Sluttrapport fra møteplass om pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Transkript

1 Møteplass Sluttrapport fra møteplass om pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem 6. mars 2012.

2 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Oppsummering Rapport Planlegging Mål for møteplassen Program Gjennomføring Fra foredragene Områder for videre arbeid Forslag til nye møteplasser Måloppnåelse Regnskap

3 1 Oppsummering Hovedaktivitet: Møteplass Innomed møteplass om pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Resultatmål Nye innovasjonsprosjekter er identifisert gjennom Møteplass for myndigheter, helsepersonell, FoU-miljø, bedrifter og virkemiddelaktører knyttet til behovsområdet pasientforløp i samarbeid med foretak i Helse Nord. Helse Nord skal definere fokus for møteplassen slik at tema blir relevant for satsingsområdet i Helse Nord fremover. Rapport med resultater og videre fremdrift skal foreligge. Ansvar Wenche Poppe Resultatmål er oppnådd Fokus for møteplassen ble definer i samarbeid med Helse-Nord og NST. Det ble pekt ut flere relevante behovsområder for videre arbeid. Videre arbeid Det ble trukket frem en lang rekke ideer for videre arbeid. To viktige områder er Generisk forløp for hjemsendelse fra sykehus Halvøyeblikkelig hjelp og forløpet mellom første- og andrelinjetjenesten 2 Rapport Innomed møteplass om Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem ble arrangert i Tromsø 26. januar Planlegging Møteplassen var foreslått fra Helse-Nord med bakgrunn i flere pågående prosjekter med innføring av LEAN metodikk i pasientforløp på UNN. Innovasjonsrådgiver forsøkte i starten å få samarbeid med interessenter som jobber med LEAN prosjekter i Helse-Nord. De var fullt opptatt av egne prosjekter og ikke opptatt av å trekke nye aktiviteter inn i sitt arbeid. Det ble da knyttet kontakt med rådgivere på NST som var spesielt opptatt av problemstillinger rundt pasientforløp og samhandlingsreformen. 1

4 En programgruppe med rådgivere fra NST og Innomed utarbeidet forslag til program som Helse-Nord og flere andre miljøer fikk til uttalelse. Med gode innspill fra flere parter fikk programmet etter hvert det endelige innholdet. Det var svært inspirerende å jobbe med temaet fordi mange var engasjert i det og alle foredragsholdere som ble forespurt ville delta bortsett fra journalleverandørene. Flere av interessentene som har gitt innspill i forkant er interessert i å jobbe videre med behov som kom frem på møteplassen. 2.2 Mål for møteplassen Målet med møteplassen var: Å identifisere nye innovasjonsprosjekter og innovative løsninger knyttet til behovsområdet pasientforløp forbedringsarbeid og innovasjon. Møteplassen skulle formidle behov, muligheter og erfaringer på området pasientforløp og samhandling mellom primærlege/primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste med utgangspunkt i samhandlingsreformen og ønske om å redusere antall unødvendige innleggelser på sykehus. Møteplassen skulle: Belyse behov og utfordringer i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om den enkelte pasient som vurderes for innleggelse og behandling. Gi kunnskapsoverføring mellom forskjellige prosjekter i Helse-Norge og kunnskapsoverføring/inspirasjon til sykehus og kommuner som enda ikke er kommet i gang. Gi innblikk i viktige områder for forbedring og utvikling videre. Gi innblikk i områder som har stort potensial for innovasjon og som kan være egnet for nye Innomed forprosjekter 2.3 Program Program for møteplassen: Veien frem til et helhetlig pasientforløp. Anders Grimsmo, Medisinskfaglig ansvarlig, Norsk helsenett Pasientforløp sett fra pasientens ståsted. Gro Berntsen, Seniorforsker NST Behov ved akutt- og halvøyeblikkelig hjelp. Bernt Stueland: Fastlege og Koordinator for praksiskonsulentordningen, UNN Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Kreft, Tone Nordøy, avdelingsoverlege Kreftavdelingen UNN Geriatri, Anne Hensrud, fastlege Bardu kommune Psykiatri, Geir Øyvind Stensland, avdelingsleder avd Sør, Psykiatrisk klinikk UNN. Gode eksempler på forløp og modne tjenester som virker Telemedisinsk sårveiledning, sårsykepleier UNN Ada Steen Telemedisin i rehabilitering - Sunnaas modellen. Seniorrådgiver Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult og Telemedisinkoordinator Hilde Sørli, Sunnaas sykehus HF. Alderspsykiatriske team, veiledning på videokonferanse, Overlege Oskar Sommer, Innlandet sykehus. Verktøy og teknologi Connect 2.0: Samhandling over grensene mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Gro Berntsen Hospital IT, Åpen Linje rett hjem! Flemming Hegerstrøm FIKS (Felles innføring av kliniske systemer), Bengt Flygel Nilsfors, programleder FIKS 2.4 Gjennomføring Møteplassen ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Nasjonalt Senter for Telemedisin og Samhandling. Det var 46 fremmøtte deltakere og foredragsholdere. Det var stort engasjement i salen og vanskelig holde oppsatte tidsrammer. 2

