PROSJEKTPLAN. Eit samhandlings og utviklingsprosjekt for kreftomsorga. i Hjelmeland kommune. Hjelmeland kommune. Prosjektleiar: Siri Myran
|
|
- Haldis Lund
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PROSJEKTPLAN Eit samhandlings og utviklingsprosjekt for kreftomsorga i Hjelmeland kommune Hjelmeland kommune : Siri Myran : Elin Fister Hovda 1
2 Innhald 1 Innleiing Fagleg forankring Prosjektets utforming Mål og delmål for prosjektet Prosjektets framdriftsplan Framdriftsplan hausten Framdriftsplan våren Framdriftsplan hausten Framdriftsplan våren Framdriftsplan hausten Korleis prosjektet skal lukkast Evaluering Budsjett Referansar
3 1 Innleiing Hjelmeland ligg midt i Ryfylke. Kommunen er i utstrekning den nest største i Rogaland fylke, med eit areal på 1092 kvadratkilometer. Folketalet er omlag Hjelmeland har spreidd busetnad med fleire grendesamfunn. Kommunesenteret ligger i Hjelmelandsvågen, andre sentra er Årdal og Fister. Innbyggarar frå nordsida av kommunen, Jøsenfjorden, Jøsneset og Ombo må nytte ferje for å komme til sentrum av kommunen. Kommunen har to omsorgssentra, eit i Årdal med 21 einerom og 10 omsorgsbustader, og eit på Hjelmeland med 19 einerom og 30 omsorgsbustader. Heimetenesta blir drifta frå Hjelmeland Omsorgssenter. Det er omlag 2 mil mellom desse omsorgsentra. Kommunen har døgnteneste til innbyggarar på sentrumsida av fjorden, mens bygdene på nordsida er avstengt frå sentrum om natta grunna ferja. Helsehuset ligg nedanfor Hjelmeland Omsorgssenter og inneheld lækjarkontor, helsestasjon, fysioterapi, psykisk helse, Nav, barne og familieseksjon og tannhelsetenesta. Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er Hjelmeland sitt næraste sjukehus. Sjukehuset ligg omlag to timars reisetid med bil frå kommunesenteret inkludert ferje. Fokus for prosjektet er pasientar i Hjelmeland kommune som treng lindrande behandling. Verdens helseorganisasjon, WHO, saman med European Association for Palliativ Care, EAPC, har definert lindrande behandling eller palliasjon som følgjer: Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale, åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Prosjektet legg vekt på direkte pasientarbeid, vegleiing og kompetansebygging slik at dei som til dagleg arbeider med den palliative pasienten skal være i stand til å gje omsorg av høg kvalitet. Prosjektet ønskjer òg å bidra til betre samarbeid på tvers av institusjonar, fag og etatar i kommunen og mellom Hjelmeland kommune og SuS. Gjennom prosjektet ønskjer prosjektleiinga at pasientar og pårørande i størst mogleg grad kan få lindrande behandling i eller nær heimen. Dei skal oppleve tryggleik og god fagleg omsorg gjennom eit integrert tilbod der samarbeidet er saumlaust på tvers av etatar og helsenivå. Hjelmeland kommune har to sjukepleiarar med vidareutdanning i kreftsjukepleie. Begge arbeider i ordinære sjukepleiarstillingar og ønskjer å setje fokus på kreftomsorg og palliasjon. Begge er ressurssjukepleiarar og er med i Nettverksgruppa for kreft og lindrande behandling. Hjelmeland Kommune har ein overordna samarbeidsavtale med Helse vest. Eit vedlegg til avtalen er eit nettverk av ressurssjukepleiarar. Ressurspersoner er i avtalen å forstå som sjukepleiarar, fortrinnsvis med vidareutdanning innan kreftomsorg eller lindrande behandling (palliativ omsorg). (8) 3
4 Kommunen har eit lågt innbyggjartal, og difor kan det gå ei tid mellom kvar gong problemstillingar rundt kreft og palliasjon dukkar opp. Då er det sers viktig at rutinane er systematisert og innarbeid slik at den kreftsjuke likevel kan bli tatt imot innan kort tid og at tilbodet er heilt og av høg kvalitet. Dette er enno ikkje på plass i kommunen. Kreftsjukepleierane erfarer òg at det er mykje kunnskap og godt samarbeid blant dei tilsette i kommunen, men det finnes lite nedskrivne rutinar, noko som kan være problematisk for nytilsette. Det er heller ikkje sett av tid til å følgje opp dei palliative pasientane gjennom det ordinære arbeidet. Mange kommunar har etter kvart fått eigne kreftsjukepleiarstillingar som følgjer opp desse problemstillingane. Verken Hjelmeland kommune eller nabokommunane har det. Prosjektleiinga håpar at prosjektet vil syne nødvendigheita av ei slik stilling og ønskjer at kommunen skal opprette dette på sikt, og være ein føregongs kommune for dette arbeidet i Ryfylke. 2 Fagleg forankring Utviklinga av krefttilfelle er sterkt aukande, og kreftsjukdom er ein nasjonal utfordring. Det er cirka nye krefttilfelle i Helseregionen Vest årlig. Omtrent halvparten av kreftpasientane vil dø av sin sjukdom, og av desse døyr omtrent 60 % innan eitt år etter at diagnosen er stilt. I vår region, Helse Vest, er det cirka kreftdødsfall i året, og bare i Rogaland omtrent 850. (5,12) Personar med kreft som ikkje kan bli helbreda, lever med sin kreftsjukdom i kortare eller lengre tid, og kan ha behov for vidare behandling, rehabilitering og omsorg. Kreftforeininga Forsking med fokus på kreft seier noko om at med alderen følgjer det òg ofte andre sjukdomar som blir behandla med ulike medikament. Når dette kombinerast med kreftbehandling, som cellegift og strålebehandling, kan dei gje uventa reaksjonar. Dette må helsepersonell ha kunnskap om.(16) Å få ein kreftdiagnose stiller menneske overfor store krav til mestring av endra livssituasjon kreftpasientar i denne regionen treng til ein kvar tid lindrande behandling. Både pasient og pårørande vil vere preget av usikkerhet og engstelse. Det å bli ramma av kreftsjukdom kan innebære fysiske smerter, psykisk belastning og praktiske utfordringar. Kreftpasienten og dei pårørande er med andre ord i ein veldig sårbar totalsituasjon, og det er viktig at møtet med helsetenesta skjer på ein god måte. Dette forutset at helsepersonell, i tillegg til å utøve god fagleg dyktigheit, også har nødvendige personlege eigenskapar. Slike eigenskapar omfattar til dømes forståing, imøtekommenheit, respekt, tilstedeværelse, empati og evne til kommunikasjon.(4) Det stilles store krav til 4
5 dyktigheit hjå den enkelte helsearbeidar som møter kreftpasientar i alle fasar av sjukdommen, uansett diagnose, både på det mellommenneskelege plan, det medisinskfaglege og teknologiske plan.(1) Pasientar som tek imot palliativ eller lindrande behandling, bevegar seg ofte mellom sjukehus, sjukeheim og /eller heimen. Kreftpasienten på sin side må bidra med en betydeleg eigeninnsats, for eksempel når det gjeld å møte opp på avtalte behandlingar og kontrollar, og å etterleve faglege råd om normal livsstil. For å betre samhandlinga, er det ønskje om å opprette ei palliativ ressursgruppe. Dette teamet er tverrfagleg og skal bestå av lækjar, sjukepleiar med assistanse frå fysioterapeut/ ergoterapeut, sosionom, NAV og prest. Nasjonale målsetningar vektlegg at eit godt møte mellom kreftpasienten og helsetenesta, legg eit godt grunnlag for kvaliteten i kreftomsorga.(4) NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap, Norsk Kreftplan gjev òg føringar for palliasjon som ein del av det totale behandlings og omsorgstilbodet til kreftpasientar.(1) Kreftpasientar med behov for langvarige og koordinerte sosial og helsetenester, har, dersom dei sjølv ønskjer det, rett til å få utarbeidd ein individuell plan (IP), jamfør pasientrettighetslova, sosialtenestelova, kommunehelsetenestelova, spesialisthelsetenestelova og forskrift for individuell plan.(13, 15, 6, 14, 10) Nasjonal strategi for Kreftområdet seier òg noko om at individuell plan skal bidra til at pasienten får eit heilheitleg koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod. Pasienten har rett på å delta i arbeidet med sin plan, og det skal leggast til rette for dette. Det er derfor behov for å styrke kompetansen om lindrande behandling av kreftpasientar i primærhelsetenesta. I Norsk Standard for palliasjon presiserast det at døyande pasientar bør få mogeligheit til å avslutte livet i nærmiljøet, alt etter pasientens ønskje.(11) I følgje Kommunehelsetenestelov har alle innbyggjarane i kommunane rett til nødvendig hjelp til pleie og omsorg i deira heim.(6) Sjølv om prosjektet òg har fokus på palliative pasientar med ein kreftdiagnose, kan det ha overføringsverdi til palliative pasientar med andre diagnosar, som til dømes ALS (Amytrofisk lateralsclerose) og andre nevrologiske sjukdomar. Palliativ behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasientane utgjer ei dominerande gruppe innan dette feltet. I NOU 1992:2 vidareførast og utdjupast desse anbefalingane. Eit hovudbodskap er at palliasjon skal gå inn som ein integrert del av det offentlege helsetenestetilbodet.(2) Regional kreftplan har som målsetning å sikre ein heilheitleg samanhengande saumlaus behandlingskjede. Det er derfor viktig at fagmiljø som behandlar og følgjer opp kreftpasientar, utviklar gode samarbeidsmodellar mellom nivå og dei ulike aktørar.(7) Stortingsmeldinga nr.14 seiar tydeleg noko om behovet for samhandling og koordinering: 5
6 Offentlig virksomhet er til for brukerne. Organiseringen må skje utt fra brukernes behov. Det innebærer blant annet at brukerne skal ha lett tilgangg til tjenestenee uten å måttee sette seg inn i forvaltningens interne organisering. (s.3)(3) Forsking viser òg at ansvarsforholdet mellom sjukehus og primærhelsetenesta kan virke forvirrande på kreftpasienten. Det bør derfor være nedfelte prosedyrer ogg retningslinjer i helseforetaka.(9) Det er nå under utarbeiding nye samarbeidsrutiner vedrørandee innlegging og utskrivning av pasient i sjukehus og primærhelsetenestaa som følgje av den nye Samhandlingsreformen som skal tre i kraft Per i dag ønskjerr leiinga på SuS (fagsjukepleiar) at prosjektleiar i Hjelmeland kommune skal halde seg til ein prosjektkontakt, som samordnar dei fire kommunane i Ryfylke. For tida er det PKOO sjukepleiar og ein prosjektleiar i Forsand kommune. 3 Prosjektets utforming Prosjektet skal være ein del av det etablerte helsetilbodet i Hjelmeland kommune. Helsetilbodet vert leia av kommunesjef for oppvekst og levekår, som også var med og utforma prosjektsøknaden. Prosjektleiinga skal ha kontor på Hjelmeland Omsorgssenter. Der held som tidlegare nemnt både heimesjukepleien og den eine institusjonen til. Det err også kort veg til helsehuset og til kommuneadministrasjonen. Prosjektleiinga består av prosjektleiar, Siri Myran, som skal arbeide i 40 % stilling, forutan 60 % som fagansvarleg sjukepleiar ved Årdal Omsorgssenter, og prosjektmedarbeidar, Elin Fister Hovda, som skal ha ein 15 % stillingg i prosjektet, i tillegg til t sine 65 % som sjukepleiar ved Hjelmeland legekontor. Begge to er utdanna kreftsjukepleierar. Den daglege drifta skjer i samarbeid mellom prosjektleiar og prosjektmedarbeidar som syter for denn praktiske gjennomføringa av prosjektet. Leiinga har òg ansvar for at prosjektgruppa og styringsgruppa kjem saman til avtalt tid. Styringsgruppe Prosjektleiing Referansegruppe Prosjektgruppe 6
7 Styringsgruppa skal ha ansvar for framdriftsplanen og at prosjektet held seg innanfor dei økonomiske rammene. Dei skal møtast to til tre gonger årleg, første gong i mars Dei som er med er: Omsorgsleiar Helene Ramstad (leiar) Kommunesjef for oppvekst og levekår Kristian Hausken Kommunelege John Nessa Mobilt Palliativt Team ved SUS Ingrid Rosenberg Siri Myran (skrivar) Prosjektgruppa har ansvar for at prosjektmåla blir oppnådd. en leiar gruppa som skal møtast ein gong i månaden. Gruppa er tverrfagleg og har medarbeidarar frå ulike arbeidsstader. Desse er med: Siri Myran (leiar) Elin Fister Hovda (skrivar) Hjelpepleiar med etterutdanning i kreftomsorg og lindrande pleie, Årdal Omsorgssenter Linda Sie Hiim Avdelingssjukepleiar med vidareutdanning i geriatri, Hjelmeland Omsorgssenter Camilla H. Flem Sjukepleiar, Open Omsorg Norunn Kvame Psykiatrisk sjukepleiar, Avdeling Psykisk Helse/Helsestasjon Ingvild Fjell Egeland Fysioterapeut, Avdeling for Fysioterapi Asbjørg Kvame Hetleseter Prosjektet har også knytta til seg ei referansegruppe. Gruppa er sett saman av personar som kan gje oss råd, innspel og idear undervegs, og som har ekspertise som prosjektet kan dra nytte av. Kontakt skjer via telefon eller møte når det er nødvendig. I denne gruppa sit: Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) Ragnhild Helgesen Tidligare prosjektleiar i Fjaler kommune Marit Eikemo Halsnes Hå kommune Randi Espeseth Opstad Stavanger kommune Kristin Eikill Leiar seksjon for fagutvikling og forsking, Stokka Undervisningssjukeheim Arnt Egil Ydstebø Økonomikonsulent Hjelmeland kommune Brit Iren Engedal Prosjektet har tre fokus som omfattar: 1. Samhandling mellom SuS og Hjelmeland kommune med direkte pasientkontakt. Prosjektet skal kartlegge, setje i gong tiltak og følgje opp den enkelte pasient og 7
