MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2011

Transkript

1 Årsrekneskap 2011

2 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2011 INNHALD SIDE SKJEMA 1A - DRIFT - FRIE INNTEKTER TIL FORDELING... 1 SKJEMA 1B - DRIFT - FYLKESTINGSRAMMER... 2 SKJEMA 2A - INVESTERINGAR, FINANSIERINGSBEHOV OG FINANSIERING... 3 SKJEMA 2B - INVESTERINGAR - FYLKESTINGSRAMMER... 4 BALANSEREKNESKAPEN... 6 A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 8 B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING C. - E. ØKONOMISK OVERSIKT - TILGANG OG BRUK AV MIDLAR M.V NOTE 1: ENDRING ARBEIDSKAPITAL NOTE 2: PENSJONSFORPLIKTINGAR NOTE 3: GARANTIANSVAR NOTE 4: AKSJAR OG ANDELAR NOTE 5: AVSETJINGAR OG BRUK AV AVSETJINGAR NOTE 6: KAPITALKONTO NOTE 7-28: VEDLEGG: KOSTRARAPPORTAR REVISJONSMELDING

3 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP BUDSJETT tal i tusen kroner 2011 KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2010 SKJEMA 1A: DRIFT - FRIE INNTEKTER TIL FORDELING FYLKESKOMMUNEN SINE FRIE INNTEKTER 1 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Momkompensasjon investeringar Generelle overføringar frå andre SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdrag på lån NTO. FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER TIL FRI DISPONERING AVSETJING 15 Til dekn. av tidl. års reknesk.messige meirforbr Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidl. års reknesk.messige mindreforbr Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar NETTO AVSETJINGAR OVERF. TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (skjema 1B) REKNESKAPSMESSIG MEIR- /MINDREFORBRUK Side 1

4 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP BUDSJETT tal i tusen kroner 2011 KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2010 SKJEMA 1B: DRIFT - FYLKESTINGSRAMMER SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER D01 Fellesutgifter og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregående opplæring D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næringsutvikling, areal og beredskap D12 Samferdselstenester D13 Fylkesvegar D14 Sentrale kontrollorgan SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER Side 2

5 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP BUDSJETT tal i tusen kroner 2011 KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2010 SKJEMA 2A - INVESTERINGAR, FINANSIERINGBEHOV OG FINANSIERING 1 Investeringar i anleggsmidlar (inkl. mva) Utlån og forskotteringar Avsetjingar Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og ref Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av avsetjingar Sum finansiering Udekt(+)/udisponert(-) Side 3

6 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2010 SKJEMA 2B: BRUTTO INVESTERINGAR Til investeringar i anleggsmidlar (frå skjema 2A) I5x Lx Ox Inventar, utstyr, avskriv. 5 år Opprustning av bygningsmassen Sal av bygg/bustader I02 Sentrale styringsorg./fellesutg IT - utstyr skolar, eiga finansiering 6A50 Bygningsmesige tiltak skolar, eiga finansiering 6A51 Utstyrskjøp skolar, eiga finansiering K001 Romsdal vgs G-blokka oppgradering K002 Ålesund vgs - Volsdalsberga K003 Borgund vgs BTR 4 K101 Gjermundnes vgs - opprusting bygg A, fase 2 K102 Borgund vgs - tilleggsareal byggetrinn 4 K103 T-57/11 Molde vgs, rev.utviklingsplan K104 T-57/11 Romsdal vgs, rev.utviklingsplan K105 T-57/11 Kristiansund vgs, rev. utviklingsplan K306 Kristiansund vgs - Transportfag/flytting K601 Borgund vgs b tr 3 K603 Volda vgs K701 Borgund vgs - idrettshall K801 Kr.sund vgs - opprusting bygg 1 og 2 K901 Kristiansund vgs - opprusting bygg 3 K902 Kristiansund vgs - bygg 7 K903 Atlanten vgs, byggjesteg 5 K904 Volda vgs, trinn 4, øyremerka midlar K905 Romsdal vgs, øyremerka midlar K906 Ørsta vgs, opprusting, øyremerka midlar K907 Gjermundnes vgs, opprusting, øyremerka midlar K908 Ørskog vgs, øyremerka midlar K909 Borgund vgs - oppretting tekniske anlegg Mx Mindre ombygging ped. formål/funksj.hemma/utst Zx Avsetningar I03 Vidaregåande opplæring IT - Tannhelse 5 år 6A30 Tannhelse - oppr./nye klinikkar (budsjett) 6A31 Fylkestannlegen - investering 10 år Side 4

7 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP BUDSJETT KORRIGERT OPPHAV. REKNESKAP 2010 SKJEMA 2B: BRUTTO INVESTERINGAR I04 Tannhelse I5x Inventar, utstyr, avskriv. 5 år I05 Kulturtenester Samferdsel - Ruteinfomasjon investering 6704 Samferdsel - elektronisk billetteringsutstyr 6706 Samferdsel - ruteplanleggingsverktøy 6707 Samferdsel - sanntidsinformasjon 6708 Samferdsel - transportadministrasjon 6B35 Fylkesvegar - investering 40 år 6B36 Fylkesvegar - rassikring 6B37 Fylkesvegar - statlig tiltakspakke Steinholtbrua 6B38 "Nye" fylkesvegar I07 Samferdsel Sum investeringar Side 5

