2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)
|
|
- Judith Våge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte smerter og er velegnet for barn født prematurt og til termin. PIPP er revidert og heter nå PIPP-R. PIPP ble første gang oversatt og testet ut for norske forhold i I et felles nordisk samarbeidsprosjekt er PIPP-R nylig oversatt til de ulike nordiske språkene og testet for innholdsanalyse Referanser, kap 2: 6, 11, 16, 18-21,
2 FLACC (Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) Smertevurdering ut fra barnets atferd FLACC (Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) er et smertevurderingsverktøy som baserer seg på observasjon av barnets adferd og er velegnet til barn 0-5 år for å vurdere akutte, postoperative og prosedyrerelaterte smerter. Fem ulike adferdsparametre skåres: ansiktsgrimaser, bevegelser i bena, aktivitet, gråt og grad av trøstbarhet. Når det er mulig bør observasjonsvurdering av smerter brukes sammen med selvrapportering. Smertevurdering bør sees i sammenheng med situasjonen barnet blir observert i, og i samråd med foreldrene. FLACC smertevurderingsskjema regnes for å være lett forståelig og enkel å bruke i praksis. FLACC er oversatt til norsk og validert av Hanne Reinertsen og medarbeidere. FLACC (Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) Kategorier 0 poeng 1 poeng 2 poeng Ansikt Ingen spesielle utrykk eller smil Av og til grimaser eller rynker pannen, tilbaketrukket, uinteressert Hyppig til konstant rynke i pannen, stram kjeve, skjelvende hake Ben Normal stilling eller avslappet Urolige, rastløse, anspente Sparker eller trekker bena opp Aktivitet Ligger rolig, normal stilling, beveger seg lett Vrir seg, flytter seg frem og tilbake, anspent Bøyd i kroppen, stiv eller rykninger Gråt Ingen gråt (våken eller sovende) Stønner eller klynker, klager av og til Gråter uavbrutt, skriker eller hulker, klager ofte Trøstbarhet Tilfreds, avslappet Lar seg trøste av berøring, klemming eller Vanskelig å trøste eller roe ved å bli snakket med, kan avledes Merkel, S., Voepel-Lewis, T., Shayevitz, J., & Malviya, S. (1997). FLACC: En atferdsskala for å score postoperative smerter hos små barn. Pediatric Nursing 23(3), , Alle rettigheter reservert University of Michigan. Oversatt til norsk og validert av Hanne Reinertsen mfl, 2009 Observer kropp og ben utildekket, kjenn på barnets kropp og vurder anspenthet og muskeltonus. Barn som er våkne observeres i 2-5 minutter, mens barn som sover observeres i minimum 5 minutter. Man skårer 0, 1 eller 2 poeng for hver parameter. Det gir minimum 0 poeng og maksimum 10 poeng. 0 Avslappet og komfortabel 1-3 Mildt ubehag 4-6 Moderat smerte 7-10 Sterkt ubehag/smerte Referanser kap. 2:
3 Comfort Scale Comfort Scale (CS) er en adferdsskala som er velegnet til barn som er kritisk syke fra nyfødtalder ved postoperative og prosedyrerelaterte smerter. CS er utviklet for å måle stress hos barn på respirator. CS er validert for å vurdere smerte og sedasjon hos barn på respirator, men kan også brukes til ikke-intuberte barn. CS er oversatt til norsk og reliabilitetstestet. En svensk studie sammenlignet CS og FLACC, og fant at begge vurderingsverktøyene var gode for å vurdere smerte hos barn. CS var likevel noe bedre for å vurdere nivå av sedasjon Barnet observeres i 2 minutter og skåres fra 1 til 5 i seks ulike kategorier («gråt» er alternativ kategori til «respiratorisk respons»). Dette gir minimumskår på 6 og maksimumskår på 30. De ulike kategoriene beskrives under. Våkenhet Våkenhet skal bedømmes ut i fra barnets respons på omgivelsene. Dette inkluderer lyder og støy fra for eksempel medisinteknisk utstyr, samtaler i rommet, telefoner, callinger og lys. Observatøren må la være å påvirke/stimulere/distrahere barnet, og det skal ikke foregå noen form for intervensjoner i scoringsperioden (eks. tubeskift, veneflon/blodprøvestikking). Rolighet/agitasjon Måler barnets nivå av følelsesmessig uro og engstelse. Respiratorisk respons Måler barnets respiratoriske respons på en endotracheal tube og mekanisk ventilasjon. Bevegelser med munnen som omtales i dette punktet, er spesifikt relatert til pust/forsøk på å puste selv. 3
4 Gråt Gråt bedømmes på barn som ikke respiratorbehandles. Hovedvekten legges på vurderingen av lyd og oppførsel hos barnet, mer enn på tilstedeværelse av tårer Fysisk bevegelse Måles i hvor hyppig og hvor intenst barnet beveger seg, relatert til stress. Ansiktsuttrykk Bedømmelse av musklene i ansiktet sammenlignet med et våkent barn. Muskeltonus Denne bedømmelsen er den eneste som krever aktiv deltagelse fra den som bedømmer, og skal gjøres på slutten av den to minutter lange observasjonsperioden. Bedømmingen av muskeltonus er i relasjon til normal muskeltonus hos en pasient som er våken og klar. Bedømmingen er basert på pasientens respons på rask og langsom fleksjon og ekstensjon av armer eller ben, uten for eksempel intravenøse innganger, tape, arteriekran eller annen fysisk motstand som en skinne. Dersom armer og ben ikke er tilgjengelige vil det være nok å bøye et håndledd eller en ankel. < 10 Tyder på oversedering >23 Undersedering >17 Kan være tegn på smerte Referanser, kap. 2: 4, 9, 11,
5 R- FLACC (Revised - Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) R-FLACC (Revised - Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) er et smertevurderingsverktøy som baserer seg på observasjon av barnets adferd, og er velegnet til barn fra 4-18 år med kognitiv og fysisk svikt og som ikke har verbalt språk. Disse barna kan ha uvanlig oppførsel som tegn på smerte, for eksempel atypisk ansiktsrespons, latter, klapping, rastløse bevegelser, sinne, aggresjon og selvskading. Smerteadferden føres inn i r FLACC i samarbeid med nære omsorgspersoner. Skjemaet fylles ut FØR kirurgisk inngrep/prosedyre/smertefull behandling slik at helsepersonell som møter barnet for første gang, skal kunne smertevurdere barnet riktig og ikke mistolke barnets spesielle tegn, slik at effekten av smertebehandlingen kan vurderes på best mulig måte. Et eksempel r-flacc (Revised - Face, Legs, Activity, Cry, Consolability) Kategorier 0 poeng 1 poeng 2 poeng Ansikt Ingen spesielle utrykk Individuell adferd eller smil Ben Normal stilling eller Individuell adferd avslappet Ligger rolig, normal Aktivitet stilling, beveger seg Individuell adferd lett Av og til grimaser eller rynker pannen, uinteressert, tilbaketrukket, overrasket blikk Urolige, rastløse, anspente Hyppig til konstant rynke i pannen, stram kjeve, skjelvende hake Sparker eller trekker bena opp rastløse Vrir seg, flytter seg frem og tilbake, anspent Bøyd i kroppen, stiv Gjør tegn for hjelp, folder hender og vipper eller rykninger den opp, Slår seg i tinningen Stresset, vil sitte i vogn, spiser mer, skiftende humør, sint Gråt Ingen gråt (våken eller Stønner eller klynker, klager av og til Individuell adferd sovende) Sier asj, rekker ut tungen Trøstbarhet Tilfreds, avslappet Individuell adferd Lar seg trøste av berøring, klemming eller ved å bli snakket med, kan avledes Avledning m/ballong og såpebobler, mor stryker på ryggen Gråter uavbrutt, skriker eller hulker, klager ofte Vanskelig å trøste eller roe Helsepersonell introduserer r FLACC til nære omsorgspersoner som kjenner barnets uttrykk på smerte godt. Barnets individuelle tegn på smerte føres inn i skjemaet under «individuell adferd» i riktig kategori (Ansikt, Ben, Aktivitet, Gråt, Trøstbarhet). Det ferdigutfylte skjemaet følger barnet i sykehusforløpet. 0 Avslappet og komfortabel 1-3 Mildt ubehag 4-6 Moderat smerte 7-10 Sterkt ubehag/smerte Referanser, kap. 2: 2, 4, 10, 11, 34. 5
6 FPS-R (Faces Pain Scale Revised) FPS-R (Faces Pain Scale Revised) baserer seg på selvrapportering ved hjelp av 6 ansikter. Den kan benyttes av barn helt ned i 3-4-årsalderen (Dette er en revidert utgave av Bieris ansiktssmerteskala som besto av sju ansikter). Ansiktene er rangert fra «ingen smerte» til «verst tenkelig smerte» og en skårer smerte fra Den regnes for å være enkel og rask å bruke i praksis. FPS-R (Face, Pain, Scale Revised) Faces Pain Scale Revised, 2001, International Association for the Study of Pain ( Kari Sørensen og Lise Tuset Gustad har oversatt den standardiserte forklaringen til norsk ( Be barnet om å peke på hvor vondt det har det på smertelinjalen «akkurat nå». Ansiktene viser mer og mer smerte fra venstre mot høyre. Unngå bruk ord som glad og trist. Denne skalae n har til hensikt å måle barns smerteintensitet, ikke hvordan deres ansikt ser ut eller hvordan de føler seg. Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste). Veiledende spørsmål: «Disse ansiktene viser hvor vondt noe kan gjøre. Dette ansiktet (pek på ansiktet lengst til venstre) viser ingen smerte. Ansiktene viser mer og mer smerte (pek på hvert og et fra venstre mot høyre) helt til dette (pek på ansiktet lengst til høyre) - det viser veldig mye smerte. Pek på det ansiktet som viser hvor vondt du har (akkurat nå)». Skalaen går fra 0-10, hvor 0 er ingen smerte, og 10 er verst tenkelig smerte. Det er laget en standardisert forklaring for hvordan skalaen skal brukes. Instruksjonen er oversatt til over 60 språk, noe som gjør den godt egnet til pasienter med annet morsmål enn norsk (ikke bare barn) Referanser, kap. 2: (4, 9, 11, 17, 23, 35-39)
7 VAS (Visual Analogue Scale) VAS (Visual Analogue Scale) baserer seg på selvrapportering og er velegnet for barn ved akutt smerte, postoperativ smerte og prosedyrerelatert smerte. Smertelinjalen viser en 10 cm lang linje med to endepunkter. På baksiden er det en skala fra 0-10 hvor 0 er ingen smerte, og 10 er verst tenkelig smerte. Anbefalt aldersgruppe varierer (se oppsummeringstabell 3.3.3). Forsiden: Baksiden: : Be barnet om å vise hvor vondt det har det ved å sette et kryss eller peke på streken, der den ene enden betyr «ingen smerte» og den andre enden betyr «verst tenkelige smerte». «Har du vondt?» Hvis pasienten svarer ja, spør du videre: «denne streken viser hvor vondt du kan ha det, her (pek lengst til venstre) er det ikke noe vondt og her (pek lengst til høyre) er det vondeste du kan tenke deg. Kan du peke på denne streken og vise hvor vondt du har det akkurat nå». Numerisk verdi på baksiden av smertelinjalen. Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste). Skalaen går fra 0-10, hvor 0 er ingen smerte, og 10 er verst tenkelig smerte Referanser, kap. 2: 2, 4, 10, 17,
8 CAS (Colour Analogue Scale) CAS (Colour Analogue Scale) baserer seg på selvrapportering og er velegnet for barn fra 5-årsalderen ved akutt, postoperativ og prosedyrerelatert smerte. Smertelinjalen er hvit og smal nederst, og blir gradvis bredere og dypere rød oppover. På baksiden er det en skala fra 0-10 hvor 0 (hvit farge) er ingen smerte, og 10 (mørk rød farge) er verst tenkelig smerte : Be barnet om å vise hvor vondt det har det på smertelinjalen (hvit og smal nederst = ingen smerte, rød og bred øverst = verst tenkelig smerte). Husk å holde den vertikalt! «Se på denne her, som ser ut som et termometer. Den viser hvor vondt du kan ha det. Her (pek nederst) er det ikke noe vondt og her (pek øverst) er det vondeste du kan tenke deg. Kan du peke/flytte streken på denne og vise hvor vondt du har det akkurat nå?» Numerisk verdi leses av på baksiden av smertelinjalen. Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste). Skalaen går fra 0-10, hvor 0 er ingen smerte, og 10 er verst tenkelig smerte Referanser, kap. 2: 4, 11, 14,
9 NRS (Numerical Rating Scale) NRS baserer seg på selvrapportering ved hjelp av en tallinje. Den er velegnet for barn fra 8 år som har tallforståelse NRS er egnet for akutt smerte, postoperativ smerte og prosedyresmerte. NRS kan bli presentert enten verbalt eller grafisk, og inneholder tall fra 0-10 eller Det vanligste er å bruke 0-10, hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelig smerte. En må være oppmerksom på at barna ofte er påvirket av ulike legemidler postoperativt slik at det også for skolebarn kan være lettere å vurdere smerteintensitet ut fra ansikter enn med tall Be barnet om å vurdere hvor vondt det har det på en tallskala fra 0-10, hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelig smerte. De blir spurt om «hvor vondt har du akkurat nå?» og kan enten si et tall eller peke på tallet som viser hvor vondt de har det. Husk: Spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste). Skalaen går fra 0-10, hvor 0 er ingen smerte, og 10 er verst tenkelig smerte Referanser, kap. 2: 2, 4, 9, 10,
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerBarn og smerte : Grunner til forskning
Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt?
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ Presentasjon:
DetaljerProfilen tilhører:...
Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet
DetaljerQualid Livskvalitet ved langtkommen demens
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Livskvalitet ved langtkommen demens (QUALID) skala *A. Personen smiler Spontant
DetaljerHvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
DetaljerHjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?
Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s
Detaljer19.10.11. Disposisjon. Smertevurdering av barn Barn og unges helse- normalitet og utfordringer Nordisk konferanse, Oslo 23.
19.10.11 Disposisjon Smertevurdering av barn Barn og unges helse- normalitet og utfordringer Nordisk konferanse, Oslo 23. september 2011 Gi en presentasjon over de mest anbefalte smertevurderingsverktøy
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerFLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?
Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:
DetaljerRasmus får smertebehandling
Rasmus får smertebehandling Et undervisningsopplegg for barn om smerter og smertelindring Kari Sørensen, smertesykepleier april 2007 Rikshospitalet Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF avdeling Gaustad Barnas
DetaljerEDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.
Hypnoseteknikk #4 Eye lock, progressiv avslapning og fordypning. Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Ps. Uthevet skrift
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerPSYKISK FUNKSJON/ATFERD
BEGREPER i Gerica: Definisjon / fritekst i Gerica: 1. Psykose: * Hallusinasjoner Å se/høre/føle/lukte ting som ikke har grunnlag i virkeligheten. * Vrangforestillinger Har urealistiske oppfatninger og
DetaljerCMAI.
Dato @@CurrentDateROTW *Kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Les høyt hver av de 29 atferdstypene. Sett kryss (1-7) som viser hvor ofte pasienten
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerMINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET
MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN
HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerLes kroppspråket. Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Utgitt av: estudie.no
Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (Sept. 2017) Innhold 1 Kroppsspråk... 5 1.1 Kroppspråket
DetaljerBÅDE HER OG NÅ OG I FRAMTIDEN. vondt minst én gang i uken, ifølge forskning.no.
LI KVITT HODEPINEN ÅDE HER OG NÅ OG I FRMTIDEN Med noen få enkle øvelser kan du myke opp muskler og ledd i og rundt hode og nakke, og få det mye bedre. Hvis du går målrettet fram og følger vårt grundige
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerCPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter
FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerDisposisjon. Legemidler til barn. Myter om smerte hos små barn: Om å vurdere smerter hos barn
Disposisjon Om å vurdere r hos barn Høvik 19.-20. oktober 2006 Anne-Berit Krogh Smertevurdering / bedømming / verktøy Selvrapporteringsskalaer Adferdsskalaer Verktøy for psykisk utviklingshemmede Anbefalinger
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
DetaljerPasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring
Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Marit Bue Fagutviklingssykepleier Intensiv, SI Elverum 1 Forskningsspørsmål i masteroppgaven 1. Hvordan opplever KOLS-pasientene sin situasjon
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerIna Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.
Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerMottagelighetstester. Etter som du får mer kunnskap og praksis med hypnose så kan du helt sikkert lage din helt egen mottagelighetstest.
Mottagelighetstester Mottagelighetstester(også ofte kalt for overbevisere ) er teknikker man kan bruke med fordel i alle situasjoner hvor du skal hypnotisere noen for første gang. Det å bruke en mottagelighets
DetaljerENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN
ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i
DetaljerYogaprogram. Contents
Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerNEUROGENIC YOGA HJEMMEPROGRAM. Du kan gjøre hele programmet, eller bare hoppe rett til ristedelen. Start uansett med noen minutter i Savasana.
NEUROGENIC YOGA HJEMMEPROGRAM Du kan gjøre hele programmet, eller bare hoppe rett til ristedelen. Start uansett med noen minutter i Savasana. Savasana Start med noen minutter liggende på ryggen. Vend oppmerksomheten
DetaljerSMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem
SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerSlik røper kroppsspråket deg?
Slik røper kroppsspråket deg? Bakgrunn Etablert 1.september 2007. For øyeblikket er vi 4 medarbeidere (2 faste + 2 oppdragsbaserte). Jobber i all hovedsak langs kysten fra Kristiansund til Bergen + Oslo.
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerProsjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge
Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul C
r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerSmertevurdering. Å vurdere noe... Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av
Smertevurdering Å vurdere noe... Kompetansehevings kurs, Høvik, H 9- oktober 6 Men hva er da... hva er bare å strekke litt på seg, være sulten eller kjenne litt ubehag eller...? Det fulle bærer alltid
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerInstitutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag Kandidatnummer: 425 Eksamensnavn: SYBA3900 Dato: 26.05.2016 Klasse: 3B Kull: 2013 Antall ord: 9210 Smertevurdering av
DetaljerJessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid
Jessica Brody Glemt Oversatt av Heidi Sævareid Til Bill Contardi en ekte actionhelt, (også kjent som agenten min) Et hjerte som virkelig har elsket, glemmer aldri. Thomas Moore 0 VEKKET Bølgene slår mot
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
Detaljerutdrag Funksjonsprogram/
romlige studier Underveis i prosessen med å jobbe fram FRIrom, har vi gjort ulike romlige studier i full skala. FRIrom er et lite rom, så det er viktig at størrelsesforholdene fungerer til aktuell bruk.
DetaljerTreningshefte. manualer. www.abilica.no
Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.
DetaljerA: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer
Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet
DetaljerUttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene
1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerSmertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie
Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde
DetaljerØvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerEva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.
1 INT. STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen.bilder av baby, barn og Eva og barn (Patrik). (rund 45 år gammel) sitter på bordet ved vinduet og ser mot himmelen. En blomsterpotte
DetaljerBody Awareness Rating Questionnaire
Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til
DetaljerOppvarmingsøvelser til Viva 2014
Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Pusteøvelser 1. Start med å puste rolig ut og inn gjennom nesa som om du skulle sove. Stå godt, eller legg deg på gulvet med knærne opp og føttene i gulvet. Lukk gjerne
DetaljerNIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program
side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement.
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerGratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring
IS-2307 B Gratulerer med baby! Å være nybakt mor eller far er en ny fase i livet. Du har ansvar for noen som er helt avhengig av omsorgen din, og det kan være mye å passe på. Barnet er hele tiden i utvikling
DetaljerTrenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?
Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet
DetaljerIIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems
IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems Her er en liste med problemer som folk har i omgang med andre mennesker. Vennligst les hvert av disse og vurder om dette problemet har vært et problem
DetaljerVIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK
NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerForskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.
TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal
DetaljerICOAP in Norwegian, knee
ICOAP in Norwegian, knee Evalueringsverktøy for smerter ved artrose, ICOAP: KNE Folk opplever forskjellige typer smerte (inkludert verking eller ubehag) i kneet. For å skaffe oss et bedre innblikk i de
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerMARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#
MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni
Detaljer5 magiske tips for styrket selvtillit!
5 magiske tips for styrket selvtillit! Her kommer noen genialt enkle og effektive triks du kan teste ut, for å få et ekstra boost av styrke og selvtillit foran vanskelige situasjoner. Gjør øvelsene alene,
DetaljerSmertevurdering av sederte respiratorpasienter
Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet
Detaljer