8 pårørande og evaluere tiltaka som blir gitt. Direkte pasientkontakt kan være å snakke saman på telefon, nettverksmøter og heimebesøk. Prosjektleiinga vil følgje opp pasientar etter hendvending frå pasienten sjølv, pårørande, institusjon, heimetenesta, fastlækjar, andre etatar i kommunen, samt spesialisthelsetenesta. For å betre kvaliteten på omsorga, vil ESASsymptomlindringsskjema og Individuell Plan tas i bruk. Prosjektet vil òg utforme innog utskrivingsskjema til andre helsenivå for på den måten å hindre at informasjon endrar seg eller forsvinn mellom nivåa. Det vil bli laga informasjonsmateriell om kreftomsorga i Hjelmeland kommune. 2. Samhandling mellom helsetilsette i Hjelmeland kommune. Gjennom prosjektet ønskjer prosjektleiinga å gje helsepersonell og andre som er med i arbeidet rundt den kreftsjuke, ei grundig og planlagt undervisning i tema som er aktuelle innan palliasjon. Det vil bli gitt via kurs, internundervisning og direkte vegleiing. Personleg opplæring hjå den enkelte pasient ved å jobbe to i lag og kontinuerlig repetisjon av skriftlige prosedyrar og rutinar, både gamle og nye, vil stå i fokus. Det skal dannas ei palliativ ressursgruppe som skal kvalitetssikre rutinane også etter at prosjektet er avslutta. Alle sjukepleierar og fastlækjarar skal kjenne innhaldet i Håndbok i lindrende behandling frå Lindring i Nord. Prosjektleiinga ønskjer å få i stand eigen turnus rundt ein døyande pasient som treng helsepersonell heile døgnet. På den måten veit pasienten og pårørande kven som til ei kvar tid er ansvarleg og kjem på jobb. Turnusen skal liggje heime hjå pasienten og på den involvertes avdeling. I slike situasjonar skal det òg førast heimejournal. 3. Tverrfaglig samarbeid. Tett samarbeid med fastlækjar er nødvendig for pasient, pårørande og helsepersonell i ein palliativ fase. Dette ønskjer prosjektet å formalisere. Likeeins ønskjer prosjektleiinga å formalisere samhandlinga med andre etatar i kommunen som fysioterapi, tannhelsa, NAV, barnehage/skule, kyrkja, psykiatri, helsestasjon og barnevern. Tilbodet blir då oversikteleg både for pasient og hjelpar anten ein er godt kjent i kommunen eller ny. 8
9 4 Mål og delmål for prosjektet Dei overordna måla for prosjektet er: 1. At samhandlinga og kompetansen i og mellom dei ulike helsenivåa og mellom dei ulike fagområda i kommunen blir styrka for å fremme ein verdig død i heimen eller på omsorgssentra i Hjelmeland kommune. 2. At alle som har avslutta aktiv behandling for sin kreftsjukdom skal få eit heilheitleg, kvalitativt godt og saumlaust tenestetilbod både tverrfaglig og tverretatelig, og som gjev pasienten og pårørande best mogleg livskvalitet og tryggleik. Den overordna målsettinga skal nås gjennom følgjande hovudmål og delmål: Hovudmål 1: At ein gjennom prosjektet etablerer eit nærare samarbeid mellom Hjelmeland kommune og sjukehuset slik at pasienten opplever ei saumlaus omsorg. Delmål 1a: Delmål 1b: Delmål 1c: At tilsette på SuS og i Hjelmeland kommune har moglegheit til å hospitere hjå kvarandre. At ein har tverrfaglege møte mellom SuS og Hjelmeland kommune før utskriving av alvorleg sjuke og døyande pasientar der dei har samansette problemstillingar. At ein sikrar ei saumlaus omsorg ved å utarbeide innskrivings og utskrivingsprosedyrar mellom Hjelmeland kommune og SuS. Hovudmål 2: At ein gjennom direkte pasientkontakt har lagt til rette for kartlegging, oppfølging og evaluering av pasienten og pårørande sine behov. Delmål 2a: Delmål 2b: Delmål 2c: Delmål 2d: At alle kreftpasientar i Hjelmeland kommune får tilbod om heimebesøk og kartlegging av ein kontaktsjukepleiar dersom dei ønskjer det. At prosjektleiar fungerer som ein koordinator for den palliative ressursgruppa og som trekkjer inn ulike etatar i kommunen viss det trengs. At ESAS symptomregistreringsskjema blir brukt både i open omsorg og i institusjon, og at helsetilsette ser verdien av skjemaet for å kunne gje ei kvalitativ god pleie og omsorg. At Individuell Plan (IP) blir brukt til pasientar som ønskjer dette, i både open omsorg og i institusjon, og at helsetilsette ser nytta av planen for å kunne gje omsorga kontinuitet og tryggleik. 9
10 Delmål 2e: Delmål 2f: At det blir utarbeidd ein brosjyre om tenestetilbodet for kreftpasientar i Hjelmeland kommune. At det blir planlagt og sett i stand eit palliativt rom. Hovudmål 3: At kvaliteten på tenestetilbodet til den palliative pasienten er auka gjennom planmessig opplæring og vegleiing av helsepersonell. Delmål 3a: Delmål 3b: Delmål 3c: Delmål 3d: Delmål 3e: Delmål 3 f: At prosjektleiar koordinerer møter med jamne mellomrom mellom heimetenesta, legekontoret og dei to omsorgssentra i kommunen for vegleiing av enkeltpasientar og koordinering av omsorga til den enkelte. At helsepersonell får auka kompetanse ved å jobbe to i lag til nye prosedyrer er innlært, og kontinuerlig repetisjon og revidering av skriftlige prosedyrer. At temadagar for helsepersonell og samarbeidspartnerar blir planlagt, gjennomført og evaluert. At kreftsjukepleierar i Hjelmeland kommune aktivt deltek i Nettverket for kreftomsorg og lindrande behandling, Helse Stavanger. At det er informert om prosjektet til aktuelle samarbeidspartnerar. At det er gjennomført faste møter i prosjekt og styringsgruppa og at ressursgruppa blir nytta ved høve. 10
11 5 Prosjektets framdriftsplan Prosjektet er planlagt gjennomført innan utgongen av 2012, med start hausten Framdriftsplan hausten 2010 Tiltak Tid Mål Hovudansvar Delta på ressurssjukepleiarmøte i Nettverket for kreftomsorg og lindrande X 2 per halvår 3d behandling Storsamling for ressurssjukepleierar på SuS November 3d Etablere kontakt med undervisningssjukeheimen i Stavanger Desember 3e Knyte kontaktar med andre som har drive prosjekt i lindrande behandling Heile perioden 3e Deltaking på kreftkonferansen Utan grenser i Bergen Direkte pasientkontakt og bruk av ESASsymptomregistreringsskjema Forankre prosjektet i ledelsen gjennom møter med kommunesjef for oppvekst og levekår Seminar om s Rolle i Bergen Informere om prosjektet til medarbeidarar i kommunen og ressursgruppa September 3c Heile perioden 1b, 2a, 2c, 3a og 3b X 2 per halvår 3e 8. desember 3c Heile perioden 3e Framdriftsplan våren 2011 Tiltak Tid Mål Hovudansvar Delta på ressurssjukepleiarmøte i Nettverket for kreftomsorg og X 2 i halvåret 3d lindrande behandling Møter med økonomikonsulent om budsjett og rekneskap Januar, februar og mars 3e Gjennomføre møter i: x 1 per månad 3f Prosjektgruppa mars Styringsgruppa Informere om prosjektet 3e KLB si nettside mars Formannskapet i kommunen 15. mars med presse Kommunen si intranettside Mars/april På personalmøter x 1 Brosjyre om prosjektet mars Direkte pasientkontakt og bruk av ESAS symptomregistreringsskjema Heile perioden 1b, 2a, 2c, 3a og 3b 11
12 Forberede og gjennomføre 1 foredrag Februar 3c med ekstern foreleser Forankre prosjektet i ledelsen ved å Januar 3e invitere ledelsen til møte Søknad om prosjektmidler 2011 Mars Rapport og rekneskap 2010 Mars Søknad om overføring av midler til 2011 Februar Etablere rutinar og samhandling med 1b SuS møte med PKO sjukepleierar 17. feb. 1c hospitering SuS av min. 1 sjukepleiar frå kommunen Juni 1a Innføre Lindring i Nord Heile perioden 3b Prosedyreperm skriftleg/ i CosDoc Heile perioden 3b Utarbeide rutinar for 3b Briefingmøte etter dødsfall April/mai 3a Etterlattesamtaler Moglegheiter for sorgruppe i kommunen? Formelt samarbeid med dei ulike Juni 2b tverretatlige og faglige gruppene i kommunen Starte planlegging palliativt rom Heile perioden 2f Arbeide for å få ei fast stilling som kreftsjukepleiar i kommunen Heile perioden 2b Framdriftsplan hausten 2011 Tiltak Tid Mål Hovudansvar Delta på ressurssjukepleiarmøte i Nettverket for kreftomsorg og X 2 i halvåret 3d Prosjektmedarbeider lindrande behandling undervise om resultat frå vårt prosjekt Storsamling for ressurssjukepleierar på SuS November 3d Gjennomføre møter i: X 1 per månad 3f Prosjektgruppa 13. oktober Styringsgruppa Delta i Landskonferanse for kreftsjukepleierar i Trondheim Oktober 3c Direkte pasientkontakt og bruk av ESAS symptomregistreringsskjema Heile Perioden 1b, 2a, 2c, 3a og 3b Forberede og gjennomføre 1 undervisningsdag om ESASsymptomregistreringsskjema, med August 3c 12
13 evaluering Kontinuere god samhandling og Heile perioden 1b og 1c gjennomgå rutinar med SuS Hospitering SuS av min. 1 sjukepleiar frå kommunen November 1a Kontinuere bruken av Lindring i Heile perioden 3b Nord for ansatte Prosedyreperm skriftleg/ i CosDoc Heile perioden 3b Evaluere bruken av ESAS skjema i November 3b kommunen Seminar om s rolle i Desember 3c Bergen Danne eit palliativ ressursgruppe i November 2b kommunen og legge ut informasjon på Hjelmeland kommunes heimesider Utarbeide eigen turnus for arbeidet September 3b rundt ein palliativ pasient. Søke om øyremerka midler frå kommunen Fortsette planlegging av palliativ rom Heile perioden 2f Framdriftsplan våren 2012 Tiltak Tid Mål Hovudansvar Delta på ressurssjukepleiarmøte i Nettverket for kreftomsorg og X 2 i halvåret 3d lindrande behandling Gjennomføre møter i: X 1 per 3f Prosjektgruppa månad Styringsgruppa Mars Rapport og rekneskap 2011 Mars Direkte Pasientkontakt og bruk av ESAS symptomregistreringsskjema og Heile perioden 1b, 2a, 2c, 3a og 3b tilby Individuell Plan Forberede og gjennomføre 1 undervisningsdag med evaluering om Individuell Plan Februar 3c og 2d Kontinuere bruken av Lindring i Nord, ESASsymptomregisteringsskjema og Individuell Plan blant ansatte Heile perioden med fokus på nyansatte 3b, 2c og 2d Prosedyreperm skriftleg/ i CosDoc Heile perioden 3b Lage brosjyre om kreftomsorga i Januar 2e Hjelmeland Evaluere nye prosedyrar der dei er Juni 3b brukt Arbeide for å få ei fast stilling som Heile perioden 2b kreftsjukepleiar i kommunen Møte med palliativ ressursgruppe Halvårlig 2b 13
14 Kontinuere god samhandling og Heile perioden 1b og 1c gjennomgå rutinar med SuS Hospitering SuS av min. 1 sjukepleiar frå kommunen Juni 1a Planlegging av palliativ rom fortset Heile perioden 2f Framdriftsplan hausten 2012 Tiltak Tid Mål Hovudansvar Delta på ressurssjukepleiarmøte i Nettverket for kreftomsorg og X 2 i halvåret 3d lindrande behandling Gjennomføre møter i: X 1 per 3f Prosjektgruppa månad Styringsgruppa Oktober Direkte pasientkontakt med bruk av ESAS symptomregistreringsskjema og tilby Individuell Plan Forberede, gjennomføre og evaluere 1 undervisningsdag om barn og sorg Heile perioden 1b, 2a, 2c, 3a og 3b August 3c Opprette eit Palliativt rom Oktober 2f Prosedyreperm skriftleg/i CosDoc Heile perioden 3b Kontinuere bruken av Lindring i Heile perioden med 3b, 2c og Nord, ESASsymptomregistreringsskjema og Individuell Plan fokus på nyansatte 2d Møte med Palliativ ressursgruppe Halvårlig 2b Evaluere prosedyrebok og rutinar der Oktober 3b dei er brukt Arbeide for å få ei fast stilling som Heile perioden 2b kreftsjukepleiar Seminar om s rolle i Desember 3c Bergen Sluttrapport med rekneskap November og vedlegg desember Distribuere sluttrapport til samarbeidspartnerar og referansegruppa Desember 14
15 6 Korleis prosjektet skal lukkast Kompetanse: Hjelmeland kommune har i dag to kreftsjukepleierar og ein hjelpepleiar med vidareutdanning i kreft og lindrande pleie. Leiinga i kommunen er positiv til prosjektet og har gjort det mogleg for prosjektleiinga å setje av tid og ressursar til arbeidet. Likeeins har det vore stor vilje i leiinga til å følgje opp og komme med innspel undervegs i planarbeidet. Det har vore lett å få dyktige folk i kommunen til å delta i prosjektorganisasjonen. Prosjektet har ei tverrfagleg prosjektgruppe som er med å sikre ein brei innfallsvinkel. Sidan prosjektleiinga ikkje har erfaring frå tidlegare prosjekter, har ein knytta til seg personar som tidlegare har drevet prosjektarbeid. Prosjektet har spesielt nytta seg av Marit Eikemo Halsnes frå Fjaler kommune i planleggingsfasen. Ho har drive eit liknande prosjekt for få år sidan. I referansegruppa sit òg andre dyktige personar med brei erfaring innan prosjektarbeid. Ressursar: Oppdragsgjevar er Hjelmeland kommune, men prosjektet er avhengig av det statlege tilskotet for å gjennomførast. Eit prosjekt skal ha eit grundig og systematisk arbeid. Det er derfor naudsynt at prosjektet har ein varighet på to år for å nå måla. Samarbeid: Samhandling er eit nøkkelord. Prosjektleiinga skal lage treffpunkt der gode idear kan komme og der erfaringar og tiltak skal utvekslast. Dette gjeld både i styringsgruppa, prosjektgruppa og samarbeidspartnerar som SuS og andre etatar i kommunen. 7 Evaluering Prosjektet vil bli evaluert på fleire måtar. Det vil bli ført oversikt over kor mange pasientar som har vore i kontakt med prosjektet, på kva måte dei har kome i kontakt og kor mange kontaktmøte pasientane har hatt til saman. Det vil likeeins registreras kor mange møte både prosjektgruppa og styringsgruppa har hatt og det blir skrevet referat frå desse. Det skal være to undervisningsdagar i året. Desse skal evaluerast ved å gje ut evalueringsskjema til deltakerane. Innføringa av ESAS symptomregistreringsskjema og Individuell Plan skal evaluerast etter ei tid. Prosjektet vil leggje ut prosjektplanen og prosjektrapporten til KLB, Stokka undervisningssjukeheim, Nettverket for ressurssjukepleierar innan kreftomsorg og lindrande behandling, Kommunestyret i Hjelmeland kommune og andre samarbeidspartnerar. 15
16 8 Budsjett Budsjettet viser kva Hjelmeland Kommune skal bidra med økonomisk, og kva ein søkjer Helsedirektoratet om INN 2010 UT 2011 INN 2011 UT 2012 INN 2012 UT Søknad Helsedirektoratet Overføring Delfinansiering av prosjektleiar inkl. sos. utg. 40 % stilling Delfinansiering av prosjekt medarbeidar inkl. sos. utg. 15 % stilling Til saman Hjelmeland kommune dekker Delfinansiering av prosjektleiar inkl. sos. Utg. 40 % stilling Delfinansiering av prosjekt medarbeidar inkl. sos. Utg. 15 % stilling Prosjektgruppa 5 stk. à timer à 11 mnd. Landskonferanse i kreft Prosjektkurs i Bergen Litteratur + hefte til etterlatte PC + telefon Møter i Nettverket for kreftomsorg og lindrande beh. Møteutgifter Brosjyre om prosjektet 500 Køyregodtgjersle Ekstern forelesar inkl reise, kost, opphald og honorar Brosjyre om kreftomsorga i kommunen Til saman
17 9 Referansar 1. NOU (Norges offentlige utredninger) 1997: Omsorg og kunnskap, Norsk kreftplan, Sosial og helsedepartementet 2. NOU 1999:2: Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende, Oslo Statens trykning. 3. Stortingsmelding nr. 14, Nasjonal strategi for kreftområdet Kreftregisteret 2008: Cancer i Norway Lov om Helsetjenester i kommunene av 19.nov Regional Kreftplan for Helseregion Vest 8. Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger og Hjelmeland Kommune 9. Segrov og Lorensen: Kommunal oppfølging av personer med kreft. Vård i Norden nr.4/ Sosial og helsedirektoratet (2005) Individuell plan. Veilleder til Forskrift om individuell plan. 11. Standard for palliasjon. Norsk forening for palliativ medisin. Den Norske lægeforening Brosjyre frå Kompetansesenteret i Bergen Lindrende Behandling (SSB statistisk sentralbyrå) 13. Pasientrettighetsloven 14. Spesialisthelsetjenesteloven 15. Sosialhelsetjenesteloven 16. Kreftplan
18 18
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,
Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes
Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes Mål: At ressurssjukepleiarar og deira leiarar - vert kjent med oppbygginga av nettverket i regionen - får
ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune
ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...
Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA
Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart
Vedlegg 1. Prosjektplan for lindrande behandling i Førde kommune
Vedlegg 1. Prosjektplan for lindrande behandling i Førde kommune 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og behov... 3 1.1 Førde kommune... 4 1.2 Sentrale dokument... 5 1.2.1 Sentrale føringar innan samhandling, kreft,
Frå brosjyren vår kreftsjukepleietenesta i Vindafjord
Kreftpasienten er skipper på eiga skute, men kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig farvatn. Kreftsjukepleietenesta i Vindafjord kommune v/ Grete Skeie Sørhus Kreftsjukepleiar i Vindafjord kommune og
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens!
Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens! Masfjorden kommune har eit folketal på 1652 og eit areal på 558 km2. Kommunen er geografisk inndelt i tre soner, der kvar sone
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017 Målsetting for nettverket Målet for nettverket av ressurspersonar
Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering
Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Bergen
1. Mål med samhandlingsreforma
1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til
Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering
Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i
Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
Sogn lokalmedisinske senter
Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og
Samhandlingsreforma Høyanger kommune så langt..
Samhandlingsreforma Høyanger kommune så langt.. Idedugnad Leiarar i tenesteområdet helse og omsorg har vore på idedugnad saman med kommunanar i SYS- samarbeidet i høve avtalar som kommunane skal inngå
Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2018
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2018 Målsetting for nettverket Målet for nettverket av ressurspersonar
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer
Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre
Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester
Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester
PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
Frå visjon til realitet November 2012
Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige
Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving
Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman
Årsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane.
Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane Årsplan 2017 Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane. Innhald
ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Fagleg nettverk mellom kommunane, Helse Fonna HF, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion
St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid
St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram i statsråd 19. juni 2009 Fyresdal kommune, 26. november 2009 Ketil O. Kiland Tidlegare helseminister
Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.
Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna
Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune
Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.
Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med
TVERRFAGLEG INNSATS FOR MENNESKE MED KREFT
TVERRFAGLEG INNSATS FOR MENNESKE MED KREFT PLAN 2008-2011 INNHALD 1 Innleiing side 3 1.1 Bakgrunn side 3 1.2 Planen side 3 1.3 Mål og verdigrunnlag side 3 1.4 Begrepsavklaringar side 4 2 Behov for ein
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
Strategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner
Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,
Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.
MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
Palliativ ressursgruppe, Flora kommune. Prosjektbeskriving. Palliativ ressursgruppe. Prosjektbeskriving.
Palliativ ressursgruppe. Prosjektbeskriving. 1 1. Innleiing Fokus for prosjektet er å heve kompetansen i kommunen i høve pleie og omsorg for kreftpasienter i Flora kommune. Flora kommune skal heve kompetansen
Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.
HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal
Vinje kommune. Sluttrapport
Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet
Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med
Undervisningsheimetenester i Ottadalen
Undervisningsheimetenester i Ottadalen Orientering om søknad s til Helsedirektoratet frå kommunane Skjåk, k, Lom og Vågå Svein Holen Sektorsjef i Vågå V kommune Brev frå Helsedirektoratet til alle kommunar
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE Me ønskjer felles retningslinjer for bruk av Individuell Plan i Bømlo kommune for å skape føreseie og for å sikre mest mogleg lik behandling av tenestemottakarane.
TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i
Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av
Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1
Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.
Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke
Resept for eit sunnare FørdeF
Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste
Informasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Årsrapport 2014 Målsetting
Med god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»
Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»
Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen
Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på
Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Avtale mellom. XX kommune og Helse Førde HF. Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg
Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg Avtale om fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
Eldremedisinsk poliklinikk
Eldremedisinsk poliklinikk som samarbeidstiltak mellom somatikk og psykiatri Kvalitetskonferansen, Førde 16.10.14 Eva Herløsund Søgnen, spesialist i indremedisin og kardiologi, starta spesialisering i
Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA
Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta
Kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune «Aktiv i eige liv»
Kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune «Aktiv i eige liv» Presentasjon av kommunen 8900 innbyggjarar Stor kommune i areal. Heimetenester er lokaliserte på; Ølen omsorgssenter og Vindafjordtunet. Gir
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
Presentasjon v/ Svanhild Løge Skålheim Kreftsjukepleiar Suldal kommune April-12
Frivillige i teneste for sjuke? Presentasjon v/ Svanhild Løge Skålheim Kreftsjukepleiar Suldal kommune April-12 Frivillige hender - eit tilbod frå frivillige hjelparar innan kreftomsorga i Suldal kommune
Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Haugesund sjukehus
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon
- lindrande behandling og
Sula kommune Helse- og sosialsektoren Rapport frå Prosjekt: Utvikling gjennom kunnskap 2011-2013 - lindrande behandling og omsorg ved livet sin slutt 1 Innhaldsliste 1. Bakgrunn for prosjektet s 3 2. Kva
Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014
Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,
Eksempel frå Stord kommune
Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla
Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling
Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse
Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF
Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått
Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012
Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna
1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune
16 Kvalitetssikring av medisinbestilling i samarbeidet mellom fastlege og heimesjukepleie i Flora kommune Sunnfjord Medisinske Senter Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter AS er eit privat legekontor
Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse
Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse 1. Partar... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føremål... 3 4. Fora for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling... 4 5. Bruk av nettverk... 4 6. Andre ordningar
Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år
PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret