Bedre levekår i Lindesnesregionen

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 13/2012 Bedre levekår i Lindesnesregionen Sluttrapport fra arbeidsseminar i Sørlandets Kompetansefonds regi Forfattere: Helge Røed, Jon P. Knudsen og Thore K. Karlsen

2

3 Agderforskning Tittel: Bedre levekår i Lindesnesregionen. Sluttrapport fra arbeidsseminar i Sørlandets kompetansefonds regi Forfattere: Helge Røed, Jon P. Knudsen og Thore K. Karlsen Rapport Prosjektrapport nr. 13/2012 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

4 Agderforskning

5 Agderforskning Forord Denne rapporten er en dokumentasjon av de fordrag som ble holdt under arbeidseminaret om levekårsutfordringene i Lindesnes-regionen og en oppsummering av de konkrete forslag til oppfølging som deltakerne i arbeidsseminaret ble enige om. Sørlandets Kompetansefond var initiativtaker og arrangør av seminaret og sto for det tekniske opplegget, mens Agderforskning har hatt ansvaret for det faglige innholdet og denne sluttrapporten. i

6 Agderforskning ii

7 Agderforskning Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III 1 INNLEDNING... IV 2 UTFORDRINGER FOR LINDESNES-REGIONEN ARBEIDSPLASSER OG KOMPETANSE I LINDESNES-REGIONEN KVALIFISERINGSKJEDEN I LINDESNES-REGIONEN SOSIALT ENTREPENØRSKAP I LINDESNES-REGIONEN VEDLEGG... 5 iii

8 Agderforskning 1 Innledning Sørlandets Kompetansefond arrangerte i dagene 14.og 15.august 2012 et arbeidsseminar på Strand hotell på Fevik. Inviterte var representanter for kommunene og næringslivet i Lindesnes regionen, representanter for Vest- Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder og SKF s eget sekretariat. Formålet med seminaret var å komme til enighet om tiltak som kan bidra til en bedring av levekårssituasjonen i regionen. Agderforskning hadde ansvaret for planlegging og faglig gjennomføring av arbeidsseminaret og står også ansvarlig for denne sluttrapporten. iv

9 Agderforskning 2 Utfordringer for Lindesnes-regionen Kommunene i Lindesnes-regionen har betydelige levekårsproblemer. Kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes utgjør en felles bolig og arbeidsmarked og er blant de kommuner i Norge som har høgest andel uføretrygdede og har også en større andel unge uføre enn resten av landet. Kommunene Audnedal og Åseral er ikke like sterkt integrert i et felles arbeidsmarked og har heller ikke like store levekårsutfordringer, men også disse kommunene har behov for en ekstra innsats for bedre levekår for sine innbyggere. Bakgrunnen for levekårsproblemene i Lindesnes-regionen er et svakt og ensidig arbeidsmarked, store omstillinger og nedbemanning i industrien, en kvalifiseringskjede(barnehager, grunnskole og videregående opplæringer) som gjør at deler av ungdommen har vanskeligheter med å finne en plass i arbeidslivet og en svak kobling til det store og varierte arbeidsmarkedet i Kristiansand-regionen. Gjennom ulike fordrag og diskusjoner ble det utviklet en rekke konkrete forslag til tiltak som kan bidra til bedre levekår i hele regionen. Det var enighet om: Lindesnes-rådet må styrkes og konsolideres som et felles redskap for utvikling av bedre levekår i regionen. Det forutsetter at Lindesnes-rådet får en styrket legitimitet i de deltakende kommunene og det kan skje gjennom en utvidelse av rådet. Rådet får i framtida to representanter (ordfører + opposisjonsleder) fra hver av kommunene og tre representanter for Mandal kommune. Det holdes et felles formannskapsmøte for alle kommunene i Lindesnes- regionen 18.og 19.september som ert ledd i konsolidering av rådet og satsingen på bedre levekår. 3 Arbeidsplasser og kompetanse i Lindesnesregionen Kommunene i Lindesnes-regionen har få arbeidsplasser sett i forhold til innbyggertallet i yrkesaktiv alder (18-66). Det fører til at valgmulighetene for den enkelte er små. Det er derfor viktig å skape flere arbeidsplasser i regionen, men også å legge til rette for større fysisk mobilitet i forhold til nærliggende arbeidsmarkedsregioner (Lyngdal) og mot Kristiansands -regionen. Større arbeidsmobilitet henger sammen med bedre transportmuligheter og 1

10 Agderforskning veger (særlig E-39). Når det gjelder bedre veger forgår det et omfattende arbeid med sikte på opprusting av E-39 og det tas ikke sikte på spesielle tiltak fra Lindesnes-regionens side på dette området. Mandal er tradisjonelt en stor industriby og også de øvrige kommunene i regionen har en betydelig industrisysselsetting, men omstillingene i næringslivet har ført til betydelig reduksjon i antall industriarbeidsplasser. Det er vel dokumentert at slike omstillingsprosesser kan føre til betydelig utstøting fra arbeidslivet. Globaliseringen av økonomien og høgt kostnadsnivå i Norge kommer til å føre til at denne omstillingen vil måtte forsette. Det betyr at bedriftene må ta i bruk ny teknologi(robotisering etc.) og satse på mer kunnskapsbasert utvikling. Det forutsetter en sterkere kobling mellom industrien og forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som Universitetet i Agder. Dette kan skape grunnlaget for en ny industriell utvikling i Lindesnes-regionen. Det var enighet om: Det settes i gang et arbeid med sikt på etablering av et kompetansesenter for industriutvikling i Lindesnes-regionen (arbeidstittel Smart production ). Formålet er å fremme utviklingen av produksjonsprosesser /produksjonsceller basert på Lean, robotisering og automatisering og små produksjonsserier med høg kvalitet. Aktuelle deltakere kan være lokale industribedrifter(i første omgang Nøsted og Umoe), UiA (mekatronikk, IKT) og Lindesnes-rådet. Aktuelle bidragsytere kan være Sørlandets Kompetansefond. Det regionale forskningsfondet for Agder, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, VRI Agder og ulike regionale/kommunale finansieringskilder. Det tas sikte på å fremme en søknad om støtte til planleggingsprosessen til Sørlandets Kompetansefond (søknadsfrist 16.september 2012). Ansvarlige for denne søknaden er Nere Skomedal fra Umoe, Alf Arne Nøsted, Nøstedgruppen, Frank Reichert, UiA(eventuelt Knut Brautaset) og Sven Seljom fra Mandal kommune. 2

11 Agderforskning 4 Kvalifiseringskjeden i Lindesnes-regionen Lindesnes-regionen har et stort antall unge uføre og dette har sammenheng med et misforhold mellom de kvalifikasjoner unge mennesker utvikler og det behovet for arbeidskraft som finnes i regionen. Resultatene fra både grunnskolen og videregående skole er gjennomsnittlig svake og det er mange som dropper ut av videregående skole og heller ikke sikres lærlingeplasser som gir tilfredsstillende kompetanse. Det er nødvendig at kommunene og fylkeskommunen tar er sterkere ansvar for hele kvalifiseringskjeden og sikrer at overgangen mellom barnehage, grunnskole og videregående skole blir så gode som mulig. Kommunene har økt innsatsen innenfor spesialundervisning betydelig i de seinere år, men det er uklart om en tidlig innsats fra skolens side innenfor basisfagene (norsk og matematikk) kan være mer effektivt og forhindre stigmatisering av elever. Kommunene i Lindesnes-regionen har samarbeidet nært når det gjelder kvalitetsutvikling i grunnskolen og det er behov for en bedre dokumentasjon av resultatene av dette arbeidet. Det er mangel på læreplasser in nenfor både den private og offentlige sektor og det er behov for at særlig kommunene gjør en større innsats for å få fram læreplasser, for eksempel innenfor omsorgsfagene. Det var enighet om: Kommunene i Lindesnes-regionen må gjøre en større innsats for å skaffe fram lærlingeplasser, blant annet innenfor omsorgssektoren, i et samarbeid med Opplæringskontoret for Mandals-regionen. Det tas initiativ til et forskningsprosjekt om effektene av spesialundervisning sett i forhold til en større tidlig innsats i den ordinære undervisningen. Agderforskning, UiA og fylkesskolesjefen i Vest-Agder (Arly Hauge) samarbeider om en søknad til blant annet Sørlandets Kompetansefond om støtte til forskning på dette feltet. Agderforskning utarbeider, i samarbeid med Lindesnes-regionen, en søknad om følgeforskning på pilotprosjektet PULS. 3

