Innkalling for Tjenesteutvalget

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Møte starter med orientering om jord- og konsesjonsloven v/juridisk rådgiver Kristen Gislefoss, Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder Saksnr Tittel Saksliste 045/16 Godkjenning av møteprotokoll /16 Meldinger 1 Hovedtall økonomi august 047/16 Delegasjonssaker 048/16 Driftsrapportering per juli /16 Klage på vedtak- Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 119 bnr 2 i Birkenes - 050/16 Lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann 051/16 Rullering Plan for idrett og fysisk aktivitet 052/16 Nærpolitireformen - saken ettersendes Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden mandag, tirsdag, torsdag og fredag 10:00 14:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred Skaar Kylland Leder Halvor Nes Teknisk sjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 045/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3026 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 046/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3026 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Hovedtall økonomi august

4 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 16/ , jp Saksbehandler: LIDA Dato: Hovedtall økonomi august Regnskasjett Bud- august august Avvik i kr. Regnskap tom august Budsjett tom august Avvik i kr. Avvik i % Totalbudsjett 2016 Regnskap 2015 Teknisk Ressurssenter Barnehage og skole Helse og velferd Servicesenter Kirken Fellesomr åder Sum Regnskapsmessig er det et totalt mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 3,0 mill. til og med august. Avviket ligger i teknisk, helse og velferd og barnehage og skole. Teknisk har et stort positivt avvik på kr 2,1 mill. Dette gjelder hovedsak at det ikke er brukt så høye kostnader til kalking av Tovdalselva som budsjettert. Staten dekker kostnadene, hvilket gjør at det positive avviket ikke tilfaller kommunen. Helse og velferd har også et stort positivt avvik på kr 2,2 mill.det er sannsynligvis et periodiseringsavvik. Barnehage og skole har et stort regnskapsmessig positivt avvik på kr 1,0 mill. Dette skyldes at de statlige tilskuddene til læringssenteret har kommet noe tidligere på året enn forutsatt i budsjettet. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

5 Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr august: Regnskap pr august Budsjett pr august Avvik i kr Budsjett inkl. endringer 2016 Frie inntekter pr august** Regnskapsmessig ligger de frie inntektene kr 0,7 mill under budsjett pr august. Avviket skyldes at vi har mottatt kr 0,2 mill. mindre i statlige tilskudd i forhold til budsjettert. Dette forventes å være periodiseringsavvik. Integreringstilskuddet forventes å bli kr 0,1-0,2 mill. lavere enn budsjettert i år, men det er fortsatt usikkert. Inntekten kan bli høyere dersom kommunen bosetter flere enslige i Skatte og rammeinntektene er kr 0,5 mill. høyere enn budsjettet per august. Det forventes å jevne seg ut over høsten. Eiendomsskatten er regnskapsmessig kr 1,0 lavere enn budsjettet. Eiendomsskatt for verker og bruk er ikke utfakturert for 3. kvartal. Dette er derfor et periodiseringsavvik. Som tidligere varslet forventes et positivt avvik på denne budsjettposten. Netto finans pr august: Regnskap pr august Budsjett pr august Avvik Budsjett inkl. endringer 2016 Netto finans pr august*** Netto finans har totalt et negativt regnskapsmessig avvik på kr 0,1 mill. pr. august. Avviket ligger hovedsakelig på rente- og avdragsutgifter med kr 1,0 mill. negativt. Det forventes at dette vil jevne seg ut i løpet av året. Dette oppveies av avkastning på verdipapirer som har en avkastning på kr 0,8 mill. bedre enn budsjettert hittil i år. Birkenes kommune har nå en avkastning på kr 0,1 mill. bedre enn årsbudsjettet. Dette kan som tidligere rapportert svinge tilbake i negativ retning. Videre er det utfakturert en del forsinkelsesrenter som det ikke er budsjettert med på kr 0,1 mill. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

6 Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: Utvikling i likviditet Sum likvide midler Sum justerte likvide midler Blå linje markerer penger i banken, og utgjør totalt kr 49 mill. ved utgangen av august. Rød linje viser hvilken driftslikviditet kommunen har tilgjengelig når enn trekker fra bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler(som lån til videre utlån) og bundne fond. Etter disse justeringene utgjør driftslikviditeten kr 0,3 mill. ved utgangen av august. Den store nedgangen i likviditet skyldes at rammetilskuddet for periode 8 egentlig ikke er utbetalt til kommunen før i periode 9. Birkenes kommune er på ROBEK som følge av å ha vedtatt et budsjett i underbalanse for Gjennom lovlighetskontroll har Fylkesmannen opphevet budsjettvedtaket som ble gjort av kommunestyret i desember I juni 2016 ble nytt revidert budsjett og økonomi plan vedtatt i kommunestyret. Fylkesmannen godkjente dette den De godkjenner også låneopptak til de resterende investeringene i budsjett og økonomiplanen på totalt 49,4 mill, hvorav kr 5 mill. er startlån. Birkenes kommune har tatt opp lån på totalt kr 25 mill. av dette inklusiv startlån. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

7 Birkenes kommune Servicesenter Utviklingen i personalkostnader t.o.m. september: Grafen over viser utvikling i personalkostnadene (lønn og sosiale kostnader, innsparinger og sykelønnsrefusjoner) siste 12 måneder. Personalkostnadene er kr 0,2 mill. over budsjett i september, men totalt 3,9 mill. under budsjettet hittil i år. Hovedårsaken til overskridelsen i september ligger i boveiledertjenesten som har mer tilbud i høst og at en del ferievikarer har fått utbetaling. Hittil i år ser dette fint ut, selv om vi vet at det er knyttet risiko i forhold til noen brukere. har under budsjett så langt i år. Sykelønnsrefusjoner er ennå ikke bokført på september måned. Hovedoppgjøret for 2016 er utbetalt fra juli og er budsjettjustert ut på drift. Lokalt lønnsoppgjør for rådgivere og ledere er ikke ferdig ennå. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

8 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostader fordelt pr tjenesteområde i august: Regnskap Budsjett Alle områdene ligger litt under sitt budsjett i august. Prognosene gjeldende pensjon fra KLP og SPK i 2016 viser at Birkenes kommune får lavere pensjonskostnader enn budsjettert. Med hilsen Lisa Dahl Controller Vedlegg: Tertialrapport Birkenes- gjeld - T Tertialrapport Birkenes-avkastning-T-2016 Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

9 BIRKENES KOMMUNE GJELDSRAPPORT 2. TERTIAL 2016

10 Gjeldsporteføljen

11 Nøkkeltall Lån (L) 398,0 385,2 Rentekompensasjonsordninger 41,5 41,5 Netto rentebærende gjeld 356,5 343,7 Antall lån Swapvolum 50,0 50,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,20 % 0,20 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 12,6 % 24,9 % Påløpte renter hittil i år 7,2 12,0 Periodens rentekostnad 2,7 % 3,2 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 19,7 21,3 25 % < Andel lån med rentebinding 1 år frem i tid og over (fast rente) < 70% 59,2 % 61,9 % Andel lån med renteforfall innen 12 måneder (flytende rente) 40,8 % 38,1 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 16,6 % 11,9 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 55,3 % 58,2 % Enkeltlån 10,5 % 11,1 % Ubenyttede finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid Beregnet minsteavdrag 1< Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,14 2, var kommunens lånevolum MNOK 398,0. Porteføljen bestod per utgangen av andre tertial av 26 lån. Kommunen har en derivatavtale med Nordea på MNOK 50,0. Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 19,7 ved utgangen av andre tertial. Andel lånevolum med flytende rente var 40,8 %. Durasjon i gjeldsporteføljen var 2,14.

12 Resultat Budsjett 2016 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 7,2 11,8 Rentekostnader (%) 2,7 % 3,0 % Faktisk Referanse Sammenliknet med referanseindeks 2,7 % 2,8 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % Periodisert rentekostnad per utgangen av tertialet var 2,7 %, budsjettert rentekostnad er 3,0 %. Referanserenten er på 2,8 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje. Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Faktisk - periodisert Referanse Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån. 0,0 %

13 Porteføljesammendrag Basis scenario 10,4 10,4 10,4 10,0 Budsjett 11,8 11,7 12,1 12,7 Høyt scenario 10,6 13,0 14,0 15,1 Lavt scenario 10,3 10,0 10,0 9,3 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett Tabellen og grafen viser renteprognoser for Birkenes kommune for budsjettperioden Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.08, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Birkenes, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet. Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen er under budsjett for perioden

14 Rentebindingsforfall 40% Referanse Faktisk portefølje 20% 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år>= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år>= 9 år < 10 år>= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% ,8 99,5 35,1% 25,0% ,5 5,6% ,0 29,9 0,0% 7,5% ,4 29,9 6,9% 7,5% ,6 29,9 5,7% 7,5% ,4 29,9 19,5% 7,5% ,0 29,9 0,0% 7,5% ,6 29,9 8,4% 7,5% ,4 29,9 6,9% 7,5% ,3 29,9 11,9% 7,5% ,0 29,9 0,0% 7,5% ,0 29,9 0,0% 7,5% Total volum: 398,0 398,0 100,0% 100,0% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger noenlunde på strategi, med en litt høyere andel flytende lån enn strategien tilsier..

15 Aktiviteter hittil i år Beløp Rente Forfall Sertifikatlån1,53 % Långiver Kommentar Opptak nytt lån Dato Sertifikatlån ,36 % Refinansiering sertifikatlån Sertifikatlån Refinansiering 1,35 % sertifikatlån

16 Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 2 og 5 år. Durasjon på gjeldsporteføljen var på 2,14 per 31.08, og ligger dermed innenfor bestemmelsene i finansreglementet. Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % og maksimalt 75 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 59,2 % med fast rente per og ligger dermed innenfor bestemmelsene i finansreglementet.

17 Risikosituasjon faktisk allokering Aktiva Balanse % Balanse MNOK Endrings parameter Durasjon Beregnet tap MNOK Gjeld med p.t./flytende rente 40,8 % 162,3 2,0 % -3,2 Gjeld med fast rente 59,2 % 235,7 Samlet bruttogjeld 100,0 % 398,0-3,2 Beregnet tap % Pengemarked 9,6 % 6,4 2,0 % 0,09 0,0 0,0 % Norske omløpsobligasjoner 34,1 % 22,9 2,0 % 2,56-1,2-1,7 % Globale omløpsobligasjoner 30,1 % 20,2 2,0 % 3,88-1,6-2,3 % Norske aksjer 5,3 % 3,5-30,0 % -1,1-1,6 % Globale aksjer 20,9 % 14,1-20,0 % -2,8-4,2 % Valuta 7,9-10,0 % -0,8-1,2 % Langsiktige finansielle aktiva 100,0 % 67,1-7,4-11,1 % Mulig tap vil utgjøre : -10,7 Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK -10,7. Herunder kommer et beregnet tap på MNOK -3,2 for kommunens passiva som følge av at renten øker. Det er viktig å merke seg at dette er en ekstrem stressing av porteføljen. Stresstesten tar blant annet ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene.

18 Risikosituasjon strategisk allokering Aktiva Balanse % Balanse MNOK Endrings parameter Durasjon Beregnet tap MNOK Gjeld med p.t./flytende rente 25,0 % 99,5 2,0 % -2,0 Gjeld med fast rente 75,0 % 298,5 Samlet bruttogjeld 100,0 % 398,0-2,0 Beregnet tap % Pengemarked 10,0 % 6,7 2,0 % 0,09 0,0 0,0 % Norske omløpsobligasjoner 35,0 % 23,5 2,0 % 2,56-1,2-1,8 % Globale omløpsobligasjoner 30,0 % 20,1 2,0 % 3,88-1,6-2,3 % Norske aksjer 5,0 % 3,4-30,0 % -1,0-1,5 % Globale aksjer 20,0 % 13,4-20,0 % -2,7-4,0 % Valuta 6,7-10,0 % -0,7-1,0 % Langsiktige finansielle aktiva 100,0 % 67,1-7,1-10,6 % Mulig tap vil utgjøre : -9,1 Dersom porteføljen hadde vært allokert i henhold til strategi er det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne på MNOK -9,1.

19 Markedsutvikling

20 Rentekurven har falt for løpetider utover 3 år Lange renter Lange renter steg i første kvartal, men falt utover sommeren Lange renter, inklusive kredittmargin har fal om lag 0,4 % siden årsskiftet. Kreditmarginene fortsetter å øke med unntak for korte 3 måneders løpetider. Korte renter Norges Bank satte ned styringsrenten til 0,5 % i mars NIBOR 3 noteres til om lag 1,05 %, en svak oppgang forrige kvartal. Fortsatt usikkerhet i økonomien Oljeprisen har variert mellom 40 og 50 dollar/ fat siste tertial. Prisen ligger omtrent på samme nivå som ved utløpet av forrige kvartal. Rentekurven 2016 Oljeprisen, USD/fat 2016

21 Forventning til rentedannelse Rentebunn? Forventninger til rentefall har endret seg. Markedet tror at vi nærmer oss en rentebunn. Ingen forventninger om at styringsrenten settes ned fra 0,5 % til 0,25 % i september. Fortsatt lave renter lenge Norges Bank satte ned styringsrenten til 0,5 % i mars Forventningene i 1. tertial var at renten ville settes ytterligere ned i juni eller senest i september. Markedet forventer ikke lenger rentefall.

22 Kommunens innlånskostnader har falt Prisen norske kommuner betaler for lange lån (kredittkostnad) har økt etter innføringen av Solvency 2. Høsten 2015 krevde långivere et påslag på 0,5 % - 0,6 % for korte sertifikatlån med 3 måneders løpetid. Etter årsskiftet har kredittpåslaget falt til ca. 0,1 % for sertifikatlån med 3 måneders løpetid. Høsten 2015 krevde långivere et påslag på 0,5% -0,6% for korte sertifikatlån med 3 måneders løpetid. Etter årsskiftet, har kredittpåslaget falt til ca 0,05-0,10 % for sertifikatlån med 3 måneders løpetid. For lengre løpetider har kredittpåslaget økt, særlig 5 års segmentet. Nytt høringsutkast til forskrift for kommuners og fylkeskommuners finans og gjeldsforvaltning stiller krav om rammer for hvor mye kortsiktig finansiering kommunen kan ha. Fra oppheves kravet til å ta opp banklån i tråd med anskaffelsesforskriften. Etter dette tidspunktet, blir det mer effektiv konkurranse ved finansieringsforespørsler.

23 BIRKENES KOMMUNE AVKASTNINGSRAPPORT 2. TERTIAL 2016

24 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag...9 Aktivaallokering mot strategi 16 Stressing av porteføljen...17 Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater Porteføljeoversikt totalporteføljen..19 Avkastningsoversikt I Avkastningsoversikt II..21

25 Markedskommentar

26 Etter et veldig godt aksjeår i 2015 hadde nyttårsrakettene så vidt stilnet før det smalt på verdens børser i Oslo Børs startet med syv strake dager i rødt og var ned over 15 % på det meste. Dette kan sees i sammenheng med at oljeprisen også hadde en svært dårlig start på året. Absolutt bunnotering ble nådd i midten av januar når et fat nordsjøolje ble omsatt for $/fat 27,8. Siden dette har oljeprisen steget og løftet Oslo Børs tilbake i positivt terreng og er nå 1,4 % i pluss. Børsene i resten av verden falt også på starten av året og særlig i januar, uten at det er lett å peke på noen spesiell grunn for dette. Det kom ikke noen store overraskelser i januar, men IMF nedjusterte sine vekstestimater med 0,2 prosentpoeng for 2016 og 2017 uten at dette fikk noen til å falle av stolen. Britene overasket både finansmarkedene og verden for øvrig når de valgte å melde seg ut av EU i juni. Dette førte til en kortvarig nedgang på mange av verdens børser. Verdensindeksen har siden turbulensene på starten av året og rundt BREXIT nesten greid å hente det tapte og er nå 1,1 % ned fra årsskiftet. Et marked som har fått hard medfart hittil i år er europeiske børser som i mindre grad har opplevd en rekyl etter fallet på starten av året og er ned 9,0 % hittil i år. Best har det gått med fremvoksende markeder som er opp 8,2 % i år. Dette på tross av at den brasilianske presidenten er blitt avsatt og det tyrkiske militæret prøvde å avsette president Erdogan. Aksjemarkedet

27 Rentemarkedet Ved utgangen av 2015 økte den amerikanske styringsrenten til 0,5 %. Dette var første gang siden før finanskrisen i 2008 at renten ble satt opp. Den amerikanske sentralbanksjefen Janet Yellen annonserte at hun forventet fire renteøkninger i løpet av Hittil i år har hun til gode å sette opp renten, og markedet tror heller ikke hun vil benytte seg av neste mulighet i september, men vente til desember med å heve renten. Amerikanske statsobligasjoner med kort løpetid har opplevd stigende rente hittil i år i påvente av renteøkningene, statsobligasjoner med lang løpetid har derimot opplevd synkende rente mye på grunn av at tempoet i renteøkningen er saktere enn markedet priset inn ved starten av året. Dette har ført til at den amerikanske rentekurven har blitt flatere og det er blitt mindre lønnsomt å være langt ute på rentekurven. På andre siden av Atlanteren er rentenivået fremdeles lavt og få ser en renteøkning i horisonten. Mange analytikere trodde at UK skulle øke renten i 2016, men etter BREXIT er dette synet snudd på hodet og renten ble i stedet kuttet. BREXIT førte også til at renten på 10 års statsobligasjoner falt kraftig. Det var særlig den britiske renten som falt, men amerikanske og tyske renter falt også. Den tyske 10-åringen brøt en helt spesiell milepæl ved å for første gang bli negativ rett før avstemningen. Styringsrenter i utvalgte land Utvikling i rentenivå

28 Kredittmarkedet Etter å steget jevnt og trutt siden sommeren 2014 nådde kredittpåslag en topp rundt aksjeturbulensen på starten av året i februar. Dette førte til at mange obligasjonsfond, særlig norske high yield fond som er veldig oljeeksponert, opplevde kraftige fall. Siden februar har kredittpåslagene sunket igjen, med et lite unntak før og etter den britiske folkeavstemningen rundt EU-medlemskap. En av de viktigste grunnene til nedgangen i kredittpåslag for high yield obligasjoner er oppgangen oljeprisen har opplevd siden den nådde bunnen i februar. For investment grade obligasjoner var utgangen i kredittpåslag også stor i starten av året, før kredittpåslaget begynte å krype nedover. En av grunnene til det reduserte kredittpåslaget i første halvår var at den europeiske sentralbankens økte markedstiltak i mars. For det første økte ECB støttekjøpene fra 60 mrd til 80 mrd. For det andre inkluderte sentralbanken IG foretaksobligasjoner blant papirene som kunne kjøpes.

29 Makrobildet Verdensøkonomien hittil i år kjennetegnes av en relativ stabil men moderat vekst, ett bilde vi kjenner godt igjen fra de to foregående årene. På tross av den moderate veksten har arbeidsledigheten på begge sider av Atlanteren hatt en stabil nedgang over lang tid. Noe av bakgrunnen for lav vekst sammenfaller med nedgang i arbeidsledigheten er at produktivitetsveksten også har avtatt og er estimert til 0,4 % i USA det siste året. I Norge tror både forbrukere og industri at den verste smellen fra den kraftige nedgangen i oljeprisen er over, om dette er begrunnet eller ikke er det for tidlig å si. Boligkjøpere i Oslo er hvert fall ikke i tvil om at boligkjøp er en god investering uansett utfall for den norske økonomien. Hittil i år har OBOS-leiligheter steget med vanvittige 23 %, ett kart tegn på at det er stor etterspørsel etter leiligheter i hovedstaden. Boligmarkedet i Norge virker nå tredelt. I Oslo er det stort trykk og høy prisoppgang, i Stavanger og resten av Sørvest-Norge er markedet svakt, mens det i resten av landet er stabil og mer avdempet oppgang.

30 Valuta De siste årene har den norske kronen svekket seg kraftig mot utenlandske valutaer, hovedgrunnen til dette er at den fallende oljeprisen har ført til mindre etterspørsel etter den norske kronen. Dette gjenspeiles i at den norske kronen særlig har falt mot amerikanske dollar. Siden årsskiftet har fallet i kronen avtatt og en har opplevd at kronen har styrket seg noe. Dette kan sees i sammenheng med at kronen svekket seg veldig mye gjennom 2014 og 2015 samtidig som det kan virke som om oljeprisen bunnet ut i februar og har siden steget relativt mye. Kronen har særlig styrket seg mot pundet i Hovedårsaken til dette var først at pundet svekket seg mot mange valutaer i forbindelse med usikkerheten rundt medlemskapet i EU. Etter britene bestemte seg for å melde seg ut av unionen falt pundet ytterligere.

31 Porteføljen

32 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 2016 var markedsverdien av Birknes kommunes portefølje MNOK 67,1. Hittil i 2016 har porteføljen gitt en avkastning på 3,5 prosent, som tilsvarer en meravkastning på 1,3 prosentpoeng. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 6,7 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av Ardevora, Danske Invest og Sector ved utgangen av andre tertial. Den globale aksjeporteføljen har så langt i år gitt en avkastning på 1,2 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng. Meravkastningen innen globale aksjer kan i stor grad tilskrives Danske Invest Global EM som har hatt en meravkastning på 2,9 prosentpoeng hittil i år. Sector Kernel ble tatt inn i porteføljen i slutten av april. Dette fondet er valutasikret. Aggregatet globale aksjer består nå av to usikrede, og ett sikret fond. NOK har i andre tertial svekket seg mot bla. USD og EUR. Den valutasikrede indeksen har i perioden gitt en avkastning som er 2,4 % svakere enn den åpne indeksen. Kommunen har følgelig tapt på å være i et valutasikret fond. Sector Kernel har siden fondet ble tatt inn i porteføljen levert en avkastning på 5,6 prosent, mot fondets indeks på 5,5 prosent. Ardevora Global har hittil i 2016 levert en avkastning på 0,7 prosent, mot fondets indeks på -0,2 prosent. Danske Invest Global Emerging Markets har gitt en avkastning på 10,8 prosent hittil i år, mot indeksavkastning på 7,9 prosent.

33 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner (forts.) Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene KLP AksjeNorge Indeks, Danske Invest Norske Aksjer Inst II og Solsten Norwegian Equities. Den norske aksjeporteføljen har så lang i år gitt en avkastning på 3,6 prosent. Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng mot OSEBX. Både Solsten og DI Norske Aksjer har gitt meravkastning mot sin indeks OSEFX. DI Norske Aksjer Inst II har gitt en avkastning på 3,9 prosent, tilsvarende en meravkastning på 2,2 prosentpoeng. KLP AksjeNorge Indeks har gitt en avkastning på 1,2 prosent, mot indeksavkastning på 1,4 prosent. Solsten Norwegian Equities gitt en avkastning på 7,0 prosent, tilsvarende en meravkastning på 5,2 prosentpoeng.

34 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner (forts.) Porteføljen for norske obligasjoner forvaltes av Nordea og DNB gjennom fondene Nordea Obligasjon III og DNB Obligasjon III. Aggregatet norske obligasjoner har så langt i år gitt en avkastning på 3,5 prosent, mot indeksavkastning på 1,0 prosent. Pengemarkedsporteføljen forvaltes av Holberg gjennom fondet Holberg Likviditet. Hittil i år har aggregatet gitt en avkastning på 1,8 prosent noe som tilsvarer en meravkastning på 1,5 prosentpoeng. Det er viktig å være klar over at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. Meravkastningen skyldes blant annet at vi har hatt en inngang i kredittspreader hittil i år noe som gjør at mandatene, som tar kredittrisiko, gjør det bedre enn referanseindeks (3-årig statsobligasjonsindeks) som ikke inneholder kredittrisiko.

35 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner (forts.) Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes av fondene BlueBay Investment Grade Euro Agg, Pimco Global Investment Grade Credit og Templeton Global Bond Fund. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på 5,3 prosent hittil i år, tilsvarende en mindreavkastning på -1,2 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har gitt en avkastning på 9,3 prosent. Det tilsvarer en meravkastning på 0,9 prosentpoeng. Templeton Global Bond Fund har gitt en avkastning på -2,2 prosent, mot indeksavkastning på 10,2 prosent. BlueBay Investment Grade Euro Agg gitt en avkastning på 9,1 prosent, mot indeksavkastning på 6,7 prosent. Mindreavkastningen i dette aggregatet kan tilskrives Templeton. En av årsakene til den svake avkastning hittil i år er fondets valutaposisjoner. Templeton har også lav rentedurasjon. Rentene i USA og Europa har fortsatt å synke, noe som har vært med å bidra til fondets svake relative avkastning.

36 Porteføljesammendrag Absolutt avkastning Porteføljens markedsverdi ved inngangen til 2016 var på MNOK 68,4. Ved utgangen av andre tertial 2016 var markedsverdien MNOK 67,1. Porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 2,2. Det har blitt tatt ut til sammen MNOK 3,4 av porteføljen. Pengemarked har så langt i 2016 hatt en verdiøkning på MNOK 0,1, globale obligasjoner på MNOK 1,0 og norske obligasjoner på MNOK 0,8. Norske aksjer har hatt en verdistigning på MNOK 0,1, og globale aksjer har hatt en verdistigning på MNOK 0,2. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser. Relativ avkastning Porteføljen har levert meravkastning i 6 av 8 måneder hittil i 2016, og i 24 av 68 måneder siden oppfølgingens start i 2012, noe som innebærer en konsistens på 61,8 prosent.

37 Porteføljesammendrag Relativ avkastning (forts.) Porteføljens meravkastning hittil i år kan relateres til positivt allokerings- og seleksjonsbidrag. Det positive seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet sett har levert meravkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Positivt allokeringsbidrag følger av at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt svakt eller undervektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra. Interaksjon fanger opp bidraget som ikke kun kan tilskrives allokerings- og seleksjonsbidraget. Det negative interaksjonsbidraget skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenlignet med indeks.

38 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 3,5 5,3 % 3 % 5 % 7 % 0,3 % Globale aksjer 14,1 20,9 % 15 % 20 % 25 % 0,9 % Norske obligasjoner 22,9 34,1 % 20 % 35 % 50 % -0,9 % Globale obligasjoner 20,2 30,1 % 15 % 30 % 50 % 0,1 % Pengemarked/bankinnskudd 6,4 9,6 % 5 % 10 % 37 % -0,4 % Totalportefølje 67,1 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser per

39 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -2,8-2,8 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -2,8-2,7 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -1,1-1,0 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -0,8-0,7 Verdiendring totalporteføljen -7,4-7,2 Verdiendring totalporteføljen (i %) -11,1 % -10,7 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 7,4. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 7,2. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene.

40 Totalporteføljen og enkeltmandater 10,00% 8,9 % 8,00% Globale aksjer Globale obligasjoner 7,4 % 6,00% 5,8 % Norske aksjer Norske obligasjoner 4,00% 3,7 % Pengemarked Norge Totalportefølje 3,9 % 3,6 % 2,00% 1,4 % 0,5 % 0,4 % 2,0 % 1,3 % 1,4 % 0,9 % 2,1 % 0,00% -2,00% 0,5 % 0,9 % -1,0 % 0,3 % -0,2 % 3,3 % 0,9 % -4,00% -3,4 % -6,00% -5,4 % -5,8 % -8,00% T2-15 T3-15 T1-16 T2-16

41 Totalporteføljen Birkenes kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje* 3,0% Tracking Error* 1,8% Avkastning - Portefølje* 6,7% Standardavvik - Indeks* 2,6% Info. Ratio 0,42 Avkastning - Indeks* 5,9% Beta 0,93 Sharpe Ratio 2,02 Differanse 0,8% Forklaringsgrad 0,63 Konsistens 61,8% * Gjennomsnitt pro anno Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% -2,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje 1 / August 2016

42 Avkastningsoversikt I Birkenes kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Obligasjoner i NOK i % Min Normal Max i % Norske Obligasjoner ,1 20,0 35,0 50,0-0,9 Norske Aksjer ,3 3,0 5,0 7,0 0,3 Globale Aksjer ,9 15,0 20,0 25,0 0,9 Pengemarked ,6 5,0 10,0 37,0-0,4 Globale Obligasjoner ,1 15,0 30,0 50,0 0,1 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks 2 / August 2016

43 Avkastningsoversikt II Birkenes kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell Ardevora Global 6,2-7,1-0,9 1,2 0,2 4,5 0,1 5,4-1,6 1,3-0,2 1,5 BlueBay IG Euro Agg 7,0 1,0 1,1 0,6-1,0 1,3 2,7 2,5 0,6 9,1 6,7 2,4 Danske Invest Global EM 1,8-7,6 0,2 8,0-0,2 1,2 3,7 5,7 0,1 10,8 7,9 2,9 Danske Invest Norske Aksjer 1,4-8,6 3,0 1,9 4,9 1,8-2,9 2,8 1,7 3,9 1,7 2,2 Inst. II DNB Obligasjon III 11,5 0,6-0,1 0,8 0,2 0,7 0,7 0,4 0,6 4,0 1,0 3,0 Holberg Likviditet 6,4 0,2 0,1 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 1,9 0,4 1,6 KLP AksjeNorge Indeks 1,3-8,1 2,0 0,9 4,9 1,8-2,3 1,4 1,0 1,2 1,4-0,2 Nordea Obligasjon III 11,4 0,6 0,2 0,8-0,2 0,5 0,7 0,2 0,3 3,1 1,0 2,2 Pimco Global IG Credit 6,9 0,6 0,4 2,1 1,0 0,5 1,8 1,9 0,6 9,2 8,3 0,9 Sector Kernel HTN 6,1 0,0 0,0 0,0 0,2 0,7 1,7 3,7-0,7 5,6 5,5 0,1 Solsten Norwegian Equities 0,8-7,3 2,9 2,1 4,1 3,7-3,2 3,8 1,3 7,0 1,7 5,2 Templeton Global Bond Fund 6,3-1,1-3,4 3,3-0,6-0,7 0,3-0,8 0,7-2,4 10,2-12,5 (Avsl.) Midler til investering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalportefølje MNOK 67,1-1,1-0,1 0,9 0,2 0,6 0,5 1,0 0,2 2,2 Totalportefølje (%) -1,6-0,2 1,4 0,3 0,9 0,8 1,6 0,2 3,5 2,2 1,3 Referanseindeks (%) -1,4 0,4 0,9-0,2 0,9 0,4 1,3-0,2 3 / August 2016

44 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 047/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3026 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 044/16 Fellling av furutrær på Tobias jorde 042/16 Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 26 bnr 1, Dale i Birkenes

45 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 048/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210, K3 - &14 16/1015 Driftsrapportering per juli 2016 Administrasjonens forslag til vedtak: 0T Gjeldsrapport per juli 2016 Porteføljerapport per juli 2016 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Driftsrapporten for juli gir en samlet fremstilling av regnskaps- og budsjettsituasjonen basert på tjenesteområdenes rapporteringer (1B) og status på fellesområdet (1A) per 31. juli Rapporten for juli skal gi informasjon om faktisk nåsituasjon og forslag til tiltak der det rapporteres vesentlige avvik. Rapporten skal også synliggjøre en forventet årsprognose totalt og innenfor hvert tjenesteområde. Administrasjonen har hittil i år gitt tjenesteutvalget og formannskapet en enkel rapport med hovedtall økonomi for periodene januar/februar, mars, mai, juli og kommunestyret en rapport for 1. tertial Opprinnelig utarbeidet budsjett ble vedtatt med underbalanse, og førte Birkenes kommune inn på

46 ROBEK( register om betinget godkjenning og kontroll). I juni ble det vedtatt et nytt revidert budsjett for 2016 og økonomiplan hvor kommunen går i balanse i planperioden. Revidert budsjett og økonomiplan ble godkjent av Fylkesmannen 30. juni d.å. Kommunen er derimot fortsatt registrert på ROBEK, men vil bli meldt ut i februar 2017 forusatt at det vedtas et budsjett for 2017 i balanse, og økonomiplan for i balanse. Driftsbudsjettet 2016 inneholdt følgende justeringer: Netto innsparinger i drift: Økt skatte- og rammeinntekt: Redusert avdrag lån Bruk av disposisjonsfond Sum kr 5,6 mill kr 0,6 mill kr 0,8 mill. kr 2,0 mill. kr 9,0 mill. Til sammen dekker dette budsjettunderskuddet i det opprinnelige budsjettet, men det er forutsatt bruk av fond i 2016 for å gå i balanse. Administrasjonen har utarbeidet den andre årsprognosen for 2016 i forhold til revidert budsjett, og viser følgende: Avvik drift Kr 1,25 mill. (positivt) Avvik frie inntekter(1a) kr 0,40 mill. (positivt) Sum kr kr 1,65 mill. (positivt) Dersom dette blir resultatet per 31.12, vil kommunen ikke ha behov for å bruke mer enn kr 0,4 mill. av disposisjonsfondet for å gå i balanse. Det må imidlertid poengteres at denne rapporten baserer seg på det bildet administrasjonen har dannet seg av situasjonen akkurat nå. Erfaringen viser at det skal svært lite til av endringer av behov

47 fra tjenestemottakere før situasjonen kan endre seg. Det er fortsatt fem måneder igjen av året, og det er knyttet risiko til flere området, akkurat nå ser det imidlertid ut til at det meste kan håndteres innenfor budsjettrammen. Oppsummering I henhold til vedtak i kommunestyret 12. mai inneholder revidert budsjett innsparingstiltak på til sammen 5,6 mill. i Nedbemanningen vedtatt i budsjett er i gang og det gjøres ved permisjoner, naturlig avgang og utløp av midlertidige stillinger. Enkelte blir gående i vikariater før hele endringen er i mål. Teknisk Våren 2016 har det vært flere permisjoner i tillegg til at alle stillingene ikke har vært besatt. Det har medført en del restanser på området som skal tas inn igjen. Noen av oppgavene påvirker også inntektene til kommunen. Det vil også i høst oppstå personalmangel som gjør at det blir utfordrende å gjennomføre nødvendige driftsoppgaver. Fra prosjekt balanse ble tre prosesser startet før sommeren: Oppstarten av forprosjekt for tiltaket Energi/ ENØK Arbeidet med en kartlegging av gamle Valstrand sine brukere og alternative lokasjoner Dialog med grendelagene til de kommunale grendehusene hvor det legges frem forslag om overføring av grendehusene til privat eie Det vil kreve ressurser som vil påvirke gjennomføringen av andre driftsoppgaver. Situasjonen med kommunen på ROBEK har også påvirket prioritering av arbeidsoppgaver ettersom det kun var et fåtall av investeringsprosjektene som ble godkjent av Fylkesmannen i første halvår. Prioritering av ressurser tilsier også at flere av tiltakene i handlingsplanen for teknisk forskyves i tid. Dette gjelder bla a hovedplan veg, digitalisering av kommunens VA kart, adressering og etablering av boligstrategi. Det er imidlertid lagt planer gjennom arbeidet med prosjekt balanse som gjør at disse tiltakene etter hvert komme til gjennomføring. Flere av tiltakene i handlingsplanen løses også i prosesser igangsatt etter vedtaket i prosjekt balanse. Dette gjelder tiltak for bedre samhandling mellom teknisk og servicetorget, eierskap til veg, enøk og hovedplan for både bygg og vei. Ressurssenteret Barnevernsamarbeidet skal sende kommunen rapportering hver tertial. Dette har imidlertid ikke kommet i gang ennå. Det er varslet at det kan bli flere omsorgsovertakelser, men vi vet ikke på det nåværende tidspunkt hva som blir effekten av dette i inneværende år.

48 Flyktningetjenesten har bosatt færre flyktninger første halvår enn planlagt. Det er bosatt ca 16 flyktninger hittil i år, og det planlegges å bosette 25 flyktninger innen utgangen av året. Helsestasjonen og PP-tjenesten har hatt redusert bemanning i vår av ulike årsaker. Det har dessverre vært uheldig for skole og barnehage, men det er gjennomført et godt nok tilbud for elevene. Barnehage og skole Det igangsettes et forprosjekt angående bygging av ny barnehage tidlig høst 2016, jf. Kommunestyrets vedtak av 12. mai. Videre skal det utredes om det er mulig, både faglig og økonomisk, et tilbud som kan erstatte eller redusere bruken av Langemyr. Oppstartstidspunkt for dette arbeidet er ikke satt. Barnehagene har jobbet med å redusere bemanningen i tråd med antall barn denne våren. Birkeland barnehage vil fra høsten av endres fra tre avdelinger med en småbarngruppe og to store til en småbarngruppe og halvannen stor. Skolene arbeider med prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Erfaring og statistikk tilsier at dette fokuset er viktig, både her og nå, og i forhold til målet om å få alle gjennom et 13 årig skoleløp. Skolene har et mål om å få til mer tilpasset opplæring, og i forbindelse med prosjekt balanse har man jobbet videre med dette. En utfordrende rekrutteringssituasjon på PPT er med på bidra til at prosessen går senere enn ønsket. Denne omstillingen krever stort fokus, økt kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Utarbeidelse av strategiplan for barnehage og skole, tilstandsrapport, rullering av handlingsplan med andre er skjøvet på. Plan for prosess rundt involvering og utarbeidelse av en strategiplan utarbeides tidlig høst.

49 Helse og velferd Enhetene følger opp prosjekt balanse. Rune Devolds analyser ligger til grunn for arbeidet. Spesielt er det fokus på å gi tjenester i hjemmet lengst mulig, og utvikle tiltak som fremmer denne strategien. Det er fokus på kvalitet i saksbehandlingen for å kunne gi rett tjenester til rett bruker på rett nivå i omsorgstrappen. Dette er en del av arbeidet med å bygge ut omsorgstrappen slik at den ivaretar innbyggernes behov for tjenester på en best mulig måte. Ny turnus for sykehjemmet er utarbeidet og starter opp Det har gjennom hele året vært økning i antall søknader særlig for støttekontakt og avlastning i boveiledertjenesten. Det er press på saksbehandling og flere vedtak venter på iverksettelse. NAV melder om fortsatt økt behov for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og har en liten økning i søknader innen økonomisk sosialhjelp. Arbeidsledigheten ligger forholdsvis lavt med 3,7 % sammenliknet med fylket totalt på 4,2 %. Servicesenteret Prosjekt balanse har krevd mye tid og kapasitet fra hele organisasjonen. Servicesenteret har bidratt med ressurser inn i prosjektet. Ved siden av prosjekt balanse koordinerer enheten Kvalitetssystemprosjektet som det også blir jobbet med i hele organisasjonen.. Prosjektet går som planlagt, og driftsstart av første versjon er fortsatt senhøsten Enheten har også gjennomført Tillitsundersøkelsen blant alle medarbeiderne i kommunen. Arbeidsmiljøgruppene har startet på arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan og tiltak der resultatene fra undersøkelsen viser at det behov for å gjøre noe. Som følge av prosjekt balanse tok servicesenteret en gjennomgang av tiltakene i handlingsplanen som skulle ha oppstart i For å kunne ha kapasitet til å bidra inn i prosjekt balanse, ble flere av de planlagte tiltakene skjøvet frem i tid. I siste møte med fagansvarlige før sommerferien ble det påbegynt et arbeid med å revidere handlingsplanen for perioden frem til Personalkostnadsposter Det kan se ut til at kommunen vil bruke noe mindre enn budsjettert til lønnsjusteringer nå som hovedoppgjøret er ferdig. Kommunen har ikke mottatt ny prognoser for pensjonskostnader siden 1. tertial. Det blir derfor

50 vanskelig å komme med en prognose for hvordan de blir ettersom det ikke foreligger noen prognose for statens pensjonskasse i år. KLP viste en oppside som vi håper er opprettholdt når nye prognoser foreligger. Avkastning av verdipapirer Avkastningen hittil i år tilsvarer nesten årsbudsjettet. Det er imidlertid en post med store svingninger, inntektene kan derfor ikke tas for sikkert før året er over. Skatte og rammeinntekter Skatteinntektene har vist en god økning både i Birkenes og nasjonalt i forhold til RNB. Det er hovedsakelig økningen i resten av landet som påvirker Birkenes kommune fordi vi er en skattesvak kommune som får kompensert inntektene ved inntektsutjevning i forhold til andre kommuner. Det er usikkert om økningen skyldes midlertidige justeringer eller vil være vedvarende. Årsverk: Budsjett 2016 Hjemmelsoversikt Faktisk forbruk 2016 Teknisk 45,5 43,9 41,2 Ressurssenteret 17,8 20,3 18,1 Barnehage og 152,1 151,0 148,3 skole Helse og velferd 105,6 105,6 96,7 Servicesenteret 14,6 14,3 13,7 SUM 335,6 335,1 318,0 Regnskapet pr juli 2016 Regnskapsmessig har kommunen et positivt avvik på kr 1,4 mill. sammenlignet med budsjett per juli. Dette er hovedsakelig lønnskostnader som er redusert pga sykefravær, samt refusjoner fra staten med flere som utgjør den positive effekten pr juli. Dette blir redusert av høyere overføringer til andre kommuner, barnehager med flere. Noe av dette er periodiseringsavvik, annet ikke. Totalt sett ser det positivt ut. Årsprognose 2016 Fellesområdet(1A) rapporterer med en årsprognose pr. juli som viser et positivt avvik sammenlignet med budsjett på totalt kr 0,4 mill. Da er det forutsatt at det brukes av fond som budsjettert med kr 2,1 mill. Det fordeler seg på: Eiendomsskatt kr 0,5 mill.(positivt) Integreringstilskudd kr 0,1 mill.(negativt) Tjenesteområdene rapporterer en årsprognose som sier at de vil kunne få et overskudd på 1,25 mill. Det fordeler seg på:

51 Teknisk kr 0,0 mill. Ressurssenteret kr 0,5 mill(positivt) Barnehage og skole kr 0,0 mill. Helse og velferd kr 0,0 mill. Servicesenteret kr 0,75 mill. (positivt) Risikoområder hvor det kan forventes negative avvik som må forsøkes dekket innenfor overordnede budsjettrammer: Tilskudd til private barnehager Avkastning langsiktige plasseringer Barnevernet Avlastning og nye vedtak i boveiledertjenesten Brøyteutgiftene dersom kommunen får snøfall i Hovedområder hvor det kan forventes positive avvik til å dekke negative avvik: Pensjonskostnader Lønnsreguleringen Eiendomsskatt Sykefravær i enkelte enheter Refusjoner fra staten Birkenes kommune rapporterer en årsprognose som viser et positivt avvik totalt på kr 1,6 mill. sammenlignet med budsjett. Kommunen har budsjettert med kr 2,1 mill. i bruk av disposisjonsfond. Bruken av dette kan reduseres dersom resultatet blir bedre enn budsjettet, men vil samtidig forverres dersom kommunen ikke klarer å dekke inn merforbruket av tildelt ramme. Det står totalt kr 5,1 mill. på disposisjonsfond ved inngangen av året. I hele tusen Til fordeling "driftskaka" Budsjettskjema 1 B Årsprognose 2016 Regnskap per Budsjett per Budsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik budsjett/ prognose

52 Økonomisk oversikt(1a) Regnskap pr juli Budsjett pr juli Revidert årsbudsj Årsprogn Avvik årsbudsj/prognose Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere 0 0 regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger 0 0 Til bundne avsetninger 0 0 Bruk av tidligere regnsk.m. 0 0 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne 0 0 avsetninger Netto avsetninger Overført til 0 0 investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 1 650

53 Oppstillingen i tabellen viser hva kommunen har til fordeling etter at finansposter og avsetninger er fratrukket disponible inntekter. Vesentlige avvik sammenlignet med budsjett pr 2. tertial er kommentert nærmere nedenfor. Det er også utarbeidet en årsprognose. Årsprognosen tilsier at det kan bli kr 1,6 mill. bedre enn budsjett. Dette forutsetter bruk av fond på kr 2,1 mill., budsjettert avkastning på langsiktige plasseringer på kr 2,1 mill, refusjoner fra staten, snøfritt frem til nyttår, overholdt kostnadsramme i barnevernet og stabilt tjenestebehov. Risikofaktorene er mange, men det er mulige oppsider også, gjeldende pensjon og lønnsvekst. Skatt og rammetilskudd Skatteanslaget for 2016 ble oppjustert i revidert nasjonalbudsjett på grunn av den høye skatteinngangen i 4. kvartal Denne oppjusteringen ble innarbeidet i revidert budsjett i juni. Prognosen antas å bli som revidert budsjett. Birkenes kommune har imidlertid hatt høyere skattevekst i fht 2015 tom juli på hele 8,3% sammenlignet med resten av landet med 7,6 %, Revidert nasjonalbudsjett (RNB) estimerte med vekst på 6,4 %. Kommunen har imidlertid budsjettert med en høyere skattevekst totalt sett fordi kommunen har en befolkningstilvekst som tilsier det, mens den pr innbygger ligger omtrent som RNB. For Birkenes del har skatteinngangen i resten av landet størst betydning for inntektsnivået vårt. Fordi vi er en skattesvak kommune får vi kompensert store deler av manglede inntekter ved inntektsutjevning. Det blir vår skatteinngang i forhold til resten av landet som avgjør om vi får en merinntekt eller ikke. Det gjenstår å se om skatteøkningen er permanent eller ikke. Kemneren har funnet tre årsaker til skatteveksten i Birkenes: Fordelingsprosent økt, skatteøre økte fra 2015 til 2016 Pendlere blir håndtert på en ny måte(raft) Regelverksendring for gevinstbeskatning på aksjer Skatt på eiendom Regnskapsmessig er det et negativt avvik på kr 1 mill. Det er et budsjettmessig periodiseringsavvik som kommer av at eiendomsskatt på verker og bruk er periodisert i 4 terminer, mens det blir utfakturert i to terminer. Foreløpige anslag i forhold til skatteliste gir en prognose på kr 0,5 mill. mer enn budsjettert. Konsesjonsavgift Forventes å bli som budsjettert. Investeringskompensasjon reform 97 Inntekten forventes å bli som budsjettert Andre kompensasjonsordninger Inntektsgruppen forventes å bli som budsjettert. Integreringstilskudd Årsprognosen viser at integreringstilskudd kan bli mellom kr 0,1 og 0,2 mill. lavere enn budsjettert. Det kan bli noe høyere tilskudd dersom de siste vi bosetter også er enslige, men det vet vi ikke på det nåværende tidspunkt.

54 Utbytte fra Agder energi Utbytte fra Agder energi forventes å bli som budsjettert kr 8,3 mill. Finansavkastning obligasjoner og aksjer Regnskapsmessig er det kr 0,2 mill. mindre i avkastning hittil i år enn budsjettert. Avkastningen for juli var svært god, men ble ikke bokført. Det vil si at totalt sett har kommunen en avkastning på kr 2 mill. per juli. Hittil i år har avkastningen vært 1,6 %. Det vil si at vi nesten har oppnådd årsbudsjettet på kr 2,1 mill. Vi må likevel minne om at det ikke er mange månedene siden det var tap på denne posten, svingningene kan være store. På grunnlag av det fastholder vi budsjettet for denne posten. Renteinntekter av bankinnskudd Renteinntektene ser ut til å bli omtrent som budsjettert, det er mulig de blir litt lavere avhengig av når vi tar opp resterende lån, det vil i så fall jevne seg ut i fht rentekostnadene. Renteinntekter og kalkulatoriske avskrivninger-var Årsprognosen har foreløpig et estimat som budsjettert. Renteutgifter Renteutgiftene som er bokført er ca 0,1 mill. lavere en budsjettert. Utgiftsposten blir noe påvirket av tidspunkt for låneopptak. Etter at revidert budsjett ble godkjent av Fylkesmannen er det nå aktuelt å foreta resterende låneopptak for å gjennomføre planlagte investeringer. Prognosen for rentekostnadene er på mellom 10,2 og 10,8 mill. gjeldende investeringsgjeld, mens budsjettet er på kr 10,6 mill.. En prognose på kr 10,6 mill anses derfor som rimelig og må ses i sammenheng med renteinntektene som kan bli litt lavere. Avdrag lån Årsprognosen på avdrag lån forventes å bli som budsjettert kr 13,1 mill. Budsjettposten ble redusert i revidert budsjett. Netto avsetninger Dersom årsresultatet blir som det framkommer i årsprognosen vil bruk av bundne fond kunne bli lavere enn kr 2,1 mill. Forutsetningen er imidlertid at året fortsetter i positiv retning. Det er påpekt flere risikoområder, men også områder med en mulig oppside i prognosene. Likviditet Kommunen har pr 31. juli en likviditet på kr 66,1mill. Av dette utgjør: Kr 4,5 mill. skattetrekk Kr 28 mill. ubrukte lånemidler Kr 17,7 mill. i bundne fond Når midler som er bundet til spesifikke formål trekkes ut, så har kommunen en positiv driftslikviditet på kr 15,4 mill.

55 Sammendrag drift fordelt på tjenesteområdene (1B) Oppstillingen neden for viser hvordan «driftskaka» er fordelt på tjenesteområdene regnskapsmessig sammenlignet med budsjett pr juli. I tillegg er det i samme tabell innarbeidet en netto årsprognose pr tjenesteområde basert på rapportering fra tjenestesjefene. Regnskap pr Budsjett pr Budsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik budsjett/årsprognose 2016 Teknisk Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Ressurssenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Barnehage og skole Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Helse og velferd Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Servicesenter Sum personalkostnader Sum andre

56 kostnader Sum inntekter Netto Kirken Sum andre kostnader Netto Netto rammeområder Tabellen nedenfor viser utvikling i sykefravær per juli siste fire år: Hele kommunen Korttidsfravær i % (<16 dager) Langtidsfravær i % (>17 dager) Totalt fravær i % ,5 6,5 8, ,4 7,5 8, ,5 6,3 7, ,5 5,4 6,9 Fraværet er fallende totalt sett. Enkelte avdelinger/enheter har imidlertid et høyt fravær. Jevnt over er kortidsfraværet lavt. Investeringer Revidert budsjett har brutto investeringer på kr 38,9 mill. (netto kr 33,2 mill.) I tillegg kommer startlån på kr 5 mill og ekstra låneopptak på grunn av underdekning i 2015 på kr 15,4 mill. Budsjettet er godkjent med låneopptak av Fylkesmannen.

57 I juni ble også sluttrapporten for renovering av Birkeland skole vedtatt med et ekstra låneopptak på kr 0,7 mill. Dette er ikke budsjettjustert ennå fordi dette låneopptaket ikke er godkjent av Fylkesmannen ennå. Arbeidet med sluttrapporten trakk ut i tid, og tallene ble derfor ikke innarbeidet i revidert budsjett. Låneopptak på kr 34,6 mill. er tidligere godkjent slik at kommunen har kunnet igangsette de investeringsprosjektene som har vært absolutt nødvendig. Prosjekter med påløpte kostnader 2016: Birkeland skole med kr 2,5 mill. Kostnader til brannanlegg gjenstår fortsatt. Sluttrapport levert. Sprinklinganlegg sykehjemmet kr 3,1 mill. Totalbudsjett kr 3,7 mill. Blir ferdigstilt i år. Nærmiljøanlegg kultur kr 0,5 mill. gjelder Natveitåsen, og vil bli ferdigstilt i år. Påløpte prosjektinntekter 2016: Salg av tomt på Tveide kr 0,7 mill. netto Mottatt tilskudd ved kjøp av bolig 0,7 mill. Ellers blir det lagt ut bolig for salg i høst. Planlagte prosjekter vil stort sett gjennomføres med noen unntak. Av større prosjekter som ikke vil bli ferdigstilt i 2016 er høydebassenget i Natveitåsen. Det regnes med at prosjekteringsarbeidet og grunnarbeidet blir ferdig, men at hoveddelen av prosjektet kommer i I rammeprosjektet VA vil prosjektene igangsettes etter plan, men vil vurderes i prioritering mellom 2016 og 2017 etter hvordan det er praktisk å gjennomføre. TJENESTEOMRÅDENE Teknisk Sum personal- Regnskap per Budsjett per Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik årsprognose/årsbudsjett 2016

58 kostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Driftsoppgaver og tiltak: Tjenesteområdet teknisk ivaretar drift og vedlikehold av kommunale bygninger, vann- og avløpsnett, kommunale veier, friluftsområder med mer. Tjenesteområdet har også ansvar for planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter knyttet til vedlikeholdsoppgaver, oppgraderingstiltak og nye bygg og infrastrukturtiltak (vei, vann og avløp). Teknisk ivaretar de forvaltningsmessige oppgavene innenfor planlegging, byggesak, oppmåling, landbruk, geodata, miljø med mer, samt kultur, næring og kommunale eiendommer. Året til og med juli har vært preget av høy aktivitet og mange krevende oppgaver. I tillegg til ordinære driftsoppgaver har særlig arbeidet rundt kommunereform og prosjekt balanse krevd mye kapasitet. Fra mai til juni har det også vært en del endringer i bemanning på grunn av permisjonsavviklinger og sykefravær som har gjort situasjonen ekstra krevende. Dette innebærer at tjenesteområdet har hatt utfordringer med å ivareta alle løpende oppgaver og det har oppstått noen restanser innen byggesak og oppmåling, samt noen innenfor eiendom og næring. Det har vært gjort tiltak for å begrense etterslep og det er forventet at en i løpet av august vil ha tatt igjen det meste av etterslepet. Driftsoppgaver innen bygg og VVA har i noen grad vært preget av den økonomiske situasjonen med et budsjett som ikke er godkjent av fylkesmannen og dermed på ROBEK listen. Det har kun vært et fåtall investeringsprosjekter som har vært godkjent for igangsetting, og dette preger også driften og hvordan ressurser disponeres. Det forventes igangsetting av investeringsprosjketene i august. Driftsoppgaver på bygg og VVA har vært konsentrert om å løse oppgaver med egen bemanning innenfor gjeldende driftsbudsjett. Det har vært holdt høy aktivitet hos tilgjengelige ressurser, men mye tid går med til å rette uforutsette ting, spesielt innen bygg. Det krever mye ressurser når arbeidet styres etter «brannslokkingsprinsippet». Mye av dette kommer som følge av at vedlikeholdsnivået over tid har vært på et for lavt nivå. Utført vedlikeholdsnivå er langt mindre enn behovet. Spesielt utfordrende er dette på vei. Byggdrift har også jobbet med FDV systemet Plania som nå er tilgjengelig for brukere på ulike lokasjoner for å melde inn feil og mangler.

59 Innen vann og avløp jobbes det etter vedtatt hovedplan. Produksjon av vann og avløpshåndtering er tilfredsstillende. Situasjonen på Engesland vannverk er fremdeles ikke helt under kontroll ift ønsket vannkvalitet. Det jobbes kontinuerlig for å løse dette. Vedtatt høydebasseng er ikke igangsatt i tråd med vedtatt forprosjekt, og det arbeides med kartlegging av ny lokasjon. Samarbeidet fellestekniske tjenester har i perioden arbeidet aktivt for å få på plass gode rutiner innen samarbeidet mellom de to kommunene. Dette gjelder blant annet saksflyt mellom Lillesand- og Birkenes kommune. Videre jobbes det med å få til et bedre arkiv og IT-tekniske løsninger som kan gi mer effektiv oppgaveløsning. Dette for å sikre best mulig arbeidsflyt og sikre løsninger. På grunn av bemanningssituasjonen har det oppstått noe restanser innen oppmåling i juni/juli. Dette er bare midlertidig. Det er etablert løsninger som skal sikre at denne situasjonen ikke vedvarer. Det er fremdeles noe etterslep på en del gamle saker inne oppmåling i Birkenes. Disse er ikke prioritert å løse og vil bli tatt ettersom det er kapasitet. Arbeidet med eiendomsskatt er i rute. Det planlegges for ny rammeavtale for takseringstjenester i begge kommuner. Innen jordbruksområdet har det vært en opprydding i eldre saker. Gardskart, AR5, ble ajourført i Birkenes kommune høsten Dette gir en del etterarbeid innen landbruk og geodata nå i vår. Det har ikke vært muligheter for å arbeide med annet enn løpende lovpålagte oppgaver. Arbeidet med landbruksplan er inntil videre nedprioritert. Byggesaker og plan har redusert bemanning i perioden, noe som har gitt utfordringer i saksbehandlerkapasitet. Birkenes har allerede kapasitetsutfordringer på byggesak. Løpende søknader håndteres, men det er ikke rom for å følge opp andre oppgaver som tilsyn/befaringer, oppfølging av ulovligheter og generell veiledning på en tilfredsstillende måte. Det er også en stor mengede oppgaver som må legges til arealplanlegger så som sentrumsplanen, arbeidet med kommunens planstrategi, prosessen med sceneløsningen til Tobias jorde, saksbehandling kommunesammenslåing og arbeid med delegasjonsreglement i tillegg til ordinære plansaker. Det er ikke rom for å avgi kapasitet til byggesak uten at det har stor innvirkning på andre saker. Arbeid med kommuneplanens arealdel er midlertidig stoppet som følge av politiske vedtak, og vil bli tatt opp igjen så fort det er mulig å prioritere. I perioden har en del oppgaver inne byggesak vært løst med innleie av ekstern bistand. Dette gjør at en i løpet av august forventer en at det ikke er restanser innen byggesak. Det må sees nærmere på ressurssituasjonen ift forventninger om arbeidsmengde i årene som kommer. Næring arbeider i tråd med handlingsplanen til Birkenes kommune, som er en del av strategiske næringsplanen utarbeidet av Knutepunktkommunene. Fokusområder i år har vært Telemarksvegen og stedskvaliteter/stedsutviklingsprosjekter. I tillegg har Birkenes en sentral rolle i et av de felles tiltakene i planen: nye bruksområder for teknologi og kompetanse, gjennom prosjektet Smartskog.