5 Alle presentasjoner samt en oppsummering finnes på Fra foredragene Helsevesenet har en verdikjede og den er sentrert rundt pasienten. Det er store utfordringer i denne kjeden fordi det er brudd i kjeden flere steder. Samhandlingsreformen har ikke tatt opp disse bruddene som kan bli verre. Det er heller ingen regelverk som berører behov for et helhetlig forløp. Finansiering av forløpet er også komplisert. Det er kun på området informasjonsflyt man ser åpninger til å finne gode løsninger. Det finnes gode forløp med dokumentert effekt. Suksessfaktorene er like for de gode forløpene. Det er viktig å lære av det som virker. For å bedre helse hos pasienter med langvarige forløp, må man se på enkeltindividet sitt behov og ikke diagnosespesifikke definerte forløp. Et forløp med utfordringer er halvøyeblikkelig hjelp. Det bør utvikles egner forløp og retningslinjer for disse situasjonene. Innen kreftbehandlingen er det på UNN laget et forløp for pasienter med ikke kurabel kreftsykdom. Det gir god ivaretagelse av kreftpasientene. Dette er forløp som fungerer godt for pasienten og kan brukes som eksempel når man vil utvikle nye forløp. I samhandlingsreformen står kampen om de gamle pasientene, det er geriatrien som er den store utfordringen. Samhandlingsreformen er basert i et behov for å spare penger og man vil unngå det som kalles unødige innleggelser. Bedre pasientforløp på sykehusene vil bidra til å hindre innleggelser. Å jobbe med eldre krever gode etiske verdier og svært mye kunnskap, det er et problem at det har så lite status når det er så krevende. Innen psykiatrien ønsker man å behandle pasienten så nært hjemmet som mulig. Derfor må man sette DPS og liknende enheter i stand til å ta i mot også akutte pasienter. Ved å opprette et nytt forløp med satsing på ambulante team og en bakvaktsordning med psykiater på hjemmevakt som gjør pasientkonsultasjoner på videokonferanse, er DPS ene i Troms gjort i stand til å vurdere akutte pasienter selv uten lokal spesialist. Beskrivelse av forløp er laget og tydelig beskrevet og samhandling om pasienter er blitt mye bedre. I sårveiledning er det etter mange år med prosjekter etablert en tjeneste fra UNN. Den benytter en dansk programvareløsning som er godkjent for dette bruk. For å få tilgang sårveiledning kreves internett og mobil. I forbindelse med rehabilitering benyttes videokonferanse på Sunnaas sykehus mot veldig mange av landets kommuner. Flere av rehabiliteringstjenestene kan tilbys gjennom videokonferanse og oppfølging av pasient etter hjemreise er et viktig område. Veiledning pr videokonferanse fra ambulante psykogeriatriske team overfor sykehjem med vanskelige og utagerende demente personer, har hatt stor positiv effekt både på sykefravær og medikamentbruk. 3

6 Connect 2.0 er et system utviklet for å hjelpe kroniske og langtidssyke pasienter i de 90% av året de må klare seg på egenhånd. Systemet skal bistå i alt fra å forstå egen sykdom til å ta ansvar for egen behandling. Under temaet pasientsentriske løsninger kom det frem at journal ikke er bygget for å være pasientsentrisk. Det er utviklet en løsning av HospitalIT som ikke prøver å jobbe mot journal men har som mål å gjøre livet i hjemmesituasjon lettere for pasient og pårørende. I FIKS prosjektet (Felles Innføring av Klinisk IKT i Helse-Nord) er det lagt opp til 3 løp, Utvikling, organisering og pasientforløp. Det skal også utredes en felles pasientdatabase for hele Helse-Nord. Det er et stort problem at dagens journal ikke er strukturert. Det skal settes i gang et større prosjekt på strukturert journal. Foredrag og spørsmål i etterkant tok lenger tid enn planlagt og gruppediskusjon ble ikke gjennomført. Deltakerne ble bedt om å komme med innspill til nye behovsområder pr mail og i etterkant. 2.6 Områder for videre arbeid Med bakgrunn i innspill fra deltakere etter møteplassen, er følgende tema aktuelle: Ta tak i de store kulturelle forskjellene som foreligger mellom første- og annen linje tjenesten. Implementering av verktøy som tillater pasienten å ha oversikt over sin egen situasjon. Lage et generisk forløp for hjemsendelse fra sykehus. Ta tak i spesielt halvøyeblikkelig hjelp-problematikken, f eks et kartleggingsprosjekt om samhandling og pasientforløp mellom 1. og 2.-linjetjenesten. I forbindelse med halvøyeblikkelig hjelp, definere roller som mangler på sykehuset ettersom slike forløp ikke ivaretas av AMK sentralene. Riktig tilgang til riktige data. Ikke bare kjernejournal. Strukturering av journalen og tilgang på tvers. Man trenger et prosjekt for å utrede hvordan man kan gi tilgang til journaldata, bare det man trenger av informasjon, og ikke hele journalen. Skape gode rutiner for å bedre overgangene og koordinering av pasientforløp Medikamentlister - automatisk oppdatering som følger pasienten overalt Sykehjemsleger har dårlige IKT-verktøy, et stort hinder for et godt og kvalifisert arbeid. System på Løvåsen sykehjem i Bergen har utviklet en ny journal til sykehjemmene som er bra. Integrert interaksjonsprogram ved medisineringsdelen i journal. 2.7 Forslag til nye møteplasser Det kom også inn forslag til nye møteplasser: Kulturer i helsevesenet - grus i maskineriet? Liknende møteplass som når flere. Ansatte i helse-nord mente de var dårlig ifnormert om arrangementet. Møteplass om tilgang på tvers i forbindelse med FIKS prosjektet i Helse-Nord 2.8 Måloppnåelse Møteplassen belyste behov og utfordringer i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om den enkelte pasient som vurderes for innleggelse og behandling. 4

7 Forskjellige prosjekter i Helse-Norge ble presentert og gav kunnskapsoverføring mellom prosjekter og kunnskapsoverføring/inspirasjon til sykehus og kommuner som enda ikke er kommet i gang. Møteplassen gav innblikk i viktige områder for forbedring og utvikling videre. Områder utpekt for videre arbeid virker interessante og relevante for nye Innomed forprosjekter. Oppsummert synes det som om målene for gjennomføring av møteplassen ble nådd. 2.9 Regnskap Timepris Innomed: 950,- 1 Gaver og navnelapper Hensrud reise Honorar Sommer reise Grimsmo reise Honorar Linken møtesenter Reise Rygh TM Consult reise og honorar 9118 Direktekostnader Timer Timer Totalt

8 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet 6