NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Transkript

1 NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I POL1000 INTERNASJONAL POLITIKK OG KOMPARATIV POLITIKK Faglig kontakt under eksamen: Jennifer Bailey (Tlf ) Eksamensdato: Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Tillatt hjelpemiddel: Ingen Antall sider: 5 Sensurdato: Sensurtelefon: Kandidatene skal besvare to av tre spørsmål innenfor hvert av de to områdene (internasjonal politikk OG komparativ politikk). (The student must answer two of three questions in each section (International Politics and Comparative Politics) Internasjonal politikk / International Politics Bokmål: (Svar på to av tre oppgaver) Oppgave 1 En grunnleggende antakelse innen den realistiske skoleretningen er at det internasjonale systemet er et anarki. Hva menes med dette? Hva taler for og hva taler i mot at realismen er fruktbar for å forstå internasjonal politikk i dag? Beskriv og drøft hvordan minst to av de andre skoleretningene ser på det internasjonale systemet. Oppgave 2 Noen teoretikere har hevdet om internasjonale forhold at bipolaritet er det mest vellykkede system for å hindre en større krig. Hvilket analysenivå befinner denne tanken seg på og hva er egentlig et bipolært system? I hvilken teoretisk tradisjon vil

2 du finne talsmenn for dette synet? Hvilken historisk periode kan karakteriseres som bipolar? Var dette en fredfull og stabil periode for internasjonal politikk? Oppgave 3 Selvråderetten og suverenitetsprinsippet står sentralt innenfor internasjonal politikk. Hva betyr disse begrepene og hvilke dilemmaer kan oppstå ved å følge disse rettighetene slavisk? I hvilken grad kan suverenitetsprinsippet i dag sies å være truet? Bruk eksempler.

3 Nynorsk: (Svar på to av tre oppgåver) Oppgåve 1 Ein grunnleggande tanke innan den realistiske skuleretninga er at det internasjonale system er eit anarki. Kva meinast med dette? Kva taler for og kva taler i mot at realismen er fruktbar for å forstå internasjonal politikk i dag? Beskriv og drøft korleis minst to av dei andre skuleretningane ser på det internasjonale systemet. Oppgåve 2 Nokre teoretikarar har hevda om internasjonale forhold at bipolaritet er det mest vellukka system for å hindre ein større krig. Kva for eit analysenivå baserer denne tanken seg på og kva er eigentleg eit bipolart system? I kva teoretisk tradisjon vil du finne talsmenn for dette synet? Kva for ein historisk periode kan karakteriserast som bipolar? Var dette ein fredfull og stabil periode for internasjonal politikk? Oppgåve 3 Sjølvråderetten og suverenitetsprinsippet står sentralt innanfor internasjonal politikk. Kva meiner vi med desse orda og kva for dilemma kan oppstå ved å følgje desse rettane slavisk? I kva grad kan suverenitetsprinsippet i dag seiast å være truga? Bruk eksempel. English: (Answer two of the three questions) Question 1 One central assumption within the realist school of thought within international relations is that the international system is an anarchy. What is meant by this? Which factors would a realist put emphasis on when explaining changes within the international system? What speaks in favour of realism as a fruitful approach to international relations today, and what speaks against it? Describe and discuss the views of the international system of at least two of the other theoretical traditions of international relations. Question 2

4 Some theorists claim that within international relations, bipolarity is the best way of avoiding a major war. Which level of analysis is this argument based on and what is really a bipolar system? Within which theoretical tradition would you find spokesmen for these types of thoughts? Which historical period is best characterised as bipolar? Was this a peaceful and stable period within international relations? Question 3 The right to independence and the principle of sovereignty are central within international relations. What do these concepts mean and which dilemmas can occur by proclaiming these rights in all circumstances? To what extent can the principle of sovereignty be said to be at threat today? Use examples. Komparativ politikk / Comparative Politics Bokmål (Svar på to av tre oppgaver) 1. Et demokratisk styresett tillater gradvis endring i det politiske systemet. Politisk endring kan i et politisk system skje også på andre måter. Russland, Kina og Frankrike opplevde revolusjon (ofte kalt for sosial revolusjon). Hva er en revolusjon eller sosial revolusjon? Hvordan skiller revolusjon seg fra et statskupp? Beskriv og drøft teorier som forklarer hvorfor revolusjoner finner sted. Til sist, hvordan kan den struktur-funksjonalistiske modellen til Almond, Powell, Strøm og Dalton brukes til å forklare hvorfor en revolusjon bryter ut? 2. Den Europeiske Unionen er et viktig fenomen i europeiske og internasjonal politikk. Men hva er den Europeiske Unionen? Kan den beskrives som en (føderal) stat? Eller har EUs medlemsstater beholdt suvereniteten sin? Burde vi egentlig låne begrep fra IP for å beskrive EU (slik som internasjonal organisasjon )? Drøft dette spørsmålet med bruk av pensumlitteratur om de europeiske statene (Almond, Powell, Strøm og Dalton) og den Europeiske Unionen (Bache og George). 3. Hva menes med begrepet politisk kultur? Definere dette begrepet og drøft trekk ved den politiske kulturen i 3 av de 6 av landene dekket av pensum litteraturen i dette emnet (dvs. Frankrike, Russland, England, Kina, De forente stater og Tyskland). Drøft hvor brukbart begrepet egentlig er. Hjelper begrepet oss til å forstå hvorfor demokrati er vellykket i visse stater men ikke i andre? Nynorsk: (Svar på to av tre oppgåver) 1. Eit demokratisk styresett tillet gradvis endring i det politiske systemet. Politisk endring kan i eit politisk system skje også på andre måtar. Russland, Kina og Frankrike opplevde revolusjon (ofte kalla for sosial revolusjon). Kva er ein revolusjon

5 eller sosial revolusjon? Korleis skil revolusjon seg frå eit statskupp? Beskriv og drøft teoriar som forklarer kvifor revolusjonar finn stad. Til sist, korleis kan den strukturfunksjonalistiske modellen til Almond, Powell, Strøm og Dalton brukast til å forklare kvifor ein revolusjon bryt ut? 2. Den Europeiske Unionen er eit viktig fenomen i europeisk og internasjonal politikk. Men kva er den Europeiske Unionen? Kan den beskrivast som ein (føderal) stat? Eller har EUs medlemsstatar behalde suvereniteten sin? Burde vi eigentleg låne omgrep frå IP for å beskrive EU (slik som internasjonal organisasjon )? Drøft dette spørsmålet med bruk av pensumlitteratur om dei europeiske statane (Almond, Powell, Strøm og Dalton) og den Europeiske Unionen (Bache og George). 3. Kva meinast med omgrepet politisk kultur? Definer dette omgrepet og drøft trekk ved den politiske kulturen i 3 av dei 6 landa dekka av pensumlitteraturen i dette emnet (dvs. Frankrike, Russland, England, Kina, Sambandsstatane (USA) og Tyskland). Drøft kor brukbart omgrepet eigentleg er. Hjelper omgrepet oss til å forstå kvifor demokrati er vellukka i visse statar men ikkje i andre? English (Answer two of the three questions) 1. A democratic form of government allows change to occur relatively gradually in a political system. But that is not the only way change occurs in a political system. Russia, China and France experienced revolutions (sometimes called social revolutions). What is a revolution/social revolution? How do revolutions differ from coups? Describe and discuss theories that seek to account for why revolutions occur. Finally, how might Almond, Powell, Strøm and Dalton s structural-functional model of political systems account for revolution? 2. The European Union is a major development in European affairs and in world history. But what is the European Union? Is it a (federal) state? Or do the member states retain their sovereignty? Should we borrow concepts from International Politics instead to describe it (such as international organization )? Discuss this question using information drawing from the required readings on the European states (Almond, Powell, Strøm and Dalton) and the European Union (Bache and George). 3. What do we mean by political culture? Define this concept and discuss features of the political culture of three of the six countries covered by the readings for this course (France, Russia, England, China, the US, Germany). Discuss the usefulness of this concept. Does it help us understand why democracy succeeds in some of these countries but not in others?