60 Kultur viderefører sitt arbeid med tilrettelegging for arrangementer og friluftsliv og støtte til lag og foreninger. Det er god aktivitet på Joker fritidsklubb. Det er ikke ansatt ny assistent på fritidsklubben, men det er to stk. som fyller inn som vikarer. Biblioteket har også god aktivitet med flere arrangementer og bra utlånsomfang. Fra prosjekt balanse ble tre prosesser startet før sommeren: Oppstarten av forprosjekt for tiltaket Energi/ ENØK Arbeidet med en kartlegging av gamle Valstrand sine brukere og alternative lokasjoner Dialog med grendelagene til de kommunale grendehusene hvor det legges frem forslag om overføring av grendehusene til privat eie Disse vil kreve ressurser fra flere avdelinger å være førende for prioritering av oppgaver som skal utføres. Det vil innebære at andre oppgaver nedprioriteres, og responstiden kan bli lengre. Det vil være fokus på å opprettholde saksbehandlingstid ift lovkrav. Prioritering av ressurser tilsier også at flere av tiltakene i handlingsplanen for teknisk forskyves i tid. Dette gjelder bla a hovedplan veg, digitalisering av kommunens VA kart, adressering og etablering av boligstrategi. Det er imidlertid lagt planer gjennom arbeidet med prosjekt balanse som gjør at disse tiltakene etter hvert komme til gjennomføring. Flere av tiltakene i handlingsplanen løses også i prosesser igangsatt etter vedtaket i prosjekt balanse. Dette gjelder tiltak for bedre samhandling mellom teknisk og servicetorvet, eierskap til veg, enøk og hovedplan for både bygg og vei. Personal: Årsverk budsjett 2016 Årsverk stillingshjemler Faktisk bruk stillingshjemler 45,5 43,9 41,2 Den generelle situasjonen er at det er gjort reduksjoner i hjemler som følge av ferdigstillelse av nedbemanning innen renhold. Det er også gjort reduksjon med 0,2 innen VVA som følge av en stilling som er redusert til 80% etter ønske. Det er også noen mindre endringer innen kultur, stab og teknisk samarbeid.

61 Videre gjør avvikling av permisjoner uten at stillingene erstattes fullt ut med vikarer at faktisk bruk av hjemler blir lavere. Dette gjelder permisjoner innen stab, teknisk samarbeid og oppmåling. Kultur benytter ikke fullt ut hjemlene knyttet til bibliotek og kulturområdets del av stilling til kulturskolerektor. I tillegg er stilling som tekniker på Valstrand og assistent på Joker fritidsklubb vakante. Det blir benyttet vikarer i deler av stillingene som holdes vakante. Tjenesteområdet har flere krevende oppgaver og en utfordrende situasjon på mange felt. Bemanningen frem til august har vært lav som følge av permisjoner mm som en har valgt og ikke erstatte fullt ut med vikarer. Dette har påvirket tjenesteområdets servicekapasitet. Det er prioritert å jobbe med arbeidsmiljø. Både med hensyn til den ressurskrevende situasjonen tjenesteområdet er i, og at det er krevende å være i omstillingsfase. Det er etablert velfungerende arbeidsmiljøgrupper som har startet arbeidet med tiltak etter resultatene fra tillitsundersøkelsen. Dette er et arbeid som vil bli prioritert. Økonomi: 1138 Festetomter: Negativt avvik pr juli, skyldes periodisering. Festetomter blir fakturert i august og ansvaret vil på årsbasis holdes innenfor budsjettrammen Brannvesen: Avvik mot budsjett skyldes periodisering. På grunn av tilbakeføringer fra fond forventes ansvaret totalt over året å ha et positivt avvik på kr 0,2 mill Kalking Tovdalselva: Avvik skyldes periodisering refusjoner fra staten. Overføringer fra staten vil ivareta kostnadsdekning for kalk fullt ut. Det gjennomføres eget planleggingsmøte med Fylkesmannen i andre halvår for å planlegge 2. tildeling til prosjektet Næringsarbeid: negativt avvik på kr 0,35 mill.. Dette skyldes kontingenter/ samarbeidskostnader og refusjoner fra andre kommuner som betales en gang i året. Ansvaret forventes å kunne gi et lite mindreforbruk, opptil kr 0,05 mill. over året. Det forventes en sluttinnbetaling fra departementet knyttet til bolystprosjektet. Dette vil i tilfelle bidra til et positivt resultat for ansvaret ettersom utgifter til dette prosjektet er ført tidligere år Plan og bygg. Noen endringer på de enkelte artene. Totalt for ansvaret er forventet kr 0,15 0,2 mill. under budsjett som følge av reduserte gebyrinntekter. Dette skyldes aktiviteten i bygge og anleggsbransjen.

62 Ansvar 1400 har noen endringer bla a på lønnsposter som må sees i sammenheng med andre ansvar hvor det er gjort midlertidige endringer i bemanningen. Det rapporteres ikke avvik på dette. Det er et avvik knyttet til at kostnader for arbeid med kommunereform. Her er et negativt avvik på ca kr 0,04 mill. pr juli. Kultur har et positivt avvik på kr 0,4 mill. Dette skyldes imidlertid at tilskuddsmidlene er periodisert i tolv terminer, men blir betalt ut færre ganger i året. Ansvaret ventes å holde seg innenfor budsjettrammen året sett under ett. Byggdrift rapporterer å være på budsjett året sett under ett forutsatt at det ikke oppstår spesielle behov på slutten av året. Teknisk samarbeid rapporterer for Birkenes sine ansvar et forventet negativt avvik på kr 0,15 0,2 mill. primært som følge av reduserte gebyrinntekter. Avdeling veg, vann og avløp rapporterer å være på budsjett. Det er imidlertid en stor usikkerhet og risiko her ettersom gjenstående budsjett for vintervedlikehold kun er nok til å dekke faste utgifter. Dersom det blir behov for snørydding og strøing vil det påløpe kostander her. Pr juli rapporterer tjenesteområdet en årsprognose som er i tråd med revidert budsjett. Risiko knyttet til vintervedlikehold er ikke hensyntatt i prognosen. Ressurssenter Regnskap pr Budsjett pr Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik års prognose/årsbudsjett 2016 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto

63 Driftsoppgaver og tiltak: Sommeren er alltid preget av ferieavvikling og avspasering. Selv om det er færre ansatte på arbeid, er tjenestene forsvarlige, og primæroppgavene utføres. Samtidig er det slik at dette ikke er tiden for nye oppgaver eller endringer i strukturer. Fokus er til enhver tid og i enhver tjeneste å arbeide mot målet for Ressurssenteret: Innbyggerne får en faglig forsvarlig og individuelt tilpasset tjeneste. Fellestiltak innbefatter leder, merkantil og psykomotorisk fysioterapeut, samt enhetens ressurs i forhold til kvalitetsprosjektet. PP-tjenesten har til enhver tid individ- og systemrettet arbeid. Redusert bemanning over lengre tid har vært svært krevende for de ansatte og for samarbeidsparter. SLT-koordinator arbeider målrettet innad i kommunen, og i samarbeid med eksterne parter. Oppfølging av politirådsavtalen, tiltak mot nettmobbing, rusforebygging, kjernegrupper og generelt arbeid mot vold i nære relasjoner går sin gang. Ungdomslosen har hatt særlig oppfølgingsansvar i sommer. Flyktningetjenesten bosatte 12 personer, 2 familier, i juni. Hittil i år er det bosatt 16 stykker. Siden deltakere i introduksjonsprogrammet kun har 4 ukers ferie, er det et stort arbeid hvert år å sette opp program for den enkelte i de ca. 4 uker der læringssenteret ikke har undervisning. Takket være velvilje fra private arbeidsgivere og kommunale tjenester har deltakerne hatt utbytterike uker. Helsestasjonen har ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid for gravide og for barn og unge i alderen 0 20 år og deres foresatte, psykisk helse for barn og unge og flyktninghelsetjeneste for barn og voksne i asylmottak. Det fortsettes med COS-P grupper. Våren har imidlertid vært preget av lavere bemanning enn budsjettert pga fravær, det er imidlertid håndtert slik at det viktigste arbeidet har blitt ivaretatt. Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen ble etablert Det har vært møter i arbeids- og samarbeidsutvalg. Vi holder på med innkjøring av rapporteringsrutiner. En ansatt i barnevernet har kontortid på Birkeland, samt at det er deltakelse på ulike møter og samarbeidsarenaer. Avdeling for psykisk helse og rus har styrket og endret aktivitetstilbudet for å øke kvaliteten og møte flere behov. Kurs i depresjonsmestring og kurs i belastningsmestring har vært i samarbeid med Lillesand kommune.

64 Personal: De 4 årsverkene knyttet til barnevern er ikke medregnet i oversikten her. Årsverk budsjett 2016 Årsverk stillingshjemler 17,8 20,25 Faktisk bruk stillingshjemler 18,05 Totalt 1,60 årsverk er prosjektstillinger er medregnet i «årsverk stillingshjemler» og «faktisk bruk stillingshjemler». PPT har fortsatt redusert bemanning. Det har vært noe bruk av ansatte på pensjonistvilkår. En nyansatt er begynt i 50 % stilling. Ansettelsesprosessen mht faglederstillingen har foregått gjennom hele sommeren, men er ikke avgjort. Ansatte i flyktningetjenesten er fortsatt ikke avklart. Det er noe midlertidig ansettelse, og stillinger, fast og vikar, er nå utlyst. Helsestasjonen har 0,2 prosjektstilling til familieterapioppgaver. Styrkingen av helsestasjonen med midler fra økningen i vertskommunetilskuddet muliggjør 40 % økning av den merkantile ressursen. Birkenes har gått inn i Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen med totalt 4 årsverk. Psykisk helse og rus har totalt 4,8 stillinger hvorav det er en 100 % prosjektstilling til arbeidet med psykisk helse og rus. For Ressurssenteret under ett var sykefraværet i juni og juli 6 %. Alt er langtidsfravær. Det ble ikke satt inn vikar for de sykemeldte i sommer. Økonomi: Ressurssenteret sett under ett har flere ansvarsområder som er usikre. Det er usikkerhet knyttet til barnevernet. PPT og flyktningtjenesten har vakanse. Det gjenstår noen fondsoverføringer på området. 4 ansatte i enheten er med i kommunens psykososiale kriseteam. Godtgjøringen til dette, totalt kr , er det ikke budsjettert med. Til tross for merforbruk på flere områder, ser det pr.

65 juli ut som det totalt kan bli et mindreforbruk for Ressurssenteret på om lag kr. 0,5 mill. i Fellestiltak er i tråd med budsjettet. Det er dessverre et driftstilskudd fysioterapeut med en årlig utgift på om lag kr. 0,3 mill. som det ikke er budsjettert med. Merutgifter til bilgodtgjørelse, andre driftsutgifter og matvarer og bevertning vil bli refundert med eksterne midler. PP-tjenesten har et mindreforbruk grunnet vakanse og sykefravær. Samtidig er det noe merforbruk mht kjøp av tjenester som i hovedsak er utgifter til logoped. På grunn av at ansettelse ikke er sluttført, er det usikkert hvor stort mindreforbruket vil bli. På det nåværende tidspunkt anslås det til kr. 0,3 mill. SLT-regnskapet er i balanse. Prosjektmidlene som det ble søkt om, er nå tildelt. Flyktningetjenesten har noe merforbruk på det nåværende tidspunkt. For året sett under ett, ser det ut til å bli balanse. Noen søknader om tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger med funksjonshemminger er sendt, men de fleste søknadene er under utarbeidelse. Det er betydelige merutgifter til barnehage og SFO, samt sosial omsorg. Utgiftene til møbler og utstyr, andre driftsutgifter og diverse transportutgifter blir også høyere enn budsjettert. Samtidig vil det i 2016 bli et betydelig mindreforbruk til introduksjonsstønad på grunn av færre bosatte første del av året og flere bosatte som ikke kan delta i introduksjonsordningen. Det er fortsatt i overkant av 1 stilling vakant. Ansvarsområdet knyttet til SANA Birkeland Statlige mottak har utgifter til tolk som er høyere enn budsjettert. Vertskommunetilskuddet blir mindre for fjerde kvartal grunnet færre plasser på mottakene i kommunen. Likevel ser det ut til at året sett under ett blir i tråd med budsjettet. Helsestasjonen holder seg til tildelt ramme, sannsynligvis et mindreforbruk på kr. 0,1-0,2 mill., pga at det i liten grad har blitt satt inn vikar ved sykefravær. Når det gjelder barnevern, får kommunen rapportering hver tertial. Det er varslet at det kan bli flere omsorgsovertakelser, men vi vet ikke på det nåværende tidspunkt hva som blir effekten av dette i inneværende år. Vi må dermed komme tilbake senere i høst med en prognose. Psykisk helse og rus holder de seg innenfor budsjettrammen.

66 Barnehage og skole Regnskap pr Budsjett pr Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik årsprognose/ årsbudsjett 2016 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Driftsoppgaver og tiltak Barnehagens mandat og formål gis gjennom lov om barnehage og utgjør sammen med rammeplan for barnehagen, rammene for det pedagogiske arbeidet. Birkenes kommune har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass.

67 Skolens mandat og formål gis gjennom Opplæringsloven med forskrifter, herunder generell del og læreplaner for det enkelte fag. Kjerneoppgaven til skole er opplæring. Prosjekt balanse har hatt stort fokus. Dette har ført til at andre driftsoppgaver har blitt satt på vent. Planleggingen av nytt barnehage- og skoleår er i gang og har foregått parallelt og som en del av prosjekt balanse. Utarbeidelse av strategiplan for barnehage og skole, tilstandsrapport, rullering av handlingsplan med andre er skjøvet på. Plan for prosess rundt involvering og utarbeidelse av en strategiplan utarbeides tidlig høst. I forbindelse med prosjekt balanse ble det gjort et arbeid i forhold til kartlegging av kompetanse. Dette vil danne et utgangspunkt for det videre arbeid med å lage en plan for å sikre at vi driver i samsvar med forskrift om kompetanse for undervisningspersonalet. Det igangsettes et forprosjekt angående bygging av ny barnehage tidlig høst 2016, jf. Kommunestyrets vedtak av 12. mai. Videre skal det utredes om det er mulig, både faglig og økonomisk, et tilbud som kan erstatte eller redusere bruken av Langemyr. Oppstartstidspunkt for dette arbeidet er ikke satt. Barnehagene Barnehagene har fokus på voksenrollen, læringsmiljø og vennskap, og arbeidet med trygge voksne er en viktig del av denne satsningen. Barnehagene inkludert de private har søkt, og fått, midler fra fylkesmannen til et prosjekt om vennskap og inkludering. Dette prosjektet er viktig i arbeidet med hensyn til tidlig innsats for å hindre utenforskap og ensomhet. Barnehagene har jobbet med å redusere bemanningen i tråd med antall barn. Birkeland barnehage vil fra høsten av endres fra tre avdelinger med en småbarnsgruppe og to store, til en småbarnsgruppe og halvannen stor. Dette bidrar til at man i store deler av dagen bare bruker øverste etasje som barnehage og bidrar på den måten til økt mulighet for effektiv drift. Videre har dette bidratt til å øke pedagogtettheten, som også gir mulighet for å møte svingninger i antall barn i løpet av barnehageåret. I forbindelse med prosjekt balanse ble det gjort en foreløpig kartlegging på antall barn med behov for ekstra hjelp og støtte jf., rettigheter i henhold til Opplæringsloven. Siden den kartleggingen ble gjennomført, har det kommet nye behov, og sakkyndige vurderinger anbefaler tett oppfølging av assistent. Dette er et noe endret bilde enn det som har vært. Det gir utfordringer i forhold til bemanning. De fleste av enkeltvedtakene gjøres for et halvt år, og bidrar til en kontinuerlig vurdering av tiltak og utvikling.

68 Et viktig grep er å planlegge for et team med mer sammensatt kompetanse enn det vi har i dag, og tilrettelegge for et mer fleksibelt og intensivt læringsarbeid. Skolene Vurdering for læring(vfl) er avsluttet og det sees på muligheter for å kunne videreføre denne satsing, eventuelt knytte den opp mot den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Ungdomskolene er i gang med å forberede oppstarten av Ungdomsskolen i Utvikling(UiU). Alle skolene har hatt tilsyn på miljørettet helsevern, og i samarbeid med teknisk er det igangsatt tiltak for å lukke de minste avvikene som kan tas innenfor drift. Skolene arbeider med prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Erfaring og statistikk tilsier at dette fokuset er viktig, både her og nå, og i forhold til målet om å få alle gjennom et 13 årig skoleløp. Representant for elevorganisasjonen sier at medbestemmelse, tilpasset opplæring, og et bredt kompetansebegrep er nøkkelord også i arbeidet med psykisk helse. Skolene har et mål om å få til mer tilpasset opplæring, og i forbindelse med prosjekt balanse har man jobbet videre med dette. En utfordrende rekrutteringssituasjon på PPT er med på bidra til at prosessen går senere enn ønsket. Denne omstillingen krever stort fokus, økt kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Læringssenter Denne våren har mottaksklassen for trinn vært på Birkeland skole. Dette har gitt elvene en tilhørighet til en klasse, og det gir større mulighet for integrering med jevnaldrende. Tilbakemeldingene rundt flyttingen til Birkeland skole er positive. Fra august vil mottaksklassen være på Birkeland skole, og Valstrand vil ha ansvaret for ungdomsskoleelever. Dette er i tråd med, og en utvikling av, tiltak i handlingsplanen. Læringssenteret vil fra høsten ha tre enheter/team, spes.ped., grunnskole for voksne og norskopplæring for innvandrere. Det vil være to grunnskoleklasser og fem norskgrupper. For å gi et tilfredsstillende tilbud til deltakere i introduksjonsprogrammet, vil noen av dem delta i to norskgrupper, og noen vil delta i enkelte grunnskolefag (f.eks. engelsk).

69 Det ser ikke ut til at noen bedrifter skal kjøpe tjenester/undervisning fra Læringssenteret til høsten. Kulturskolen Ny rammeplanen jobbes med på landsbasis. Lærerne kurses stadig mer. Det er behov for å sette inn tiltak for å møte de forandringene som kommer, og gjøre de nødvendige vedtak i begge kommuner. Kulturskolen fyller 25 år i høst, og ønsker å markere dette med en konsert i september. Det startes ett nytt tilbud med oppstart høst 2016: Kor-skolen. De andre tilbudene videreføres og videreutvikles. Herefoss skole På Herefoss er det igangsatt en systemanalyse for se på hvordan man kan samarbeide om å bedre oppvekst og læringsmiljøet i skolen. Det er positive tilbakemeldinger på dette arbeidet. Det er ingen søkere til SFO Herefoss til høsten, og dette medfører et redusert behov på bemanning i forhold til SFO. I forbindelse med tilsyn på miljørettet helsevern ble det avdekket mangler, og tiltak er igangsatt slik at de er lukket før skolestart i august. Engesland skole Antall elever på skolen er stabilt, og vil ved skolestart være 63. På sfo er det økning i antall barn, noe som betyr at man må vurdere bemanningen. Den fysiske avgrensningen mellom sfo og grendehuset kan by på utfordringer, og det vil i august gjøres noen endringer for å møte denne utfordringen. Nytilsatt rektor starter opp 1.8. Birkeland skole Skolen arbeider fortsatt med prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» (SAPH). Vi hadde månedlige fellessamlinger med elevene på skolen og det jobbes videre med temaene i klassene. Skolen jobbet en del med faggrupper, samt resultatene fra tillitsundersøkelsen «Great place to work». Skolen har hatt utfordringer med et trinn, noe som har medført behov for midlertidig styrking i forhold til enkelt elever, samt økning av ressurs vedrørende spesialpedagogiske tiltak som blir refundert av annen kommune. Valstrand Valstrand er i gang med å forberede Ungdomstrinn i utvikling som er en nasjonal satsing i tråd med

70 handlingsplanen, og Birkenes er med i siste pulje. Skolen har gjennomført muntlig eksamen med gode tilbakemeldinger. Våren har vært en krevende tid med hensyn til arbeidsmiljøet, og det er stort fokus på å bedre dette. Elevmiljø generelt Skolene har flere krevende elevsaker som går på mobbing og elevmiljø. Dette er saker som er ressurskrevende og som tar tid. Det er et godt samarbeid med flere av de tverrfaglige tjenestene våre, og vi ser et økende behov innenfor psykisk helse. Her vil det være behov for å lage en strategi som bidrar til å få flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at man får til tidlig innsats på dette området, og dermed et bedre helhetlig tilbud. Forskning og erfaring viser at psykisk helse har stor innvirkning på muligheten for å ta til seg læring. Skolene har fått veiledning av blant annet RVTS i noen av elevsakene. Personal: Det jobbes godt med arbeidsmiljøet flere steder. Ansatte i barnehage og skole har deltatt i «tillitsundersøkelsen» som alle ansatte i kommunen har blitt invitert til å svare på. I forbindelse med Trygge voksne har ansatte også deltatt på et selvmordsforebyggende kurs. Barnehagene har justert bemanningen ut fra endret barnetall. De har en stabil bemanning Skolene har stort sett fått på plass kvalifisert personal på plass til skolestart. Sommeren har ikke medført store endringer. Birkenes kommune er en kommune med flere fosterhjem, og når barn i fosterhjem har rett på enkeltvedtak i forbindelse med tilpasset opplæring/spesialpedagogiske tilbud, betales dette av hjemkommunen. Nye barn i fosterhjem, eller flytting, medfører svingninger i behov og endringer i bemanningen. Det gjøres løpende vurderinger av vikarbruk ved fravær. Det er viktig å finne rett bruk av vikar i forhold til stram økonomi, og ivaretakelse av arbeidsmiljøet med hensyn til den belastningen det er å ikke sette inn vikar. I forbindelse med prosjekt balanse er det planlagt inn en reduksjon på vikarbruk, spesielt på Valstrand, i forbindelse med bortfalt undervisningstimer for lærerne. Dette vil medføre en ekstra krevende arbeidssituasjon. På Birkeland er det et overforbruk på vikar, Hvorvidt det skyldes et krevende år med blant annet oppussing, nivået på grunnbemanning eller andre årsaker, må følges opp videre for å finne rett tiltak for å få vikarbruken ned. Sykefravær pr juli:

71 korttidsfravær 1,3% 1,5% 1,1% langtidsfravær 7,6% 5,9% 5,6% Total 8,9% 7,3% 6,8% Årsverk: Årsverk budsjett 2016 Årsverk stillingshjemler Faktisk bruk stillingshjemler 152,1 151,03 147,77 Økonomi: Det arbeides kontinuerlig med å redusere kostandene på alle enhetene, samtidig som det skal drives forsvarlig og lovlig. Å finne rett nivå på tjenestene; det vi si at den ikke skal være for lav og heller ikke for høy, er et krevende arbeid som vi hele tiden jobber mot. Noen punkter i handlingsplanen: Skolestrukturen er et punkt i handlingsplanen, både i forhold til kvalitet og økonomi, Den ble behandlet i prosjekt balanse, og kommunestyret har vedtatt at den skal opprettholdes. Utredningen av eksterne læringsarenaer er ikke igangsatt. Tiltaket for å lukke avviket med for korte undervisningstimer igangsettes fra august. For å kvalitetssikre at bemanningsøkningen som følge av dette ikke videreføres etter avsluttet periode, vil økte stillingshjemler bli ført på skolefellesområdet. Felles for enhetene Det jobbes aktivt med å redusere kostnadene på vikarutgifter, og det settes bare inn når det er helt nødvendig. På tross av dette, er det noen steder et høyere forbruk en budsjettert. Barnehagene Barnehagene har prognoser som tilsier at de samlet sett vil holde budsjettrammen dersom det ikke kommer nye behov. Barnehagene driver meget nøkternt, og det er en utfordring å finne balansen mellom bruk av vikarer og nødvendig tid til pedagogisk planlegging. I perioder ser vi at dette reduserer kvaliteten i barnehagene.

72 Tiltak: Kartlegge hvor stor utfordringen er når den oppstår, og hvordan vi kan reduserte risiko for bortfall av tid til for- og etterarbeid. Birkeland barnehage: Natveitåsen: Engesland: (negativt) (positivt) (positivt) Barnehage felles Ut i fra de opplysningene vi sitter med pr i dag, ser det ut som et merforbruk på tilskudd til private barnehager: Beregnet tilskudd Budsjett Merforbruk Refusjon fra kommune Dette merforbruket er mindre enn det som ble lagt til grunn i forrige tertialrapport. Kommunestyret vedtok 12.mai at det skulle sees på mulige løsninger i forhold til barn i mottak. Dialogen med Sana rundt mulige løsninger har medført at det er søkt inn barn både i Natveitåsen og FUS Birkeland på redusert plass. Det er en risiko i forhold til budsjett med hensyn til barn som blir søkt inn og tatt opp i private barnehager i andre kommuner. Dette ligger utenfor vår mulighet til å styre. Søskenmoderasjon har et lite mindreforbruk og redusert foreldrebetaling et lite merforbruk. Totalt går disse postene sett under ett omtrent i balanse. Det er beregnet et tilskudd til barn med spesielle behov på kr 0,5 mill. Behovet har økt, og prognosene er at kostnaden vil bli på kr 0,75 mill.

73 Skole I forbindelse med vedtak i kommunestyret og prosjekt balanse, innarbeides det nå bortfall av leirskole fra 2017 og bortfall av betalt arbeid på 17. mai, i tillegg til nedbemanning i barnehagene. Risiko er dersom uforutsette hindringer/ endringer bidrar til at prosessen med nedbemanning forsinkes. I følge prognoser for året, ser man at det er merforbruk på to skoler når det gjelder lønnsutgifter. Dette er ikke grunnet økte stillingshjemler, men skyldes økt kostnad i lønn ved årsvikariat o.l. Ved å flytte mottaksklassene til Birkeland skole og Valstrand ungdomsskole, blir det ekstra krevende med svingninger i antall elever som gir refusjon. I utgangspunktet skal store deler av stillingshjemlene(1,7) dekkes av refusjoner. Felles for alle skoler og fellesområdet for skole Skyss er for inneværende år underbudsjettert med ca. kr 0,6 mill når en ser alle skolene og all skyss under ett. Noe av grunnlaget for dette er overgang til 5 dagers uke og flere elever. Dette kan endre seg dersom nye behov oppstår. Tiltak: refusjon fra staten som gjelder høst 2015 ført på 2016, trekkes inn fra den enkelte enhet og brukes til budsjettjustering av skyss på den enkelte enhet. Regjeringen har øremerket midler til tilskudd til flere lærere på småskoletrinnet med helårsvirkning på kr 0,8 mill. En adjunkt med videreutdanning koster med sosiale utgifter ca. kr 0,6 mill. Det vil si at Birkenes er gitt midler til litt over 1 lærerstilling. Det var allerede lagt inn en økning på 1.klasse på Birkeland skole med bakgrunn i et kommunestyrevedtak. 5/12 virkning av øremerkede midler utgjør kr 0,5 mill. Det resterende beløpet skal kunne brukes på midlertidige tiltak. Målet var å bruke disse i tidlig innsats kommende høst, men pga. den økonomiske situasjonen vi har, trekkes disse inn for å dekke merforbruk på lønn i forhold til lærer som vi pr i dag ser at vi har. Skole felles På skole felles ligger det noe høyt på lønnskostnader nå, men det forventes refusjon på deler av dette fra annen kommune. Kostnadene på kjøp fra andre kommuner, det vil si barn i fosterhjem med og uten spes.ped, samt

74 gjesteelever i andre kommuner, ser ut til å gå mot et mindreforbruk. Det er flere barn som går ut av grunnskolen, samtidig som man erfarer at det kommer til nye barn. For våren mangler vi refusjonskrav fra 4 kommune. Det ser ut til å gå mot en prognose på et mindreforbruk på ca kr 0,4 mill. Fra høsten 2016 starter skolene opp med å gi tilbake tapt undervisning; 1 time per uke for 5 7 klasse på Herefoss- og Birkeland skole, og 8-10 klasse på Valstrand. Dette vil bidra til økte stillingshjemler, og for å ha oversikten vil dette bli ført på skole felles. Dette for å sikre at hjemlene slettes når perioden er over. Årsprognose Skyss (budsjettjustert på skolene) Lønnsutgifter Lærlinger Tilskudd private barnehager Spes.ped barnehage Barnehager Kjøp fra andre kommuner Øremerket tilskudd, økt lærertetthet Refusjoner fra stat Det forventes en årsprognose med et lite mindreforbruk. Det er imidlertid en del usikkerhetsfaktorer innen barnehage og skole og området melder dermed at de kommer ut omtrent i balanse.