8 BALANSEREKNESKAP Konto (tal i tusen kroner) 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune REKNESKAP REKNESKAP EIGENDELAR A. ANLEGGSMIDLAR SUM FASTE EIGEDOMAR OG ANLEGG UTSTYR, MASKINAR OG TRANSPORTMIDLAR UTLÅN AKSJAR OG ANDELAR PENSJONSMIDLAR ANLEGGSMIDLAR B. OMLØPSMIDLAR SUM KORTSIKTIGE FORDRINGAR PREMIEAVVIK AKSJAR OG ANDELAR OBLIGASJONAR KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOT OMLØPSMIDLAR SUM EIGENDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD C. EIGENKAPITAL SUM DISPOSISJONSFOND BUNDNE DRIFTSFOND UBUNDNE INVESTERINGSFOND BUNDNE INVESTERINGSFOND ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPP (DRIFT) ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPP (INV) REKNESKAPSMESSIG MINDREFORBRUK KAPITALKONTO EIGENKAPITAL Side 6

9

10 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP REKNESKAP (tal i tusen kroner) E N D R I N G I % A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT L3 DRIFTSINNTEKTER: Brukerbetalingar ,3% L4 Andre sals- og leigeinntekter ,2% L5 Overføringar med krav til motyting ,3% L6 Rammetilskot ,0% L7 Andre statlege overføringar ,1% L8 Andre overføringar ,9% L9 Skatt på inntekt og formue ,8% L10 Eigedomsskatt ,0% L11 Andre direkte og indirekte skattar ,0% L12 Sum driftsinntekter ,0% L14 DRIFTSUTGIFTER: Lønsutgifter ,4% L15 Sosiale utgifter ,4% L16 Kjøp av varer og ten. som inngår i eigenproduksjon ,8% L17 Kjøp av varer og ten. som erstattar eigenprod ,0% L18 Overføringar ,5% L19 Avskrivingar ,4% L20 Fordelte utgifter ,3% L21 Sum driftsutgifter ,8% L22 BRUTTO DRIFTSRESULTAT ,8% L24 FINANSINNTEKTER: Renteinntekter, utbytte og eigaruttak ,1% L25 Gevinst finansielle instrument ,6% L26 Mottatte avdrag på utlån ,0% L27 Sum eksterne finansinntekter ,0% L29 FINANSUTGIFTER: Renteutgifter, prov. og andre finansutg ,2% L30 Tap finansielle instrument ,4% L31 Avdragsutgifter ,8% L32 Utlån ,0% L33 Sum eksterne finansutgifter ,1% L34 RESULTAT EKSTERNE FINANSUTGIFTER ,2% L35 Motpost avskrivingar ,4% L36 NETTO DRIFTSRESULTAT ,1% L38 INTERNE FINANSTRANSAKSJONAR: Bruk av tidl.års reknesk.m.mindreforbruk ,4% L39 Bruk av disposisjonsfond ,4% L40 Bruk av bundne fond ,8% L41 Sum bruk av avsetjingar ,3% Side 8

11 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP REKNESKAP (tal i tusen kroner) E N D R I N G I % A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT L42 Overført til investeringsrekneskapen ,5% L43 Dekn. av tidl.års reknesk.m. meirforbruk ,0% L44 Avsetjingar til disposisjonsfond ,5% L45 Avsetjingar til bundne fond ,0% L46 Sum avsetjingar ,4% NETTO AVSETJINGAR ,0% L48 Regnskapsmessig meri (+) -/mindreforbruk (-) ,5% Side 9

12 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP REKNESKAP (tal i tusen kroner) E N D R I N G I % B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING INNTEKTER: L3 Sal av driftsmidlar og fast eigedom ,0% L4 Andre salsinntekter ,0% L5 Overføringar med krav om motyting ,4% L6 Statlege overføringar ,4% L7 Andre overføringar ,0% L8 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak ,0% L9 Sum inntekter ,3% UTGIFTER: L11 Lønsutgifter ,0% L12 Sosiale utgifter ,0% L13 Varer og tenester som inngår i eigenproduksjon ,8% L14 Varer og tenester som erstatter eigenprod ,5% L15 Overføringar ,0% L16 Renteutgifter, prov. og andre finansutg ,9% L17 Fordelte utgifter ,0% L18 Sum utgifter ,1% FINANSTRANSAKSJONAR: L20 Avdragsutgifter ,0% L21 Utlån ,3% L22 Kjøp av aksjar og andelar ,9% L23 Dekning tidlegare års udekket ,0% L24 Avsetjingar til ubundne invest.fond ,0% L25 Avsetjingar til bundne fond ,3% L26 Sum finansieringstransaksjonar ,8% L27 FINANSIERINGSBEHOV ,4% FINANSIERT SLIK: L29 Bruk av lån ,9% L30 Mottatte avdrag på utlån ,6% L31 Sal av aksjar og andelar ,0% L32 Bruk av tidlegare års udisponert ,0% L33 Overført frå driftsrekneskapen ,5% L34 Bruk av disposisjonsfond ,0% L35 Bruk av ubundne investeringsfond ,0% L36 Bruk av bundne fond ,8% L38 Sum finansiering ,4% L39 UDEKT (+) / UDISPONERT (-) ,0% Side 10

