DET TAUSE SPRÅK. Shermila Thillaiampalam

Transkript

1 DET TAUSE SPRÅK Shermila Thillaiampalam 10. Sep. 2009

2 FORORD Husk at du ubevisst og ufrivillig påvirker alle dem du kommer i kontakt med, gjennom ordene dine, oppførselen din, smilet ditt, ja til og med med tausheten din, hele din personlighet. - P. Benoist-Hanapier Denne teksten handler om kroppsspråk og om ting vi er ubevisse over ved oss selv og andre. Jeg har prøvd å ta med de viktigste aspektene under dette temaet. Kroppsspråket er inneteresant og spennende fordi den er lik for alle mennesker, kroppsspråket er altså en globalspråk. Problemet er bare at det ikke er mange som er klar over hvordan man skal lese hverandres signaler, tanker eller følelser. Men det er mange som kan lese kroppsspråket, men er ikke klar over at de har den evnen. Derfor har jeg prøvd å skrive en kort tekst om det essensielle innenfor kroppsspråk og dets meninger. Min problemstilling er om vi er klare over at vi kan lese hveranderes kroppsspråk ubevisst, og jeg skal finne ut hvilke signaler vi legger merke til og skjønner og hvilke signaler vi må ta en utdanning for å skjønne. Idéen om dette temaet fikk jeg fra en TV-serie som heter Lie to me, som inpirerte meg slik at jeg virkelig måtte tenke over vor mye jeg egentlig skjønner, uten å være klar over det. Jeg har lært mye under denne prosessen og det har vært innteresant å se hvor mye nytt jeg ser av andres presens, etter denne oppgaven

3 KROPPSSPRÅK FYSIOGNOMIKK Kroppsspråket styrer kommunikajonen vår og hvordan vi oppfatter andre personligheter og ikke minst hvordan andre oppfatter eller leser oss. For eksempel i arbeidslivet har kroppsspråket vårt mye å si for vår suksess. (1) Kroppsspråket er et nonverbaltml som kommuniserer ved hjelp av blikk, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, uttstråling, stilling, berøring og bevegelser. Eksempler på denne komminikasjonen er barn før de begynner p snakke, eller kjeledyr. i greier å skjønne våre kjeledyr ved demmes kroppsspråk. Kroppsspråket er den samme uansett kjønn, nasjonalitet, kultur eller alder. Ofte er det en sammenheng mellom det vi sier verbalt og med kroppsspråket vårt. Når ordene og kroppsspråket ikke henger sammen, er dette klare antydninger på at vi lyver. Det er skjeldent at det er kroppsspråket som lyver, dette fordi mennesker er sjeldent bevisse på hva kroppen sier. (2) For å kunne lese signaler som akkurat disse uttrykkene, må man utdanne seg innenfor dette emne. Men det er fortsatt noen som naturlig klarer å se slike signaler. For eksempel barn med voldlige forelde, greier å lese slike annsiktsuttryk som viser hvordan folk føler før en handling. Men dette er veldig sensitive og dypt gjemte ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser kalt micro expressions. Dette er korte og sjappe bevegelser, som trengs kontrasjon, erfaring og tålmodigheet for å skjønne. Fysiognomikk er inntrykker du får av en persons fysiske utseende, og i dette tilfellet ansiktet. Hvordan ansiktet er bygd opp har ote mye å si for hvordan vi oppfatter en person ved første møtet. Visse proposjoner av ansiktet kan gi oss indikasjoner for hvordan personligheten til denne personen trolig er. Men i de fleste tilfeller er første inntrykket feil iforhold til den virkelige personligheten. Første intrykket vi får av en person er et instinkt vi mennesker har, å reagere og tro at vi får riktig intrykk av en person. (3) De første tekstene om fysiognomikk er skrevet av Aristotles. Sammenligningen av kjennetegn fra dyreriket på mennesket, mente Aristotles vat nøkkelen til karakteren av en person. For eksempel en tjukk nese som en gris, kan indikere til dumhet. Eller en flat nese som en løve kan indikere til at denne personen er gavemild. (4) Hvordan en person ser ut er viktig, fordi flere av det fysiske utseende styrer hvordan vi ser, tenker og føler om den personen. (5) For eksempel store ører som står ut betyr at man er en god lytter (1) James, Judi : Kroppsspråket - vår ikke-verbale kommunikasjon, 2003, N.W Damm & Søn AS (norsk utgave) (2) (3) Zebrowitz, Leslie A. : Reading faces - window to the soul? 1998, westview press Inc. (4) Bruce, Vicki, Young, Andy: In the eye of the beholder - the science of face perception, 1998, Oxford university press (5) Alley,Thomas R. : Social and applied aspects of perceiving faces, 1998, Lawrence Erlbaum Associates, Inc.

4 MENNESKETS ANSIKT HVA SER VI? As a rule a man s face says more of intrest than does his tongue...it is the monogram of all his thoughts and aspirations. Det finnes et tamilsk ordtak som sier - hvilke tanker en har i hjertet, gjenspeiles i ansiktet. Ansiktet til et menneske er et speil som tydlig viser hva en tenker. Ansiktet rent fysisk støtter hovedsaklig to funksjoner. Det ene er kilden til informasjon for diskriminering og identifikasjon for folk. Det andre er at det utgjør en overflate for mange nonverbale meldinger, inkludert en persons emosjonelle tilstand.(7) I vårt ansikt er det hovedsaklig to ting som dominerer vårt kroppsspråk. Det ene er blikk og det andre er munnen vår. Blikket vårt avslører eldig mye av en persons føleleser. Vi an tolke mye utfra å se hvordan en person ser på deg eller andre. Blikket lyver sjeldent. Øyet vårt har mange små muskler rundt seg, som gjør at vi kan bevege områdene rundt øynene og øyenbrynene, så allsidig. Blikket vårt ier ofte mye, og blir brukt til mye. vi bruker for eksempel øynene for å få kontakt med andre. Øyekontakt er også brukt til mye. Hvis du ser på en person lenge vil det bli tatt som stirring og oppfattet som frekt, noe som er ubehagelig. Men på en annen hånd, hvis du får øyekontakt men en person innen en mindre tidspunkt, blir det oppfattet som usikkerhet.(8) Vi mennesker bruker også blikket mens vi snakker, men dette er noe vi legger lite merke til. For eksempel under en samtale; når vi skal tenke tilbake til en minne eller noe som har skjedd, og skal forklare dette, vil vi se opp - Schopenhauer, on Physiognomy, 1851 (6) til venstre hjørne og tenke. Mens hvis vi skal finne opp en løgn, eller unskyldning vil vi se opp til høyre hjørne og snakke. Men hvis vi derimot har et rett blikk, betyr dette at utsagnet er bestemt, og klart. Det er lettere å lyve med ansiktsuttrykk enn blikk. Som eksempel kan vi si at munnen vår, uten om prating, som oftest lyver. Orginalt så er smilet vårt relatert til hvor lykkelig og fornøyd vi er. Men vi smiler også når vi skal si hei til en person. (8) Det finner tre forskjellige typer smil. Smil 1: Leppene holdes sammen. Munnvikene peker svakt opppver, og tennene er ikke synlige. Dette er er høflighetssmil, som vi ofte bruker samtidig som vi nikker med hodet. Det holdes bare en kort stund og viser ingen følelser. Smil 2: Leppene er her adskilt, munnnvikene peker mer oppover. Smilehullene kommer fram, og tennene er synlige. Dette er et tegn på vennlighet, glede eller lykke. Det kan holdes adskilling lengre enn det første, og der er med dette smilet vi vinner venner. Smil 3: Munnen vid åpen. Hodet kastes ofte bakover, og det følger med en latter. Dette er åpenbart morsomt å brukes når vi har hørt en god vits eller annet som får oss til å le.(9) Hvis du for eksempel kommer med en påstand og svelger liker etter at du har sagt det høyt, betyr dette at du ikke tror på det du selv sier. Slike ting som dette er gjemt rundt i kroppen vår. Folk flest er ikke klar over at vi kan analysere og få et inntrykk av en person ved første møtet. Det er et instinkt vi mennesker har. Vi er ikke oppmerksom på det, men det er noe som ligger i vår natur, at vi ikke tar det så høytidelig. Hvis vi ser på et eksempel hvor en person skal holde et foredrag forran en forsamling. Med en gang denne personen setter igang så mumler han, går litt fram og tilbake, fikler litt med klokke, brikker e.l Hvis vi nå etter foredraget spør publikum hvordan de oppfattet foredragsholderen, vil nesten alle sammen si at han var usikker, og nervøs. Grunnen til at publikum oppfattet han slik, var fordi de klart og tydlig så signalene han sendte av nervøsitet. Men hvis vi spør hvorfor de oppfattet foredragsholderen slik, så er det ikke mange som greier å forklare seg. Vi er ikke klar over at vi har den evnen til å lese kroppsspråket. Folk som psykologer, og kropp og ansikstsanalytikere har utdannet seg innenfor dette temaet og har studert mennesker nøye. De er i stand til å fortelle oss hva hver eneste bevegelse i ansikt og på kropp betyr. En og samme bevegelse kan ha forskjellig mening basert på hvor på ansiktet eller kroppen det skjer. Men dette er det da igjen bare folk som har fordypet seg i dette temat som skjønner. Men vi andre gjennomsnittsmennesker er bare i stand til å lese dagligdagse kroppsspråk. det vil si en kombinasjon av signaler som forteller det samme. Hvor for eksempel øyne, munn, stemme, bein og armer forteller det samme kan vi lese signalene som blir uttrykket. Men hvis vi skal forklare bare en ting er dette mer vanskelig, fordi dette er noe vi knapt legger merke til og at vi mangler kunskap om dette. (6) Zebrowitz, Leslie A. : Reading faces - window to the soul? 1998, westview press Inc. (7) Bruyer, Raymond: The Neuropsychology of face perception and facial expressions, 1986, Lawrence Erlbaum Associates, Inc. (8) (9)Solberg, Rino : Kroppsspråkets hemmeligheter i tekst og bilder, 1992, EFI forlag

5 BIBLIOGRAFI Litteratur: Alley,Thomas R. : Social and applied aspects of perceiving faces, 1998, Lawrence Erlbaum Associates, Inc. Bruce, Vicki, Young, Andy: In the eye of the beholder - the science of face perception, 1998, Oxford university press Bruyer, Raymond: The Neuropsychology of face perception and facial expressions, 1986, Lawrence Erlbaum Associates, Inc. James, Judi : Kroppsspråket - vår ikke-verbale kommunikasjon, 2003, N.W Damm & Søn AS (norsk utgave) Solberg, Rino : Kroppsspråkets hemmeligheter i tekst og bilder, 1992, EFI forlag Zebrowitz, Leslie A. : Reading faces - window to the soul? 1998, westview press Inc. Nettsider: