@diabetes.no

8 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Start planleggingen av kampanjen 2013 nå! i uke 34 og 35 i august skjer det NY KAMPANJE: Uke 34 og 35 (i august) er kampanjeperioden i Dette bildet er fra fjorårets kick-off på Egertorget. Foto: Atle Egil Glomstad Gode tips kan være å avtale med et apotek, storsenter eller butikk om å få stå på stand, eller at dere benytter dere av lokale aktiviteter som allerede arrangeres i perioden. Dere vil få tilsendt informasjon i juni om materiellet dere kan benytte. Materiellet vil dere motta i begynnelsen av august. Vi vil lage forslag til aktiviteter og pressearbeid dere kan gjøre, slik vi gjorde i kampanjen 2012 og som vi pleier å gjøre til Verdens diabetesdag. Apotek 1 vil også i år samarbeide med oss, og de vil ha aktiviteter i sine apotek i uke 35. Har dere tips og ideer til aktiviteter, så Vi oppfordrer alle lokal- og fylkeslag til å planlegge og gjennomføre aktiviteter nå for å være synlige i denne perioden. Tekst HELENE EIDE, RANDI JANSEN OG MARIANNE TODOROVIC si i fra til Helene Eide på tlf eller på helene.eide@diabetes.no Hva vil kampanjen fokusere på? I årets kampanje vil budskapet være litt tøffere enn i fjor. Fokuset vil være på alvoret og konsekvensene av diabetes. Vi ønsker også å få frem Diabetesforbundets viktige rolle, ved å vise hva vi står for og arbeider for. Vi arbeider i disse dager med hva slags markedsføring og presseaktiviteter vi skal gjøre fra sentralt hold, og hva vi skal bistå dere med lokalt. Mer informasjon vil fortløpende sendes ut og legges ut på diabetes.no Diabeteskonferansen Arbeidet med årets diabeteskonferanse er godt i gang hold av helgen oktober. Arrangementet gjennomføres denne gangen på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo. Rammeprogram og informasjon om påmelding sendes ut per e-post, og legges på nettsidene våre i løpet av den neste måneden. Ved spørsmål, kontakt Marianne Todorovic per e-post: marianne.todorovic@diabetes.no eller på tlf Innmelding via SMS nytt telefonnummer Fra 1. april har vi byttet leverandør av innmeldingstjenesten på SMS, og derfor har vi nytt telefonnummer. Det nye telefonnummeret er 1960, men kodeordet er det samme. Innmelding via SMS: send diabetes til 1960 Ved å bytte leverandør har vi nå fått flere fleksible muligheter, blant annet for de som ønsker å støtte arbeidet vårt på andre måter enn med et medlemskap, dvs. å gi økonomisk støtte. I tillegg har vi mulighet for SMS-utsendelse til mange samtidig, slik som ved kontingentpåminnelser og kurs-konferanseinformasjon. Det gamle telefonnummeret som vi til nå har benyttet for innmelding via SMS, vil være i drift ut Ved spørsmål tilknyttet dette kontakt oss på telefon eller post@diabetes.no

9 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 VAKKERT SKUE: Kilden teaterog konserthus i Kristiansand «badet i blått». Foto: Øivinn Bruce Verdens diabetesdag Verdens diabetesdag er 14. november, hvert år. Det overordnete temaet bestemmes av IDF, og er «Forebygging og opplæring». Verden over lyses bygninger opp med blått lys, som et symbol for diabetes. I Norge i 2012 ble ca 30 bygninger lyst opp i blått. Verdens diabetesdag kommer fort når sommeren er over, og fra tidligere år har vi erfart at det kan være lurt å bestemme og avtale aktiviteter dere ønsker å gjøre allerede nå. Tema og materiell dere kan bruke, vil dere få mer informasjon om mot sommeren. Vi har også blått filter til bruk på lyskastere, og disse kan dere få gratis av oss. For spørsmål, ta kontakt med sekretariatet

10 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Nye brosjyrer i hus! Tekst linda Haugland Nå er lageret fylt opp med oppdatert informasjonsmateriell. Titt gjerne innom nettbutikken for mer informasjon. Ved bestillinger blir lokal- og fylkeslag ikke fakturert for ekspedisjonsgebyr, kun porto. Alle brosjyrer og foldere egner seg som vervebrosjyrer, da de har informasjon om medlemskap og innmeldingsblankett bakerst. «Hva er diabetes?» er vår hovedbrosjyre som til fordel kan brukes enda mer! Brosjyren er i A5 format og gir en kort innføring om diabetes; både type 1, type 2 og andre varianter. Den nevner litt om det å leve med diabetes, medikamenter m.m. Den har også informasjon om Diabetesforbundet. Tidligere «Type 1-diabetes» og «Type 2-diabetes» er nå oppdaterte med nye navn: «Diabetes type 1» og «Diabetes type 2». Disse brosjyrene er nesten som små bøker i A5 format, med mer målrettet informasjon ut ifra hvilken type diabetes du har fått, ev. om du vil lære mer om noen i familien har fått diabetes, i vennekretsen, på arbeidsplassen eller man rett og slett bare ønsker grunnleggende informasjon om diabetes. Det står også litt om Diabetesforbundet. «En