MØRE OG ROMSDAL FYLKE ÅRSREKNESKAP 2005 VEDLEGG:

Transkript

1 Årsrekneskap 2005

2 MØRE OG ROMSDAL FYLKE ÅRSREKNESKAP 2005 INNHALD SIDE SKJEMA 1A - DRIFT - FRIE INNTEKTER TIL FORELING... 1 SKJEMA 1B - DRIFT - FYLKESTINGSRAMMER... 2 SKJEMA 2A - INVESTERINGAR, FINANSIERINGSBEHOV OG FINANSIERING... 3 SKJEMA 2B - INVESTERINGAR - FYLKESTINGSRAMMER... 4 BALANSEREKNESKAPEN... 5 A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 C. - E. ØKONOMISK OVERSIKT - TILGANG OG BRUK AV MIDLAR M.V NOTE 1: ENDRING ARBEIDSKAPITAL NOTE 2: PENSJONSFORPLIKTINGAR NOTE 3: GARANTIANSVAR NOTE 4: AKSJAR OG ANDELAR NOTE 5: AVSETJINGAR OG BRUK AV AVSETJINGAR NOTE 6: KAPITALKONTO NOTE 7-25: VEDLEGG: OLAF RYDGJORDS LEGAT KOSTRARAPPORTAR REVISJONSMELDING

3 Side 1 ÅRSREKNESKAP 2005 RR1A Tekst REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV SKJEMA 1A: DRIFT - FRIE INNTEKTER TIL FORDELING FYLKESKOMMUNEN SINES FRIE INNTEKTER 1 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Generelle overføringar frå andre Generelle overføringar frå eigne foretak SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg Avdrag på lån NTO. FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER TIL FRI DISPONERING AVSETJING 13 Til dekn. av tidl. års reknesk.messige meirforbr Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidl. års reknesk.messige mindreforbr Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar NETTO AVSETJINGAR OVERF. TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (skjema 1B) REKNESKAPSMESSIG MEIR (+) -/MINDREFORBRUK (-)

4 ÅRSREKNESKAP 2005 RR1B Tekst Side 2 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV SKJEMA 1B: DRIFT - FYLKESTINGSRAMMER D01 Fellesutgifter og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Sentraladministrasjonen D04 Reservepost D05 Vidaregående opplæring D06 Spesialpedagogiske tiltak D07 Vaksenopplæring i skole D08 Øvrige opplæringstiltak D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næringsutvikling, areal og beredskap D12 Samferdselstenester D13 Fylkesvegar D14 Sentrale kontrollorgan D99 Helsetenester - utgått SUM DRIFTSRAMMER

5 ÅRSREKNESKAP 2005 RR2A Tekst Side 3 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV SKJEMA 2A: INVESTERINGAR, FINANSIERINGSBEHOV OG FINANSIERING 1 Investeringar i anleggsmidlar (inkl. mva) Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetjingar Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: 7 Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og ref Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av avsetjingar Sum finansiering Udekt (+) / udisponert (-)

6 ÅRSREKNESKAP 2005 RR2B Tekst Side 4 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV SKJEMA 2B: INVESTERINGAR - FYLKESTINGSRAMMER Til investeringar i anleggsmidlar (frå skjema 2A) I02 Fylkesutvalet I03 Utdanning I04 Helse I05 Kultur I07 Samferdsel Sum investeringar

7 BALANSE 2005 Side 5 KONTO REKNESKAP REKNESKAP EIGENDELAR A. ANLEGGSMIDLAR 227 FASTE EIGEDOMAR OG ANLEGG UTSTYR, MASKINAR OG TRANSPORTMIDLAR UTLÅN AKSJAR OG ANDELAR PENSJONSMIDLAR SUM ANLEGGSMIDLAR B. OMLØPSMIDLAR 213 KORTSIKTIGE FORDRINGAR , , PREMIEAVVIK AKSJAR OG ANDELAR , , OBLIGASJONAR , KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOT , ,1 SUM OMLØPSMIDLAR ,7 SUM EIGENDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD C. EIGENKAPITAL 256 DISPOSISJONSFOND , ,8 251 BUNDNE DRIFTSFOND , , UBUNDNE INVESTERINGSFOND , ,4 255 BUNDNE INVESTERINGSFOND , , REKNESKAPSMESSIG MINDREFORBRUK , , UDISPONERT I INVESTERINGSREKNESKAPEN , , LIKVIDITETSRESERVE , , KAPITALKONTO SUM EIGENKAPITAL

8 Side 6

9 Side 7 ÅRSREKNESKAP 2005 RROblDrift Tekst REKNESKAP B U D S J E TREKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT DRIFTSINNTEKTER: L3 Brukerbetalingar L4 Andre sals- og leigeinntekter L5 Overføringar med krav til motyting L6 Rammetilskot L7 Andre statlege overføringar L8 Andre overføringar L9 Skatt på inntekt og formue L10 Eigedomsskatt L11 Andre direkte og indirekte skattar L12 Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER: L14 Lønsutgifter L15 Sosiale utgifter L16 Kjøp av varer og ten. som inngår i L17 Kjøp av varer og ten. som erstattar eigenprod L18 Overføringar L19 Avskrivingar L20 Fordelte utgifter L21 Sum driftsutgifter L23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER: L25 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak L26 Mottatte avdrag på utlån L27 Sum eksterne finansinntekter FINANSUTGIFTER: L29 Renteutgifter, prov. og andre finansutg L30 Avdragsutgifter L31 Utlån L32 Sum eksterne finansutgifter L34 RESULTAT EKSTERNE FINANSUTGIFTER L35 Motpost avskrivingar L36 NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSTRANSAKSJONAR: L38 Bruk av tidl.års reknesk.m.mindreforbruk L39 Bruk av disposisjonsfond L40 Bruk av bundne fond L41 Bruk av likviditetsreserve L42 Sum bruk av avsetjingar L44 Overført til investeringsrekneskapen

10 ÅRSREKNESKAP 2005 RROblDrift Tekst Side 8 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT L45 Dekn. av tidl.års reknesk.m. meirforbruk L46 Avsetjingar til disposisjonsfond L47 Avsetjingar til bundne fond L48 Avsetjingar til likviditetsreserven L49 Sum avsetjingar NETTO AVSETJINGAR L51 Rekneskapsmessig meir (+) -/mindreforbruk (-)

11 ÅRSREKNESKAP 2005 RROblInvest Tekst Side 9 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING INNTEKTER: L3 Sal av driftsmidlar og fast eigedom L4 Andre salsinntekter L5 Overføringar med krav om motyting L6 Statlege overføringar L7 Andre overføringar L8 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak L9 Sum inntekter UTGIFTER: L11 Lønsutgifter L12 Sosiale utgifter L13 Varer og tenester som inngår i eigenproduksjon L14 Varer og tenester som erstatter eigenprod L15 Overføringar L16 Renteutgifter, prov. og andre finansutg L17 Fordelte utgifter L18 Sum utgifter FINANSTRANSAKSJONAR: L20 Avdragsutgifter L21 Utlån L22 kjøp av aksjar og andelar L23 Dekning tidlegare års udekket L24 Avsetjingar til ubundne invest.fond L25 Avsetjingar til bundne fond L26 Avsetjingar til likviditetsreserven L27 Sum finansieringstransaksjonar L28 FINANSIERINGSBEHOV DEKT SLIK: L30 Bruk av lån L31 Mottatte avdrag på utlån L32 Sal av aksjar og andelar L33 Bruk av tidlegare års udisponert L34 Overført frå driftsrekneskapen L35 Bruk av disposisjonsfond L36 Bruk av ubundne kapitalfond L37 Bruk av bundne fond L38 Bruk av likviditetsreserve L39 Sum finansiering L40 UDEKT (+) / UDISPONERT (-)

12 ÅRSREKNESKAP RROblTotal Tekst Side 10 REKNESKAP B U D S J E T T REKNESKAP 2005 KORRIGERT OPPHAV C. ØKONOMISK OVERSIKT - TILGANG OG BRUK AV MIDLAR TILGANG PÅ MIDLAR: L2 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) L3 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) L4 Innbet. ved ekst. finanstransaksjonar L5 Sum tilgang på midlar BRUK AV MIDLAR: L8 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) L9 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) L10 Utbetalinger ved ekst. finanstransakajonar L11 Sum bruk av midlar L14 Endring i ubrukte lånemidlar (- = auke) L15 ENDR. ARB.KAPITAL (- =auke/+ =red.) D. ØKONOMISK OVERSIKT - AVSETJING OG BRUK AV AVSETJINGAR L1 Avsetjingar L2 Bruk av avsetjingar L3 Til avsetjing seinare år Netto avsetjingar L4 NETTO AVSETJINGAR E. ØKONOMISK OVERSIKT - INTERNE OVERF. OG FORDELINGAR L1 Interne inntekter mv L2 Interne utgifter mv Netto interne overføringar L3 NETTO INTERNE OVERFØRINGAR

13 NOTAR Note 1-6 er notar som skal utarbeidast etter 5, 12 og 13 i rekneskapsforskriftene. Øvrige notar er tatt med for å gi eit fullstendig og utfyllande bilete av fylket sitt resultat og stilling. Jf. førebels rekneskapsstandard KRS(F) nr 6 Noter og årsberegning. Note 1: Endring arbeidskapital Tekst (tal i tusen kroner) ENDRING ENDRING Omløpsmidlar Endring betalingsmidlar Endring ihendehavarobligasjonar og sertifikat Endring aksjar og andelar Endring kortsiktige fordringar Premieavvik A. Endring omløpsmidlar (- = reduksjon) Kortsiktig gjeld B. Endring kortsiktig gjeld (- = auke) Arbeidskapital C. Endring arbeidskapital (A.+ B. - = reduksjon) Tilgang og bruk av midlar, jfr. økonomisk oversikt C Inntekter og innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L5) Utgifter og utbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L11) D. Nto. tilgang på midlar E. Endring ubrukte lån F. Nto. tilgang på midlar korr. for ubrukte lån (D. - E.) Korrigeringar: G. Ført direkte mot likviditetsreserven H. Endring arbeidskapital (F. + G.) (=C.) Differanse C. og H. pga. avrunding

14 Note 2: Pensjonsforpliktingar (tal i heile tusen kroner) Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Forventa avkastning av pensjonamidlar Netto pensjonskostnad (eks. adm.) Premieavvik Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Amortisering av premieavvik Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik frå tidl. år - - Sum amortisert premieavvik til føring Spesifikasjon pensjonsforpliktingar 2005 Brutto pensjonsforplikting IB estimat i fjor Opptening i år Rentekostnad Utbetaling Amortisering estimatavvik - forplikting Brutto pensjonsforplikting UB estimat Spesifikasjon av pensjonsmidlar 2005 Brutto pensjonsmidlar IB estimat i fjor Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjon Utbetalling Forventa avkastning Amortisering estimatavvik - midlar Brutto pensjonsmidlar UB estimat Berekningsføresetnader KLP SPK Avkastning på pensjonsmidlar 6,00% 6,00% Diskonteringsrente 5,00% 5,00% Årleg lønsvekst 3,19% 3,19% Årleg G-regulering 3,19% 3,19% KLP: Kommunal Landspensjonskasse, SPK: Statens Pensjonskasse Estimatavvik 2005 Forplikting Midlar Faktisk Estimert Estimatavvik IB Akkumulert avvik tidl. år IB Amortisert avvik i år Gjenståande samla avvik UB Føring av premieavvik 2005 Amortisert brutto estimatavvik Amortisert premieavvik Netto balanseført estimatavvik Forplikting (34,7 mill. kroner) og midlar (26,5 mill. kroner) for tidlegare tilsette i rusomsorg og barnevern er ført over til staten frå Effekten av uttrekka ligg i estimatavviket for 2005.

15 Note 3: Garantiansvar Fylket kan gi garantiar med heimel i Kommuneloven 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar KRD 2. februar Garantiar blir gitt som simpel kausjon og må godkjennast av staten når maksimumsansvaret er over 0,5 mill. kroner. Fylket har i løpet av rekneskapsåret ikkje fått krav om å innfri garantiar. Institusjon/stad Långjevar Låntakar Garantiplikt Garantipr går ut A. YMSE INSTITUSJONAR Kraftselskap BN-bank Driva kraftverk Fylkeskommunen Nordea sbåtar /07 -"- DNB Fonds A/S A/S Fastlandsfinans, Kr.s "- KLP A/S Fastlandsfinans, Kr.s "- K.L.P. A/S Fastlandsfinans, Kr.s "- Norsk Tillitsmann Sykkylvsbrua A/S "- Nordea Bank Norge ASA Sykkylvsbrua A/S "- Kommunekreditt AS Sykkylvsbrua A/S "- Kommunekreditt AS Skodjebrua "- Kommunekreditt AS Eiksundsambandet "- Fokus Bank Imarfinans AS 1) SUM A: B. ANDRE Tilskot frå Kulturdept. Braathallen Restgjeld på fylkeskommunale garantiar (A + B ) til saman ) Samla garantiramme Imarfinans AS er 305 mill.kroner: U-24/05 (Kl 13), garantiramme 300 mill. kroner, 20 år m/tillegg inntil 2 år. U-23/05 (Kl 13), toppfinansiering inntil 5 mill. kroner. Vedtak som ikkje er godkjent eller lån ikkje tatt opp per : Atlanterhavstunnelen AS T-61/05, garantiramme 635 mill. kroner, 28 år m/tillegg inntil 2 år.

16 Note 4: Aksjar og andelar Møre og romsdal fylke AKSJAR Balanse- Selskapets navn Selskapet Tal aksjar Tal aksjar Pålydande Bokf. verdi konto sin as kap. i selskapet i eige i balansen Operaen i Kr.sund-Midtno. Musikkteater A/S Svorka Naturgass Møre AS Fylkeshuset A/S Nordvestlandske AS A/S Regionteateret i Molde Kristiansund og omegn vekst AS Halsa Internatbygg AS MMU - Internasj.mar. utd.senter AS Muritunet A/S Ålesund Kunnskapspark AS Braatthallen A/S Hareid Riksvegsamband A/S AS Fastlandsfinans Multienergi AS Imarfinans AS Atlanterhavstunnelen AS 1) Trafikanten Møre og Romsdal AS Eiksundsambandet AS Norsk Fjordsenter AS 2) Fjord Norge AS Samspleis AS Bølgen Invest AS Molde Lufthavnutvikling AS Brisk Kompetansesenter AS Nor-Pro A/S Bergmoprodukter A/S Volda Industri A/S Trollheim Industrier A/S Molde Kunnskapspark AS Fosnaporten AS Skodjebrua AS Raumabanens Utviklingsselskap AS Langfjordtunnelen AS Diverse aksjar og andelar 3) ) Planlagt emisjonen 2005 er ikke gjennomført per SUM ) Aksjar kjøpt før 2005 er nedskreve med 75%. Fylket sine aksjar er nedskrive med 0,9 milll. kroner. 3) Av dette er 10,2 mill. kroner eigenkapitalinnskot i KLP. Innskot 2005 er 2,4 mill. kroner. Aksjekjøp: T-56/03 Imarfinans AS, 1,25 mill. kroner. Finans: Årsbudsjett T-64/04 Molde Lufthavnutvikling AS, 0,24 mill. kroner. Finans.:T-6/05 Ub.kap.fond. T-13/05 Norsk Fjordsenter AS, 1,0 mill. kroner. Finans.: Ub.kap.fond. T-32/05 MMU - Internasjonalt maritimt utdanningssenter AS, 0,1 milll. kroner. Finans.: Ub.kap.fond. U-72/05 Atlanterhavstunnelen, 2,0 mill. kroner. Finans.: Ub.kap.fond. KL 13. U-114/05 Trafikanten Møre og Romsdal AS, 0,1 mill. kroner Finans.: Driftsramme 69. Vedtak som ikkje er gjennomførte per : T-59/02 AKVAFORSK, 2,0 mill. kroner. Finans.: T-4/04 Fond T-65/04 Sunnmøre Veginvest AS, 0,5 mill. kroner. Finans.: Fond U-90/04 Kvernberget Vekst AS, inntil 0,25 mill. kroner. Finans.: T-6/05. Fond T-6/05 Galerie Tafjord AS, 4,0 mill. kroner. Finans.:T-6/05. Fond U-71/05 Sikkerhetssenter Aukra - utgreiingsselskap, 0,05 mill. kroner. Finans.:Fond T-76/05 Kvivsvegen AS, 7,5 mill. kroner. Finans: Fond

17 Note 5: Avsetjingar og bruk av avsetjingar Avsett i året: Dekning av tidlegare års meirforbruk i driftsrekneskapen 0 Dekning av tidlegare års meirforbruk i investeringsrekneskapen 0 Avsetjingar til fond/likviditetsreserve Årets rekneskapsmessige mindreforbruk i driftsrekneskapen Udisponert i investeringsrekneskapen Sum avsett i året Brukt i året: Mindreforbruk i driftsrekneskapen Udisponert i investeringsrekneskapen Brukt fond/likviditetsreserve Årets rekneskapsmessige meirforbruk i driftsrekneskapen 0 Årets rekneskapsmessige meirforbruk i invest.rekneskapen 0 Sum brukt i året Netto avsetjingar (= L4 D. Øk. oversikt) DISPOSISJONSFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året i investeringsrekneskapen 0 Brukt i året i driftsrekneskapen DISPOSISJONSFOND UB UBUNDNE KAPITALFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året UBUNDNE KAPITALFOND UB BUNDNE KAPITALFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året 0 BUNDNE KAPITALFOND UB BUNDNE DRIFTSFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året i driftsrekneskapen Brukt i året i investeringsrekneskapen BUNDNE DRIFTSFOND UB LIKVIDITETSRESERVE DRIFTSDEL (underskot) IB Avsetjingar i året 0 Brukt i året 0 LIKVIDITETSRESERVE DRIFTSDEL (underskot) UB LIKVIDITETSRESERVE INVEST. DEL PR (underskot) IB Avsetjingar i året 0 Brukt i året 0 LIKVIDITETSRESERVE INVEST. DEL PR (underskot) UB

18 Note 6: Endringar kapitalkonto KAPITALKONTO DEBET KREDIT BALANSE BALANSE (Underskot i kapital) kr (Kapital) kr ,92 Debetpostar i året: Kreditpostar i året: Sal av fast eigedom og Aktivering av fast eigedom anlegg kr ,00 og anlegg kr ,00 Av- og nedskriving av fast Oppskriving av fast eigedom eigedom og anlegg kr ,00 og anlegg kr 0,00 Sal av utstyr, maskiner Aktivering av utstyr, maskiner og transpostmiddel kr 0,00 og transportmiddel kr ,00 Av- og nedskriving av utstyr, maskiner og transportmiddel kr ,00 Kjøp av aksjar og andelar kr ,00 Sal av aksjar og andelar kr 0,00 Oppskriving av aksjar og andelar kr 0,00 Nedskriving av aksjar og andelar kr ,00 Avdrag på eksterne lån kr ,00 Avdrag på utlån kr ,00 Utlån kr ,00 Avskriving på utlån kr 0,00 Pensjonsmidlar kr ,00 Bruk av midlar frå eksterne lån kr ,49 Korrigeringar kr ,00 Pensjonsforpliktingar kr ,00 Arbeidsgjevaravgift av pensjonsforpliktingar kr , BALANSE BALANSE (Kapital) kr ,43 (Underskot i kapital) kr SUM DEBET kr ,92 SUM KREDIT kr ,92

19 Note 7: Rekneskapsprinsipp side 17 Rekneskapen er utarbeidd etter reglar fastsett i kommuneloven, forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i året som vedkjem fylkeskommunal verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen blir ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Det same gjeld interne finansieringstransaksjonar. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er tatt med i årsrekneskapen anten dei er betalte eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som er brukt i året ført i investeringsrekneskapen. Den delen som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. Utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar som ikkje kan fastsetjast eksakt når rekneskapen blir avslutta, blir registrert med eit rundt rekna beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar, omløpsmidlar og gjeld Anleggsmidlar er eigendelar som er bestemt til varig eige eller bruk i fylket. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon og marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølgje er omløpsmidlar. Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som anleggsmidlar dersom dei er gjort ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn. Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelovens (kl) 50 med unntak av eventuell likviditetstrekkrett/ likviditetslån jf. kl 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidlar og neste års avdrag på innlån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for venta tap. Anleggsmidlar er vurdert til anskaffelseskost og blir avskrive med like store årlege beløp over levetida til eigendelen. Avskrivingsperiodane er i samsvar med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding. Mva-plikt og mva-kompensasjon Eit lite omfang av tenesteområda kjem inn under mva-lova. For den øvrige verksemda krev fylket mva-kompensasjon. Mva-kompensasjon for driftsutgifter er inntektsført på verksemda der kjøpet er ført. Kompensasjon som gjeld investeringar er inntektsført på eiga budsjettramme (73) i drifta og overført investeringsrekneskapen til finansiering av vedkomande prosjekt. Endra rekneskapsprinsipp Det er gjort endringar i måten premieavvik blir utrekna på, sjå note 13 og note 2. Note 8: Organisering Trafikkanten Møre og Romsdal AS vart etablert i desember år 2005 med formål å drive ruteopplysningstenester for kollektivtrafikken i fylket. Fylket eig alle aksjane i selskapet. Det er gjort vedtak om å opprette eit selskap saman med Aukra kommune som skal vurdere grunnlaget for drift av Sikkerhetssenteret på Aukra. Selskapet blir etablert i Det er ikkje oppretta selskap eller foretak for andre delar av den fylkeskommunale verksemda. Den statlege delen av forsøket med Einskapsfylket inngår ikkje i den fylkeskommunale rekneskapen.

20 side 18 Rammebudsjett Sidan år 2000 har all verksemd vore styrt med rammebudsjett. Rammestyring, slik det går fram av budsjettreglementet, inneber mellom anna at meirforbruk i høve til budsjett i utgangspunktet må dekkjast inn i budsjettet komande år. Mindreforbruk i høve til budsjett blir som hovudregel lagt til budsjettramma. Fylkestinget gjer ei vurdering av om vilkåra for overføring av netto mindreforbruk er oppfylte, samt vurderer krav om inndekking av meirforbruk. KOSTRA KOSTRA er eit nasjonalt informasjonssystem som byggjer på rekneskaps- og tenesterapportering frå kommunar og fylkeskommunar til statlege myndigheiter. Systemet skal tene til betre grunnlag for analyse, planleggjing og styring både sentralt og lokalt. Økonomi- og lønssystem - kontoplan Nytt økonomi- og lønssystem frå Visma Unique vart tatt i bruk frå Intern kontoplan er bygd opp med inntil 6 dimensjonar, dei 4 første er obligatoriske: Art, Ansvar, Ramme, Teneste, Prosjekt og Bygg. Rapportering til KOSTRA er ivaretatt ved at intern Art og Teneste er knytt til høvesvis Kostra-art og Kostra-funksjon. Avskrivingar Varige driftsmidlar blir avskrive i rekneskapen og rapportert i KOSTRA. Avskrivingar inngår i brutto driftsresultat, men blir eliminert før netto driftsresultat. Avskrivingar blir ikkje budsjettert og inngår ikkje i den interne økonomistyringa. Note 9: Premieavvik Kommunal- og regionaldepartementet fastsette endringar i 13-5 i forskrift av om årsrekneskap og årsberetning med verknad frå årsrekneskapen Føremålet med endringane er m.a. å ivareta behov for betre stabilitet og realisme i pensjonskostnadene. For 2005 er effekten lågare berekna pensjonskostnader enn etter tidlegare reglar. Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsatt skal årets premieavvik utgiftsførast dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavvik Endr (Tal i tusen kroner) Premieavvik eks. arb.giv.avgift Arbeidsgivaravgift Premieavvik inkl. arb.giv.avgift Premieavvik fordelt på KLP og SPK (Tal i tusen kroner) KLP SPK KLP SPK Forfalt premie Nto.pensj.kostnad, inkl. adm.kostnad Premieavvik eks. arb.giv.avgift KLP: Kommunal Landspensjonskasse SPK: Statens pensjonskasse I økonomiplan for perioden vart det føresett at heile premieavviket blir dekt inn i første budsjettår. Premieavviket for 2004, 19,7 mill. kroner, er utgiftsført i rekneskapen Inntektsført avvik på 0,2 mill. kroner inkl. arbeidsgivaravgift i 2005 skal utgiftsførast i Sjå òg note 2. Note 10: Tap på krav/garantiar Det er utgiftsført 0,4 mill. kroner som tap på krav mot 0,2 mill. kroner året før. Note 11: Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk frå tidlegare år Driftsrekneskapen for 2004 viste eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 33,4 mill. kroner. Heile mindreforbruket vart disponert i evalueringssaka, sak T-06/05.

21 side 19 Note 12: Resultat driftsrekneskapen - Rekneskapsskjema 1A - frie inntekter Meir-/mindreforbruk: Den fylkeskommunale verksemda for hadde i 2005 eit rekneskapsmessig mindreforbruk i driftsrekneskapen på 83,9 mill. kroner. Det var budsjettert med netto 1 755,6 mill. kroner av frie midler til disposisjon for rammeområda. Rekneskapen viser 5,3 mill. kroner i mindre inntekter (Skjema 1A, linje 21). Rammeområda hadde netto utgifter på 1 666,5 mill. kroner, dvs. eit mindreforbruk på 89,1 mill. kroner. Avviket på frie midlar til disposisjon kjem fram slik: Frie inntekter til disposisjon Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i mill. kroner) (B - R) Sum frie inntekter , ,3-20,3 Netto finansutgifter 67,8 66,7-1,1 Overføring til investeringsrekneskape 0,0 0,0 0,0 Netto avsetjingar -78,1-62,0 16,1 Frie inntekter til disp. for rammeomr , ,6-5,3 (Avvik: - = mindreinntekt/meirutgift) Sum frie inntekter: Skatt og rammetilskot er samla 23,2 mill. kroner mindre enn budsjettert. I "Andre generelle statstilskot" (linje 5) ligg oppgjer for mva-kompensasjon 2003 (8,9 mill. kroner) og rente kompensasjon skolebygg (1,7 mill. kroner). Overskot på konsesjonskraft (linje 6) utgjer 4,0 mill. kroner. Netto finansutgifter: Netto finansutgifter er 1,1 mill. kroner mindre enn budsjettert og fordeler seg slik: Netto finansutgifter Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i mill. kroner) (B - R) Renteinntekter/utbytte -35,6-40,0-4,4 Renteutgifter 22,1 25,4 3,3 Avdrag 81,3 81,3 0,0 Netto finansutgifter 67,8 66,7-1,1 Det er innbetalt 8,2 mill. kroner i utbytte frå Fjord 1 Norvestlandske AS og 0,75 mill. kroner frå Svorka Energi AS. Overføring til investeringsrekneskapen: Det er ikkje budsjettert med bruk av frie midlar til finansiering av investeringar i året. Netto avsetjingar utanom rammeområda: Netto bruk av avsetjingar er 78,1 mill. kroner mot budsjettert 62,0 mill. kroner. Det meste av avviket heng saman med at det var budsjettert med inndekning av eit venta meirforbruk på 18 mill kroner i Då budsjettet for 2005 vart utarbeidd, var det venta at rekneskapen for 2004 måtte gjerast opp med eit rekneskapsmessig meirforbruk som følgje av manglande refusjon frå staten ved overgang til ny ordning med mva-kompensasjon. Imidlertid viste rekneskapen i staden eit mindreforbruk på 33,4 mill. kroner som vart disponert fullt ut i evalueringssaka, sak T-06/05.

22 Avsetjing til (+) og bruk av (-) fond av frie inntekter: side 20 FOND Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i mill. kroner) (B - R) DISPOSISJONSFOND: Avsetjingar: Avkastning kap.fond, iflg. tidlegare ve 4,4 3,4-1,0 Elevfond, sak T-06/05 6,6 6,6 0,0 Skadefond, sak T-06/05 0,2 0,2 0,0 Sum avsetjingar disp.fond 11,2 10,2-1,0 Bruk: Elevfond, opphav. budsjett -10,7-10,7 0,0 El-fond, sak T-06/05-0,8-0,8 0,0 Felles disp.fond 1) -45,3-45,3 0,0 Sum bruk disp.fond -56,8-56,8 0,0 BUNDNE DRIFTSFOND: Avsetjingar Div. fond, renter i år 0,8 0,0-0,8 Sum avsetjingar bundne driftsfond 0,8 0,0-0,8 1) Ved evaluering av rekneskapen 2004, sak T-06/05, ble 29,0 mill. kroner brukt til finansiering av styrka driftsrammer. I sak T-27/05 Økonomirapport 1. tertial 2005 vart auka driftsrammer finansiert med 15,4 mill. kroner. Tilskot på 1,0 mill. kroner til høgskoletilbod, sak T-17/05, vart finansiert med bruk av fond. Note 13: Rekneskapsskjema 1B - drift - fylkestingsrammer Fylkestinget har fordelt disponible frie inntekter på 14 fylkestingsrammer, inkl. reservepost. Budsjettet er gitt som nettorammer, og hovudutvala kan omdisponere mellom sine utvalsrammer. Netto budsjettering betyr at inntekter på rammeområda ikkje er budsjettert. Slike inntekter kjem i tillegg og kan disponerast på vedkomande rammeområde. Mva med rett til kompensasjon påverkar ikkje netto ramme, då mvakompensasjon blir inntektsført der utgifta er ført. Mva-kompensasjon drift utgjer 43,0 mill. kroner. Budsjettavvik på rammeområda: I resultatet for rammeområda inngår netto driftsresultat, bruk av driftsmidlar til investeringar, bruk av avsetjingar frå tidlegare år og avsetjingar i året til bundne fond. UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (Tal i tusen kroner) forbruk forbruk 2004 D01 Fellesutgifter og ut D02 Politisk verksemd D03 Sentraladministras D04 Reservepost Atlanten vg. skole Sikkerhetssenteret i Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. sk Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. sk Molde v.g. skole

23 side 21 UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (Tal i tusen kroner) forbruk forbruk Møre og Romsdal Tekniske Fagskole Nørve vg. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørskog vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund Maritime skole Ålesund vg. skole Sagbakken vg. skole Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Ressurssentra D05 Vidaregåande opplæring Tilpasset opplæring PP - tenesta Oppfølgingstenesta D06 Spesialpedagogiske tiltak D07 Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester D08 Øvrige opplæringstiltak Fylkestannlegen Tannhelsetenester D09 Tannhelsetenester Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Idrett og friluftsliv Diverse kulturformål D10 Kulturtenester

24 side 22 UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (Tal i tusen kroner) forbruk forbruk Nærings- og miljøav Tiltaksfondet Forskning/utvikling Reiseliv D11 Regional- og nærin Samferdselsavdeling Lokale bilruter Fylkesvegferjedrifta Båtruter Skoleskyss i VGS TT - ordninga Div. samferdselsfor D12 Samferdselsteneste D13 Vegformål Sentrale kontrollorg Øvrig kontrollutvale D14 Sentrale kontrollor D15 Mva-komp. investe D99 Helsetenester Sum rammeområd Sum rekneskap Differanse pga. avru 1 1 1) Mva-kompensasjon investeringar blir inntektsført her og overført investeringsrekneskapen, sjå note 7. Ramma viser derfor netto 0. Mva-kompensasjon for investeringar utgjer 37,0 mill. Budsjettavvik på dei ulike rammeområda er kommentert i årsrapport og rekneskapssaka til fylkestinget. Note 14: Investeringsrekneskapen UDISPONERTE INNTEKTER Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i tusen kroner) (B - R) Sal bustader Avdrag utlån SUM MEIRINNTEKTER Utgifter ved sal bustader Manglande finans. inv. prosjekt KLP - eigenkapitalinnskot Aksjekjøp Imarfinans AS SUM MEIRUTGIFTER NETTO UDISPONERT Investeringsrekneskapen er avslutta med udisponert inntekt på 5,2 mill. kroner. Det er ført 9,0 mill. kroner meir inntekt enn budsjettert, i hovudsak frå sal av bustader. Av dette er 2,4 mill. kroner brukt til å finansiere eigenkapitalinnskot i KLP som ikkje er budsjettert. I tillegg er 1,25 mill. kroner nytta til å dekkje aksjekjøp i Imarfinans AS. Dette aksjekjøpet er ført opp i budsjettet 2006.

25 side 23 SAMANDRAG INVESTERINGSUTGIFTER Prosjekt Rekneskap Budsjett (Tal i tusen kroner) INVESTERINGSUTGIFTER: div. Inventar, utstyr mv B35 Fylkesvegar K301 Borgund vg skole - utbygging K302 Surnadal vgs - opprusting K304 Molde vg skole - tilbygg K305 Romsdal vgs - tilbygg K306 Kristiansund vgs - Transportfag/flytting K307 Kunstmuseum K401 Fagerlia vg skole K501 Ålesund maritime skole P501 Sykkylven vgs - kjøp Kompetansebygg P502 Stranda vgs - kjøp Næringsfaghuset AS Lxxx Opprustning av bygningsmassen Mxxx Mindre ombygging skoler div. Sal bustader Z301 Ulstein - avsett 9 0 Sum investeringsutgifter (jfr Skjema 2A 1) FINANSIERING: Bruk av lån Tilskot/refusjon Sal utstyr Sal bustader Bruk bundne fond Overført frå drift 1) Manglande finansiering Z Sum finansiering ) Av dette er mva-kompensasjon investeringar inntektsført med 37,0 mill. kroner mot budsjettert 33,3 mill. kroner. I 2005 var det budsjettert med 20,0 mill. kroner i statstilskot til Alnesvegen. Staten har til no ikkje gitt tilskot til dette prosjektet. I rekneskapen er lån opptatt til investeringar i fylkesvegar brukt til å dekkje den manglande finansieringa. På den andre sida vart det i 2004 inntektsført 10,0 mill. kroner i ikkje-budsjettert statstilskot til Eikesdalsvegen. Netto må behaldning ubrukte lån til vegformål aukast med 10,0 mill. kroner, viss ikkje vil det gå ut over investereingsbudsjettet i Dette blir tatt opp i rekneskaps- og evaluteringssaka. Utbygging av Molde vidaregåande skole ligg i forkant av finansieringplanen. I 2005 er 6,0 mill.kroner brukt av lånemidlar til andre investeringsprosjekt, og dette blir tilbakført når budsjettert lån 2006 blir tatt opp. Saldo ubrukte lån er 105,1 mill. kroner per

26 side 24 Note 15: Finansieringsposter i investeringsrekneskapen UTLÅN, AKSJAR MV. Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i tusen kroner) (B - R) Utlån: Rv Ferje Aukra-Holligholme Sikkerhetssenter Aukra, T-71/ ) Aksjar/andelar: Molde Lufthavnutvikling AS, T-6/ Kvernberget Vekst AS, T-6/ Galerie Tafjord AS T-6/ Norsk Fjordsenter AS, T-13/ MMU-Intern. mar. utd.senter AS, T Sikkerhetssenter Aukra, T-71/ ) Atlanterhavstunellen AS, U-72/ Trafikanten Møre og Romsdal AS, ) Kvivsvegen AS, T-76/ ) KLP - eigenkapitalinnskot ) Imarfinans AS ), 4) Sum utlån, aksjar (jfr Skjema 2A ) Utlån/aksjekjøp ikkje gjort i ) Finansiert med overføring frå ramme 69 Diverse samferdselsformål. 3) Finansiert med inntekter frå sal av bustader. 4) Budsjettert i AVSETJINGAR OG BRUK AV AVSETJINGAR Rekneskap Budsjett Avvik (Tal i tusen kroner) (B - R) Avsetjingar: Sykkylven vgs- Kompetansebygg, Reknes Hospitalfond - renter Opprustingmidlar, T-06/ Sum avsetjingar, (jfr Skjema 2A, Bruk: Udisp.i inv.rekneskpen 2004, T Ubundne kapitalfond, T-06/ ) Ubundne kapitalfond, div. vedtak ) Bundne driftsfond til investeringar Sum bruk, (jfr Skjema 2A, 14) ) Avvik pga aksjekjøp som ikkje er gjennomført i 2004: Galeri Tafjord AS, 4,0 mill. kroner og Kvernberget Vekst AS, 0,25 mill. kroner. 2) Avvik pga utlån/aksjekjøp som ikkje er gjennomført i 2004: U-71/05 og T-76/05, sjå tabell UTLÅN, AKSJAR MV.

27 Note 16: Anleggsmidlar Side 25 FASTE EIGENDOMAR UTSTYR, MASKINAR (Tal i tusen kroner) 40 år 50 år 5 år 10år SUM Saldo Avskriving i året Aktivert i året Sal Opp-/nedskriving Korrigering Saldo Kjøp av utstyr med kostpris over kr og økonomisk levetid minst 3 år blir ført i investeringsrekneskapen og aktivert. Anleggsmidlar med økonomisk levetid skal avskrivast med like store årlege beløp over levetida til anlggsmidlet. Avskrivingar blir rapportert i KOSTRA, men inngår ikkje i netto driftsresultat. Avskrivningsperioder: 5 år: It-utstyr, kontormaskinar ol. 10 år: Inventar og utstyr, transportmidlar, maskiner ol. 40 år: Skolar, vegar, bustader ol. 50 år: Adminisstrasjonsbygg, kulturbygg, forretningsbygg ol. Aktiverte fylkesvegar frå før 2000 er rekna om. Som følge av dette er anleggsmidlane nedskrive med 16,8 mill. kroner. Note 17: Utlån (Tal i tusen kroner) Utlån Utlån: RV 662 Ormen Lange Avdrag: Operaen i Kristiansund 64 Jugendstilsenteret 60 Korr. for innskot ved sal bustader Utlån I 2005 er det ført utlån på 9,0 mill. kroner til staten til finansiering av Riksveg 662 Ferjesambandet Aukra - Hollingholm, jf sak U-118/04 og T Samla utlån til sambandet er 18,0 mill. kroner. Note 18: Aksjar og andelar (Tal i tusen kroner) Aksjar og andelar Aksjekjøp: Imarfinans AS Norsk Lufthavnutvikling AS 240 Norsk Fjordsenter AS Intern. mar. utdanningssenter AS 100 Atlanterhavstunellen AS Trafikanten i Møre og Romsdal AS 100 KLP - eigenkapitalinnskot Nedskriving: Norsk Fjordsenter AS 900 Korr. for innsskot ved salg Aksjar og andelar

28 side 26 Note 19: Finansielle omløpsmidlar Aktivaklasse Marknads- Bokf. verdi Res.ført Anskaff. (tal i tusen kroner) verdi per verdiendr. kost Aksjar Obligasjonar Sum Note 20: Likviditet (Tal i tusen kroner) Endr Kasse, bank 1) Justert for: Ubrukte lån Disposisjonsfond 1) Andre fond 1) Tidl. års meirforbruk /2.93 Midl. bruk likviditetsr / Udisp. mindreforb Justert likviditet ) Kapitalfondet er halde utanfor. Sjå note 22. Note 21: Disposisjonsfond (Tal i tusen kroner) Endr Sentralt disposisjonsfond 1) Driftsdel Kapitalfondet 2) Avkastning kapitalfond: Kompetansefond 3) Kulturfond 4) Elevfond 5) Skadefond Div. disposisjonsfond Sum disposisjonsfond ) Det er i 2005 gjort vedtak om å bruke 45,3 mill. kroner av sentralt disposisjonsfond. I sak T-06/05 (evalueringssaka) vart 29,0 mill. kroner brukt til styrking av budsjettrammer. I sak T-27/05 vart i tillegg 15,4 mill. kroner brukt til auka driftsrammer. Det er også brukt 1,0 mill. kroner av fondet til å sikre høgskoletilbodet i Kristiansund, jf sak T-17/05. 2) Etter reglementet for kapitalfondet skal ein del av avkastninga tilsvarande veksten i konsumprisindeksen avsetjast for å sikre realverdien av grunnkapitalen. For 2005 har fylkestinget sett vedtaket til side, og verdien på fondet er derfor ikkje regulert. 3) Fylkestinget vedtok i sak T-68/01 at disponibel avkastning av 50 mill. kroner av Kapitalfondet (tilsvarer 1/6 av fondet) skal avsetjast til kompetansefond. I 2005 er det avsett 1,5 mill. kroner til fondet. 4) I sak T-31/02 gjorde fylkestinget vedtak om at disponibel avkastning av 100 mill. kroner av Kapitalfondet (tilsvarar 1/3 av fondet) skal avsetjast til kulturfond. I 2005 er det avsett 2,9 mill. til fondet. 5) I samsvar med vedtatt årsbudsett er det ført 10,7 mill. kroner i bruk av fondet. I sak T-06/05 vart det vedtatt å styrke fondet med 6,6 mill. kroner.

29 Note 22: Kapitalfondet side 27 (Tal i tusen kroner) Bank Obligasjonsfond Aksjefond Sum plassering Disp.fond - (komp Ubundne kapitalfon Sum kapital Note 23: Likviditetsreserven (Tal i tusen kroner) Endr Likviditetsreserve drift (underskot) Likviditetsreserve investering (underskot) Underskot i likviditetsreserven drift heng saman med forskriftsendringar 2001 for føring av renter, mva-kompensasjon og varelager. I likviditetsreserve investering ligg ein rest på -58,6 mill. kroner som skriv seg frå endring i føring av feriepengar. I 1992 vart -131,8 mill. kroner ført mot likviditetsreserven investering som følgje av endra regnskapsprinsipp. Då staten tok over spesialisthelsetenesta, rusomsorg og barnevern, vart til saman 73,2 mill. kroner tilbakeført. Note 24: Langsiktig lånegjeld, avdrag og renter (Tal i tusen kroner) Lånegjeld nye lån i året betalte avdrag drift ekstraordinære avdrag/innfridd korr. avdrag "andres lån" ikkje balan Lånegjeld Renter påløpt i året Lånegjeld per fordelt på kreditorar: Kommunekreditt 386,2 mill. kroner Kommunalbanken 365,4 mill. kroner KLP 27,3 mill. kroner Rentebinding lånegjeld: Flytende rente 48% Binding mindre enn 14% Binding 1-3 år 28% Binding 3-5 år 10%

30 Note 25: Samandrag av balansen side Side 1028 (Tal i tusen kroner) Endr AKTIVA Anleggsmidlar Omløpsmidlar Sum aktiva PASSIVA Eigenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum passiva Spesifikasjon eigenkapital: Fond Mindreforbruk ("overskot") drift Udisp. inv.rekneskapen Kapitalkonto Likviditetsreserve (neg.) Sum eigenkapital Ubrukte lån: Arbeidskapital korr. for ubrukte lån: