Au! Kan du se det gjør vondt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Au! Kan du se det gjør vondt?"

Transkript

1 Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ

2 Presentasjon: Hvem er Eva Carlsen? Jobber Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet på Kirurgisk Avdeling Barn post 3 Elektiv og ø-hjelp ortoped kirurgi og operasjoner i ØNH regionen hos barn )År) Har jobbet med barn som skal gjennom kirurgi siden 2001 Klinisk spesialist i sykepleier 2009 Spesialsykepleier til barn 2011 Nå fagutviklingssykepleier og med i styret i Norsk Barnesmerteforening.

3 FNs Barnekonvensjon 23 FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. 24 HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom.

4 International Association for the Study of Pain Tilføyelse til IASP sin smertedefinisjon. Alle har rett til å si ifra om sin smerte og bli forstått, også barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, slik som multifunksjonshemmede barn med CP IASP, 2001)

5 Vanskeligheten med å smertevurdere kognitiv svekkede barn uten språk! Postoperativ smertevurdering hos ikke-verbale barn med psykisk utviklingshemming er en utfordring for selv de mest erfarne kliniske sykepleiere McJunkin, Grenn & Anand, 2010). Utfordringen med vurdering av smerte er en av hovedårsakene til sjelden og feilaktig smertebehandling av psykisk utviklingshemmede barn Voepel-Lewis, Malviya, Tait, Merkel, Foster & Krane, 2008). I et studie fra Sverige kommer det frem at foreldre til barn med CP kan bruke mange år på å skaffe seg erfaring i fortolkning av barnet og innse barnets måte å kommunisere sin smerte på Ståhle-Öberg & Fjellman- Wiklund, 2009)

6 Hvorfor? Flere medisinske problemer kan forårsake eller være årsak til smerte. Blir utsatt for flere prosedyrer som ofte er smertefulle. Idiosynkratiske trekk særmerket individuell adferd eller egenskap), som stønning eller latter, kan maskere smerteuttrykk. Smerteadferd, som endring i ansiktsuttrykk og søvnmønster eller lek, er allerede inkonsekvent og vanskelig å tolke på grunn av fysiske problemer. Stinson 2009)

7 Barn med multippel funksjonsnedsettelse Trøsting av disse barn kan være mindre verdsatt i samfunnet Stinson 2009). Foreldrenes byrde, de kjenner jo barnet best!!! Kan vi hjelpe å lette denne byrden? JA verden går videre. HELDIGVIS!!!

8 Hvordan smertevurdere disse barna? Økt utvikling i de siste årene har ført til at det nå finnes pålitelig forskning som kan bekrefte validiteten og nytten i klinisk bruk av smertevurderingsverktøy Voeple-Lewis et al., 2008, McKearnan et al., 2004). NCCPC-PV 3-18 år) /NCCPC-P%20og%20PV.pdf r-flacc 4-19år)

9 Non-communicating Children s Pain Checklist- Postoperative Version NCCPC-PV) Ikke- kommuniserende barns smerte sjekkliste Postoperativ versjon NCCPC-PV) NCCPC-PV Navn: Avdeling: Dato: dag/måned/år) Observatør: Start tidspunkt: Avslutnings tidspunkt: Hvor ofte har dette barnet vist følgende atferd i løpet av de siste 10 minuttene? Vennligst sett ring rundt et tall for hvert utsagn. Hvis et utsagn ikke er relevant for dette barnet for eksempel at dette barnet ikke kan rekke med hendene sine), da skal det settes ring rundt gjelder ikke for dette utsagnet. 0 = ALDRI 1 = AV OG TIL 2 = OFTE 3 = SVÆRT OFTE GI = GJELDER IKKE I. Stemmebruk 1. Stønner, sutrer, ynker ganske svakt) GI 2. Gråter moderat styrke) GI 3. Skriker/hyler høy styrke) GI 4. En bestemt lyd eller ord for smerte for eksempel et ord, gråt eller type latter ) GI II. Sosial atferd 5. Samarbeider ikke, grinete, irritabel, er lei seg GI 6. Mindre samspill med andre, tilbaketrukket GI 7. Søker trøst eller fysisk nærhet GI 8. Vanskelig å avlede, kan ikke tilfredstilles eller beroliges GI III. Ansiktsuttrykk 9. Rynker pannen GI 10. Forandringer ved øynene som inkluderer: å myse, sperre opp øynene, rynker bryn GI 11. Trekker ned munnvikene, smiler ikke GI 12. Leppene er sammenknepne, stramme, surmulende eller skjelvende GI 13. Biter sammen eller gnisser tenner, tygger eller presser tungen ut GI IV. Aktivitet 14. Urørlig, mindre aktiv, stille GI 15. Farer omkring, oppspilt, urolig GI V. Kropp og lemmer 16. Er slappe GI 17. Er stive, spastiske, spente, stramme GI 18. Peker mot eller berører den delen av kroppen som gjør vondt GI 19. Beskytter, støtter eller skjermer den delen av kroppen som gjør vondt GI 20. Rykker til eller trekker til seg kroppsdelen, er følsom for berøring GI 21. Beveger kroppen på en spesiell måte for å vise smerte GI f. eks. med hodet bakover, armene ned, sammenkrølling osv.) VI. Fysiologiske tegn 22. Skjelver GI 23. Fargeforandring, blekhet GI 24. Svetter, kaldsvetter GI 25. Tårer GI 26. Trekker pusten raskt, gisper GI 27. Holder pusten GI SAMLET POENGSUM: KATEGORI V V V1 TOTALT POENG Utgave Lynn Breau, Patrick McGrath, Allen Finley, Carol Camfield

10 r-flacc r"flacc Pasientnavn: Dato: Kategorier 0poeng 1poeng 2poeng Poeng Ansikt Individuelladferd Ingenspesielleutrykkeller smil Avogtilgrimmassereller rynkerpannen, tilbaketrukket,uinteressert Hyppigtilkonstantrynkingi pannen,stramkjeve, skjelvendehake Ben Individuelladferd Normalstillingeller avslappet Urolige,rastløse,anspente Sparkerellertrekkerbeina opp Aktivitet Individuelladferd Liggerrolig,normalstilling, bevegerseglett Vrirseg,flyttersegfremog tilbake,anspent Bøydikroppen,stiveller rykninger Gråt Individuelladferd Ingengråtvåkeneller sovende) Stønnerellerklynker,klager avogtil Gråteruavbruttskrikereller hulker,klagerofte Trøstbarhet Individuelladferd Tilfreds,avslappet Larsegtrøsteavberøring, klemmingellervedåbli snakketmed,kanavledes Vanskeligåtrøsteellerroe

11 Hvordan gjør vi dette i praksis 1. Introduser og forklar r-flacc skjemaet til foreldre. 2. Utfylling av skjemaet gjøres av foreldrene Bruk Jukselappen hvis man mangler ord) 3. Smertescor barnet før smerte, ved smertefulle prosedyrer, ved mistanke om smerte og etter smertelindrende tiltak er satt iværk!

12 Annika 4 år - har spastisk CP quadriplegi og alvorlig epilepsi. r"flacc Pasientnavn:Annika4År Dato:Januar2013 Kategorier 0poeng 1poeng 2poeng Poeng Ansikt Individuelladferd Ingenspesielleutrykkeller smil Avogtilgrimassereller rynkerpannen, tilbaketrukket,uinteressert Hyppigtilkonstantrynkingi pannen,stramkjeve, skjelvendehake Stramiheleansiktet, rekkeruttungen,rullende Ben Individuelladferd Aktivitet Individuelladferd Gråt Individuelladferd Trøstbarhet Individuelladferd Normalstillingeller avslappet Liggerrolig,normalstilling, bevegerseglett Ingengråtvåkeneller sovende) Tilfreds,avslappet Urolige,rastløse,anspente Vrirseg,flyttersegfremog tilbake,anspent Stønnerellerklynker,klager avogtil Larsegtrøsteavberøring, klemmingellervedåbli snakketmed,kanavledes øyne Sparkerellertrekkerbeina opp Stivner/spennerbeina Bøydikroppen,stiveller rykninger Spennerhelekroppen,vrir hodettilhøyre,enarmopp ogenned Gråteruavbruttskrikereller hulker,klagerofte Hylerofte,lagerlydved hodevri,myegråtmedog utentårer Vanskeligåtrøsteellerroe

13 Erfaringer på Kirurgisk Avdeling Barn post 3 Ting tar tid, men man må bestemme seg for å starte! Krever fokus på området og en engasjert sykepleier og aktiv smertekontakt!!! Prosedyren på bruk av r-flacc kommer som Nivå 1 prosedyre. Følg med på fagprosedyrer.no Disse barn har krav på det samme som alle andre barn! LYKKE TIL

14 Spørsmål? Oppsummering Kontakt: Tlf:

15 Referanser FN`s barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf IASP, default.htm McJunkins, A., Green, A. & Anand, K.J.S. 2010). Pain Assesment in cognitively Impared, Functionally Impared Children: Pilot Study Results. Journal of Pediatric Nursing, 25, Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. 2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, 1), StåStåle-Öberg, L. & Fjellman-Wiklund, A. 2009). Parents`experiences of pain in children with cerebral palsy and multiple disabilities An interwiew study. Advances in Physiotherapy. 11, Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. 2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, 1), McKearnan, K. A., Kieckhefer, G., Engel, J. M., Jensen, M. & Labyak, S. 2004) Pain in Children with cerebral Palsy: A Review. Journal of Neuroscience Nursing. Vol. 36, no 5 s Stinson, J. 2009). Pain assesment. I: A. Twycross, S. J. Downden & E. Bruce. Managin Pain in Children a clinical guide. s ). Blackwell Publishing. Fagprosedyrer:

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Møte med psykisk utviklingshemmede barn på legevakten ~ smerteuttrykk & smertekartleggingsverktøy ~

Møte med psykisk utviklingshemmede barn på legevakten ~ smerteuttrykk & smertekartleggingsverktøy ~ Møte med psykisk utviklingshemmede barn på legevakten ~ smerteuttrykk & smertekartleggingsverktøy ~ Utdanningsnavn: Videreutdanning Legevaktsykepleie Kull: 2013 Type oppgave: Hjemmeeksamen Innleveringsdato:

Detaljer

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from

Detaljer

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) 1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte

Detaljer

Profilen tilhører:...

Profilen tilhører:... Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet

Detaljer

Det er ikke alltid de som gråter høyest som har mest smerter Smertebehandling til barn med cerebral parese (CP)

Det er ikke alltid de som gråter høyest som har mest smerter Smertebehandling til barn med cerebral parese (CP) Det er ikke alltid de som gråter høyest som har mest smerter Smertebehandling til barn med cerebral parese (CP) André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Freedom from pain is

Detaljer

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Barn og smerte : Grunner til forskning

Barn og smerte : Grunner til forskning Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.

Detaljer

Les kroppspråket. Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Utgitt av: estudie.no

Les kroppspråket. Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Utgitt av: estudie.no Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (Sept. 2017) Innhold 1 Kroppsspråk... 5 1.1 Kroppspråket

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Smerte uten ord når et barn ikke kan sette ord på smertene

Smerte uten ord når et barn ikke kan sette ord på smertene Smerte uten ord når et barn ikke kan sette ord på smertene Hvordan kan sykepleier bidra til at barn med psykisk utviklingshemming får tilfredsstillende postoperativ smertelindring i kirurgisk avdeling?

Detaljer

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?

FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Disposisjon. Legemidler til barn. Myter om smerte hos små barn: Om å vurdere smerter hos barn

Disposisjon. Legemidler til barn. Myter om smerte hos små barn: Om å vurdere smerter hos barn Disposisjon Om å vurdere r hos barn Høvik 19.-20. oktober 2006 Anne-Berit Krogh Smertevurdering / bedømming / verktøy Selvrapporteringsskalaer Adferdsskalaer Verktøy for psykisk utviklingshemmede Anbefalinger

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 7 Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Psykologisk arbeid med angst, smerte, søvn og prosedyrer Ragnhild Fretland og Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens

Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Livskvalitet ved langtkommen demens (QUALID) skala *A. Personen smiler Spontant

Detaljer

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG

Detaljer

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet

Detaljer

Smertelindring til personer med demens

Smertelindring til personer med demens Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag

Detaljer

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013, Ph.d Tidligere studier viser at barn som har astma opplever seg redde, usikre og hjelpeløse ved pustebesvær (Carrieri, et

Detaljer

19.10.11. Disposisjon. Smertevurdering av barn Barn og unges helse- normalitet og utfordringer Nordisk konferanse, Oslo 23.

19.10.11. Disposisjon. Smertevurdering av barn Barn og unges helse- normalitet og utfordringer Nordisk konferanse, Oslo 23. 19.10.11 Disposisjon Smertevurdering av barn Barn og unges helse- normalitet og utfordringer Nordisk konferanse, Oslo 23. september 2011 Gi en presentasjon over de mest anbefalte smertevurderingsverktøy

Detaljer

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Marit Bue Fagutviklingssykepleier Intensiv, SI Elverum 1 Forskningsspørsmål i masteroppgaven 1. Hvordan opplever KOLS-pasientene sin situasjon

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Hypnoseteknikk #4 Eye lock, progressiv avslapning og fordypning. Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Ps. Uthevet skrift

Detaljer

For eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE

For eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) INNSTRUKSJON 1. Dette spørreskjemaet handler om

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?

Detaljer

Begrepsdannelse via profesjonsutøvelse

Begrepsdannelse via profesjonsutøvelse Begrepsdannelse via profesjonsutøvelse Forskjellige måter erfaring er begrepsdannende på Inger J. Danielsen Jeg setter søkelyset på forskjellige måter erfaring er begrepsdannende på blant erfarne spesialsykepleiere

Detaljer

Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født

Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født Inger Pauline Landsem Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Bakgrunn: Spesialsykepleier i Nyfødtintensiv enhet 17 år Intervensjonssykepleier

Detaljer

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

DET TAUSE SPRÅK. Shermila Thillaiampalam

DET TAUSE SPRÅK. Shermila Thillaiampalam DET TAUSE SPRÅK Shermila Thillaiampalam 10. Sep. 2009 FORORD Husk at du ubevisst og ufrivillig påvirker alle dem du kommer i kontakt med, gjennom ordene dine, oppførselen din, smilet ditt, ja til og med

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,

Detaljer

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet

Detaljer

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders og sykehjemsmedisin Tema Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? Forekomsten

Detaljer

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter. 1 INT. STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen.bilder av baby, barn og Eva og barn (Patrik). (rund 45 år gammel) sitter på bordet ved vinduet og ser mot himmelen. En blomsterpotte

Detaljer

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 2017 MEG SELV OG ANDRE BASE 1 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov. SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Periodeplan for ekornbarna august og september 2016

Periodeplan for ekornbarna august og september 2016 Periodeplan for ekornbarna august og september 2016 Velkommen! Først vil vi ønske alle barn og foreldre velkommen til et nytt barnehageår i Øverland barnehage, fylt med lek, omsorg, vennskap og morsomme

Detaljer

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere

Detaljer

ICOAP in Norwegian, knee

ICOAP in Norwegian, knee ICOAP in Norwegian, knee Evalueringsverktøy for smerter ved artrose, ICOAP: KNE Folk opplever forskjellige typer smerte (inkludert verking eller ubehag) i kneet. For å skaffe oss et bedre innblikk i de

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Eva var en ivrig student. Skolegangen hadde ikke alltid vært like bra som nå.

Eva var en ivrig student. Skolegangen hadde ikke alltid vært like bra som nå. Eva var en ivrig student. Skolegangen hadde ikke alltid vært like bra som nå. Overgangen til voksenlivet er utfordrende for de fleste. Hva slags utdannelse skal jeg velge? Hvor skal jeg bo? Hvem skal jeg

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere?

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Perinataldag 30. mars 2017, Oslo Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: thor.indseth@nakmi.no i samarbeid med

Detaljer

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge

Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie Smerter uten ord

Bacheloroppgave i sykepleie Smerter uten ord Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag Jan Inge Berg og Ann-Kristin Karlsen Veileder: Wenke Moldjord Bacheloroppgave i sykepleie Smerter uten ord Pain Without Words BASY 2014 2017 Antall ord: 11 763

Detaljer

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn

Detaljer