SFEL002 Høsten a) Sammenlign Benjamin Barber s beskrivelse av globalisering med Francis Fukuyamas og Samuel Huntingtons beskrivelser.

Transkript

1 SFEL002 Høsten 2005 Oppgave 1 (Besvar enten a eller b): a) Sammenlign Benjamin Barber s beskrivelse av globalisering med Francis Fukuyamas og Samuel Huntingtons beskrivelser. Barber believes that the planet is falling apart and coming together. The contemporary period is characterized by two trends (axial principles): tribalism (Jihad) and globalism (McWorld). The first is pulling the world apart, the second pulling it together. In a nutshell, this is Huntington vs Fukuyama. What is unique about Barber s account is that he argues that both of these principles are a threat to democracy. Huntington argues that globalization can lead to a clash of civilization; Fukuyama can be used to argue that globalization will lead to the spread of liberal democratic states (and with it, by implication, peace). Thus all three authors cover similar terrain but end up with different conclusions about the consequences of globalization. b) Gjør rede Samuel Huntingtons og Edward Saids syn på sivilisasjoner. Huntington has a very static and inflexible depiction of civilization which is easily punctured by foreign influences. Said s conception of civilization is much more fluid and reflexive. With Said s depiction, civilizations have always been influenced by external forces but these forces are incorporated or molded into these civilizations (not threatened by them). The student should mention that Said s piece is a direct comment/reply to Huntington s argument about the Clash of Civilizations. Oppgave 2 (Besvar enten a eller b): a) Gjør rede for og sammenlign Gleditschs sin beskrivelse av de Neomalthusianske og Kornukopiske [Cornucopian] tilnærmingene. The two positions can are summarized in Gledtisch s Environmental Conflict article on the reading: figure 26.1 on p. 479 outlines the Neomalthusian Argument, while Table 26.1 describes The Cornucopian Counterargument, on p. 482 b) Hva er den tredje bølge og hvor kommer det fra? Forankre diskusjonen i pensum. Huntington's three waves of democratization: (e.g. Britain, France, USA), (e.g. Israel, Japan, West Germany),

2 1991 (e.g. Southern and Eastern Europe, Latin America, much of Africa). Huntington notes the role of global forces in the third wave. Oppgave 3 (Besvar enten a eller b): a) Hva var Bretton Woods? Forankre diskusjonen i pensum. Bretton Woods is a vacation resort in New Hampshire (USA) where in 1944 an international conference established the postwar economic order and its main institutions (World Bank, International Monetary Fund, International Trade Organization (subsequently GATT then WTO). The relevant readings are Grieco and Ikenberry (2003) and Bello (2004) b) Hva er strukturtilpasning [structural adjustment]? Forankre diskusjonen i pensum. Structural Adjustment Policies (SAPs) are economic policies which countries must follow in order to qualify for new World Bank and International Monetary Fund (IMF) loans and help them make debt repayments on the older debts owed to commercial banks, governments and the World Bank. Although SAPs are designed for individual countries but have common guiding principles and features which include export-led growth; privatisation and liberalisation; and the efficiency of the free market. SAPs generally require countries to devalue their currencies against the dollar; lift import and export restrictions; balance their budgets and not overspend; and remove price controls and state subsidies. Here too, the relevant readings are Grieco and Ikenberry (2003) and Bello (2004). Oppgave 4 (Besvar enten a eller b) a) Kymlicka presenterer en kommunitaristisk og en liberalistisk modell for et multikulturalistisk samfunn. Gjør rede for disse to modellene og sammenlign dem. I denne oppgaven bør studentene gjøre rede for hva de forstår med multikulturalisme. Det betyr en samfunnsmessig anerkjennelse av kulturell identitet som er vesentlig annerledes enn den som dominerer i det aktuelle samfunnet. I Kymlickas framstilling av den kommunitaristiske modellen for multikulturalisme vektlegges at et individ må forstås i forhold til de meningsfylte roller og sosiale reasjoner det inngår i. Vår oppfatning av moralske verdier, vår oppfatning av det gode, er ikke noe vi definerer alene, men er først og fremst noe som bestemmes gjennom de livsformer vi fødes inn i og oppdras innen. Individets identitet bestemmes gjennom de fellesskap det tilhører, og den individorienterte liberalismen undergraver slike identitetsformende fellesskap. Derfor er en samfunnsmessig beskyttelse 2

3 av annerledes identitet i form av en multikulturalistisk samfunnsordning, først og fremst en beskyttelse av slike identitetsdannende fellesskap. I den liberalistiske modellen for et multikulturalistisk samfunn er beskyttelse av det enkelte individs autonomi samfunnets primæroppgave. Imidlertid hevdes det at språk og kultur er nødvendig forutsetninger for utøvelse av den enkeltes individuelle frihet. Dermed kan man ikke beskytte individets autonomi uten samtidig å beskytte minoriteters språk og kulturelle særtrekk. I sammenligningen av disse to modellene vil hovedpoenget være at den kommunitaristiske modellen taler for en beskyttelse av minoritetskulturer fordi disse fellesskapene skal beskyttes fordi de danner grunnlaget for å leve et godt liv. Det er altså fellesskapet som er samfunnets primære enhet. I den liberalistiske modellen er det individets frihet som skal beskyttes, og individet som er samfunnets primære enhet. Imidlertid er en del av individuell identitet kulturtrekk som deles med andre. Derfor må dette fellesskapets verdier beskyttes for at individet skal få utøve sin frihet. b) Hvilke kriterier må oppfylles for at en krig skal regnes som rettferdig i følge rettferdig krig -tradisjonen? Hvilke innvendinger reiser Kant mot tanken om rettferdig krig? I denne oppgaven bør studentene skille mellom to grupper av kriterier for rettferdig krig: Kriterier for å gå til krig jus ad bellum og kriterier for utøvelse av krig jus in bello. I den første gruppen finnes følgende kriterier: 1) Rettferdig grunn, 2) rett intensjon, 3) siste utvei, 4) medføre mer godt enn vondt, 5) forventes å vinne fram og 6) vil lede til fred. I den andre finner vi prinsippene om proporsjonalitet samsvar mellom styrke man bruker og målet man vi oppnå og diskriminering skille mellom stridende og ikke-stridende. Det skal belønnes om studentene kort gjør rede for hva som ligger i de respektive prinsippene. Kants kritikk går på at det bare finnes en naturgitt rett til selvforsvar, og dermed ingen moralsk forsvarbar angrepskrig. Det finnes ikke noen form for rettferdighet uavhengig av den enkelte statsdannelse, så dermed blir enhver krigføring hinsides moralen. Det er bare innen stater vi kan snakke om rettferdighet, og dermed kan ikke kriger være rettferdig. De enkelte stater er autonome, og enhver form for inngripen er brudd på denne grunnleggende retten til selvbestemmelse. Det er en uakseptabel umyndiggjøring av det enkelte folk. Videre vil rettferdig krig som oftest være et skalkeskjul for egennyttige motiver vi kan aldri vite om krigførende faktisk har rett intensjon, og derfor kan vi aldri avgjøre om en krig tilfredsstiller kriteriene. Det siste argumentet er at aksept av rettferdig krig er til hinder for arbeidet for permanent fred, som må innbefatte dannelsen av et fredsforbund. 3

4 Oppgave 5 (Besvar enten a eller b) a) Hvorfor mener Pogge vi er forpliktet til å arbeide for global rettferdighet? Utgangspunktet for Pogge er at det er en grunnleggende moralsk forskjell på å være vitne til andres lidelse og det å selv bidra til deres lidelse. I det siste tilfellet har man en klar moralsk plikt til å hjelpe. Han argumenterer for at med dagens økonomiske verdensorden bidrar vi som tilhører den rike del av verden til at andre mennesker lider nød og mister livet. Vi er altså aktivt medvirkende til en urettferdig verdensorden fordi vi lever i et demokrati der myndighetene støtter en slik verdensorden. Hovedpremisset er at vi kan forestille oss en faktisk mulig verdensorden som vil være mer rettferdig og at den er praktisk gjennomførbar. Handelsavtaler, subsidieordninger, skatt- og tollsystemer og patentordninger skaper en verdensorden som systematisk gir fordeler til de rikeste landene. Så lenge vi godtar dette systemet bidrar vi, i følge Pogge, til andres lidelse og død. Det gjør at vi har en sterk plikt til å kompensere denne lidelsen vi påfører. Dersom studentene også gjengir hvordan Pogge tilbakeviser noen av de vanligste argumentene for at vi gjennom dette systemet ikke bidrar til urettferdighet, skal det belønnes. De viktigste momentene her er argumentet om at det er de fattiges egen skyld ettersom noen kommer ut av fattigdommen ved å utnytte det eksisterende systemet. Det hevdes at årsakene til fattigdom derfor må være lokale. Pogge mener at det ikke er tilfelle, ettersom dette bare beviser at det finnes smutthull i systemet. De kan bare utnyttes med gevinst av noen fordi ikke alle benytter dem. Likedan argumenterer han for at internasjonale politiske og økonomiske regler bidrar til å skape og holde ved makten brutale og korrupte regimer i fattige land ved å gi dem legitim rett til utnyttelse av landets ressurser og låneopptak. b) Gjør rede for de viktigste argumentene for å betrakte en bedrift som en samfunnsaktør. Hvilke ulike interessegrupper bør ha innflytelse over bedriftens aktivitet i følge et stakeholder -perspektiv? Bedrifter handler på grunnlag av samfunnets samtykke. Deres aktivitet påvirker en rekke sider ved våre liv: Økonomi, sosiale forhold, miljøet. Derfor må bedriftene ha forpliktelser ut over de økonomiske forpliktelsene de har overfor eierne. De er forpliktet til å gå med økonomisk overskudd overfor ansatte, handelspartnere, lokalsamfunn og eiere, for underskudd gir store sosiale ringvirkninger. Videre har de ansvaret for miljøet både lokalt og globalt, ettersom næringsvirksomhet påvirker miljøet og dermed livsbetingelsene for nålevende og framtidige mennesker. De har også sosiale forpliktelser overfor arbeidere og samfunnet rundt seg ettersom disse gruppene danner det sosiale grunnlaget for næringsvirksomhet overhode. Diss faktorene leder til en dreining fra et shareholder - til et stakeholder -perspektiv i spørsmålet om hvem som skal ha innflytelse på bedriftens aktivitet. Det er ikke bare eierne som skal ha innflytelse 4

5 på bedriftens disposisjoner og aktivitet, men alle parter som berøres av bedriftens aktivitet må rådspørres. De primære interessentene som bør ha et ord med i laget innbefatter eiere, ansatte, leverandører, lokalbefolkning og kunder. De sekundære interessenter, som har rett til å uttale seg og komme med innspill, inkluderer myndigheter, media, frivillige organisasjoner (NGO er) og andre. Den nøyaktige listen bestemmes av bedriftens aktivitet og lokale, kulturelle faktorer. Det skal belønnes om studenten viser hvordan stakeholder -perspektivet er spesielt relevant for et globalisert næringsliv, gjerne ved bruk av eksempler. 5