12 Agderforskning 5 Sosialt entrepenørskap i Lindesnes-regionen Lindesnes-regionen har sterke tradisjoner for en sterk frivillig sektor og mange frivillige organisasjoner gjør en betydelig sosial innsats. Det kan være behov for å mobilisere til en større innsats overfor de levekårsutfordringer regionen står overfor i dag og det vil også kunne være behov for nye og kreative arbeidsformer for å kunne bedre situasjonen i regionen. Det gjelder ikke minst i forhold til de unge som har falt utenfor arbeidslivet. Det var enighet om: Lindesnes-rådet engasjerer seg for å få større forståelse og engasjement innenfor sosialt entrepenørskap i Lindesnes-regionen. Mandals ordfører, NAV- lederen og Mandal og en representant for Vest-Agder fylkeskommunene drøfter hvordan dette spørsmålet kan settes på dagsordenen i regionen. 4

13 Agderforskning 6 Vedlegg 1. Program for arbeidsseminar Lindesnes-regionen 2. Deltakerliste arbeidsseminar Lindesnes-regionen. 3. SKF- direktør Peter Klemsdal: Åpningstale 4. Seniorrådgiver Helge Røed, AF: Levekår, arbeid og muligheter i Lindesnes-regionen. 5. Førsteamanuensis Jon P. Knudsen: Veger ut av levekårsproblemene i Lindesnes- regionen 6. Adm. direktør Alf Nøsted, Mandal Industriforening & Nøsted Industrier: Industriens situasjon. 7. Dekan Frank Reichert, Universitetet i Agder: UiA og Lindesnesregionen. 8. Seniorforsker Thore K. Karlsen, AF: Kvalifiseringskjeden i Lindesnesregionen 9. Fylkesskolesjef Arly Hauge, Vest-Agder fylkeskommune: Videregående opplæring i Lindesnes-regionen. 10. Kommunalsjef Rune Bruskeland, Marnardal: Grunnskolen i Lindesnes-regionen 11. Direktør Ingrid Stange: Sosialt entrepenørskap muligheter i Lindesnes-regionen 5

14 Agderforskning Tirsdag 14.august Peter Klemsdal Åpning - bakgrunn og formål Hvorfor har Lindesnesregionen levekårsutfordringer? Helge Røed, Agderforskning Diskusjon Pause Jon. P. Knudsen, UiA Veger ut av levekårsproblemene i Lindesnesregionen Diskusjon 6

15 Agderforskning Kompetansearbeidsplasser i Lindesnes- regionenmulighetsrom Introduksjon; Jon P. Knudsen Kommentarer: Alf Nøsted, Industriforeningen Frank Reichert, UiA Diskusjon Onsdag 15. august Pause Kvalifiseringskjeden - utdanning i Lindesnesregionen Diskusjon Middag Sosialt entrepenørskap for bedre levekår Introduksjon: Thore Karlsen, AF Kommentarer: Rune Bruskeland, Marnardal Arly Hauge, Vest- Agder fylkeskommune Introduksjon: Røed, AF Ingrid Stange Helge 7

16 Agderforskning Pause Diskusjon Vegen videre, konklusjoner og tiltak Lunch 8

17 Inviterte deltakere SKF Workshop august Janne Fardal Rune Stokke Tore Askildsen Helge Sandåker Hans Stusvik Rune Bruskeland Oddmund Ljosland Tønnes Seland Terje Damman Arly Hauge Kenneth Andresen Jon P Knudsen Helge Røed Thore Karlsen Frank Reichert Nere Skomedal Alf-Arne Nøsted Sven Seljom Ingrid Stange Ordfører Lindesnes Rådmann Lindesnes Ordfører Mandal Ordfører Marnardal Rådmann Marnardal Kommunalsjef i Marnardal, leder av PULS/Skoleprosjektet i Lindesnesregionen Ordfører Åseral Ordfører Audnedal Fylkesordfører Fylkesutdanningssjef Regionalsjef VAF Dekan, UiA og prosessleder Seniorforsker Agderforskning og prosessleder Seniorrforsker Agderforskning Dekan, UiA teknologi Teknologidirektør Umoe Mandal Leder industriforeningen i Mandal Gründer og politiker fra Mandal Formuesforvaltning / Partnership for Change Kompetansefondet: Cecilie, Bjørn, Peter, Hans Christen 23 stk

18 Workshop august Konkrete tiltak Arbeidsplasser levekår Mandal Lindesnes Marnardal

19 Sørlandets Kompetansefonds Formål Sørlandets Kompetansefond har som formål å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet

20 To nye rapporter 2011:

21 Hele landet : 9,5 % uføre. Lindesnesregionen har en halv gang flere uføre enn landsgjennomsnittet.

22

23

24

25

26 Årsakene Kulturelle, individuelle eller strukturelle?

27 De to viktige strukturelle forhold er kommunikasjon og kompetanse Det viktigste enkelttiltaket for bedre levekår i Agder er bedre E39. Det er jobber nok i byene men folk vil ikke flytte Så får veiene bli bedre. Felles bolig- og arbeidsmarked. For mange skaffer seg ikke kompetanse 30 prosent fullfører ikke videregående skole halvparten av dem som ikke fullfører ender opp hos NAV Kompetansearbeidsplasser også utenfor Kristiansand

28

29

30 Sosialt entreprenørskap Sosialt entreprenørskap er å introdusere nye løsninger på sosiale problemer og gjøre disse løsningene tilgjengelige for flest mulig Dette gjøres ved å bruke forretningsmessige metoder for å skape en bærekraftig organisasjon som kan skaleres

31 et samspill mellom offentlig ideelle private hente det beste fra dem alle; ansvaret til det offentlige, motivasjonen til de ideelle, og effektiviteten til det private og så legge til en ny idé eller metode på toppen som kan gjøre enorm forskjell for mennesker som hittil ikke har blitt sett eller nådd

32 Mulighetene: moderne verkstedsindustri Den 3. industrielle revolusjon er på vei Åpner for småskala rasjonell produksjon ved hjelp av roboter / 3D printing / Og kan derfor foregå i høykostland Lindesnesregionen har industriell base Etablere et senter /fagskole for moderne produksjon sammen med UiA, i Mandal

33 Mulighetene: omsorgsyrkene 30% av ansatte i omsorgssektoren er ufaglært. Behovet for faglærte er stort og vil øke dramatisk i fm eldrebølgen. Arbeidsplasser i alle kommuner også distriktene. Samtidig er det bare 10% av elevene som begynner på helse&sos på Vgs som fullfører fagbrev 50% dropper ut! 40% tar påbygning og går videre til høyskoleutdanning. Se på drop out problematikk generelt Nytt system for kvalifisering av voksne for omsorgsarbeid Nye samarbeidsformer for levering av omsorgstjenester

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Lindesnesregionen Veger ut av levekårsproblemene Jon P Knudsen Strand Hotell 14. august 2012

57

58 Lindesnesregionen - styrker God boligstruktur Balansert befolkningsvekst Gammel industrikultur mye taus kunnskap Vakre steder Mandal - stor nok til å ha egen bypuls året gjennom Delvis innenfor pendlingsomland i randen av Agderbyen Kulturbygg med regional funksjon

59 Lindesnesregionen - svakheter Svakt arbeidsmarked Problematisk levekårsbilde (uførhet, likestilling, yrkesdeltakelse) Tappet for regionale funksjoner (politi, domstol, sykehus m.m.) Varehandelstoget er gått Profilerer ikke en samlet Lindesnesregion Vanskelig kommuneøkonomi

60 Lindesnesregionen - muligheter Kan bli en enda bedre boligregion stort potensial Endrer levekårsprofilen gjennom målrettet satsing Har litt av NODE-klyngen innaskjærs Industrikulturen som plattform for videre satsing, kvalifisering og knoppskyting Kan ri to hester samtidig (Agderbyen og Lister). samt definere og bygge egen region Ny vei til Kristiansand kommer Kultursatsingen tar av

61 Lindesnesregionen - trusler Slites mellom vekstpoler på sidene og blir periferi Industrinedturen fortsetter Blir marginal i forhold til blomstrende regional klynger Finner ikke rollen i en ny Lindesnesregion Spiller bort boligkortet Levekårsproblemene reproduseres (sterk arvelig betinging) Havner i kulturskyggen fra Kilden Kommuneøkonomien blir klamp foten

62 Veger og spor Samferdselsløpet Regionalt samarbeid Industriell transformasjon Kompetanseløft Boligsatsing Kultur fra bygg til aktivitet Andre?

63 Arbeidsmåter Hvert kulepunkt får sin egen analyse og sine egne tiltak Tematiske arbeidsgrupper Analyser og tiltak samordnes i eget posisjonsnotat/tiltaksprogram Forankres politisk i alle kommunene Betydningen av «lure penger». Små midler inn, store resultater ut. Kommunene, Kompetansefondet, Fylkeskommunen

64

65 AKSEPTER VERDEN SOM DEN ER Verdens dyreste produksjon Sykdomsforklart; null arbeidsløshet Victor Norman Store deler av vår konkurranseutsatte næring er i virkeligheten allerede oljenæring Hvis oljenæringen varer lenge skal vi ikke nå bekymre oss om hva vi skal gjøre om 50 år Tradisjonell næring utsatt for internasjonal konkurranse har det tøft. Denne kan bare leve videre med vesentlig del av produksjonen i lavkostland og begrenset mengde høy kompetanse oppgaver hjemme

66 Lindesnes reg. utvidede oppgaver de neste 20 år 4-felt E39, 30mrd anlegg, service, adm. hotell + (lav terskel) Byutvikling (byggevirksomhet), skole, omsorg + (lav terskel) Off shore nisjer, leiesoldater En manns foretak, konsulenter

67 No Se Ca Li Ch

68 LINDESNESREG. BEVARE ARB. PL. EKSISTERENDE BEDRIFTER - SMART PRODUKSJON R&D LEAN Flow Pull, 5S, 7 Muda Magma m/ 5hvorfor og KIK AUTOMASJON, ROBOTISERING MOT, BEVISSTGJØRING Inntjening!? LAV KOST I EGEN REGI!! KRITISK MASSE. PROSESSINDUSTRIEN OLJE SERVICE

69 ACHIEVED/EXPECTED # Workers M.yr cost % change Norway Lithuania Norway Lithuania Average re 2002 If no NM Igland * NK *

70 No Se Ca Li Ch

71 THIS TOO IS YOU BACK OFFICE

72

73 Kompetansearbeidsplasser i Lindesnes- regionenmulighetsrom UiA contribution Frank Reichert, professor/dekan UiA

74 Rev June 2012 Mechatronics Programs - Faculty of Engineering & Science - UiA Engineering & Technology Mathematical & Natural Sciences PhD Technology ICT - Mechatronics R. Energy - Applied Mathematics Mathematics Education PhD MSc Ren. Energy Ind. & Tech. Mgmt Mechatronics ICT Mathematics Education Lector Math. & Natural S. MSc Civil Eng Biology 2013/14 BSc Ren. Energy Electronics Aeronautical E. Mechatronics ICT Civil Eng. Math. & Physics Math. Finance Biomedical Lab. S. Biology BSc Multimedia

75 A global knowledge hub has the following characteristics: A concentration of state-of-the art education, research and development with many international knowledge workers A concentration of major international companies with specialized centers of excellence for research, development and innovation A concentration of competent venture capital and specialized investors with an ability to commercialize new technology and implement new business models A concentration of advanced knowledge-based services covering the major technological and commercial elements of the industry in focus Strong and competing research universities with many boundary spanning units and close linkages to business Well functioning knowledge infrastructure and the most advanced labs in the world Excellent knowledge networks with a global reach An entrepreneurial knowledge culture with a drive to succeed commercially Norway a global maritime knowledge hub by Torger Reve Wilh Wilhelmsen Professor of Strategy and Industrial Competitiveness,

76 An open eco-system for business and education Sørland Innovation Campus Learn! Competence Development Business Creation Inspire! Make it! The Workshop Research Discover! Enable!

77 Two Hurdles Distance Resources

78

79

80 Distance

81

82

83

84 Resources

85 Resources: 30 pts / semester 3 parallel courses 10 ECTS pts - Course 1 10 ECTS pts - Course 2 10 ECTS pts - Course 3 time

86 Resources: 30 pts / semester 3 sequential courses 10 ECTS pts Course 1 10 ECTS pts Course 1 10 ECTS pts Course 1 time Allows for: - Industry students - Guest lecturers - Cooperation - Less fragmentation

87 A possible approach (?) Distance Education + Local Class Support + Local Facilities UiA + partners Regional partners + industry

88 Digin, UiA Certification Centre Partly sponsored by Aust-Agder utviklings- og kompetansefond

89

90 An open eco-system for business and education Sørland Innovation Campus Learn! Competence Development Business Creation Inspire! Make it! The Workshop Research Discover! Enable!

91

92 Student growth Technology students Technology students Technology students Expand capacity New programs / specializations Industry oriented studies Competence Development (EVU) International recruitment 2020

93 Faculty budget estimate 450 MNOK 60++% External projects % 80% 50% 50% Max 40% UiA internal

94 Partners norwegian research school of technology Reaching out to: About 400 Professors/associate professors more than 15 different PhD-specializations with more than 200 PhD-students. about BSc/MSc students in engineering & technology.

95 PhD Forecast norwegian research school of technology

96 Thematic Areas norwegian research school of technology

97 Sørlandslab

98 Monitor om barns oppvekstvilkår i Agder Hva fant vi? Hva kan gjøres? Thore K. Karlsen, seniorforsker Agderforskning

99 Kvalifiseringskjeden et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar Produksjon av neste generasjons kunnskaper, ferdigheter og holdninger grunnlaget for fremtidig velferd Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 1-2 ÅR 3-5 ÅR 6 12 ÅR ÅR ÅR Kommunalt ansvar Fylkeskommunalt ansvar

100 Variasjoner i resultater Gjennomsnittskarakter v/ avgang grunnskole i Agder og hele landet ,5 35,9 Aust-Agder Vest-Agder Hele landet 41,8 41, ,9 37,2 37,3 38,8

101 Karakterutvikling i grunnskolene i Lindesnesregionen Gjennomsnittspoeng

102 Utviklingen i omfanget av spesialundervisning i grunnskolene i Lindesnesregionen I andel av elevene.

103 Barnehagedekning i Lindesnesregionen for aldersgruppen 3 5 år

104 Andel styrere og ped. Ledere med førskolelærerutdanning i Lindesnes regionen

105 Åmli Froland Valle Bykle Gjerstad Sirdal Flekkefjord Sogndalen Hægebostad Audnedak Landet Grimstad Arendal Bykle Vegårshei Farsund Marnadal Audnedal Sogndalen Landet Andel i % Andeler med godkjent utdanning Styrere/pedagogiske ledere Styrere Assistenter Assistenter 20 0 Kommune

106 Dekningsgrad/karakterer Sammenheng mellom barnehagedekning for aldersgruppen 3-5 år i 1999/2000 og gjennomsnittskarakterer ved avgang grunnskole i Enheter Karakterer Barnehage

107 Gruppestørrelse Trinn Vest-Agder 16,1 14,7 13,2 1-7 klasse 8-10 klasse 17,5 16,8 14,8 9,4 10,5 8,7 9,4

108 Gj. snitt/poeng Andelen Sammenhengen elever i mellom videregående gruppestørrelse som fullførte på barnetrinnet utdanningen i 2006 og i 2010 gjennomsnittskarakter ved avgang grunnskole i , ,7 62,4 54,9 Gr Normert tid Karakterer Etter 5 år A. Agder V. Agder Enheter

109 % Andelen elever med spesialundervisning i Kommuner med høyest og lavest andel ,5 15, ,3 8,7 11,3 9,7 5,6 5,6 7,6 A. Agder V. Agder Landet Åmli Bygland Arendal Grimstad Vennesla Audnedal Marnadal Åseral Landet Kommuner

110 % Utvikling av spesialundervisning i kommunene i Agder Kommuner med størst og minst vekst ,2 47,5 58,8 40 A. Agder 20 18,8 V. Agder Landet Gjerstad Grimstad Risør -22,6-13,6 Birkenes Kvinesdal Farsund Hægebostad -26 Åseral -22,2 Landet Kommuner

111 Poeng Endringer i gjennomsnittspoeng ved avgang grunnskole Kommuner med størst og minst fremgang 4 3 2,72 2,92 2,5 2 1, ,31 A. Agder V. Agder -1 Evje og H. -2 Arendal Bykle Valle -1,24 Sirdal Kvinesdal Marnadal -0,6 Lungdal -3-2,25 Kommuner

112

113 Antall elever som forlater utdanning i Aust Agder Vest Agder Frafall mellom skoler Slutter i året Uten lærlingplass

114 Frafall i videregående skole for årskullet etter gjennomsnittlig avgangskarakter fra grunnskolen. Hele årskullet. Kilde SØF Frafall i % ,0-2,5 2,5-3,0 3, ,5-4.0 Gjennomsnittskarakter

115 Andel elever som får 2 ved avgang studieforberedende linjer i % 30% 25% 20% 15% Aust Agder Vest Agder 10% 5% 0% VG2P Matematikk Norsk Engelsk

116 Antall registrerte arbeidssøkere i utvalgte aldersgrupper 31. okt Under 20 år år Aust Agder Vest Agder

117 % Andel unge uføre i Agder i Kommuner med høyest og lavest andel 6 5,6 5, ,5 4, ,3 2,2 1,8 1,3 Kommuner Landet 1 0 Åmli Risør Bykle Valle Marnadal Kvinesdal Sirdal Åseral 2,0 Kommuner

118 Poeng, andel uføre Samvariasjon mellom andel uføretrygdete og poeng ved avgang grunnskole i 2009 i kommunene i Agder Poeng Uførhet Enheter

119 Oppsummering av sammenheng mellom karakterer og avvik 12 kommuner i begge fylker med lave karakterer og høy grad av frafall og uføretrygding i alderen år 6 kommuner i begge fylker med høye karakterer og lav grad av frafall og uføretrygding 5 kommuner i begge fylker med karakterer bedre enn landsgjennomsnitt og høy grad av frafall og uføretrygding 4 kommuner med lave karakterer og lav grad av frafall og uføretrygding 2 kommuner med uklar tendens. 1 kommune uten data

120 Reparasjonsenheter uten tilbakemelding og koordinering Kommune Fylkeskommune Barnehager Barneskole Ungdomsskole Videregående skole

121 System uten krav og kriterier Krav til barnehager: Konsentrasjonsevne Lavt aggresjonsnivå Sensu-motoriske ferdigheter Sosiale ferdigheter Krav til barneskole: Lesing Skriving Regning Engelsk IKT Krav til ungdomsskole: Faglig grunnlag for videregående skole

122 Manglende evne til læring får utvikle seg over lang tid Handlingsmodell: Etterfølgende trinn må reparere skader oppstått på forutgående trinn Enheter som leverer for dårlig kvalitet får ingen muligheter til å rette opp dette Pedagogiske hovedopplegg blir ikke systematisk forbedret. I stedet blir de differensiert for å kompensere for de lærevanskene elevene etter hvert har utviklet Dette blir dyrt og sannsynligvis ineffektivt fordi det kommer for sent

123 Primærprevensjon ikke mulig Primærprevensjon: Forhindre at uønskede tilstander oppstår Sekundærprevensjon: Tidlig oppdagelse reparasjon av oppstått skade Tertiærprevensjon: Sen oppdagelse og/eller sen behandling. Formålet er å forbedre fremtidige utsikter/prognoser Uten tilbakemelding i kvalifiseringskjeden ingen primærprevensjon

124 Anbefalinger 1. Kommunestyrene bør ta eierskap til skolene 2. I hver kommune bør det opprettes tilbakemeldingsmekanismer mellom barnehager og trinnene i grunnskolene 3. To-trinnsmodellen bør avskaffes 4. Er spesialundervisning organisert på en hensiktsmessig måte?

125 Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid

126 Det gode livet:

127

128 Marginalisering i arbeidsmarkedet

129 Ferdigheter fra grunnskolen har svært stor betydning for gjennomføringen av vgo

130 Gjennomføring årskullet

131

132 Endret tellemåte ble presentert i utdanningsspeilet Endringen medfører at innen yrkesfag 2+2 modellen regnes 4 år som normert tid. +2 blir dermed totalt 6 år. For studiespesialisering er det fremdeles 5 år som er totaltiden-

133 Andel fullført og bestått Utdanningsprogram VAF Nasjonalt Bygg- og anleggsteknikk 69,4 pst 68,2 pst Design og håndverk 67,5 pst 66,7 pst Elektrofag 88,0 pst 83,9 pst Helse- og sosialfag 68,7 pst 67,8 pst Naturbruk 59,5 pst 64,6 pst Restaurant- og matfag 59,8 pst 60,2 pst Service og samferdsel 65,0 pst 63,8 pst Teknikk og industriell prod. 74,6 pst 70,7 pst Påbygg til generell studiekompetanse 50,3 pst 49,9 pst Sum Vest-Agder 74,4 pst 73,9 pst

134 Ulike kategorier OT-ungdom (728 stk) Motivasjon 1: Ufrivillig utenfor (ca 10 %) 2: Uten store utfordringer (ca 50 %) Attraktivitet 4: Store utfordringer - rus, sos, psyk (ca 20 %) 3: Begynnende utfordringer - rus, sos, psyk (ca 20 %)

135 Behov for Flere læreplasser i privat og offentlig sektor Et felles kvalitetsutviklingssystem for grunn- og videregående skole En tettere oppfølging av elevene Et system for god undervisning Forskning

136 Samfunnskontrakt mål nye kontrakter i Løpende lærekontrakt Nye kontrakter Mål i nye kontrakter

137 Hvor mange utdannes i Vest-Agder: * Erstatningsbehovet for helsefagarbeidere pr. år i hele fylket : (prosjekt helsefagarbeider er kilde) 180 * Antall beståtte fagprøver 2011: 76 * Søkt om læreplasser : 61 (Intensjonsavtaler: 63) * Elevplasser Vg2 helsefagarbeider: 134

138 Søkere til læreplass Antall intensjonsavtaler 2011: 63 Løpende lærekontrakter fordelt på kommuner september 2011 (Ungdom og voksne) Kristiansand 44 Vennesla 14 Søgne 5 Songdalen 3 Mandal 5 Lindesnes 1 Marnardal 1 Audnedal 1 Åseral 1 Lister 18 SØRLANDET SYKEHUS 0 TOTALT 94

139 AVLAGTE FAGPRØVER I HELSEARBEIDERFAGET/OMSORGSARBEIDERFAGET: LÆRLINGER PRAKSISKANDIDATER SUM

140 20 grunnen til at ikke alle får læreplass Ungdommen/foresatte Vil ikke flytte hjemmefra Vil ikke ta læreplass i nabokommune Vil ikke ta læreplass som innebærer reisefravær Velger bort enkelte bedrifter Velger bort enkelte alternative lærefag Viser manglende initiativ oppsøker ikke bedrifter Gjør dårlig inntrykk på intervju viser manglende interesse Kleskoden stemmer ikke overens Skolen/fylkeskommunen Strykkarakterer eller dårlig karakterer Høyt udokumentert fravær For dårlig planlagt utplassering av skolelever i bedrift For dårlig informasjon i skolen om forhold til arbeidslivet (eks. arbeidstid) For dårlig informasjon om hvilke krav bedriftene stiller til lærlinger For dårlig informasjon i skolen om det å søke jobb/læreplass Bedriften/kommunen Manglende vilje hos enkeltbedrifter til å ta inn lærlinger Enkelte bedrifter vil kun ha lærlinger fra egen kommune For dårlig informasjon om hvilke krav bedriftene stiller til lærlinger Fylkeskommunen Kandidaten har brukt opp retten til fullt lærlingtilskudd For mange skoleplasser i forhold til antall læreplasser

141 14,6% Vg 3 skole GS 9,2% 6,5% Vg 3 påbygg 18,4% Vg 1 Vg 2 79,0% 39,3% Læretid 50,3% 3,0% 6,7% 5,1% 4,3% 16,7% 4,6% 6,6% Kilder: Skoleporten og Vigo

142 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Kvalitetsarbeid i skole og barnehage Oppvekstplanen Politisk organisering skoleeiernivå Administrativt nivå Enhetsnivå Brukere Innbyggere

143 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Oppvekstplanen Plan for 12 år Utviklingsplan for 4 år Regionale planer Vitalisering av politikere, råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Brukerundersøkelser Ekstern vurdering og analyse Årlig kvalitetsmelding til politikerne Kvalitetsdialog med enheter, brukere og innbyggere

144 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Kvalitetsarbeid

145 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Årshjul Kvalitetsmelding temamøte i kommunestyret mars Mål, Aktiviteter Budsjett Økonomiplan Årsmelding april M Samling lærere, Analyse og erfaringsdeling, august Enhetsnivå, råd utvalg mai

146 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Tilstandsrapport skole Læringsmiljø 2. Læringsutbytte 3. Frafall 4. Ressurser 5. Kommunale mål og aktiviteter

147 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Norge i verden

148 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 1.Læringsmiljø

149 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 2.Læringsutbytte Nasjonalt Fylket Marnardal 5.trinn 8.trinn 10.trinn Eksamen

150 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Nasjonale prøver

151 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Nasjonale prøver 9.trinn

152 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 3. Frafall

153 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Levekår

154 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Utdanning

155 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Læringsmiljø

156 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Karakterer og frafall

157 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressurser

158 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressurser

159 MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressursfordeling