Smertevurdering av sederte respiratorpasienter
|
|
- Asbjørg Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad
2 Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet pasienter om smerteopplevelsen (Gelinas, 2007; Aslan et al. 2009) Beskrevet smerteintensiteten (NRS) (Li & PunFllo, 2006) Kan være ulike årsaker Fl det Hyppige prosedyrer er smertefulle (Siffleet et al. 2007; PunFllo et al. 2001) Pasientene får ikke Flstrekkelig smertelindring (PunFllo et al. 2002) Sykepleierne undervurderer smerte (PunFllo et al. 1997)
3 Vanskelig å smertevurdere Mange kan ikke urrykke smerte selv Intubasjon Medikamenter NedsaR bevissthet (Shannon & Bucknall, 2003; Kwekkeboom & Herr, 2001; Rothman, 2008) Fysiske tegn er ikke pålitelige Blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens og lignende (Arbour et al. 2010; Siffleet et al, 2007; Gèlinas & Arbour, 2009)
4 Observasjon av adferd Studier tyder på at det er pålitelig å bruke pasientenes adferd for å vurdere smertene Fl respiratorpasienter Sterk sammenheng mellom prosedyrerelaterte smerter og adferdsrespons (PunFllo et al. 2004) Anbefales å bruke adferd Adferd anbefales å bruke Fl å smertevurdere bevisstløse pasienter (Gelinas, Arbour; 2009)
5 Behavioral Pain Scale (BPS) Observasjonsskjema bestående av tre områder AnsiktsuRrykk Bevegelser i overekstremitetene Samarbeid med respirator (Prkachin, 1992; Ambuel et al. 1992; Riker et al. 1999) Bruksmåte Hvert område observeres Skårer hvert av de tre områdene fra 1 4 poeng Legger sammen de tre poengsummene 3 poeng er lite/ ingen smerte 12 poeng er verst tenkelige smerte
6 Behavioral Pain Scale (Payen et al, 2001) Item DescripEon Score Facial expression Upper limb movements Compliance with mechanical venflafon Relaxed ParFally Fghtened (e.g., brow lowering) Fully Fghtened (e.g., eyelid closing) Grimacing No movement ParFally bent Fully bent with finger flexion Permanently retracted ToleraFng movement Coughing but tolerafng venflafon for the most of Fme FighFng venflator Unable to control venflafon
7 Behavioral Pain Scale (Norsk utgave av BPS, Brita Fosser Olsen, 2010) Observasjon Beskrivelse Poeng AnsiktsuRrykk Bevegelser i overekstremitetene Samarbeid med respirator Avslappet Delvis anspent (f.eks. senkede øyebryn) Helt anspent (f. eks. lukkede øyne) Grimaserer Ingen bevegelser Delvis bøyd Fullstendig bøyd med bøyde fingre Permanent inndrar Tolererer bevegelser Hoster, men tolererer respiratoren det meste av Fden Kjemper mot respiratoren Ute av stand Fl å samarbeide med respiratoren
8 Chanques et al. 2006
9 Behavioral Pain Scale (BPS) BPS er testet ut på både sederte og lerere sederte respiratorpasienter (Payen et al. 2001; Aissaoui et al. 2005; Young et al. 2006; Ahlers et al. 2010) Viser FlfredssFllende reliabilitet og validitet Reliabilitet: Kappa 0.74 (Payen et al. 2001), ICC 0.95 (Aissaoui et al. 2005) Validitet: P< 0.01 (Payen et al. 2001) P< (Aissaoui et al. 2005) P< (Young et al. 2006)
10 Behavioral Pain Scale (BPS) Anbefalinger om bruk Verktøyet forbedrer smertevurderingen Fl respiratorpasienter (Cade, 2008) BPS er et lovende verktøy, men det kreves enda mer tesfng for å bekrele validiteten og reliabiliteten (Li et al. 2008; Pudas Tahka et al. 2009)
11 Metode Masterprosjekt Klinisk Sykepleievitenskap, Høgskolen i Oslo, 2010 Tillatelse av opphavsmannen Jean Francois Payen, Frankrike OversaRe erer godkjente retningslinjer Mapi InsFtuRet
12 Metode Lot sykepleiere ansar på en intensivavdeling anvende BPS på: Sederte respiratorpasienter over 18 år Pas. med kvadriplegi, nevromuskulær blokkade eller evne Fl å smertevurdere seg selv ble ekskludert Undersøkte Påliteligheten (interrater reliabilitet) Brukervennligheten (feasibility, usability)
13 Pålitelighet (Interrater reliabilitet) Overensstemmelsen mellom to sykepleiere (25 par) som ved hjelp av BPS smertevurderte Samme pasient Samme Fdspunkt Uten å kommunisere med hverandre Både i ro og under snuing Dokumenterte smerteintensiteten De to smerteskårene ble sammenliknet
14 Enighet mellom to spl Kappa ICC AnsiktsuRrykk i ro 20/25 80 % 0.37 Bevegelser i overekstremitetene i ro 22/25 88 % 0.69 Samarbeid med respirator i ro 22/25 88 % 0.69 Totalsum i ro 17/25 68 % 0.71 AnsiktsuRrykk under snuing 10/25 40 % 0.41 Bevegelser i overekstremitetene under snuing 17/25 68 % 0.46 Samarbeid med respirator under snuing 18/25 72 % 0.51 Totalsum under snuing 6/25 24 % 0.63
15 Resultater pålitelighet Ro: Rimelig Fl Solid enighet (Kappa ) Totalsum i ro: ICC 0.71 Snuing: Moderat enighet (Kappa ) Totalsum under snuing: ICC 0.63 Interrater reliabilitet er noe varierende Lavere under snuing enn i ro AnsiktsuRrykk har lavest interrater reliabilitet
16 Brukervennlighet Undersøkte hvordan sykepleierne brukte skjemaene Hvilken smerteskår ga de pasientene? Ble hele skalaen anvendt? Hvor mange ikke uqylte rubrikker var det? Vurderte om BPS var sensifv for endringer i smerteadferd Var det forskjell på smerteskår i ro og under snuing? PiloRestet ved hjelp av fem sykepleiere Tilbakemeldinger fra sykepleierne
17 Resultater brukervennlighet Hyppigste brukte skår per adferdsområde I ro 1 poeng (variasjon fra 1 2) Under snuing 2 poeng (variasjon fra 1 4) Hyppigste bruke totalskår I ro 3 poeng (variasjon fra 3 6) Under snuing 4 og 6 poeng (variasjon fra 3 9) GjennomsniRlig skår per adferdsområde I ro poeng Under snuing poeng GjennomsniRlig totalskår I ro 3.7 poeng Under snuing 5.6 poeng
18 Resultater brukervennlighet Feiluqylling/feil bruk av BPS Få manglende summer i skåringen Enkel å anvende Gjøres få feil PiloResFng LeR å forstå Fornøyd med brukervennligheten LeR å bruke uten for mye opplæring Nytg
19 Konklusjon Den norske versjonen av BPS er et lovende smertevurderingsverktøy God brukervennlighet SensiFv for smerteadferd Lite manglende data ved uqyllingen Ikke Fdkrevende Påliteligheten er fra rimelig Fl solid Videre utprøving anbefales
20 LiReraturliste Payen JF, Bru O, Bosson JL, Lagrasta A, Novel E, Deschaux I, et al. Assessing pain in crifcally ill sedated pafents by using a behavioral pain scale. Crit Care Med 2001 Dec;29(12): Aissaoui Y, Zeggwagh AA, Zekraoui A, Abidi K, Abouqal R. ValidaFon of a behavioral pain scale in crifcally ill, sedated, and mechanically venflated pafents. Anesth Analg 2005 Nov;101(5): Young J, Siffleet J, Nikolet S, Shaw T. Use of a Behavioural Pain Scale to assess pain in venflated, unconscious and/or sedated pafents. Intensive Crit Care Nurs 2006 Feb;22(1): Ahlers SJ, van der Veen AM, van Dijk M, Tibboel D, Knibbe CA. The use of the Behavioral Pain Scale to assess pain in conscious sedated pafents. Anesth Analg 2010 Jan 1;110(1): Olsen BF. Er den norske versjonen av "Behavioral Pain Scale" pålitelig og anvendbar for å vurdere smerter hos sederte respiratorpasienter? [Masteroppgave i Klinisk Sykepleievitenskap]. Oslo: Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo; Olsen BF, Rustøen T. ValidaFon of the Norwegian Behavioral Pain Scale (BPS) in mechanically venflated and sedated pafents. [Poster]. European federafon of CriFcal Care Nursing AssociaFons; Olsen BF; Rustøen T: Er den norske versjonen av Behavioral Pain Scale pålitelig og anvendbar for å vurdere smerter hos sederte respiratorpasienter?. Sykepleien Forskning. Under utgivelse Gulbrandsen T. Smertelindring. I Gulbrandsen T, Stubberud, DG (red). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe; s 136.
Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?
Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s
Detaljerobserverer og smertevurderer den samme sederte respiratorpasienten
Foto: Brita Fosser Olsen sammendrag Studiens bakgrunn: Respiratorpasienter opplever ofte smerter og er vanskelige å smertevurdere. Observasjon av pasientens adferd kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere
DetaljerCPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter
FORSKNING FAGFELLEVURDERT CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter FORFATTERE Ann-Marie Storsveen Ledende spesialsykepleier, fag Marie-Louise Hall-Lord Professor og studieprogramleder SAMMENDRAG
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerEDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
Detaljerdisse pasientene blir også beskrevet. Metode: En tverrsnittsundersøkelse hvor data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema.
forskning nr 1, 2012; 7: 32-39 doi: 104220/sykepleienf.2012.0022 ORIGINALARTIKKEL > Smertevurdering av sederte pasienter på respirator Foto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Smerter hos intensivpasienter
DetaljerCPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter
FORSKNING PEER REVIEWED Denne artikkelen finnes også i engelsk utgave. Publiserings dato: 07.04.2017 CPOT verktøy for smertevurdering av intensivpasienter Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet
DetaljerMASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016
MASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016 Brukes validerte smerteskåringsverktøy til å smerteskåre sederte respiratorpasienter i praksis? Malin Helen Westerlund og June Flaa Johansen Fakultet for helsefag Institutt
DetaljerPASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD
MASTEROPPGAVE: KLINISK SYKEPLEIE VURDERING AV SMERTE HOS VOKSNE SEDERTE PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Master i klinisk sykepleie Kull:
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerMASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016
MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Sunniva Austlid Fakultet for helsefag Institutt
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?
Detaljerble intervjuet i tre fokusgrupper, data er analysert ved induktiv innholdsanalyse.
forskning nr 4, 2015; 10: 314-323 doi:10.4220/sykepleienf.2015.55984 ORIGINALARTIKKEL > Vurdering av smerte hos voksne respiratorpasienter Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt SAMMENDRAG Bakgrunn: Pasienter
DetaljerMasteroppgave i klinisk sykepleie
Masteroppgave i klinisk sykepleie Norsk oversettelse, validering og reliabilitetstesting av smertevurderingsverktøyet The Critical- Care Pain Observation Tool (CPOT) Masteroppgave i klinisk sykepleie Ann-
DetaljerICOAP in Norwegian, knee
ICOAP in Norwegian, knee Evalueringsverktøy for smerter ved artrose, ICOAP: KNE Folk opplever forskjellige typer smerte (inkludert verking eller ubehag) i kneet. For å skaffe oss et bedre innblikk i de
Detaljer«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå
«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne
DetaljerHvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?
Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis
DetaljerImplementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling
Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerEndringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie
Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Marthe Parmann Kandidatnummer 116 Lovisenberg Diakonale Høgskole Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Antall ord: 13602
DetaljerPrehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund
Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner
DetaljerFLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?
Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerTittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter?
Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54
Detaljer«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN
«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN - En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten
DetaljerNursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat
Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth Fagutviklingssykepleier og PhD stipendiat Postoperativ og intensivavdeling (9 seksjoner) og Avdeling for forskning og utvikling Hvor brukes NAS? Finland:
DetaljerSmerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper
Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet
DetaljerFokus var personalets holdninger og praksis til smertelindring og sedering i forbindelse med prosedyrer hos barn på respirator (0 3 år).
forskning nr 1, 2011; 6: 80-89 ORIGINALARTIKKEL > Vurdering av smertelindring og sedasjon hos barn på respirator ved hjelp av Comfort Scale Foto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Barn på respirator utsettes
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
DetaljerSmertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie
Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde
Detaljer2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)
1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte
DetaljerStatistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED
Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Inger Kristine Løge Innledning Utviklingen av ALLE MED er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for atferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret),
DetaljerStudiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing
Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing Nordplus har utfordret sine nettverk til å etablere partnerskap med utdanninger i Baltikum. Dette er også et av aspektene knyttet til rammeprogrammet
DetaljerEksempel på digital løsning
UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)
DetaljerHvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon
Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,
DetaljerRehabiliteringskonferansen oktober 2013
Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk
DetaljerManchester Triage Scale
Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak
DetaljerHvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK
Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Lovverk Helsepersonell loven kap 2, 4 forsvarlighet. Forskrift om internkontroll i helse og sosialtjenesten:
DetaljerRett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.
Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerHvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle
DetaljerPilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
DetaljerDenne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden
Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere
DetaljerMelders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis
Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis bruker. 3 dager etter innleggelsen ble det oppdaget at disse
DetaljerForstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus.
Forstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus. Johanne Alteren, Ronja Fredriksen, Marit Hermstad, Susanne Herseth, Lisbeth Nerdal og Ingvild Olsen. Universitetet i Nordland campus Helgeland og Helgelandssykehuset
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerTriagering ved Legevakten i Oslo
Triagering ved i Oslo Endre Sandvik Direktør, Helseetaten Triage Triage er klinisk risikostyrings- og prioriteringssystem som kan brukes innen akuttmedisin for å styre pasientflyt når behovene/etterspørselen
DetaljerVerdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap
Verdighet for intensivpasienten Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Studiens tema og hensikt Problemstilling Metode Litteratur Resultater Konklusjon
DetaljerNorsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK
Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK Hva er kvalitet? De fleste medarbeidere føler at de gjør en god jobb Få kan begrunne
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
DetaljerPhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l universitetssykehus. NIFS Seminar 2008 Bergen, 14.-15. 15. februar 2008
Verktøy y til vurdering av trykkssårrisiko rrisiko Karen Bjøro ro, spl., PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l NIFS Seminar 2008 Bergen, 14.-15. 15. februar 2008 Hvorfor risikovurdering Hva er et verktøy
DetaljerDødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
DetaljerSkal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse
Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse
DetaljerMIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del
MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerAnestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis
Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Fiona M. Flynn, universitetslektor og stipendiat, USN ALNSF fagkongress, Tønsberg 2018 Gå inn på Menti.com Legg inn kode 62 22 34
DetaljerPASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010
PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,
DetaljerStudieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter
Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerGrunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerAu! Kan du se det gjør vondt?
Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ Presentasjon:
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerPostoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi
Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra
DetaljerStatus for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus
Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (
DetaljerWolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Kort om studien Inter-rater reliability of the Norwegian translation of the
DetaljerFørst i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.
Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerHvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten
Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Detaljerv Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011
v Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011 Prosjektleder: Kari Mette Ellingsen Samarbeidspartner: Britt Sætre Hansen Bakgrunn Pårørendes spesielle situasjon
DetaljerSmertevurderingsverktøy; et supplement og en konkurrent til intensivsykepleieres vurdering, erfaring og intuisjon
Smertevurderingsverktøy; et supplement og en konkurrent til intensivsykepleieres vurdering, erfaring og intuisjon En kvalitativ studie om intensivsykepleieres opplevelser og erfaringer med smertevurdering
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhet!
Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019 Hvorfor ha
DetaljerKunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerEvidensbasert sykepleie i møte med praksis
Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere
DetaljerOpp å gå etter brudd POP 14 2011
Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerElektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold
Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold ehelsedagene 2016 Asbjørn Elgen, Medisinsk fagsjef IKT Sykehuset Østfold Innhold Status Elektronisk kurve i SØ Den tornefulle veien fram
DetaljerÅrsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave
NIR Årsrapport 2003 25-04-07 1 Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave På vegne av styringsgruppen i NIR Hans Flaatten Leder Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen hkfl@helse-bergen.no
DetaljerFørste Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites
Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerLast ned Intensivsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Intensivsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Intensivsykepleie Last ned ISBN: 9788202415938 Antall sider: 991 Format: PDF Filstørrelse:36.91 Mb Denne tredje reviderte utgaven av Intensivsykepleie er faglig oppdatert ut fra det nyeste innen
DetaljerTidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015
DetaljerHjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse
Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerBarn og smerte : Grunner til forskning
Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.
DetaljerPilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:
Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig
DetaljerRessurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge
Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge Gunhild Brørs Leder Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Fag og forskningssykepleier, Klinikk for medisin
Detaljer