god start» er en folder som kort oppsummerer hva en har rett på av opplæring når en har fått diabetes. «Litt søt»-folderen er nå laget i ny utgave med samme profil og med innmeldingsblankett i, som de andre folderne. Vi har også oppdatert de fem folderne som er mer målgrupperettede: «Hva gjør du hvis du har fått diabetes type 1?», «Hva gjør du hvis du har fått diabetes type 2?», «Hva gjør du hvis du er ung og har fått diabetes type 1?», «Hva gjør du hvis du er ung og har fått diabetes type 2?» og «Hva gjør du hvis barnet ditt har fått diabetes type 1?». Disse gir en kort og grei informasjon til hver enkelt målgruppe. De er små og veier mindre, så de er både lette å ta med seg og tar mindre plass om man skal dele ut til mange. Lageret er også fylt opp igjen med flere «Mat og diabetes type 2». Innholdet er det samme, men informasjon om medlemskap og priser er endret på innmeldingsblanketten. Dette er helt klart den brosjyren det går mest av! Vi har for tiden ingen tilsvarende brosjyre for de med diabetes type 1, men de kan helt klart også dra nytte av kostholdsinformasjonen i denne

11 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Motivasjon Foto: Diabetesforbundet Tekst marianne bjørndalen Motivasjonsteamet hvem er vi og nye medarbeidere. Vi har fått styrket teamet med to nye medarbeidere etter at Gøril Salomonsen Klette har sluttet og Kathrine Hestø Hansen har gått over i annen stilling i sekretariatet. Trine Strømfjord startet 19. februar i 60 % stilling som organisasjonskonsulent, og Kristin Øygard startet 2. april i 100 % stilling som organisasjonsrådgiver. I tillegg jobber Marianne Bjørndalen i 100 % stilling som organisasjonskonsulent. Det har vært nedlagt et kjempefint arbeid så langt med motivasjonsgruppene. Det nye sammensatte motivasjonsteamet håper på å videreføre og videreutvikle motivasjonsgruppene, vi gleder oss! I tillegg er Ronni Reitan og Beate Banne kontaktpersoner i sentralstyret innenfor området «motivasjonsgrupper». Prosjektet «Fri og villig» Trine Strømfjord er prosjektleder, og er godt i gang med sammensetningen av prosjektgruppen, med et mulig samarbeid med Den norske Turistforening (DNT). Diabetesforbundet har mottatt midler på ca kroner fra ExtraStiftelsen til prosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å få en oversikt over frisklivstilbudet i kommunene, for å kunne bruke dette i videre arbeid. Vi ønsker videre å bruke ervervet kunnskap fra dette prosjektet til å bidra til et solid og variert frisklivstilbud i kommunene. Kartleggingsprosjektene på motivasjonsgruppene Marianne Bjørndalen er prosjektkoordinator for to ulike prosjekter som dreier seg om kartlegging av motivasjonsgruppene: Prosjektet «Kartlegging av motivasjonsgruppene» (samarbeidsprosjekt mellom Diabetesforbundet og Universitetet i Oslo). Prosjektet «Klinisk effekt av motivasjonsgruppene» (samarbeidsprosjekt mellom Diabetesforbundet, Universitetet i Nord-Norge og Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet). Sistnevnte prosjekt er sluttført og har resultert i en fem års oppgave på profesjonsstudiet i medisin for to studenter. Trond Geir Jenssen har vært veileder for studentene. Motivasjonsteamet besøkte motivasjonsgruppe på Bjørkelangen (Aurskog Høland) torsdag 14. mars 2013 Teamet ble invitert av instruktør Siv- Heidi Pandur til motivasjonsgruppesamling torsdag 14. mars på Bjørkelangen. Motivasjonsgruppen er med i et forskningsprosjekt sammen med Nasjonalt senter for telemedisin (NST), og bruker smarttelefon til logging av all aktivitet, kosthold og blodsukkermåling. Vi stilte mannsterke med kamera, og lover litt omtale av motivasjonsgruppen og forskningsprosjektet i bladet Diabetes om ikke lenge. Frisklivskonferansen april 2013 i Oslo Motivasjonsteamet deltok, sammen med Nina Skille og Stine Vedvik, på Frisklivskonferansen Der fikk vi også mulighet til å stille med stand på Frisklivstorget. Vi håper å knytte videre kontakter, spesielt med tanke på Frisklivssentralene og prosjektet knyttet til dette. Oppfølging av instruktører og nye motivasjonsgrupper Generell kontaktbinding og oppfølging av instruktører, motivere instruktører til å starte nye grupper og bistå så godt vi kan ved oppstart av nye grupper. PÅ STAND: Kristin Øygard (f.v.), Trine Strømfjord og Marianne Bjørndalen fra Motivasjonsteamet. Inspirasjon Inspirasjon ligger i å finne knappen som stimulerer til kreativitet. Lærings- og mestringsutvalget vil være en inspirasjonskilde til ideer og utvikling rundt vår mantra: Læring for livet! Gjennom lærings- og mestringsaktiviteter kan medlemmene både få gode opplevelser knyttet til kunnskap og konstruktive veivalg. Stikkord er uformell hygge, gode samtaler og nyttig erfarings-utveksling. En motivasjonsgruppe er en selvhjelpergruppe for deg som har diabetes, eller har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Mange synes det er spennende å lede en motivasjonsgruppe. Som instruktør gir du mulighet til en frisk start for deg selv og andre. Hvis du ønsker å være ildsjel og instruktør for din egen motivasjonsgruppe, finnes det kurs i regi av Diabetesforbundet et par ganger i året. We don t log miles per hour we log smiles per hour. Disse ordene kommer fra ei jente som driver med downhill-sykling. Denne filosofien kjennetegner også måten vi tenker på i våre motivasjonsgrupper. Vi har erfart at en uformell og hyggelig atmosfære i gruppene legger grunnlag for motivasjonen til å ta gode veivalg i forhold til aktivitet og kosthold. Studiekursene gjennom studieforbundet Funkis må ha minste timetall på åtte timer, med to timer aktivitet på hvert møte. Møtene er delfinansiert av Funkis

12 Veiledning og skjema krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Personer med diabetes har i følge skatteloven rett til fradrag for merutgifter på grunn av sykdom. Forutsetningen for å få fradrag, er at det dreier seg om kostnader som ikke hadde påløpt, eller ikke hadde vært så store, dersom du ikke hadde hatt diabetes. Samt at kostnadene i løpet av inntekståret utgjør minst kr ,. Utfasingen av særfradragsordningen gjelder fra og med inntektsåret Dette betyr at du i år kun kan kreve særfradrag for sykdomsutgifter dersom du har fått særfradrag for både 2010 og Fra i år er det fradragsretten for utgifter til tannbehandling, transport og bolig som fjernes. Dette gjelder selv om du fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og Ordningen stenges også for nye brukere. I Diabetes kan du lese mer om utfasingen av særfradragsordningen. For å gjøre det enklest mulig for alle å kreve særfradrag, har Diabetesforbundet utarbeidet et skjema som kan sendes inn sammen med selvangivelsen. På skjemaet finner du en opplisting av aktuelle merutgifter, og du må selv fylle inn merutgiftene som gjelder for deg. Det er ikke alle som har samtlige utgifter som listes opp i skjemaet, og noen utgifter er mer vanlige enn andre. I tillegg til skjemaet, har Diabetesforbundet laget en veileder som forklarer mer detaljert hvordan reglene er, og om de ulike merutgiftene man kan ha. Denne veilederen finner du på «Min side» på Du kan levere selvangivelsen elektronisk selv om du krever særfradrag for store sykdomsutgifter. Skjemaet må da sendes per post til hvilket som helst skattekontor. Benytt da feltet for tilleggsopplysninger for å informere om at vedlegg ettersendes. Husk også legeattest som bekrefter at kost er en del av din behandling, og andre forhold som gjelder for deg og din sykdom, hvis ikke dette er levert inn tidligere. Sammendrag Personer med diabetes har rett til fradrag for merutgifter på grunn av sykdom. Det gis fradrag for reelle utgifter, forutsatt at utgiftene overstiger kr ,. Har du mindre utgifter enn kr , i løpet av ett år, får du ikke særfradrag. Reglene er slik at du får igjen 28 % av fradraget du får godkjent. Det vil si at hvis du får godkjent kr , i særfradrag, vil du få igjen kr , på skatten. Skjemaet fylles ut med dine personlige merutgifter, eller til de du forsørger, påløpt i Sum merutgifter overføres post i selvangivelsen. Dersom du krever særfradrag for merutgifter til kost, må dette kunne dokumenteres med legeattest, hvor det fremgår at sykdommen er kostholdsregulert kost er en del av behandlingen. Husk å trekke fra alle utgifter som ikke er til mat, når du regner merutgifter til kost. Kvitteringer skal ikke legges ved, men du må være forberedt på å legge fram dokumentasjon eller sannsynliggjøre utgiftene på forespørsel fra skattekontoret. Vi anbefaler at du sender med en oversikt over merutgiftene til kosthold og utgifter til behandling av hypoglykemi (føling). NB! Kostsjablongen på kr , kan ikke føres opp alene, men kan inngå i minimumssummen på kr ,. Dokumentasjon I følge retningslinjene fra Skattedirektoratet skal kvitteringer ikke legges ved kravet om særfradrag, men dersom det dreier seg om utgifter som lett lar seg dokumentere, må dokumentasjon kunne framvises på forespørsel. Mangler du kvitteringer, kan de fleste behandlere og apotek være behjelpelig med å skrive kvitteringer i ettertid. Ta vare på alle kvitteringene, også til kosthold, og ha dem tilgjengelig hvis skattekontoret ber om å få dem ettersendt. Mer informasjon? For mer informasjon, se rettledning til selvangivelsen fra Skatteetaten, Lignings-ABC eller Diabetesforbundets veileder, som du finner på «Min side» på Ta kontakt med Diabetesforbundets sentralbord på eller Skatteetatens publikumstelefon på dersom du har spørsmål.

13 Merutgifter til kost Kostholdet er en del av egenbehandlingen ved diabetes. Kostholdet har innvirkning på blodsukkernivået, kolesterolverdiene og blodtrykket. På lang sikt bidrar et godt kosthold til å forebygge alvorlige senkomplikasjoner i bl.a. hjerte, øyne, føtter og nyrer, og på kort sikt er kosten viktig for å forebygge sterke svingninger i blodsukkeret. Du har to alternative måter å kreve særfradrag for merutgifter til kost på. ykdomsutgifte en 2012 Krav om sæ domsutgifter ved diabetes sykdomsutgifter ved diabetes lsen Krav Krav om særfradrag særfradrag for for stor sto kdomsutgifter sutgifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Selvangivelsen 22 n Krav Krav om særfradrag særfradrag for for store store sykdomsutgift sykdomsutgifte msutgifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Selvangivelsen Krav Krav om om sæ sæ 2012 rav om Krav særfradrag om særfradrag for store for store sykdomsutgifter sykdomsutgifter ved ved diabetes diabetes utgifter ifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Krav Krav om om særfradrag særfradrag for for stors Krav Krav om om særfradrag særfradrag for for store store sykdomsutgifter sykdomsutgifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Selvangivelse tgifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Selvangivelsen Krav Krav om om særfradrag særfradrag for for store store sykdomsutg sykdomsut Krav særfradrag om særfradrag for store for store sykdomsutgifter sykdomsutgifter ved ved diabetes diabetes Selvangivelsen Selvangivelsen Krav Krav om om ved tes diabetes Selvangivelsen Selvangivelsen Krav Krav om om særfradrag særfradrag for for store store sykdomsutgifter sykdomsutgifter ved ved diabete diabet særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for s for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for s tes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelse vangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivels for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutg sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutg vangivelsen 2012 Krav særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om Krav om sykdomsutgifter særfradrag 2012 Krav for store om ved sykdomsutgifter særfradrag diabetes Selvangivelsen for ved store diabetes sykdomsutgifter Selvangivelsen 2012 Krav om 2012 ved særfradrag Krav diabetes om særfradrag for Selvangivelsen store for sykdomsutgifter store sykdomsutgifter 2012 Krav ved diabete om s ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om 2012 Krav ved om særfradrag diabetes for Selvangivelsen store sykdomsutgifter 2012 Krav ved diabetes særfradrag Selvangivelsen for store 2012 sykdomsutgifter Krav særfradrag ved diabetes for sto særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen gifter om ved særfradrag diabetes 2012 Krav for om Selvangivelsen store sykdomsutgifter særfradrag for 2012 store sykdomsutgifter Krav ved særfradrag diabetes ved diabetes for store Selvangivelsen Selvangivelsen sykdomsutgifter Krav ved Krav særfradrag diabetes om særfradrag Selvangivelsen for st for store om sykdomsutgifter særfradrag diabetes for ved Selvangivelsen store diabetes sykdomsutgifter Selvangivelsen 2012 Krav 2012 ved diabetes Krav særfradrag om særfradrag Selvangivelsen for for store store sykdomsutgifter sykdomsutgifter 2012 Krav ved særfradrag diabetes ved diabetes Selvangivelsen diabetes fradrag 2012 Krav Selvangivelsen for om store særfradrag sykdomsutgifter 2012 for store Krav sykdomsutgifter ved særfradrag diabetes ved diabetes for store Selvangivelsen sykdomsutgifter Krav ved Krav diabetes særfradrag om særfradrag for Selvangivelsen store for store 2012 sykdomsutg Krav sykdomsutgifter fradrag for ved store diabetes sykdomsutgifter Selvangivelsen 2012 ved diabetes Krav om særfradrag Selvangivelsen for store 2012 Krav ved særfradrag diabetes Selvangivelsen for store Selvangivelse sykdomsutg Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes for store Selvangivelsen sykdomsutgifter 2012 ved Krav diabete om 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav særfradrag for store sykdomsutgifter ved store diabetes sykdomsutgifter Selvangivelsen 2012 ved Krav diabetes om særfradrag Selvangivelsen for store sykdomsutgifter 2012 Krav ved om diabetes særfradrag Selvangivelsen for store 2012 sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav særfradrag for Krav om store særfradrag velsen sykdomsutgifter 2012 for store Krav sykdomsutgifter ved diabetes særfradrag ved diabetes Selvangivelsen for store Selvangivelsen sykdomsutgifter Krav Krav om særfradrag ved særfradrag diabetes for for store store Selvangivelsen sykdomsutgifter sykdomsutgifter 2012 ved Krav diabetes om særfradrag Selvangi-fovelsen 2012 Selvangivelsen Krav 2012 særfradrag Krav om særfradrag for store for sykdomsutgifter store sykdomsutgifter ved diabetes ved diabetes Selvangivelsen Krav Krav om om særfradrag for store syk- st ved diabetes domsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Alternativ 1 er å samle matvarekvitteringer for en måned og trekke fra utgiftene som en «gjennomsnittsperson» har. Da følger du følgende oppskrift: 1. Samle kvitteringer fra matinnkjøp, inkludert følingsmat, for alle i husstanden i én måned. Dette skulle helst vært samlet i 2012, men dersom du samler for en måned i 2013, skal dette også være tilfredsstillende. 2. Summer kvitteringene, men trekk fra utgifter som ikke er mat, f. eks vaskemidler, hygieneartikler og alkoholholdig drikke. 3. Inkluder utgifter til følingsmat, men ikke til snacks. 4. Trekk fra summene fra standardbudsjettet til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning, se tabell under). Består din familie av én kvinne, én mann og én gutt og én jente på år, trekker du fra disse summene for å finne ut hva din familie har av merutgifter. domsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2 5. Summen du nå får, ganges med 12 for å finne merutgiften for et helt år. Standardbudsjettet fra SIFO: 6. Standardbudsjettet Denne summen kan føres fra inn SIFO: i alternativ 1 i skjemaet. særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter ved diabetes Selvangivelsen 2012 kroner pr. måned kroner pr. måned 1. Mat og drikke Det er i utgangspunktet det samme 1. Det er i utgangspunktet det samme Kjønn Mat og drikke Standardbudsjettet Jenter Gutter Jenter fra Gutter SIFO: Kvinner Menn Kvinner Menn Gravide hvilken måned du samler kvitteringer Kjønn Jenter Gutter Jenter Gutter Kvinner Menn Kvinner Menn Gravide ammende hvilken måned du samler kvitteringer ammende for, men det skal være en representativ Alder 6-11 mnd. 1 år >60 >60 for, men det skal være en representativ Alder 6-11 mnd. 1 år >60 >60 Pr. mnd. måned, altså helst ikke desember hvor Pr. mnd. måned, altså helst ikke desember hvor de fleste de handler fleste mer handler enn vanlig. mer enn vanlig. Slik er reglene: kroner pr. måned 1. Mat og drikke Det er i utgangspunktet det samme Slik er reglene: Diabetes Diabetes Kjønn Jenter Gutter Jenter Gutter Kvinner Menn Kvinner Menn Gravide Aktuelle Aktuelle merkostnader merkostnader knyttet til knyttet hvilken måned du samler kvitteringer ammende diabetes, til diabetes, kan for eksempel kan for være eksempel være for, men det skal være en representativ Alder 6-11 mnd. 1 år >60 >60 Alternativ 2 merkostnader merkostnader til: til: måned, altså helst ikke desember hvor Pr. mnd Skatteetatens regler for for særfradrag hjelpemidler hjelpemidler og utstyr og til utstyr behandling, til behandling, herunder de fleste herunder spesialsko handler spesialsko og -sokker mer enn vanlig. og -sokker medisiner Dersom for store du ikke sykdomsutgifter medisiner sannsynliggjør dine egnereelle merutgifter, kost, trenger du ikke samle kvitteringer og lage et herunder kost, herunder utgifter utgifter til følingsmat til følingsmat regnestykke, (Lignings-ABC men kun føre ): opp en sjablong på kr , ekstra under slitasje alternativ på klær og sengetøy ekstra Slik er reglene: Diabetes slitasje på klær 2 i og skjemaet. sengetøy fysioterapi Legeattest fysioterapi Aktuelle merkostnader knyttet til diabetes, kan for eksempel være Legeattest fotbehandling merkostnader til: NB! Skattyter Kostsjablongen må, dersom han inngår krever særfradrag Skatteetatens som en for del store regler av sykdomskostnader, minstesummen for særfradrag på kr. fotbehandling 9 180, som du må oppnå for å kunne kreve hjelpemidler og utstyr til behandling, herunder spesialsko og -sokker kunne Skattyter fremlegge må, dersom legeattest han som krever konkluderer særfradrag med for varig store sykdom sykdomskostnader, reise i forbindelse med behandling i offentlig helsetjeneste eller særfradrag. Du får ikke for innvilget store sykdomsutgifter bare kr ,. forhøyet reise forsikringspremie i forbindelse med medisiner mv. behandling i offentlig helsetjeneste svakhet. kunne fremlegge Som utgangspunkt legeattest har som skattyter konkluderer plikt til å med gjøre varig dette hvert år, eller jf. forhøyet kost, forsikringspremie herunder utgifter til mv. følingsmat svakhet. 3 i forskrift Som av utgangspunkt 5. mars 1984 (Lignings-ABC har nr skattyter om plikt plikt til til å gi å ): gjøre dette hvert år, jf. Kravene til dokumentasjonsannsynliggjøring ekstra slitasje på klær og sengetøy av merkostnader knyttet til ytterligere 3 i forskrift opplysninger av 5. mars og 1984 legitimasjon nr for om bestemte plikt til poster å gi i vedlegg til diabetes, Kravene er de samme til fysioterapi dokumentasjonsannsynliggjøring som for andre skattytere som krever av merkostnader særfradrag knyttet til Legeattest fotbehandling selvangivelsen ytterligere opplysninger (lignl.). og Skattyter legitimasjon må, dersom for bestemte han krever særfradrag poster i for vedlegg store sykdomskostnader, til for store diabetes, sykdomskostnader, de samme se som pkt for Dette andre innebærer skattytere at som merkostnader som eller for lett store lar seg sykdomskostnader, dokumentere med se kvittering, pkt må Dette kunne innebærer framlegges at merkostnad- krever særfradrag reise i forbindelse behandling i offentlig helsetjeneste selvangivelsen (lignl.). kunne fremlegge legeattest som konkluderer med varig sykdom forhøyet forsikringspremie mv. Skattytere som har fremlagt legeattest svakhet. Som hvor utgangspunkt det fremgår har skattyter sykdommen plikt til å gjøre dette på hvert forespørsel er år, som jf. lett fra skattekontoret. lar seg dokumentere Eksempel med på slike kvittering, kostnader må kunne vil være framlegges 3 i forskrift av 5. mars 1984 nr om plikt til å gi Kravene til dokumentasjonsannsynliggjøring av merkostnader knyttet til kronisk, behøver likevel ikke å fremlegge legeattest hvert år. kostnader til ekstra legebesøk, egenandeler, hjelpemidler og utstyr. Skattytere som har fremlagt ytterligere legeattest opplysninger hvor det og fremgår legitimasjon at for sykdommen på forespørsel fra skattekontoret. Eksempel på slike kostnader vil være bestemte poster i vedlegg til diabetes, er de samme som for andre skattytere som krever særfradrag er kronisk, behøver likevel ikke selvangivelsen å fremlegge (lignl.). legeattest hvert år. kostnader for til store ekstra sykdomskostnader, legebesøk, egenandeler, se pkt Dette hjelpemidler innebærer at merkostnader som lett lar seg har dokumentere i brev av 6. med november kvittering, 2007 må kunne uttalt framlegges at og utstyr. Sannsynliggjøringdokumentasjon av kostnadene Sosial- og Helsedirektoratet Det er ikke gitt særskilte regler Skattytere om krav som for har sannsynliggjøring fremlagt legeattest av hvor det fremgår at «personer sykdommen som på følger forespørsel de offisielle fra skattekontoret. kostholdsanbefalingene Eksempel på slike vil kostnader sannsynligvis ha et noe dyrere kosthold. Kostregulering av diabetikere er vil være Sannsynliggjøringdokumentasjon av kostnadene Sosial- og Helsedirektoratet har i brev av 6. november 2007 uttalt at er kronisk, behøver likevel ikke å fremlegge legeattest hvert år. kostnader til ekstra legebesøk, egenandeler, hjelpemidler og utstyr. kostnadene i forhold til reglene om særfradrag. De alminnelige prinsippene om dokumentasjonsannsynliggjøring som gjelder generelt under behand ling av sykdom, men kostanbefalinger til den generelle befolkn- Det er ikke gitt særskilte regler om krav for sannsynliggjøring av «personer som følger de offisielle kostholdsanbefalingene vil sannsynligvis ha et noe dyrere kosthold. Kostregulering av diabetikere er Sannsynliggjøringdokumentasjon av kostnadene Sosial- og Helsedirektoratet har i brev av 6. november 2007 uttalt at kostnadene i forhold til reglene om særfradrag. De alminnelige prinsippene om dokumentasjonsannsynliggjøring 1998 (Gulating) i Utv. kostnadene som gjelder generelt under ligningsbehandlingen legges til Det grunn, er ikke jf. lignl. gitt særskilte 8 1. regler Se f.eks. om LRD krav for av sannsynliggjøring 9. ing er av forebyggende av «personer karakter som følger som de offisielle det er opp kostholdsanbefalingene til den enkelte vil å følge.» sannsynligvis for september i forhold til reglene om særfradrag. De alminnelige Kreves behand ling prinsippene til ikke grunn, om settes dokumentasjonsannsynliggjøring jf. så lignl. strengt 8 1. at Se skattytere f.eks. LRD nektes som av gjelder 9. generelt teres under med ing er legeattest av behand ling forebyggende hvor det av sykdom, fremgår karakter men at kostanbefalinger som sykdommen det er opp til er den kostholdsreg- til generelle den enkelte befolkn- å følge.» særfradrag av merutgifter sykdom, men ha et noe dyrere til kost, kostanbefalinger kosthold. må Kostregulering dette kunne til av dokumen- den generelle befolkn- diabetikere er Kravet ligningsbehandlingen til sannsynliggjøring legges må ligningsbehandlingen legges til grunn, jf. lignl Se f.eks. LRD av 9. ing er av forebyggende karakter som det er opp til den enkelte å følge.» fradrag september for vesentlige 1998 (Gulating) merutgifter i Utv. som ikke kan dokumenteres formelt, ulert. Ved Kreves fastsettelsen særfradrag av merutgiftene merutgifter til kost, til kost, tas det må utgangspunkt dette kunne i dokumenteres (Statens med institutt legeattest for forbruksforskning) hvor det fremgår standardbudsjett at sykdommen 2012 er kostholdsreg- september 1998 (Gulating) i Utv Kreves særfradrag for merutgifter til kost, må dette kunne dokumenteres med legeattest hvor det fremgår at sykdommen er kostholdsreg- men Kravet som til det sannsynliggjøring er overveiende må sannsynlig ikke settes at skattyter så strengt har hatt. skattytere Kravet til nektes SIFOs Kravet til sannsynliggjøring må ikke settes så strengt at skattytere nektes sannsynliggjøring fradrag for vesentlige må vurderes merutgifter blant annet som ikke ut fra kan hva dokumenteres kostnaden gjelder, formelt, for forbruksutgifter ulert. Ved ulert. fastsettelsen til Ved matvarer fastsettelsen av og merutgiftene av alkoholfrie drikkevarer. til til kost, kost, tas tas det Dette utgangspunkt det utgangspunkt i i fradrag for vesentlige merutgifter som ikke kan dokumenteres formelt,

14 s! Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes Vedlegg til selvangivelsen 2012 post Navn: Fødsels- og personnummer: Type diabetes: Behandlingsmåte (kost, tabletter, insulin) Behandlingshjelpemiddel (sprøyte, penn, pumpe) Diabetes er en alvorlig, kronisk sykdom. Jeg krever i samsvar med skatteloven særfradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes. Kvitteringer ettersendes på forespørsel, jfr. Lignings-ABC Legeattest er tidligere levert JA q NEI q Legeattest følger vedlagt JA q NEI q Nedenfor følger en opplisting av mine merutgifter på grunn av sykdom for 2012: Type utgift Beløp Alternativ 1: Merutgifter til kost, herunder følingsmat (se vedlagte oversikt) Alternativ 2: Kostsjablong for kosthold og følingsmat (kr ,-) Egenandeler legemedisiner, spesifisert: Merutgifter til reise for kontroll i helsetjenesten, spesifisert: Hjelpemidler og utstyr til diabetesbehandling: Kunnskap og oppdatering, spesifisert: Krav om særfradrag for sto ved diabetes Selvangi særfradrag for store tes Selvangivels for store sykd vangivelsen sykdom 201

15 Navn: Fødsels- og personnummer: Fotbehandling hos fotterapeut, spesifisert: Fotkremer, spesifisert: Merutgifter til ortopedisk fottøy og spesialsokker, spesifisert: Merkostnader til fysioterapi, spesifisert: Forsikringstillegg, spesifisert: Slitasje på klær og sengetøy, spesifisert: Fornyelse av førerkort, spesifisert: Andre merutgifter, spesifisert: Sum Elektronisk innlevering av likningen: Dersom du ønsker å levere likningen elektronisk, må skjemaet ettersendes. Skriv i feltet om tilleggsopplysninger at oversikt over merutgifter ved sykdom ettersendes per post. Du kan ettersende til hvilket som helst skattekontor. Husk å ta vare på kvitteringer for fremvisning på forespørsel. Kopi: Ta vare på kopi av skjemaet og vedleggene når du sender inn papirversjon til skattekontoret. PCG Oslowww.pcgoslo.no50270

16 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Spesialtilbud på strøm til medlemmer av Diabetesforbundet Les mer og bestill avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.nodiabetes eller ring

17 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Har du spørsmål om diabetes? Kontakt Diabeteslinjen på: Telefon: Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere. I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk, urdupunjabi, somali, tyrkisk eller arabisk. Kl Nasjonalt 2013 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, august Medlemskap 2013 To intensive dager, hvor følgende temaer står sentralt: Den debatterte og omfattende samhandlingsreformen Primærforebygging av diabetes type 2 Nytt om senkomplikasjoner ved diabetes type 1 HbA1c som diagnostiseringsverktøy Avslutningsvis spennende nyheter fra forskningen Nasjonalt Diabetesforum 2013 er godkjent av Den norske legeforening for allmennmedisin og pediatri med 17 timer, og indremedisin med 12 timer. Nasjonalt Diabetesforum er også godkjent med 17 timer for følgende helsepersonellgrupper: Sykepleiere, psykologer, bioingeniører, legemedarbeidere helsesekretærer, hjelpepleiereomsorgsarbeidere, helse fagarbeidere, fotterapeuter og apotekteknikere. Program og påmelding: For spørsmål vedr. konferansen kontakt organisasjons konsulent Liv Nordby tlf eller liv.nordby@diabetes.no Ordinært medlemskap... kr 420,- Fam. medl.skapstøttemedl.... kr 120,- Minstepensjonist uføretrygdet... kr 210,- (gjelder minste pensjonsnivå høy sats. For mer info se NAV.no) Ungdom år... kr 210,- Student t.o.m. 30 år... kr 210,- Livsvarig medlemskap... kr 5040,- (også for ungdom år) Livsvarig fam. medlemskap... kr 1440,

18 Forbundsnytt utgave 2 april 2013 Vellykket ledertreningskonferanse STORT ENGASJEMENT: 30 tillitsvalgte fra hele landet var representert på ledertreningskonferansen til Ungdiabetes på Gardermoen. Foto: Diabetesforbundet Vi i Ungdiabetes har akkurat gjennomført årets ledertreningskonferanse på Gardermoen, med 30 engasjerte tillitsvalgte fra hele landet. Ett av temaene i år dreide seg omkring kommunikasjon og presentasjonsteknikk. Vi hadde en energisk og sprudlende foredragsholder som lærte oss om kommunikasjonens magi. Alle fikk tips og ideer til hvordan man kan bli bedre på å holde foredragpresentasjoner. Det ble også arbeidet i grupper med hvordan man kan gjennomføre et arrangement. Fra planlegging, via hvordan søke økonomiske midler og fram til selve arrangementet. Under presentasjonen på søndagen kom det fram mange gode og spennende arrangementer. Vi gleder oss til å høre hvordan arrangementene gikk. Sosiale aktiviteter ble det også plass til, med både dialogkafé på fredagskvelden og bowling, pizza og quiz på lørdag. Spising av popcorn og soft-is var også en selvfølge. Søndag hadde vi litt uteaktiviteter med god innsats på stafett og biler-spyttekonkurranse. Gøy er det også at Møre og Romsdal i løpet av helgen har blitt et flott Ungdiabetes-styre på fire personer. Vi i Ungdiabetes nasjonalt vil takke alle som deltok for en flott helg, og vi gleder oss til å se dere igjen. Framover er det også mye å glede seg over for Ungdiabetes. Vi kommer til å være godt representert under Midnight Sun Marathon i Tromsø den 22. juni, både på stand og i løypa. Her oppfordrer vi alle til å komme og løpe sammen med oss, eller være med oss på stand. Helgen september er det igjen klart for diabetesweekend for medlemmer mellom 18 og 30 år. Vi drar igjen til Sjoa, men skal i år prøve noe annet enn rafting. Mer informasjon om helgen kommer etter hvert, både på hjemmesidene og facebook, så det er bare å følge med og glede seg. I oktober er vi igjen klare for generalforsamling og ungdomskonferansen. Hilsen Nina, og resten av gjengen i Ungdiabetes. Neste frist for innlevering av stoff: 10. juni Forbundsnytt kommer ut 6 ganger per år, og legges ut på Deretter sendes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon eller på e-post: knut. jarle.einstad@diabetes.no. Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad Design: Marit Jakobsen