Medisinsk avstandsoppfølging

Transkript

1 Medisinsk avstandsoppfølging Bakteppet for at Helse Møre og Romsdal, i samarbeid med St. Olav Hospital, har startet opp prosjektet "Virtuelle polikliniske konsultasjoner" er at en stor del av den tunge spesialiserte Sykehusbehandlingen i landet vårt er sentralisert til Regionsykehusene. Dette må vel være slik så lenge det gjelder tunge inngrep der man blir lagt inn på sengepost. Men når det gjelder enkle kontroller etter slike inngrep som skal behandles på poliklinikk der reise og behandling skal foregå på samme dag uten innlegging på sengepost bør dette kunne utføres på en mer human og økonomisk betre måte. På landsbasis bruker helseregionene årlig nær 2,5 milliarder kr til slike pasientreiser.

2 Eksempel på ei slik reise : - En Pasient busett i Vanylven kommune sør i Møre og Romsdal til kort samtale med lege/sykepleier på St. Olav. - Opp av senga hjemme ca. kl Drosje til Koppernes - Ferge til Årvik - Buss til Hareid - Hurtigbåt til Valderøy - Buss til Vigra flyplass - Fly Vigra - Værnes - Buss Værnes - Studentersamfunnet Trondheim m gange til St. Olav med påfølgende behandling. - Samme reisemåte hjem med avreise fly fra Værnes kl Om alt går på skinner--- i seng hjemme ca Det bør være god grunn til å stille spørsmål om det er slik en skal behandle sjuke/eldre personer. Prislappen på denne reisa er kr. Heldigvis så har ikke alle som reiser fra Møre og Romsdal til SOH ei slik lang og dyr reise, men jeg tipper snittet vil ligge mellom 10 og 15 timer.

3 Da man i sin tid sentraliserte disse tjenestene, - som sikkert av flere grunner var rett, var det liten eller ingen diskusjon om hvordan dette ville virke inn på pasientene både på reisetid og økonomi. Få, om noen, stilte spørsmål om etikken i dette. St. Olav hospital har den regionale funksjon for spesialiserte diagnoser og pasientgrupper innen Helse Midt-Norge konsultasjoner ved St. Olav. Ca av disse er kontroller av tidligere behandling, som for eks blodprøve, røntgen eller kort samtale med lege/sykepleier. Mange pasienter gjennomfører regelmessige kontroller over en lengre periode. Dette er en betydelig fysisk kostnad for pasienten og økonomisk belastning for HMR. I 2016 gjennomførte pasienter som soknet til Helse Møre og Romsdal over

4 Våren 2018 ble " Skype for business" godkjent for bruk i pasientkonsultasjon av HMN, og regelverket for innsatsstyrt finansiering likestiller nå videokonsultasjon med at pasienten gjennomfører poliklinisk fremmøte hos spesialist under gitte vilkår. Hensikten med prosjektet er å tenke helt nytt ved å etablere en virtuell poliklinikk mellom SOH og HMR der pasienter kan gjennomføre poliklinisk kontroll ved hjelp av videokonsultasjon mellom foretakene. metode, komme frem til teknologis og organisatorisk tilrettelegging av tjenesten. Prosjektet skal evaluere om pasient og spesialister som deltar er fornøyde med tjenesten som etableres. I fremtiden vil Helseplattformen trolig gi nye muligheter for samhandling. Prosjektet har videre stort potensial som erfaringsgrunnlag mellom sykehus og pasient samt nye tjenester mot fastleger og kommuner. Prosjektet skal, ved hjelp av tjenestedesign og samskaping som

5 Målet er å etablere virtuelle poliklinikker der pasienten skal utføre undersøkelser og stedlig besøk ved et sykehus i HMR, men selve konsultasjonen utføres av spesialist på SOH. Prosjektet vil også kunne støtte opp om en desentralisert behandlingstankegang internt i HMR der målet vil være å begrense ansatte og pasienters reiser mellom sykehus i fylket. Pasienter som reiser til SOH for kontroller beskriver at reisen er lang og strevsom, og ønsker å motta kontrollen så lokalt som mulig. Det stilles spørsmål ved pasientverdien når konsultasjonen kun er en tilbakemelding på for eksempel røntgenbilder, blodprøve eller en kort samtale med lege eller sykepleier. En begrenser omfanget i pilotprosjektet ved at en velger pasientgrupper som ikke krever undersøkelse av spesialist som en del av selve konsultasjonen. Nevrologi og kreft er fag som er funnet hensiktsmessig for pilotering. Innovasjonsgraden i prosjektet er høy, da polikliniske videokonsultasjoner er et lite utviklet fagområde mellom helseforetak i Norge.

6 Umodenheten i slik tjenesteutvikling på fagområdet gjelder spesielt den organisatoriske utviklingen av tjenestene. Teknologiske løsninger for dette formål fremstår som overmoden, noe som innebærer at den risikoen vurderes som liten. Ved å ta i bruk de nye mulighetene som har åpnet seg vil et nytt innovativt forløp gi stor pasientverdi. Prosjektet løper ut fra ønsker fra pasientene. Dette har vært diskutert med Brukerutvalget i HMR og det vart uttrykt sterk støtte til at prosjektet måtte gjennomføres med mål om hurtig innføring etter piloten. Brukerutvalget trakk frem at dette kun måtte være første ledd i en større satsing der en i fremtiden også kunne se for seg at pasienten kunne utføre videokonsultasjoner hos fastlege eller sågar hjemme. Brukerutvalget har fått 2 representanter med i styringsgruppen.

7 Innledende faser i Innovasjonsprosjektet vil belyse eventuelle utfordringer og barrierer som en vil finne tiltak for å håndtere slik at videokonsultasjoner kan implementeres hos flere pasientgrupper. Prosjektet støtter opp om det ønske en har for fremtidig desentralisert pasientbehandling. Virtuelle konsultasjoner vil etter implementering trolig være fullfinansiert for HMR/HMN gjennom sterk reduksjon av reiseutgifter og betydelig mindre reisebelastning for pasientene. Man må også hele tiden ha i mente at det ikke er bare spretne 18 -åringer en sender. Nei dette er folk som er svekket av sykdom og eller alder. Blir dette prosjektet vellykket vil virtuelle konsultasjoner kunne gevinstrealiseres videre gjennom introduksjon av nye pasientgrupper.

8 Igangsetting av Pilotprosjektet kom først i gang på ettervinteren i år og en har enda ikke høstet så mye erfaring. Grunnen til dette er at det har vert en del problem med at det innkjøpte utstyr ikke paset til alt etablert utstyr på sykehusene, slik at piloten har blitt forsinket, men nå ser det ut som om det funker bra. Det er til nå opprettet videorom på SOH og et Sykehus i HMR. Så langt ser det ut til at alle parter er rimelig tilfreds med det man til nå har fått til, vel å merke foreløpig med et begrenset antall pasienter. Men prosjektet går fremover og en har så langt blitt styrket i troen på at man er på rett veg. En har håp om at prosjektet kan evalueres rundt årsskiftet og at en kan sette i gang permanent en gang på nyåret.

9 Et konkret eksempel: En kreftpasient fra Molde fikk innkalling til kontroll ved SOH. Prosjektledelsen gav vedkommende tilbud om å møte på Molde sykehus til Videokonferanse. Personen som var friskmeldt og var i jobb stilte da et naturlig spørsmål? Hvorfor skal jeg forflytte meg til Sykehuset? Jeg sitter i arbeid og har tilgang til Skype fra min kontorplass på jobben. Jeg kan koble meg opp derifra. Dette ble gjort med det som resultat at konsultasjonen ble utført på kort tid uten reise til stor tilfredshet for alle parter: Spesialisten på St. Olav var tilfreds, pasienten tilfreds, arbeidsgiver tilfreds og Pasientreiser fikk ingen reiserekning å betale. Dette er etter min mening en solskinnshistorie og viser hva en mener en kan oppnå med dette prosjektet til beste for både sykehus og pasient. Man sparer pasienten for lange og strabasiøse reiser. Den økonomiske gevinsten for Helseforetaket vil nok også kunne bli stor. Om man kan spare inn halvparten av de reisene og estimerer kostpris pr. reise til kr 5000 vil en komme frem til en inntjening på 25 mill. Dette er penger som sårt trenges til pasientbehandling. Takk for meg!