13 ÅRSREKNESKAP 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune Tekst REKNESKAP REKNESKAP E N D R I N G (tal i tusen kroner) I % C. ØKONOMISK OVERSIKT - TILGANG OG BRUK AV MIDLAR L1 TILGANG PÅ MIDLAR: L2 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) ,0% L3 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) ,1% L4 Innbet. ved ekst. finanstransaksjonar ,3% L5 Sum tilgang på midlar ,6% L6 L7 BRUK AV MIDLAR: L8 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) ,7% L9 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) ,9% L10 Utbetalinger ved ekst. finanstransakajonar ,8% L11 Sum bruk av midlar ,9% L12 L13 Tilgang - bruk av midlar ,2% L14 Endring i ubrukte lånemidlar (- = auke) ,9% L15 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL ,3% D. ØKONOMISK OVERSIKT - AVSETJING OG BRUK AV AVSETJINGAR L1 Avsetjingar ,5% L2 Bruk av avsetjingar ,7% L3 Til avsetjing seinare år ,0% L4 NETTO AVSETJINGAR ,2% E. ØKONOMISK OVERSIKT - INTERNE OVERF. OG FORDELINGAR L1 Interne inntekter mv ,7% L2 Interne utgifter mv ,7% L3 NETTO INTERNE OVERFØRINGAR ,0% Side 11

14 Møre og Romsdal fylkeskommune NOTAR Note 1-6 er notar som skal utarbeidast etter 5, 12 og 13 i rekneskapsforskriftene. Øvrige notar er tatt med for å gi eit fullstendig og utfyllande bilete av fylkeskommunen sitt resultat og stilling. Jf. førebels rekneskapsstandard KRS(F) nr 6 Noter og årsberetning. Note 1: Endring arbeidskapital Tekst Konto ENDRING ENDRING (tal i tusen kroner) Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar Premieavvik Endringar sertifikat Endring obligasjonar Endring betalingsmidlar A. Endring omløpsmidlar (- = reduksjon) Kortsiktig gjeld B. Endring kortsiktig gjeld (- = auke) Arbeidskapital C. Endring arbeidskapital (A.+ B. - = reduksjon) Tilgang og bruk av midlar, jfr. økonomisk oversikt C Inntekter og innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L5) Utgifter og utbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar (L11) D. Nto. tilgang på midlar E. Endring ubrukte lån Ending i regnskapsprinsipp som påverkar AK driftsdel 0 0 Ending i regnskapsprinsipp som påverkar AK investeringsdel 0 0 F. Sum endringar i rekneskapsprinsipp 0 0 G. Endring arbeidskapital (D.- E.+ F.= C.) Side 12

15 Note 2: Pensjonsforpliktingar (tal i heile tusen kroner) Møre og Romsdal fylkeskommune Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Forventa avkastning av pensjonsmidlar Netto pensjonskostnad (eks. adm.) Premieavvik Forfalt premie (inkl. administrasjon) Avrekning for tidlegare år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Amortisering av premieavvik Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik frå tidlegare år - - Sum amortisert premieavvik til føring Spesifikasjon pensjonsforpliktingar 2011 Brutto pensjonsforplikting IB estimat i fjor Opptening i år Rentekostnad Utbetaling Amortisering estimatavvik - forplikting Brutto pensjonsforplikting UB estimat Spesifikasjon av pensjonsmidlar 2011 Brutto pensjonsmidlar IB estimat i fjor Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjon Utbetallng Forventa avkastning Amortisering estimatavvik - midlar Brutto pensjonsmidlar UB estimat Berekningsføresetnader KLP SPK Avkastning på pensjonsmidlar 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % Årleg lønsvekst 2,96 % 2,96 % Årleg G-regulering 2,96 % 2,96 % KLP: Kommunal Landspensjonskasse, SPK: Statens Pensjonskasse Estimatavvik 2011 Forplikting Midlar Faktisk Estimert Estimatavvik Akkumulert avvik tidl. år per Amortisert avvik i år Gjenståande samla avvik per Føring av premieavvik 2011 Amortisert brutto estimatavvik Amortisert premieavvik Netto balanseført estimatavvik Side 13

16 Note 3: Garantiansvar Møre og Romsdal fylkeskommune Fylket kan gi garantiar med heimel i Kommunelova 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet. Fylket har i løpet av rekneskapsåret ikkje fått krav om å innfri garantiar. Låntakar Långjevar Garantiplikt Garantipr går ut (i kr.) A. YMSE INSTITUSJONAR Sykkylvsbrua A/S Nordea - obl.lån Sykkylvsbrua A/S Nordea Bank Norge ASA Sykkylvsbrua A/S KLP Kreditt AS Eiksundsambandet KLP Kreditt AS Imarfinans AS 1) Kommunalbanken Atlanterhavstunnelen AS 2) KLP Kreditt AS Samspleis 3) KLP Trollheim Vekst AS KLP Kreditt AS AS Regionteatret i Møre og R Kommunalbanken AS Regionteatret i Møre og R Kommunalbanken E 39 Knutset - Astad AS KLP Kommunekreditt SUM A: B. ANDRE Braathallen Tilskot frå Kulturdept Restgjeld på fylkeskommunale garantiar (A + B ) til saman ) Samla garantiramme Imarfinans AS er 300 mill. kroner: U-24/05 (Kl 13), garantiramme 300 mill. kroner, 20 år m/tillegg inntil 2 år. U-23/05 (Kl 13), toppfinansiering inntil 5 mill. kroner. 2) Garantiramme 718 mill. kroner, 28 år m/tillegg inntil 2 år, jfr. sak T-28/09. 3) Garantiramme 143 mill. kroner, 24 år m/tillegg inntil 2 år, jfr. sak T-67/06. Side 14

17 Note 4: Aksjar og andelar (tal i tusen kroner) Møre og Romsdal fylkeskommune Balanse- Total Fylkeskomm. sin Bokført konto aksjekapital eigardel i % verdi Innovasjon Norge - innskuddskapital , KLP Eigenkapitalinnskot 1) Operaen i Kr.sund-Midtnorsk Musikkteater , GassROR IKS , Åknes/Tafjord Beredskap IKS , Svorka AS Kommunekraft AS 320 0, Naturgass Møre AS , Møre og Romsdal Utvikling AS Fylkeshuset AS A/S Regionteateret i Molde KOM VEKST AS , MMU - Internasj.mar. utd.senter AS , Muritunet AS , Ålesund Kunnskapspark AS , Romsdalsmuseet Eiendom AS Braatthallen AS Strandafjellet Skisenter AS 504 6, Sula Ride- og Fritidssenter AS AS Fastlandsfinans , Tjeldbergodden Utvikling AS , Imarfinans AS , Atlanterhavstunnelen AS , Trafikanten Møre og Romsdal AS Eiksundsambandet AS , Norsk Fjordsenter AS , Fjord Norge AS , Samspleis AS , Bølgen Invest AS , Aukra Sikkerhetssenter AS , Sunnmøre Veginvest AS , Nordic Light Event AS , Runde Miljøbygg AS , Akvainvest Møre og Romsdal AS , Høgskolesenteret i Kristiansund AS , Møreforskning AS Rovdefjordbrua AS Molde Lufthavnutvikling AS , Brisk Kompetansesenter AS , Varde AS , Astero AS (tidl. Bergmoprodukter AS) , Furene AS Riss Møbeltekk AS , Trollheim Vekst AS , Molde Kunnskapspark AS , Fosnaporten AS Skodjebrua AS Langfjordtunnelen AS , ) Innskott ,1 mill. kroner Side 15

18 Note 4: Aksjar og andelar forts. Møre og Romsdal fylkeskommune Balanse- Total Fylkeskomm. sin Bokført konto aksjekapital eigardel i % verdi Møreaksen AS , Halsafjordsambandet AS , Hareid Fastlandssamband AS , Nasjonalt Vindenergisenter Smøla AS , Div. andelar 39 Sum aksjar og andelar Kjøp: OB T-83/11 Runde Miljøbygg AS, 0,4 mill. kroner. Operaen i Kristiansund, utlån 0,45 mill. kroner er gjort om til aksjar. Sal: T-81/11 T-10/11 Fjord 1 AS, etter fråtrekk for maksimalt utbytte er 176,8 mill. kroner av salsinntekta ført som aksjesal. Bokført verdi var 102,5 mill. kroner. NMK Holding AS, salsinntekt 7,35 mill. kroner, bokført verdi 7,0 mill. kroner. Fylkeskommunen sine aksjar i Sula Ride og Frititssenter AS er ført inn i balansen som oppskriving med 25 tusen kroner. Raumabanen Åndalsnes AS er avvikla, bokført verdi var 100 tusen kroner. Berekning av maksimalt utbytte ved sal av Fjord1-aksjar: Begrensing etter AL 8-1 første ledd: Begrensing etter AL 8-1 andre ledd: Årets resultat Eigenkapital før utdeling Annan/innskoten EK % av balansesum AL 8-1 første ledd: AL 8-1 første ledd: Maksimalt utytte etter 8-1 blir lågaste av beløpa mellom første og andre ledd Aksjeutbytte Maksimalt utbytte etter aksjeutbytte Møre og Romsdal fylkeskommune sin del av maksimalt utbytte (41%) Side 16

19 Note 5: Avsetjingar og bruk av avsetjingar (tal i tusen kroner) Møre og Romsdal fylkeskommune Avsett i året: Dekning av tidlegare års meirforbruk i driftsrekneskapen 0 Dekning av tidlegare års meirforbruk i investeringsrekneskapen 0 Avsetjingar til fond Årets rekneskapsmessige mindreforbruk i driftsrekneskapen Udisponert i investeringsrekneskapen 0 Brukt i året: Mindreforbruk i driftsrekneskapen Brukt fond Årets rekneskapsmessige meirforbruk i driftsrekneskapen 0 Årets rekneskapsmessige meirforbruk i invest.rekneskapen 0 Netto avsetjingar (= L4 D. Øk. oversikt) DISPOSISJONSFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året i investeringsrekneskapen 0 Brukt i året i driftsrekneskapen DISPOSISJONSFOND UB UBUNDNE INVESTERINGSFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året 0 UBUNDNE INVESTERINGSFOND UB BUNDNE INVESTERINGSFOND IB Avsetjingar i året 31 Brukt i året 0 BUNDNE INVESTERINGSFOND UB BUNDNE DRIFTSFOND IB Avsetjingar i året Brukt i året i driftsrekneskapen Brukt i året i investeringsrekneskapen 431 BUNDNE DRIFTSFOND UB PRINSIPPENDRINGAR DRIFTSDEL IB Prinsippendringar i året 0 PRINSIPPENDRINGAR DRIFTSDEL UB PRINSIPPENDRINGAR INVESTERINGSDEL IB Prinsippendringar i året 0 PRINSIPPENDRINGAR INVESTERINGSDEL UB REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK DRIFT IB Disponering av mindreforbruk tidlegare år Mindreforbruk i året REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK DRIFT UB Side 17

20 Note 6: Endringar kapitalkonto (tal i tusen kroner) Møre og Romsdal fylkeskommune KAPITALKONTO DEBET KREDIT BALANSE (Kapital) IB Debetpostar i året: Kreditpostar i året: Sal av fast eigedom og Aktivering av fast eigedom anlegg og anlegg utgiftsført i året Av- og nedskriving av fast Aktivering forsksotteringar eigedom og anlegg fylkesvegar Sal av utstyr, maskiner Oppskriving av fast eigedom og transportmiddel 0 og anlegg 0 Av- og nedskriving av utstyr, Aktivering av utstyr, maskiner maskiner og transportmiddel og transportmiddel Sal av aksjar og andelar Kjøp av aksjar og andelar Nedskriving av aksjar og andelar 100 Oppskriving av aksjar og andelar 25 Avdrag på utlån 515 Avdrag på eksterne lån Nedskriving på utlån (forskottering) 0 Utlån Bruk av midlar frå eksterne lån Pensjonsmidlar Overtaking forskotteringar fylkesvegar Arbeidsgjevaravgift av nto. pensjonsforpliktingar Pensjonsforpliktingar Korrigeringar tidlegare år BALANSE (Kapital) UB SUM DEBET SUM KREDIT Side 18

21 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 7: Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeidd etter reglar fastsett i kommunelova (kl), forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Frå 2011 skal kommunar og fylkeskommunar i hovudsak følgje reglane i bokføringslova av 2004 med tilhøyrande forskrift. All tilgang og bruk av midlar i året som vedkjem fylkeskommunal verksemd skal framgå av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Vidare er anordningsprinsippet lagt til grunn. Det betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året skal takast med i rekneskapen for vedkomande år, anten dei er betalt eller ikkje i rekneskapsåret. For lån er likevel berre den delen som er brukt i året ført i investeringsrekneskapen. Den delen som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. Vesentlege utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar som ikkje kan fastsetjast eksakt ved rekneskapsavslutninga, blir registrert med eit rundt rekna beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar, omløpsmidlar og gjeld Anleggsmidlar er eigedelar som er bestemt til varig eige eller bruk i fylkeskommunen. Andre eigedelar er omløpsmidlar. Driftsmidlar blir ført som anleggsmidlar når anskaffelseskost er minimum kroner og har ei økonomisk levetid på minst 3 år. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon og marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Aksjar og andelar i bedrifter som fylkeskommunen har ei spesiell interesse av å engasjere seg i er klassifisert som anleggsmidlar. Langsiktig gjeld er knytt til formåla i 50 i kl med unntak av eventuell likviditetstrekkrett/ likviditetslån, jf. kl 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidlar og neste års avdrag på innlån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurderte til verkeleg verdi. Andre omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for venta tap. Anleggsmidlar er vurdert til anskaffelseskost, men skal ved varig verdifall skrivast ned til verkeleg verdi. Avskriving blir gjort med like store årlege beløp over levetida til eigedelen. Avskrivingsperiodane er i samvar med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding. Mva-plikt og mva-kompensasjon Eit lite omfang av tenesteområda kjem inn under mva-lova. For den øvrige verksemda krev fylkeskommunen mva-kompensasjon. Driftsrammene er budsjettert eks. mva, og mva-kompensasjon for driftsutgiftene er inntektsført på verksemda der kjøpet er ført. For investeringsutgifter som er dekt av driftsrammene, er mva-kompensasjonen ein del av finansieringa. Investeringsutgifter vedtatt av fylkestinget er budsjettert og finansiert inkl. mva. Mva-kompensasjon for desse utgiftene har tidlegare vore avsett til driftsfond og nytta til framtidige investeringar. Ved forskriftsendring har Kommunal- og regionaldepartementet bestemt at mva-kompensasjonen for investeringar i åra gradvis skal overførast til investeringsregnskapet. I 2011 skal minimum 40% av inntekta førast over. Endra rekneskapsprinsipp Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen skal førast direkte mot eigen konto under eigenkapitalen. Det er ikkje ført prinsippendringar i Side 19

22 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 8: Organisering og styring av fylkeskommunal verksemd Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått avtaler med private trafikkselskap om levering av kollektiv transport, skoleskyss og TT-tenester. Det blir nytta nettokontrakter, dvs. billettinntektene går til selskapa og kjem ikke fram i fylkeskommunen sin rekneskap. Fylkeskommunen har etablert selskapet Trafikanten Møre AS som har til til formål å drive informasjonstenester for trafikk- og ruteopplysningar. I 2011 leverte selskapet tenester for 5,9 mill. kroner (eks. mva.) til fylkeskommunen. I 2011 etablerte fylkeskommunen selskapet Møre og Romsdal Utvikling AS som har til formål å leggje til rette for samfunnsmessige utviklingsprosjekt. Samme året leverte selskapet tenester for 3,0 mill. kroner (eks. mva.) til fylkeskommunen. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje oppretta kommunale foretak (KF), men er medeigar i fire interkommunale selskap: GassROR IKS, IKA Møre og Romsdal, Åknes/Tafjord Beredskap IKS og Tannhelsetenestens Kompetansesenter for Midt-Norge IKS. Det er betalt innskotskapital til to av selskapa, GassROR IKS og Åknes/Tafjord Beredskap IKS, sjå note 4. GassROR IKS har som formål å medverke til utvikling av fysisk infrastruktur og tilrettelegging for næringsutvikling i regionen. Fylkeskommunen og fem kommunar eig like delar i selskapet som har kontoradresse Aukra. I 2011 er det utbetalt eit bidrag på 0,625 mill. kroner til selskapet. IKA Møre og Romsdal er eit interkommunalt selskap eigd av alle kommunane i fylket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemane blir teke vare på og gjort tilgjengeleg til ulike formål. Hovudkontoret ligg i Ålesund. Eigardelane blir justert kvart fjerde år på grunnlag av folketal, og fylkeskommunen sin eigardel er no 20,8%. Deltakarane betalar årleg tilskot til drift av selskapet, og i 2011 var fylkeskommunen sin del 0,8 mill. kroner. I tillegg er det brukt 0,9 mill. kroner på kulturbudsjettet. Fylkeskommunen sin eigardel i Åknes/Tafjord Beredskap IKS er 25,4%, fem kommunar eig resten. I 2011 er det utbetalt 3 mill. kroner i tilskot til selskapet. Fylkeskommunane Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag eig like delar i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Midt-Norge IKS. I 2011 har Møre og Romsdal fylkeskommune overført 0,51 mill. kroner til selskapet. Note 9: Styring og rapportering Rammebudsjett Drifta av all verksemd blir styrt med rammebudsjett. Rammestyring, slik det går fram av budsjettreglementet, inneber mellom anna at meirforbruk i høve til budsjett i utgangspunktet må dekkjast inn i budsjettet komande år. Mindreforbruk i høve til budsjett blir som hovudregel lagt til budsjettramma. Fylkestinget gjer ei vurdering av om vilkåra for overføring av netto mindreforbruk er oppfylt, samt vurderer krav om inndekking av meirforbruk. Fylkestinget har fastsett driftsbudsjettet for 2011 på 10 fylkestingsrammer. Hovudutvala disponerer over eit ulikt tal utvalsrammer innan sine budsjettområde. Budsjettering av investeringsutgifter Utanom fylkesvegar er større investeringar budsjettert på prosjektnivå. Investeringsutgifter til fylkesvegar, mindre bygningsmessige tiltak og utstyr blir budsjettert som rammeløyvingar. I tillegg kan driftsrammer omdisponerast til maskiner og utstyr som skal førast i investeringsrekneskapen (anskaffelseskost over kroner og levetid over 3 år). Tidlegare var det vanleg å sjå investeringsbudsjettet som årsuavhengig, samtidig som finansieringa var knytt til enkeltprosjekt. Prosjekt som ikkje blei gjennomført i samsvar med budsjettet blei ikkje budsjettert på nytt, mens ubrukt finansiering sto i balansen som ubrukt lån eller på fond. Side 20

23 Møre og Romsdal fylkeskommune Frå 2010 blei praksisen endra slik at investeringsbudsjettet er sett opp som eit eittårig budsjett, i prinsippet på same måte som driftsbudsjettet. Det betyr at også ubrukte løyvingar til investeringsformål må søkjast overført til neste års budsjett. Samtidig er alle finansieringsmidlar i investeringsbudsjettet, med unntak av dei som er reserverte til særskilde formål etter lov, forskrift eller avtale, å sjå på som frie midlar og blir nytta til felles finansiering. Det er i tråd med Kommunal- og regionaldepartementet sin rettleiar (2011) for budsjettering av investeringar og avslutning av investeringsrekneskapen. Rapportering Økonomirapport blir lagt fram for fylkestinget kvart tertial. Rapporten for siste tertial blir lagt fram saman med årsrekneskapen, og her blir budsjettavvik evaluert. KOSTRA KOSTRA er eit nasjonalt informasjonssystem som byggjer på rekneskaps- og tenesterapportering frå kommunar og fylkeskommunar til statlege styresmakter. Systemet skal tene til betre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt. I tillegg til årsekneskapen blir rekneskapstal rapportert kvart kvartal. Økonomi- og lønssystem - kontoplan Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan 2004 brukt økonomi- og lønssystem frå Visma Unique. Tilnærma alle fakturaer blir scanninga, og ehandel er framleis under utprøving. Intern kontoplan er bygd opp med inntil 6 dimensjonar, dei 4 første er obligatoriske: Art, Ansvar, Ramme, Teneste, Prosjekt og Bygg. Rapportering til KOSTRA er ivaretatt ved at intern Art og Teneste er knytt til høvesvis Kostra-art og Kostra-funksjon. Budsjettet blir fastsett på dimensjonen Ramme (fylkestingsrammer og utvalsrammer). Avskrivingar Varige driftsmiddel blir avskrivne i rekneskapen og rapportert i KOSTRA. Avskrivingar inngår i brutto driftsresultat, men blir eliminert før netto driftsresultat. Avskrivingar blir ikkje budsjettert og inngår ikkje i den interne økonomistyringa. Note 10: Premieavvik Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsatt skal årets premieavvik utgiftsførast dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer tidlegare års premieavvik over eitt år. Premieavvik Endr (tal i tusen kroner) Premieavvik eks. arb.giv.avgift Arbeidsgivaravgift Premieavvik inkl. arb.giv.avgift Premieavvik fordelt på KLP og SPK (Tal i tusen kroner) KLP SPK KLP SPK Forfalt premie Nto.pensj.kostnad, inkl. adm.kostnad og avregn Premieavvik eks. arb.giv.avgift KLP: Kommunal Landspensjonskasse SPK: Statens pensjonskasse Side 21

24 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 11: Tap på krav/garantiar Det er utgiftsført kroner som tap på krav mot kroner året før. Note 12: Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk frå tidlegare år Mindreforbruket for 2010 på 249,2 mill. kroner blei disponert i evalureringssaka, sak T-12/11. Note 13: Frie inntekter - Skjema 1A Rekneskapsskjema 1A viser korleis frie disponible inntekter etter fråtrekk for renter og avdrag er nytta til avsetjingar, finansiering av årets investeringar og fordelt på rammeområda. Meir-/mindreforbruk: Driftsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune viser eit samla mindreforbruk på 120,9 mill. kroner. Driftsresultat Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (tal i tusen kroner) (B - R) Sum frie inntekter til disposisjon ,7 % Sum fordelt rammeområda ,6 % Sum budsjettavvik (meir-/mindreforbruk) ,5 % Avviket på frie midlar til disposisjon kjem fram slik: Frie inntekter til disposisjon Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (tal i tusen kroner) (B - R) Sum frie inntekter ,2 % Netto finansutgifter ,6 % Overføring til investeringsrekneskapen ,5 % Netto avsetjingar ,7 % Frie inntekter til rammeområda ,7 % (Avvik: - = mindreinntekt/meirutgift) Sum frie disponible inntekter: Skatt og rammetilskot er inntektsført med 3 030,5 mill. kroner. Det er 21,5 mill. kroner meir enn budsjettert. Skatteinntektene var 1 115,5 mill. kroner, eller 15,5 mill. kroner mindre enn budsjettert. Veksten frå året før var 2,8%. Statleg rammetilskott utgjorde 1 915,0 mill. kroner, det var 37,0 mill. kroner meir enn budsjettert. Det er inntektsført 10,3 mill. kroner i rentekompensasjon til skoleanlegg og 5,4 mill. kroner til transporttiltak (linje 4) Mva-kompensasjon for investeringar vedtatt av fylkestinget utgjer 37,9 mill. kroner, det er 30,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Etter ein overgangsperiode frå 2010 skal all mva-kompensasjon for investeringar frå 2014 førast direkte i investeringsrekneskapen. For 2011 er det krav om at minimum 40% skal førast over. Sjå avsnittet under om overføring til investeringsrekneskapen. Overskot på konsesjonskraft (linje 7) utgjer 9,0 mill. kroner mot budsjettert 7,1 mill. kroner. Netto finansutgifter: Netto finansinntekter utgjer 41,2 mill. kroner, eller 18,2 mill. kroner mindre enn budsjettert. Samla renteinntekter er ført med 36,0 mill. kroner, mot budsjettert 33,0 mill. kroner. Påløpte renter på innlån er ført med 81,6 mill. kroner, det er 12,2 mill. kroner eller 17,5% meir enn året før. Side 22

25 Møre og Romsdal fylkeskommune Netto finansutgifter Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap Endr. i % (tal i tusen kroner) (B - R) Renteinntekter/utbytte ,4 % Bankinnskott ,1 % Kapitalfond ,8 % Ymse renteinntekter ,9 % Bundne fond ,0 % Utbytte ,4 % Renteutgifter lån ,5 % Gevinst/tap forvaltning ,9 % Gevinst forvaltning ,6 % Tap/kostnad forvaltning ,4 % Avdrag lån ,8 % Netto finansutgifter ,6 % Avdrag på lån utgjer 101,7 mill. kroner. Det er 19,8 mill. kroner meir enn budsjettert og ein auke på 38,8% frå året før. Tilbakebetaling av vegforskotteringar skal førast som avdrag, det gjeld óg inngåtte avtalar med bru- og tunnelselskap om å bruke innsparte ferjetilskot til å finansiere vegprosjekt. I 2011 utbetalte fylkeskommunen 19,8 mill. kroner til Imarfinans AS og Atlanterhavstunnelen AS. Utbetalingane var budsjettert på ramme D12-Samferdselstenester, men er rekneskapsført som avdrag i Skjema 1A. Dette forklarer budsjettavviket på avdrag. Av inntekta frå sal av Fjord1-aksjane er 176,8 mill. kroner rekna som avkastning på innskoten kapital og ført i driftsrekneskapen som utbytte. I tillegg er utbytte frå Fjord1 ført med 12,3 mill. kroner. Utbytte frå Svorka Energi AS utgjer 1,45 mill. kroner. Overføring til investeringsrekneskapen: Det er krav i rekneskapsforskrifta om at minimum 40% av mva-kompensasjon for investeringar i 2011 skal førast over til investeringsrekneskapen. I budsjettet var det ført opp 28,0 mill. kroner basert på 68,0 mill. kroner i mva-kompensasjon. Rekneskapen viser 37,9 mill. i kompensasjon. I kommentarene til årsbudsjettet går det fram at minimumskravet er lagt til grunn. Overføring av mva-kompensasjon er derfor basert på rekneskapsført kompenasjon og ikkje budsjettal. Dette er i tråd med praksis tidlegare år. I tillegg til mva-kompensasjon er det budsjettert og ført over 30,5 mill. kroner. Netto avsetjing frie inntekter: Avsetjing til (+) og bruk av (-) fond av frie inntekter: FOND Rekneskap Budsjett Avvik (tal i tusen kroner) (B - R) Netto avsetjingar Ubundne avsetjingar Felles disposisjonsfond ) Disposisjonsfond, Nordøyvegen ) Side 23

26 Møre og Romsdal fylkeskommune FOND Rekneskap Budsjett Avvik (tal i tusen kroner) (B - R) Bruk tidlegare års mindreforbruk ) Bruk ubundne avsetjingar Felles disposisjonsfond ) Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt at avsetjing til og bruk av disposisjonsfond må rekneskapsførast i tråd med fylkestinget sitt budsjettvedtak. Uttalen er forstått slik at intensjonen med vedtaket skal leggjast til grunn, sjølv om dette kan avvike frå budsjetterte beløp. I 2011 gjeld dette avsette inntekter frå sal av Fjord1-aksjar, rentekompensasjon transporttiltak og finansiering av forprosjekt for Kinastrategi. 1) I T-sak 81/11 vedtok fylkestinget å avsetje avkastning på innskoten kapital ved sal av Fjord1 til fond. Saman med auka bankrenter er det avsett 180,3 mill. kroner, det er 0,9 mill. kroner meir enn budsjettert. I tillegg er det avsett 96,0 mill. kroner som budsjettert i evalueringssaka, T-sak 12/11. 2) I budsjettet er det føresett at rentekompensasjon for transporttiltak skal avsetjast til fond for delfinansiering av Nordøyvegen. Det var budsjettert med 3,3 mill. i kompensasjon og avsetjing. Rekneskapen viser 5,4 mill. kroner i kompensasjon som óg er avsett. 3) Rekneskapsmessig mindreforbruk 2010 er inntektsført som budsjettert. 4) I T-sak 14/11 vedtok fylkestinget ei løyving på kroner til eit forprosjekt for samla Kinastrategi for Vestlandet. Løyvinga er ikkje utgiftsført, og det er heller ikkje ført bruk av fond. Elles er bruk av fond ført som budsjettert. Note 14: Driftsrammer - Skjema 1B Fylkestinget har fordelt disponible frie inntekter på ti fylkestingsrammer, inkl. reservepost. Frå 2011 inngår drift av fylkesvegar i fylkestingsramme D12- Samferdselstenester. Driftsbudsjettet blir vedtatt som nettorammer, og hovudutvala kan omdisponere mellom sine utvalsrammer. Netto budsjettering betyr at eventuelle meirinntekter kan disponerast fritt på vedkomande rammeområde. Mva med rett til kompensasjon påverkar ikkje netto ramme, då mva-kompensasjon blir inntektsført der utgifta er ført. Mva-kompensasjon drift utgjer 97,4 mill. kroner. Budsjettavvik på rammeområda: I resultatet for rammeområda inngår netto driftsresultat, bruk av driftsmidlar til investeringar, bruk av avsetjingar frå tidlegare år og avsetjingar i året til bundne fond. UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (tal i tusen kroner) forbruk forbruk 2010 D01 Fellesutgifter og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost Side 24

27 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 14: Driftsrammer - forts. UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (tal i tusen kroner) forbruk forbruk 2010 D05 Vidaregående opplæring Atlanten vg. skole Sikkerhetssenteret i Aukra Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørskog vg. skole Ørsta vg. skole Fagskolane i Møre og Romsdal Ålesund vg. skole Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester D09 Tannhelsetenester Fylkestannlegen Tannhelsetenester Side 25

28 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 14: Driftsrammer - forts. UTVALSRAMME Rekneskap Budsjett Meir- Mindre- Rekneskap (tal i tusen kroner) forbruk forbruk 2010 D10 Kulturtenester Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturformål D11 Regional- og næringsutvikling Nærings- og miljøavdelinga Tiltaksfondet Forskning/utvikling Reiseliv Ymse næringstenester D12 Samferdselstenester Samferdselsavdelinga Lokale bilruter Fylkesvegferjedrifta Båtruter Skoleskyss i VGS TT - ordninga Div. samferdselsformål Fylkesvegar D13 Fylkesvegar Vegformål - "Nye" fylkesvegar D14 Sentrale kontrollorgan Sentrale kontrollorgan Øvrig kontrollutvalet Sum driftsrammer Budsjettavvik på dei ulike rammeområda er kommentert i årsrapport og rekneskapssaka til fylkestinget. Side 26

29 Møre og Romsdal fylkeskommune Note 15: Investeringsrekneskapen - finansieringsbehov - Skjema 2A Prosjekt/formål Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap (tal i tusen kroner) (B - R) Investeringar i anleggsmidlar ) I02 Sentrale styringsorg./fellesutg I03 Vidaregåande opplæring I04 Tannhelse I05 Kulturtenester I07 Samferdsel Utlån, forskotteringar, aksjar Utlån: Møre og Romsdal Såkornfond AS Aksjekjøp/innskott: KLP, innskotskapital Runde Miljøbygg AS, opphav. budsjett Norsk Tindesenter AS, T-57/ Interoperabilitetstenester AS, T-58/ Operaen i Kristiansund, T-83/ Avsetjingar Sal av aksjar NMK Eiendom AS, T10/ Sal av aksjar Fjord1, T81/ Reknes Hospitalfond, renter Årets finansieringsbehov ) Investeringsrekneskapen viser 420,4 mill. kroner i brutto investeringer i anleggsmidler, det er 25,4 mill. kroner mindre enn budsjettert. Det er utgiftsført 103,3 mill. på skolebygg, eller 17,6 mill. kroner mindre enn budsjettert. Investeringsbudsjettet for fylkesvegar blei i året sett ned fra 337,7 mill. kroner til 186,8 mill. kroner, mens rekneskapen viser 193,9 mill. kroner. 2) I budsjettet var det ført opp 25,0 mill. kroner i utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS. Det er ikkje gjort utbetalingar til fondet i 2011, men 1,1 mill. kroner i påløpte renter av tidligere utlån lagt til hovudstolen. 3) Det er ikkje kjøpt aksjar i Norsk Tindesenter AS og Interoperabililtetstenester AS som føresett i budsjettet. 4) Den delen av inntekta frå sal av Fjord1-aksjane som etter reglane skal førast i investeringsrekneskapen er saman med salet av aksjane i NMK Eiendom AS avsett til ubundet investeringsfond. Budsjettavvik og behov for rebudsjettering blir tatt opp i evalueringssaka. Side 27