ÅRSMELDING Åpning av Trintom Pluss. Nye Hadeland kultursal. Åpning av nytt hovedbibliotek. Folkeengasjement før skoledebatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2012. Åpning av Trintom Pluss. Nye Hadeland kultursal. Åpning av nytt hovedbibliotek. Folkeengasjement før skoledebatt"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012 Åpning av Trintom Pluss Nye Hadeland kultursal Åpning av nytt hovedbibliotek Folkeengasjement før skoledebatt

2 Merknad angående oppsett for målrapportering Oppsett for målrapporteringen er endret fra tidligere år. Målrapporteringen er i denne årsmeldingen satt opp i tabellformat, med en egen kolonne som med fargekoding og tekst angir om målene er oppnådd helt, delvis eller ikke oppnådd. Mål Kommentar Oppnåd d Beskrivende tekst mål Resultat 2010 Mål 2011 Kommentar til måloppnåelsen Angivels e av status for måloppn åelse Delvis Nei Ikke relevant Det er fortsatt mål som ikke alltid er like enkelt målbare. Det er derfor i en del tilfelle en skjønnsmessig vurdering om «Oppnådd»-kolonnen får grønn, gul eller rød farge. Noen mål er avhengig av andre interne eller eksterne prosesser eller finansiering gjennom politiske vedtak. Dette er markert noen steder med merknad i fargefeltet. Enkelte steder har «Oppnådd»-kolonnen fått grå farge. Det betyr at en er usikker på om det er hensiktsmessig å kvittere ut med ja, delvis eller nei. For eksempel på grunn av ganske komplekse forhold som påvirker muligheten til måloppnåelse. Merknad angående oppsett for Kostra-tabeller Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 * :.. *Symbolene i kostratabellene (jfr. lyse grå ruter) har følgende betydning (fra SSB).. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Oppgave mangler foreløpig Tomme celler viser at det ikke er funnet tall for respektive år Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett G R A N K O M M U N E 2 Å R S M E L D I N G

3 Innhold Innledning Rådmannens innledning... 4 Gran kommunes visjon og mål for perioden... 7 Årsberetning Rådmannens overordnede mål Gran kommunes personalsituasjon i Rådmannens ledelse og stab Eiendomsavdelingen Fellestjenester Egne og andre selskaper Prosjekter Skolefritidsordning Grunnskole Barnehager Pedagogisk psykologisk tjeneste Voksenopplæring Helse- og omsorgstjenesten - overordnet Psykisk helsetjeneste Helse Sosialtjenesten (NAV HADELAND) Barneverntjenesten Pleie- og omsorgstjenesten Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift Vann, kloakk og renovasjon Brann og redning Landbruk Kulturkontoret for Lunner og Gran Kulturskolen Bibliotek Kultur og fritid Flyktningtjenesten Kulturminner og kulturmiljøer Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politiske oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Egne notater Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

4 Rådmannens innledning 2012 ble på mange måter et merkeår for Gran kommune. Blant de viktigste hendelsene var: Vedtak om utbygging av ny riksvei 4 Åpning av nytt bygg for en samlet Hadeland videregående Vedtak om bygging av ny barneskole i Brandbu og oppgradering av Brandbu ungdomsskole Regjeringen gjorde 7. desember vedtak om finansieringsløsning for ny riksveg 4 Lygna sør og Jaren/kommunegrensa. Samtidig ble det satt av penger til detaljplanlegging fra kommunegrensa og til Roa. Utbedring av kommunikasjonene er viktig for Gran kommune. Nærhet til Oslo og Akershus, samtidig som kommunen kan tilby en opplevelse av å bo på landet, er blant våre viktigste fortrinn. For utviklingen av Gran sentrum som et regionalt handelssenter er også omlegging av riksvei 4 utenom sentrum, og etablering av ny miljøgate, sentrale premisser. Fortsatt fokus på utbedring av kommunikasjonene med satsing på riksvei 4 og Gjøvikbanen vil fremdeles måtte ha prioritet. Gjennom sammenslutningen Stor-Oslo Nord kan Hadelandsregionen, Gjøvikregion og Nittedal kommune forene krefter i dette viktige arbeidet. Selv om det er for tidlig å gjøre opp status, er det liten tvil om at dette har vært positivt. Nybygget til Hadeland videregående skole ble åpnet i august. Dersom tidligere investeringer i sykehussektoren holdes utenfor, er dette det største investeringsprosjektet Oppland fylkeskommune noen gang har gjennomført. Bygget framstår da også som et praktbygg. Samarbeidet mellom Oppland fylkeskommune og Gran kommune har vært tett helt fra planleggingen startet til bygget sto ferdig. Synlige resultater av samarbeidet er ikke minst at Gran kommune har fått et nytt og topp moderne hovedbibliotek og en flott kultursal. Kultursalen vil bety mye for det lokale kulturlivet framover. Samtidig vil det, i et helt annet omfang enn tidligere, være muligheter for arrangementer med tilreisende profesjonelle kunstnere. Kommunestyrets vedtak henholdsvis av 14. juni om bygging av nye Brandbu på området etter tidligere Hadeland videregående avd. Brandbu, og av 13. desember om rehabilitering av Brandbu ungdomsskole, innebærer en betydelig satsing på grunnskolen Gran. Vedtakene representerer også en viktig satsing på Brandbu tettsted. Gran kommune gikk inn i 2012 med en økonomiplan der en så det vill være utfordringer med å oppnå reell balanse i Det ble nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra politikere, arbeidstakerorganisasjonene og administrasjonen (trepartssamarbeidet) som skulle jobbe med disse utfordringene. Det pågikk et jevnt arbeid fram mot sommeren og rapport fra trepartssamarbeidet ble lagt fram for formannskapet 27. september. Trepartssamarbeidets konklusjoner har dannet grunnlaget for budsjett- og økonomiplanarbeidet PLANER OG UTVIKLINGSTREKK Planstrategi: Kommunestyret vedtok planstrategi for Gran kommune høsten Planstrategien peker bl.a. på behovet for bedre analyse av befolkningsutviklingen og folkehelse. Dette er viktig for å avklare det fremtidige behovet for kommunale tjenester. Arbeidet med folkehelseprofiler er et viktig grunnlagsarbeid, og en har startet et opplysningsog kartleggingsarbeid gjennom «Folkehelseforum». Folkehelseforum er forutsatt avviklet som en møteserie med ulike tema innen folkehelse. Kommuneplan: Det har kommet tydelige ønsker en kortere og mer handlingsrettet samfunnsdel av kommuneplanen. Arealdelens hovedtrekk er forutsatt å ligge fast, men det kan være behov for vurdering av enkelte tema som bl.a. retningslinjer for hyttebygging og vurdering av areal som er avsatt til boligformål. Kommunale boliger: Som oppfølging av tidligere vedtak, fikk kommunestyret 13. desember seg forelagt mulighetsnotat om kommunale boliger. I notatet ble behovet for boliger vurdert på overordnet nivå og det ble drøftet lokalisering og strategier for gjennomføring. Prioriteringene fra notatet vil bli innarbeidet i boligsosial handlingsplan. Reguleringsplaner: Det har vært gjort mye arbeid med reguleringsplanen for Brandbu vest. Det er gått nye runder om tiltak i Vigga, og det er gjennomført en kartlegging og konsekvensutredning av hvordan flomforebygging vil påvirke biologisk mangfold. Som G R A N K O M M U N E 4 Å R S M E L D I N G

5 oppfølging av drøftinger mellom kommunen og NVE, vil NVE vil framlegge justerte forslag på nyåret Forslag til reguleringsplan for Mohagen sør er sendt ut til offentlig ettersyn før jul En har nå et planforslag for området, men det gjenstår fremdeles arbeid, blant annet vurdering av hvor mye handelsvirksomhet som skal tillates. Befolkningsutvikling Gran har vekst, men den er over tid langt lavere enn målene kommunen har satt. Vekst i Gran er avhengig av innflytting da fødselstallene er negative. Veksten i 2012 er liten (0,36 %), og det er ikke gitt at kommunen fortsatt vil ha befolkningsvekst selv om framskrivingene fra SSB er positive. Dersom vi ønsker å opprettholde målet om en årlig vekst på 1,5 %, er det antakelig nødvendig å ta en grundig debatt på hva som skal være virkemidlene for å nå målet. En slik debatt vil høre naturlig sammen med revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel. TJENESTEUTVIKLING Samhandlingsreformen Prosjektrapporten fra fellesprosjektet «Samhandlingsreformen på Hadeland» ble presentert i fellesmøte for kommunestyrene i Lunner og Gran i februar Det har videre vært arbeidet med tilleggsutredninger og drøftinger for å finne et mulig grunnlag for interkommunalt samarbeid sammen med Lunner kommune om et felles helsehus. Kommunestyrene har hatt saken til behandling i juni og november Gran har signalisert et ønske om relativt omfattende samarbeid. Det har ikke vært samsvar mellom vedtak i Gran og Lunner om samhandlingsreformen. En felles politiskadministrativ «innstillingsgruppe» ledet av ordførerne har mot slutten av året arbeidet med å utarbeide et forslag til en felles innstilling som inviterer kommunestyrene til vedta oppstart av helse- og omsorgssamarbeid om et helsehus med bl.a. en «øyeblikkelig hjelp døgnfunksjon» og en forsterket sykehjemsavdeling. Kommunens egen plan for utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene, Opptur, har flere tiltak som har stått på vent i 2012 fordi de henger så nøye sammen med hva et eventuelt interkommunalt samarbeid om et helsehus vil omfatte. Kommunestyrets vedtak i november om samarbeid med Lunner og deretter i budsjett- og økonomiplanvedtaket i desember er startskuddet for detaljutredning av nytt helse- og omsorgssenter på Skjervum, eventuelt delvis bygget i Gran sentrum og sammen med interkommunale tjenester i helsehuset. ORGANISASJON Vi i Gran Vi i Gran er kommunens arbeidsgiverpolitikk, samtidig som det også er et verdidokument som forplikter hele organisasjonen. Rådmannen er tilfreds med å kunne konstatere at vi i stor grad har lykkes med å etablere en slik forpliktelse. Lean Lean handler om å jobbe kontinuerlig med forbedringer. Dette skal komme innbyggere og ansatte til gode. I 2012 har 23 enheter gjennomført innføringsprosjekt i Lean. Siden oppstarten i 2011 har 30 enheter (av totalt 65 enheter) nå gjennomført innføringsprosjekter. Allerede etter innføringsprosjektene ser en nytte av innføringen og finner praktiske eksempler på forbedringer i driften. Dette tas ut i bedre tjenester og en mer effektiv hverdag for kommunens medarbeidere. Framover vektlegges innføring av Lean i resten av organisasjonen. Samtidig fortsetter arbeidet med å få Lean inn som naturlig del av kommunens daglige drift. Lean som metode er ikke et prosjekt, men en kultur for kontinuerlig forbedringsarbeid. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

6 Granavollenprosjektet ble avsluttet i Rådmannen opplever at dette har vært et særdeles vellykket prosjekt. Det har bidratt til både å utvikle eksisterende virksomhet og å legge til rette for ny aktivitet. Etablering av stiftelsen Glasslåven er et eksempel på det siste som det vil bli spennende å følge utviklingen på framover. Lean innføringsprosjekt ved Gats Hjertebo, vinteren Innovasjon De gode erfaringene fra arbeidet med «Vi i Gran» og Lean har vært en vesentlig inspirasjon når rådmannen i 2012 har ønsket å sette innovasjon på dagsorden i Gran kommune. Bakgrunnen er en erkjennelse av at vi framover må være forberedt på at det ikke vil være samsvar mellom forventningene til kommunen som tjenesteprodusent og de ressursene vi har til å møte disse forventningene. Det fordrer at vi tenker nytt. Erfaringene, ikke minst fra danske kommuner, tilsier at det går an, ikke minst når arbeidstakere og arbeidsgiver jobber godt sammen. ANDRE UTVIKLINGSTREKK Det er store mangler på kartsiden i Gran. Et utslag er at det i flere tilfeller er stor usikkerhet rundt eiendomsgrenser. Dette er uheldig både for innbyggere, næringsliv og det offentlige. Derfor er det gledelig at det i 2012 er bevilget midler til matrikkelkartprosjektet for å forbedre det digitale kartet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med flere andre offentlige etater. Stedsutviklingsprosjekt Det har også i 2012 blitt jobbet godt med stedsutviklingsprosjektet i Bjoneroa. Likevel viser det seg gjennomføring av planlagte tiltak er mer arbeidskrevende enn forutsatt. Kommunestyret har derfor vedtatt å forlenge prosjektperioden ut Fullføring av Stilla elvepark og ferdigstilling av områdereguleringsplanen er de viktigste tiltakene som gjenstår. Selv om kommunestyret ikke har funnet å kunne innvilge midler til stedsutviklingsprosjekt i Vestre Gran, er kommunen positiv til arbeidet som gjøres av Fokus Vestre Gran. Det er gitt tilsagn om at kommunen vil kunne bistå med administrative ressurser. Dette vil bli fulgt i fortsettelsen. Nødetatsbygg Nødetatsbygget reiser seg sør i Gran sentrum. Planlagt innflytting er sommeren Til tross for en del vanskeligheter på veien fram mot realisering, er rådmannen overbevist om at dette vil vise seg å være en framtidsrettet etablering. Barnevern Barnevern har hatt en betydelig økning i antall bekymringsmeldinger særlig siste halvdel av året. Det har vært et stort arbeidspress og en gjør vurderinger i forhold til bemanning. Gatebelysning Det er gjennomført en ny sentral styring av større deler av gatebelysningen i Gran kommune. Dette har vært et pilotprosjekt i samarbeid med leverandør der Gran var første kommune i landet. Prosjektet har resultert i vesentlig redusert energibruk og er et tiltak i Klima og energiplanen. TAKK Å jobbe med årsmelding er i all hovedsak svært hyggelig. Det gir anledning til å reflektere over all den gode jobben som gjøres av ansatte og ledere i Gran kommune. Som rådmann er jeg ydmyk overfor den innsatsen som gjøres hver eneste dag til beste for de som bor i kommunen. Jeg våger også å hevde at årsmeldingen viser at vi blir stadig bedre. Det skal ikke bli noen sovepute. Dette er noe vi må jobbe med også i fortsettelsen, og jeg har stor tro på at vi skal klare det. Samarbeidet mellom det politisk og administrativt nivå har også vært godt i For meg er det svært viktig. Takk til alle for godt samarbeid og godt utført jobb i 2012! Jaren 22. mars Arne Skogsbakken, rådmann G R A N K O M M U N E 6 Å R S M E L D I N G

7 Gran kommunes visjon og mål for perioden Rådmannen oppfatter de overordnede målene som rammebetingelser for alt arbeid i administrasjonen og benytter målene aktivt i utøvelse av ledelse. Visjon Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Gran kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Gran kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring og vilje til utprøving av nye modeller og metoder i takt med skiftende utfordringer. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

8 Årsberetning 2012 Gran kommunes regnskap er avlagt for 2012 med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 2,4 mill kr. Investeringsregnskapet er avlagt med kr 0 som udekket. Resultat på 2,4 mill Rådmannen sier seg fornøyd med et sluttresultat på 2,4 mill kroner. Det er bedre enn forventet ut fra rapporteringen til 2. tertial Likevel ser en at noen virksomheter har endt opp med et betydelig avvik i forhold til tildelte budsjettrammer. Dette gjelder spesielt i helse og omsorgssektoren. Årsakene til det er redegjort for nedenfor. På bakgrunn av dette er det igangsatt en ekstern konsulentgjennomgang av helse og omsorgssektoren. Gjennomgangen skal munne ut i en rapport innen 15.mars I tillegg har rådmannen påbegynt en gjennomgang av alle virksomhetenes budsjettrammer for 2013, for å jobbe fram et budsjett som gir alle virksomheter et realistisk budsjett for Viktig med bedre driftsresultat I kommuneplanen har kommunestyret satt et mål om 3 % netto driftsresultat. For 2012 konstaterer rådmannen at netto driftsresultat er 0,9 %. Gran kommune har økonomi til å tåle ett år med et så svakt netto driftsresultat, særlig fordi resultatet for 2012 i stor grad skyldes omfattende bruk av fond for å gi tilskudd til Oppland fylkeskommune i forbindelse med nytt bibliotek og ny kultursal i Gran sentrum. For kommende år er det viktig å bedre netto driftsresultat igjen, for å kunne avsette midler til egenfinansiering av investeringer og håndtere årlige driftsmessige svingninger i utgifts- og inntektsnivå. Videre ser rådmannen at det i kommende år vil bli økende utfordringer knyttet til driftsnivået. En ser en økende belastning av pensjonsutgifter og at et omfattende investeringsprogram vil gi økende belastning av renter og avdrag. Store etterslep i investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet har de siste årene vist store etterslep fra år til år. I tillegg hadde kommunestyret et behov for å legge en langsiktig investeringsplan med driftskonsekvenser. I 2012 ble dette gjennomført via et trepartssammarbeid. Som et resultat ble investeringsbudsjettet for 2012 justert og endringer innarbeidet i økonomiplan 2013 til Rådmannen oppfordrer kommunestyret til en årlig rullering av den langsiktige investeringsplanen slik at framdriften til enhver tid tilpasses den økonomiske utviklingen. Svekket likviditet Rådmannen ser med bekymring på det økende akkumulerte premieavviket knyttet til pensjon. I tillegg til økt driftsmessig belastning, gjør dette også at likviditeten svekkes. Det vil si at Gran kommunes evne til å betale sine forpliktelser ved forfall svekkes. En konsekvens kan være at budsjettert låneopptak må gjennomføres tidligere i året enn det som har vært praksis for å tilføre likviditet. G R A N K O M M U N E 8 Å R S M E L D I N G

9 AVVIKSFORKLARING REGNSKAPSSKJEMA 1 A - DRIFT Regnskapsskjema 1A - drift Budsjett (beløp i hele tusen) Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap avvik endring % Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter ,3 % Finansinntekter/utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekert/utgifter ,8 % Avsetninger/bruk av avsetninger Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning ,0 % Overført investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,5 % Skatteinntektene i Gran for 2012 har hatt en økning på 18,4 mill (7,6 %) sett i forhold til Avvik i forhold til budsjett er kr 2 mill i merinntekt. I resultatrapporteringen etter 2. tertial 2012 ble det kommentert at skatteinngang sett sammen med inntektsutjevning ville bli omtrent som budsjett. Rammetilskuddet (og inntektsutjevning) budsjetteres ut i fra forslag til Statsbudsjett, basert på innbyggertall året forut. Rammetilskuddet korrigeres i ettertid når nye tall foreligger i februar. Nye innbyggertall viser at Gran har hatt en vekst på 52 personer i Antall innbyggere totalt er imidlertid ikke alene avgjørende for størrelsen på rammetilskuddet. Minst like viktig er befolkningens fordeling på aldersgrupper. Rammetilskuddet viser en merinntekt i forhold til budsjett på kr 3,7 mill. Dette skyldes i sin helhet økt inntektsutjevning som også henger sammen med lav skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet. Eiendomsskatten ble i 2012 på 6,9 mill. for verker og bruk og for boligeiendommer i hele kommunen. Skattesatsen er 0,2 % av takstverdi. For boliger gis det et bunnfradrag på kr per boenhet. Generelle statstilskudd består av rente- og avdragskompensasjon for seksårsreformen i skole og skolebygg, tilskudd til mottak av flyktninger, vertskommunetilskudd og momskompensasjon for investeringer. Merinntekter på 0,4 mill kr kommer fra økte flyktningemidler med 2,1 mill kr, mindre momskompensasjon investeringer med Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

10 1,0 mill kr og mindre rentekompensajon fra staten med 0,7 mill kr. Finansinntekter er 1,4 mill kr mer enn budsjettert. Finansutgifter viser en mindreutgift på 0,2mill kr. Netto avsetning viser et lite avvik som skyldes renter til bundne fond og bruk/avsetning til Randsfjordens reguleringsfond. Overføring til investeringsregnskapet viser en redusert overføring på 1 mill som skyldes kun pliktig overføring av momskompensasjon investeringer og renter til bundne investeringsfond. AVVIKSFORKLARING REGNSKAPSSKJEMA 1 B VIRKSOMHETENES DRIFT Organisasjonens forbruk målt mot tildelte driftsrammer viser et merforbruk på 6,9 mill kr i Dette er et noe bedre resultat enn det som ble anslått etter 2. tertial. Til tross for dette resultatet, viser oversikten store beløp både til pluss og minus, noe som fortsatt gir organisasjonen økonomiske styringsutfordringer i forhold til dagens tjenestenivå. Tabellen nedenfor viser avviket pr virksomhet i forhold til justert budsjett. G R A N K O M M U N E 10 Å R S M E L D I N G

11 VIRKSOMHETSOMRÅDENES DRIFTSBUDSJETT % av Budsjett Regnskap Merforbruk - (Tall i hele tusen) total ramme (justert) 2012 Mindreforbruk Administrasjonen 5, Fellestjenester 7, Driftstilskudd andre selskap 2, Prosjekter 0, Skolefritidsordning 0, Grunnskolen 20, Barnehager 11, P.P. tjeneste 0, Voksenopplæring 0, Psykiatri 1, Helsetjenester 3, Sosialtjenester 2, Barneverntjenester 2, Pleie og omsorgstjenester 28, Planmyndighet 0, Samferdsel, parkdrift 1, Vann, kloakk og renovasjon -1, Eiendomsforvaltning 3, Beredskap 1, Landbruksforvaltning 0, Kulturkontoret for Lunner og Gran 0, Kulturskole 0, Bibliotek 2, Kultur og fritidstiltak 2, Flyktningetjeneste 2, Kulturminner og miljøer 0, Kommunale idrettsanlegg 0, Politiske utvalg 0, Kontrollorganer 0, Andre politisk oppnevnte organer 0, Politiske interesseorganisasjoner 0, Reservert tilleggsbevilgninger 0, Merforbruk Administrasjon stab har et merforbruk på 0,5 mill kr. Avviket består av både mindre- og merforbruk. Av tilleggsbevilgning i K-sak 89/12, som er ny sonedeling for kommunens Ikt-løsninger, er 1,5 mill kr ubrukt. Det vil si at merforbruket reelt er 2,0 mill kr. Dette inneholder i vesentlighet 0,2 mill kr i annonser, 0,5 mill kr i kurs og reiseutgifter, 0,4 mill kr i lisenser, 0,6 mill kr i serviceavtaler, 0,9 mill kr i konsulenthonorar og juridisk rådgivning samt merinntekter på 0,4 mill kr i sykelønnsrefusjoner og 0,2 mill i andre refusjoner. 1.1 Fellestjenester har mindreforbruk på 2,4 mill kr, hvorav skatteoppkreveren for Hadeland bidrar med 0,7 mill kr, lønnsoppgjør 0,8 mill kr lavere enn budsjettert, pensjon med 0,4 mill kr, refusjoner med 0,7 mill kr samt at strøm har et merforbruk på 0,2 mill kr. 1.3 Egne og andre selskaper har et mindreforbruk på lærlinger som utgjør 0,3 mill kr som følge av færre lærlinger. 1.4 Prosjekter viser samlet et mindreforbruk på 0,3 mill kr. Avviket skyldes at prosjektene stedsutviklingsskisse Røykenvika og ett nytt småsamfunnsprosjekt ikke er gjennomført med 0,6 mill kr. «Mer igjen for pengene» har merforbruk på tilsammen 0,3 mill kr. 2.1 Skolefritidsordning har et mindreforbruk på 0,2 mill kr. Dette skyldes stor besparelse på lønn samt noe mindreinntekter på brukerbetaling. 2.2 Grunnskole. Samlet har virksomheten et merforbruk på 4 mill kr. Merforbuket er sammensatt Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

12 av avvik både på utgifts- og inntektssiden. Merforbruket skyldes blant annet ny sentral avtale om redusert leseplikt til byrdefull undervisning, samt at det er et økende antall elever som har større behov og krever mer oppfølging. I tillegg viser utgiftene til skyss kraftig økning fra tidligere år. 2.3 Barnehage har et mindreforbruk på 3,5 mill kr. Det er utvist svært god budsjettdisiplin, samt at området etter omlegging til rammefinansiering har beholdt en økonomisk buffer. Mindreforbruket skyldes besparelse på lønn, lavere utbetaling til private barnehager enn budsjettert og merinntekter på sykelønnsrefusjon. I følge ny forskrift skal tilskudd til private barnehager etterberegnes. Etterberegningen er innarbeidet i årets regnskapsresultat. 2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste har et mindreforbruk på 0,2 mill. 2.5 Voksenopplæring har et mindreforbruk på 0,6 mill kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak merinntekter i tilknytning til elever i integreringsperioden. 3.1 Psykisk helsetjeneste har et mindreforbruk på om lag 0,3 mill kr som skyldes generelt lavere forbruk enn budsjettert samt sykelønnsrefusjoner. 3.2 Helsetjenesten i sin helhet har et merforbruk på 1,2 mill kr. Avviket består av 2,1 mill i merutgift og 0,9 mill i merinntekt. Avvikene skyldes merutgifter på 0,6 mill kr på legetjenesten, 0,3 mill kr i etterbetaling for indeksregulering av tilskudd og 0,2 mill i ny avtale knyttet til turnuskandidat og 0,1 mill kr på fysioterapi/ergoterapi. Forpliktelse til garanti knyttet til oppbygging av pasientliste hos en fastlege utgjør deler av avviket på legetjenesten. 3.5 Sosialtjenester har et merforbruk på 1 mill kr. Avviket skyldes både merinntekter og merutgifter. Merforbuk består i hovedsak av økte utgifter til livsopphold. 3.6 Barneverntjenesten Tjenesten har betydelige budsjettavvik både på utgifts- og inntektssiden. Merforbruket på 1,6 mill kr forklares i hovedsak med økte utgifter til plassering av barn og bruk av juridisk bistand, i tillegg kommer økte utgifter til ettervern. 3.7 Pleie og omsorg Tjenesten har betydelige budsjettavvik både på utgifts- og inntektssiden med merutgifter på 22,6 mill kr og merinntekter med 13,9 mill kr. Merforbruk består bl.a. av 12,3 mill kr på lønn, driftsutgifter (medikamenter, transport, kjøp av kompetansetjenester m.m.) med 4,1 mill kr og 5,9 mill kr på kjøp av tjenester. Merinntektene består bl.a. av brukerbetaling 2,5 mill kr, sykelønnsrefusjon 3,3 mill kr, refusjon fra andre kommuner 3 mill kr, ressurskrevende tjenester 2 mill kr, interne overføringer knyttet til samhandlingsreformen med 2,1 mill kr. 4.1 Plan- og bygningsmyndighet, inklusive eiendomsskattekontoret har et mindreforbruk på 1,6 mill kr. I K-sak 82/12 ble det bevilget 1,8 mill kr til matrikkelprosjekt av disse er det brukt kr. I tillegg er det både merutgifter og merinntekter. Merutgiftene består i all hovedsak av kjøp av tjenester knyttet til reguleringsplan for Brandbu og Morstadjordet, merinntektene består av gebyr for oppmåling og byggesak, momskompensasjon og refusjon fra andre. 4.2 Samferdsel har et mindreforbruk på 0,2 mill kr. 4.3 Vann, avløp og renovasjon Virksomhetsområdets merforbruk er på 0,6 mill kr. Avviket består både av økte inntekter på årsgebyr vann og tømming av tanker. Fokus på prosjekter, vedlikehold og utbedring av ledningsnett har medført økte utgifter. I tillegg viser selvkostregnskapet overskudd som medfører avsetning til bundet fond for avløp med 1,1 mill kr, for tømming av septik med 0,8 mill kr og bundet fond vann med 0,4mill kr. 4.4 Eiendomsavdelingen har et mindreforbruk på 0,6 mill kr som i vesentlig grad skyldes merinntekter på sykelønnsrefusjon. Sykefraværet har medført mindre kapasitet til vedlikehold. 4.5 Brann og redning har et merforbruk på 0,15 mill kr som i hovedsak kommer av juridisk bistand i forbindelse med prosjektet nødetatsbygget. Se note 5.19 i årsregnskapet. 4.6 Landbruk. Årsresultatet viser et mindreforbruk på 0,4 mill kr som bl.a. skyldes merinntekter på gebyr og refusjon. 5.0 Kulturkontoret for Lunner og Gran har et mindreforbruk på 0,15 mill kr som i vesentlig grad skyldes merinntekter. G R A N K O M M U N E 12 Å R S M E L D I N G

13 5.1 Kulturskole har et mindreforbruk på kr Biblioteket har merforbruk på kr Kultur og fritidstiltak har hatt et mindreforbruk på 0,1 mill kr som skyldes merinntekter. 5.4 Flyktningtjenesten har et mindreforbruk 0,4 mill kr. Forbruket har blitt lavere enn forventet. 5.5 Kulturminner og miljøer viser et merforbruk på kr Kommunale idrettsanlegg har et merforbruk på kr som skyldes økt politisk aktivitet og konsulenthonorar i forbindelse med eierstrategi i HE-konsernet. 6.2 Kontrollorganer viser et merforbruk i forhold til budsjett på 0,1 mill kr. 6.3 Andre politiske oppnevnte organer viser et mindreforbruk for alle organene på til sammen kr som skyldes lavere aktivitet. 6.4 Politiske interesseorganisasjoner viser et mindreforbruk på kr Reserverte tilleggsbevilgninger viser et mindreforbruk på kr Politiske utvalg viser et merforbruk på 0,9 mill kr ØKONOMISK ANALYSE DRIFT For detaljert talloversikt henvises det til økonomisk oversikt drift, side 4 i regnskap Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære driften, inklusive avskrivninger. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til egenfinansiering av årets investeringer og evne til å sette av midler til senere bruk. Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet. Det er fra Kommunal- og regionaldepartementets side antydet at netto driftsresultat bør være på 3 5 % av driftsinntektene for å ha en sunn økonomi. Gran kommune har i 2012 et svakt resultat på -0,9 %, som er langt under Kommuneplanens mål om 3 %. Gran kommune har de siste årene hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat. I 2012 er netto driftsresultatet betydelig under anbefalt nivå. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

14 KOSTRA Driftsresultatene er kommentert i årsberetningen Netto finans viser at Gran kommune har økende gjeld som konsekvens av betydelige investeringer de siste årene. I tillegg betalte vi lite avdrag i 2011 som ett bevisst budsjettinnsparingstiltak. *Langsiktig gjeld inneholder pensjonsforpliktelser på 798 mill kr Gruppe Landet u/oslo 2012 Ureviderte nøkkeltall pr Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -0,1 2,2 3,4 3,7 0,1 1,7 2,1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -0,1 1,7 2,5 4-0,9 2,3 2,6 Netto finans og avdrag i % brutto driftsinntekter 2,8 3,2 3,4 2,5 3,8 2,9 3,3 Lagnsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 140,4 155,6 162,1 170,3 173,4 199,2 193,8 - herav pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter 100,2 97,3 99,8 110,4 112,4 117,7 109,5 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 4,5 5,7 5,5 6,9 6,7 4,3 5 Frie inntekter i kroner per innbygger ANALYSE AV BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 2012 I FORHOLD TIL JUSTERT BUDSJETT Tabellen nedenfor viser brutto og netto driftsresultat opp mot justert budsjett. I tillegg er brutto driftsresultat korrigert for bruk/avsetninger til bundne fond og bruk av disposisjonsfond. Bakgrunn for dette er at vi har brukt eller mottatt midler som er forutsatt å dekke påløpte utgifter eller er pliktig å avsette til fond. Korrigert brutto driftsresultat vil gi et mere riktig uttrykk for det faktiske resultatet. Som tabellen viser endrer resultatet seg vesentlig etter korrigering, forholdet mellom regnskap og budsjett samsvarer bedre etter korrigering (beløp i hele tusen) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Korrigert brutto driftsresultat I % av driftsinntekter 0,6 2,3 3,9 4,6 2,8 3,0 Videre er det i kommuneloven krav om driftsmessig balanse ( 46 nr 6). Kravet innebærer at driftsresultatet minst skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Oppfyllelsen av dette kravet kan ikke leses direkte ut fra regnskapet og tabellen nedenfor viser korrigert netto driftsresultat andel av driftsresultat til fri disposisjon: G R A N K O M M U N E 14 Å R S M E L D I N G

15 (beløp i hele tusen) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Korrigering avskrivninger Netto renteutgift Netto avdrag på lån Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Overføring til investering Avsetning til bundne fond Korr nto driftsresultat - andel til fri disposisjon I % av driftsinntekter 2,2 2,0 2,9 5,6 3,5 3,4 Tabellen viser at Gran kommune oppfyller kommunelovens krav til balanse etter korrigering av netto driftsresultat. I 2012 disponeres mindreforbruket fra 2011 på kr 23,1 mill og dette påvirker tallene i vesentlig grad. Ved å korrigere for disse er driftsresultatet til fri disposisjon på 9,6 mill kr. Bruk av disposisjonsfond i 2012 er høyt da dette bl.a. finansierer engangstilskudd til Oppland fylkeskommune til kultursal og bibliotek i nye Hadeland videregående skole. Det er i tillegg behov for å knytte kommentarer til pensjon og momskompensasjon fra investeringer. Pensjon er en vesentlig del av driftsutgiftene. I tabellen vist nedenfor vises svingninger i premieavviket fra 2008 til 2012 samt anslag for premieavviket i 2013 og amortisert avvik i * Beløp med stjerne er anslag Premieavvik pensjon *14400 Amortisert avvik *6900 Premieavviket skal fordeles over 10 år (15 år fram til 2010) og utgiftsføres i driftsregnskapet som såkalt amortisert premieavvik. Det er anslått at premieavviket for 2013 vil være ca 14,4 mill. Siden de samlede premieavvikene er sterkt økende vil det amortiserte avviket for 2013 være på 5,4 mill, økende til 6,9 mill i Vi har avsatt midler på premieavviksfond og benyttet dette til å dekke de amortiserte premieavvikene hittil. Pr har fondet en saldo på 9,6 mill kr. Det vil i praksis bety at de amortiserte premieavvikene må dekkes direkte over driftsbudsjettet det enkelte år når premieavviksfondet er tømt. Momskompensasjon knyttet til investeringer inntektsføres i drift. Fra 2010 ble regnskapsforskriften endret slik at 20% med en årlig opptrapping med 20% fram til 2013, skal overføres som finansiering i investeringsregnskapet. Fra 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer og overføring til investering fra 2008 til 2012 er slik: Momskompensasjon investeringer Overføring fra drift til investering "Beholdt i drift" Tabellen viser de faktiske tallene for momskompensasjon fra investeringer, overføring til investering og Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

16 størrelsen på momskompensasjonen som er «beholdt» i drift. Dette er en indikasjon på hvordan momskompensasjonen fra investering har påvirket driftsinntektene og driftsnivået de siste årene. I 2011 og 2012 ble det i opprinnelig budsjett budsjettert med 100% overføring av momskompensasjon knyttet til investeringer til finansiering av investeringene. Dette ble justert i løpet av året som følge av driftsmessige utfordringer. For 2013 skal 80% av momskompensasjonen knyttet til investering overføres til investering (budsjettert med 100%) og fra 2014 er muligheten for å beholde inntekter i drift borte. Dette vil påvirke driftsinntektene direkte for de kommende år. I tillegg til dette vises det til note 5.19 Betingede hendelser etter balansedagen/andre opplysninger til regnskapet, samt note 4.3 som viser Gran kommunes garantier. Dette er forhold som ut fra et risikoperspektiv kan komme til å påvirke framtidige regnskapsresultater. INVESTERINGER Det er i 2012 gjennomført investeringstiltak for 104 mill. kr. De største investeringsprosjektene har vært: Investeringer (hele tusen) Beløp i 2012 Nybygg Haugsbakken Kjøp av Hadeland vgs, Brandbu Ny veg S/N Morstadgutua Utbygging Trintom Tilknytning Gullerudvika, vann og avløp Emse, vann og avløp Gran sentrum, ny veg Ø Hovsgutua Gran sentrun, vann og avløp KORT BESKRIVELSE AV DE STØRSTE INVESTERINGSPROSJEKTENE Nybygg Haugsbakken 5: Nybygget består av 5 nye omsorgsboliger, 2 beredskapsleiligheter og dagsenter knyttet til psykiatritjenesten. Bygget ferdigstilles i januar Kjøp av Hadeland videregående skole i Brandbu: Gran kommune har kjøpt eiendommen for 19,4 mill kr med tanke på framtidige skoleløsninger i Brandbu. Ny veg S/N Morstadgutua: Etablering av ny veg til nødetatsbygget. Utbygging Trintom skole: Fullføring av skolen med byggetrinn 2. Tilknytning Gullerudvika, vann og avløp: Tilknytning av Gullerudvika til offentlig vann og avløp. Emse, vann og avløp: Tilknytning av Emse til offentlig vann og avløp. Gran sentrum, ny veg Ø Hovsgutua: Ny veg i tilknytning til den nye videregående skolen i Gran sentrum. Gran sentrum, vann og avløp: Tilrettelegging av vann og avløp i tilknytning til utbygging av Gran sentrum spesielt i området rundt Hadeland videregående skole. G R A N K O M M U N E 16 Å R S M E L D I N G

17 AVVIKSFORKLARING INVESTERINGSPROSJEKTER Rådmannen vil nedenfor knytte kommentarer til noen av investeringsprosjektene som har merforbruk. Investeringsprosjekter med merforbruk: Gran sentrum, Ny veg Ø Hovsgutua Ny veg S/N Morstadgutua Formidlingslån Gran sentrum, Ny veg Ø Hovsgutua bussoppst.pl Gran sentrum, bussholdeplass Nytt idrettsanelgg Brandbu Boliger psykisk helse Parkering Skjervum Kjøp Hadeland vid. Skole Brandbu Kjølvegen - ferdigstillelse gang og sykkelv Ombygging basseng Grymyr Kjøkken Solheim barnehage Hovedplan VA ledningsanlegg Paulsrud IKT oppgradering skoler 283 Nytt utstyr - lærerpc m.m. 193 Desinfiseringsrobot - renhold 250 Gran sentrum, ny veg Øvre Hovsgutua: Avviket skyldes vesentlig mere utgifter til grunnerverv enn det som var lagt inn i kostnadsoverslaget. Deler av merforbuket vil bli dekket via utbyggingsavtalesystemet. Ny veg S/N Morstadgutua: Avviket skyldes vesentlig mere utgifter til grunnerverv enn det som var forventet. Merforbruket dekkes av refusjonsordning. Formidlingslån: Kommunen betalte i 2012 mer i avdrag på våre formidlingslån, enn det vi mottok i avdrag fra brukerne av disse lånene. Differansen framstår som et merforbruk. Kommunen har også hatt ubenyttede lånemidler stående som vi må betale avdrag på (ca 2,7 mill kr ved inngangen til 2012). Det ble tatt opp 10 mill kr i lån til startlån i Gran sentrum, Ny veg Ø Hovsgutua bussoppstillingsplass: Avviket skyldes vesentlig mere utgifter til grunnerverv enn det som var forventet. Merforbruket dekkes av utbyggingsavtalesystemet. Gran sentrum, bussholdeplass: Avviket skyldes vesentlig mere utgifter til grunnerverv enn det som var forventet. Merforbruket dekkes av utbyggingsavtalesystemet. Nytt idrettsanlegg Brandbu: I 2011 ble det rapportert en overskridelse på 1,2 mill kr. Videre har det i 2012 vært nødvendig å gjennomføre fjellsikringsarbeider. Brutto investeringsutgift er kr redusert med mottatte spillemidler på kr som gir et merforbruk i 2012 på kr Det gjenstår fortsatt noe arbeid knyttet til drenering av nedenforliggende landbruksområde samt etablering av vanningsanlegg. Salgsinntekter i investeringsregnskapet i 2012 Gran kommune har solgt sin aksjeandel i Tekstilvask Innlandet AS. I tillegg er Kompetanse, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS avviklet i Tomt til nødetatsbygg i Gran sentrum er solgt til Tronrud Eiendom for kr 6,4 mill. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

18 Apotekergården i Brandbu ble solgt til Carlsen Eiendom AS for kr 1,9 mill. Det er solgt tomt til Hapro (i området vegstasjonen/bergstjernet) for kr 0,1 mill. ØKONOMISK ANALYSE INVESTERINGER Det er i 2012 investert 104 mill kr i anleggsmidler. Nivået på investeringer i anleggsmidler fra 2008 til 2012 er slik: Investeringer i anleggsmidler Budsjett- (beløp i hele tusen) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap avvik Investeringer i anleggsmidler Gran kommune har de senere år hatt et høyt og stabilt investeringsnivå. For 2012 er det et avvik mellom justert budsjett og regnskap på 23 mill kr. Avviket skyldes i vesentlig grad manglende kapasitet, forsinkelser og tidsforskyvninger. De siste 5 års investeringer fordeler seg slik på de forskjellige tjenesteområdene: G R A N K O M M U N E 18 Å R S M E L D I N G

19 Finansiering av investeringer skjer i hovedsak gjennom låneopptak, overføring fra drift, salgsinntekter og ved bruk av fond. Selvfinansieringsgraden er 20%. Investeringene i 2012 er finansiert på følgende måte: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg og aksjer Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Høy grad av lånefinansiering over tid vil bidra til å binde opp større deler av driftsbudsjettet i kommende år. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

20 BALANSEN Gran kommunes balanse er slik: BALANSEREGNSKAP Endring (tall i hele tusen) Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg % Utstyr, maskiner og transportmidler % Utlån % Aksjer % Pensjonsmidler % Sum anlegg % Omløpsmidler Kasse, bankinnskudd % Obligasjoner, aksjer og andeler % Kortsiktige fordringer % Premieavvik % Sum omløpsmidler % Sum eiendeler % Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonfond % Bundne driftsfond % Ubundne investeringsfond % Bundne investeringsfond % Endring i regnskapsprinsipp drift % Regnskapsmessig mindreforbruk % Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto % Sum egenkapital % Langsiktig gjeld Lån % Pensjonsforpliktelser % Sum langsiktig gjeld % Kortsiktig gjeld % Sum gjeld og egenkapital % Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per Endringer i anleggsmidler skjer på bakgrunn av investeringsnivå, evt. salg av eiendom og størrelsen på utlånsvirksomheten. Utlån via Husbanken (Startlån) har i 2012 vært 10,4 mill kr. Det er aktivert anleggsmidler for 102,7 mill kr, avskrivninger 2012 er 27,1 mill kr. Kommunens pensjonsmidler i pensjonsselskapene er økt med 64,4 mill kr, mens våre pensjonsforpliktelser økte med 87 mill. kr. Endringene bygger på pensjonsleverandørenes aktuarberegninger. Endringen i omløpsmidler er i hovedsak knyttet til redusert bankinnskudd med 48 mill kr og økt akkumulert premieavvik knyttet til pensjon med 21,7 mill kr. Disposisjonsfond viser en økning på 2 mill kr og bundet driftsfond øker med 2,1 mill kr. Ubundet investeringsfond er redusert med 1,6 mill kr og bundne investeringsfond med 3,6 mill kr. Det er tatt opp nye lån til investeringsformål for Langsiktig lånegjeld har økt med 47 mill kr. G R A N K O M M U N E 20 Å R S M E L D I N G

21 Den kortsiktige gjelden har økt med 2,4 mill kr. Ubrukte lånemidler er redusert med 2,2 mill kr. ØKONOMISK ANALYSE - BALANSEN I en analyse av balansen brukes noen utvalgte nøkkeltall som indikatorer for å vurdere hvor god økonomi kommunen reelt sett har. Disse er vist og kommentert nedenfor. Likviditetsgrad og arbeidskapital er nøkkeltall for kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. For å betegnes som god bør likviditetsgrad 1 overstige 2. Grafen viser at Gran kommune har hatt tilfredsstillende likviditet de senere årene. l likviditetsgrad 2 trekkes akkumulert premieavvik knyttet til pensjon ut fra omløpsmidlene da dette anses for å være mindre likvide midler. I tillegg korrigeres kortsiktig gjeld for bundne fond. Bundne fond er i stor grad øremerkede midler som er gitt til bestemte formål og som i noe grad forventes brukt i samme tidsperspektiv som kortsiktig gjeld. Bundne fond med unntak av næringsfond og vann/avløpsfond anses for å være kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 gir uttrykk for andel av mere likvide midler og denne bør være større enn 1. På samme måte som likviditetsgrad 1 reduseres likviditetsgrad 2 i perioden, allikevel anses likviditeten for å være god i perioden. Arbeidskapitalen er et annet uttrykk som viser kommunens samlede likviditet ved utgangen av året. Arbeidskapital er omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Ved å korrigere omløpsmidlene for akkumulert premieavvik vil arbeidskapitalen bli slik: Likviditetsgrad og arbeidskapital økte fra 2008 til I 2009 ble etterslep på budsjettert opptak av lån gjennomført og likviditeten bedret seg betraktelig. Den synkende tendensen fra 2009 til 2012 skyldes i hovedsak redusert bankinnskudd, økning akkumulert premieavvik og noe økning i kortsiktig gjeld Reduksjonen i bankinnskudd kan i perioden også forklares med reduksjon i ubrukte lånemidler jfr. veileder i budsjettering og Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

22 regnskapsføring av investeringer. Et annet nøkkeltall er arbeidskapital i % av sum driftsinntekter Det er vanskelig å generalisere ett eksakt nivå for arbeidskapital i % av driftsinntektene, men noen fagmiljøer anslår et ønskelig nivå til å være % av driftsinntektene. Gran kommune må sies å ha hatt en tilfredsstillende arbeidskapital de senere årene. Lånegjeld i forhold til driftsinntekter er et nøkkeltall ved analyse av den kommunale økonomien. Lånegjeld bør ikke bli for høy i forhold til driftsinntektene. Fylkesmannen gir uttrykk for at kommuner som har lånegjeld utover 70% av driftsinntektene vil kunne ha driftsmessige utfordringer på grunn av høyt rente og avdragsnivå. Dette vil kunne påvirke tjenestenivået i negativ retning. Ved årsskiftet er Gran kommunes lånegjeld 61 % av driftsinntektene. Disponibel fri egenkapital Det er viktig for en kommune å ha en disponibel fri egenkapital for å unngå å justere tjenestenivået i år med svingninger i inntekts- og utgiftsnivået. Videre er det sunn økonomi å ha midler til egenfinansiering av investeringer. Gran kommune har i 2012 disposisjonsfond som er 6,7 % av driftsinntektene. Fylkesmannen og sentrale fagmiljøer anbefaler at nivået på disposisjonsfond bør være 10% av driftsinntektene. G R A N K O M M U N E 22 Å R S M E L D I N G

23 0.0 Rådmannens overordnede mål Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Helhetlig og tidlig forebyggende innsats for utsatte barn og unge skal gi mulighet for mestring i eget liv og motvirke psykiske og fysiske problemer. I løpet av 2012 skal NAV, teknisk, kultur og skole gi minst 5 ungdom i alderen år tilbud om arbeid (rydding av stier, gutuer, jf. prosjektet om kulturstier og «gå-til-skolen») og opplæring (hvor ferdighetene lesing og regning prioriteres). Resultatet måles i punktet under 5 2 Det er gitt tilbud om arbeid til 2 ungdommer i løpet av året Innføre LEAN som arbeidsmetode Antall innføringsprosjekter gjennomført I samarbeid med ansattes organisasjoner prøve ut alternative arbeidstidsordninger 2 Det har vært arbeidet med løsningsalternativ er og det vil bli politisk sak i mars 2013 Kartlegge bruken av IKT-systemer i kommunen. Lage plan for bedre og mer effektiv utnyttelse av disse, herunder opplæring, brukerstøtte mm Kartlegging gjennomført. Plan utarbeidet Ikke gjennomført, manglende kapasitet Det skal innføres et nytt, bedre og mer tilgjengelig intranett for kommunalt alle ansatte i Gran kommune Plan inkl kostnadsoverslag for ny intranettløsning som er tilgjengelig for alle ansatte Ikke gjennomført, pga manglende kapasitet Politiske møter skal fulldigitaliseres, dvs. at ingen sakspapirer trykkes opp og sendes ut med unntak av kart og reguleringsplaner. Revidering av energi- og klimaplanen Gjennomf ørt Ikke gjennomført, manglende kapasitet da engasjement av klimapådriver ikke var på plass før i november Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

24 Gran kommunes personalsituasjon i 2012 KOMMUNENS TILTAK FOR Å SIKRE LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Rapporteringen skal være i henhold til Likestillingsloven 1 a, og skal gi en systematisk beskrivelse av den faktiske situasjonen i forhold til likestilling. Redegjørelsen skal også inneholde en presentasjon av planlagte eller iverksatte tiltak. Iverksatte tiltak: Virksomhetens tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering: Gran kommune har i 2012 vedtatt en ny likestillingsplan og arbeider kontinuerlig med gjennomføring av tiltakene i denne, jfr bl a punktene nedenfor. Rekruttering og forfremmelse: Det er gjennomført mangfoldserklæring i alle utlysningstekster. Målgruppe er etniske minoriteter og ansatte med nedsatt funksjonsevne. Opplæring og kompetanseutvikling: Kommunen tilbyr stipend/støtte til videreutdanning, gjennomfører lederopplæring og introduksjon av nyansatte med fadderordning. Tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne: Kartlegger universell utforming i kommunale bygg. Tilrettelegger arbeidsplassen ved behov. Gjennomfører utprøving og arbeidspraksis ved behov. Språklig tilrettelegging: Stiller Språkkrav til enkelte stillinger. Tilrettelegger for ansattes deltakelse på obligatoriske norskkurs. Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefravær og andre omsorgsoppgaver: Følger Hovedtariffavtalens bestemmelser. Tilbyr samtale mellom gravid arbeidstaker, helsesøster og nærmeste leder for å avklare behov for tilrettelegging. Registrerer uttak av foreldrepermisjon fordelt på kjønn. Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter: Tilrettelegger for fri på religiøse høytidsdager. Tillater religiøse hodeplagg så lenge det ikke hindrer utførelse av arbeidet. Seniorpolitikk: Tilbyr redusert arbeidstid med lønnskompensasjon, eller særskilte lønnstillegg, uavhengig av stilling, kjønn og sektor. HMS/tiltak mot trakassering: Det er utarbeidet rutiner for varsling og behandling av mobbing/trakasering mm. Lønn: Utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på relevante stillingsnivåer, foretar likelønnsvurdering ved lokale lønnsforhandlinger og gjennomfører tiltak for å rette opp skjevheter. Arbeidstid: Kommunen har fleksitidsordning. Det er innført «ønsketurnus» ved en del arbeidsplasser. Det jobbes også med utprøving av andre arbeidstidsordninger. Det gis fortrinnsrett for deltidstilsatte. Organsisasjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle eksisterende tiltak. STATISTIKK ARBEISTAKERE FORDELT PÅ KJØNN Grunnlagsmaterialet for rapportene er noe ulikt da antall ansatte og antall årsverk har en liten differanse mellom fraværs-/nærværs- rapportene og de øvrige rapportene. Årsaken til dette er at fraværs-/nærværsrapportene henter opplysninger fra den stillingen fraværet er registrert på, dvs. fra den stillingsprosenten vedkommende arbeider i. De øvrige rapportene henter opplysninger fra den stillingen vedkommende er ansatt i. Årsverk hentet fra ansettelsesprosent stemmer dermed bedre med antall opprettede hjemler. Det er gjort en ytterligere kvalitetssikring av opprettede hjemler siden 2011 G R A N K O M M U N E 24 Å R S M E L D I N G

25 Årsverk/antall ansatte Sykefravær i % Arbeidstakere i Gran kommune ,2 8,8 8,8 9,0 8,7 8, , , Antall årsverk Antall ansatte Antall årsverk* Antall ansatte* Antall kvinner* Prosentandel kvinner 78,81 79,79 79, ,6 Antall menn* Prosentandel menn 21,19 20,21 20,9 21,9 20,4 Antall ledere Antall kvinner i høyere stillinger Prosentandel kvinner i høyere stillinger 70,42 74,25 64,7 66,7 73,7 Antall menn i Høyere stillinger Prosentandel menn i høyere stillinger 29,58 25,75 35,3 33,3 26,3 *Tallene er hentet fra ansettelsesprosenten, og ikke fra den stillingsprosenten de arbeider i. STATISTIKK ARBEISTID FORDELT PÅ KJØNN Gran kommune har en betydelig andel deltidsstillinger og tilsvarende mange arbeidstakere i deltid. Figurene viser en oversikt over antall og fordeling mellom kjønn. Totalt sett viser figurene en liten nedgang i antall som arbeider deltid Antall deltidsstillinger og personer i deltidsstillinger Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

26 600 Antall kvinner/menn i deltidsstilling Planlagte tiltak for redusert deltid Forsøk med ulike arbeidstidsordninger. Flere arbeidshelger og lengre arbeidstid på helg for de som arbeider i turnus. Det er planlagt vikarpool. Iverksatte tiltak for redusert deltid Dersom det ikke er store ulemper for tjenesten, blir ledige stillinger fordelt på deltidsansatte som ønsker utvidelse av sitt arbeidsforhold. KJØNNSDELT LØNNSOVERSIKT KVINNERS LØNN I PROSENT AV MENNS LØNN GRUNNLØNN Alle Kvinner Menn Kv. i gj.sn. av menn Årsverk Gjennomsnittlig årslønn ,5 Årsverk Gjennomsnittlig årslønn ,1 Planlagte tiltak for å øke kvinners årslønn Lokale lønnsforhandlinger Iverksatte tiltak for å øke kvinners årslønn Lønns-politisk plan, likestillingsplan og lokale lønnsforhandlinger. FRAVÆR FORDELT PÅ KJØNN, HERUNDER UTTAK AV FORELDREPERMISJON, SYKEFRAVÆR OG FRAVÆR PÅ GRUNN AV SYKE BARN Nærvær Alle Kvinner Menn Antall mulige årsverk: Sykefravær i % 8,7 9,8 4,8 Nærværs % 91,3 90,2 95,2 Årsverk borte hver dag 22,1 24,7 12,1 Alle permisjoner relatert til barn Fraværs% 0,9 1,0 0,8 Velferdspermisjoner med lønn Fraværs% 0,2 0,2 0,1 G R A N K O M M U N E 26 Å R S M E L D I N G

27 Planlagte tiltak for å øke nærvær Oppfølging av nærværsprosjektet «Frisk og glad». Planlagte tiltak for å øke menns andel av omsorg for barn Ingen tiltak. Iverksatte tiltak for å øke nærvær Systematisk oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Nært samarbeid med Nav. «Vi i Gran» - er kultur-bygging og er innarbeidet som et felles mål i alle lederavtaler. Iverksatte tiltak for å øke menns andel av omsorg for barn Dialog med aktuelle ansatte. KJØNNSFORDELING FOR BRUK AV PERSONALPOLITISKE OG SENIORPOLITISKE TILTAK Hver medarbeider som har fylt 55 år får under sin årlige medarbeidersamtale spørsmål om hva som skal til for at hun/han skal stå i arbeid fram til fylte 67 år. Det gjennomføres Seniorkurs for alle 60 åringer hvert år, der det vektlegges arbeidsglede og viktigheten av det å stå i jobben. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå avtale, enten om redusert arbeidstid, eller om lønnstillegg. Tiltaket iverksettes påfølgende måned etter fylte 62 år. Ordningen vurderes årlig i forbindelse med medarbeidersamtale. Det er en individuell ordning, og er ingen rettighet, men en mulighet for arbeidstaker. Ordningen er ikke avtalefestet. Statistikken viser hvor mange som har benyttet seg av de forskjellige tiltakene, lønnstillegg eller redusert stilling, fordelt på kvinner og menn. Tiltak Alle Kvinner Menn Antall personer som har valgt lønnstillegg Antall personer som har valgt redusert arbeidstid REKRUTTERING - TURNOVER I 2012 ble det opprettet og avsluttet 102 ansettelsessaker. I noen av ansettelsessakene i helse og omsorg var det utlyst flere stillinger. Mange av de utlyste stillingene i helse og omsorg har vært vikariater, i hele eller deler av stillingene til fast ansatte i permisjon, eller ved lengre sykefravær. ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG HØGSKOLEUTDANNING Gran kommune legger til rette for at ansatte som ønsker å ta videreutdanning får tilrettelagt arbeidstid. Utdanning: Antall personer: Etterutdanning 55 Videreutdanning 52 Høgskoleutdanning 3 Startet høgskoleutdanning i PERMISJON FOR Å PRØVE ANNEN STILLING I OG UTENFOR KOMMUNEN Ansatte som har permisjon fra sin stilling for å arbeide hos annen arbeidsgiver har vært 4 personer i AVANSEMENT Gran kommune har ingen bevisst policy i forhold til avansement, og har heller ikke tatt stilling til opprettelse av avansementstillinger. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

28 1.0 Rådmannens ledelse og stab BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen Årsverk: 35 årsverk (ekskl. Eiendomsavdelingen) Rådmannsfunksjonen: Rådmann og tre kommunalsjefer hvorav en er tillagt funksjon som virksomhetsleder for 4.1 plan og bygg. Overordnet ansvar for virksomheter, staber, samspillet med politisk nivå og det mer utadrettede samspillet med lokalsamfunn/bruker og andre offentlige forvaltningsnivåer. Informasjonsavdelingen (ledes av informasjonssjef): Avdelingen har pådriver- og koordineringsansvar for informasjon / kommunikasjon, omdømme og internasjonalt arbeid, samt ansvar for drift og utvikling av kommunens nettsted. Avdelingen omfatter også: Kommunetorget med sentralbord, informasjonstjeneste, kassefunksjoner (inn/utbetalinger), utleie av lokaler og utstyr, regelstyrt saksbehandling og diverse utadrettet virksomhet. Det er ikke ofte kommunetorget har så prominente besøk, men i 2012 besøkte statsministeren vegvesenet, og tok seg tid til kommunetorget. Dokumentsenteret, som behandler all post til og fra kommunale virksomheter i rådhuset og har ansvar for kommunens arkiv, arkivplan og fullelektronisk sakarkivsystem. Rådmann- og ordførersekretariat, med ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av møter i politiske utvalg, samt ulike interne koordinerings- og serviceoppgaver for rådmann og ordfører. Økonomi- og IKT-avdelingen (ledes av økonomisjef): Økonomi bistår enhetene i Gran kommune i å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av systemene og overordnet styring av økonomien. Oppgaveløsningen gjelder regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, registervedlikehold og regelstyrt saksbehandling for teknisk sektor, finansforvaltning/utlån/innlån, innkjøp/avtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemene. IKT bistår enhetene i Gran kommune i å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av data- og kommunikasjonsløsninger: Driftsansvar for felles IKTressurser, brukerstøtte felles systemer, fagansvar for utvikling av kommunens IKT-policy og -sikkerhetspolicy, IKT-rådgivning til kommunens ledelse og resultatenheter, IKT-teknisk bistand ved tjenesteutvikling og prosjektering, utarbeidelse av investeringsprogram knyttet til infrastruktur, operativsystem og felles kontorstøtteverktøy. Personalavdelingen (ledes av personalsjef): Lønns- og personalspørsmål, lov og avtaleverk, opplæring. I tillegg er Gran kommune er en stor lærlingebedrift. Lærlingeordningen blir administrert fra personalavdelingen og er viktig i kommunens rekrutteringsarbeid. Samfunnsutviklingsavdelingen (ledes av kommunalsjef): Ansvar for samfunnsplanlegging og overordnet planlegging, deler av miljø- og bærekraftarbeid, næringsutvikling, utvikling av styrings- og rapporteringssystemer, kommunal beredskap, folkehelsekoordinator og ungdomsråd. Eiendomsavdelingen (ledes av eiendomssjef): Omtalt i eget kapittel. Rådmann- og ordførersekretariat med ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av møter i politiske utvalg, samt ulike interne koordinerings- og serviceoppgaver for rådmann og ordfører. Eiendomsavdelingen (ledes av eiendomssjef): Omtalt i eget kapittel. G R A N K O M M U N E 28 Å R S M E L D I N G

29 DETTE GIKK BEST I 2012 Vi i Gran Vi i Gran, som både er en arbeidsgiverpolitikk og et verdidokument, forplikter hele organisasjonen. Vi i Gran oppleves som godt forankret. Forankring også i fortsettelsen, medfører behov for konkret og kontinuerlig arbeid med Vi i Gran på den enkelte arbeidsplass. I 2012 har Vi i Gran blant annet vært tema på storledersamling, i ledernettverk, lederavtaler og personalmøter. Ledernettverkene er satt sammen av ledere på tvers i organisasjonen. I 2012 er disse styrket med ekstern opplæring og er organisert med felles møtedag. Det har vært et tydelig signal fra lederne at dette er en positiv arena. Nettverkene er viktige for erfaringsdeling og det å se kommunen som helhet, og for fortsatt forankring og gjennomføring av Vi i Gran. Lean som arbeismetode Sammenhengen mellom Vi i Gran og innføring av Lean som arbeidsmetode er viktig. Arbeidet som utføres skal preges av våre verdier. Dette vil være styrende for de kontinuerlige forbedringene som iverksettes ved bruk av Lean som arbeidsmetode. Fra oppstarten i 2011 og fram til utgangen av 2012 har 30 enheter (av totalt 65 enheter) gjennomført innføring av lean som arbeidsmetode. Det planlegges innføring av lean i 20 nye enheter første halvår i Erfaringene er svært positive både med hensyn til faktisk forbedringsarbeid og engasjement hos medarbeidere. Nye nettsider og kommunikasjonsstrategi Gran kommune åpnet ny nettside i mars. Denne siden har større utviklingsmuligheter når det gjelder selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Alle virksomhetene har vært involvert i arbeidet med å få opp de nye sidene, som legger vekt på god tjenesteinformasjon. Ny kommunikasjonsstrategi for perioden ble også vedtatt. DETTE DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 På bakgrunn av kommunestyrevedtak sommeren 2011 ble det gjort forberedelser til å kunne gjennomføre fullelektroniske politiske møter. Fra februar 2012 har alle sakspapirer, protokoller ol blitt distribuert digitalt via en Ipad-løsning. Driftsmessig har vi opplevd at løsningen har gitt større utfordringer enn forventet, både med hensyn til driftsstabilitet og med hensyn til produksjonsprosesser. Det må arbeides videre med å forbedre og strømlinjeforme disse prosessene i NÆRINGSARBEID Det har vært lagt vekt på å styrke dialogen med næringslivet. Blant annet gjennom jevnlige bedriftsbesøk. Det har vært initiativ i forhold til stedsutviklingsprosjekter i Vestre Gran, Brandbu og Gran som har vært fulgt opp med saksbehandling og direkte kontakt. Videreutvikling av handels- og servicetilbudet i Brandbu og Gran har et særlig fokus. Gran kommune har store områder som er arealavklart til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Mohagen næringsområde er det største næringsarealet i kommunal eie. For det sørlige området pågår områderegulering og arbeid med framføring av vann og avløp. Planforslag ble lagt ut til offentlig ettersyn i Etablererveiledning Etablererveiledning driftes som et interkommunalt tiltak med Lunner kommune. Gran kommune er vertskommune. Det er en avtale med Key consulting som gjennomfører etablererkurs. Avtalen ble forlenget for ytterligere to år i 2012 Hadelandshagen (Næringshage) Næringshagen «Hadelandshagen» i Gran sentrum har i dag 8 leietakere og fungerer som et miljø der gründere og små foretak kan utvikle sine virksomheter. Gran kommune yter et årlig tilskudd kroner. INTERKOMMUNALT INNKJØPSSAMARBEID FOR HADELAND, HVOR KOMMUNE ER VERTSKOMMUNE Innkjøpssamarbeidet har i 2012 hatt høyere aktivitet enn i 2011 som følge av at stillingen som innkjøpskoordinator har vært besatt gjennom hele året. Innkjøpssamarbeidet har i 2012 hatt fokus på oppfølging og inngåelse av rammeavtaler på prioriterte innkjøpsområder, samt iverksetting av aktiviteter i handlingsplan for felles anskaffelsesstrategi som ble vedtatt i oktober Status rammeavtaler Porteføljen til samarbeidet består ved årsskiftet av 29 rammeavtaler. Det ble i 2012 inngått 5 nye felles rammeavtaler og 2 avtaler er under arbeid ved årsskiftet. Det er fortsatt en stor andel av avtalene som er i en avsluttende fase eller har utløpt. Innkjøpssamarbeidet har i 2012 fortsatt Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

30 samarbeidet med andre kommunale oppdragsgivere på en del avtaleområder. Vi har pågående samarbeid med kommunene i Gjøvikregionen, Ringsaker kommune, Oppland Fylkeskommune og Hedmark Fylkeskommune. Rammeavtalene gruppert i porteføljer gir et overordnet statusbilde ved utgangen av De fleste porteføljene er i en kontraktsoppfølgingsfase og det er fortsatt en stor andel som nærmer seg avvikling og behov for fornyelse. IKT-porteføljen(5) er vist i sin helhet da avtalene er i ulike faser. IKT-hardware, Håndverkstjenester samt de fleste produkt- og tjenesteavtaler innen bygg og anlegg er inngått separat i den enkelte kommune. 2. Sikre anskaffelser Innkjøpssamarbeidet har også i 2012 bidratt til å sikre ivaretakelse av anskaffelsesregelverket i noen grad. Dette er gjort gjennom å lede/koordinere inngåelse av nye felles rammeavtaler, samt ved å gi råd, veiledning og maler til bruk i enkeltanskaffelser. Innkjøpssamarbeidet har deltatt i Knutepunkt Oppland sin nettverksgruppe og i Kommunalt innkjøpsforum for Hedmark og Oppland. Deltakelsen bidrar til kompetanseheving. 3. Økonomiske innsparinger Rammeavtaler vil ved siden av konkurransedyktige betingelser bidra til mer forutsigbare utgifter og forenklede innkjøp. Det er vanskelig å fastslå noe eksakt innsparingspotensiale for en så sammensatt portefølje, men prismessig ser en at flere av de nyeste avtalene ligger prismessig 10-30% lavere enn tidligere. 4. Andre forhold a. Omfang og kvalitet: G R A N K O M M U N E 30 Å R S M E L D I N G

31 Omfang og kvalitet på tjenestene i innkjøpsordningen vil fortsatt være avhengig av de ressurser kommunene velger å legge inn i ordningen. Det er lagt til rette for en økning av felles ressurs med 40% stilling i b. Økonomi: Sum utgifter til fordeling for 2012 ble ca kr og det var ingen vesentlig budsjettmessige avvik. c. Miljø og samfunnsansvar: Kommunene på Hadeland skal ta miljø og samfunnsansvar i sine anskaffelser. Det følger av overordnet planverk og er innarbeidet i felles anskaffelsesstrategi for Hadelandskommunene. Innkjøpssamarbeidet har fulgt opp dette ved å stille konkrete krav knyttet til miljø samt sosialt og etisk ansvar i gjennomførte avtaleinngåelser, og gjennom aktiv deltakelse i Knutepunkt Oppland. Ett konkret eksempel er kjøp av elektrisk kraft, hvor kommunen har kjøpt opprinnelsessertifikater som dokumenterer at kommunene kjøper og forbruker 100 % fornybar energi. Kjøp av sertifikater bidrar til å redusere hadelandskommunenes klimaregnskaper med til sammen ca 8200 tonn/co2 i MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Forsvare plassering i Forbrukerrådets kommuneundersøkelse for 2007 Nr 1 i Oppland, nr 5 i Norge Forbrukerrådet har ikke målt i 2012 Revidere kommunikasjonsstrategien Gjennomført Politisk behandlet i høst Plassering på KS sin årlige ekommune kartlegging <50 KS har ikke gjennomført rangering i 2012 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk økonomi Omsetning drift 726 mill. kr 794 mill. kr 848 mill. kr 905 mill.kr mill.kr Omsetning investering 39 mill. kr 105 mill. kr 124 mill. kr 111 mill.kr 111 mill.kr Bilag, eget regnskap Bilag, andre regnskap Antall utsendte faktura ** Antall på avtalegiro Antall på e-faktura Driftsstatistikk post/arkiv Registrerte saksnummer* Inngående dokumenter* Inngående e-post* *Gran kommune tok i bruk nytt saksbehandlingssystem Derfor er alle saker registrert på nytt i 2011, samt at e-post registreres separat. ** For 2011 ble det produsert fakturaer for kommunale avgifter, dette året var det bare fakturert to terminer med eiendomsskatt. For 2012 er antall fakturaer for kommunale avgifter KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg 8,5 8,3 8,6 7,7 7 8,0 8,2 Lønn, adm, styring, fellesutg, i % av totale lønnsutgifter 6,8 6,7 6,6 6,3 6,1 6,5 7 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter per innbygger i kr Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

32 Eiendomsavdelingen BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverst leder: Eiendomssjef Årsverk: 57 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendoms- og bygningsmasse (barnehager, skoler, sykehjem, boliger, kulturbygg, rådhus m.m.), oppgradering av bygg til et vedlikeholdsmessig forsvarlig nivå. Prosjektgjennomføring, og byggeledelse nybygg, tilbygg og ombygginger. Ansvar for husbanksaker, startlån, botilskudd, m.m. Kjøp og salg av kommunale tomter og eiendommer (forhandlinger, avtaler, kjøpekontrakter, tinglysing m.m.). DETTE GIKK BEST I 2012 Tildelte midler, startlån og boligtilskudd fra husbanken er utlånt i løpet av året (ca 10 mill) Renholdsavdelingen har utarbeidet en kvalitetshåndbok for avdelingen. Med hjelp av den gjennomføres det opplæring av nye ansatte, men også oppfrisking av de veletablerte medarbeiderne. Vi har også gjennomført en kompetansekartlegging av de ansatte. Det legges vekt på opplæring i avdelingen. Driftsavdelingen har jobbet med lean høsten 2012 med ny organisering av vaktmestertjenesten. Sentralt i dette prosjektet er V-pro (elektronisk vaktmesterhåndbok). Dette betyr mer sentral styring av oppdragene og bedre kommunikasjonslinjer. Vi forventer å få bedre oversikt over behov og gjennomførte oppdrag samt dokumentasjon. Det jobbes med innføring av nettbasert internkontrollsystem IK bygg. Driftsavdelingen har overtatt ansvaret for Brandbu videregående skole i 2012 med bygningsmasse på 5050 m 2. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Utnyttelsesgraden av personellressursene er ikke optimal, spesielt på vaktmestersiden. Vi forventer en betydelig forbedring med innføring av de tiltakene som er besluttet etter LEANprosjektet. PERSONALSITUASJONEN Fra første mars var ny eiendomssjef på plass. To nye teknikere er ansatt i løpet av året. En med kompetansen på SD anlegg og ventilasjon og en med kompetanse på internkontroll, brann og sikring. Dette er en positiv utvikling med fokus på kvalitet og kompetanse blant de ansatte. En innleid tegner for oppdatering av byggetegninger i forhold til de endringene som er blitt gjennomført i løpet av de siste årene. Dette er en prosjektstilling som fortsetter inn i Avdelingen jobber aktivt for likestilling. Det ble ansatt flere menn i renholdsavdelingen og alle har innvandrerbakgrunn. Det jobbes kontinuerlig med oppfølging for å øke nærværet i avdelingen, utviklingen for 2012 har vært negativ i på grunn av flere personer i avdelingen har vært langtidssyke. Resultatet for 2012 er 84,87 % mot 88,9 i Det har ikke vært endringer i antall stillingshjemler i løpet av perioden, det er fortsatt ubesatte hjemler i avdelingen. Friidrettsanlegget i Brandbu er overlevert og satt i bruk. Sanering av Vika-butikken ble avsluttet. Haugsbakken 5 overleveres etter planen i starten Av store prosjekter har vi jobbet med: Skirstadgutua, Markadompa samt skoleprosjektene. Det er satt fokus på brannsikring med øvelser og Opplæring å bla. opplæring av brannvernledere eksternt og internt i avdelingen. G R A N K O M M U N E 32 Å R S M E L D I N G

33 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Systematisk forbedring av bygningsmassen med tanke på arbeidsmiljø, brannsikkerhet og annen egnethet. Kartlegging, gjennomføre risikoanalyse og informere om behov for økonomiske bevilgninger som er nødvendig. Ingen brannteknis ke krav som ikke er under oppfølging Under arbeid Radon forebyggende tiltak (Ca kr i 2011 til måling.) Ferdig kartlegging Det er tatt inn og levert brikkene til analyse for alle leiligheter. Formålsbygg er ikke tatt med på grunn av uklarhet på målemetode ikke avklart i Norsk std. Resultat fra de fleste boligene foreligger Drive et aktivt enøk-arbeid med spesiell vekt på utnyttelse av SD anlegg Nye krav til Energimerking av bygg (Drift). Merke boliger i egenregi etter hvert som de blir utleid. Løpende bidra til å svare opp behovet for boliger i samsvar med bolignettverkets prioriteringer konkretiseres og rapporteres (Ca 10 mill pr år. Investering.) Ha etablert og oppdatert behovsoversikt over boligbehov Innføre markedstilpasning av husleie for å sikre midler til vedlikehold på boliger. Utføre justeringer. Eiendomsavdelingen skal være en tidsmessig og effektiv organisasjon. Kartlegging. Gjennomføre aktiviteter i henhold til LEAN prosjektet. 12 % forbedring i forhold til 2008-tall Starte merking Bevilgede midler benyttes optimalt. Over 95 % belegg i nye boliger Liste oppdateres kontinuerlig Kartlegge våre utleiepriser i forholdet til markedet Gjennomfør e Lean prosess i drift vaktmester 100 % i nye boliger Det jobbes fortsatt med leverandøren for ferdigstillelse av anlegget. Det er kontinuerlig oppfølging av leverandøren. Leverandør er valgt, interkommunal løsning Nordre Ålsvegen er innflyttet Fra skal det flyttes inn i Haugsbakken 5. Prosjektering av Markadumpa pågår Skirstadgutua jobbes med avklaring veirett. Kontinuerlig oppfølging av boligkontoret Overordnet kartlegging gjennomført. Konklusjon er at dagens husleienivå er i tråd med markedsnivå. Husleiereguleringer er gjennomført i henhold til indeks. Lean i drift er nesten avsluttet. Ny organisering av vaktmestertjeneste som konsekvens i februar Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

34 KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innb i kr Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutgifter 7,8 7,9 9,1 7,5 7,3 7,5 8,6 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i % av samlede brutto investeringsutgifter 27,9 43,0 61,8 53,4 32,1 47,4 43,4 G R A N K O M M U N E 34 Å R S M E L D I N G

35 1.1 Fellestjenester BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen. Budsjettområdet samler fellestjenester/utgifter som: Avsetninger til deler av ansattes pensjonspremie, ufordelt lønnsvekst, strømutgifter for hele kommunen, samt utgifter til Hadeland skatteoppkreverkontor som driftes av Lunner kommune. Samhandlingsreformens midler er også bokført her i 2012 Område 1.1 er et område hvor det ligger en del regnskapsmessige og organisatoriske fellesfunksjoner for hele organisasjonen. SKATTEOPPKREVEREN FOR HADELAND Skatteoppkreveren for Hadeland er skatteoppkreverkontor for kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. Kontoret ble etablert 1. april 2005 og er lokalisert i Lunner kommune. Samarbeidet er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a og organisert som administrativt vertskommunesamarbeid i henhold til kommuneloven 28b. Lunner kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Kostnader til drift av kontoret fordeles etter innbyggertall i den enkelte kommune pr. 1/1. Grans andel av kostnaden for 2012 er på 46,93 % og beløper seg til kr Skatteoppkreverkontoret er organisatorisk underlagt den kommunale administrasjonen og kommunale myndigheter. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for Skatteoppkrevere". Skattedirektoratet/Skatt øst har det faglige ansvaret og instruksjonsmyndigheten overfor skatteoppkreverkontoret i saker vedrørende skatteoppkreverfunksjonen. Resultatkrav fastsettes av Skatt øst i dialog med skatteoppkreveren. Skattekontoret har i 2012 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. I tillegg er det gjennomført kontorkontroll for området innkreving. På bakgrunn av utført kontroll, er det gitt følgende tilbakemelding: Intern kontroll Basert på de kontroller som er gjennomført, har skattekontoret ikke avdekket vesentlige svakheter i skatteoppkreverens overordnede interne kontroll. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Basert på de kontroller som er gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Basert på de kontrollene som er gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontroller som er gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang. På bakgrunn av gjennomført stedlig kontroll er det gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i brev av 23. oktober Skatteoppkreveren tar rapporten til etterretning og rutiner på områdene er endret i henhold til pålegg og anbefalinger. Antall årsverk i 2012 er 6 fordelt på 7 personer. Sykefraværet er 5,6 %. Av dette utgjorde egenmeldt fravær 0,9 %. Kontoret fungerer godt og oppnådde gode resultater i 2012, og på de fleste områder godt over fastsatte krav fra Skatt øst. Driftsutgiftene til kontoret er lavere enn budsjettert. I hovedsak kan dette tilskrives høye gebyrinntekter etter avholdte utleggsforretninger. Lønnskostnadene ved kontoret har vært betydelig lavere enn budsjettert grunnet vakant stilling i forbindelse med fødselspermisjon. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

36 1.3 Egne og andre selskaper BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen. Diverse tilskudd og overføringer til Gran kirkelige fellesråd, Hadeland næringshage og kommunens lærlingeordning. Område 1.3 er et område hvor det ligger tilskudd til kirkelig fellesråd og andre religiøse formål mm. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Vedtatt eierstrategi Etablere eierstrategi for 2 nye selskaper. Etablering av eierstrategi HRA påbegynt i regi av Ringerike kommune. G R A N K O M M U N E 36 Å R S M E L D I N G

37 1.4 Prosjekter BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Dette virksomhetsområdet er et «samleområde» for tverrfaglige prosjekter med forankring på rådmannsnivået. Som eksempler på slike prosjekter nevnes: MIC samarbeid mellom Gran kommune, Mukono og Lugazi kommuner (Uganda), KS og NORAD, Prosjektet Kulturbasert verdiskapning Granavollen Tingelstadhøgda, Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa og etablererveiledning (som er tilknyttet Gran kommune). Regionale partnerskapsprosjekter (Regionrådet). MÅLOPPNÅELSE Ingen politisk vedtatte mål. PROSJEKT KULTURBASERT VERDISKAPING AVOLLEN TINGELSTADHØGDA Prosjektet kulturbasert verdiskaping Granavollen Tingelstadhøgda ble avsluttet etter planen i Sluttrapport med konklusjoner og anbefalinger ble behandlet i kommunestyret august Prosjektet har gitt flere konkrete resultater. Etablering av Granavollen regionale Pilegrimssenter (2010), nye eiere (2010) og fortsatt drift av Granavolden Gjæstgiveri, 3-årig kunstnerprosjektet Sted for Samvirkekunst ( ), felles profil og markedsføringsplattform (2010) etterfulgt av etablering av foreningen Historiske Hadeland (2012) var de viktigste. I tillegg var forprosjektet for «Glasslåven», ombygging av den gamle låvebygningen vis a vis Søsterkirkene til samlokalisering for kunstnere og kreative næringer, utredet så grundig at Stiftelsen Glasslåven Granavollen ble opprettet juni 2012 med tanke på å fullføre arbeidet. Gran kommune og tidligere eier av låven var stiftere. Prosjektrapportens oppsummering med anbefalinger: Prosjektet Kulturbasert verdiskaping Granavollen Tingelstadhøgda har oppfylt sitt mandat. Ansvaret for oppfølging av alle nye tiltak, som helt eller delvis er gjennomført i prosjektperioden, er klart definert. De fleste tiltakene kan beskrives som mer og bedre av det som var. Realisering av Glasslåven anses å være det tiltaket som på en annen måte kan tilføre noe nytt for Granavollen - og Gran. Alle tiltakene kan sies å supplere og understøtte hverandre og områdets eksisterende profil. Kontakten og samarbeidet mellom områdets ulike aktører som driver kultur- og reiselivsbaserte næringsaktiviteter har økt og er formalisert. Verdiskapingen i området har i prosjektperioden vært betydelig. Det brede spekteret av bidragsytere bekrefter at områdets kvaliteter og potensial er akseptert og strekker seg langt utenfor kommunegrensen. Den langsiktige effekten av prosjektarbeidet vil særlig være avhengig av: - At Glasslåven blir realisert. - At øvrige påbegynte og gjennomførte tiltak følges opp av de som har ansvaret. - At det forpliktende samarbeidet mellom alle aktører som er formalisert ved foreningen Historiske Hadeland befester og utvikler seg. - At samspillet mellom kirkelig og profan (verdslig) tilstedeværelse og aktivitet utvikles videre i gjensidig respekt. - At Gran kommune via sitt forvaltningsansvar fortsatt påtar seg et aktivt overordnet ansvar for at den mangeårige satsingen i området fortsetter å forrente seg i årene som kommer, og tar de grep som er nødvendig. INTERNASJONALT KOMMUNESAMARBEID MUKONO LUGAZI Gran kommune har siden 2000 vært med i MIC programmet et program for partnerskap mellom norske og afrikanske kommuner, finansiert av Norad og administrert av KS. Mål for samarbeidet har vært å bidra til utvikling av lokalt styresett og forbedret tjenesteyting til befolkningen, samt økt økonomisk gjennomsiktighet og etterrettelighet. Samarbeidet med de to ugandiske kommunene Mukono og Lugazi mottar støtte fra Norad ut Partnerskapet med de ugandiske kommunene har gitt gode resultater. Internasjonalt kommune-tilkommunesamarbeid er et satsningsområde for KS, og Gran kommune ønsker å delta også i framtida. SMÅSAMFUNNSPROSJEKT I BJONEROA Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa har fullført sitt femte år i Fokusområder som har blitt vektlagt dette året er omdømmebygging, kultur/fritid og stedsutvikling. Innsats og fokus styres i forhold til Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

38 de initiativer deltakerne og arbeidsgruppene tar. Mye av arbeidet har vært konsentrert om prosjektering av Stilla Elvepark og tursti langs Randsfjorden. Her har man møtt på flere utfordringer underveis, noe som har medført en del forsinkelser. I samarbeid med planavdelingen har småsamfunnsprosjektet jobbet med områderegulering av tettstedet Bjoneroa. Her sees det blant annet på muligheter for nye boligområder, næringsdrift/turisme og framtidige arealbehov for offentlige tjenester. Småsamfunnsprosjektet bidrar til små og store tiltak i nærmiljøet og forsøker å stimulere gode krefter som skaper trivsel for innbyggerne. Det er viktig å profilere Bjoneroa på en positiv måte. Et konkret eksempel er en helt ny fotoutstilling som ble presentert for publikum sommeren Her var det fokus på lokalhistorie, med gamle bilder av steder og mennesker i bygda. Prosjektleder rapporterer jevnlig til styringsgruppa og referansegruppa. I forbindelse med søknad om forlengelse av prosjektet til 2013, fikk kommunestyret en orientering om status i desember Detaljert informasjon om småsamfunnsprosjektet, inkludert møtereferater og prosjektplaner finnes på Fotoutstilling for publikum sommeren OVERSIKT PARTNERSKAPSPROSJEKTER På grunn av regionrådets bemanning, og prioriteringer som er foretatt, vil ikke regionrådet utarbeide egen årsmelding for oversendelse til kommunene i Årsemelding for regionrådets virksomhet vil bli lagt fram for møte i regionrådet 26. april. G R A N K O M M U N E 38 Å R S M E L D I N G

39 2.1 Skolefritidsordning BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Grunnskoleleder Årsverk: 18,9 Det er skolefritidsordninger ved alle kommunens 10 barneskoler. Ved 8 skoler er det tilbud om morgen-sfo for skoleåret 2012/ barn er innmeldt i ordningene pr Alle ordningene har ekstra bemanning pga. elever med spesielle behov. Det gis et sentralisert tilbud om SFO i skolenes ferier (Jaren skole). DETTE GIKK BEST I 2012 De ansatte har deltatt i utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland gjennom et opplegg tilpasset den jobben de skal gjøre. Dette gir denne gruppen ansatte en viktig mulighet for videreutvikling i jobben. Det ble i 2012 innført en digital løsning for søknad om plass i SFO. Dette har gjort opptaksprosessen enklere DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Det er viktig at SFO opprettholdes og videreutvikles med tanke på å gi alle barn et godt tilbud. PERSONALSITUASJONEN Det totale antall årsverk på SFO er noe økt fra forrige år. Dette skyldes behovet for økt bemanning knyttet til behov for ekstra bemanning rundt enkeltelever. Nærværet på SFO er på 94,6 %. Dette er på samme nivå som Det er høyt fokus på å opprettholde et høyt nærvær ved alle SFO-ene. Det er i utgangspunktet kun deltidsstillinger i SFO, men enkelte har opp mot full stilling i SFO og skole. Langtidsfravær hos enkeltansatte vil dermed få et stort utslag. Det er en utfordring å legge til rette for andre arbeidsoppgaver for ansatte som kunne hatt behov for dette. Det er en utfordring å få store nok stillinger til ansatte i SFO. De fleste arbeider også i skolen. Siden størstedelen av assistentbruken i skolen er knyttet til elever med særskilte behov, vil behovet for assistent/fagarbeider variere fra år til år. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status SFO skal være et attraktivt og godt tilbud som foreldre velger for sine barn 75 % 77 % Økning skyldes trolig et noe større årskull på årets 1. trinn, samt at flere skoler har morgen-sfo har ført til noe økt bruk. Et alternativt mål: Alle SFO-er som har søknader til morgen-sfo skal tilby dette. 10 av 10 8 av 10 Påmelding for høsten er gjennomført og det er opprettet morgen-sfo ved 8 skoler. Ved 2 skoler blir det ikke morgentilbud. Disse skolene starter undervisning ca. kl Ved en av disse skolene var det søkere til morgen-sfo, men færre enn 4 søkere på hver enkelt dag. Etter gammelt reglement ville vi hatt 22 dager/uke på morgen-sfo. Med nytt reglement øker antallet åpningsdager til 40 dager/uke. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

40 KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til SFO, i % av samlede netto driftsutgifter 0,9 0,7 0,7 0,6 0,6 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Dekningsgrad Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, i % 81,7 80,2 77,2 74,5 75,4 53,2 60 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 17,9 18,3 10,7 2,1 9,1 34,9 54,6 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO, per komm. bruker Skolefritidsordning i Gran kommune. G R A N K O M M U N E 40 Å R S M E L D I N G

41 2.2 Grunnskole BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Grunnskoleleder Årsverk: 221,1 inkluderer lærere og andre ansatte i skolene. Skolenavn Elever 10/11 Elever 11/12 Elever 12/13 Bjoneroa skole Bjørklund skole Fagerlund skole Fredheim skole Grymyr skole Jaren skole Moen skole Sanne skole Solvang skole Trintom skole Brandbu ungdomsskole Gran ungdomsskole Totalt DETTE GIKK BEST I 2012 Utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland har hatt høyt fokus også gjennom Det 4-årige utviklingsprosjektet hadde frem til sommeren fokus på vurdering for læring i et godt læringsmiljø. Gjennom prosjektet har lærerne blitt tilført ny kunnskap gjennom teorilesing, fagdager, refleksjon og oppgaveløsing i fellesskap på egen skole. Fra høsten 2012 har innføring av "pedagogisk analysemodell" hatt hovedfokus. Gjennom bruk av denne modellen skal de som jobber med elevene få et best mulig grunnlag for å velge metoder og tiltak i undervisningen og læringsarbeidet. Fokus på lesing har vært et hovedområde de siste årene. Fra høsten 2012 har vi innført en felles metode for den første leseopplæringen på 1. trinn. Kommunen har skaffet felles opplæringsmateriell som vektlegger rask bokstavgjennomgang og elevenes fonologiske bevissthet. Nyere leseforskning viser at dette er sentralt dersom elevene skal bli gode og funksjonelle lesere. 1. trinnslærerne har blitt kurset i prinsippene i forkant og får veiledning i løpet av skoleåret. Planen er å fortsette denne satsingen de kommende årene også. Gjennom de investeringsmidlene kommunestyret har bevilget har utstyrssituasjonen på skolene blitt vesentlig bedre. Det er i første rekke investert i bærbare pc-er, den sentrale serverløsningen og i utvikling av nettverksutstyr på skolene. Skolene opplever nå at driftssituasjonen rundt pc-ene er vesentlig bedre etter hvert som utstyret har blitt mer standardisert. Samtidig opplever skolene at den økte tilgjengeligheten fører til økt bruk. Dette fører igjen til at det fremdeles er en knapphet på utstyr, spesielt på ungdomsskolene. Det vil derfor være nødvendig å fortsette investering i nytt utstyr i årene fremover. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 I Gran kommune ser vi igjen en økning i spesialpedagogiske tiltak. Dette er både en faglig og økonomisk utfordring. Dersom denne trenden ikke snus i løpet av forholdsvis kort tid vil dette gå ut over den ordinære undervisningen. Skolene må derfor arbeide for at flest mulig elever ivaretas innenfor fellesskapet, at spesialpedagogisk undervisning evalueres og videreutvikles, slik at ressursene brukes til beste for elevene. ANDRE KOMMENTARER I tillegg til Læringsmiljø Hadeland, har satsningen på lesing som ferdighet vært hovedfokus de siste årene. I løpet av 2012 har vi utdannet flere leseveiledere. Målsettingen er at det skal være minst en leseveileder ved hver av skolene. Vi ser at de skolene som har leseveileder opplever at leseveileder gjennom videreutdanningen har opparbeidet en faglig trygghet som kommer hele skolen til gode. Fra inneværende skoleår har det blitt satt krav til at alle skolene skal gjennomføre lesekurs etter helhetsmetoden. Dette er et intensivkurs over 10 uker hvor grupper på fire elever deltar. Elevene trenes systematisk tre ganger per uke for å øke leseferdigheten. Noen av skolene gjennomfører flere lesekurs i løpet av skoleåret. PERSONALSITUASJONEN Årsverk Grunnskole har ved utgangen av året 221,1 årsverk. Dette er en økning fra forrige skoleår. Økningen er knyttet til en økning i elevtall, og til økt behov for spesialpedagogisk tiltak for enkeltelever. Nærvær Nærværet for grunnskolene er på 95,4 %, som er en økning fra Fokuset på nærvær er stort i skolene. Det er i liten grad rapportert om fravær som er knyttet til arbeidsplassen, og som Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

42 arbeidsgiver forsøker vi å tilrettelegge for arbeidstakere som trenger dette. Dette er en utfordring, fordi det er få arbeidsoppgaver som ikke involverer direkte arbeid med elever. Kompetanse I tillegg til den kompetansehevingen som berører alle ansatte gjennom Læringsmiljø Hadeland, har vi lærere som tar etter- og videreutdanning. Satsingen på lesing har fortsatt, og 3 lærere ble ferdig våren 2012 med leseveilederstudiet, og ytterligere 8 lærere startet opp på studiet i høst. Det var 7 lærere i Gran som søkte om å ta etter- og videreutdanning i den statlige ordningen for etter- og videreutdanning, "Kompetanse for kvalitet", i Tre lærere fikk ja til å delta. Denne ordningen forutsetter at staten tar 50 % av kostnadene og kommune tar 25 %. Den enkelte lærer må "dekke" 25 %. I praksis betyr det at en lærer som tar 30 studiepoeng (halv studiebelastning) frikjøpes 37,5 % av full stilling. Lærerens andel blir da egenstudier ut over tiden som er frikjøpt. Kostnaden for kommunen er 12,5 % av lærerstillingen, samt å dekke alle utgifter til studiene. Vi har hatt to lærere som i har tatt første del av skolelederstudiet på Universitetet i Oslo. Dette er gjort som et forsøk på å bidra til at flere vurderer å søke fremtidige skolelederjobber i Gran. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentarer Status Elevenes læringsmiljø Fokus på læring med rom for alle og blikk for den enkelte Læringsmiljøet i barneskolene skal være best i Oppland. Læringsmiljøet i ungdomsskolene skal være bedre enn gjennomsnittet. Mobbing Andel elever på 7. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2009/2010 Mobbing Andel elever på 10. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2009/2010 1,1 1,4 Nasjonalt gjennomsnitt ,4 1,1 1,5 Nasjonalt gjennomsnitt ,4 Elevens læringsresultater Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27 % Gran 2009: 26 % Mindre enn 20 % på laveste nivå. Resultat totalt sett minst 2,3 22,2 % på laveste nivå. Resultat totalt 2,1 Gran har en mindre andel enn i 2011 på laveste nivå, og ligger lavere enn den nasjonale andelen på 27,5 %. G R A N K O M M U N E 42 Å R S M E L D I N G

43 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentarer Status Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27 % Gran 2009: 24 % Mindre enn 20 % på laveste nivå. Resultat totalt sett minst 2,2 21,1 % på laveste nivå. Resultat totalt 2,1. Gran har en mindre andel enn i 2011 på laveste nivå, og ligger lavere enn den nasjonale andelen på 25,4 %. Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 24 % Gran 2009: 18 % Mindre enn 16 % på laveste nivå. Resultat totalt sett minst 2,3 28,5 % på laveste nivå. Resultat totalt 2. Andel på laveste nivå er noe høyere enn den har vært tidligere år, og er litt høyere enn den nasjonale andelen på 26,1 %. Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 28 % Gran 2009: 22 % Mindre enn 18 % på to laveste nivåer. Resultat totalt sett over 3,4 30,8 % på de to laveste nivåene. Resultat totalt 2,9. Andel på de to laveste nivåene er litt lavere enn i 2011, men høyere enn foregående år. Det er også litt høyere enn den nasjonale andelen som var på 28,1 %. Elevenes ferdigheter i lesing på 9. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå. Samme prøve som 8. trinn. Nasjonalt resultat trinn: 28 % Gran trinn: 22 % Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27 % Gran 2009: 27 % Mindre enn 10 % på to laveste nivåer. Resultat totalt over landsgjenn omsnitt Mindre enn 20 % på to laveste nivåer. Resultat totalt over landsgjenn omsnittet 20,3 % på de to laveste nivåene. Resultat totalt på 3,3. 34,2 % på de to laveste nivåene. Resultat totalt 2,9. Andel på de to laveste nivåene er høyere enn 2011, men på samme nivå som i Det er også høyere enn den nasjonale andelen på 17,9 %. Andel på de to laveste nivåene er høyere enn de tre foregående årene. Det er også høyere enn den nasjonale andelen på 28 %. Elevenes ferdigheter i regning på 9. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå. Samme prøve som 8. trinn. Nasjonalt resultat 2009: 27 % Gran 2009: 27 % Mindre enn 18 % på to laveste nivåer. 24,7 % på de to laveste nivåene. Resultat totalt på 3,2. Andel på de to laveste nivåene er på samme nivå som i Det er også høyere enn den nasjonale andelen på 18,4 %. Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 30 % Gran 2009: 37 % To laveste nivåer under 25 % Resultat totalt over landsgjenn omsnittet 35 % på de to laveste nivåene. Resultat totalt 2,8. Andel på de to laveste nivåene er litt lavere enn i Det er også høyere enn den nasjonale andelen på 29,8 %. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

44 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentarer Status Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i norsk hovedmål 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,4 Gran 2009: 3,3 Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i norsk sidemål 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,3 Gran 2009: 3,1 Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i matematikk skriftlig 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,4 Gran 2009: 3,1 Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i engelsk skriftlig 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,8 Gran 2009: 3,8 3,5 3,2 Nasjonalt gjennomsnitt 3,4 3,1 3,2 Nasjonalt gjennomsnitt 3,3 3,3 2,7 Nasjonalt gjennomsnitt 3,1 3,8 3,9 Nasjonalt gjennomsnitt 3,8 Gode lærere (Kvalitetsplanen) Tilstedeværelse blant lærere har økt 95 % 95,4 % Alle skolene har minst en lærer med videreutdanning som leseveileder. 80 % b- skoler 100 % u- skole 80 % b-skoler 100 % u- skoler En barneskole som mangler leseveileder har nå lærer som studerer. En skole har ingen lærer som pr nå ønsker å studere leseveiledning. Utdanning av 3 nye leseveiledere engangskostnad. Dekkes innenfor eksisterende midler leseveiledere avsluttet studiet i juni, og 8 nye lærere start på studiet høsten Profesjonelle og synlige skoleledere en sterk og tydelig skoleledelse (Kvalitetsplanen) 1 skoleleder starter på nivå 1 1 skoleleder avslutter nivå 1 2 skoleledere avslutter nivå 2 2 skoleleder e med master 5 skoleleder e med nivå 2 eller mer. 5 skoleleder e med nivå 1 2 skoleledere har avsluttet master i skoleledelse. 5 skoleledere med nivå 2 eller mer. 5 skoleledere med nivå 1 Andre tiltak som ikke henger på mål, men som krever finansiering 1 skoleleder avsluttet nivå 3 og fortsetter på master. 1 skoleleder og 2 lærere avsluttet nivå 1 i Nye elever med lite eller ingen norskferdigheter tilbys fra trinn å gå i innføringsklasse ved Jaren skole inntil norskferdighetene er tilfredsstillende til å følge ordinær plan 30 % av elevene kan overføres til Ca 90 % av elevene på barnetrinnet flyttes til sin skole etter et Det er unntaksvis at elever er i innføringsklassen i mindre enn et skoleår. Innføringsklassene startet august Ved Jaren har det i løpet av skoleåret vært 10 elever. Av disse er 7 overført til G R A N K O M M U N E 44 Å R S M E L D I N G

45 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentarer Status i norsk. Elever på ungdomstrinnet med lite eller ingen norskferdigheter tilbys å gå i innføringsklasse ved Brandbu ungdomsskole. nærskolen etter mindre enn 6 måneder Totalt 80 % av elevene er overført til nærskolen etter et skoleår i innføringsklassen. år i innføringsklas sen. For ungdomsskole n vil tid i innføringsklas sen for de fleste bli lengre enn 1 år. nærskolen fra skolestart 12/13. De resterende har vært her ca. 4 måneder. For disse planlegges overføring til nærskole ved juletider. Ved BUS har det i løpet av skoleåret vært 6 elever. 2 begynte ved skolestart. En har flyttet i løpet av året, 1 vil fra høsten gå fullt over i ordinær klasse. I tillegg har 4 elever vært der i 2-4 måneder. 2 fortsetter i innføringsklasse, 2 avslutter grunnet alder. På BUS følger elevene sin klasse i praktiske fag. Erfaringene så langt er positive. Ved Jaren skole har man hatt plassutfordring, men nytt rom er satt i stand. Når elever kommer i løpet av året kan det oppstå behov for å dele gruppa. Pr. nå ikke ressurser til dette. Opprette et tilpasset opplæringstilbud i tilrettelagte lokaler ved Trintom skole for de elevene som foresatte selv ønsker skal gå der. Alle skoler har lekeapparater som tilfredsstiller alle krav. Opplæring stilbudet er etablert for de elevene som i samråd med PPT og skolen har søkt om å kunne gå der. Alle lekeappar ater som fjernes ifbm lekeplassk ontroll erstattes. Færre elever på BUS, men også her gode erfaringer. I løpet av våren 2013 vil ordningen med innføringsklasse evalueres. Det tilpassede opplæringstilbudet ved Trintom, har fått navnet Trintom PLUSS, og var i gang fra skolestart. Det er 3-4 elever som har sin faste base her, men de er også tilknyttet sin klasse/trinn. I tillegg er musikkterapi flyttet fra rådhuset til Trintom. Dette gjør at flere elever har deler av sitt opplegg i disse lokalene. I løpet av 2012 har 3 skoler gjennomført investering i nytt lekeplassutstyr. Resterende gjennomfører investeringen i løpet av Trintom Pluss åpnet høsten Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

46 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Elevtall per 1. desember (prognose 2013) Barneskoler Prognose høst 2013 Bjoneroa Bjørklund Solvang Fredheim Fagerlund Moen Jaren Trintom Sanne Grymyr Sum årstrinn Sum årstrinn Sum barneskoler Ungdomsskoler Prognose 2013 Bjoneroa Brandbu Gran Sum årstrinn Sum elever totalt Statistikk «flytende kretsgrenser ungdomsskoler» skoleårene framover 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 Elever som skal fra Bjørklund, Solvang, Fredheim, Fagerlund og Moen til BUS Elever som skal fra Jaren, Trintom, Sanne og Grymyr til GUS Totalsum minus Bjoneroa G R A N K O M M U N E 46 Å R S M E L D I N G

47 KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, i % av samlede netto driftsutgifter 30,3 28,2 29,8 26, ,5 25 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i % 4,0 4,4 3,8 4,7 3,3 4,3 5,5 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss, i % 54,6 45,3 47,8 43,3 46, ,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i % 5,2 6,2 7 6,8 7,2 9,1 8,6 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 14,1 15, ,8 16,0 18,5 18 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Utgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Lønnsutgifter til grunnsk., per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 13,2 13,2 11,8 11, ,3 12,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,6 13,8 13,7 13,3 14,3 14,3 14,6 Kommunens kostnad til skyss fordelt på alle elever vesentlig høyere enn andre. Dette knytter seg til den svært høye andelen skysselever i kommunen. Kommunens kostnad til skyss fordelt på elevene som har skoleskyss er høyere enn andre, fordi vi har en høy andel elever som har kommunalt vedtak om skyss, knyttet til farlig skolevei. Utgifter pr elev netto/brutto: Økning i utgifter per elev skyldes i hovedsak lønnsøkning. Spesialundervisning: Andelen elever som får spesialundervisning har gått noe opp i 2012, mens andel timer som brukes til spesialundervisning er noe redusert. Andel elever som får spesialundervisning på trinn er på 5,2 %. For hhv trinn 7,7 % og for trinn er andelen på ca 9,3 %. Det er noe økning på trinn og på ungdomsskolen. Økning i spesialundervisning i småskolen, kan sees i sammenheng med tidlig innsats, som er en ønsket satsing. Ser vi bak tallene ser vi nok at hoveddelen av økningen kan begrunnes i variasjon i elevgruppen, mer enn en generell vridning av ressursene. Økningen i spesialundervisning på ungdomstrinnet kan også delvis begrunnes i variasjoner i elevgruppen, samtidig som det kan se ut som om det er en generell trend at spesialundervisningen øker med alderen. Dette er ikke en ønsket utvikling, og noe skolene må arbeide for at trenden ikke fortsetter. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

48 2.3 Barnehager BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Virksomhetsleder barnehage Antall årsverk: 73, (inklusive årsverk knyttet til barn med behov for spesialpedagogiske tiltak, barn med nedsatt funksjonsevne/minoritetsspråklige barn i sektoren). Virksomhetsleder er godkjennings- og tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og har ansvar for total tilskuddsramme for ikke kommunale barnehager fra I alt går 648 barn i barnehage i Gran fordelt på 18 barnehager. Barnehageleder er øverste leder for drift av 7 kommunale barnehager med 286 barn. De kommunale barnehagene ledes av styrer (en av dem er rektor). DETTE GIKK BEST I 2012 Spes.ped. Teamet Barnehageområdet omorganisert spes.ped. teamet og hver barnehage har nå en fast spesialpedagog som følger opp barnehagen mht. barn med spesielle behov. Tilbakemeldingen fra barnehagene er gode etter å ha utprøvd dette det siste halvåret. Fordelene er kontinuitet i arbeidet mellom barnehagene og spesialpedagogene, tydeligere arbeidsfordeling, tidligere hjelp til barnet og mer fagkompetanse inn i barnehagene. Barns trivsel Gran komme er en av 7 kommuner i Oppland som deltar i forskningsprosjektet knyttet til barn trivsel i barnehage. Forskingsprosjekt er ledet av Thomas Nordahl professor ved Høgskolen i Hedmark, avd. SePU. Både barn, foresatte og ansatte er deltakere i prosjektet for å kartlegge trivselen hos barnehagebarn. Fokuset er ikke enkeltbarnet men barns forhold til voksne i barnehagen, barnehagen aktivitetstilbud, og språklige og sosial miljøet i barnehagen. Barnehagene vil få et bilde av trivselen i egen barnehage og det vil bli lagt til rette for veiledning og tiltak i en den enkelte barnehage når resultantene foreligger. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Høgskolen i Hedmark (SePU) og kommunene. Prosjektet hadde oppstart høsten 2012 og datainnsamlingen vil foregå i januar/februar Arbeidet med analyse av resultatene og veiledning av barnehagene vil foregå i Tilskudd til private barnehager Barnehagesektoren ble rammefinansiert fra og med 2011 og tilskuddet for 2011 ble etterjustert ihht. regelverket i Private barnehager landsforbund (PBL) som er private barnehager interesseorganisasjon, har kontrollert tildelingen. Gran kommune har fått skriftlig tilbakemelding på at vedtaket er i samsvar med regelverket og at kommunen har en ryddig prosess mht. tildeling av midler til private barnehager i kommunen. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Rekruttere førskolelærere slik at antall dispensasjoner fra utdanningskravet går ned. Det er mangel på førskolelærere i Gran som i landet for øvrig og barnehagene har søkt dispensasjon fra utdanningskravet for ca 13 årsverk. Dette er utfordrende og en fare mht. kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Situasjonen vil trolig bedre seg noe i 2013, da flere som går desentralisert førskolelærerutdanning har ferdigstilt utdanningen sin. ANDRE KOMMENTARER De kommunale barnehagene driver sin virksomhet i gamle og slitte lokaler, og flere av dem er lite funksjonelle mht. barnehagedrift. Det er behov for nye lokaler som er bygd til formålet og som kan øke kvaliteten i tjenesten for både barn, foresatte og ansatte. Styrerne rapporterer om at mye tid brukes på drift av lokalene i stedet for pedagogisk arbeid og ledelse. Dette er ugunstig for kvaliteten i barnehagene. Det er ført tilsyn etter forskrift om: Miljøretta helsevern i barnehager og skoler og de fleste barnehagene har fått mange avvik. Avvikene dreier seg om bygningsmessige forhold, internkontroll, inneklima, parkering, radon med mer. PERSONALSITUASJONEN Det er vansker med å rekruttere pedagoger og i den forbindelse har virksomhetsområdet prioritert å sende 5 assisterer på utdanningen som Fylkesmannen i Oppland har arrangert i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer for assistenter. Ansatte som har deltatt har gitt tilbakemelding om at dette har bidratt til et faglig løft og ikke minst motivasjon til å tilegne seg mer faglig kompetanse. Kompetanse I forbindelse med at Gran kommune er deltaker i forskningsprosjektet Barns trivsel har det i 2012 blitt fokusert på tre viktige områder mht. kvalitet i barnehagen. Voksenrollen i barnehagen, lek og språk. Ansatte har blitt tilbudt kurs og veiledning G R A N K O M M U N E 48 Å R S M E L D I N G

49 Nærvær Barnehagene utfordres av høyt sykefravær og det jobbes aktivt med å øke nærværet i våre barnehager. Dette er et område som både private og kommunale barnehager er utfordret av, og det jobbes mye med dette i samarbeid med Nav. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Lekeplasser som inspirerer til lek og variert fysisk aktivitet, og ivaretar krav mht. miljøsertifisering. Barnehagene skal øke tilstedeværelsen blant de ansatte med 2,0 % poeng Langsiktig plan for kompetanseutvikling av personalet i barnehagene Barn i risikogruppen skal bli sett og ivaretatt i barnehagene i Gran 2 Arbeidet pågår og videreføres i ,0 % 88,5 % Barnehagene har inneværende år slitt med høyt sykefravær. Det er et forsterket fokus på oppfølging på dette området. Revideringsarbeidet avventes til departementet har lagt fram ny kompetansestrategi. Det e laget en plan for 2012/2013 i påvente av den overordnede kompetansestrategien fra staten. Styrere i kommunale og private barnehager har våren 2012 gjennomført kurs i; Lovverket knyttet til taushetsplikt og meldeplikt til barnevernet. Regelverket knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage Etablere kompetanse og rutiner hos personalet for å utvikle språkmiljøet i barnehagene generelt. Etablere kompetanse og rutiner i barnehagene i arbeidet med språktilegnelsen hos minoritetsspråklige barn. Etablere et spes.ped. team med tverrfaglig utdanningsbakgrunn. Rekruttere førskolelærere til barnehagene i Gran, slik at antallet dispensasjoner fra utdanningskravet går ned. Øke kvaliteten innenfor de estetiske fagområdene i barnehagene i samarbeid med virksomhetsområdet kultur Full barnehagedekning i årene framover. 8 4,7 årsverk kom. barnehager 8,4 årsverk i priv. barnehager Det er utarbeidet en tiltaksplan for utvikling av språkmiljøet i barnehagene. Barnehagene er tilført kompetanse mht. det språklige området og arbeidet videreføres i Det er utarbeidet rutiner og barnehagene er tilført kompetanse gjennom spes.ped.teamet. Arbeidet sees i sammenheng med utviklingen av det generelle språkmiljøet i barnehagene. Ansatt med videreutdanning innenfor området sosiale -og emosjonelle vansker bidrar inn i sektoren ved behov, slik at en oppnår større tverrfaglighet i teamet. Barnehagene har rekruttert flere nye førskolelærere til ledige stillinger kommende barnehageår. Men fortsatt er det 13,1 årsverk på dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærere. Det er etablert møteplasser for å ivareta samarbeidet. Og dette skal videreutvikles i Det arbeides med ulike løsninger for å etablere en bufferkapasitet mht. barnehageplasser. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

50 STATISTIKK Tall for barn i kommunale barnehager per 15. desember 2012 Barnehage: Solheim Marka Gran familiebarnehage Leikvoll Bjoneroa Bjørklund Moen Barn totalt Antall barn går ned i 2012, men antall plasser er stabil. Årsaken til at antall barn går ned er at færre barn har delte plasser. KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 11,5 10,7 13,3 14,7 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,8 91,0 91,3 91,4 91,5 89,2 90,8 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 97,3 97,5 100,2 98,7 97,4 96,1 97,1 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 72,1 74,5 78,4 78, ,1 Produktivitet: Korr. brutto dr.utg. i kr. pr barn i komm. barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 27,9 25,5 21,6 21, ,9 Utdypende tjenesteindikatorer Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling 15,6 14,7 15,1 14,9 14,4 15,2 14,8 Statstilskudd 50,3 53,2 52,5 0,7 1 1,4 1,5 Kommunale driftsmidler 34,1 32,1 32,4 84,4 84,6 83,4 83,7 Kommunen bruker lite midler på vedlikehold av kommunale barnehager og har mange småbarnsplasser i familiebarnehager som er billigere å drifte, noe som gjør at Gran kommune ligger lavere på netto driftsutgifter enn gruppe 10 og landet. I tillegg finansieres private barnehager etter minimumsforpliktelsen i forskriften. Dette er noen av momentene som forklarer kommunens lave netto driftsutgifter til barnehagesektoren. G R A N K O M M U N E 50 Å R S M E L D I N G

51 2.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Grunnskoleleder Årsverk: 5,3 inkludert logoped, musikkterapeut Sakkyndighetsarbeid: PP-tjenesten er en sakkyndig instans som skal bidra til å sikre den enkeltes rett til opplæring og hjelp ut fra Opplæringsloven. PP-tjenesten skal sørge for at det utarbeides sakkyndige vurderinger der loven krever det. Kompetanseutvikling og organisering: PP-tjenesten skal hjelpe skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. Koordinering: PP-tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne får et helhetlig og samordnet tilbud, bl.a. gjennom utstrakt og systematisk tverrfaglig samarbeid og samarbeid med 2.linjetjenesten. Veiledning: PP-tjenesten skal bistå med veiledning til foresatte/barn og skoler/barnehager. Tjenesten har et medansvar for at barn og unge med særskilte behov møter en skole/barnehage som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og som tar disse barna og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner, forutsetninger og etnisk tilhørighet som en berikelse for samfunnet. DETTE GIKK BEST I 2012 Innføring og gjennomføring av lesekurs på skolene. Opprydding i forhold til PPT sitt ansvar for elever som mottar rideterapi. Strukturert samarbeid om henviste barnehagebarn med spes.ped.team barnehage DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Strukturert samarbeid skole PPT rundt temaene i «Læringsmiljø Hadeland». ANDRE KOMMENTARER PPT skal delta på kurs i regi av Høgskolen i Hedmark ang. PPTs rolle i kommunens skoleutvikling, jfr. innholdet i St.mld. 18 om PPTs framtidige rolle. Økt fokus på systemarbeid i PPT er et ønske fra PPT, nasjonale myndigheter og skoleforskere. PERSONALSITUASJONEN I 2012 har tjenesten besatt alle fagstillingene med god kompetanse. Grunnet vakanser i 2011 har det blitt prioritert å bruke tid på å komme ajour med saker rundt enkeltelever utover i MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Tilpassa opplæring: PPT skal bidra til fortsatt fokus på tilpassa opplæring slik at behovet for spespedopplæring ikke øker. Nasjonalt 2009: 7,9 % 7 % Ingen nedgang, men mangler endelige tall fra GSI/KOSTRA Foreløpige tall viser noe økning i både andel elever og i andel timer som ikke er målsatt. Det er flere elever som har store behov for tett oppfølging. PPT og skolene vil sammen starte et arbeid for å se hva som kan gjøres for å redusere dette. Ventetid, generelt: Tida fra henvisning er mottatt og til PPT igangsetter sitt arbeid, skal være maks 2.mnd. Ventetid - Førskolebarn og barn i småskolen (1-3.kl) - tida fra henvisning mottatt til PPT er i gang med arbeidet sitt, skal være maks 1 mnd. Sakkyndighetsarbeid mot grunnskole skal være klart til 10.mars. Sakkyndighetsarbeid mot barnehage skal være klart til 10.april 95 % 95 % Det er ingen ventetid. PPT fordler nyhenviste saker 1g/uke. Det arbeides med en serviceerklæring ang. saksbehandlingstid som skal legges ved henvisningsskjemaet. 98 % 98 % Fristene overholdes, men antallet henvisninger er høyt. Redusere saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden tida fra henvisning mottatt til sakkyndig uttalelse eller lignende foreligger -, skal være på maks 3 måneder. 4 mnd. saksbehand lingstid Må påregne 4 mnd. saksbeh.tid I alle saker har vi kontakt med foresatte, skole og evt. andre instanser underveis i saksbehandlingen/utredningen. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

52 STATISTIKK Oversikt over klienter: 2009/ /13, fordelt på kjønn 2009/ / / / /13 Sum J G J G J G J G J G J G Nye henvendelser Avslutta henvendelser Nytt/overført vårt arbeid Avslutta, overført vårt arbeid Helt avslutta vårt arbeid G R A N K O M M U N E 52 Å R S M E L D I N G

53 2.5 Voksenopplæring BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Grunnskoleleder Årsverk: 0 Kommunene har i flg. Opplæringslovens 4 A-1 og 4 A-2 en plikt til å gi hhv. grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område til voksne som etter sakkyndig vurdering har slikt behov. Fra og med 2011 fikk voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter (lesing, regning og digitale ferdigheter) rett til slik opplæring. I henhold til introduksjonsloven 18 er det også kommunene som har ansvaret for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne personer. Gran og Lunner kommuner har siden 2002 samarbeidet om voksenopplæring etter opplæringslovens 4a-1 og introduksjonslovens 18, med Lunner kommune som vertskommune. Det samarbeides også med OPUS Hadeland (Voksenopplæring på videregående skoles nivå). Det er etablert en samarbeidsavtale med Lunner kommune rundt voksenopplæringen. Fra og med høsten 2010 blir det ut fra vedtak gitt tilbud om spesialundervisning. DETTE GIKK BEST I 2012 Innarbeidet nytt tilbud om både ettårig og toårig grunnskole for dem som trenger det. Nytt samarbeid med Opus og Nav om et grunnleggende kurs i helsefagarbeid og norsk for voksne innvandrere høsten DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Flere må bestå den skriftlige, nasjonale prøven på nivå 3. Her bør vi ligge på landsgjennomsnittet. Flere på spor 1 må ta den nasjonale prøven på nivå 2. ANDRE KOMMENTARER Elevtallet er stabilt høyt, og var på 160 deltakere ved utgangen av 2012 (unntatt spesialundervisning). Romsituasjonen er krevende, da vi lider av plassmangel. I påvente av flytting til Frøystad i oktober 2013 fremtidige lokaler, er vi spredd på tre ulike steder. Det er en utfordring for brukere og ansatte. Som følge av flytting til nye lokaler må det for Gran kommune forventes økede utgifter til husleie. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Alle som har behov for grunnskoleopplæring skal kjenne til tilbudene som finnes og motiveres for deltakelse. En økning av antall søkere og økt antall som kommer inn. 33 søkere til grunnskolen 2012/13 fra Gran 15 søkere fra Gran kom inn på1- årig grunnskole (økning!) og 2-årig, i tillegg til 4 enslige mindreårige som går 2-årig grunnskole Tilby spesialundervisning etter Oppl.l. 4A-2. Tilby eksamensrettet grunnskoleopplæring i flere fag Alle fremmedspråklige elever gjennomfører nasjonale norskprøver før de avslutter norskopplæringa At elever fra DPS Gran henvises til ppt og får plass på Vo Minst 5 til eksamen i matematikk Minst 5 til eksamen i engelsk At flere går opp til avsluttende prøver og at flere består de avsluttende prøvene. 5 fra DPS Gran er meldt til ppt Våren 2012 kom 4 elever opp i skriftlig eksamen i matte og 1 i engelsk skriftlig. Til sammen har 37 deltakere vært meldt opp til norskprøver. Fylkeskommunen sa opp avtalen med DPS Dette medførte at 5 fra Gran med tilbud på DPS trenger sakkyndig vurdering. Det medfører en dobling av antall elever med spesialundervisning fra Gran, og utgjør en 100 % stilling på årsbasis. 3 av disse 5 elevene var fra Gran, og alle bestod eksamen. 20 har tatt norskprøve 2 muntlig. To fikk ikke bestått/ikke møtt. 9 har tatt norskprøve 2 skriftlig. Tre fikk ikke bestått/ikke møtt. 8 har tatt norskprøve 3 muntlig og skriftlig. Tre fikk ikke bestått/ikke møtt. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

54 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Alle fremmedspråklige elever som skal begynne på videregående skole bør ha bestått norskprøve 3. 4 av 5 elever kom inn på vgo. 3 av 5 søker til Videregående opplæring er fra Gran. 2 av 4 som kom inn er fra Gran. En kom ikke inn, fortsetter hos Voksenopplæringen. Av 10 elever på helsenorsk-kurs med Opus og Nav, kom alle de 7 som søkte inn på helsefagarbeider-linja på Opus. Alle fremmedspråklige elever skal ha god kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. Alle nye elever har fått undervisning i samfunnskunn skap på eget morsmål. 25 deltakere skal ha opplæring i samfunnskun nskap på tigrinja. 9 hadde opplæring på pashto/dahri og 10 på somali (60 % Gran) 60 % av deltakerne i samfunnskunnskap er fra Gran. Vo arrangerer selv kurs på tigrinja og pashto. Kurs på somali kjøper Vo av Oslo voksenopplæring. STATISTIKK MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PER INTRO- ELEVER* ANDRE ELEVER MED RETT/PLIKT** NORSK U/ 16 ÅR BETALINGS- ELEVER*** SUM LUNNER SUM Kommentar * Inkludert 5 enslig mindreårige flyktninger fra Lunner og 4 fra Gran. ** Grunnskoleelever med rett/plikt (egen GSI-rapport for grunnskolefag). *** Høsten 2011 hadde vi et kveldskurs med 20 plasser for betalingselever. SPRÅKPRØVER 2012 NORSKPRØVE 2 (A2-NIVÅ) MUNTLIG SKRIFTLIG HELE SOMMER 2012 VINTER PROSENTANDEL BESTÅTT ANTALL KANDIDATER PROSENTANDEL BESTÅTT ANTALL KANDIDATER NORSKPRØVE 3 (B1-NIVÅ) HELE 2011 MUNTLIG SKRIFTLIG 2012 SOMMER 2012 VINTER PROSENTANDEL BESTÅTT ANTALL KANDIDATER PROSENTANDEL BESTÅTT ANTALL KANDIDATER Den totale oversikten for 2012 (årsrapport pr kommune pr prøve) forelå ikke på rapporteringstidspunktet. G R A N K O M M U N E 54 Å R S M E L D I N G

55 KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i % av samlede netto driftsutgifter 0,3 0,4 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

56 3.0 Helse- og omsorgstjenesten - overordnet BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for psykisk helse Seksjonsleder for fysioterapi-, ergoterapi- og legetjenesten Seksjonsleder for helsesøstertjenesten Seksjonsleder for Marka helse- og omsorgssenter Seksjonsleder for Skjervum helse- og omsorgssenter Seksjonsleder for Tilrettelagte tjenester Årsverk totalt i helse og omsorg: Årsverk knyttet direkte til Samhandlingsreformen: 4,6 årsverk hvorav en geriater, innsatsteam og systemansvarlig. Virksomheten yter følgende tjenester: Institusjonsopphold langtid, korttid og avlastning, dag/nattopphold, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, avlastning, dagsenteraktiviteter, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse, matombringelse, TT kort, trygghetsalarmer, fysioterapi-, ergoterapi-, helsesøster-, jordmor- og legetjeneste. Se egne beskrivelser under seksjonene. Alle tjenester innen helse og omsorg, bortsett fra fysioterapi-, ergoterapi-, lege- og helsesøstertjeneste, tildeles og vedtas av Tildelingsenheten som er lokalisert på Rådhuset. Vurderingen gjøres i samarbeid med bruker, pårørende, tjenesteyterne og samarbeidsparter. Leder for tildelingsenheten, ledende husøkonom og en konsulent er i stab til virksomhetsleder. DETTE GIKK BEST I 2012 Gjennom samhandlingsreformen fikk virksomheten overført et stort mer ansvar fra Helse- og omsorgstjenesteloven, med tilhørende forskrifter, gav kommunene et økonomisk medansvar for inneliggende pasienter på sykehus og for utskrivningsklare pasienter. For å imøtekomme dette valgte Gran kommune å omgjøre 13 langtidsplasser på sykehjem (avd. 2 på Marka) til en forsterket korttidsavdeling. Av disse 13 sengene ble det i løpet av høsten etablert 2 øyeblikkelig hjelp senger (Døgnenheten). Det ble ansatt en geriater (legespesialist) i 60 % på avdelingen for å øke kompetansen og tilbudet. For å styrke innsatsen overfor de utskrivningsklare pasientene ble det etablert et innsatsteam bestående av spesialsykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Foruten å bistå de utskrivningsklare har også innsatsteamet bistått hjemmetjenesten. Fokuset har vært hverdagsrehabilitering hvor den enkelte bruker/ pasient får nødvendig rehabilitering i eget hjem, så langt det er mulig. Det er i tillegg etablert et hukommelsesteam som skal bistå med rask diagnostisering av demens og bistå til riktig tjenestetilbud til den enkelte. Helse- og omsorgstjenesteloven har gitt kommunene et økonomisk medansvar for inneliggende pasienter i spesialisthelsetjenesten, samt betalingsansvar for pasienter som er definert som utskrivningsklare men blir liggende på sykehus. For å kunne ha dette økonomiske medansvaret fikk kommunen overført en del midler fra helseforetaket. Midlene var tilstrekkelig for å kunne betale de forpliktelsene kommunen har fått. Imidlertid ser vi en økning på antall pasienter som overføres til hjemmetjenesten. Flere av disse har et omfattende behov for tjenester og er i langt større grad mer spesialisert enn tidligere. Det samme gjelder for utskrivningsklare pasienter som overføres til korttidsavdelingen, men denne er forsterket med flere sykepleierstillinger knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnenheten. Helse og omsorg har foretatt ombygging av vaskeriet til barrierevaskeri. Som et ledd i Handlingsplan for «Opptur », ble det avsatt midler i økonomiplanperioden. Ved etablering av barrierevaskeri ivaretas all vask i egen regi. Ombyggingen har ivaretatt hygiene ved ren og uren sone med fysisk vegg mellom skittentøy og rent tøy hvor medarbeidere skifter i sluse. Barrierevaskeriet ligger i den gamle delen av Marka som skal rives og det ikke funksjonelt med trapper, trappeheis mv. men med gode arbeidsstandarder utfra bransjestandard og smittevernloven, fungerer dette i en overgangsperiode. Ved bygging av «Gran helsehus», vil det være naturlig å flytte barrierevaskeriet dit. Maskiner, utstyr og tekstiler som er investert kan overflyttes til nytt barrierevaskeri. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Totalt sett for helse- og omsorg har virksomheten store utfordringer knyttet til å holde det fastsatte budsjettet. Tjenestene til den enkelte bruker er knyttet til enkeltvedtak og dermed lovkrav på tjenester. Selv om helse og omsorg følger «Overordnet serviceerklæring» og tjenestenivå, har det vært vanskelig å begrense omfanget av tjenester. Det å begrense tjenesteomfanget samtidig som brukeren skal oppleve å få en tjeneste av god kvalitet blir hovedutfordringen i G R A N K O M M U N E 56 Å R S M E L D I N G

57 3.1 Psykisk helsetjeneste BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for psykisk helsetjeneste Årsverk: 16 Tjenesten tilbyr individuelle samtaler og oppfølging av personer med psykiske lidelser eller personer i vanskelige eller kritiske livssituasjoner, både voksne, barn og unge og deres familier. Psykisk helsetjeneste samarbeider med de ulike tjenestene i egen kommune samt spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjonene. Dagsenter for psykisk helse nå lokalisert på Gran Rådhus gir tilbud om ulike aktiviteter på dag- og kveldstid, 3 dager i uken. DETTE GIKK BEST I 2012 Psykisk helsetjeneste har gjennom året arbeidet aktivt mot åpning av det nye Psykisk helsesenteret på Haugsbakken. Personale med ønsket kompetanse er på plass. Boliger tildeles til brukere som har behov for nærhet til personal med heldøgns bemanning. Dette for å klare «å bo» og for å få en bedret livskvalitet. Prosessen med oppstart i Haugsbakken har vært bra. Beboere og ansatte ser fram til åpningen av senteret. Psykisk helsetjeneste har gjennom året arbeidet mye for å bedre situasjonen for barn av psykisk syke og på å forebygge lidelser hos disse. Dette arbeidet vil fortsette i DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 For 2013 er det viktig å jobbe med å få driften på Haugsbakken inn i riktige former. Det er mange problemstillinger som kan dukke opp og det er viktig at valgene gjøres på faglig grunnlag. PERSONALSITUASJONEN Psykisk helsetjeneste fikk ved årsskiftet 2012 overført ansvaret for bemanningen ved leilighetene i Haugsbakken. Da det nye senteret ikke står ferdig før 2013, er det kun deler av bemanningen som er på plass. Avdelingen er bemannet med godt faglært personalet med videreutdanninger innen psykiatri. Nærværet var for året på 93 %. Dette er en nedgang fra året før, men skyldes at tjenesten også nå inkluderer bemanning i boliger med heldøgns tjeneste som ofte gir høyere arbeidsbelastning. Sykefraværet er i hovedsak ikke med bakgrunn i arbeidsmiljøet eller belastning på arbeidsplassen. Dagsenteret for psykisk helse fikk storfint besøk fra en statsråd og en statsminister i desember. Statsminister Jens Stoltenberg var på veg til vegvesenets lokaler og fikk en innskytelse da han så at dagsenteret hadde julemesse i naborommet. Dermed stakk han innom og tok en prat. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

58 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Kvalitetssikre tiltakene for barn av psykisk syke foreldre ved å lage gode rutiner for oppfølging. I samarbeid med helsesøstertjenesten. barnevern og Sykehuset Innlandet. Rutiner er iverksatt Rutiner er laget i samarbeid med Lunner og Jevnaker kommuner, og Sykehuset Innlandet Reinsvoll. Rutiner implementeres. Tilbud om fysisk aktiviteter og kostveiledning 10 deltakere Etablert gruppe på 6-7 deltakere (alle som har meldt interesse) som har aktiviteter på Hapro med ledsager fra psykisk helsetjeneste. Tilby et aktivitets opplegg til personer under 30 år, som ikke er i stand til å komme ut i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Handlingsplan Opptur: Etablere psykisk helsesenter i Haugsbakken 5 med tilhørende dagsenterdrift. 5 brukere Det har vært en arbeidsgruppe sammensatt av personer fra NAV, psykisk helse, tilrettelagte tjenester og frivilligkoordinator, som sammen har utarbeidet en enkel rapport med konkrete forslag. For å kunne realisere dette er det nødvendig med økonomiske ressurser for å kunne igangsette dette tiltaket. Alle boliger er bebodd Prosjektet er i rute og bygget er nå innflytningsklart. Avdelingsleder har begynt. Noe «forsiktig» oppstart, og gradvis opptrapping til fullt belegg og full drift. (bygget er innflyttingsklart januar 2013) STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Totalt antall personer med direkte oppfølging fra psykisk helsetjeneste: Som det fremgår av statistikken fortsetter det å være økning av antall personer som får oppfølging av psykisk helsetjeneste. For å kunne ivareta en økende brukergruppe innenfor dagens bemanning, igangsettes det for eksempel grupper for å kunne ivareta flere. Flere av brukerne blir overført til ordinær hjemmetjenesteoppfølging etter en periode. Det er også en del brukere med omfattende behov som får tjenester fra flere virksomheter. G R A N K O M M U N E 58 Å R S M E L D I N G

59 3.2 Helse BESKRIVELSE AV TJENESTEN Helsesøstertjenesten: Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for helsesøstertjenesten Årsverk: 8 Helsesøstertjenesten ivaretar helsefremmende og forebyggende arbeid med opplysende og rådgivende virksomhet. Det fokuseres på metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring. Det arbeides det med på helsestasjonen, skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom. I samarbeid med kommunelegen arbeider seksjonen med smittevern og miljørettet helsevern. Seksjonen har i tillegg ansvar for reisevaksinasjon. Jordmortjenesten følger de gravide gjennom svangerskapet og tilbyr i spesielle tilfeller også følgetjeneste til sykehuset. Jordmor er ansvarlig for et nytt oppfølgingstilbud til alle gravide som er ansatt i Gran kommune «Gravid og i arbeid». Fysioterapi-, ergoterapi- og legetjenesten: Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for fysio-, ergo og legetjenesten Årsverk: 12,62 Årsverk i fysio- og ergoterapitjenesten: 8,8 stillinger og administrerer 8,9 driftshjemler for private fysioterapeuter Årsverk i legetjenesten: Fastlegeordning med 10 leger som i tillegg utfører kommunale oppgaver (sykehjemslege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, legevakt). Kommunal legevakt har 2,8 stillinger som sykepleiere i tillegg til lege på vaktordning. Kommuneoverlegen (ligger administrativt under rådmann) har ansvaret for medisinskfaglig rådgivning, miljørettet helsevern og faglig ansvarlig for legetjenesten, samt bistår virksomheten med medisinsk faglig ekspertise. Fysioterapi ytes i forhold til helsestasjon, barnehage, skole, hjemmeboende, sykehjemsbeboere og på private institutt. Arbeidet er av helsefremmende, forebyggende og kurativ art. Ergoterapitjenesten er koordinator for rehabilitering. Ergoterapeuten er kontaktperson for hjelpemiddelsentralen og ansvarlig for søknader og tilpassing av tekniske hjelpemidler, samt oppfølging og trening i forbindelse med dette. DETTE GIKK BEST I 2012 Innsatsteamet Helse og omsorgstjenesten har opprettet et innsatsteam for å kunne møte noen av utfordringene samhandlingsreformen gir. Innsatsteamet er en tverrfaglig en innsatsstyrke for helse og omsorgstjenestene i Gran kommune. Innsatsteamet kan tilkalles til hjemmeboende brukere så vel som til pasienter i institusjoner dersom de ordinære fagtjenestene ikke strekker til. Det er ansatt fysioterapeut og sjukepleier. Ergoterapeut skal ansettes. Innsatsteamet er ikke en førsteinnsatsenhet og har ingen beredskap utover dagtid. Utredning, diagnostikk, behandling og medisinske tiltak skal fortrinnsvis iverksettes av pasientens fastlege. Innsatsteamet skal samarbeide med fastlegen, og teamet skal fortrinnsvis settes inn i forståelse med fastlegen og pasient/pårørende. Fastlegen kan supplere Innsatsteamet dersom tverrfaglig utredning er vesentlig. Innsatsteamet har tett samarbeid med Tildelingsenheten, korttidsavdelingen og hjemmetjeneste. Frisklivssentralen Frisklivsveileder har i samarbeid med flere aktører (spesialist helsetjenesten, diabetesforbundet sentralt og lokalt og brukerrepresentanter) gjennomført et prosjekt som har til hensikt å forebygge diabetes type 2 og bidra til mestring av sykdommen for de som allerede har diabetes type 2. To ulike tiltak er gjennomført: 1. «Delt erfaring - dobbelt styrke! Sammen for en bedre hverdag». Kurs/ gruppe opplegg i mindre gruppe med ulike tema og fysisk aktivitet. Det legges opp til å dele erfaringer for å skape engasjement, motivasjon og mestring. Etter kursrekka legges det opp til at de kan fortsette på egenhånd. 2. «Tilpasset info» rettet seg mot kvinner med minoritetsbakgrunn her har det i tillegg vært samarbeid med flyktning-tjenesten og det følges et opplegg utviklet av diabetesforbundet. Målsettingen er at mennesker skal få økt mestring og bedret livskvalitet i forhold til å unngå å få diabetes type 2 eller leve godt med sykdommen. Gravid og i arbeid Det ble på bakgrunn av «Nærværsprosjektet Frisk og glad» opprettet en 20 % stilling som jordmor for å starte opp med ekstra oppfølging av gravide arbeidstakere. Studier og Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

60 tilsvarende stillinger i andre kommuner viser at riktig tilrettelegging gjør at gravide kan stå lengre i arbeid. Flere i Gran kommune har fått tilrettelagt arbeidet og fått en tettere oppfølging som gjør at gravide også i Gran har stått lenger i arbeid! DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Gran kommune ligger godt an når kommunen sammenlignes med andre kommuner når det gjelder forebygging og helsetilbud. Det er likevel to områder hvor kommunen kan bli bedre og arbeider for å bli bedre. Det er tilbudet om og antall fysioterapitimer til pasientene på institusjon og antall legetimer til pasienter på institusjon. Dette er betydelig styrket gjennom 2012 men kan likevel styrkes mer. ANDRE KOMMENTARER Fysioterapi i privat praksis: Det har gjennom flere år vært meldt om lange ventelister i privat praksis. De har selv hatt et bevisst forhold til å ha en gjennomstrømming i forhold til pasienter for å kunne holde ventetiden ned. Det merkes et økende press fra sjukehus og henvisende instanser. Det er utarbeidet en prioriteringsnøkkel for lettere å kunne håndtere henvisningen. En ser at det betyr ekstra lang ventetid for enkelte grupper. Det meldes om ventetid på en to måneder selv for de som er høyt prioritert. Ved psykomotorisk fysioterapi er ventetiden for behandling enda lengre. Ventetiden varierer avhengig av prioritering er opp til 6 måneder. Kommunene er fra 2012 pålagt å ha en koordinerende enhet. Enheten skal koordinere behovene for rehabilitering, habilitering og individuell plan. Virksomheten har valgt å legge denne enheten til Tildelingsenheten da det ikke ble gitt tilskudd til opprettelse av en koordinerende stilling. Virksomheten har startet arbeidet med å lage retningslinjer for dette arbeidet, men det står igjen noe arbeid før den koordinerende enheten er oppe å gå. PERSONALSITUASJONEN Nærværet i avdelingen er på 96,8 % som er meget bra. Tjenesten har et høyt nærvær, men det er stor arbeidsbelastning, samvittighetsfulle medarbeidere en ser derfor utfordring med tanke på overbelastning og sjukemeldinger. Det er viktig å ha fokus på å opprettholde det høye nærværet. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Interkommunal legevakt etableres i samarbeid med Lunner kommune Holde foreldrekurs i samarbeid med psykisk helse for å forebygge psykiske lidelser: Forebygge psykiske lidelser hos barn og unge. Bidra til gjennomføring av programmet Zippis venner i skolen. Utarbeide gode rutiner rundt førstegangs undersøkelse som inkluderer psykisk helse og smittevern og øke oppfølgingen av flyktninger. Rutiner er utarbeidet og følges Da bygget ikke vil stå ferdig før i 2013, vil heller ikke målet oppnås. Sak til kommunestyret høsten 2012 vedr avtale og rammer. Innflytning medio juni 2013 Etablert en gruppe under helsesøstertjenesten Gjøres i samarbeid med skole og helsesøstertjenesten Tilbudet gis til nyankomne flyktninger. Tiltaket er dermed iverksatt og rutinene etableres. G R A N K O M M U N E 60 Å R S M E L D I N G

61 STATISTIKK Henvisninger og hjemmebesøk ergoterapi / tekniske hjelpemidler Antall søknader til Hjelpemiddelsentralen Antall oppdrag vaktmestre for hjelpemidler utenom utkjøring fra Hjelpemiddelsentralen Fysioteket henvisninger og brukere startet opp i Henvisninger fra lege Ferdigstilt Brukere i Opplandsresepten Antall konsultasjoner/møter Det er begrenset kapasitet i Frisklivssentralen. Det har i 2012 både vært jobbet med de individuelle oppfølgingene og kursvirksomhet. Tiltak utvikles i relasjon til de utfordringer som møtes i Frisklivssentralen og i forhold til kapasitet. KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Gruppe Landet u/oslo 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,1 6,3 6,5 4,6 4,5 4,1 4,3 Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 4,3 3,6 8,7 8,6 8,6.... Legeårsverk pr innbygg. 8,9 8,8 9,4 9,3 9,8 9,9 9,9 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 2,8 2,9 6,2 6,2 8,0 9,1 11,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere 10,3 9,1 10, ,1 8,6 8,6 Årsverk av fysioterapeuter per innb 0-5 år funksjon 232 3,38 1,9 3,2 1,9 1,7 5,0 5,5 Netto driftsutgifter til helse i Gran kommune ligger nært snittet i kommunegruppe 10 og landet for øvrig. Når det gjelder dekningsgrad innen helsestasjonsvirksomhet ligger Gran kommune litt under snittet til hjemmebesøk til nyfødte som er en nedgang fra tidligere år. Det er i 2012 blitt fokusert på førstegangsfødende for hjemmebesøk men alle nyfødte er ivaretatt gjennom kontrollene på helsestasjonen. Det er god dekning på åpningstiden på helsestasjon for ungdom. Legetjenesten ligger på snitt når vi ser antall legeårsverk pr innbygger og har bedret snittet for antall legeårsverk pr plasser i institusjon til 8,0. I kommunegruppe 10 ligger snittet på 9,1. Bedringen er en bevisst satsning gjennom Samhandlingsreformen ved tilsetting av geriater i 60 % stilling i sykehjemslegetjeneste. Det er en høyere dekning for fysioterapiårsverk i Gran kommune enn i kommunegruppe 10. Når det gjelder beregnet fysioterapi årsverk på innbyggere 0-5 år har ikke kommunen noe klart skille på arbeidsoppgavene til fysioterapeutene og dermed vil flere arbeide også med barn. At det ser ut til at Gran kommune har lav dekning for yngre, stemmer dermed ikke. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

62 3.5 Sosialtjenesten (NAV HADELAND) BESKRIVELSE AV TJENESTEN Øverste leder: NAV-leder Årsverk: 15,85 Gran kommune er vertskommune for Sosialtjenesten for Lunner og Gran. Sosialtjenesten er en del av NAV Hadeland. Tjenesten gir råd og veiledning som bidrar til å forebygge og/eller løse sosiale problemer. Det arbeides målrettet med å få mennesker i arbeid eller aktivitet, for på den måten å forhindre at de blir passive sosialhjelpsmottakere. I tillegg til samtaler og annen oppfølging benyttes alle statlige virkemidler for å bidra til å sikre deltakelse i arbeidslivet eller en form for aktivitet. Samarbeid med frivillige organisasjoner er også en viktig arena for våre brukere og benyttes der det er hensiktsmessig. Tjenesten omfatter også rusforebygging rettet mot barn og ungdom samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunen. Det ytes økonomisk sosialhjelp i henhold til Lov om sosiale tjenester i NAV. Egne økonomirådgivere bistår i krevende økonomi- og gjeldssaker. DETTE GIKK BEST I 2012 Brukerundersøkelsen våren 2012 synliggjorde at enda flere av våre brukere er fornøyd med måten de blir behandlet på i NAV Hadeland. 98 % av brukerne opplever å bli møtt med respekt og bli tatt på alvor (2011: 96 %). NAV Hadeland har i 2012 implementert «Standard for brukerrettet oppfølging» - et nasjonalt verktøy for å sikre alle brukere uansett kommunal eller statlig ytelse riktig oppfølging basert på den enkeltes behov. Alle veiledere i NAV Hadeland gjennomførte høsten 2012 opplæring i «Lovverk, forskrift og nytt rundskriv i Lov om sosiale tjenester i NAV» i regi av Fylkesmannen i Oppland. Opplæringen har stor verdi for å videreutvikle tjenestene. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Vi har fortsatt behov for å videreutvikle vårt samarbeid med næringsliv og frivillige organisasjoner for bedre å kunne bidra til et velfungerende arbeidsmarked og gode aktivitetstilbud til våre brukere. ANDRE KOMMENTARER NAV Hadeland hadde i februar 2012 tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Tilsynet avdekket ett avvik som NAV Hadeland har arbeidet grundig og systematisk for å lukke. Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen er at vårt arbeid med avvikslukkingen var forbilledlig og kunne brukes som eksempel for andre kommuner. NAV Hadeland har sammen med Distriktspsykiatrisk senter Hadeland og psykiske helsetjeneste i Gran og Lunner, blitt tildelt midler til et 3-årig prosjekt for utprøving av IPS Individuell jobbstøtte. Prosjektet skal legge til rette for at personer med psykiske helseplager skal kunne nyttiggjøre seg sin arbeidsevne gjennom utprøving av IPS. Prosjektet ble etablert i 2012 med tre medarbeidere. PERSONALSITUASJONEN Sosialtjenesten i NAV hadde i ,85 stillingshjemler. (Uendret fra 2011). Nærvær Nærværet i 2012 var 86,5 %. Vi har dette året hatt flere lange sykefravær. Det er ikke registrert fravær som skyldes arbeidsforhold eller arbeidsmiljø. Vi har gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. Årets statlige medarbeiderundersøkelse for alle ansatte (både statlig og kommunalt ansatte) viser bedre resultater enn tidligere og tilsier at NAV Hadeland er et godt fungerende kontor. Kompetanse har hatt hovedfokus også i Det er gjennomført tunge kompetanseløp både når det gjelder stat og kommune. Satsningen på kompetanse videreføres også i 2013, særlig på sosialtjenestens fagområder i regi av fylkesmannen. G R A N K O M M U N E 62 Å R S M E L D I N G

63 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Øke brukernes mulighet for medvirkning i egen prosess. Arbeidsevnevurdering skal benyttes for alle med behov for oppfølging over tid 100 % Tilnærmet 100% Målet er på det nærmeste oppnådd. NAV Hadeland skal hvert år øke antall tilbud for mennesker med psykiske lidelser. Videreutvikle samarbeidet med psykisk helsetjeneste og sammen lage arbeids/aktivitetstilbud for 5 ungdommer NAV Hadeland skal fortløpende skreddersy opplegg for all ungdom vi er i kontakt med 5 0 Et arbeidsdokument ble utarbeidet i 2011, men ble ikke videreført % 100 % Fungerer godt.. Utarbeide egen plan/strategi for hvordan øke andelen som fullfører videregående skole Strategi utarbeides og forankres Prosjektplan bedriftskonta kt utarbeidet Prosjektplan utarbeidet, men må justeres noe. Bedriftskontakt på plass i Videreføre tilpasset undervisning for inntil 5 ungdommer. Sees i sammenheng med NAV, teknisk, kultur og skole skal gi minst 5 ungdom i alderen år tilbud om arbeid og opplæring Flere ungdom fullfører vgs og/eller er i arbeid Bidra til gjennomføring av målsettingene i Ruspolitisk handlingsplan. Deltakelse i SLT Forebygge bostedsløshet, hindre utkastelser samt øke evnen til å bo. Antall bostedsløse skal reduseres med 5 personer i perioden Utvide tilbudet til 10 ungdommer Videreført for 3 ungdommer 5 ungdommer 1ungdom og flere voksne i hhv. Teknisk og kultur Pilot igangsatt Ingen bostedsløse Prosjektet Bedriftskonta kt endelig bemannet fra 1112 Deltar i aktuelle møtepunkter 4 registrerte bostedsløse. Fikk avslag på prosjektmidler. Det opprinnelige tiltaket er videreført for 3 ungdommer. Ikke tilstrekkelig forankret i egen organisasjon Opphold pga. vakanse, stilling besatt fra november Øke kunnskapen om styring av privatøkonomien. Gjennomføre kurs på alle ungdomsskolene på Hadeland Alle kurs gjennom-ført 1 ungdomsskol e i Gran har ikke gjennomført kurs Gjennomført på alle skoler som har ønsket tilbudet. Nærværet skal være på minst 95 % 95 % 86,5 Langtidsfravær hindrer måloppnåelse. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

64 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Antall brukere totalt nye brukere 86 * kvinner / menn 117 / / / / / /208 sosialhjelpsaker antall ferdigbehandlede gjeldsrådgivningssaker KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 2,9 2,9 3,7 2,8 2,4 2,6 3,4 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 3,2 4,0 4,6 4,3 4,4 : 3,9 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,0 3,6 4,2 3,9 4,0 : 3,6 Utdypende tjenesteindikator Gj.snittlig stønadslengde i mnd 3,6 3,5 3,3 3,3 3,5 :.. Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer :.. G R A N K O M M U N E 64 Å R S M E L D I N G

65 3.6 Barneverntjenesten BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Barnevernleder Årsverk: 10,4 (inkludert 1,4 husmorvikar) Barneverntjenesten har ansvar for tiltak etter lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten kan gi råd og veiledning til barn, barnefamilier og samarbeidsinstanser. Barneverntjenesten kan iverksette hjelpetiltak som veiledning, støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter m.m. Barneverntjenesten iverksetter og følger opp omsorgstiltak som fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenesten administrerer også husmorvikartjeneste som gis til familier med ulike problemer. DETTE GIKK BEST I 2012 Barneverntjenesten har i 2012 for første gang ført to saker vedrørende adopsjon i fylkesnemnda og fått medhold. Dette er i tråd med føringer fra barne- og familiedepartementet. må drive saksbehandling på grunn av økende krav til dokumentasjon, rapportering og lignende. ANDRE KOMMENTARER Utviklingen innen det statlige barnevernet synes å gå i retning av at kommunene i økende grad må utføre viktige oppgaver og tjenester selv, som man til nå har fått tilgang til gjennom Bufetat. Institusjonsplasseringer, familieveiledere og spesialister i metoder på endringsarbeid vil bli vanskeligere tilgjengelig. Dette svinnet vil måtte kompenseres lokalt eller gjennom interkommunalt samarbeid. Dette har vi på det nåværende ikke budsjett til. PERSONALSITUASJONEN Barneverntjenesten har i 2012, etter flere utskiftninger i personalgruppa og flere langtidssykmeldinger, nå en stabil personalsituasjon. Barneverntjenesten fortsetter med kontinuerlig kompetanseheving av personalet. To saksbehandlere har i høst startet på kurs hvor temaet utviklingsstøttende samtaler med barn er hovedfokus. Kompetanseprogrammet som ble kjørt i 2011 ble fulgt opp i 2012 og alle saksbehandlere deltok på to dager. Ny organisering av barneverntjenesten ble videreført i 2012 hvor medarbeiderne er delt opp i undersøkelse og tiltaksteam. Ved at noen utvikler økt kompetanse på undersøkelser, blir man mer samkjørt og bedre i stand til å vurdere hvilke tiltak det vil være riktig å sette i verk og hvilke saker som barneverntjenesten ikke bør engasjere seg videre i. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Barneverntjenesten i Gran kommune ønsker å fokusere mer på intensivt endringsarbeid. Dette vil på sikt kunne redusere behovet for langsiktige hjelpetiltak som kompensasjon for visse typer omsorgssvikt. Endringsarbeidet vil bli en utfordring for medarbeidere som også i større og større grad Ny leder for barnevernet: Tone Gulbrandsen. Det siste året er det ansatt ny leder og tre nye saksbehandlere. Alle saksbehandlerne har sosialfaglig høgskole. Barneverntjenesten har utfordringer når det i perioder er mangel på personell og har i 2012 vært nødt til å leie inn konsulenthjelp. Barneverntjenesten er sårbar i forhold til økende arbeidsmengde og nåværende bemanning kan også i 2013 kreve innleid arbeidskraft. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

66 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Barneverntjenesten skal overholde tidsfristene som gjelder melding og undersøkelse Alle barn med hjelpetiltak skal ha tiltaksplan. Planen skal utarbeides i samråd med dem den gjelder for og inneholde mål, tiltak, evalueringstidspunkt og samarbeidsrelasjoner i saken. 100 % 1 tertial: 100 % 2 tertial: 100 % 3 tertial: 98% 100 % 1 tertial: 90 % 2 tertial: 93 % 3 tertial: 93,5 % 8 fristoversittelser. Av disse er 6 besluttet utvidet undersøkelse- levert fylkesmann Alle barn som får tiltak gjennom barneverntjenesten skal ha tiltaksplan. Rest skyldes at noen venter på underskrift eller er under utarbeidelse sammen med familien/ barnet. Delta i/utvikle forpliktende tverrfaglig samarbeid for å yte effektiv hjelp ovenfor barn og foreldre. (Deltar i 5 forpliktende tverrfaglige grupper: Inntaksteam, SLT, fagteam, kulturgruppe, tverrfaglig rusgruppe.) 5 6 Tverrfaglig flyktningeforum har vært uteglemt i tidligere rapportering STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Meldinger Nye undersøkelser Barn i barnevernet i løpet av året (med tiltak) meldinger undersøkelser barn i undersøkelse eller tiltak i løpet av året KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift antall innb år, prosent 2,8 2,4 3,0 2,9 2,7 : 3,9 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 5,3 5,4 5,6 6 4,9 : 4,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter per barn (f.244) : Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) : Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) : G R A N K O M M U N E 66 Å R S M E L D I N G

67 3.7 Pleie- og omsorgstjenesten BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Hjemmetjeneste, sykehjemsdrift og kjøp av plasser: Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for Marka helse- og omsorgssenter Seksjonsleder for Skjervum helse- og omsorgssenter Årsverk: 214 Virksomheten er inndelt i to pleie- og omsorgsdistrikt. Brandbu pleie- og omsorgsdistrikt med Marka helse- og omsorgssenter som base og Gran pleie- og omsorgsdistrikt med Skjervum helse- og omsorgssenter som base. Marka helse- og omsorgssenter har 89 sykehjemsplasser fordelt på 4 avdelinger. Det er én avdeling med 7 plasser for demente og 11 for korttidspasienter, hvorav to av disse vil benyttes til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 2 avdelinger er somatiske langtidsavdelinger med 46 plasser og Markatun III som er en spesialavdeling for demente med 25 plasser. Hjemmetjenesten distrikt Brandbu har base ved Marka helse- og omsorgssenter. Bjoneroa eldresenter gir heldøgns tjeneste til 11 beboere, samt hjemmetjeneste i Bjoneroa distrikt. Skjervum helse- og omsorgssenter har 61 sykehjemsplasser fordelt på 3 avdelinger. Det er 2 somatiske langtidsavdelinger med 51 plasser, hvorav 8 senger er i skjermet enhet. Trygghetsavdelingen har 10 rullerende korttidsplasser. Hjemmetjenesten distrikt Gran har base ved Skjervum helse- og omsorgssenter. På begge helse- og omsorgssentra er det dagsentertilbud og storkjøkken. Barrierevaskeriet er felles og ligger på Marka helse- og omsorgssenter. Gran kommune kjøper 20 plasser på Granhøi alderspensjonat, 4 plasser på Røysumtunet og 2 plasser utenfor kommunen. Tilrettelagte tjenester: Øverste leder: Virksomhetsleder helse og omsorg Seksjonsleder for Tilrettelagte tjenester Årsverk: 120 Seksjon tilrettelagte tjenester yter tjenester til personer med utviklingshemming, ervervede skader og andre med behov for tilrettelegging for å mestre hverdagen. Mange av brukerne bor i samlokaliserte boenheter eller bofellesskap med heldøgns bemanning. I seksjonen er det 12 enheter, beliggende forskjellige steder i kommunen. Seksjonen yter også bistand til hjemmeboende innen brukergruppa. Seksjonen drifter dagsenteret: Gran arbeids- og treningssenter (GATS) Det er en egen avlastningsenhet for barn og unge med spesielle behov. Seksjonen har i tillegg ansvar for kommunens støttekontaktordning, privat avlastning, og ordninger for brukerstyrt personlig assistent (BPA) Seksjonsleder, fagleder og konsulent har kontorer i samme lokaler som GATS, mens avdelingslederne har kontorbase ute i de forskjellige boligene. DETTE GIKK BEST I 2012 Motiverte, engasjerte og flinke medarbeidere har bidratt til gode tjenester i Dette dreier seg om systematisk arbeid med kvalitetsforbedrende tiltak både for pasienter og pårørende. Deltakelse i SamAks prosjektet har blitt godt etablert innenfor sykehjemmene. Dette dreier seg om deltakelse i forskning, samt implementering av kunnskap og bruk av ulike kartleggingsverktøy til bruk overfor pasienter som legges inn i sykehjem, for blant annet å avdekke demenssykdommer. I 2012 har det vært mange elever, lærlinger og studenter utplassert i praksis på sykehjem og i hjemmetjenester. I tillegg har tjenesten gitt rom for flere i språkpraksis, arbeidsutprøving og arbeid for bistand. Det er en viktig, men krevende oppgave å gi hver enkelt en god og riktig oppfølging. Dette lykkes vi med på grunn av interesserte og involverte medarbeidere og ledere. Etablering av to plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold kom på plass i av deling 2 på Marka, på tampen av året. Tilbudet har fungert etter intensjonen, og har så langt vært vellykket. Tilbudet må sees i sammenheng med korttidstilbudet ellers i avdelingen, da en er helt avhengig av god og effektiv utnytting av personalressursene rundt et slikt tilbud. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 En styrking av hjemmebaserte tjenester som også i stor grad merker samhandlingsreformens konsekvenser er helt nødvendig å få på plass så raskt som mulig. En faglig sterk, ressurseffektiv og robust hjemmetjeneste er en viktig forutsetning for å nå en målsetting om at brukere i Gran kommune skal bo hjemme med hjemmetjenester lengst mulig. PERSONALSITUASJONEN Den stillingsøkingen som har vært det siste år har i hovedsak kommet ved opprettelsen av den nye basen i Nordre Ålsveg og bemanningsøkning på avdeling 2 på Marka grunnet Samhandlingsreformen. Avdeling 2 er styrket med ca. 3 årsverk for å dekke nødvendig sykepleiekompetanse i turnus på korttidsavdelingen og døgnenheten. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

68 Det er òg prioritert å øke laboratoriestillingen med 20 % til en 60 % stilling, men det har vært mulig etter intern omprioritering. Nærværet er på 88 %. Det spenner fra avdelinger med 69 % til avdelinger med nærvær på 99 %.. Det arbeides godt og målrettet med sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for den enkelte arbeidstaker. Det samarbeides godt med NAV og arbeidslivssenteret. Utfordringen i forhold til personal og kompetanse dreier seg om å sikre fagligheten på helger og ved fravær, ferier og høytider. Avdelingene har til enhver tid behov for en god vikar-stab. Denne er ofte ikke mulig å bemanne med medarbeidere med rett kompetanse. For å sikre faglig forsvarlig drift, har det derfor vært behov for innleie av fagpersonell gjennom eksterne vikarbyråer. For å imøtekomme denne utfordringen er virksomheten i gang med å få på plass alternative måter å løse utfordringene på. Dette dreier seg blant annet om etablering av vikarpooler og alternativ tenkning rundt arbeidsplaner. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Bidra til at flere brukere kan benytte seg av tilbud på et lavere omsorgsnivå - dagsentertilbud Opprettet egen tilrettelagt transporttjeneste til dagsenter. Det er ikke midler i virksomheten til å leie transport utover Servicebussen. Benytter Frivilligsentral eller egne ansatte. Alle plasser på dagsenter er benyttet. Demensplanen følges Styrke hjemmetjenesten for å imøtekomme økningen av antall brukere og hindre langvarig institusjonsinnleggelse. Sikre tjenester av god kvalitet til rett tid hos brukerne i hjemmetjenesten. Pårørendeskole startet innen mars. Demensteam etablert. Pårørendeskol e er etablert. Det er foreløpig etablert et velfungerende hukommelsesteam. Hjemmetjenesten er styrket men ikke nok til å dekke behovet. Pårørendeskole er etablert der Gran kommune har bistått frivillige til etableringen og har fått tilskudd til etableringen i samarbeid med Lunner kommune. Demensteam er under etablering og vil bli styrket ytterligere. Hjemmetjenesten har økt grunnbemanningen. Det er likevel nødvendig med ekstra bemanning da behovene til brukerne overstiger bemanningen. Målet må videreføres til 2013 Egen vikarpool for virksomheten med fagpersonell som til en hver tid skal brukes der det er størst behov. Vikarpool er ikke etablert men ulike turnuser er under utprøving. Den økte rammen er benyttet til å øke grunnbemanningen. Jobber med å lage en type vikarpool av kun fagstillinger hvor det benyttes vikarmidler. Problemstillingen blir belyst i egen sak vinteren STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Nærvær i pleie- og omsorgstjenestene siste 5 år Nærvær 90,6 % 89 % 86,6 % 88,5 % 89,2 % 88 % 87 % 88 % Totalt antall brukere i Pleie og omsorg Brukere Hvem er brukere av pleie- og omsorgstjenester? En bruker er én unik bruker og registreres kun én gang. I 2012 var det 1373 brukere som har fått én eller flere tjenester. Noen brukere kan ha bare én tjeneste som for eksempel matombringelse eller trygghetsalarm, mens andre brukere kan ha særlig ressurskrevende tjenesteyting med flere ansatte på jobb samtidig og også hele døgnet. For å kunne benytte tjenesten etter LEON prinsippet er det benyttet mer avlastning og støttekontakt. Omsorgslønn ligger på tilsvarende nivå i antall brukere, men timetallet er økt i perioden. Ved stort behov for spesielt tilpasset tjeneste gis tjenesten som brukerstyrt personlig assistent (BPA). Dette innbefatter også BPA til barn hvor foreldre/verge er arbeidsleder. G R A N K O M M U N E 68 Å R S M E L D I N G

69 Tjenester til hjemmeboende brukere Antall brukere Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Andel mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand (hjemmehjelp): Aldersgrupper år år år år år år år år og over Totalt antall brukere Antall brukere og tjenester antall opphold etter type og sted (fra IPLOS) * Antall brukere og tjenester Antall brukere med nye tjenester Antall nye tjenester Antall avslutta tjenester Antall døde Antall aktive tjenester i perioden Antall brukere med aktive tjenester i perioden Det er i stor grad en trend at flere brukere får tjenester, men også flere avslutter tjenester. Dette kan direkte overføres til Tildelingsenheten og evaluering av vedtak. Dersom behovet er endret, endres også vedtaket eller brukeren får nye vedtak om nye tjenester. Det er 140 flere brukere med aktive tjenester sammenlignet med året før. Av alle brukere har 772 fått nye tjenester gjennom året. Bruken av korttidsopphold er økende. Det ble i 2012 innvilget 515 vedtak om korttidsplass. I 2011 var det 476. En av grunntankene i «Opptur» var å gi tjenester på det laveste effektive omsorgsnivået (LEON-prinsippet). Ved å ta i bruk korttidsplasser og ha et mål for oppholdet om at brukeren skal tilbakeføres til eget hjem dersom det er mulig, blir fulgt opp i virksomheten. Korttidsopphold benyttes der det er et mål for oppholdet at pasienten skal tilbakeføres til hjemmet. Avlastningsopphold er for å avlaste omsorgspersonen som er hjemme. Trygghetsavdelingen som er en ren korttidsavdeling har mange brukere på rullerende avlastning noe som gjør at den enkelte bruker kan bo lengre hjemme i egen bolig. Korttidsavdelingen på Marka med 11 plasser er primært for å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Der er det i tillegg opprettet 2 øyeblikkelig hjelp plasser hvor pasienten kan være i inntil 3 døgn, før de eventuelt blir overført korttidsplass eller blir overført til hjemmet. * Se også stolpediagram. Antall opphold Skjervum og Marka etter type opphold Skjervum avlastning Skjervum korttidsplass Skjervum langtidsplass Marka ø-hjelp i døgnenheten 3 Marka avlastning Marka korttidsplass Marka langtidsplass SUM *Se også stolpediagram. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

70 Antall brukere og tjenester Antall brukere med nye tjenester Antall nye tjenester Antall avslutta tjenester Antall døde Antall aktive tjenester i perioden Antall brukere med aktive tjenester i perioden Antall opphold Skjervum og Marka Skjervum avlastning Skjervum korttidsplass Skjervum langtidsplass Marka avlastning Marka korttidsplass Marka langtidsplass G R A N K O M M U N E 70 Å R S M E L D I N G

71 KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutg. i % av komm. totalt 41,0 40, ,4 35,3 34,9 31,7 Dekningsgrad Andel beboere på inst. under 67 7,0 11,1 14,3 15,3 13,3 9,6 10,6 Andel beboere på inst. over 80 76,5 78,8 74, ,3 73,6 71,6 Plasser % av innbyggere over 80 27,2 25,4 24, ,9 17,4 18,4 Andel hjemmeboende med høy timesats 8,3 9,9 10,2 10,7 10,2 6,3 6,2 Utdypende tjenesteindikator for inst. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 5 5,2 9,2 11,2 9,5 14,4 16,4 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 5,6 3,3 6,1 5,7 Andel plasser for demente 14,4 19,8 20,3 20,4 29,9 20,3 23,2 Andel brukertilpassede rom 15,3 16,0 33,3 35, ,8 80,9 IPLOS - Utdypende indikatorer Andel hjemmeboende 0-66 med omfattende tjenestebehov 24 33,5 31,7 32,4 31,4 21,2 19,1 Andel hjemmeboende med omfattende tjenestebehov 8,0 11,1 13,6 9,8 16,5 14,4 12,8 Andel hjemmeboende over 80 med omfattende tjenestebehov 8,4 9,1 8,1 10,6 10,2 13,7 11,8 Andel av alle brukere med med omfattende tjenestebehov 27,6 30,5 28,1 28,8 29,7 24,6 23,6 Netto driftsutgifter per innbygger ligger litt over snittet med gruppe 10. Gran kommune har et stort tjenesteomfang og mange brukere. Likevel er det en nedgang av kommunens netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale driftskostnader for 5. år på rad. Gran kommune har en prosentvis andel av plasser for de over 80 år på 24,9. Den ligger for landet på 18,4. Andelen er høy selv etter at det er kuttet 11 plasser ved Anna-ly og redusert dobbeltrom på sykehjemmene. Gran kommune er fremdeles å regne som en institusjonsbasert kommune. Den enkelte institusjonsplass er likevel kostnadseffektiv. Når det gjelder hjemmetjeneste har mange av brukere en høy timesats. I Gran ligger andelen på 10,2 mot 6,2 i landet for øvrig. Andelen hjemmeboende med omfattende tjenestebehov er dermed høy og Gran kommune velger å gi tjenester til brukere med omfattende behov i stedet for å «smøre» tjenesten utover til alle. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

72 4.1 Plan- og bygningsmyndighet BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Kommunalsjef. Årsverk: 8,7. Arealplanarbeid (kommuneplanens arealdel og reguleringsplanarbeid) dispensasjoner, grunnerverv, ansvar for kommunens felles EDB-verktøy for kart m.v. Byggesaksbehandling, tilsyn, seksjonering, dispensasjoner. Kartlegging, delings- og oppmålingsarbeider. Saksbehandling, informasjon og veiledning i forhold til kommunens planer, bestemmelser og retningslinjer og i forhold til lover og forskrifter. Eiendomsskatt (grunnlagsdata og saksbehandling). DETTE GIKK BEST I 2012 Saksbehandlingstiden på byggesaker er betraktelig redusert i For rammesøknader er saksbehandlingstiden godt innenfor lovens krav. For oppmålingsaker holder en nå tidsfristene for lovpålagte saksbehandlingstider etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Det har vært mange tunge plansaker. Miljøgate Gran sentrum, Morstadjordet, Mohagen og Brandbu sentrum er noen av disse. Vi har nå gjort planavklaringer som gjør at en kan fremme sak om reguleringsplan for Morstadjordet og Brandbu sentrum til politisk behandling i DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Vi har mange saker om dispensasjon fra kommuneog reguleringsplaner. Disse sakene er arbeidskrevende og skaper frustrasjon for søkere og saksbehandlere. Det er behov for å se nærmere på hvordan en kan forbedre planene slik at en kan redusere behovet for dispensasjon fra plan i byggesakene. Det er bl.a. kravene til størrelse på hytter og byggegrenser mot innsjøene en ønsker å få vurdert. ANDRE KOMMENTARER Gran kommune har et digitalt kartverk som mangler ca. 20 % av eiendommene. Det er bevilget midler til et treårig matrikkelkartprosjekt som har som mål å få 97 % av eiendommene inn i det digitale kartet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Statens kartverk. PERSONALSITUASJONEN Det har væt ansatt en ekstra medarbeider i midlertidig stilling fra mai og ut året. Dette har bidratt til at vi har fått ned saksbehandlingstiden. Det er høsten 2012 ansatt to nye medarbeidere, en prosjektmedarbeider for matrikkekartprosjektet og en ny medarbeider som landmåler. Arbeidsmiljøet er godt og en har gode nærværstall. Avdelingen står overfor et skifte av medarbeider på oppmåling der det er viktig å få en overlapp med ny medarbeider for å få overført kompetanse. Vi må ha fokus på om vi har kapasitet nok på saksbehandlingssiden på byggesak. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Ett-trinns byggesaker med behandlingstid på 21 dager, gjennomsnittlig behandlingstid Rammesøknader med behandlingstid på 84 dager, gjennomsnittlig behandlingstid 21 dager 30 Ny saksbehandler er tilsatt i midelrtidig stilling og prosjekt igangsatt. En har oppnådd en betydelig forbedring, men ikke kommet helt i mål 45 dager 43 Ny saksbehandler er tilsatt i midelrtidig stilling og prosjekt igangsatt. Mål om saksbehandlingstid er oppnådd Søknader uten ansvarsrett med behandlingstid på 21 dager, gjennomsnittlig behandlingstid Fullføre områderegulering for Brandbu 21 dager 30 Ny saksbehandler er tilsatt i midelrtidig stilling og prosjekt igangsatt. En har oppnådd en betydelig forbedring. Men ikke kommet helt i mål Hele planen vedtatt Planforslag utarbeidet Venter på NVE ifht. tiltak for flomforebygging. Plan forventes lagt ut til off. ettersyn vår 2013 Utarbeide reguleringsplan for Mohagen sør Vedtatt plan Planforslag på høring Planforslag har vært ute på høring og det er kommet innsigelse til plan. Innsigelsen kan medføre et års utsettelse G R A N K O M M U N E 72 Å R S M E L D I N G

73 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Påbegynne områderegulering for Bjoneroa. Områderegulering i Bjoneroa må fremmes som egen sak i K-styret. Framlegge utviklingsskisse for Røykenvika til politisk behandling Plan Ferdig Det er utarbeidet et planforslag. Fullført ihht. mål Konsulent er i gang med arbeidet. Planforslag er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn vår 2013 Arbeidet er igangsatt og forslag framlegges vår STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Byggesaksbehandling Søknader om byggetiltak Avslag på søknader Tillatelser 313 (430) 162 (235) 279 (405) 232 (382) 356 * Meldinger om byggetiltak Tillatelser etter melding Søknad om dispensasjon 77 Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest 183 Politisk saksbehandling (inkl. klagebeh) 12 Oppmåling Søknader om deling av eiendom Avslag på deling Tillatelse til deling Hele virksomheten inkl. eiendomsskatt Skriftlige henvendelser (B) 949(B) 1185 (B) Klager på vedtak (B) 9(B) 10(B) * Antall vedtak inneholder både søknad med og uten ansvarsrett (tillatelser gitt i medhold til pbl 20-1 og 20-2), da begrepet melding er fjernet i ny plan- og bygningslov. For sammenligning tidligere år, er det satt inn klamme. KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging per innbygger Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk. 301, 302 og 303), per innb Brutto driftsinntekter til fysisk planlegging, per innbygger Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Standardgebyr for kombinert kartog delingsforetn., tilsvarende en boligtomt 750 m Antall søknader om tiltak mottatt siste år per årsinnbygger i kommunen Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

74 4.2 Samferdsel, parkdrift BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder Teknisk drift Antall årsverk: 8,5 Drifter og foretar sommer- og vintervedlikehold på ca. 170 kilometer kommunal veg. Gjennomfører utviklings-, forbedrings- og utbyggingstiltak for å forbedre vegnettet, samt bygging av gang- og sykkelveger og andre trafikksikringstiltak. Driver forefallende arbeid, transport etc., for andre kommunale enheter. Drifter og vedlikeholder ca gatelyspunkter med stolper og ledningsnett. Forestår og leder drift og vedlikehold av kommunens grøntanlegg m.m. bestående av ca m² plener, trær og busker og 8 km turstier. «Trimming» og klipping langs kommunale offentlige bygg, lekeapparater og kantsteiner. Saksbehandling/tilbud/kontakter/planer m.m. DETTE GIKK BEST I 2012 Det nye veganlegget ved Hadeland videregående skole i Gran sentrum er ferdigstilt. Veg til det nye beredskapssenteret (nødetatsbygget) er også etablert. Begge anleggene ble ferdigstilt innen de tidspunkt som var forutsatt. Det er foretatt oppgradering av flere strekninger, bl.a. er det lagt asfalt på flere kommunale veger i løpet av sommeren. Spesielt har beboerne langs vegen fra Røykenvika til Ulsnestangen fått en bedre hverdag ved at de slipper betydelige støvplager som følge av trafikk til badeplassen. Flere vegstrekninger er sikret med rekkverk i løpet av Dette er gjort for å hindre at trafikanter havner utenfor til dels høye skråninger. Langs Dales veg har rekkverket også betydning for sikkerheten til beboere i Stensrudhavna. ANDRE KOMMENTARER Ved Trintom og Steinerudsvingen er det foretatt trafikksikkerhetstiltak i form av henholdsvis fortau og gangveg. Tiltakene er tatt i bruk, men det gjenstår asfaltering og oppussing som vil bli utført våren Eiendomsretten for Kjølvegen fra Blokkhus til Vestre Toten grense er vedtatt overført til Brandbu og Tingelstad allmenning. PERSONALSITUASJONEN 3 medarbeidere med til sammen 1,5 årsverk, har sluttet og gått over i pensjonstilværelse. En medarbeider har hatt permisjon og det har ikke vært ansatt vikar i den stillingen. Miljøet er godt. Det var noen tilfeller av langtidsfravær tidlig på året, men nærværet er på tur opp. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Arbeid med trafikksikkerhetstiltak må prioriteres høyere. Utfordringen er først og fremst å få tid til forberedende arbeid med planer og grunnerverv. G R A N K O M M U N E 74 Å R S M E L D I N G

75 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Nye veger skal bygges med fullgod standard (Jfr. kommunedelplan hovedplan for kommunale veger) 100 % Ingen avvik Kommunen skal forvalte vegene slik at de over tid ikke faller i verdi men over tid oppgraderes til definerte minimumsstandarder (Jfr. kommunedelplan hovedplan for kommunale veger) 5 % av standardhevingstiltak gjennomføres 10 % av standardhevingstiltak gjennomført STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk Veger (antall m) Kommunale veger totalt herav gang- og sykkelveg Grøfterensk / oppgrusing (m) / / / / / Fornying / nytt asfaltdekke (m) KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. 2,2 2,2 2,3 1,8 1,8 1,7 1,8 Dekningsgrad Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 11,7 11,6 11,6 Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter i kr per innbygger for komm. veier i alt Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

76 4.3 Vann, kloakk og renovasjon BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder Teknisk drift Antall årsverk: 15,6 Ansvar for produksjon og levering av vann til ca abonnenter fra 4 vannverk: Bjoneroa, Askimlandet, Lygna og interkommunalt vannverk. Drift og vedlikehold av 28 bygningsmessige installasjoner med ca. 186 km vannledningsnett. Ansvar for mottak og rensing av avløpsvann fra ca abonnenter. Avløpsrensingen foregår i tre renseanlegg: Bjoneroa, Grymyr og hovedrenseanlegget i Brandbu. Drift og vedlikehold av 26 bygningsmessige installasjoner og ca 165 km avløpsnett. Innsamling av septik fra ca abonnenter med privat avløp og kontroll av disse anleggene. Utvikling og utbygging av vann- og avløpsnett med installasjoner. Saksbehandling av private avløp og forurensningssaker. Planlegging/saksbehandling/tilbud/kontrakter/byggeledels e mv DETTE GIKK BEST I 2012 Det er etablert offentlig vann- og avløpsledning til Gullerudvika. Anlegget ble gjennomført godt innenfor budsjett. Flere boliger i området er eller i ferd med å bli, tilkoblet nettet. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Det må utarbeides en plan for rehabilitering av ledningsnettet i kommunen, slik at ressursene benyttes mest mulig riktig. ANDRE KOMMENTARER Konkurs hos engasjert entreprenør ved vann- og avløpsprosjektet VA Emse vinteren 2012, førte til ekstra arbeid for kommunen. Anlegget ble startet opp igjen med ny entreprenør høsten Konkursen fører til at VA Emse blir forsinket med 1 år. Dette får også konsekvenser for andre anlegg kommunen skal gjennomføre, som vil komme senere i gang. PERSONALSITUASJONEN Personalsituasjonen er stabil med godt kvalifiserte medarbeidere, men det er medarbeidere som er i ferd med å gå av med pensjon, helt eller delvis. Dette kan på sikt gi noen utfordringer. Ingeniører innen vann og avløp og rørleggere er mangelvare, og til dels svært vanskelig å få tak i. For å skaffe nødvendig kompetanse kan det bli nødvendig å ansette personer med behov for intern og / eller ekstern opplæring. Godt arbeidsmiljø og givende oppgaver bidrar til bra nærvær, 96,7 %. Bildet av Morten Pettersen er tatt på renseanlegget i Brandbu. G R A N K O M M U N E 76 Å R S M E L D I N G

77 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Tiltak for å redusere lekkasjetapet fra vannledningsnettet skal gjennomføres (Jfr. kommunedelplan hovedplan vann og avløp) < 41 % tap 38 % tap Kvalitetskravene til drikkevann ifølge. forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. skal oppfylles (Jfr. kommunedelplan hovedplan vann og avløp) Ingen avvik Ingen avvik Kartlegging og registrering av mindre avløpsanlegg og opprydding i avløpsforholdene skal gjennomføres fortløpende (Jfr. kommunedelplan hovedplan vann og avløp) Ca. 80 % kartlagt Ca. 77 % kartlagt Kartlegging kom ikke i gang før høsten 2012 grunnet utfordringer knyttet til rekrutering av personell. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Vannverk, levert mengde (m3) Interkommunalt vannverk Grøa Lunner Vanninntak på Askimlandet Randsfjorden Vanninntak på Bjoneroa Randsfjorden Borebrønner på Lygna Brandbu renseanlegg Gjennomløpt vannmengde i m Private avløpsanlegg Antall kontrollerte eiendommer Antall kontrollerte anlegg med behov for utbedringer Antall søknader om tilknytning til vann/avløp Antall søknader om nye private utslipp KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Finansiell dekningsgrad vann % Finansiell dekningsgrad avløp % Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 71,5 73,9 70,3 70,8 70,5.. 81,4 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 63,6 62,9 63,2 63,4 63,9.. 81,5 Produktivitet/enhetskostnad Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

78 4.5 Brann og redning BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder Teknisk drift Antall årsverk: 8,4 fordelt på 8 heltidsansatte og 35 deltidsansatte. Vertskommuneavtale med Lunner kommune om felles brann- og redningsberedskap hvor Gran kommune er vertskommune. Utgifter fordeles etter innbyggerantall ved årsskifte. Gran-Lunner brann og redning besørger beredskap mot brann og ulykker i Gran og Lunner kommuner med brannstasjoner i Bjoneroa, Brandbu, Gran og Roa tettsteder. Forebyggende arbeid og brannsyn ivaretas av egen brannforebyggende avdeling og feiervesen. Virksomheten drives i henhold til vedtatt brannordning for Gran og Lunner kommuner og er dimensjonert iht. krav i forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen. DETTE GIKK BEST I 2012 Brannvesenet har fått en betydelig kompetanseheving i forbindelse med gjennomføring av grunnkurset for deltidsansatte. Kurset er gjennomført lokalt med interne instruktører og forelesere. Tilbakemeldingene fra deltakerne har utelukkende vært gode. Kurset avsluttes med skriftlig eksamen i mars Feiertjenesten gjennomførte i 2012 et større antall boligtilsyn enn tidligere år, fra 2011 til 2012 har antall gjennomførte tilsyn økt med 15 %. Mye av denne økningen kan skyldes gjennomføring av LEAN hos feierne. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Utviklingen i vår kommune skjer raskt, det kommer flere og større bygninger. Spesielt i Gran sentrum kan størrelsen på flere av bygningene by på utfordringer for brannvesenet. Det er viktig for brannvesenet å utvikle seg i tråd med resten av samfunnet. Ny brannstasjon vil stå ferdig i løpet av sommeren 2013, i tillegg er det bevilget penger til utskifting av en større brannbil. Dagkasernert vaktstyrke vil være på plass i løpet av Brannvesenet må i løpet av 2013 forbedre seg for å takle større branner ved hjelp av godt utstyr og gode rutiner/ øvelser. ANDRE KOMMENTARER Det er gjennomført mye ekstern brannverninformasjon og brannøvelser hos private og offentlige virksomheter. I tillegg er våre deltidsansatte gode brannforebyggere både i jobb og fritid. PERSONALSITUASJONEN Feiertjenesten har en person ute i langtidssykemelding, en person har hatt et vikariat for å dekke opp stillingen i Utover dette viser bemanningen i feiertjenesten at det er mulig å gjennomføre årlig arbeidsmengde med dagens bemanning. Forebyggende avdeling har ikke fått utrettet alle lovpålagte tilsyn i 2012 grunnet gjennomføringen av grunnkurset for deltidspersonell. Grunnkurset har som forventet krevd stor arbeidsinnsats for ansatte både i forebyggende avdeling og beredskapsavdeling. Stadig større krav til kompetanse og faglighet i brann og redningstjenesten gjør det nødvendig å få på plass dagkasernerte stillinger så raskt som mulig. (kommunestyrevedtak om dagkassernering av brannmannskap fra juni 2013). Rådmannen har vært med på jobb på ulike arbeidsplasser i løpet av I mai fikk han prøve seg som feier da brann og redningstjenesten var ute på jobb. G R A N K O M M U N E 78 Å R S M E L D I N G

79 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Antall branner med skadeutbetaling større enn kr ,-. Skal ikke overstige 4 branner pr. år <= 4 1 Unngå branner med omkomne i omsorgsboliger og boliger med eldre hjemmeboende 0 0 Unngå branner i bygninger registrert iht. brannlovens 13 som særskilte brannobjekt 0 0 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk: Totalt antall uttrykninger brann / ulykker i Gran (266**) 202 (289**) Antall feide piper Gran Antall feide piper Lunner Antall tilsyn piper og ildsteder Gran Antall tilsyn piper og ildsteder Lunner Fylling/ kontroll av håndslokningsapparater Spesielt brannsyn i Gran Spesielt brannsyn i Lunner Branner med skadeutbetaling > kr ,- i Gran 4 *) 1*) 4*) 4 1 Branner med skadeutbetaling < kr ,- i Gran 1 *) 5*) 2*) 6 6 Branner med skadeutbetaling > kr ,- i Lunner 4 6 2*) 1 1 Branner med skadeutbetaling < kr ,- i Lunner 1 1 1*) 1 5 *) Ved gjennomsnittlig skadereduksjon på kr 3 mill pr. brann utgjør brannvesenets innsats ved utrykning i Gran og Lunner kommuner redusert skadeutbetaling på kr 27 mill i **) Utrykninger totalt (Gran+Lunner). KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Behov Antall bygningsbranner pr innbyggere 0,8 0,4 2,1 1, Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere 8,8 6,4 9,8 3, Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner *Kostratall for brann kommer ikke via SSB her, men fra Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, tallene kommer senere. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

80 4.6 Landbruk BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder Landbrukskontoret for Hadeland Årsverk: 9,1 Lovforvaltning etter jordloven, konsesjonsloven, skogloven, viltloven og innlandsfiskeloven. Landbruksfaglig del av arealplanlegging. Næringsutvikling: bygdeutviklingsmidler tradisjonelt landbruk, utvikling av tilleggsnæringer til landbruk, bioenergi i landbruket og gjennom bruk av utmarka. Ressursforvaltning, herunder biologisk mangfold, kulturlandskap, miljø/forurensing landbruk, skogressursene, forvaltning av jaktbart vilt, og fiskeforvaltning. Forvaltning av skogfondsordningen. Produksjonstilskudd, velferdsordninger i landbruket, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og regionale miljøtilskudd (RMP). Landbruksveger. Administrasjon av veterinærvaktordningen. DETTE GIKK BEST I 2012 Vi har lagt vekt på ting som har gitt landbrukskontoret nyttig erfaring og kompetanse, og som er av betydning for landbruket på Hadeland, spesielt med tanke på næringsutvikling. I 2012 startet vi prosjektet «Inn på tunet». Prosjektet ligger inn under den nasjonale satsingen på «Inn på tunet». I samarbeid med NAV, har vi et pilotprosjekt som gir arbeidstrening til tre ungdommer, i alder år. Tjenesten kjøpes fra en lokal tilbyder. Tilbakemeldingen fra arbeidsgruppa for dette pilotprosjektet, tyder på at dette har vært svært vellykket. Det søkes finansiering av dette pilotprosjektet fram til sommeren Pilotprosjekt nr. 2 starter januar/februar i 2013, i nært samarbeid med barneverntjenesten på Hadeland. I 2012 er det ferdig planlagt 9 gardsvarmeanlegg i Gran. Da Bioreg er avviklet, har landbrukskontoret med sin kompetanse på dette området, vært en pådriver og diskusjonspartner for de som har hatt planer om gardsvarmeanlegg. Det er innvilget tilskudd på kr ,- til disse anleggene i n. Innvilgede søknader i Gran, utgjorde hele 31 % av innvilgede søknader i Oppland. I forbindelse med Hadelandsmessa, ble det arrangert en dagskonferanse om næringsutvikling, Hadelandskonferansen. Arrangementet var et samarbeidprosjekt mellom næringshagen, Landbrukets fagråd og det øvrige næringsliv. Hele arrangementet var svært vellykket. Landbrukets betydning for utviklingen av Hadeland ble satt på dagsordenen. Landbrukets egen sesjon, som var et ledd i «Hadelandsbonden mot 2020», var godt besøkt og hadde et godt innhold. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 I 2011 startet vi arbeidet med en beitebruksplan for Hadeland. Vi hadde intensjon om at dette arbeidet skulle fullføres i 2012, men det fikk vi ikke til. I utmarksområdene på Hadeland beiter årlig ca sauer og ca storfe. Utmarksbeite er av svært stor betydning for husdyrholdet på Hadeland. Den økende bruken av utmarka til hyttebygging/friluftformål gjør at det er behov for en beitebruksplan for å ivareta beiteinteressene og sikre et «godt samliv» mellom de ulike interessene i utmarka. ANDRE KOMMENTARER Hadeland har i 2012 fått kr ,- i bygdeutviklingsmidler fra Innovasjon Norge, til fire prosjekter innen tradisjonelt landbruk. Dette er ca ,- mindre enn i Av det totale beløpet er kr ,- innvilget til tre prosjekter i Gran. I tillegg er det innvilget rentestøtte til alle fire prosjekter på Hadeland. Det er innvilget tilskudd til tre prosjekter innen tilleggsnæringer, med til sammen kr ,- i tilskudd. Dette er en økning på ca. kr ,- i forhold til Av dette er to prosjekter i Gran. Prosjekt «Jøtt Godt» ble videreført i Prosjektet ble delvis finansiert fra SLF, med tilskudd på inntil kr ,-. Eksotiske grønnsaker fra grønnsaksfeltet på Gran prestegård, prosjektet «Jøtt Godt». G R A N K O M M U N E 80 Å R S M E L D I N G

81 PERSONALSITUASJONEN Ved utgangen av 2012 har vi på plass 7,9 årsverk. En medarbeider i full stilling, sluttet 31. oktober. Stillingen ble lyst ledig i november og vi fikk gledelig mange, kvalifiserte søkere. Ny medarbeider ble ansatt i slutten av desember og starter hos oss i midten av januar Fra midten av januar 2013 er vi bemannet med 8,9 årsverk. Vi har to medarbeidere på seniortiltak. I 2012 har vi hatt stabil bemanning. En medarbeider har vært delvis «utleid» som prosjektleder for prosjektet «Inn på tunet». Vi har fortsatt en utfordring i å tilpasse den totale mengde arbeidsoppgaver til den til en hver tid tilgjengelige ressurs. Konsekvensene er at vi ikke har kommet ned på ønsket saksbehandlingstid for jordlovssaker. I 2013 vil landbrukskontoret bli pålagt nye lovpålagte, arbeidsoppgaver, som vil forsterke våre utfordringer med hensyn på saksbehandlingstid. Vår nyansatte medarbeider er utdannet biolog, med yrkeserfaring fra turisme og informasjonsarbeid. Med denne på plass, har vi nødvendig kompetanse til å utføre de arbeidsoppgaver som i dag tilligger virksomheten, men vi må oppdateres innen de ulike fagområder. Dette foregår i det vesentlige gjennom kurs, arrangert av fylkesmannen. Oppdatering innen saksbehandlingsverktøy og innen elektronisk informasjonskanaler, må skje internt i kommunen. MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status I løpet av perioden skal antall bønder som produserer økologiske produkter øke med 5 stk og omlagt areal/areal under omlegging skal økes med 1000 daa Fokusere på å øke plantetettheten i gran-plantefelt, til de nye anbefalte normer for plantetetthet. Redusere skader av elgbeite på ungskog. Videreføre Hadelandsbonden mot Oppfølging med motivasjonsmøter og øvrige fagmøter. 3 nye søkere. Samme areal som i møter/kurs Antall søkere uforandret, areal økt Totalt omsøkes 4474 daa for tilskudd til økologisk landbruk, en økning på 1,9 % fra I Gran er arealet økt til 2239 daa, en økning fra 2011 på 7,2 %. Landbrukskontoret har en pådriverrolle gjennom hele året. Vi har ikke tall som viser resultatet av pådriverrollen. 14 møter Det er avholdt 11 møter innen jordbruk og 3 møter innen skogbruk. En vil spesielt nevne helaften, med faglig og kulturelle innslag, lørdagskurs for unge bønder, samt matforum, en samling av produsenter og forbrukere. Det er også avholdt et møte for kvinner i landbruket. Bidra til at antall gode BU-saker til Innovasjon Norge, opprettholdes. Bidra til fortgang i vedlikehold av skogsbilveger 6 søknader 8 Det er sendt inn 8 søknader til Innovasjon Norge vedrørende tradisjonelt landbruk. Det er innvilget 3 søknader i Gran og en i Jevnaker. Totalt er det innvilget 2,328 mill i tilskudd til Hadeland.. Det er innvilget støtte til 3 søknader innenfor tilleggsnæringer og en er avslått. Totalt er det innvilget tilskudd med kr ,-. 5 Det er gitt tilsagn om tilskudd på kr ,- til 8 prosjekter, hvorav 5 er i Gran, til opprusting av skogsbilveger.. Etablere flere Inn på tunet - virksomheter Etablere en ny «Inn på tunet» virksomhet Gjennom prosjekt «Inn på tunet», har en virksomhet styrket sitt grunnlag Prosjekt «Inn på tunet «er i gang. Det er satt i gang et tiltak, i samarbeid med NAV, der 3 ungdommer har takket ja til et tilbud fram til jul. Dette tiltaket fortsetter i Videre arbeides det med pilotprosjekt nr. 2, i nært samarbeid med barnevernet. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

82 Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Gjennom økt fokus på Smilordningen, bidra til reduksjon av gjengroing av kulturlandskapet omsøkte areal skal økes med 5 % 5 % større omsøkt areal enn i 2011 I 2012 er innvilget tilskudd til 540 daa, mot 278 daa i 2011, en økning på 94 %. Totalt er det kommet inn 33 søknader, hvorav 22 fra Gran. Det er innvilget tilskudd med kr , til 28 tiltak. Av dette. Det er innvilget tilskudd til 15 tiltak som gjelder gjengroing. Kvalitetssikring/registrering av naturtypen slåtteenger Fylkesmannen har ansvaret for dette. Registreringsarbeidet er ikke igangsatt i løpet av Bidra til at det avholdes møter/kurs om miljøplan og gjødselplan/optimal bruk av husdyrgjødsel, med spesiell vekt på talle, Redusere avrenning fra utekveer/gjødsellagre i nedslagsfeltene til kransalgesjøene på Hadeland 2. Ikke gjennomført i Inngår i møteplanen for første halvår av saker er arbeidet med gjennom året. Fire pålegg er fulgt opp fra Av disse er 2 utført og 2 fortsatt under arbeid. Tre nye saker i 2012, hvorav 2 er gjennomført og 1 er under arbeid.. Fra det foreligger en fullstendig sak, skal det gis skriftlig tilbakemelding inne 3 uker, foreløpig svar eller endelig vedtak. 3 uker Det arbeides kontinuerlig med dette. Har nådd målsettingen når det gjelder konsesjonssaker, men ikke for delingssaker. Det skal igangsettes et «lean»-prosjekt i januar 2013, for gjennomgang av rutiner for delingssaker, med målsetting om redusert behandlingstid. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Drift av landbrukskontoret Driftsstatistikk: Behandlede konsesjonssøknader på fast eiendom Behandlede søknader om fritak fra bo- og driveplikt Produksjonstilskudd, søkere totalt/søkere med dyr 515 / / / / /251 BU-midler til tradisjonelt landbruk, innv. Søknader BU-midler tilleggsnæringer/etablererstipend., innv. Søknader Spesielle miljøtiltak i jordbruk (SMIL) omsøkt/innvilget / / / / 19 41/29 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Dekar endret jordarbeiding - åker i stubb Tiltak registrert i skogfond, areal/antall 8254 / / / / Tildelt elgkvote / skutt elg 302 / / / / /218 Tildelt hjortekvote/ skutt hjort 33 / / 7 42 / / 21 72/23 * Tallet er noe for høgt, da det her inngår noen søkere som bare leier ut beiter til hobbyhest. G R A N K O M M U N E 82 Å R S M E L D I N G

83 Jordbruksproduksjon Ant. driftsenheter, areal i drift og gjennomsnittlig areal pr. driftsenhet Gran Hadeland Antall dr.enheter Jordbruksareal Areal/ dr.enhet Kilde: Landbrukstelling Søknad om produksjonstilskudd. Antall dyr / driftsenheter med etter dyreslag pr Gran Hadeland Mjølkeku 775 / /25 725/ / / /45 Ammeku 717 / / / / / /82 Øvrige storfe / / / / / /121 Sau / / / / / /87 Avlsgris 630 / /17 469/ / /22 598/19 Kilde: Søknad om produksjonstilskudd. KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Dyrket jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter Jordloven 9 og 12 i alt Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter Jordloven 9 og 12 innvilget helt eller delvis Antall søknader i alt etter konsesjonsloven Antall søknader om konsesjon etter konsesjonsloven innvilget i alt Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

84 5.0 Kulturkontoret for Lunner og Gran BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder for kultur Årsverk: 2 årsverk 2 stillinger. Overordnet ansvar for virksomheten Kultur, som omfatter kulturfaglige tjenester og tiltak i Gran og Lunner kommuner jfr. gjeldende IS-avtale. DETTE GIKK BEST I 2012 Samarbeid med Oppland fylkeskommune Gran kommune v/kultur har i 2012 samarbeidet tett med Oppland fylkeskommune. Dette først og fremst i forbindelse med Hadeland videregående skole. Åpningen av skolen medførte store endringer for biblioteket, Hadeland kultursal bel åpnet og det ble inngått avtale for idrettsfasilitetene (se mer under 5.2 bibliotek, 5.3 kultur og fritid og 5.6 fysisk aktivitet og friluftsliv). Organisasjonsendring Som resultat av Trepartssamarbeid økonomi måtte også kultur redusere sine budsjetter. Gjennom naturlig avgang ble dette løst med inndragelse av en stilling i administrasjonen. Oppgavene løses fortsatt av virksomheten (Frivilligsentralen, sekretærfunksjon for råd for funksjonshemmede og råd for eldre, skjenkebevilgninger mm.). Oppfølging av vedtatte virksomhetsplaner og kommunedelplaner Kulturskolen Kommunedelplan DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Informasjon og tilgjengelighet. PERSONALSITUASJONEN Kulturkontoret for Lunner og Gran har medarbeidere med relevant kompetanse og for hele virksomheten er nærværet på 96,3 %. Virksomhetene har også et stort antall kvinnelige ledere/mellomledere (4 av 6). KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 3,1 3,8 2,9 2,9 6,5 3,3 3,8 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Økning i netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter og netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner skyldes kommunal andel i Kultursalen ved Hadeland VGS. G R A N K O M M U N E 84 Å R S M E L D I N G

85 5.1 Kulturskolen BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder for kultur Årsverk: 8,4 årsverk 18 stillinger. Kulturskolen gir desentralisert og variert opplæring i aldersgruppen 0 19 år. Base for administrasjon og deler av undervisning er lagt til Granvang. Det selges tjenester og undervisning til Lunner kommune. Kulturskolen tilbyr opplæring i musikk, scenekunst og visuelle kunstfag gjennom semesterundervisning. Kulturskolen tilbyr også noe undervisning som kortere kurs og prosjekter. UKM: (Ungdommens kulturmønstring) Aldersgruppe år. Sentral særlov: Opplæringsloven DETTE GIKK BEST I 2012 Opptrapping i hht. vedtatt virksomhetsplan Kulturskolen har startet opptrappingen i hht. Vedtatt virksomhetsplan. I august 2012 startet vi opp celloundervisning, og alle elevplassene på cello er allerede fylt. Etter ett år med prøveprosjekter i drama og visuelle kunstfag støttet av Utdanningsdirektoratet er det nå ansatt dramalærer og kunstfaglærer fast i kulturskolen. Tilbudene er populære og har bidratt svært positivt i utviklingen av det tverrfaglige arbeidet ved Hadeland kulturskole. Kulturskolen har siden 2011 gjennomført flere kortere kurs og prøveprosjekter innen musikk- og sceneteknologi, bl.a. med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Det faglige opplegget har tatt form og tilbudet vil bli videreført som et fast semestertilbud fra januar Fokus på utstyr, arbeidsforhold og læringsmiljø Kulturskolen har investert i IKT-utstyr i form av bærbare Mac-er til alle lærere. Det har også vært mulig å investere i instrumenter, lydstudio og sceneteknologisk utstyr. Dette grunnet tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet, gave fra Sparebankstiftelsen DNB NOR, bevilgning til investeringer fra kommunestyret samt med egne midler. Konsert med Unique Angel band. Det er også startet en kartlegging av lærernes arbeidsforhold og elevenes læringsforhold i samarbeid med HMS øst. Dette arbeidet vil fortsette i Opptredener Vi har fortsatt kvalitetshevingen av våre konserter og forestillinger. Vi har fått til bedre tverrfaglige forestillinger og den nye kultursalen gir fantastiske muligheter. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Bedre arbeidsforholdene for lærerne og læringsforholdene for elevene. Her blir kartleggingsarbeidet sammen med HMS øst og tilretteleggingen av Granvang svært viktig. ANDRE KOMMENTARER Kulturskolen vil i 2013 fortsette opptrappingen av virksomheten i h.h.t. den vedtatte virksomhetsplan. PERSONALSITUASJONEN Kulturskolen har et høyt utdannet lærerkollegium. Spennet i utdanningsnivået er fra ufaglært til lektor med tilleggsutdannelse. Selv våre ufaglærte lærere fremstår som faglig dyktige med en solid realkompetanse. Det store flertallet av våre lærere har musikk som fagfelt, men vi har også to dramalærere, en kunstfaglærer og en lærer i musikk- og sceneteknologi. Sistnevnte ble ansatt i Disse utvidelsene av fagmiljøet i kulturskolen har bidratt svært positivt i utviklingen av Hadeland kulturskole. Nærværet i kulturskolen er høyt og vi har et svært lavt korttidsfravær. Men vi er veldig sårbare når noen blir syke. Ofte er det svært vanskelig å finne kvalifiserte vikarer og det hender vi må avlyse undervisning. Nærværet for 2012 var 95 %. Julekonsert med kulturskoleelever i den nye kultursalen. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

86 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Opptrapping og utvidelse av undervisningstilbudet i.h.t ny virksomhetsplan Ansette nye lærere og utvide undervisning stilbudet Nye lærere er ansatt og nye elever har startet sin undervisning. Undervisningstilbudet ble utvidet fra med cello, visuelle kunstfag, drama og slagverk. Bjoneroa musikkorps fikk dirigentavtale fra Planlegge bruk av og tilpasse ledige lokaler i Granvang til kulturskoleundervisning tilpassing for funksjonshemmede, lærerarbeidsplasser Plan for tilpassing av Granvang foreligger. Planleggingen har begynt i samråd med lærere og andre berørte parter. Planlegging sammen med eiendomsavdelingen startet i september STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Baryton/euphonium Barnekor Bass Bjoneroa musikkorps Cello Drama GLUT Drama FABU Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Harpe Keyboard Klarinett Kornett/trompet Piano Sang Saksofon Slagverk Strykeorkester Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Valthorn SUM Kurs Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Musikk i livets begynnelse Visuelle kunstfag tilrettelagt kurs I Visuelle kunstfag tilrettelagt kurs II Databasert musikkproduksjon G R A N K O M M U N E 86 Å R S M E L D I N G

87 Lydteknologi, musikkproduksjon og studioinnspilling Lydmiksing av studioinnspilling Låtskriving Musikkvideo BandLive lyd og lys for scene Musikkteknologi på Mac Rockeskole i Bjoneroa Tilrettelagt sangkurs SUM TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 381 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 115 TOTALSUM ELEVER KURS 110 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 14 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Bjoneroa musikkorps har dirigentavtale med kulturskolen, men ikke instrumentalundervisning. Antall medlemmer er 18, hvorav 2 medlemmer er under 19 år. Strykeelevene (fiolin og cello) får i tillegg samspill i strykeorkester og kammermusikkgrupper FABU og GLUT kjøper tjenester fra kulturskolen og elevene regnes som elever i kulturskolen KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler i % av netto driftutgifter i kultursektoren 22,7 15,2 18,7 17,8 8,8 19,6 14,7 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i % av samlede netto driftsutgifter 0,7 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Dekningsgrad Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 12, ,7 18,7 15,6 Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler i % av netto driftsutgifter i kultursektoren er lavt i 2012 pga. at kulturbudsjettet økte som følge av kommunal andel i fellesløsning for bibliotek og kultursal ved Hadeland VGS. Når det gjelder andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år, inkluderer tallet ordinære semesterelever i kulturskolen samt elever i korpsene som mottar instrumentalundervisning i kulturskolen. I tillegg har kulturskolen korpselever som får samspillundervisning i korpsene. Disse regnes ikke som ordinære elever i kulturskolen da de hører til i lokale lag og foreninger. Videre har kulturskolen elever som får undervisning gjennom kortere kurs som organiseres av kulturskolen. Disse regnes heller ikke som ordinære elever da denne aktiviteten kun er for en kort periode. Det er retningslinjene for innrapporteringen i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) som legger føringer for hvordan elevene telles i kulturskolen. Se for øvrig statistikken over elever i kulturskolen. Den lille nedgangen skyldes høyere elevtall i grunnskolen, samt litt færre korpselever enn i Andelen i % blir derfor lavere. Tallene fra 2008 og 2009 er fjernet fra tabellen da sammenligning med årets tall blir misvisende pga. annen tellemåte tidligere. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

88 5.2 Bibliotek BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder kultur Årsverk: 4,6 5 stillinger. Fra ble 150 % stilling virksomhetsoverdratt fra Oppland fylkeskommune. Gran bibliotek er kommunens folkebibliotek og består av to enheter: Brandbu (hovedbibliotek frem til sommer 2012) og Gran filial (frem til sommer 2012). Fra 1. september ble nytt hovedbibliotek åpnet på Gran i kombinasjon med videregående skoles bibliotek. Filialen ble flyttet til Brandbu og åpnet igjen i eksisterende lokaler i Brandbu. Biblioteket tilbyr gratis utlån av blant annet bøker, filmer, spill og språkkurs i tillegg til veiledning og litteraturformidling. Bibliotekets rolle som møteplass og et sted å være for ulike brukergrupper på tvers av nasjonalitet og alder blir stadig viktigere. Et sømløst samarbeid mellom bibliotekene med Felles lånekort og transportordning gir innbyggerne effektive og fleksible tjenester. Åpningstider fra : Gran 40 timer, Brandbu 16 timer. Sentral særlov: Lov om folkebibliotek. DETTE GIKK BEST I 2012 Flyttingen av begge bibliotekene i løpet av sommeren var naturlig nok årets viktigste oppgave. Det gikk knirkefritt for seg. Sjauing og sammensmelting av 4 ulike boksamlinger (3 stk. fra videregående og folkebibliotekets samling) gikk også effektivt og greit. Nevnes bør også at «sammensmelting» av arbeidsstokken (biblioteket fikk virksomhetsoverdratt stillinger fra OFK) også har vært vellykket. I tillegg har publikum skrytt av det nye bibliotekets lokaler og innredning. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Biblioteket vil fortsette å utvikle bibliotektilbudet og arrangere flere spennende og attraktive kulturarrangement til glede for hele befolkningen. ANDRE KOMMENTARER En stor glede å åpne nytt og flott bibliotek i Gran kommune. Det nye biblioteket som kombinasjonsbibliotek med videregående skole vil gi et enda bedre bibliotektilbud til alles beste. PERSONALSITUASJONEN Biblioteket fikk virksomhetsoverdratt 150 % stilling fra Oppland fylkeskommune. Samarbeidet har gått smertefritt. Utvidelsen av personalgruppen har ført til ytterligere styrking av kompetansen. De ansatte har lang erfaring og meget allsidig og utfyllende kompetanse. Nærværet er meget høyt, 95 % årlig. Høsten 2012 flyttet hovedbiblioteket inn i nye, moderne lokaler ved Hadeland videregående skole. G R A N K O M M U N E 88 Å R S M E L D I N G

89 MÅLOPPNÅELSE Mål Mål 2012 Resultat 2012 Kommentar Status Oppstart for å avklare spesialisering på samlingsutvikling mellom bibliotekene på Hadeland (Bibliotekene har mange like samlinger) Bygge opp en samling med TV-spill. Nytt tilbud med utlån av TVspill og tilbud om å spille TVspill i biblioteket. Innkjøp av spill er gjennomført og videreføres i STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Utlån og besøk alle avdelinger Brandbu - filial fra Gran - hovedbibliotek fra Utlån Besøk * * * * SUM * * *= stengt i 2 måneder pga. flytting. Utlån og besøk ved Gran bibliotek fra 2005 til Utlån Besøk KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe Landet u/oslo 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i %) 0,7 0,7 0,7 0,6 2,4 0,6 0,6 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,7 5,7 5,3 5,4 5,3 5,4 4,9 Økning i netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i %) og netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger skyldes kommunal andel til fellesløsning for bibliotek ved Hadeland VGS. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

90 5.3 Kultur og fritid BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder kultur Seksjonen Kultur og fritid er felles for Lunner og Gran kommuner. Årsverk: Totalt 8,1 årsverk henholdsvis 6,0 årsverk i Gran og 2,1 i Lunner. Totalt 25 stillinger Plan- og tiltaksarbeid innenfor kultur- og fritidsområdet: - Det frivillige kulturlivet, Sang og musikkrådet - Allmenn kultur, - bl.a. 17. mai, kulturprosjekter - Kommunale kulturbygg - Kommunale kulturinstitusjoner / møteplasser for kultur og fritid - Barn og ungdom, - fritidsklubber, ungdomstilbud, prosjekter - Aktivitetstilbud barn/unge/eldre/ funksjonshemmede/særskilte grupper - Kino, konsesjoner for visning av film - Kultursal HVSK - Kunst og kulturformidling, - Den kulturelle Skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, Kunst i offentlig rom og utsmykking, Teater Innlandet, kunstprosjekter - Kunst, kultur - næringsutvikling / kulturnæringer - SLT og Foreldrenettverk - Ungdomsråd Organisere og drifte kommunale kultur- og fritidstilbud og kulturarenaer. Samarbeide med og støtte det frivillige kulturlivet gjennom tilskudd, driftsavtaler, markedsføring, arrangementsutvikling, utleie av lokaler og utstyr Kulturfaglig ansvar i kommunal planlegging (kulturplan, kommuneplan, sektorplaner) friluftcamper, «Mesternes mester», samt ulike dagsturer. Filmfokus besto av 3 verksteder innen film, film for ungdom har vært prioritert, spesielt ved premierer. Prosjektet er felles for Jevnaker, Lunner og Gran kommuner og alle kommunene har lagt inn midler til prosjektet i tre år framover. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2013 Informasjon og tilgjengelighet I forbindelse med åpningen av kultursalen er det jobbet mye med å få på plass hjemmeside, felles bookingsystem for kultur og skole, billettsystem, betalingsterminaler, lobbyskjermer m.m. Det jobbes videre med installering av lobbyskjermer samt å oppdatere/redigere hjemmesiden slik at denne blir mest mulig informativ og funksjonell. PERSONALSITUASJONEN Plakat for vannfestivalen under «Aktiv sommer 2012». DETTE GIKK BEST I 2012 Hadeland Kultursal Kultursalen ved Hadeland videregående skole ble åpnet 28. oktober 2012 og ble etterfulgt av en gratis åpningsuke med kulturinnslag fra det lokale- og regionale kulturlivet på Hadeland. I løpet av åpningsuken hadde en totalt 44 ulike sceneopptredener, fordelt på ca. 300 utøvere og totalt ca publikummere. Salen har ellers blitt benyttet til konferanser, konserter og utdelinger av ulik art og brukere har vært alt fra Nos Alter, Hadelandsmessa, Gran kommune m.fl. Regionale ungdomsprosjekter Prosjektet Regionale ungdomstiltak med «Aktiv sommer» og «Filmfokus» er også gjennomført i Aktiv sommer ga unge på Hadeland 4 ukers mangfoldig tilbud med 2 dagers «Vannfestival», Personalsituasjonen i seksjonen er stabil med god trivsel og høyt nærvær (se 5.0 Kulturkontoret for Lunner og Gran). Det er tilnærmet lik andel menn og kvinner i de ulike avdelingene. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Brandbu Kino I 2012 ble det vist 222 forestillinger, fordelt på 67 titler hvorav 10 av titlene var norske. Topp 3 mest besøkte filmer: 1. Reisen til julestjernen 2. Kon-Tiki 3. James Bond. Totalt besøk 8514 som gir Brandbu kino et snitt på 39 besøkende i 2012, mot landsgjennomsnittet som var 35. Vi har hatt et noe lavere besøkstall i 2012 sammenlignet med Noe av forklaringen på dette ligger i at det i 2011 ble vist skoleforestillinger (2700 besøkende), mens det i 2012 ikke ble G R A N K O M M U N E 90 Å R S M E L D I N G

ÅRSMELDING 2012. Åpning av Trintom Pluss. Nye Hadeland kultursal. Åpning av nytt hovedbibliotek. Folkeengasjement før skoledebatt

ÅRSMELDING 2012. Åpning av Trintom Pluss. Nye Hadeland kultursal. Åpning av nytt hovedbibliotek. Folkeengasjement før skoledebatt ÅRSMELDING 2012 Åpning av Trintom Pluss Nye Hadeland kultursal Åpning av nytt hovedbibliotek Folkeengasjement før skoledebatt Merknad angående oppsett for målrapportering Oppsett for målrapporteringen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSMELDING 2013. Offisiell åpning av felles bygg for nødetatene. Feiring av 20 år med Hadeland kulturskole. Åpent planverksted om Gran sentrum

ÅRSMELDING 2013. Offisiell åpning av felles bygg for nødetatene. Feiring av 20 år med Hadeland kulturskole. Åpent planverksted om Gran sentrum ÅRSMELDING 2013 Feiring av 20 år med Hadeland kulturskole Offisiell åpning av felles bygg for nødetatene Åpent planverksted om Gran sentrum Stor besøksøkning for Gran bibliotek Versjon: Kommunestyret 27.05.2014

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste.

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. Møtedato: 07.11.2007 Tid: 09.00. 14.00 Forfall: Jan Helge Ekeren (GBL)

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 12.03.2015 kl 1000 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 15/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer