Saksframlegg. Saksb: Esther Gilen Arkiv: 15/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Esther Gilen Arkiv: 15/ Dato: FINANSIERING AV ENTREPRENØRSKOLEN Sammendrag: I denne saken skal kommunestyret ta stilling til finansiering av Entreprenørfabrikken. Entreprenørfabrikken er et kommunalt arbeidstiltak for unge innbyggere i Lillehammer. Tiltaket blir gjennomført av Frelsesarmeen. Tiltaket muliggjør aktivitetsplikt til målgruppen. Bakgrunn og fakta: Kort om vedtak knyttet til aktivitetsplikt i lillehammer kommune. Aktivitetsplikten er regulert i lov om sosiale tjenester. Entreprenørfabrikken ble etablert som tiltak høsten 2014 for å bidra til å imøtekomme dette lovkravet. Tiltaket er knyttet til unge som mottar økonomisk sosialhjelp. Som en følge av dette ble det gjennom samhandling med NAV Lillehammer og Frelsesarmeen utarbeidet tiltaket Entreprenørfabrikken. Tiltaket ble finansiert gjennom prosjektmidler til Ung Vilje. Våren 2015 ble regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold vedtatt i Stortinget, men det er ikke avgjort når lovendringen trer i kraft. Rundskrivet vil bli revidert på nytt når endringen trer i kraft, og kommunen må håndheve lovendringene. Kort om arbeidstiltak som benyttes til ungdom i NAV Lillehammer NAV Lillehammer har mange statlige arbeidsrettede tiltak. De mest brukte i et ungdomsperspektiv er: 16 ukers ungdomskurs, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær bedrift, arbeid med bistand, supported employment og lønnstilskudd. For å kunne delta på disse tiltakene må man møte minst 50% av ordinær arbeidstid og innen rimelig tid kunne få progresjon mot arbeid. Et tiltak kan etterfølges av et annet, også kalt kjeding av tiltak. Mange av Lillehammer kommunes ungdommer har dessverre store psykiske- og sosiale problemer. NAV Lillehammer betaler ut økonomisk sosialstønad til mellom ungdommer hver måned. Enkelte av disse ungdommene står langt unna arbeid. Deres problemer er sammensatte og kan være knyttet til manglende utdanning, rus, holdninger til krav i samfunnet og arbeidslivet, økonomi og psykiatri.

2 Ved manglende krav på folketrygdytelser er det økonomisk sosialstønad som ytes til livsopphold. Disse brukerne er i behov av et lavterskeltilbud som kan jobbe med nevnte utfordringer og klargjøre dem for mer arbeidsrettede tiltak i Nav. Entreprenørfabrikken ble etablert i oktober 2014 som et tilbud for denne gruppen. Etablering av Arbeidstiltak på Jobben knyttet til vilkårssetting for tjenestemottakere med ytelser fra Lov om sosiale tjenester i Nav. Etablering av arbeidsgruppe som skal utføre praktisk arbeid i regi av Lillehammer Kommune. Dette er ikke et tiltak etter tiltaksforskriften. Arbeidet skal ledes av en til to arbeidsledere med gode mellom-menneskelige egenskaper og yrkesfaglig bakgrunn. Målgruppe på Entreprenørfabrikken: Brukere som henvises til tiltaket skal være ungdom (18-24 år) og fremmedspråklige. Unge voksne (25-35 år) kan også prioriteres inn. Eldre brukere med lite håp om progresjon prioriteres ikke. Oversikt over oppgave: Mestring og brukermedvirkning vil være hovedfokus. Det legges vekt på opplæring i praktisk arbeid, refleksjon rundt arbeidsverdier og personlig utvikling. Det vil i hovedsak være praktisk arbeid innendørs rettet mot reelle arbeidsoppgaver av interiør-produkter, re- design, snekker og oppussing av produkter/ møbler for kunder. Arbeidstid: 4 dager pr. uke fra Tilrettelegging for 2 eller 3 dagers uke vil være mulig dersom dette vurderes som hensiktsmessig utfra funksjonsevne eller sosiale forhold. Brukere med helsemessige utfordringer som ikke kan møte kravene i tiltaket skal ikke henvises. Antall: Tiltaket kan ta opptil 10 brukere. Arbeidsledelse: God faglig og praktisk arbeidsledelse. Praktisk dyktig arbeidsledere som evner å motivere og se den enkelte bruker. Arbeidsledere som stiller tydelige krav, men som også støtter og bidrar til mestring og tro på videre utvikling. Tiltaket følges opp av 1.5 stilling. Evaluering: Tiltaket evalueres årlig. NAV Lillehammer kaller inn.målgruppen: Kort om Entreprenørfabrikken og NAV`s mulighet til å stille vilkår: Entreprenørfabrikken har ett romslig og godt utviklingsmiljø å starte i for de som ikke umiddelbart kan nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak.

3 Den enkelte blir tatt på alvor og får tilpassede oppgaver som skaper mestring og grobunn for personlig utvikling. Arbeidsoppgavene er motiverende og gir god læringseffekt. Relasjon og nærhet i oppfølgingen skaper håp og tro for at det også kan være arbeidsmuligheter for disse brukerne. Tiltaket er i stor grad drevet av arbeidsledere som har en personlig indre motivasjon for å hjelpe disse ungdommene videre. Stor grad av frivillighet i miljøet dokumenterer dette. Arbeidslederne har en direkte tilnærming som er viktig for å forplikte den enkelte ungdom. Arbeidslederne er krevende og direkte i tilnærmingen, men også omsorgsfulle. Dette skaper utvikling på holdningssiden hos ungdommene. Entreprenørfabrikken har komplementert tiltaksspekteret til NAV Lillehammer mot disse brukerne. Tidligere hadde ikke NAV Lillehammer tiltak for disse ungdommene og de ble stående uten aktivitet på passiv sosialstønad. Dette tilbudet har bidradd til at vi kan stille vilkår om å delta aktivt på et tilrettelagt opplegg for å motta stønad fra Lillehammer Kommune. Denne vilkårssettingen er avgjørende for å jobbe godt med gruppen og avklarer også hvem som i stor grad kan nyttiggjøre seg andre tiltak eller utnytter systemet som en «Naver». Kommunikasjonen med Entreprenørfabrikken har til nå fungert meget bra og vi ser frem til å utvikle tiltaket og samarbeidet videre. Statusrapport fra Entreprenørfabrikken juni Entreprenør-Fabrikken (EF) er et tiltak som drives i regi av Frelsesarmeens rusomsorg i Lillehammer. Tiltaket finansieres av Lillehammer kommune. NAV Lillehammer formidler deltakere. Oppstart oktober 2014 som et prøveprosjekt i 6 mnd. Etter evaluering våren 2015 med Lillehammer kommune og NAV, ble det bestemt at tiltaket var et viktig supplement til eksisterende tilbud, og at målet var å etablere varig finansiering av tiltaket. Fra starten oktober 2014 frem til dd, har EF hatt 17 deltakere. Av disse er 3 kommet i jobb, og 6 til jobb/praksisplasser/skole. 4 er avklart til behandling pga sykdom, 2 har flyttet. Fremmedspråklige utgjør ca 50 %. Dette er meget gode resultater for målgruppen. De fem første månedene har man kunnet redusere utbetalinger til økonomisk sosialhjelp med kr på bakgrunn av at de er trukket i støtte for udokumentert fravær. I tillegg vil kommunen spare på at gjennomsnittlig tid unge mottar økonomisk sosialhjelp vil reduseres. Suksesskriterier for at tiltaket fungerer er følgende: Tett og godt samarbeid mellom frelsesarmeen og NAV Lillehammer. Det er utarbeidet en enkel rutine. Formidling av deltakere fra den enkelte veileder skjer uten saksbehandling og kan mottas nærmest på dagen. Pliktig oppmøte- Aktivitetsplikt er en forutsetning. Trekk i sosiale ytelser ved udokumentert fravær og mangel på oppmøte eller ved at de kommer for sent.

4 Preventiv effekt. Det har nå oppstått et rykte om at man havner i «kjelleren» (EF) hvis man ikke «gidder» å fullføre skole, eller skal «Nave». For enkelte kan dette være en grunn for å prøve videre der de er, enn å måtte møte på EF. Meningsfulle arbeidsoppgaver. EF produserer produkter og leverer tjenester som er reelle og meningsfulle. Dette er tanken om sosialt entreprenørskap. Deltakere skal læres opp i bruk av verktøy og verdier i arbeidslivet. De skal se verdien, nytten og nødvendigheten av å levere et ferdig produkt til kunden, ha orden på arbeidsplass, holde ord, osv. Entreprenørskap handler om å ta del i alle prosesser. Ideutvikling, kundebehandling, salg og utførelse. Målet er at det man lære skal overføres til egen situasjon og egen økonomi. Mestring og læring er sentralt. Det viktigste og mest avgjørende som skjer på EF er dialog og refleksjon. Dette innebærer umiddelbar reaksjon og tilbakemelding på det som sies og på det som skjer. Positiv og konstruktiv atferd og væremåte blir kommentert på samme måte som det motsatte. Holdninger og innstillinger er tidkrevende å påvirke, og det er nødvendig med daglig og gjentakende tilbakemeldinger for å formidle de verdier vi har i arbeidsliv og vårt samfunn. For å nå målene med å få personer ut i arbeid, er det helt sentralt med trygge, voksne og tydelige arbeidsveiledere med livserfaring kan stå i dette daglig. Ros, opplæring, omsorg og korrigering er noe av det som foregår. Det er en interessant observasjon at ingen av de som har møtt opp frem til nå, har protestert på innhold, metodikk eller arbeidsoppgaver. Tvert imot har tilbakemeldingene vært det motsatte og at det er et sosialt sted å være. Økonomi: Økonomisk tilskudd til Frelsesarmeens rusomsorg i Lillehammer for Lillehammer kommune har siden 2010 bidratt med tilskudd til drift av Jobben, et aktivitetstilbud for rusmisbrukere i regi av Frelsesarmeen. Tilskuddet har variert fra kroner i 2010 til 2,9 millioner for I budsjettvedtak 2014 er det en forventning om en reduksjon av tilskuddet til eksterne aktører på 1 millioner primært til dette formålet. Kompetansen de eksterne aktørene besitter er viktig å ha med seg i inn i dette arbeidet. Høsten 2014 var kommunen en pådriver for å etablere sosialt entreprenørskap i regi av Frelsesarmeen rusomsorg og bevilget kroner til pilotprosjektet. Et tilbud for unge mennesker som har tilpasningsvansker i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Målet er jobb. Jobben som dagtilbud er ikke et tilsvarende tilbud, men favner de dårligste og mest etablerte rusmisbrukerne som ikke vil ha mulightet til å komme i ordinært arbeid, der målet er en møteplass og noe meningsfylt å gjøre. Sosialt entreprenørskap er i oppstarten og trenger offentlige tilskudd for å fortsette driften. Selv om Jobben og sosialt entreprenørskap ikke har samme målgruppe er det et tiltak innen rusomsorgens tiltaksrekke i Frelsesarmeen og tilskuddet på 2 mill fra Lillehammer kommune vil benyttes til begge tiltakene for å opprettholde tilbudene. Frelsesarmeen har satt i gang et arbeid med å søke eksterne midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre drift ut året. I tillegg ønsker de å se på den totale tiltaksporteføljen for om mulig utnytte ressursene på en enda bedre måte og imøtekomme kravene og de nye brukergruppene fremover. Lillehammer kommune stiller seg bak en slik søknad om tilskudd til videre drift av sosialt entreprenørskap.

5 Dersom søknad om eksterne midler innvilges vil det, i tillegg til finansiering av drift, gi føringer for en mer langsiktig tenkning og videreutvikling av det helhetlige tilbudet fra Frelsesarmeen. Aktivitetsplikten er sentral i piloten sosialt entreprenørskap. Om ekstra midler innvilges er ikke pr i dag avklart. Det økonomiske tilskuddet til Frelsesarmeen for 2015 er på 2 millioner kroner. Dette dekker ikke kostnadene til drift av både Jobben og Entreprenørfabrikken for hele Selv med eksterne midler fra direktoratet er det behov for en ytterligere styrking av det økonomiske tilskuddet fra Lillehammer kommune på 1 million. Vurdering: Erfaringene med etableringen av entreprenørfabrikken har vært gode. Entreprenørfabrikken bidrar til at kommunen kan gi et arbeidstiltak med aktivitetsplikt til en sårbar målgruppe av unge innbyggere i Lillehammer kommune. Resultatene etter snart ett år med utprøving er så gode at rådmannen ønsker å videreføre tiltaket. Rådmannen vil fram mot budsjett for 2016 gå i dialog med Frelsesarmeen for vurdering av kommunens samlede kjøp av tjenester fra Frelsesarmeen. Rådmannens innstilling i denne saken er derfor knyttet til finansiering av Entreprenørfabrikken i Konklusjon: Rådmannen innstiller på å yte tilskudd på kr Tilskuddet foreslås finansiert fra årets reserve. Saldo på årets reserve pr. 20. august 2015 er 8,3 millioner kroner. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar å finansiere tiltaket Entreprenørfabrikken med kr Tiltaket finansieres fra årets reserve. Lillehammer, 20. august 2015 Tord Buer Olsen Rådmann Laila Nereng Sektorsjef for velferd