75 Helse og velferd Regnskap per Budsjett per Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik årsprognose/ årsbudsjett 2016 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Driftsoppgaver og tiltak: Enhetene følger opp Prosjekt balanse. Rune Devolds analyser ligger til grunn for arbeidet. Spesielt er det fokus på å gi tjenester i hjemmet lengst mulig og utvikle tiltak som fremmer denne strategien. Det er fokus på kvalitet i saksbehandlingen for å kunne gi rett tjenester til rett bruker på rett nivå i omsorgstrappa. Dette er en del av arbeidet med å bygge ut omsorgstrappa slik at den ivaretar innbyggernes behov for tjenester på en best mulig måte. Ny turnus for sykehjemmet er utarbeidet og starter opp Gjennom sommeren har sykehjemmet hatt ledig kapasitet. Det har medført at alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset har blitt tatt imot, i tillegg til hjemmeboende som har hatt behov for korttids- og avlastningsplass. Ledige plasser bidrar til at pårørende får et pusterom fra omsorgsoppgaver og andre kan få målrettede oppfølgingstiltak ved funksjonsfall. Stortinget vedtok endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å lovfeste rett til sykehjemsplass md virkning fra Intensjonen er å bedre folks rettsstilling når det gjelder retten til opphold i sykehjem. Hjemmetjenesten har gjennomført forebyggende hjemmebesøk til 78-åringene. Drøyt halvparten i aldersgruppen ønsket besøk, og dette ble gjennomført før sommeren. Hverdagsrehabilitering brukes målrettet for personer som har hatt funksjonsfall. Antall personer som har fått tilbud om hverdagsrehabilitering så langt i år ligger litt under fjorårets nivå. Effekten for de som har gjennomført opplegget er imidlertid at behovet for tjenester er redusert eller falt bort. Antall personer som har fått tjenester og antall vedtakstimer i hjemmetjenesten ligger på samme nivå som i 2015.

76 Tilbudet til hjemmeboende eldre om å kjøpe og spise middag fem dager i uka i kantina har vært opprettholdt gjennom hele sommeren. Mange har benyttet seg av dette. I boveiledertjenesten har driften i sommer gått greit. Det har gjennom hele året vært økning i antall søknader, særlig for støttekontakt og avlastning. Det er press på saksbehandling og flere vedtak venter på iverksettelse. Boveiledertjenesten har i samarbeid med NFU og Lillesand kommune fått kr 0,45 mill i tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til prosjektet «Foreldre til mennesker med utviklingshemming en ressurs i samhandling med kommunale tjenester». Arbeidet startes opp i høst. NAV melder om fortsatt økt behov for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og har en liten økning i søknader innen økonomisk sosialhjelp. Arbeidsledigheten ligger forholdsvis lavt med 3,7 % sammenliknet med fylket totalt på 4,2 %. Implementeringen av kvalitetssystemet TQM fortsetter, og boveiledertjenesten er godt i gang med arbeidet. Det er etablert forbedringsteam i forbindelse med «Gode pasientforløp». Dette er et nasjonalt forbedringsarbeid som skal bidra til å sikre kvalitet i overganger mellom ulike tjenester og tjenestenivåer. Kommunen går i august inn i læringsnettverk i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Personal Sykehjemmet har nedbemannet med 2, 8 årsverk og innarbeidet dette i ny turnus. Dette er utført i nært samarbeid med tillitsvalgte og ansatte. 0,6 årsverk er tilbakeført for å opprette to teamledere. Disse starter opp Hjemmetjenesten holder på 0,6 årsverk ledig. Dette får helårseffekt. Det er mange brukere av dagtilbudet for personer med demenssykdom, og tilbudet styrkes med 0,5 årsverk. Det er i tråd med helse og velferd sin strategi om tidlig innsats, og at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Stillingen finansieres innenfor budsjett med omdisponerte midler fra BPA samt omgjøring av budsjett for ekstrahjelp til fast stillingsressurs. Det er ledige vikariater i Boveiledertjenesten. Ansettelser pågår. NAV har nylig fått ledig 100 % vikariat og vikar tiltrer I mellomtiden løses personellmessige utfordringer ved hjelp av noe overtid og litt ekstrahjelp innenfor budsjett. Enheten benytter pensjonistavtale i 20 % stilling for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Spesielt ved sykehjemmet er det avvik mellom årsverk i budsjett og brukte årsverk. Stillinger har vært holdt ledige gjennom nedbemanningsfasen pga. risiko for overtallighet. Nedbemanningen løses i stor

77 grad gjennom naturlig avgang og midlertidige løsninger. Det er ingen overtallighet og ansettelsesprosess er iverksatt. Etter juli 2016 er sykefraværet samlet for hele tjenesteområdet på 8 %. Sykefravær etter 2. kvartal (august) i 2015 var 10,4 %. Årsverk budsjett 2016 Årsverk stillingshjemler Faktisk bruk stillingshjemler 105,6 105,6 96,7 Økonomi Tjenesteområdet helse og velferd er pr juli innenfor budsjettrammen for de syv første månedene. Resultatet er litt for gunstig da tilskuddet i boveiledertjenesten på kr 0,45 mill. fremkommer som en inntekt i regnskapet, samt at enkelte utgifter kommer halvårsvis. Vedtakene i Prosjekt balanse inngår i resultatet. Det er totalt forbrukt 96,6 % av budsjettrammen pr juli. Slik det ser ut nå, vil helse og velferd holde seg innenfor budsjettrammen for tjenesteområdet ved årets slutt. Helse og velferd er i en omstilling og så langt ser det ut til at planlagt gevinst kan hentes ut. Imidlertid må en til enhver tid forholde seg til innbyggernes tjenestebehov og de vedtak om tjenester som fattes. Det kan oppstå behov som hittil ikke er kjent. Risiko er først og fremst knyttet til utgifter til støttekontakt og avlastning i boveiledertjenesten. Nye behov forsøkes løst innenfor enhetenes og ellers tjenesteområdets totale ramme.

78 Servicesenteret Regnskap pr Budsjett pr Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik årsprognose/ årsbudsjett 2016 Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Driftsoppgaver og tiltak Servicesenteret ivaretar publikumstjenester, politisk sekretariat, virksomhetsstyring og støtte til tjenesteområdene. Status tiltak i handlingsplanen Som følge av prosjekt balanse tok servicesenteret en gjennomgang av tiltakene i handlingsplanen som skulle ha oppstart i For å kunne ha kapasitet til å bidra inn i prosjekt balanse, ble flere av de planlagte tiltakene skjøvet frem i tid. I siste møte med fagansvarlige før sommerferien ble det påbegynt et arbeid med å revidere handlingsplanen for perioden frem til Prosjekt balanse har krevd mye tid og kapasitet fra hele organisasjonen. Servicesenteret har bidratt med ressurser i delprosjekt teknisk/servicesenter. I tillegg har andre ressurser fra servicesenteret bidratt inn i hovedprosjektgruppen og i gruppen som har jobbet spesielt med fremtid organisering. Servicesenteret har også bidratt med ressurser i løpende dialog og møter som har vært mellom kommunen og Fylkesmannen i denne saken. Prosjekt balanse ble vedtaksbehandlet av kommunestyre i mai.

79 Kvalitetssystemprosjektet har det vært jobbet mye med i hele organisasjonen. Prosjektet går som planlagt, og driftsstart av første versjon er fortsatt senhøsten Som følge av mange parallelle prosjekter innen tjenesteområde barnehage og skole, er det besluttet at dette tjenesteområde får en utsatt oppstart. Tillitsundersøkelsen har vært planlagt og jobbet med i samarbeid med Great Place To Work. Selve spørreundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til alle medarbeidere i slutten av februar med svarfrist 14. mars. Totalt var det 67 % av 489 medarbeidere som svarte på undersøkelsen. Etter at resultatene ble presentert i april, har arbeidsmiljøgruppene startet arbeidet med å lage en tiltaksplan pr. arbeidsplass. Arbeidsmiljøgruppene samles igjen i september for å gi status på tiltak knyttet til resultatene fra undersøkelsen. Felles tiltak for arbeidsplassene vil samles i en overordnet tiltaksplan. Merkantiles oppgaver i avdelinger/enheter er kartlagt. Dette vil danne et godt grunnlag for å vurdere hva som fremover skal løses av desentralt, og hva som eventuelt kan sentraliseres av denne type oppgaver. Det ble i kartleggingen også avdekket oppgaver som utføres av enkelte merkantile ressurser, men som ikke er av administrativ karakter. Dette vil sees på nærmere, i samarbeid med leder for avdelingen/enheten, mht. hvordan vi kan finne gode løsninger og grensesnitt på dette område fremover. Opplegg for lederstøtte er etablert og satt i drift. Dette er en arena hvor alle ledere med personalansvar møter ressurser fra bedriftshelsetjenesten, NAV arbeidslivssenter og kvalitetsrådgiver i servicesenteret for å kunne diskutere og få råd om ulike utfordringer som enn har innenfor det ansvaret man er leder for, men hvor hovedfokuset er HMS og arbeidsmiljø. Ny hovedbankavtale er fremforhandlet og signert med Sparebanken Sør. I april og mai ble det jobbet med praktisk gjennomføring og operasjonalisering av avtalen. Driftsavtale mellom Birkenes kommune og KR IKT har det også vært jobbet mye med fra begge parter. Selve avtalen ble formelt signert i mai. Innen fagområde økonomi har det, foruten arbeidet med årsregnskap og årsberetning, vært jobbet med utarbeidelse av revidert budsjett for 2016 og for økonomiplanperioden basert på vedtaksbehandling av prosjekt balanse i kommunestyre i mai. Når var ferdigstilt, ble rapporten for 1. tertial utarbeidet. Rapport for 1. tertial og revidert budsjett for 2016 og økonomiplan for i balanse ble lagt frem for kommunestyre i juni for behandling. I månedsskifte juni/juli fikk kommunen bekreftelse fra Fylkesmannen om at revidert budsjett og økonomiplanen var lovlighetskontrollert, og at det ble godkjent. Økonomi har startet arbeidet med å revidere økonomireglementet og finansreglementet. Dokumentsenteret har over litt tid registrert et betydelig større volum etter at samarbeidet innen teknisk med Lillesand kommune gikk i drift. Løpende daglige driftsoppgaver blir ivaretatt, men nødvendige utviklingsoppgaver er vanskelig å få tilstrekkelig tid til. Det er etablert god kontakt med Aust-Agder Museum og Arkiv. De bistår med råd og veiledning innen fagområde. Personal:

80 Budsjetterte årsverk i servicesenteret er 11,1 årsverk (eksklusiv ordfører, rådmann, frikjøp hovedtillitsvalgte og frikjøp hovedverneombud). Ved utgangen av juli er faktisk bruk 10,5 årsverk. Ny fagleder for dokumentsenteret begynte i januar. For å ivareta løpende oppgaver og stort volum, har vi etablert midlertidige løsninger på kapasitet utover de 1,6 årsverk som er forutsatt i budsjettet. Fra 1. juli vil dokumentsenteret ha en fast bemanning som utgjør 1,8 årsverk. Økningen på 0,2 årsverk refunderes av Lillesand kommune. En ansatt har fått innvilget 80 % permisjon frem til 1. november. Dette løses med bruk av vikar i 50%. Det høye aktivitetsnivået hittil i år har medført stor belastning på enkelte medarbeidere i servicesenteret. Det jobbes med å finne løsninger slik at dette ikke blir vedvarende. Sykefravær sammenlignet med samme periode 2015: Dager dager >= 17 dager 0,7 % 1,7 % 6,0 % 3,9 % Sum 6,7 % 5,6 % Sykefraværet er lavere de første syv månedene i 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Økonomi Servicesenteret er totalt sett tilnærmet på budsjett etter de syv første månedene av året med et lite positivt avvik på kr 0,1 mill.. Resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret er utbetalt pr. juli. Budsjettmidler er overført fra budsjettert «lønnspott» sentralt, og til avdelinger/enheter. Etter dette gjenstår en sentral «lønnspott» på kr. 2,1 mill. Lokalt lønnsoppgjør gjenstår for en gruppe på ca 50 personer (bla. ledere rådgivere og ingeniører). Det forventes et positivt avvik på denne budsjettposten i størrelsesorden kr. 0,75 mill. Kontingenter har et negativt avvik på 0,3 mill. pr. juli, men forventes å bli som budsjettert ved utgangen av året. Kjøp av konsulent-/rådgivningstjenester, inkludert prosjekt balanse, er tilnærmet som budsjettert

81 pr. juli. Det forventes et positivt avvik på denne kostnadsarten på kr 0,3 mill. pr Dokumentsenteret (arkiv) har et negativt avvik på 22% pr. juli. Dette skyldes behov for høyere bemanning enn budsjettert i første halvår, samt overføringer/tilskudd til Kuben (Aust-Agder Museum og Arkiv) som er høyere enn budsjettert pr. juli. Det forventes at dette vil jevne seg ut utover høsten, men dokumentsenteret anslår å få et merforbruk på ca kr 0,15 mill. ved utgangen av året. IKT har et negativt avvik på i overkant av kr 0,2 mill. pr. juli. Dette forklares med negativt avvik på kr 0,3 mill. gjeldene vedlikeholdsavtaler. Videre er det et positivt avvik på kr 0,1 mill. vedrørende linjeleie. IKT forventes å bli innenfor budsjett ved utgangen av året. Porto og kontorrekvisita er over budsjett pr. juli med ca. 0,1 mill. Deler av dette vil det bli sendt refusjonskrav på til Lillesand kommune for den delen som gjelder samarbeid innen tekniske tjenester. Boligtilskudd er mottatt fra Husbanken på kr 0,7 mill., og gir en positiv resultateffekt pr. 31. juli. Midlene skal øremerkes spesifikke tiltak, og vil ikke ha resultateffekt pr Årsprognose Servicesenteret forventer en årsprognose for 2016 er positiv med kr. 0,75 mill. Dette tilsvarer forventet positivt avvik knyttet til budsjettert «lønnspott»; på kr 0,75 mill. Dette forutsetter at premieavvik blir som budsjettert. Kirken Regnskap pr Budsjett pr Årsbudsjett 2016 Årsprognose 2016 Avvik årsprognose/ årsbudsjett 2016 Sum andre kostnader SUM Kirken har et positivt avvik på kr 0,2 mill. pr. juli. Dette skyldes primært at det ikke er overført tilskudd til andre trossamfunn. Dette gjøres normalt i 3. tertial. Det forventes at tilskudd til den norske kirke og andre trossamfunn på årsbasis blir innenfor

82 budsjettert ramme.

83 NØKKELTALL* Lån (L) 398,7 398,8 385,2 Rentekompensasjonsordninger 41,5 41,5 41,5 Netto rentebærende gjeld 357,2 357,3 343,7 Antall lån Utestående finansielle instrumenter 50,0 50,0 50,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,21 % 0,21 % 0,20 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 12,5 % 12,5 % 13,0 % Påløpte renter hittil i år 6,3 5,4 12,0 Periodens rente 2,7 % 2,7 % 3,2 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 19,7 19,8 21,3 25 % < Andel lån med rentebinding 1 år frem i tid og over (fast rente) < 50% 59,1 % 59,1 % 61,9 % Andel lån med renteforfall innen 12 måneder (flytende rente) 40,9 % 40,9 % 38,1 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 16,6 % 16,5 % 11,9 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 55,2 % 55,2 % 58,2 % Enkeltlån 10,5 % 10,5 % 11,1 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid Beregnet minsteavdrag 2 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,15 2,22 2,50 Durasjon for et enkelt instrument 4,10 4,19 4,64 Markedsverdi av gjeldsporteføljen 424,6 425,6 408,5 Urealisert gevinst (+)/tap (-) (mer-/mindreverdi) -25,9-26,7-23,2 *Tall i millioner kroner * Ekskludert Startlån og Etableringslån i Husbanken. For nøkkeltallinformasjon om disse se side 5. ** I durasjonsberegningen hensyntas rentekompensasjonsordningen 2. RESULTAT Rentekostnader - periodisert (MNOK) 6,3 11,8 Rentekostnader (%) 2,7 % 3,0 % Budsjett 2016 Sammenliknet med referanseindeks Faktisk Referanse Rentekostnader eks endringer i markedsverdi 2,7 % 2,7 % 3. HISTORISK RENTEKOSTNAD SAMMENLIGNET MED REFERANSEPORTEFØLJENS RENTE 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Faktisk - periodisert Referanse 0,0 % MARKEDSRENTER OG EGNE RENTEBETINGELSER 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Faktisk 1,5 % NIBOR3 + gjennomsnittlig margin 1,0 % 0,5 % 0,0 % GJELD PER LÅNGIVER Långiver Utestående gjeld Antall lån % av gjeld Snittlån KLP Kommunekreditt 79,3 3 19,9 % 26,4 MNOK Kommunalbanken 220,1 6 55,2 % 36,7 MNOK Sertifikatlån 66,0 2 16,6 % 33 MNOK Husbanken 33,3 15 8,4 % 2,2 MNOK Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

84 FINANSIERINGSFORFALL 80,0 70,0 Husbanken Kommunalbanken KLP Sertifikatlån 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, SWAPER PER MOTPART* Motpart Nominelt beløp Markedsverdi Antall % av eks. Beløp/swap Nordea 50,0 6, % 50 Sum 50,0 6,9 1 * Positive verdier innebærer tap for kommunen, mens negative verdier tilsier gevinst for kommunen. 8. RENTEKURVENS UTVIKLING 3,0 2,5 2, , ,0 0,5 3 m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 9. RENTENIVÅ Basis 3 mnd 1,05 % 0,80 % 0,67 % 0,90 % 1,01 % 1,06 % Basis 3 år 0,97 % 0,93 % 0,96 % 1,05 % 1,26 % 1,46 % Basis 5 år 1,00 % 1,04 % 1,14 % 1,29 % 1,48 % 1,66 % Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

85 PROGNOSE - RENTEKOSTNADER MNOK Basis scenario 10,4 10,1 10,2 9,9 Budsjett 11,8 11,7 12,1 12,7 Høyt scenario 10,7 12,7 13,8 15,0 Lavt scenario 10,3 9,9 9,9 9,3 11. PROGNOSE - GJELD MNOK Gjeld ved inngang av periode 385,2 417,5 420,4 416,4 Budsjetterte låneopptak 45,3 18,3 12,4 39,9 Budsjetterte avdrag 13,1 15,4 16,4 17,4 Prognose gjeld per ,5 420,4 416,4 438,9 Gjelds- og rentekostnadsprognosen forutsetter at det betales avdrag i henhold til budsjett 12. PROGNOSE RENTEKOSTNAD 16,0 15,0 0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7, GJELDSPROGNOSE Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

86 TILPASNING TIL REFERANSEPORTEFØLJEN - FORFALLSSTRUKTUR 40% Referanse Faktisk portefølje 20% 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år 15. TABELL FORFALLSSTRUKTUR > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% ,9 40,9% ,0 0,0% 25,0% 99,715,9% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,4 29,9 6,9% 7,5% -0,6% ,6 29,9 5,7% 7,5% -1,8% ,4 29,9 19,4% 7,5% 11,9% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,6 29,9 8,4% 7,5% 0,9% ,4 29,9 6,9% 7,5% -0,6% ,3 29,9 11,9% 7,5% 4,4% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% Total volum: 398,7 398,7 100,0% 100,0% 0,0% 16. FORFALLSSTRUKTUR OM 3 MÅNEDER 40% Referanse Faktisk portefølje 20% 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 år >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år 17. TABELL FORFALLSSTRUKTUR I MNOK OM 3 MÅNEDER > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% ,9 40,9% 99, ,0 0,0% 25,0% 15,9% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,4 29,9 6,9% 7,5% -0,6% ,6 29,9 5,7% 7,5% -1,8% ,4 29,9 19,4% 7,5% 11,9% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,6 29,9 8,4% 7,5% 0,9% ,4 29,9 6,9% 7,5% -0,6% ,3 29,9 11,9% 7,5% 4,4% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% ,0 29,9 0,0% 7,5% -7,5% Total volum: 398,7 398,7 100,0% 100,0% 0,0% Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

87 FORFALL FINANSELLE INSTRUMENTER (NESTE 3 MÅNEDER) Instrument Identitet Valuta Beløp Motpart Endelig forfall Aktivitet Fast rente i swap Fixing Dagens rentefix Forfallstidspunkt Rentebytteavtale / NOK Nordea Rentefastsettelse 3,66% 01.aug.16 0,99 % 03.aug.16 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 01.aug.16 1,69 % 03.aug.16 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 02.aug.16 1,67 % 04.aug.16 Lån NOK KLP Rentefastsettelse 15.aug.16 1,55 % 17.aug.16 Sertifikatlån NO NOK Investorer Finansieringsforfall 1,53 % 03.okt.16 Sertifikatlån NO NOK Investorer Finansieringsforfall 1,36 % 05.okt LÅN I HUSBANKEN (ETABLERINGS- OG STARTLÅN) Lån (L) 48,9 40,0 Antall lån Påløpte renter hittil i år 0,3 0,8 Periodens rente 1,7 % 2,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 17,1 17,2 Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder 100,0 % 100,0 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 0,0 % 0,0 % Durasjon 0,23 0,22 Markedsverdi av gjeldsporteføljen 44,0 40,1 Urealisert gevinst (+)/tap (-) (mer-/mindreverdi) -0,1-0, ,9 19 0,4 1,6 % 17,0 100,0 % 0,0 % 0,19 44,0-0, AKTIVITET HITTIL I ÅR Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Sertifikatlån 1,53 % Opptak nytt lån Sertifikatlån ,36 % Refinansiering sertifikatlån Sertifikatlån Refinansiering 1,35 % sertifikatlån 21. OVERSIKT RENTEVILKÅR Långiver Identitet Sertifikatlån NO Sertifikatlån NO Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken KLP KLP KLP Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken SUM Beløp Rentevilkår Fast Fastrente Fastrente NIBOR NIBOR Fastrente Fastrente Fastrente NIBOR Fastrente Fastrente pt pt pt pt pt Fastrente Fastrente pt Fastrente Fastrente pt pt Fastrente Fastrente pt Gabler Investment Consulting AS, Kopiering av innholdet, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten samtykke fra GIC AS.

88 Totalporteføljen Birkenes kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje* 3,0% Tracking Error* 1,9% Avkastning - Portefølje* 6,7% Standardavvik - Indeks* 2,6% Info. Ratio 0,38 Avkastning - Indeks* 6,0% Beta 0,94 Sharpe Ratio 1,96 Differanse 0,7% Forklaringsgrad 0,63 Konsistens 61,2% * Gjennomsnitt pro anno Porteføljevekst siden start Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 4,0% 2,0% 0,0% -2,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje 1 / Juli 2016

89 Avkastningsoversikt I Birkenes kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Norske Obligasjoner i NOK i % Min Normal Max i % Norske Obligasjoner ,0 20,0 35,0 50,0-1,0 Norske Aksjer ,2 3,0 5,0 7,0 0,2 Globale Aksjer ,2 15,0 20,0 25,0 1,2 Pengemarked ,6 5,0 10,0 37,0-0,4 Globale Obligasjoner ,0 15,0 30,0 50,0 0,0 Sum ,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks 2 / Juli 2016

90 Avkastningsoversikt II Birkenes kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell Ardevora Global 6,3-7,1-0,9 1,2 0,2 4,5 0,1 5,4 2,9 0,8 2,1 BlueBay IG Euro Agg 6,9 1,0 1,1 0,6-1,0 1,3 2,7 2,5 8,5 6,7 1,8 Danske Invest Global EM 1,8-7,6 0,2 8,0-0,2 1,2 3,7 5,7 10,7 6,7 3,9 Danske Invest Norske Aksjer 1,4-8,6 3,0 1,9 4,9 1,8-2,9 2,8 2,2 1,1 1,2 Inst. II DNB Obligasjon III 11,4 0,6-0,1 0,8 0,2 0,7 0,7 0,4 3,3 1,3 2,0 Holberg Likviditet 6,4 0,2 0,1 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 1,6 0,3 1,2 KLP AksjeNorge Indeks 1,3-8,1 2,0 0,9 4,9 1,8-2,3 1,4 0,2 0,4-0,2 Nordea Obligasjon III 11,4 0,6 0,2 0,8-0,2 0,5 0,7 0,2 2,8 1,3 1,5 Pimco Global IG Credit 6,9 0,6 0,4 2,1 1,0 0,5 1,8 1,9 8,6 7,9 0,7 Sector Kernel HTN 6,2 0,0 0,0 0,0 0,2 0,7 1,7 3,7 6,4 4,8 1,6 Solsten Norwegian Equities 0,8-7,3 2,9 2,1 4,1 3,7-3,2 3,8 5,6 1,1 4,5 Templeton Global Bond Fund 6,3-1,1-3,4 3,3-0,6-0,7 0,3-0,8-3,1 11,1-14,2 (Avsl.) Midler til investering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalportefølje MNOK 67,0-1,1-0,1 0,9 0,2 0,6 0,5 1,0 2,1 Totalportefølje (%) -1,6-0,2 1,4 0,3 0,9 0,8 1,6 3,2 2,4 0,9 Referanseindeks (%) -1,4 0,4 0,9-0,2 0,9 0,4 1,3 3 / Juli 2016

91 Porteføljeoversikt % Birkenes kommune Porteføljeoversikt i prosent Avkastning siste måned, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Ardevora Global 5,4 5,3 0,0 2,3 0,8 1,5 2,5 0,6 1, BlueBay IG Euro Agg 2,5 1,1 1,4 8,5 6,7 1,9 8,0 7,5 0, Danske Invest Global EM 5,7 6,1-0,4 10,7 6,7 3,9 11,8 10,1 1, Danske Invest Norske Aksjer 2,8 3,1-0,3 2,2 1,1 1,2 8,9 8,2 0, DNB Obligasjon III 0,4 0,1 0,3 3,3 1,3 2,0 3,7 3,1 0, Holberg Likviditet 0,2 0,1 0,1 1,5 0,3 1,2 2,0 1,0 1, KLP AksjeNorge Indeks 1,4 1,6-0,2 0,2 0,4-0,2 4,7 5,0-0, Nordea Obligasjon III 0,2 0,1 0,1 2,8 1,3 1,5 3,4 3,1 0, Pimco Global IG Credit 1,9 1,5 0,4 8,6 7,9 0,8 5,4 4,8 0, Sector Kernel HTN 3,7 4,1-0,5 6,4 4,8 1,6 6,4 4,8 1, Solsten Norwegian Equities 3,8 3,1 0,7 5,6 1,1 4,5 3,9-2,2 6, Templeton Global Bond Fund -0,8 0,5-1,3-2,9 11,1-14,0-0,7 6,2-6, (Avsl.) Midler til invester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Norske Obligasjoner 0,3 0,1 0,2 3,1 1,3 1,8 4,3 3,1 1, Norske Aksjer 2,5 1,6 0,9 2,2 0,4 1,8 9,1 8,4 0, Globale Aksjer 4,7 4,7-0,1 2,2-1,0 3,2 15,8 13,9 1, Pengemarked 0,2 0,1 0,1 1,5 0,3 1,1 2,2 1,2 1, Globale Obligasjoner 1,2 0,6 0,6 4,6 6,6-2,0 3,6 5,1-1, Totalt 1,6 1,3 0,3 3,2 2,4 0,9 6,7 6,0 0, / Juli 2016

92 Porteføljeoversikt II % Birkenes kommune Porteføljeoversikt II % Avkastning siste måned, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Norske Obligasjoner 0,3 0,1 0,2 3,1 1,3 1,8 4,3 3,1 1, DNB Obligasjon III 0,4 0,1 0,3 3,3 1,3 2,0 3,7 3,1 0, Nordea Obligasjon III 0,2 0,1 0,1 2,8 1,3 1,5 3,4 3,1 0, Norske Aksjer 2,5 1,6 0,9 2,2 0,4 1,8 9,1 8,4 0, Danske Invest Norske Aksjer 2,8 3,1-0,3 2,2 1,1 1,2 8,9 8,2 0, KLP AksjeNorge Indeks 1,4 1,6-0,2 0,2 0,4-0,2 4,7 5,0-0, Solsten Norwegian Equities 3,8 3,1 0,7 5,6 1,1 4,5 3,9-2,2 6, Globale Aksjer 4,7 4,7-0,1 2,2-1,0 3,2 15,8 13,9 1, Ardevora Global 5,4 5,3 0,0 2,3 0,8 1,5 2,5 0,6 1, Danske Invest Global EM 5,7 6,1-0,4 10,7 6,7 3,9 11,8 10,1 1, Sector Kernel HTN 3,7 4,1-0,5 6,4 4,8 1,6 6,4 4,8 1, Pengemarked 0,2 0,1 0,1 1,5 0,3 1,1 2,2 1,2 1, (Avsl.) Midler til invester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Holberg Likviditet 0,2 0,1 0,1 1,5 0,3 1,2 2,0 1,0 1, Globale Obligasjoner 1,2 0,6 0,6 4,6 6,6-2,0 3,6 5,1-1, BlueBay IG Euro Agg 2,5 1,1 1,4 8,5 6,7 1,9 8,0 7,5 0, Pimco Global IG Credit 1,9 1,5 0,4 8,6 7,9 0,8 5,4 4,8 0, Templeton Global Bond Fund -0,8 0,5-1,3-2,9 11,1-14,0-0,7 6,2-6, Totalt 1,6 1,3 0,3 3,2 2,4 0,9 6,7 6,0 0, / Juli 2016

93 Porteføljeoversikt i kroner Birkenes kommune Porteføljeoversikt i kroner Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi siste måned, MNOK Endring markedsverdi hittil i år, MNOK Posisjon, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Bevegelse (kjøp/salg) Ardevora Global 6,3 5,9 0,0 0,3 6,3 12,3-5,8-0,2 9,3 BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,8 0,0 0,2 6,9 6,8-0,4 0,5 10,4 Danske Invest Global EM 1,8 1,7 0,0 0,1 1,8 1,6 0,0 0,2 2,6 Danske Invest Norske Aksjer 1,4 1,4 0,0 0,0 1,4 1,4 0,0 0,0 2,1 DNB Obligasjon III 11,4 11,4 0,0 0,0 11,4 11,9-0,9 0,4 17,1 Holberg Likviditet 6,4 6,4 0,0 0,0 6,4 6,8-0,5 0,1 9,6 KLP AksjeNorge Indeks 1,3 1,3 0,0 0,0 1,3 1,3 0,0 0,0 1,9 Nordea Obligasjon III 11,4 11,3 0,0 0,0 11,4 11,9-0,9 0,3 17,0 Pimco Global IG Credit 6,9 6,8 0,0 0,1 6,9 6,7-0,4 0,5 10,3 Sector Kernel HTN 6,2 6,0 0,0 0,2 6,2 0,0 5,8 0,4 9,2 Solsten Norwegian Equities 0,8 0,7 0,0 0,0 0,8 0,7 0,0 0,0 1,2 Templeton Global Bond Fund 6,3 6,3 0,0-0,1 6,3 6,9-0,4-0,2 9,4 (Avsl.) Midler til invester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Verdiendring Porteføljeandel Min Normal Max Over/ undervekt Norske Obligasjoner 22,8 22,7 0,0 0,1 22,8 23,8-1,7 0,7 34, ,0 Norske Aksjer 3,5 3,4 0,0 0,1 3,5 3,4 0,0 0,1 5, ,2 Globale Aksjer 14,2 13,6 0,0 0,6 14,2 13,9 0,0 0,3 21, ,2 Pengemarked 6,4 6,4 0,0 0,0 6,4 6,8-0,5 0,1 9, ,4 Globale Obligasjoner 20,1 19,9 0,0 0,2 20,1 20,4-1,2 0,9 30, ,0 Totalt 67,0 66,0 0,0 1,0 67,0 68,4-3,4 2,1 100, ,0 6 / Juli 2016

94 Porteføljeoversikt siste måned Birkenes kommune Porteføljeoversikt siste måned Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi siste måned, MNOK Posisjon, % Avkastning siste måned, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avvik Ardevora Global 6,3 5,9 0,0 0,3 9,3 5,4 5,3 0,0 BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,8 0,0 0,2 10,4 2,5 1,1 1,4 Danske Invest Global EM 1,8 1,7 0,0 0,1 2,6 5,7 6,1-0,4 Danske Invest Norske Aksjer 1,4 1,4 0,0 0,0 2,1 2,8 3,1-0,3 DNB Obligasjon III 11,4 11,4 0,0 0,0 17,1 0,4 0,1 0,3 Holberg Likviditet 6,4 6,4 0,0 0,0 9,6 0,2 0,1 0,1 KLP AksjeNorge Indeks 1,3 1,3 0,0 0,0 1,9 1,4 1,6-0,2 Nordea Obligasjon III 11,4 11,3 0,0 0,0 17,0 0,2 0,1 0,1 Pimco Global IG Credit 6,9 6,8 0,0 0,1 10,3 1,9 1,5 0,4 Sector Kernel HTN 6,2 6,0 0,0 0,2 9,2 3,7 4,1-0,5 Solsten Norwegian Equities 0,8 0,7 0,0 0,0 1,2 3,8 3,1 0,7 Templeton Global Bond Fund 6,3 6,3 0,0-0,1 9,4-0,8 0,5-1,3 (Avsl.) Midler til invester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Norske Obligasjoner 22,8 22,7 0,0 0,1 34,0-1,0 0,3 0,1 0,2 Norske Aksjer 3,5 3,4 0,0 0,1 5,2 0,2 2,5 1,6 0,9 Globale Aksjer 14,2 13,6 0,0 0,6 21,2 1,2 4,7 4,7-0,1 Pengemarked 6,4 6,4 0,0 0,0 9,6-0,4 0,2 0,1 0,1 Globale Obligasjoner 20,1 19,9 0,0 0,2 30,0 0,0 1,2 0,6 0,6 Totalt 67,0 66,0 0,0 1,0 100,0 0,0 1,6 1,3 0,3 7 / Juli 2016

95 Porteføljeoversikt hittil i år Birkenes kommune Porteføljeoversikt hittil i år Forvaltningsoppdrag Endring markedsverdi hittil i år, MNOK Posisjon, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Bevegelse (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over/ undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato Ardevora Global 6,3 12,3-5,8-0,2 9,3 2,3 0,8 1,5 2,5 0,6 1, BlueBay IG Euro Agg 6,9 6,8-0,4 0,5 10,4 8,5 6,7 1,9 8,0 7,5 0, Danske Invest Global EM 1,8 1,6 0,0 0,2 2,6 10,7 6,7 3,9 11,8 10,1 1, Danske Invest Norske Aksjer 1,4 1,4 0,0 0,0 2,1 2,2 1,1 1,2 8,9 8,2 0, DNB Obligasjon III 11,4 11,9-0,9 0,4 17,1 3,3 1,3 2,0 3,7 3,1 0, Holberg Likviditet 6,4 6,8-0,5 0,1 9,6 1,5 0,3 1,2 2,0 1,0 1, KLP AksjeNorge Indeks 1,3 1,3 0,0 0,0 1,9 0,2 0,4-0,2 4,7 5,0-0, Nordea Obligasjon III 11,4 11,9-0,9 0,3 17,0 2,8 1,3 1,5 3,4 3,1 0, Pimco Global IG Credit 6,9 6,7-0,4 0,5 10,3 8,6 7,9 0,8 5,4 4,8 0, Sector Kernel HTN 6,2 0,0 5,8 0,4 9,2 6,4 4,8 1,6 6,4 4,8 1, Solsten Norwegian Equities 0,8 0,7 0,0 0,0 1,2 5,6 1,1 4,5 3,9-2,2 6, Templeton Global Bond Fund 6,3 6,9-0,4-0,2 9,4-2,9 11,1-14,0-0,7 6,2-6, (Avsl.) Midler til invester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Norske Obligasjoner 22,8 23,8-1,7 0,7 34,0-1,0 3,1 1,3 1,8 4,3 3,1 1, Norske Aksjer 3,5 3,4 0,0 0,1 5,2 0,2 2,2 0,4 1,8 9,1 8,4 0, Globale Aksjer 14,2 13,9 0,0 0,3 21,2 1,2 2,2-1,0 3,2 15,8 13,9 1, Pengemarked 6,4 6,8-0,5 0,1 9,6-0,4 1,5 0,3 1,1 2,2 1,2 1, Globale Obligasjoner 20,1 20,4-1,2 0,9 30,0 0,0 4,6 6,6-2,0 3,6 5,1-1, Totalt 67,0 68,4-3,4 2,1 100,0 0,0 3,2 2,4 0,9 6,7 6,0 0, / Juli 2016

96 Relativ avkastning I Birkenes kommune Avkastningsavvik 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% -0,5% -1,0% -1,5% Forklaring til porteføljeresultat 1,0% 0,8% 0,6% 0,4% 0,2% 0,0% -2,0% ,2% Hittil i år Hele perioden Portefølje Allokering Seleksjon Interaksjon Nettobidrag Avkastning mot indeks Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje 3,4% 4,9% 3,6% 7,5% 8,1% 7,6% Benchmark 2,7% 3,8% 3,0% 6,2% 7,0% 6,5% Meravk. 0,7% 1,1% 0,6% 1,3% 1,0% 1,1% År MV. (MNOK) 67,0 68,4 72,0 70,4 70,0 66,4 Portefølje 3,2% 5,3% 11,1% 8,6% 7,6% 2,0% Benchmark 2,4% 4,7% 10,3% 8,0% 3,9% 4,3% Meravk. 0,9% 0,6% 0,8% 0,6% 3,7% -2,3% Tracking Error 3,5% 3,0% 2,5% 2,0% 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% Rullerende 12 mnd. Portefølje 9 / Juli 2016

97 Relativ avkastning II Birkenes kommune Detaljert attribusjonsanalyse 0,8% 0,6% 0,4% 0,2% 0,0% -0,2% -0,4% Avkastning hittil i år mot indeks 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% -0,6% No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. -2,0% No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. Allokering Seleksjon Interaksjon Nettobidrag Portefølje Referanseindeks Avkastningsfordeling Relativ avkastningsfordeling Antall måneder (67 totalt) Under -2% -2% til - 1,5% -1,5% til - 1% -1% til - 0,5% -0,5% til 0% 0% til 0,5% 0,5% til 1% Antall måneder (67 totalt) 1% til 1.5% 1,5% til 2% Over 2% 10 / Juli 2016

98 Absolutt avkastning Birkenes kommune Verdiutvikling Aktivafordeling ,6 % 30,0 % ,2 % Norske Obligasjoner Norske Aksjer Globale Aksjer Pengemarked Globale Obligasjoner ,2 % 34,0 % Akkumulert innskudd/uttak Markedsverdi Verdiutvikling per aggregat 1,0 0,8 0,6 0,4 Avkastning i beløp per aggregat Porteføljen Hittil i år 2015 Siden start Porteføljen Norske Obligasjoner Norske Aksjer Globale Aksjer Pengemarked Globale Obligasjoner ,2 0,0 No.obl No.Aksj. Gl.Aksj. PM Gl.obl. 11 / Juli 2016

99 Utvikling nøkkeltall Birkenes kommune Konsistens Information Ratio 100,0% 3,0 80,0% 2,0 60,0% 1,0 40,0% 0,0 20,0% -1,0 0,0% , Rullerende 12 mnd. Portefølje Rullerende 12 mnd. Portefølje Sharpe Index Tracking Error 8,0 3,5% 6,0 3,0% 2,5% 4,0 2,0% 2,0 1,5% 0,0 1,0% 0,5% -2, ,0% Rullerende 12 mnd. Portefølje Rullerende 12 mnd. Portefølje 12 / Juli 2016

100 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 049/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen GNR - 119/2, K2 - L33 16/1978 Klage på vedtak- Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 119 bnr 2 i Birkenes - Søker: Thorbjørn V. Fidje Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune fastholder vedtaket om å nekte fradeling av tomt med påstående våningshus fra gnr 119 bnr 2 i Birkenes kommune. En fradeling vil gi store driftsmessige ulemper både i dag og i framtida og vil svekke ressursene på bruket. Det er i klagen ikke kommet fram nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtaket. Øvrige begrunnelser går fram av vurdering og konklusjon i saken samt tidlige behandling. Vedtaket er fattet med grunnlag i jordloven 1 og 12. Saken oversendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for endelig vedtak. 0T Klage på vedtak på søkna dom fradeling etter jordloven Vedlegg - tidligere behandlinger av fradeling etter jordloven og kart Søknad om fradeling etter jordleoven - gnr 1192 Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 1192 i Birkenes 0928_119_søkt-tomt Saksopplysninger: Eiendom: Løland, gnr 119 bnr 2 og gnr 171 bnr 1 i Birkenes kommune Søker: Thorbjørn V. Fidje, Fidjetun, 4760 Birkeland

101 Det er søkt om å fradele brukets våningshus oppført i 1986 med en tomt på ca. 4,6 daa. I delegert vedtak sak 38/16 er søknaden avslått etter jordloven 1, 9 og 12. Søker har i brev datert påklaget vedtaket. Klagebehandlingen blir nå lagt fram for politisk behandling. For beskrivelse av eiendommen, lovgrunnlaget, og tidligere vurdering av saken, vises det til sakens førstegangsbehandling. Vurdering: Gjennomgang av punkter i søkers klage Henvisning til tidligere saker Søker mener denne saken kan sammenlignes med tidligere saker, sak 052/05 fradeling fra gnr 157/9 og sak nr 013/13 fradeling fra gnr 120 bnr 3 i Birkenes kommune. Ny jordlov trådte i kraft fra 1. juli Begge disse sakene ble behandlet etter tidligere jordlov og sakene blir derfor ikke direkte sammenlignbare. Begge våningshus som søkes fradelt i nevnte saker gjelder bygninger på eiendommer som er kjøpt som tilleggsareal eller at det er andre gårdstun på den samlede eiendommen. Ved kjøp av landbrukseiendommer som tilleggsjord er det en etablert praksis at det tillates at det ene gårdstunet kan skilles fra med en romslig tomt. Dette er ikke tilfellet i denne saken og sammenligningen blir derfor ikke relevant. Begrunnelse for avslaget I klagen kan det se ut som om omdisponering av dyrka og dyrkbar mark er eneste begrunnelse for saksbehandlers avslag. Dette stemmer ikke. Dette er bare ett av flere grunner for søknaden ikke ble imøtekommet. Det vises til tidligere saksbehandling.

102 Begrensing av tomtearealet Søker skriver i sin klage «Da jeg også verdsetter dyrket mark, er jeg villig til å begrense fradeling av dyrket areal til et minimum (se stiplet linje på vedlagt kart)». På vedlagte kart er tomta redusert til ca. 2,2 daa og dyrka mark som blir berørt er ca. 150 m2, mot ca. 0,4 daa dyrka areal og 0,8 daa dyrkbart areal i opprinnelig søknad. Dette kan berøre behandling etter jordloven 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord». Om søknaden vil bli godkjent etter 9 må den også behandles etter 12 «Deling» Det er spesielt i forhold til delingsparagrafen at denne saken ble avslått. En mindre tomt endrer ikke det faktum at det er brukets beste våningshus som blir fradelt. Dette ligger som tidligere nevnt, sentralt plassert i gårdstunet snaut 15 meter fra driftsbygning og det gamle våningshuset. Dette svekker brukets ressurser samtidig som det skaper en svært uheldig bruksstruktur. Fradelingen vil fremdeles sette begrensinger på framtidig bruk og utviklingsmuligheter på eiendommen og vil kunne gi store driftsmessige ulemper for driften av bruket både i dag og i framtida. Det vises ellers til vurdering i opprinnelig sak. Konklusjon Det er ikke momenter i klagen som tilsier et endret vedtak i saken. Tidligere saker som søker sammenligner med er ikke sammenlignbare med denne saken all den tid det gjelder fradeling av våningshus i forbindelse med kjøp av landbrukseiendommer som tilleggsareal. Selv om tomtearealet begrenses vil fradelinga berøre arealressursene og skape en uheldig bruksarrondering og gi grunnlag for store driftsmessige ulemper både i dag og i framtida.

103

104

105

106

107

108

109 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk Thorbjørn Fidje Fidjetun 4760 BIRKELAND Vår ref. Deres ref. Dato: 16/1978-3, jp Birkeland: Saksbehandler: BJOS Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 119/2 Vedlagt følger delegert vedtak på deres søknad. Med hilsen Bjørn Stormoen Rådgiver jordbruk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Vedlegg: Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 1192 i Birkenes 0928_119_søkt-tomt Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

110 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr i utvalg: Dato: Bjørn Stormoen GNR - 119/2, K2 - L33 16/ / Søknad om fradeling etter jordloven - gnr 119/2 i Birkenes Søker: Thorbjørn Victor Fidje Administrasjonens vedtak: Avslag på søknad om fradeling etter jordloven Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune ikke tillatelse til fradeling av våningshus med ca. 4,6 daa tomt fra gnr 119 bnr 2 i Birkenes kommune slik det søkes om. En slik fradeling vil svekke brukets arealressurser og gi store driftsmessige ulemper i dag og i framtida. Etter delegert myndighet gis det heller ikke tillatelse til omdisponering av ca. 1,2 daa dyrka og dyrkbar jord. Vedtaket er fattet med grunnlag i jordloven 1, 9 og 12. Øvrig begrunnelse for vedtaket går fram av vurderinger og konklusjon i saken. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Saksopplysninger: Eiendom: Løland, gnr 119 bnr 2 og gnr 171 bnr 1 i Birkenes kommune. Søker: Thorbjørn V. Fidje, Fidjetun, 4760 Birkeland Det søkes om å fradele brukets våningshus oppført i 1986 med en tomt på ca. 4,6 daa. Lovgrunnlaget Formålet med jordloven er å sikre og samle landbruksressursene på en slik måte at det er til det beste for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket, både i dag og i framtida, jf. jordlovens 1, formål med loven. Er formålet med deling annet enn at jorda skal brukes til jordbruksproduksjon må det søkes om dispensasjon etter jordlovens 9, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Dyrka og dyrkbar jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke er egna til jordbruksproduksjon i framtida. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon dersom en etter en samla vurdering finner at jordbruksinteressene må vike. For å kunne dele eiendom som kan nyttes til jordbruk eller skogbruk kreves tillatelse etter jordloven 12, deling. Paragrafen ble sist endra i 2013, gjeldende fra 1. juli Lovens oppmerksomhet er Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

111 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk flytta vekk fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsene skal verne om. Ved avgjørelse om hvorvidt det skal gis tillatelse til deling skal det legges vekt på følgende forhold: Hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur Hensynet til vern av arealressursene Fører delinga til en driftsmessig god løsning Kan delinga føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området? Beskrivelse av eiendommen Eiendommen ligger på begge sider av riksvei 406. Gårdstunet ligger rett på østsiden av veien ca. 6 km fra Senumstad og like langt fra Fidjetun. Nåværende eiere fikk hjemmel til gnr 119/2 i mai i 2016, se konsesjonssak, arkivnr. 16/981, saksnr. 17/16. Søker fikk i 2015 kjøpt gnr 171/1 som tidligere var en del av en driftsenhet sammen med gnr 119/2. Ved denne overdragelsen ble bruket igjen samlet til en driftsenhet. Driftsenheten gnr 119/2 og gnr 171/1 har i følge gårdskart, AR5 følgende arealressurser: Fulldyrka Jord Innmarksbeite Skog, høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Skog, uproduktivt Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Myr Annet areal Areal i alt Dekar Ca. 290 daa av skogen ligger på østsiden av riksveien og grenser til Heimdalsvannet i øst. Øvrig skogareal er fordelt på to teiger som grenser til hverandre på vestsiden av riksveien. Eiendommen har to våningshus. Det eldste er fra Det ble påkosta noe i Det har ikke vært bebodd siden Det andre våningshuset, som nå søkes fradelt med stor tomt, er bygd i Det har en grunnflate på 136 m 2 og er i god teknisk stand. Driftsbygningen er fra 1920, ombygd i Det er garasjer i kjelleren og isolert rom brukt som gårdsmuseum i 1. etasje. Gården har videre ei gårdssag fra 1990 med elektrisk motor. På gården er det også et eldre stabbur. Planstatus Arealet har i gjeldende kommuneplan LNF-status og fradelingen må derfor behandles etter jordloven i tillegg til plan- og bygningsloven. Vurdering: Kommunen legger til grunn at den omsøkte eiendommen «er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk» slik at søknaden må behandles etter jordloven 12. Søknaden vurderes med bakgrunn i jordlovens formålsparagraf, 1. Deler av arealet som søkes fradelt er klassifisert som dyrka og dyrkbar mark. Saken må derfor også behandles etter jordlovens 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord». Se ellers avsnittet om lovgrunnlaget over. Rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling» utfyller lovverket og gir utfyllende bestemmelser for saksbehandlingen.

112 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk Vurdering etter 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord» Første ledd i paragrafen sier «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida» Av tomta som søkes fradelt er ca. 0,4 daa klassifisert som dyrka jord i dag. I tillegg er ca. 0,8 daa klassifisert som dyrkbart areal. Arealet grenser til brukets øvrige jordbruksarealer. Bruket har i utgangspunktet begrensa med jordbruksarealer, totalt 14 daa fulldyrka jord. Arealet som inngår i søknaden ligger i tillegg i direkte tilknytning til driftssenteret på bruket og er derfor driftsmessig en viktig ressurs for eiendommen. En omdisponering vil derfor skape driftsmessige ulemper for bruket. Denne vurderingen må også gjøres i et langsiktig perspektiv og gjelder derfor ikke bare ut fra dagens forhold. En omdisponering av arealet til boligtomt kan derfor ikke godkjennes etter jordloven 9. Vurdering etter 12 «Deling» Etter 12 skal det legges spesiell vekt på følgende forhold: Hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur Bruket har begrensa med dyrka og dyrkbar mark. Det er derfor ekstra viktig å ta vare på de arealressursene som finnes, både for dagens drift og også sett i et langsiktig perspektiv, jfr. jordloven 1. På et gårdsbruk er et våningshus en viktig del av driftsapparatet. Det er brukets beste våningshus som nå søkes fradelt. Selv om dagens eier fikk fritak fra boplikten så lenge han bor i sin nåværende bolig ca. 6 km fra bruket er ikke dette en varig løsning. Eierne har i tillegg full råderett over våningshuset når de selv eier det. Denne boligtomta vil ligge sentralt plassert i tunet på bruket, snaut 15 meter fra driftsbygning og det gamle våningshuset. Tomta er stor og vil legge beslag på arealer som kan være aktuelle for framtidige driftsbygninger eller andre innretninger knyttet til drift av bruket, og er derfor ikke i samsvar med å skape en tjenlig bruksstruktur. Dagens eiere eide skogteigen 171/1 som ble fradelt fra dette bruket i Et viktig argument i forbindelse med konsesjonssøknaden var at dette salget medførte at brukets ressurser igjen ble samlet til en driftsenhet. At det nå, noen få måneder etter ervervet, skal fradeles viktige ressurser som blant annet et forholdsvis nytt våningshus er, står derfor i sterk kontrast til at brukets ressurser nå igjen er samlet. Søker argumenterer med at salget vil gi økonomiske midler til å sette i stand andre deler av bruket. Denne fradelingen svekker imidlertid brukets ressurser vesentlig samtidig som det skaper en svært uheldig bruksstruktur med en landbruksfremmed bebyggelse sentralt plassert i gårdstunet. Hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for dagens eiere i et kortsiktig perspektiv skal ikke tillegges vekt, det er de langsiktige virkningene som skal vektlegges, jfr. rundskriv M-1/2013, avsnitt Hensynet til vern av arealressursene Den omsøkte fradeling av bolighuset med ei tomt på ca. 4,6 daa sentralt ved driftssenteret på bruket er ikke i samsvar med å verne om arealressursene på bruket. Den omsøkte tomta vil legge beslag på ca. 1,2 daa dyrka og dyrka mark og vil i tillegg ligge i tilknytning til brukets øvrige jordbruksarealer. En landbruksfremmed bebyggelse, som denne boligeiendommen blir, kan føre til mange driftsmessige ulemper for driften av bruket. Dette behandles i neste avsnitt. Tomta vil i tillegg legge beslag på arealer som kan være aktuelle for framtidig utnyttelse av eiendommen. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

113 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Jordbruk En godkjenning av den omsøkte fradelinga vil vanskeliggjøre driften av bruket i dag og også for framtida. Driftsmessig god løsning eller ulemper for landbruket? At arealressursene bør disponeres på en slik måte at de gir driftsmessig gode løsninger er et av punktene som også trekkes fram i jordlovens formålsparagraf, 1. Omsøkte fradeling vil gi mange driftsmessige ulemper for driften av bruket både i dag og i framtida. At tomta vil legge beslag på arealer som kan være egna til framtidige investeringer på landbrukseiendommen er allerede nevnt. Med en plassering tett opp til brukets øvrige bebyggelse vil dette gi klare begrensninger for brukets framtidige utviklingsmuligheter. Boligtomta skal ha atkomstvei midt gjennom brukets gjenværende gårdstun. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en boligeiendom er ikke uvanlig. Med den tette beliggenheten rett opp til gårdstunet og atkomstvei gjennom tunet er mulighetene for konflikter mange. Dette kan være forhold knyttet til støy, lukt og støv fra jordbruksdrift og forhold knyttet til natt- og helgearbeid på gården. Det kan lett også bli konflikter knyttet til bruk av driftsveier mm.. Slike forhold kan lett føre til krav om restriksjoner på driften. Det er viktig å se en slik fradeling i et langsiktig perspektiv og ikke bare ha fokus på dagens forhold. En bolig på fradelt tomt midt i gårdstunet setter mange begrensninger på drift i dag og brukets muligheter for utvikling i framtida. De driftsmessige ulempene er derfor store. Andre forhold Som en årsak til søknaden nevnes at kjøper av boligen har overtatt Løland Mek. Verksted AS og derfor trenger en bolig. Dette er forhold som ikke har relevans til saken og ligger utenfor hva som skal vurderes i forhold til jordlovens formål. I forbindelse med nåværende eieres kjøp av gnr 119/2 er det stilt krav om at boligen skal leies bort til fast bosetting. Det er derfor heller ikke bosettingsmessige hensyn som skulle tilsi at søknaden skal kunne imøtekommes. Konklusjon: En fradeling slik det søkes om kan ikke imøtekommes. Dette gjelder både i forhold jordloven 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord» og 12 «Deling». Bruket har begrensa med jordbruksarealer og det er viktig å sikre så gode driftsmuligheter for arealene som mulig. Omsøkte fradeling vil legge beslag på dyrka og dyrkbar mark og skape driftsmessige ulemper for nærliggende arealer. En fradeling slik det søkes om vil legge beslag på arealer sentralt på landbrukseiendommen, noe som vanskeliggjør driften av bruket i dag og i framtida. Fradelinga vil gi store driftsmessige ulemper for driften av landbrukseiendommen, både i dag og i et langsiktig perspektiv. Det vil bli fakturert et behandlingsgebyr på kroner. Melding om delegert vedtak sendt til: Thorbjørn V. Fidje, Fidjetun, 4760 Birkeland Vedlegg: 0928_119_søkt-tomt Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

114 Landbrukseiendom /2 Markslag (AR5) 13 klasser 4,6 daa m Målestokk 1:1000 ved A4 stående utskrift Dato: :21:44 - Side 1 av 1

115 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 050/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell L. Andersen K1-026, K2 - M40, K3 - &11 13/324 Lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann Administrasjonens forslag til vedtak: Utkast til ny forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann tas til orientering. Endelig forslag til ny forskrift fremmes til ny behandling i forkant av utlegging til offentlig ettersyn. Tjenesteutvalget inviteres til å komme med innspill i forkant av høring. Frist for innspill settes til T Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus hytter og lignende. Tekniske bestemmelser. Veileder til lokal forskrift. Søknadsskjema om tillatelse til utslipp Saksopplysninger: Forskriften vil bestå av en lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, tekniske bestemmelser, en veileder og et søknadskjema om tillatelse til utslipp. Forskriften erstatter 12-7 til i forurensningsforskriften, resterende i kap. 12 gjelder derfor sammen med den lokale forskriften. Forskriften skal sikre mer forutsigbarhet og likebehandling i kommunen og det blir et viktig verktøy for saksbehandling av utslippssaker. Med den nye forskriften vil kommunen oppnå bedre kontroll med drift og vedlikehold av nye anlegg. Det er et mål å innføre foreslåtte forskrift som felles forskrift for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kommunene i knutepunktet har mange av de samme miljøutfordringene og tillegg arbeider entreprenører og konsulenter på tvers av kommunegrensene.

116 Bakgrunn EUs vanndirektiv har fastsatt at alle vannforekomster skal ha god økologisk kvalitet innen utgangen av Spredt avløp sammen med avrenning fra landbruket og kommunale overløp er viktige forurensningskilder og vi ønsker med dette å legge til rette for en opprydding i eksisterende avløpsanlegg som ikke lenger fungerer, og en bedre kontroll med drift og vedlikehold av nye anlegg. I Knutepunkt Sørlandet er det kun tre kommuner som har lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann, Lillesand, Kristiansand og Søgne. Og i forbindelse med at Kristiansand og Lillesand så et behov for revisjon ble saken tatt opp i Knutepunktet. Høsten 2012 ble kommunene i Knutepunkt Sørlandet gjennom prosjektgruppen enige om å starte et samarbeid om innføring av felles lokal forskrift. Forskriften omfatter utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende som har utslipp mindre enn 50 personekvivalenter [pe]. Gode erfaringer i forbindelse med innføring av felles abonnementsvilkår i de samme kommunene dannet bakgrunnen for dette. Mange foretak innenfor VA-sektoren jobber på tvers i kommunene, og vi ser at felles regelverk i kommunene i Knutepunkt Sørlandet forenkler søknadsprosessen og saksbehandlingen. Saksbehandlingen blir mer forutsigbar og vi oppnår et større nettverk/fagmiljø for de kommunalt ansatte ettersom de forvalter samme regelverk. Det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av en representant fra Lillesand-,

117 Kristiansand- og Vennesla kommune. Lillesand kommune og Kristiansand kommune har tilnærmet likelydende lokale forskrift for utslipp av avløpsvann, som ble innført henholdsvis i 2007 og Kristiansand kommunes forskrift ble valgt som utgangspunkt og danner bakgrunnen for en felles lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann i Knutepunkt Sørlandet. Anbefaling Det er et ønske fra arbeidsgruppa at forskriften legges ut til politisk orientering i forkant av en offentlig høring. Utvalget inviteres til å komme med innspill. Utvalget vil senere få et endelig forslag til lokal forskrift for utlegg til offentlig ettersyn.

118 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune

119 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre (dato) med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 1Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger og utslipp ved etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp og rehabilitering/endring av mindre avløpsanlegg i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune. Den skal sikre rettferdig og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg. Krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner er satt for å ivareta resipient og brukerinteresser. 2 Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe, jfr. forurensningsforskriftens Virkeområdet er avgrenset til bygg som enten har innlagt vann eller på annen måte har utslipp av sanitært avløpsvann som medfører fare for forurensning. Kravene i lokal forskrift erstatter kravene i forurensningsforskriften 12-7 til 12-13, for øvrig gjelder forurensningsforskriften. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet er tilkoplet offentlig avløpsanlegg. For anlegg som bare slipper ut gråvann, gjelder forskriften bare dersom det er innlagt vann. 3 Definisjoner a) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann b) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. c) Svartvann: avløpsvann fra vannklosett d) Gråvann: avløpsvann fra husholdningsaktiviteter som ikke inneholder klosettavløp. Gråvann inkluderer vann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. e) Overvann: Overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater osv. som avledes på overflaten. f) Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg, eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. g) Avløpsanlegg: ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. h) Avløpsnett: et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. i) Personekvivalent, pe: den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60g oksygen per døgn. j) BOF 5 : biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. k) Tot-P: total fosfor l) TKB: termotolerante koliforme bakterier. m) Resipient: vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). n) ADK-1 kurs: kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. o) Utslipp: som utslipp regnes også avløp ført til tett tank. p) Nøytral fagkyndig: med nøytral fagkyndig menes det her at dokumentasjon av rensegrad utføres av firma med fagkyndige som av bransjen og kommunene anses å være faglig kompetente og uavhengige i forhold til preferanser for spesifikk teknologivalg. q) Soneinndeling: Delområder med særskilte krav til utslippskonsentrasjoner/renseeffekt. Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 2 av 5 2

120 4 Søknad og tillatelse Etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og vesentlig endring av avløpsanlegg er søknadspliktig. Ved søknad om tillatelse til utslipp kan felles søknadsskjema for Knutepunkt Sørlandet brukes (se vedlegg 3) Krav til søknad og behandling av søknad er gitt i 12-3 til 12-5 i forurensningsforskriften. 5 Krav til planlegging, prosjektering og utførelse Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattes av denne forskriften. De skal være kvalifisert innenfor fagområdet og godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Krav til kompetanse for ansvarlig prosjekterende og utførende er nærmere beskrevet i tekniske bestemmelser. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet osv. skal beskrives. Der hvor det er risiko for at drikkevannsinteresser kan blir berørt, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet (tiltak, vannprøver, risikovurdering osv.). Ved søknad om utslippstillatelse i forbindelse med nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Ved ferdigmelding skal kopi av tinglyst erklæring vedlegges. Dersom valg av rensemetode fraviker fra anerkjent dimensjonering og godkjente rensemetoder som er beskrevet i teknisk veileder, kan utslippssøknaden avslås. Alternativt kan det gis en midlertidig utslippstillatelse på særskilte vilkår som regulerer krav til oppfølging og dokumentasjon. Avløpsanlegget gis da status som forsøksanlegg for en periode på inntil 5 år. Kommunen har anledning til å kreve felles avløpsløsning/renseanlegg for områder der kommunen mener dette er naturlig. 6 Krav til dokumentasjon Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Minirenseanlegg skal være godkjent i henhold til NS-EN For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal renseanlegget prosjekteres og bygges etter siste versjon av disse og i henhold til tekniske bestemmelser i denne forskriften. Nytt/endret røranlegg skal koordinatfestes (EUREF 89 og NN2000) og tegnes inn på situasjonsplanen i målestokk. Det henvises til norm for ledningskart (Statens kartverk) for valg av målemetode og krav til måleusikkerhet. Dette vedlegges ferdigmelding. 7 Rensetekniske løsninger og utslippskrav I de tilfeller hvor tilknytningsplikt følger av plan- og bygningsloven 27-2 og 27-3 gis det ikke utslippstillatelse for privat renseanlegg. Der offentlig tilknytning ikke er mulig tillates følgende løsninger (se vedlegg 2 - tekniske bestemmelser for nærmere beskrivelse av anleggene). Renseløsninger er angitt i prioritert rekkefølge og skal vurderes i den rekkefølge de er oppført. Infiltrasjonsanlegg skal benyttes der forholdene ligger til rette for det. Minirenseanlegg tilknyttet fritidsboliger tillates ikke (se tekniske bestemmelse kap.2). Det skilles mellom eksisterende utslipp og nye utslipp i valg av renseløsning. Kommunene er delt i soner med ulik krav til rensing av avløpsvannet (se vedlegg 1 soneinndeling i de ulike kommunene). Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 3 av 5 3

121 Renseløsninger nytt utslipp i prioritert rekkefølge Sone 4: 1. Infiltrasjon i stedlige masser 2. Minirenseanlegg med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed 3. Våtmarksfilter Sone 2 og 3: 1. Infiltrasjon i stedlige masser 2. Minirenseanlegg i kombinasjon med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed 3. Minirenseanlegg med utslipp til vannforekomst 4. Våtmarksfilter Renseløsninger eksisterende utslipp i prioritert rekkefølge Alle soner: 1. Infiltrasjon i stedlige masser 2. Minirenseanlegg i kombinasjon med etterpolering i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed 3. Minirenseanlegg med utslipp til vannforekomst 4. Våtmarksfilter/filterbed Kommunen kan i egen tillatelse fravike disse kravene. Overløp tillates ikke fra private avløpsrenseanlegg og overvann skal ikke ledes til anlegget. Det er ikke tillatt å montere matavfallskvern på rørarrangement som tilknyttes mindre avløpsanlegg. Ved bruksendring og ved vesentlig økning av eksisterende utslipp kreves det ny søknad om utslippstillatelse. Avløpsrenseanlegget skal da tilfredsstille krav i henhold til denne forskriften. Gråvannutslipp For gråvannutslipp kan infiltrasjon i stedlige masser eller biofilter benyttes i kombinasjon med avløpsfritt toalett. Dette gjelder ny og eksisterende bebyggelse i alle soner Tette oppsamlingstanker Tett tank kan i noen tilfeller tillates etter særskilt vurdering (se også tekniske bestemmelse kap.5). 8. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende krav til utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi: Parameter: Utslippskonsentrasjon Tot P < 1.5 mg/l (tilsvarer en renseeffekt på > 90%) BOF 5 < 25 mg/l (tilsvarer en renseeffekt på > 90%) Der hvor brukerinteresser som drikkevannskilde kan bli berørt skal det settes utslippskrav også for bakterier (TKB) Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 4 av 5 4

122 9. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik: a) Utslipp til sjø: minst 10 meter under laveste vannstand og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. b) Utslipp til ferskvann (innsjø og elv) med helårsvannføring: dykket utløp og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. c) Utslipp til grunnen: kun til stedlige løsmasser Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås. Utslippet skal ikke medføre fare for forurensning av drikkevann. 10. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 11. Drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegg Eier av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes i henhold til tekniske bestemmelser. For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal renseanlegget drives og vedlikeholdes etter siste versjon av disse. Det skal foreligge særskilt serviceavtale for alle anleggstyper, jf. tekniske bestemmelser. Kommunen kan ved behov stille krav til dokumentasjon av rensegrad. 12. Forholdet til eksisterende utslipp Alle anlegg etablert før 2007 er ulovlige fra 1. januar 2017, så fremt det ikke dokumenteres at de tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Utslippene kan likevel bestå inntil det fremmes enkeltvedtak om ny søknad og/eller utbedring av anlegg, eller tilkobling til kommunalt avløpsnett. 13. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra opphever gammel forskrift. VEDLEGG: Vedlegg 1: Soneinndeling Vedlegg 2: Tekniske bestemmelser Vedlegg 3: Søknadskjema Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 5 av 5 5

123 TEKNISKE BESTEMMELSER Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune 1

124 TEKNISKE BESTEMMELSER Tekniske bestemmelser er en del av Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune og utdyper hvilke konkrete krav kommunen stiller for hver enkelt renseløsning. Innhold I henhold til 7 i lokal forskrift er følgende renseløsninger godkjente for bebyggelse som ikke skal kobles til offentlig avløpsnett. Det skilles mellom eksisterende utslipp og nye utslipp i valg av renseløsning, se lokal forskrift 7 og vedlegg 1 soneinndeling for tillatt løsning. Anleggseiers ansvar Infiltrasjonsanlegg Slamavskiller Minirenseanlegg Etterpolering av avløpsvann fra minirenseanlegg Filterbedanlegg (konstruert våtmarksanlegg) Renseløsninger for gråvann Infiltrasjon i stedlige masser Biologisk filter for gråvann Tett tank...13 Avløp fra svømmebasseng og badestamper

125 Dette er viktig å huske når du skal søke: 1. Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jfr. forurensningsforskriften 12-4 og lokal forskrift 4. Søknadsplikten gjelder både når det skal etablere et nytt utslipp eller ved økning et eksisterende utslipp vesentlig. Felles søknadsskjema for Knutepunkt Sørlandet kan brukes. Nabovarsel skal vedlegges., med 4 ukers frist. 2. Tiltak er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven og igangsettingstillatelse må foreligge før tiltaket kan igangsettes. 3. Legging av ledning i sjø krever tillatelse i henhold til havne- og farvannsloven. 4. Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes inn ferdigmelding med koordinatinnmåling og kopi av eventuelle tinglyste erklæringer. Anleggseiers ansvar Anleggseier er ansvarlig for å overholde krav og vilkår som stilles i utslippstillatelse: - Anleggseier er ansvarlig for å kjenne til hvordan anlegget skal driftes for at anlegget skal fungere forskriftsmessig. - Kjenne til og overholde punktene i utslippstillatelsen i forbindelse med overvåkning, oppfølging og dokumentasjon av renseanlegget - Anleggseier er selv ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget. - Gi servicefirma adgang til anlegget for nødvendig service. Sørge for at det alltid er god adkomst for slamtømming. - Dersom anleggseier selger eiendommen som anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre, skal alle plikter og rettigheter følge drifts- og serviceavtale overføres til ny eier. - Sørge for å oppbevare relevant dokumentasjon om anlegget. Kommunen kan spørre etter dokumentasjon i forbindelse med tilsyn på anlegget. 3

126 1 Infiltrasjonsanlegg I et infiltrasjonsanlegg renses vannet når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Vannet filtreres gjennom jordmasser der avløpsvannet renses via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter selvdrenerende jordmasser med høy nok evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg anbefales i følsomme og normale områder. Dette er en driftssikker løsning som renser svært godt, og i mange tilfeller vil infiltrasjon være rimeligste løsning for å tilfredsstille krav til rensing av avløpsvatn. Fig. 1: Prinsippskisse av infiltrasjonsanlegg. Jfr. 7 i lokal forskrift skal det benyttes infiltrasjonsanlegg der forholdene ligger til rette for det. Dersom det ikke kan bygges infiltrasjonsanlegg må det i søknad om utslipp begrunnes hvorfor det ikke er egnet med infiltrasjonsløsning. Infiltrasjonsanlegg er en driftssikker løsning med god renseevne. I de fleste tilfeller vil infiltrasjon også være den økonomisk rimeligste løsningen for å kunne tilfredsstille kommunenes krav til rensing av avløpsvann. Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 5 skal renseanlegg med naturlig infiltrasjon ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. I tillegg skal det gis dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om jordmassenes egnethet for infiltrasjon og risiko for forurensning fra anlegget. Det stilles samme krav til grunnundersøkelser og prosjektering for etterpolering og gråvannsrensing i stedlige masser, som for infiltrasjonsanlegg. 4

127 Følgende dokumentasjon skal legges ved søknad om utslippstillatelse: 1. Infiltrasjonsanlegg skal prosjekteres i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg, eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Slamavskiller skal dimensjoneres i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 48 (se også pkt 1.2 Slamavskiller) 3. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 4. Resultater fra grunnundersøkelse og tre infiltrasjonstester/kornfordelingsanalyser (en i hver ende av anlegget og en nedstrøms). Herunder beskrivelse av jordmasser/jordprofil, informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium, avstand til grunnvann, grunnvannsgradient og strømningsretning, samt vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 5. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget bør være målsatt på kart i målestokk 1: Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes. Alle infiltrasjonsanlegg, inkludert etterpoleringsanlegg skal støtbelastes. 8. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 9. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 10. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige (hydrogeologiske) kompetansen. Krav til prosjektering og utførelse Prosjekterende skal på forespørsel kunne fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. I lokal forskrift 5 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal være kvalifisert innenfor fagområdet og godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs og 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Krav til drift og vedlikehold Slamtømming skal foregå i henhold til kommunens slamtømmeordning. Hver enkelt kommune kan kreve eget gebyr for tilsyn. Eier av et privat avløpsanlegg er selv ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes i henhold til krav i utslippstillatelsen. Det settes krav til drifts- og serviceavtale for infiltrasjonsanlegg jf. 11 i lokal forskrift, denne skal vedlegges søknad om ferdigattest. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på 5

128 infiltrasjonsanlegg minimum hvert 4 år, føre driftsjournal og sende inn servicerapport til kommunen. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes: alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) ødelagte deler repareres eller skiftes ut kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager innløps- og utløpsdykker kontrolleres tilstopninger av rør, mekaniske deler etc. skal fjernes synlige oppslag/utsig av urenset avløpsvann registreres vannivå i peilerør kontrolleres pumpesump, vipperkar eller fordelingskum (dersom dette benyttes) rengjøres elektriske komponenter skal kontrolleres Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service og plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal kjenne til og overholde punktene i driftsinstruksen for anlegget og krav i utslippstillatelsen i forbindelse med drift og vedlikehold. 1.2 Slamavskiller Fig. 2: Prinsipptegning av en liggende slamavskiller med tre kamre Krav til plassering av slamavskillere Slamavskiller skal være tilrettelagt for tømming. Slamavskiller skal plasseres ved helårsveg for tunge kjøretøyer, ha låsbart lokk og være synlig i terrenget. Maksimalavstand til kjørbar veg er 20 meter. Største mulige løftehøyde mellom vei og tank er 6 meter. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Dokumentasjonskrav Slamavskillere for svartvann skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN og være dimensjonert i henhold til VA/Miljø-Blad nr. 48. Standarden fastsetter krav til prefabrikkerte slamavskillere og tilbehør for anlegg mindre enn 50 pe. Slamavskillere som kun mottar gråvann er utelatt fra standarden NS-EN , men dimensjoneres i henhold til VA-Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. 6

129 Tømming og kontroll av slamavskillere Alle slamavskillere kontrolleres og skal tømmes ved behov i henhold til kommunens slamtømmeordning og minimum hvert 2. år for helårsbolig og hvert 4. år for fritidsbolig av slamtømmefirma. Avvik eller unormale hendelser/omstendigheter registreres i kontrollskjema. 2 Minirenseanlegg Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg, slik som de fleste kommunale renseanlegg. Minirenseanlegg er stort sett prefabrikkerte anlegg som graves ned i bakken eller kan plasseres i kjeller eller garasje. Fig. 3: Prinsippskisse av minirenseanlegg Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 5 skal minirenseanleggene ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN med følgende oppnådde resultater iht. 6 i lokal forskrift: Fosfor (Tot- P) <1,5 mg/liter (tilsvarer renseeffekt på > 90 %) Organisk stoff (BOF5) < 25 mg/liter (tilsvarer renseeffekt på > 90 %) I tillegg skal følgende krav til dokumentasjon følge med søknad om utslipp: 1. Redegjørelse for at valgt anleggsstørrelse er tilpasset utslippets størrelse. 2. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. 3. Beskrivelse og lokalisering av utslippspunkt for renset avløpsvann. 7

130 Krav til prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende av minirenseanlegg skal være godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Praktisk utførende personell skal ha ADK-1 godkjenning og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. Krav til drift og vedlikehold Anleggseier må inngå service/vedlikeholdsavtale med leverandør av anlegget. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på minirenseanlegget minimum 2 ganger pr år. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtale med annet godkjent foretak. Dersom det oppstår alvorlige feil ved anlegget, skal firma varsle kommunen så raskt som mulig. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) kjemikaliebeholder kontrolleres, og evt. etterfylles ødelagte deler repareres eller skiftes ut kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager innløps- og utløpsdykker kontrolleres tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler for anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres kontroll og nødvendig vedlikehold av etterpoleringsløsning dersom anlegget har slikt utstyr Minirenseanlegg skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning og minimum 1 gang per år. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Minirenseanlegg for fritidsbolig Minirenseanlegg tilknyttet fritidsboliger tillates ikke, grunnet manglende dokumentasjon på hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende tilførsel av avløpsvann. Dokumentasjon som kreves, er en godkjenningsordning tilsvarende NS-EN for minirenseanlegg knyttet til fritidsbolig. Viser til uttalelse fra Bioforsk på: &p_sub_id=19541&p_menu_id=19555&p_sub_id=19542&p_dim2=97458: "Forurensningsforskriften setter krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller den europeiske standarden NS-EN , eller tilsvarende standard. I henhold til uttestingsprosedyren i standarden skal anleggene testes ut i 38 uker med varierende belastning. Uttestingsprosedyren er tiltenkt boligbelastning med nominell, høy og lav belastning, og er ikke tilpasset for hytter, fritidsboliger eller turistbedrifter med svært varierende belastning. Minirenseanleggene i seg selv er primært utviklet og utformet for jevn tilførsel av avløpsvann. Per i dag har vi liten dokumentasjon på hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende tilførsel av avløpsvann. 8

131 Ut fra dette, mener Bioforsk at dokumentasjonen som i dag foreligger i forhold til funksjon og renseeffekt av minirenseanlegg for hytter, fritidsboliger og turistbedrifter med varierende belastning ikke er tilfredsstillende. På bakgrunn av dette, anbefaler Bioforsk per i dag at minirenseanlegg ikke benyttes på enkelthytter der tilførsel av avløpsvann kan være svært varierende. " 2.1 Etterpolering av avløpsvann fra minirenseanlegg På steder hvor det kan være fare for forurensing av badeplasser eller drikkevannsvannkilder som følge av utslippet settes det krav til utslippskonsentrasjon av bakterier (TKB) og eventuelt suspendert stoff. I slike tilfeller er det behov for etterpolering av avløpsvannet fra et minirenseanlegg. Hovedfunksjonen for slike anlegg er å forhindre høyt innhold av bakterier og suspendert stoff i utslippet fra minirenseanlegget. Etterpolering gjennom infiltrasjon i stedegne masser Det stilles samme krav til grunnundersøkelser for etterpolering i stedlige masser som for infiltrasjonsanlegg se pkt. 1. Behov for slamavskiller må vurderes utfra valg av minirenseanlegg i forhold til risiko for slamflukt. Slamflukt kan føre til at infiltrasjonsanlegget tettes, og vil dermed redusere levetiden på anlegget. Eventuell slamavskiller skal dimensjoneres i henhold til VA miljøblad nr. 48. Behov for slamtømming av slamavskiller bør vurderes i forbindelse med service på minirenseanlegg 3 Filterbedanlegg (konstruert våtmarksanlegg) Et filterbedanlegg (konstruert våtmarksfilter) er et prefabrikert eller et plassbygd renseanlegg. Anlegget består av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter med filtermasse, tett filterbasseng med tilkjørt filtermasse og utløpskum med muligheter for prøvetaking av renset avløpsvann. Fig. 4: Prinsippskisse av et filterbedanlegg Filterbedanlegg som er bygd etter VA-miljøblad nr. 49 krever et stort tilgjengelig areal for etablering av filterbassenget. Anleggstypen har imidlertid svært god renseevne både med hensyn til fosfor, organisk stoff og sykdomsfremkallende organismer. 9

132 Dokumentasjonskrav I henhold til lokal forskrift 7 skal renseløsninger med filterbedanlegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet (VA/miljøblad nr. 49). Følgende dokumentasjonskrav til filterbedanlegg må med i søknad om utslipp: 1. Filterbedanlegget skal prosjekteres etter VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller, forfilter og fosforfilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret (forfilteret) skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster), biofilter, fosforfilter, utløpskum og utløpsledning til vann/vassdrag. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Dokumentasjon på at firma som er ansvarlig for prosjekteringen har nødvendig kompetanse mht. dimensjonering og prosjektering av denne typen anlegg. (Se anbefalte krav til prosjekterende nedenfor). 7. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 8. Dokumentasjon av fosforbindingskapasitet i fosforfilteret, og beregnet levetid for fosforfiltet. Krav til prosjektering og utførelse For å kunne prosjektere et plassbygd filterbedanlegg kreves god kunnskap om renseløsningen, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse bør eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt gjennomført praktisk øving i felt med veiledning av kvalifisert personell. Prosjekterende bør kunne gi referanser på anlegg som er prosjektert tidligere. I lokal forskrift 5 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal være kvalifisert innenfor fagområdet og godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Krav til drift og vedlikehold Kommunen setter krav til drifts- og serviceavtale for filterbedanlegg jfr. 11 i lokal forskrift. Firma som skal stå ansvarlig for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på filterbedanlegg minimum 2 gang pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) ødelagte deler repareres eller skiftes ut kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager innløps- og utløpsdykker kontrolleres i slamavskiller tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret 10

133 kontroll av pumpekum og nivåalarmer, herunder å gjennomføre rengjøring/spyling ved behov kontroll av vannivå i filterbedet I særskilte tilfeller kan kommunen sette krav om analyser av avløpsvannet. Slamavskiller skal tømmes i henhold til kommunens slamtømmeordning. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. 4 Renseløsninger for gråvann Renseløsninger for gråvann skal kombineres med egne separate løsninger for toalett. Separat toalett kan være vannsparende vakuum toalett til tett tank, eller avløpsfritt toalett som f.eks. biologisk toalett og forbrenningstoalett. 4.1 Infiltrasjon i stedlige masser Infiltrasjon av gråvann i stedlige jordmasser (kombinert med avløpsfritt toalett) er en aktuell løsning i områder med noe begrenset tilgang på jordmasser som er egnet til infiltrasjon, samt i områder med kort avstand til drikkevannsbrønner. Jordmassenes mektighet og utstrekning er avgjørende for hvordan infiltrasjonsfilteret etableres i jordprofilet. Dokumentasjonskrav Infiltrasjonsanlegg for gråvann skal dimensjoneres på samme måte som infiltrasjonsanlegg for både gråvann og svartvann. 4.2 Biologisk filter for gråvann I områder hvor det ikke finnes tilstrekkelige jordmasser som er egnet for infiltrasjon av urenset avløpsvann, velges gråvannsrenseanlegg med biofilter før vannet ledes til en etterpoleringsgrøft i stedlige masser. Fig. 5: Prinsipptegning av gråvannsrenseanlegg med biofilter Dokumentasjonskrav Anlegg skal prosjekteres og bygges etter VA/Miljø-blad nr. 60, eller anlegget skal være testet etter norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus som er utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø. Sertifikat for uttesting etter denne normen vil være tilstrekkelig dokumentasjon. 11

134 I tillegg til ovennevnte krav setter kommunen følgende dokumentasjonskrav: 1. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 2. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller/slamfilter og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes. 3. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter, herunder slamavskiller/slamfilter, pumpekum og biofilter, og lokalisering av disse på kart. 4. Beskrivelse av etterpoleringsgrøft/utslippsfilter og lokalisering av dette, alternativt beskrivelse av utslippspunkt. 5. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 6. Beskrivelse av hva som kreves av tilsyn og kontroll for å sikre stabil og sikker drift av det prosjekterte anlegget. 7. Dokumentasjon på at firmaet som er ansvarlig for prosjekteringen har den nødvendige kompetanse mht. prosjektering av denne typen anlegg. 8. Dersom utslipp fra prefabrikkert anlegg skal føres til etterpoleringsgrøft/ utslippsfilter: resultat fra grunnundersøkelse med beskrivelse av løsmasser som skal ta i mot renset avløpsvann fra gråvannsrenseanlegget, informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet og vurdering av risiko for forurensning. Krav til prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende av gråvannsrenseanlegg skal være godkjent innenfor det aktuelle godkjenningsområdet i henhold til plan- og bygningsloven. Etter rensing i prefabrikkert gråvannsrenseanlegg kan vannet ledes til utslipp i overflatevann eller til grunnen. Ved utslipp til innsjø må utslippet være minimum 2 meter under laveste vannstand. Ved utslipp til elv bør utslippet føres elv/bekk med årssikker vannføring. I enkelte tilfeller (ved fare for forurensing av drikkevann) vil det være nødvendig å hygienisere vannet før utslipp. Krav til drift og vedlikehold Firma som skal stå for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på gråvannsrenseanlegg minimum en gang hvert år for hytteanlegg. For boliganlegg kan det vurderes behov for service to ganger pr år. Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) ødelagte deler repareres eller skiftes ut kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler innløps- og utløpsdykker kontrolleres kontroll av biofilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret anlegg med slamfilter (filterposekum): kontroll av slammengder og skifte av filterposer etter behov og minst en gang pr. år kontroll og evt. rengjøring av pumpe, samt kontroll av nivåalarm i pumpekum/-sump kontroll av spredefunksjon og sprededyser kontroll av hygieniseringstrinn dersom dette er etablert sjekk av eventuelt UV-lampe, pumpe eller kjemikalier avhengig av type hygienisering. I særskilte tilfeller kan kommunen sette krav om analyser av avløpsvannet. 12

135 Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. For krav til slamavskiller se pkt Tett tank Tett tank kan i spesielle tilfeller tillattes for utslipp av svartvann i kombinasjon med en egen renseløsning for gråvann. Det tillates kun vannsparende vakuum toalett i forbindelse med tett tank. Det skal dokumenteres gjennom grunnundersøkelser at massene er uegnet for infiltrering og at tett tank er eneste løsning for svartvann. Fig. 6: Prinsippskisse WC til tett oppsamlingstank Krav til tett tank Det skal sendes inn søknad som for andre separate avløpsanlegg Riktig installasjon av tett tank er meget viktig, installasjons- og forankringsanvisning som skal følge tank bør følges nøye. Tank skal være laget av termoplast eller glassfiberarmert polyester (GUP) godkjent etter NS 1545 og den må legges utenfor trafikkarealer. Tank skal ha låsbart lokk og være synlig i terrenget. Det skal installeres nivåvarsler i tanken (lyd- og lysalarm for full tank). Tett tank skal være tilrettelagt for tømming. Den skal plasseres ved helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 20 meter. Største mulige løftehøyde mellom vei og tank er 6 meter. Tett tank skal kontrolleres og tømmes i henhold til kommunens slamtømmeordning Avvik eller unormale hendelser/omstendigheter registreres i kontrollskjema. Kommunen kan kreve trykktesting av tette tanker. 13

136 Avløp fra svømmebasseng og badestamper Avløp fra svømmebasseng og badestamper er ikke direkte regulert i kommunens forskrift. Utslipp kan likevel gi skadevirkninger både ved påslipp til mindre renseanlegg, til kommunalt nett og ved utslipp til naturen. Skadevirkninger kan oppstå både pga. hydraulisk overbelastning av lednings- og renseanlegg, og pga. avløpets innhold av kjemikalier. Kommunen har myndighet til å regulere denne type utslipp for å unngå skadevirkninger. Kommunen forutsetter at anlegg drives i samsvar med etterfølgende: a) Svømmebasseng Avløpsvann fra svømmebasseng kan slippes urenset til sjø, forutsatt at dette går til minst 2 meters dyp under laveste vannstand. Det skal legges vekt på å finne utslippssted hvor det ikke kan oppstå konflikt med andre brukerinteresser. Hvis avløpsvannet ikke kan slippes til sjø ved egen løsning, må avløp av klorholdig vann fra svømmebasseng nøytraliseres før utslipp. Dette gjelder både ved utslipp til private renseanlegg (minirenseanlegg eller anlegg som benytter bakteriefilm, herunder infiltrasjon) og ved utslipp til vassdrag. Ved tilknytning til privat renseanlegg må det påses at renseanleggets hydraulisk kapasitet ikke overbelastes. Utslipp fra svømmebasseng til kommunalt avløpsnett skal søkes unngått. Hvis det ikke er mulig å etablere lokal løsning, skal dette dokumenteres, og det kan søkes tilknytning til offentlig avløpsnett. Dette krever egen tillatelse. b) Badestamper o.l. Utslipp fra badestamper med volum < 5 m3 skal om mulig gå til offentlig overvannsnett. Utslipp til terreng kan tillates dersom det ikke er brukerinteresser som blir berørt. Behov for desinfeksjon av avløpsvannet ved utslipp til terreng skal vurderes i forhold til andre brukerinteresser og hygieniske forhold. Dersom avløp går til mindre vassdrag skal behov for nøytralisering før utslipp vurderes. 14

137 VEILEDER TIL LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Private avløpsanlegg Ikke alle eiendommer har tilgang til offentlig vann- og avløpsnett. Avløpsvannet kan da renses lokalt ved hjelp av ulike renseløsninger. Viktig å vite før du skal søke: Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jfr. forurensningsforskriften 12-4 og lokal forskrift 4. Søknadsplikten gjelder både for etablering av nytt utslipp (også til tett tank), vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og vesentlig endring av avløpsanlegg (rehabilitering). Felles søknadsskjema for Knutepunkt Sørlandet skal brukes. En viktig del av søknaden er nabovarsel, med 4 ukers frist. Tiltak er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven og igangsettingstillatelse må foreligge før tiltaket kan igangsettes. Legging av ledning i sjø krever tillatelse i henhold til havne- og farvannsloven. Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes inn ferdigmelding med koordinatinnmåling kopi av serviceavtale og tinglyst erklæring (hvis aktuelt). Det er nødvending med faglig bistand i prosessen. Valg av renseløsninger Hvilken løsning som kan velges avhenger av utslippskrav, lokale stedlige naturforhold og kostnader for etablering og drift av anlegg. Eier må ha bistand fra nøytral fagkyndig til valg av egnet renseløsning. Er det stedlige grunnforhold som gjør at det kan velges infiltrasjon som renseløsninger? I henhold til lokal forskrift 8 skal infiltrasjonsanlegg velges der forholdene ligger til rette for det. For å avklare om infiltrasjonsanlegg kan benyttes, må det gjennomføres grunnundersøkelser og vurdering av forurensningsmessige konsekvenser av firma med nødvendig kompetanse. Les mer om infiltrasjonsanlegg under tekniske bestemmelser Er det fare for forurensing av drikkevann? Det må avklares om det er vannuttak/drikkevannsbrønn (eksisterende eller planlagte) i nærheten av området hvor det vurderes å etablere utslipp. Avstand fra utløp av infiltrasjonsgrøft til brønn/drikkevannskilde bør minimum være 100m. Der det finnes risiko at drikkevannsinteresser kan blir berørt, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet. (tiltak, vannprøver, risikovurdering osv.) Er det behov for å ta andre spesielle hensyn? Forurensning av badeplasser, redusert vannkvalitet i vassdrag, ulemper for naboer (lukt, støy fra renseanlegget osv.) er eksempler på problemer som oppstår som følge av mindre avløpsanlegg. Hvor bør renseanlegget/tanker plasseres? Det trengs tilgjengelig areal for alle komponenter tilhørende anlegget samt at det må være mulighet for adkomst til anlegget for slamtømming, drift og vedlikehold. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg lokaliseres slik: o Utslipp til grunnen (stedlige masser): foretrukket o Utslipp til sjø: minst 10 meter under laveste vannstand og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. o Utslipp til ferskvann (innsjø og bekk) med helårsvannføring: minst 2 meter under laveste vannstand og minst 200 meter fra allment benyttet badeplass. Er det aktuelt med felles avløpsløsning med naboer?

138 En felles løsning kan i mange tilfeller være økonomisk gunstig. Dette vil ofte være tilfelle når bygningene ligger mindre enn meter fra hverandre, samt at avløpsledninger fra hver enkelt bygning kan legges med fall ned mot et felles renseanlegg. Andre begrensninger? Anlegget skal legges med minimum avstand til nabogrense på 4 meter, dersom ikke annet avtales med grunneier. Godkjente private renseløsninger 1. Infiltrasjonsanlegg Som en hovedregel skal infiltrasjonsanlegg velges der hvor dette er mulig. Det forutsetter stedlige, sandholdige jordmasser med god renseevne. Det skal alltid foretas en grunnundersøkelse av fagkyndig person/firma godkjent av kommunen, før avløpsløsning velges og søknad sendes: Forundersøkelse: en generell vurdering av arealet og løsmassene på anleggsstedet. Detaljundersøkelse: en vurdering av løsmassenes hydrauliske kapasitet, infiltrasjonskapasitet og dets egenskap som rensemedium. 2. Minirenseanlegg (biologisk/kjemisk renseanlegg) I områder hvor ikke infiltrasjonsanlegg er egnet kan minirenseanlegg benyttes. Minirenseanlegg tilknyttet fritidsbolig tillates ikke. I mange tilfeller kreves det etterpolering av avløpsvannet fra et minirenseanlegg i stedlige masser eller gjennom våtmarksfilter/filterbed 3. Filterbedanlegg (Våtmarksanlegg) Prefabrikkert- eller plassbygd renseanlegg bestående av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter m/filtermasse, tett filterbasseng m/tilkjørt filtermasse og utløpskum. 4. Renseløsninger for gråvann Infiltrasjon i stedlige masser Biologisk filtrer for gråvann 5. Tett tank for svartvann Tett tank kan i spesielle tilfeller tillattes for utslipp av svartvann i kombinasjon med en egen renseløsning for gråvann. Det tillates kun vannsparende vakuum toalett i forbindelse med tett tank. Anleggseiers ansvar Anleggseier er ansvarlig for å overholde krav og vilkår som stilles i utslippstillatelse: Anleggseier er ansvarlig for å kjenne til hvordan anlegget skal driftes for at anlegget skal fungere forskriftsmessig. Kjenne til og overholde punktene i utslippstillatelsen i forbindelse med overvåkning, oppfølging og dokumentasjon av renseanlegget Anleggseier er selv ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget. Gi servicefirma adgang til anlegget for nødvendig service. Sørge for at det alltid er god adkomst for slamtømming. Dersom anleggseier selger eiendommen som anlegget ligger på, eller overfører eierrettighetene til anlegget til andre, skal alle plikter og rettigheter følge drifts- og serviceavtale overføres til ny eier. Sørge for å oppbevare relevant dokumentasjon om anlegget. Kommunen kan spørre etter dokumentasjon i forbindelse med tilsyn på anlegget. Det henvises til: Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lign.(vedlegg 1: soneinndeling, vedlegg 2: tekniske bestemmelser, vedlegg 3: søknadskjema) VA-miljøblad nr. 48: Slamavskiller VA-miljøblad nr. 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg VA-miljøblad nr. 49 Våtmarksfilter VA-miljøblad nr. 60 Biologiske filtre for gråvann VA-miljøblad nr. 50: Minirenseanlegg Nyttig informasjon:

139 Søknad om tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Informasjon: 1. Utslippet av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jf. forurensningsforskriften kapittel 12. Søknad i samsvar med standardkravene i kapittel 12 behandles innen seks uker. Søknad om unntak fra standardkravene i kapittel 12 behandles uten ubegrunnet opphold, men behandlingen kan ta mer enn seks uker. 2. For prosjektering og utførelse av avløpsanlegget, gjelder bestemmelsene i plan- og bygningslovens 20-1 vedr. søknad om tillatelse til tiltak, godkjenning av foretak og ansvarsrett. Bygging av anlegget kan først starte når det foreligger en igangsettingstillatelse fra kommunen. Eiendom/ byggested Navn Adresse Gnr/Bnr Fnr Snr Epost og tlf. Tiltakshaver Adresse Post nr./-sted Navn/kontaktperson Ansvarlig søker Adresse Org.nr. Epost Tlf. Post nr./-sted Navn/kontaktperson Nøytral fagkyndig Adresse Org.nr. Epost Tlf Post nr./sted Type bygning Ny helårsbolig Eksisterende helårsbolig Antall boenheter: Ny fritidsbolig Eksisterende fritidsbolig Annen bygning, beskriv: Bruksendring, beskriv: Tiltakets art Nytt utslipp Vesentlig økning av utslipp Rehabilitering av utslipp Antall pe: Vannforsyning/ toalettløsning Opplysninger om utslippssted Kommunal vannforsyning Privat vannforsyning (borehull/brønn), angi avstand til renseanlegg/utslipp: Innstalleres/er det vannklosett Ja Nei, beskriv toalettløsning: Innsjø Bekk/elv Sjøvann Stedegne løsmasser Annet,beskriv: Ved utslipp til bekk/elv, har bekken/elva helårs vannføring? Ja Nei Utslippets dybde under laveste vannstand: Navn og koordinater på lokalitet:

140 Renseanlegg for spillvann Renseanlegg for gråvann Planstatus (gjelder ny bebyggelse) Infiltrasjon i stedlige masser Minirenseanlegg med infiltrasjon i stedlige masser, type: Minirenseanlegg med utslipp til sjø/vassdrag, type: Konstruert våtmarskfilter Annen løsning, beskriv: Infiltrasjon i stedlige masser Biofilter Annen løsning, beskriv: Samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven? -Hvis nei, foreligger samtykke fra planmyndigheten? Ja Nei Ja Nei Andre opplysninger Fylles ut av tiltakshaver (Byggherre/eier av anlegget) Som tiltakshaver/eier av avløpsanlegget forplikter jeg meg til å rette meg etter de krav som forurensningsmyndighetene stiller i tillatelsen. Likeledes forplikter jeg meg til å følge bestemmelsene i forurensningsforskriften, lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann og enkeltvedtak i henhold til forskriftene. Som ansvarlig eier er jeg ansvarlig for forskriftsmessig drift og vedlikehold. Tiltakshavers underskrift og dato: Obligatoriske vedlegg til søknaden A. Navn på nøytral fagkyndig (person/firma) som har bistått med valg av rensemetode og/eller dokumentasjon av rensegrad B. Begrunnelse for ønske om unntak fra lokal forskrift og relevant dokumentasjon C. Dokumentasjon av rensegrad jf. 5 lokal forskrift og beskrivelse av anlegg, inklusive eventuell etterpolering Ikke relevant D. Plassering av avløpsanlegg, utslippssted, eiendomsgrenser og veiadkomst på kart i målestokk 1:5000 eller større E. Liste over eiendommer tilknyttet avløpsanlegget med gnr., bnr. og adresse (hvis det er flere enn én eiendom) Ikke relevant F. Oversikt over interesser som blir berørt (drikkevannsforsyning, brønner, jordvanning, næringsvirksomhet, bading, rekreasjon etc.). Beskrivelse av tiltak for å motvirke interessekonflikter og tiltak for å ivareta helse og miljø G. Oversikt over hvem som er varslet (blant annet naboer, aktuelle lokallag og foreninger, eiere av brønner/andre drikkevannskilder og vanningsanlegg i området) og kopi av nabovarselet Ikke relevant H. Eventuelle mottatte klager/protester Ikke relevant

141 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 051/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Wenche Flaa Eieland K1-143, K2 - D11 16/1146 Rullering Plan for idrett og fysisk aktivitet Administrasjonens forslag til vedtak: Temaplan for idrett og fysisk aktivitet » legges ut på offentlig høring. Frist for innspill er 15.nov T HANDLINGSPRGRAM FORSLAG kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet - siste versjon Innspill til rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Innspill til kommunedelplan for idrett og fysisk aktiviet Birkenes kommune - Innspill til rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt 13.des 2012 sak 81. I tillegg til at handlingsprogrammet rulleres årlig, skal hele planen revideres én gang hver periode. Det legges her fram forslag til Temaplan for idrett og fysisk aktivitet » med forslag til «handlingsprogram ». Fristen for innspill er 15.nov Planen vil bli lagt fram til endelig vedtak i kommunestyret i desember Da vil også prioritert handlingsprogram for 2017 bli lagt frem.det er innkommet flere innspill enn de som står på dokumentlista, bla annet fra Birkenes IL. Bakgrunn Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble første gang utarbeidet i Siden den gang er

142 planen hovedrullert hvert 4.år. For å forenkle prosessen noe har vi i år valgt å utarbeide en temaplan. Det er da ikke nødvendig å følge alle krav i Plan- og bygningsloven i forhold til høringer osv. Oppstart og frist for innspill har vært annonsert i den lokale pressen. Det har vært avholdt møte for berørte/interesserte organisasjoner i forkant av høringsperioden, der disse ga sine innspill. I tillegg er det innkommet en del skriftlige innspill fra ulike lag. Idrettsrådet har også vært involvert. Planen inneholder målsetninger for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunen vår. Planen gir en oversikt over eksisterende anlegg/områder og legger et grunnlag for det videre arbeidet. Den viser status ifht. utbygging av anlegg i perioden Planen sier også noe ifht. kulturbygg og folkehelse. En slik plan gir en helhetlig oversikt og sier noe om behovene og satsingsfeltene framover. Handlingsprogrammene, spesielt handlingsprogrammet for perioden , gir en oversikt over prioriterte tiltak og økonomiske behov/finansiering knyttet til dette. Det er et krav at alle kommuner har en slik plan for å kunne søke om statlige spillemidler. I perioden ble det bygget 30 ulike anlegg. 17 anlegg i regi av frivillige og 13 anlegg i regi av kommune. 24 av disse har mottatt spillemidler/statlige tilskudd. Til sammen er det investert drøyt 10.8 mill kr over 4 år. I denne totalsummen har Birkenes kommune bidratt med ca 3,7 mill. Det er hentet inn 4,25 mill i spillemidler/andre statlige midler. Differansen utgjør dugnadsinnsats og egenkapital fra frivillige foreninger samt sponsormidler fra næringsliv. De mest kostbare kommunale anleggene har vært rehabilitering av Birkeneshallen med nytt gulv, nytt lys og rehabilitering av garderobene. I tillegg var det ganske store kostnader på balløkkene ved Birkeland skole og Natveitåsen. Spillemidler bidrar til stort engasjement hos de frivillige lagene og de legger ned en enorm dugnadsinnsats. Deler av næringslivet er også gode til å støtte når de frivillige bygger anlegg som er åpne for alle. Kan nevnes at Birkenes IL i denne perioden har bygget anlegg for ca 3,2 mill fordelt på 9 ulike anlegg. Til disse anleggene har kommunen gitt kr i tilskudd, mens resten er betalt ved spillemidler og dugnad/sponsormidler. Handlingsprogrammet for kommende år skal rulleres og budsjettbehandles årlig. Vurdering Økonomi Handlingsprogrammet legges fram som et forslag, og må behandles i forbindelse med økonomiplanen. Dersom det i budsjettet for 2017 blir reduksjoner i de foreslåtte kommunale egenandeler, vil prioriteringslista (handlingsprogrammet), som utarbeides i samarbeid med Idrettsrådet, avgjøre hvilke tiltak som kan gjennomføres og hvilke som må utsettes til seinere år. Det er ønskelig å innarbeide kommunale egenandeler i handlingsprogrammet for i kommunens økonomiplan. Dette er penger kommunen får mye igjen for, se liste over gjennomførte

143 prosjekter i forrige periode i planen. Tiltakene er viktige for trivsel og helse, både psykisk og fysisk, for alle innbyggere. Birkenes kommune har i alle år kommet meget heldig ut når det gjelder investeringer til idrettsanlegg. Takket være svært oppegående idrettslag, som i mange år har bygget idrettsanleggene selv, er det etablert anlegg som ikke hadde vært mulig i kommunal regi. En enorm dugnadsinnsats og engasjement blant frivillige gjør at Birkenes har flere flotte, allsidige og moderne idrettsanlegg til gode for innbyggerne. Kommunen berømmer at flere lag i neste periode planlegger nye utbygginger og det bør være et mål at kommunen kan sette av v noe midler til hjelp for disse lagene. I planperioden ligger det inne forslag til beskjedne kommunale andeler til lag som vil bygge anlegg i årene som kommer. Det er foreslått kr i tilskudd til de frivillige som bygger anlegg i løpet av neste 4-årsperiode. Det årlige handlingsprogrammet vil likevel være det som gjelder ifht kommunal andel. Årlig handlingsprogram vedtas hvert år i kommunestyrets møte i desember. Tidligere ble kommunal andel til anlegg bygd i regi av frivillige tatt fra investeringsbudsjettet, men dette er ikke tillatt lenger. All kommunal støtte til anlegg bygd i regi av andre må tas fra driftsbudsjettet. Det er lagt inn en egen kolonne i handlingsprogrammet for kommunalt tilskudd (TK). For budsejttåret 2107 ser ikke kommunen mulighet for å bidra med kommunalt tilskudd av betydning. Dette ut fra den økonomiske situasjnen kommunen er i. I handlingsprogrammet for år er det foreslått en kommunal investering på kr årlig de neste 4 årene. Det er en forholdsvis liten sum ifht hva man får igjen av anlegg til gode for alle. Både Herefoss IL og IL Gry planlegger nye kunstgressbaner i kommende periode, noe som også vil være positivt i og med at banene ligger nær skolene. Det er satt opp en sum fra investeringsbudsjettet til begge disse anleggene i håp om at man kan få til en ordning der kommunen går inn med noe midler for å dekke opp skolenes og barnehagenes bruk. Sentrale og regionale føringer presiserer viktigheten av å legge til rette for uorganisert hverdagsaktivitet i nærheten av der folk bor. Samhandlingsreformen setter også krav til kommunene om å tenke forebyggende og helsefremmende ifht. fysisk aktivitet for innbyggerne. Birkenes komune har de senere årene satset på en del tilak for å fremme folkehelsen; bl. a ved å tilrettelegge for friluftslivaktiviteter. Tovdalselva renner like ved Birkeland sentrum og i de to forrige periodene ble det fokusert på tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet langs elva. Noe gjenstår for å ha et komplett friluftsområde ved elva. Store deler av Flakkeheia er kommunalt eid, og i neste periode foreslås det å satse på mer tilrettelegging for friluftsliv her, og da spesielt med tanke på barn og unge. (jmf tidligere sak om eventyrløype på Flakkeheia). Flakkeheia og Tovdalselva henger sammen og vil i årene framover være viktige områder for friluftslivsaktiviteter. Toppturprosjektet er blitt en suksess. Det er nå merket turstier til 16 utsiktspunkt som er med i prosjektet. I løpet av de neste årene vil det tilrettelegges med max 20 toppturer. Dette er et billig, men meget trivelig og godt tiltak ifht folkehelse. I 2015 var det besøk på toppene! Birkeneshallen syder av aktivitet fra morgen til kveld og det er positivt. I Løpet av inneværende periode er det skiftet gulv og lys i hallen og garderobene er blitt rehabilitert. Det som nå er utfordringen er at det ikke er plass til alle de som ønsker hallaktivitet, spesielt på kveldstid. Birkenes er en vekstkommune, og det er nå stort behov for en ny idrettshall. Håndballgruppa er inne i et godt driv nå og får stadig flere lag med i serie- og aktivitetsspill og vil få behov for utvidet trenings- og kamptid i hallen. Klatreklubben har meldt inn behov for høyere innendørs klatrevegg, og det er flere lag som ønsker tid i hallen som ikke får. Fotballgruppa i Birkenes

144 IL har et sterkt ønske om innendørs treningstid til alle sin barne- og ungdomslag. Også Birkenes Skytterlag ønsker en innendørs skytebane. De var tidligere på Gamle Valstrand, men måtte vike da det ble opprettet barnehage for noen år siden, men også pga for dårlig ventilasjonsanlegg. Folkehøgskolen Sørlandet er også en potensiell bruker av en ny flerbrukshall. Birkenes IL tok i høst initiativ til et fellesmøte for å vurdere en ny halløsning på Birkeland. Det møtte flere fra Birkenes IL samt folk fra Klatreklubben, Birkenes Skytterlag og kommunen. Det var enighet om et nytt møte før jul der man ser på behov og muligheter for sambruksløsninger. Birkenes kommune signaliserte at skolene pr nå ikke ser behov for mer halltid, men at man selvfølgelig ser behovet på ettermiddag- og kveldstid. Kommunen signaliserte også at det må bygges en barnehage i løpet av noen få år, og det ble luftet om det kan være aktuelt med sambruksløsninger. Den største utfordringen hvis de frivillige vil bygge en hall vil sannsynligvis være driftsutgiftene. Det er nesten en forutsetning at de får inn leieinntekter på hallen på dagtid. Det er foreløpig ikke lagt inn midler til en ny hall i handlingsprogrammet selv om anlegget er satt opp i programmet. Det bør vurderes i løpet av året hvorvidt det skal tallfestes noe og evt i hvilket år det vil bli aktuelt. Under ordinære anlegg er det kun satt opp anlegg i regi av frivillige.unntaket er evt flerbrukshall hvis det blir aktuelt. Uteområdet ved skolene er viktig at stimulerer til fysisk aktivitet. I forrige planperiode ble det ferdigstilt flere nærmiljøanlegg(ballbinge og balløkke) ved Birkeland skole. Birkeland skole har spilt inn ytterligere behov framover. Det er viktig med godt samarbeid mellom IL Gry og Engesland skole og mellom Herefoss IL og Herefoss skole ifht. utbygginger nær skolen: Det vil være en vinn vinn situasjon for begge parter og som vil bidra til aktivitet både i skole og fritid. Anbefaling Det anbefales at forslaget til Temaplan for idrett og fysisk aktivitet legges ut til offentlig høring og at foreslåtte kommunale andeler legges inn i forslag til økonomiplan for

145 plan for idrett og fysisk atkivitet HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET TOTALSUMMER I PLANPERIODEN-summene er kun ca-kostnader. Vanskelig å tallfeste tidlig i prosess. KI=kommune investering, KT= kommune tilskudd til andre Beløpene er oppgitt i hele tusen ST/F= statlig/fylket, P/D=privat/dugnad/ Dette er ikke en prioritert liste ORDINÆRE ANLEGG eier totalsum Totalt BIRKELAND 1 Birkenespark Garasje løypemask/lagerbil * Birkeneshallen rehab garderobermm kom * 317 K ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D 3 Ny flerbrukshall/aktivitetshus BIL/kom? 85?? 4 Tveideløypa utbedring skiløype BIL O kart Flakkeheia/Mosfjeld BIL Birkenesparken ny kunstgress 6 11`bane BIL Turkart Birkeland rehab. BIL Birkenesparken renovere 8 friidrettsanlegg BIL Birkenesparken rehab kunstgress hovedbanen BIL O-kart Vestre Mollestad BIL Birkenesparken rehab rulleskiløype BIL HEREFOSS Herefoss rehab grus til kunstgress 12 7\bane HIL motorcrossbane HIL Ombygg skytebane til 200m + 14 elektronisk skiver H.sklag ENGESLAND 15 garderober, Wc, tidtakerrom IL Gry Engesland idrettsbane-rehabkunstgress 7`bane7friidrett 16 IL Gry total: *midler bevilget i 2015 og 2016 og tidligere Samlet alle kategorier: total K ST/F P/D KI KT ST/f P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D ordinære anlegg total friluftsliv anlegg total nærmiljøanlegg total totalsum kommune i periode

146 Birkeland plan for idrett og fysisk atkivitet FRILUFTSLIV sum K ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D 17 tursti Tobias jorde kom Tovdalselva 18 parkeringsplasser langs elva kom tursti østsida elva Slettane-Årdalen kom Flakkeheia/fossen bord og benker kom Toalett elva kom gapahuker/annen tilrettelegg 22 Flakkeheia (eventyrløype) flere* 400* * * 100 Berse 23 Møllebekken tursti /rydde i bekken kom tursti Berse til Fiane langs 24 Osebekken kom Ogge aktivitetsløype MAF Herefoss/Engesland 26 Toplandsheia skileik løypel skilting/merking kom *samarb ml MAF, speider, klatreklubb og kommune

147 plan for idrett og fysisk atkivitet total Nærmiljøanlegg sum K ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D KI KT ST/F P/D 28 Herefoss skileik HIL Engesland lys ballbinge IL Gry Natveitåsen sandvolleyballbane natveitå sen Vel aktivitetsområde sentrum kom Birkeland skole skateanlegg/basket kom Berse stupetårn kom gatefotballbane kom lys ballbane/skøytebane valstrand kom totalt: *midler til dette fra før total Kulturbygg sum k st/f p/d drift k st/f p/d k st/f p/d k st/f p/d k st/f p/d 1 Museumsbygg Grasham lån Museet 500* 100*

148 Temaplan For idrett og fysisk aktivitet Folkehelse, friluftsliv og kulturbygg 1

149 Innhold 1. INNLEDNING Hvorfor skal vi lage en plan for idrett og fysisk aktivitet? Organisering og medvirkning av planarbeidet Hvordan fungerte den forrige planen? FØRINGER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer forhold til andre planer IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I DAGENS BIRKENES status og utfordringer Befolkningen Folkehelse Helseforhold Barn og unges forhold Eldres forhold Funksjonshemmede Andre folkehelsetiltak Det er flere andre folkehelsetiltak Utfordringer /virkemidler/tiltak og behov: Friluftsliv Anlegg for friluftsliv Utfordringer og virkemidler Tiltak behov framover Idrett i Birkenes Idrettsaktiviteter i Birkenes Idrettsanlegg i Birkenes Utfordringer og virkemidler Behov og tiltak Hva skal vi jobbe med i tida framover Visjon, mål og verdier Strategier Mål vi vil strekke oss mot prioriteringer i perioden o Prioritere planlegging/evt. bygging av en flerbrukshall/flerbruksbygg på Birkeland Kulturbygg

150 5.1 Behov framover: Definisjoner og begrepsavklaring

151 Birkenes kommunes visjon: SAMMEN SKAPER VI VEKSTMILJØ FOR ALLE Verdier: Sprek, ekte og dyktig Mål for tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet: Innbyggerne får gode opplevelser og oppnår bedre helse, trivsel og livskvalitet gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud 4

152 1. INNLEDNING Fysisk aktivitet i befolkningen er et prioritert offentlig satsingsområde. Gjennom lover og forskrifter, tilskuddsordninger og retningslinjer forsøker det offentlige i nært samarbeid med lag og foreninger å få oss til å bevege oss nok. Det er store gevinster å hente i form av bedre fysisk og psykisk helse, og ikke minst gode opplevelser! Birkenes kommune er en kommune i vekst. For at Birkenes skal være attraktiv og fremtidsrettet er det viktig å tilrettelegge for trivsel og gode levekår. Det er viktig å kunne tilby befolkningen gode idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg samt gode anlegg for annen kulturutfoldelse. Birkenes skal være en attraktiv kommune å bo og jobbe i! 1.1 Hvorfor skal vi lage en plan for idrett og fysisk aktivitet? Dagens kommunedelplan er vedtatt av kommunestyret i sak og er fortsatt retningsgivende for aktivitets og anleggsutvikling i Birkenes kommune. Planperioden går ut i år og kommunen vil derfor utarbeide en ny plan. Formålet med kommunedelplanen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og kultur. Det er et statlig krav om at en vedtatt kommunal plan for idrett og friluftsliv for å fylle kriteriene til å søke om spillemidler. Planen skal også omfatte eventuelle planer for oppgradering av eksisterende kulturbygg og nybygg innen kulturområdet. For å forenkle prosessen noe har Birkenes kommune valgt å lage en temaplan. Planen som sådan er derfor uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. Kulturdepartementet har følgende minstekrav til planens innhold (jf. veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet): - Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. - Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv - Resultatvurdering av forrige plan, med status-oversikt. - Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. - Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. - Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. - Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. - Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. - Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart. 5

153 1.2 Organisering og medvirkning av planarbeidet Den administrative prosjektgruppen skal sørge for at relevante grupper blir trukket inn i planarbeidet. Denne gruppen består av kulturleder, arealplanlegger og folkehelsekoordinator. SLTkoordinator vil også bidra i arbeidet, men ikke være en del av prosjektgruppen. Idrettsrådet har vært en viktig medspiller i prosessen. Idrettsrådet består av representanter fra Birkenes IL, IL Gry, Herefoss IL, Klatreklubben og Pistolklubben. Rullering av ny plan startet våren 2016 med gjennomgang av forrige plan. I mai hadde kulturleder møte med Idrettsrådet og fikk innspill fra de ulike lagene. Det ble også innkalt til et fellesmøte med lag og foreninger i september samt annonsering slik at alle hadde anledning til å komme med innspill. 1.3 Hvordan fungerte den forrige planen? Oppsummert er det både ting som har fungert bra og noe som bør og kan forbedres i den nye planperioden. Nedenfor følger en oppsummering av dette: Har fungert bra: Planen har utløst midler til en rekke prosjekter. Det er gjennomført 30 anlegg. 17 anlegg i regi av frivillige og 13 anlegg i regi av kommune. 24 av disse har mottatt spillemidler/statlige tilskudd. Til sammen er det investert drøyt 10,8 mill. kr over 4 år. I denne totalsummen har Birkenes kommune bidratt med ca. 3,7 mill. Det er hentet inn 4,25 mill. i spillemidler/andre statlige midler. Differansen utgjør dugnadsinnsats og egenkapital fra frivillige foreninger samt sponsormidler fra næringsliv. De dyreste kommunale anleggene har vært rehabilitering av Birkeneshallen med nytt gulv, nytt lys og rehabilitering av garderobene. I tillegg var det ganske store kostnader på balløkkene ved Birkeland skole og Natveitåsen. Spillemidler bidrar til stort engasjement hos de frivillige lagene og de legger ned en enorm dugnadsinnsats. Verdt å nevne at deler av næringslivet også er gode til å støtte når de frivillige bygger anlegg som er åpne for alle. Kan nevnes at Birkenes IL i denne perioden har bygget anlegg for ca 3,2 mill fordelt på 9 ulike anlegg. Til disse anleggene har kommunen gitt kr i tilskudd, mens resten er betalt ved spillemidler og dugnad/sponsormidler. Handlingsprogrammet har vært fleksibelt. Det årlige hanslingsprogrammet kan hvert år oppdateres og det kan tas inn anlegg fra langtidsprogrammet ved behov. Rullering av handlingsprogrammet er inne i en grei rutine. Planen, og spesielt handlingsprogrammet har en direkte kobling til økonomiplanen. Det har gjort arbeidsområdet synlig og sikret årlige budsjettmidler Kan forbedres (følges opp i ny plan) Ha mer fokus på drift av nye anlegg. Når det bygges nye anlegg trengs det mer midler til økt drift. Ansvar for drift må avklares tydelig før anlegg bygges. 6

154 STATUS BYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Tall i kursiv er ikke endelige regnskapstall, men basert på kostnadsoverslag nr anlegg Eier/driftsansvarlig Ordinære anlegg: 1 Birkeneshallen- nytt gulv Birkenes 2 Birkenesparken renovering klubbhus 3 Birkenesparken garasje løypemaskin 4 Flakke loner kortholdsbaner Jmf plan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt KS81 status Totalsum egen-kap/ spons inkl dugnad Kom andel Spillemidler/ statlige midler Ferdig kommune Birkenes IL Ferdig Birkenes IL Birkeland og Lilles. Sportskyt.kl 5 O-kart Østre Mollestad Birkenes IL O-gruppa 6 Birkeneshallen rehab Birkenes garderober, skillevegg, lys kommune mm Ferdig. Venter på spm Under arbeid Fått tilsagn spm Ferdig Under arbeid Innendørs skytebane Engesland Vegusdal skytterlag Ferdig i Totalt: Utsatte anlegg: Ogge baderampe for beveg.hemmede Midt Agder Friluftsråd utgår Birkenesparken. Birkenes IL Standplass 6 skiver O-kart Flakkeheia/Mosfjeld Birkenes IL O-gruppa Engesland idrettsbane rehab til kunstgress Birkenes IL rehab gress til kunstgress Herefoss rehab til kunstgress Turkart Birkeland rehab Ombygging skytebane til 200 m elektroniske IL Gry Birkenes IL Herefoss IL Birkenes IL O-gruppa Herefoss skytterlag utgår Utsettes iflg O-gruppa Birkenes IL Utsettes iflg IL Gry Utsettes iflg Birkenes IL Utsettes iflg Herefoss IL Utsettes iflg O-gruppa Utsettes iflg Herefoss sk 7

155 Nærmiljøanlegg: Total: kom spm 9 Valstrand skole bordtennis 10 Birkeland skole balløkke og ballbinge 11 Birkenesparken rehab av ballbinge 12 Engesland sandvolleballbane 13 Birkenesparken utvidelse turløype/rulleski og drenering i «Sarons Dal» 14 Herefoss lys ballbinge Herefoss IL Ferdig, ikke innsendt regnskap 15 Nordåsen terr. Rehab balløkke 16 Nordåsen terr. Rehab aktivitetsområde 17 Engesland skole aktivitetsløype 18 Birkenesparken rehab hinderløype Birkenes kommune Ferdig Birkenes Ferdig kommune Birkenes IL Ferdig IL Gry Ferdig, ikke innsendt regnskap Birkenes IL Ferdig Nordåsen terr. Vel Nordåsen terr Vel Engesland skole Birkenes IL Ferdig Ferdig Under arbeid. Fått tilsagn om spm Under arbeid. Har ikke søkt spm ? 20000? 19 Birkenesparken renovering Birkenes IL Under arbeid tennis 20 Natveitåsen balløkke Birkenes Under arbeid kommune Totalt: Utsatte anlegg: Herefoss skole aktivitetsløype IL Herefoss Utsettes iflg Herefoss IL Valstrand skateanlegg Engesland skole skileikområde Svaland balløkke Birkenes kommune IL Gry Ås grendelag Utsettes. Kapasitets-og driftsutfordrin ger/midler. Bør sees i sm.heng med utvikling Tobias jorde. Utsettes iflg IL Gry Utgår iflg Ås gr.lag 8

156 Anlegg for friluftsliv: 21 Elveplassen styrke/trimløype (Birkenesparken Birkenes kommune i samarb med Ferdig (flyttet til Birkenesparken.) treningspark) Birkenes IL 22 Padlekart Ogge Birkenes IL Ferdig O-gruppa 23 Turløype Engesland- IL Gry Ferdig Bellandsheia 24 Herefoss renovering Herefoss Ferdig badeplass Vel 25 Tursti Havsåsen Birkenes IL Ferdig. O-gruppa 26 Teinefossen laksesti, bord Birkenes Ferdig og benker kommune 27 Flakkebrua-Fiane tursti Birkenes Ferdig kommune 28 Fiane bord og benker Birkenes Ferdig kommune 29 Flakkeheia bord og benker Birkenes Ferdig kommune 30 Tursti Teinefoss Birkenes Ferdig Slågedalen vestsida kommune 31 Tursti Slågedal-Slettane Birkenes Ferdig kommune 32 Parkeringsplasser elva Birkenes Ferdig kommune 33 Skilting og merking Birkenes Under arbeid kommune kontinuerlig Totalt: Utsatte anlegg: Ogge aktivitesløype Midt -Agder friluftsråd Utgår iflg MAF Toalett Teinefossen kommune Utsettes. Toalett Fiane kommune Utgår. Flom.. Flakkefossen bord og kommune utsettes benker Møllebekken rydde/tursti kommune Utsettes Tursti Berse- Fiane kommune utsettes Berse rundt Birkenes il utsettes O-gruppa Toplandsheia skileik Øynaheia Løypelag utsettes Tursti rundt Kirkekilen Herefoss vel utsettes Herefoss turplass Herefoss vel utsettes Oppruste jernbane-linja fra kommune Utsettes Tveide til Eikeland Svalandstårnet tursti og tårn Ås grendelag Utsettes iflg Ås gr.lag 9

157 2. FØRINGER FOR PLANARBEIDET 2.1 Nasjonale føringer Utforming av statens politikk på dette området er nedfelt gjennom tre departementer: Kulturdepartementet (KUD) har ansvar for statlig kultur- og idrettspolitikk Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk Helse og omsorgsdepartementet har ansvar for politikkutforming av statens helsefremmende og forebyggende arbeid Av sentrale føringer kan nevnes: 1) Idrett: I følge St. meld. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» er statens overordnede mål med idrettspolitikken: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Denne målsetningen innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. 2) Friluftsliv: St.meld. 39 ( ) «Ein veg til høgare livskvalitet». Den statlige målsettingen for friluftsliv er å fremme det enkle friluftslivet for alle, i daglig livet og i harmoni med naturen. Kjernen i den statlige friluftslivspolitikken er at friluftsliv ikke skal være konkurransepreget og ikke motoriserte fritidsaktiviteter på allment tilgjengelige naturprega områder. Friluftsliv skal være miljøvennlig og helsefremmende. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Områder av verdi for friluftsliv skal sikres. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god sammenheng med omliggende naturområder. 3) Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Helseutfordringer legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet. Behov for tverssektoriell og nivåovergripende tilnærming. Hensikten er å: «Forebygge mer for å reparere mindre»! 4) Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen ( ): Sier blant annet at planlegging i kommuner skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. 5) Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder (2013): Gir føringer i forhold til prioriteringer av areal til friluftsliv. Statlig sikring av friluftsområder skal generere mest mulig friluftsområder. 6) Stortingsmelding nr. 34 ( )Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar»: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 10

158 - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 7) Lov nr. 29 «Lov om folkehelsearbeid» (folkehelseloven): Underbygger betydningen av en samfunnsplanlegging som ivaretar mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet eller idrett. Folkehelseloven pålegger blant annet kommunene et helhetlig ansvar for å fremme folkehelse gjennom de virkemidlene de rår over. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er et viktig virkemiddel og bidrag i denne med å tilrettelegge arealer og arenaer som fremmer sosial integrering og som gjør det mulig å være fysisk aktiv. 2.2 Regionale føringer På regionalt nivå er det i likhet med nasjonalt nivå, uatrbeidet en rekke planer og forventninger til kommunal planlegging med bakgrunn i regionale interesser. Regionale planer har fått større status og virkningskraft med den nye plan- og bygningsloven. Regionplan Agder 2020 ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i juni De fem strategiske mål- og satsingsområder for samhandling er: 1) Klima: Høye mål, lave utslipp 2) Det gode livet: Agder for alle 3) Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 4) Kommunikasjon: De viktige veivalgene 5) Kultur: Opplevelser for livet Hensikten med Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling. Planen legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt. Mål og prioriteringer i planen skal legges til grunn for regionale organer virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jfr. PBL 8.2. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ( ) for Aust-Agder fylkeskommune er også førende for kommunens arbeid på området. Visjonen for Aust-Agder fylkeskommune er: «Aktive Austegder» Det er vedtatt følgende hovedmål: Sikre en helhetlig og langsiktig strategi for utvikling av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Aust-Agders befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. Også i andre regionale planer sies det noe om folkehelse, friluftsliv og utfordringer på Sørlandet; blant annet. Strategi for folkehelse i Aust-Agder

159 2.3 Lokale føringer forhold til andre planer Gjeldende kommuneplan er retningsgivende for utarbeidelsen av denne kommunedelplanen. Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i 2015, har som visjon «Sammen skaper vi vekstmiljø for alle». Visjonen er grunnleggende også for utarbeidelsen av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg. Kommuneplanen vektlegger «tidlig innsats» som et særlig satsingsområde og at det skal tilrettelegges for god folkehelse i alle faser av livet. Tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet er meget viktig i så måte. Det slås også fast at Birkenes kommune skal tilrettelegge for tre levende sentra, noe som også bør gjenspeiles i utarbeidelsen av kommunedelplanen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal være et viktig verktøy for å innfri Birkenes kommunes mål og strategier innen tidlig innsats og folkehelseområdet, samt skaffe oss oversikt over kommunens utfordringer på feltet. Stikkord her vil være utvikling av aktiviteter, lavterskel tilbud og anlegg for et bredt spekter av Birkenes` befolkning. I arbeidet med helsetilstand og faktorer som kan fremme folkehelsen, vil kommunale helseprofiler bli lagt til grunn. Det vil også bli foretatt en vurdering i forhold til behov for oppgradering av eksisterende evt. nye kulturbygg. Planen skal blant annet sikre kommunal styring av anleggsutbygging, klar politisk prioritering innenfor planfeltet, riktige mål og veivalg. Denne planen vil også ta hensyn til noen av mål og strategier i vedtatt Helse- og omsorgsplan IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I DAGENS BIRKENES status og utfordringer 3.1 Befolkningen Pr. august 2016 var det 5183 innbyggere i kommunen. Innbyggertallet er i vekst, og er beregnet å stige jevnt i årene fram mot Beregninger viser at det i 2040 kan være mellom innbyggere i kommunen. 3.2 Folkehelse Birkenes er med i partnerskap for folkehelse i Agder og har en ansatt folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Det er opprettet et folkehelseutvalg som samarbeider om ulike folkehelsetiltak i kommunen. Flere av aktivitetene som er omtalt i denne planen er en del av folkehelsesatsingen i Birkenes kommune. All fysisk aktivitet som drives i regi av lag og foreninger eller av kommune må ses på som forebyggende helsearbeid. Utfordringen er likevel å få spesielt inaktive ut i fysisk aktivitet, få de opp av godstolen eller vekk fra datamaskinen! Birkenes har med vekslende hell forsøkt «Aktivitet på resept» ordning. 12

160 3.2.1 Helseforhold Birkenes kommune har en ung befolkning med færre eldre sammenlignet med landsgjennomsnittet, vi har også en positiv økning blant barn og unge, og prognosene tyder på at dette vil fortsette i fremtiden. Likevel vil antall eldre over 80 år øke fra 175 idag til nærmere 400 i De aller fleste barn mellom 1-5 år går i barnehage. Dekningsprosenten er på høyest på 95 % hos kommunens fem åringer, den er lavest på ett og tre åringer på henholdsvis 64 % og 86 %. Barnehagene er en nyttig arene i forhold til universelle tiltak for barn og unge og deres familier i kommuen. På skolene er trivselen stort sett høy, men den er lavere enn landet som helhet. Frafall fra videregående skole har hatt en positiv utvikling fra 2013 til 2015 fra 35% frafall til 25 %. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Folkehelseprofilen 2016 for Birkenes kommune (utarbeidet av folkehelseinstituttet) viser at Birkenes har noen utfordringer: Andel unge uføre (18-40) er høyere enn landet forøvrig Flere sliter med overvekt/fedme (17 år på sesjon) En del som sliter med psykiske problemer For en mer utfyllende oversikt over folkehelse i Birkenes kommune kan kommunens oversiktsdokument anbefales Barn og unges forhold Det er et rikt foreningsliv i kommunen, og mange barn og unge er aktive. De aller fleste barn i Birkenes har tilgang til leikeplasser og naturområder i nærmiljøet og i og rundt skoler og barnehager. Det finnes tilbud om organisert idrett fra førskolealder og oppover innen flere ulike idretter. De største idrettslagene har i flere år hatt tilbud om allsidig barneidrett fra 5-12 år der lek i ulike aktivitetsmiljøer er en viktig faktor. Aktivitet utenfor organiserte rammer er det vanskeligere å ha full oversikt over, men med selvsyn ser man at barn og unge er forbrukere av idrettsanleggene også utenom organisert aktivitet. Sandvolleyballanleggene ved elva er mye brukt sommerstid og de nye anleggene ved Valstrand skole blir også brukt utenom skoletid. Også på Herefoss og Engesland brukes anleggene utenom skoletiden. Alle nyere byggefelt i kommunen har opparbeidete lekeplasser for barn. Det er ansatt egen SLT- koordinator som også er barnas representant i plansaker. I løpet av den siste 10-årsperioden er idrettsanleggene/lekeområdene spesielt ved Valstrand og Birkeland skole blitt oppgradert. Herefoss IL har bygd ny ballbinge med lys ved skolen. Engesland skole har i løpet av de siste 4 årene fått ny aktivitetsløype og utebordtennis og IL Gry har laget sandvolleyballbane like ved skolen. 13

161 I Nordåsen terrasse har velforeningen oppgradert lekeområdet sitt med ny ballbinge, hinderløype og sykkelløype. I Natveitåsen har kommunen etablert en ny ballbinge i Birkenes IL har i løpet av de siste årene oppgradert MINIPARKEN med nye lekeapparater samt oppgradering av ballbingen og tennisanlegget. I 2015 åpnet Jonas Gahr Støre ny utendørs treningspark i Birkenesparken, et samarbeidsprosjekt mellom Birkenes kommune (folkehelsegruppa) og Birkenes IL. Tall hentet fra Ung data-undersøkelsen i 2016 viser noen gledelige tall for Birkenes. Denne undersøkelsen er gjort i 8.og 10.trinn.: «Ungdom i Birkenes er aktive! 74 % er aktive i en eller flere fritidsorganisasjoner. Landsgjennomsnittet i Norge er på 64 %. Dette er flest ungdommer i Birkenes engasjert i: - Fritidsklubb/ungdomshus/ungdomsklubb: 63 % - Idrettslag: 59 % - Religiøs forening: 45 % Når det gjelder fysisk aktivitet «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten og svett?», så ligger Birkenesungdommen på landstoppen! Vi scorer best av alle kommuner som var med i undersøkelsen (208 kommuner). De fleste trener eller trimmer på egenhånd eller trener/konkurrerer i et idrettslag. 15 % trener på treningsstudio/helsestudio. 15 % driver med annen organisert trening (dans, kampsport eller lignende) De fleste ungdommene (82 %) opplever at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden (fritidsklubb, ungdomshus eller lignende), er svært bra /nokså bra. 9 % mener verken bra eller dårlig, og 9 % svært/nokså dårlig. 80 % mener at tilbud om idrettsanlegg er bra. 9 % mener verken bra eller dårlig, og 12 % svært/nokså dårlig.» Utenom skole bruker ungdommen en del tid foran en eller annen form for skjerm. 72 % oppgir at de bruker 2-3 timer eller mer av sin fritid foran en skjerm i løpet av en dag. I Ung i Agder rapporten fra 2013 hadde Birkenes kommune en av landets mest aktive ungdommer, rapporten fra den siste undersøkelsen er ikke offentlig enda Eldres forhold Mange eldre er gode brukere av de ulike turmulighetene som finnes i nærmiljøet. Turstiene i kommunen er varierte, noen er korte og noen lange og det er turtilbud til de fleste. Store deler av Elvestien, lysløypa på Birkeland, turstien langs Valtjønn og turstien langs den gamle jernbanelinja til Tveide er områder som egner seg godt for eldre som har behov for jevnt underlag. Disse stedene er også egnet for rullestolbrukere. Det er også enkelte trimtiltak for eldre: o 14

162 o «Opp av godstolen» fellestrim for eldre på Idrettshuset i regi av kommunens fysioterapeut 1 gang i uka. o I 2003 ble det startet en egen seniortrimgruppe på Birkeland. Gruppa fikk en del hjelp til å komme i gang fra kulturkontoret. Gruppa går nå fast tur hver torsdag og det er en gjeng på som møter opp. o For beboerne på sykehjem og aldersboliger er det trimaktivitet 2 ganger i uka på aktivitetssenteret. Det er også gammeldans 1gang per måned. Seniorgjengen på tur. Foto: Torbjørn Slaastad Funksjonshemmede Et betydelig antall mennesker i Norge er bevegelseshemmede. For at også disse skal få muligheter til å drive med fysisk aktivitet, trengs det en viss grad av tilrettelegging. I Birkenes er det enkelte områder som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede, eller er slik utformet at de kan benyttes av denne gruppen. Eksempler er Elvestien og Elveplassen med enkel fiskebrygge, tursti ved Valtjønn og turveien langs den gamle jernbanelinja til Tveide. I Birkenesparken er det også asfaltert tursti/rulleskiløype. Ved Berse er det også en tursti langs Møllebekken som er tilrettelagt for rullestol. Ved Ogge er friluftsleiren ved Digesholmane tilgjengelig for alle. Det bør vurderes om det er behov for noen anlegg med universell utforming ved Engesland og Herefoss. Skolene og idrettsanleggene er tilgjengelige for bevegelseshemmede. I Møglestuhallen i Lillesand (12 km fra Birkeland) er det varmebasseng. Det er en selvfølge at man tar hensyn til universell utforming ved bygging av nye idrettsanlegg Andre folkehelsetiltak. Det er flere andre folkehelsetiltak som drives i regi av private, lag og foreninger eller kommune. Her er noe av det som drives; o styrke/trim/aerobic for damer o tabatha styrketrening med egen kropp som belastning, samt en del kostholdsråd 2 g/uka o zumba for alle 2 g/uka o spinning/styrke for alle o ballspill/innebandygrupper for menn/ungdom/damer(eks kolestrolklubben) o bedriftstrim (fotball, volleyball, yoga) o det har i flere år også blitt drevet et privat treningsstudio i Birkenes. 15

163 o idrettslig aktivitet i regi av idrettslagene (her er det en stor mengde tilbud, spesielt til barn og unge både på Birkeland, Herefoss og Engesland) o Aktivitet på resept/frisklivsentral: Aktivitet på resept har eksistert i kommunen siden Aktivitet på resept er et lavterskeltilbud for alle som har behov for å endre livsstil. Du kan få henvisning/resept av din fastlege, terapeuter (for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut og lignende) i kommunen eller ved å kontakte kommunens folkehelsekoordinator. Henviste pasienter får delta på gruppetrening, samt tilbud om å delta på bra mat eller røykesluttkurs Utfordringer /virkemidler/tiltak og behov: Når det gjelder denne planen handler det mest om tilrettelegging i forhold til ulike anlegg som stimulerer til idrett og fysisk aktivitet. Det vises derfor til utfordringer/tiltak og behov som er listet opp under avsnittene om friluftsliv og idrett. 3.3 Friluftsliv Det er satset på tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter de senere år, både i regi av kommune og i regi av private eller lag og foreninger. Å legge til rette for aktiviteter i naturen kan virke forebyggende på flere områder; man får god trim, man får gode naturopplevelser, man blir kjent i egen kommune og det er ofte sosialt hvis man drar flere sammen. Det har vært en bevisst satsing på dette felt som et forbyggende folkehelsetiltak Anlegg for friluftsliv Det er flere fine friluftsområder i Birkenes og noen er tilrettelagt med turstier, gapahuker, bord, benker osv. Dette gjelder Tovdalselva, Berse, Digerhaug, Tobias jorde, Ogge/Digesholmane og friluftsområdet ved Birkeland/Valstrand skole. Det er opparbeidet turstinett både sør, øst og vest for Birkeland sentrum og det er også merka stier nær Engesland og Herefoss. Vinterstid er Øynaheia/Toplandsheia blitt et meget populært område for hele Sørlandets befolkning. Her er skiløyper med varierte løypelengder; 2,5 km, 3,5 km, 7,5 km, 11 km og 16 km. Skiløypene kjøres opp av løypelaget som får faste årlige tilskudd av kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Birkenes. Tveideløypa er blitt oppgradert de siste årene av Birkenes IL og så fort snøen kommer kjører laget opp maskinpreparerte løyper både for klassisk og skøyting. De kjører også løyper på Tobias jorde og i lysløypa i Birkenesparken. IL Gry kjører fine løyper på Bellandsheia og i lysløypa og Herefoss IL kjører i sin lysløype. Snøfattige vintre er et vanlig fenomen på Sørlandet og det er stadig flere lag som går til innkjøp av snøproduksjonsanlegg. At det også kan bli aktuelt i Birkenes, må man regne med Utfordringer og virkemidler Skal Birkenes kommune kunne nå de mål som er trukket opp, er det nødvendig med samhandling innad i kommunen, mellom kommune og andre offentlige myndigheter og ikke minst de frivillige organisasjonene. I flere år har det vært samarbeid om virkemidler hvor offentlige organer på flere nivå samordner med de lokale organisasjoner og næringsliv. Midt - Agder friluftsråd er en viktig samarbeidspartner og Birkenes kommune er aktivt med i denne organisasjonen. Likedan er det meget viktig at kommunen har et godt og aktivt samarbeid med 16

164 organisasjoner som er opptatt av friluftsliv; eks fiskelaget, Sportsfiskeforeningen, Speiderne og Klatreklubben m.fl. Birkenes kommune har et meget godt samarbeid med ulike organisasjoner og pensjonister som rydder og vedlikeholder turstiene. Det er en forutsetning for å nå målene at dette samarbeidet kan fortsette. Grunneiere i Birkenes har vært meget positive til at man kan anlegge enkle turstier som ryddes og merkes. Det er viktig å opprettholde et godt samarbeid med grunneierne framover. Birkenes kommune har i flere år slitt med økonomi og har måttet redusere både når det gjelder tiltak og personell. Det er flere anlegg/tiltak innen friluftslivområdet som har måttet utsettes (jmf statusliste på side 9) Det ser dessverre ikke mye lysere ut framover og man er avhengig av å søke samarbeidsorganer om midler til tiltak rettet mot friluftsliv. I forrige periode fikk man ekstramidler fra Aust Agder fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen til flere tiltak langs Tovdalselva (skilting, laksesti mm) Det er nødvendig å fortsatt se på muligheter for finansiering fra stiftelser og næringsliv og det forutsetter ofte samarbeid med frivillige organisasjoner Tiltak behov framover Flere aktivitetstiltak(folkehelsetiltak) er satt i gang de siste årene og det er et mål at man skal fortsette med disse tiltakene: Kulturorientering Det er O-gruppa i Birkenes IL, i samarbeid med kulturkontoret, som står bak dette. 40 O-poster plasseres ut hver vår på ulike kulturminner i terrenget og står oppe til elgjakta begynner. Det er utarbeidet kart og beskrivelse av alle kulturminnene i et eget hefte. På denne måten får folk trimmet, de blir kjent i naturen i Birkenes og de blir kjent med den lokale historie. På topp i Birkenes: I 2005 startet man med toppturer til 5 topper hvor man plasserte postkasse med bok som folk kunne skrive seg inn i. Dette prosjektet utvidet seg stadig og i 2016 er det 16 topper! Man ser av tallene at dette har vært og er et vellykket folkehelsetiltak. Prosjektet er et samarbeid mellom Birkenes IL, Gry IL, Herefoss IL og kulturkontoret i kommunen. 17

165 Ut på tur i Birkenes. Eget hefte om alle merka turstier i kommunen. Det er nå turstinett øst, vest og sør for Birkeland sentrum. Det er også merket stier nær lokalmiljøet på Engesland og Herefoss samt til andre mål i kommunen. Det kommer nok til å bli merket noen flere, men hovedmålet nå vil være å vedlikeholde eksisterende stier. Turstiene gås gjennom 2 ganger i året av flere pensjonistgjenger som gjør en god jobb med å holde stiene åpne og sjekke at skilt og merker er i orden. Tovdalselva og Flakkeheia. Hovedfokus i fht frilufsliv framover vil være å tilrettelegge mer på Flakkeheia der kommunen eier et stort område. Det ligger nært til sentrum og har alle muligheter for å bli det nye store friluftsområdet! I forrige periode var fokuset på tilrettelegging langs Tovdalselva. Det vil fortsatt være noen mindre tiltak som tenkes igangsatt langs elva. Disse to områdene henger sammen og det tenkes å utvikle videre tiltak spesielt rettet mot barn og ungdom. Sikring av arealer. I forbindelse med skolene i Valstrand/Valtjønnområdet er det viktig at kommunen sikrer tilstrekkelige arealer for utbygging av idrettsanlegg til skolebruk samt sikring av grøntarealer til friluftslivtiltak for skoleelever. Området rundt Valtjønn er et unikt område som bør avsettes til fremtidige behov for skolene. Det er i dag etablert ordninger med utedager i ulike klasser i skolen og alle tegn tyder på at dette kommer til å utvikles videre i årene som kommer. Skilting og merking. En rekke områder og anlegg er nå skiltet og merket. Det er lagt vekt på å finne en enhetlig stil. Ved hjelp av midler fra Gjensidigestiftelsen og samarbeid med frivillige er det skiltet etter ny norsk standard på stiene langs elva. Det er behov for å fortsette med denne type skilt flere steder. Det er viktig at skiltingen vedlikeholdes.. Dette arbeidet må videreføres i handlingsprogrammet, gjerne med en årlig sum. 18