SKOLE OG UTDANNING PÅ DAGSORDENEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLE OG UTDANNING PÅ DAGSORDENEN?"

Transkript

1 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2004 SKOLE OG UTDANNING PÅ DAGSORDENEN? EN UNDERSØKELSE AV KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE TOPPLEDERE SIN OPPMERKSOMHET OM INNHOLDET I SKOLE OG UTDANNING Unn Doris Bæck og Toril Ringholm NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004

2

3 Prosjektnavn Den politiske og administrative toppledelsens engasjement for skolen i kommuner og fylkeskommuner" Oppdragsgiver(e) Prosjektnr 4458 Kommunenes Sentralforbund Dokumentnr Dokumenttype Status SF 01x/år Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Oppdragsgivers ref Prosjektleder Signatur Dato Torill Ringholm Forfatter (e) Unn Doris Bæck og Toril Ringholm Tittel Skole og utdanning på dagsordenen? Resymé Undersøkelsen viser at toppledere i norske kommuner og fylkeskommuner ikke opplever at de sidene ved skole og utdanning som de mener er st å satse på, kvalitet og innhold, gjenspeiles i de sakene som er på sakskartet i de besluttende organer. Her har fortsatt saker som angår økonomi og skolebygninger en dominerende posisjon. Om vi sammenligner mellom ulike sektorer, tyder en gjennomgang av et utvalg slike sakskart på at kvalitetsspørsmål innenfor skole og utdanning opptrer oftere enn kvalitetsspørsmål innenfor andre sektorer. Topplederne deltar i en rekke formelle og uformelle fora knyttet til skole- og utdanningsområdet. De mener selv at deres engasjement omkring innholds- og kvalitetssiden av skolens virksomhet har økt de siste årene, en oppfatning som også de hovedtillitsvalgte for undervisning i noen grad deler. Topplederne gir uttrykk for å ha liten kapasitet for å utvikle et sterkere engasjement på dette området. De faktorene som sterkest synes å bidra til å stimulere engasjementet, er direkte kontakt med det som skjer i skolen, samt oppbygging av kunnskap om skoleområdet. Generelt finner vi svært små forskjeller mellom kommuner og fylkeskommuner. Emneord Skole, innhold, kvalitet, toppledelse, dagsorden Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

4

5 FORORD Denne rapporten utgjør dokumentasjonen fra prosjektet Den politiske og administrative toppledelsens engasjement for skolen og utdanningen i norske kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet er et oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund og startet opp høsten Unn Doris Bæck og undertegnede har stått for gjennomføringen av prosjektet, med god assistanse fra Jutta Birnbickel. Hun har hatt jobben med utsending og punching av spørreskjema. Underveis har vi hatt gode hjelpere som har bidratt med kommentarer. Liv Buen og Margoth Hovda Lien kommenterte utkast til spørreskjema og kom med verdifulle forslag til forbedringer. Referansegruppa til prosjektet, som har bestått av rådmannsutvalget i Nordland, har lest gjennom og kommentert så vel undersøkelsesopplegg som utkast til deler av rapporten. Deres innsiktsfulle kommentarer har vært e for sluttproduktet. Vi vil også takke KS, ved Kari Anne Osborg, Eva Lian og Katrine Nikolaisen, for et godt samarbeid, preget av forståelse og konstruktive diskusjoner. Toril Ringholm Tromsø, februar 2004 v

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII 1 SAMMENDRAG FORMÅL, BAKGRUNN OG AVGRENSNING DATAMATERIALET DE VIKTIGSTE RESULTATENE FOKUS FOR VIDERE UTVIKLINGSARBEID UNDERSØKELSEN OG BAKGRUNNEN FOR DEN INNHOLD OG KVALITET PÅ TOPPLEDERNES DAGSORDEN? BAKGRUNNEN FOR UNDERSØKELSEN RAPPORTENS OPPBYGGING OM DAGSORDENBEGREPET HVA ER EN DAGSORDEN? FORMELL OG UFORMELL DAGSORDEN DATAGRUNNLAGET SPØRRESKJEMA DAGSORDENANLYSE CASE-STUDIER ENGASJERER TOPPLEDERNE SEG I SKOLE OG UTDANNING? HVA MENER VI MED KVALITET OG INNHOLD? DEN FORMELLE DAGSORDENEN Hvilke saker kommer på sakskartet? Hvilke saker mener topplederne er e? Deltakelse i formelle fora DEN UFORMELLE DAGSORDENEN Hvem har topplederne uformell kontakt med? Toppledernes informasjonsinnhenting VURDERING AV EGET ENGASJEMENT Oppfatninger om eget engasjement Hvor oppleves egen deltakelse? HVORDAN KOMMER SAKER PÅ DAGSORDENEN? Strukturdebatt og plan i Vågan kommune Lang tradisjon i Nordland fylkeskommune Den gode skole som prosjekt i Røyken kommune OPPSUMMERING VIKTIGE FAKTORER FOR Å FREMME KVALITET I SKOLEN HVILKE FAKTORER ER VIKTIGST? De kommunale toppledernes rangering vii

8 6.1.2 De fylkeskommunale toppledernes rangering HVEM ER PÅDRIVERNE? Pådrivere i kommunene Pådrivere i fylkeskommunene Variasjon etter politisk tilhørighet AKSJONER OG MEDIEOPPMERKSOMHET SOM PÅDRIVERE OPPSUMMERING HVA MENER DE TILLITSVALGTE? HVEM ER VIKTIGE PÅDRIVERE HVEM GJØR BEST INNSATS FOR SKOLEUTVIKLING? VURDERING AV UTVIKLINGSTREKK OPPSUMMERING KAN ENGASJEMENTET BLANT TOPPLEDERNE ØKES? HVA STIMULERER ENGASJEMENTET? Hva engasjerer de kommunale topplederne? Hva engasjerer de fylkeskommunale topplederne? ERFARINGER FRA CASE-STUDIENE Kunnskap Konflikt Kontinuitet DEN KOMMUNALE TOPPLEDELSEN OG REKTORENE OPPSUMMERING...83 REFERANSER...85 OVERSIKT OVER TABELLER...86 OVERSIKT OVER FIGURER...90 APPENDIX...91 viii

9 1 SAMMENDRAG 1.1 FORMÅL, BAKGRUNN OG AVGRENSNING Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Det ble igangsatt høsten Formålet med prosjektet er at det skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for kommuner og fylkekommuner og for Kommunenes Sentralforbund når det gjelder å sette i gang tiltak for å skape engasjement om innhold og kvalitet i skole og utdanning. I denne undersøkelsen er det de kommunale og fylkeskommunale toppledernes dagsorden når det gjelder innhold og kvalitet i skole og utdanning som står i fokus. Bakgrunnen for undersøkelsen er sammensatt. Dels finner vi den i tidligere undersøkelser, som har vist at disse spørsmålene generelt er lite fokusert i kommunene, dels finner vi den i de senere års utvikling både innenfor offentlig sektor generelt, der kvalitetsutvikling står i fokus i mange sammenhenger og der skolekvalitet er særlig fokusert fra sentralt hold. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte topplederne fordi dette er en gruppe kommunale og fylkeskommunale aktører som betraktes som e med hensyn til å bringe nye saksområder opp til debatt og få dem plasser på sakskartet til besluttende organer. Topplederne er samtidig en gruppe som en ikke har mye kunnskap om fra før når det gjelder spørsmålet om den oppmerksomhet skole og utdanning får i kommuner og fylkeskommuner. Utgangspunktet for kartleggingen av toppledernes dagsorden har vært en vid definisjon av selve dagsordenbegrepet. I det ligger at vi ikke har avgrenset den til bare å omfatte de formelle beslutningsarenaer som topplederne deltar i innenfor dette feltet. Også et visst spekter av uformelle kontakter er fanget opp, i likhet med hva som er e kilder til informasjon. Når det gjelder den innholdsmessige siden av dagsordenen, er denne undersøkt ved å se på hva topplederne mener er e faktorer for den videre utvikling av skole- og utdanningsfeltet. 1.2 DATAMATERIALET Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av tre datasett: 1) spørreskjema til et representativt utvalg kommunale og fylkeskommunale toppledere, og til hovedtillitsvalgte i et mindre utvalg av kommuner, 2) undersøkelse av sakslisten til et utvalg kommunestyremøter og fylkesutvalgsmøter og 3) case-studier av to kommuner og en fylkeskommune. Som toppledere er i denne sammenheng regnet ordfører, rådmann, leder av komite eller utvalg for skolesaker samt 1

10 skolesjef, i kommunene, og fylkesordfører, fylkesrådmann eller administrasjonssjef, leder for komité eller utvalg for utdanningssaker og utdanningssjef i fylkeskommunene. Case-studiene omfatter Nordland fylkeskommune, Røyken kommune i Buskerud og Vågan kommune i Nordland. 1.3 DE VIKTIGSTE RESULTATENE Undersøkelsen viser at en vesentlig andel av de sakene som er på dagsordenen i kommunestyrene og i fylkesutvalgsmøter, handler om skolesektoren. I kommunene finner vi flere saker som angår innhold og kvalitet i skolesektoren enn vi finner saker som angår disse aspektene i pleie- og omsorgssektoren og teknisk sektor. Dette er basert på registrering av tittelen på saker som har vært tilbehandling i første halvdel av I fylkeskommunene ligger innholdssiden i skolen omtrent likt med kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og kvalitet i samferdselssektoren, ut fra samme type registrering av fylkestingssaker. Ser vi på hvordan topplederne opplever at fokuset fordeler seg innenfor skole- og utdanningsområdet, er spørsmål om økonomi og om bygningsmessige forhold fremdeles mest fokusert i de sentrale organer, både i kommuner og fylkeskommuner, selv om denne tendensen er svakere i fylkekommunene. Slik sett ser det ut til at det ikke har skjedd en nevneverdig forandring i tiden som er gått siden Nordlandsforskning sin kartlegging i Samtidig gir topplederne i kommunene klart og tydelig uttrykk for at nettopp innhold og kvalitet i skole og utdanning er de områdene som det nå er størst behov for å satse på. Både i kommunene og fylkeskommunene kommer kvalitet i skolene best ut både i konkurranse med to andre sektorer, og i konkurranse med andre sider av skolepolitikken. Forklaringen på dette misforholdet mellom hva som faktisk er på sakskartet og hva topplederne mener er, kan finnes i flere forhold. For det første kan det være et uttrykk for manglende kunnskap om skole- og utdanningsfeltet. For å bidra til å få et tema på sakskartet, må en ha kunnskap om feltet, og case-studiene viser tydelig at det er behov for slik kunnskap i kommunene. De viser også at det å satse på skolering av politikerne virker motiverende og gir dem en opplevelse av å trenge gjennom stammespråket i skolen. For det andre kan det tenkes at selv om topplederne mener at innhold og kvalitet i skolen er det som er st å satse på, er det likevel slik at saker som handler om teknisk standard og økonomi, presser seg fram. Dersom taket ramler ned eller 2

11 golvet angripes av mugg, er det en krisesituasjon som skyver andre, mer esoteriske spørsmål i bakgrunnen. For det tredje er det i realiteten ikke vanntette skott mellom innhold, teknisk standard og økonomi. Derfor kan det hende at kvalitets- og innholdsaspektet er mer på sakskartet enn vår klassifisering gir uttrykk for. Samtidig er det tankevekkende i alle fall, at det er disse aspektene som trer fram gjennom en kartlegging som er basert på sakens navn. Ser vi på hvilke fora og skolerelaterte arenaer topplederne deltar på, er det selvsagt skolesjefene som er de mest aktive. Vi finner imidlertid at også de andre topplederne jevnt over er relativt aktive i både formelle og uformelle sammenhenger. Det varierer noe med hensyn på hvilke arenaer de deltar mest og minst i. Det gjelder både i kommuner og fylkeskommuner. I dette spørsmålet har vi ikke relevant sammenligningsgrunnlag, verken fra tidligere undersøkelser eller i forhold til andre sektorer. Der er derfor vanskelig å ha en oppfatning av om skole- og utdanningsområdet kommer godt eller dårlig ut. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i forkant av kommune- og fylkestingsvalget 2003, men det er en overraskende liten andel av denne deltakelsen som har sammenheng med valgkampen. Vi har med andre ord med et dagligdags fenomen å gjøre. Topplederne har også meninger om hva som er e faktorer for å fremme kvalitet i skolen. Andelen som svarer vet ikke på dette spørsmålet er forsvinnende liten. Rektorene trer fram som en nøkkelfaktor, både i de kommunale og de fylkeskommunale toppledernes vurderinger. Lærernes kompetanse er også vurdert som svært. På spørsmål om hvem som er de ste pådriverne for utviklingsarbeid i skolen, i egen kommune, er det også rektorene som rangerer høyest. Samtidig viser erfaringer fra case-studiene at det er en viss uro med hensyn til at rektorene styrker sin posisjon i det kommunale styringssystemet ved overgangen fra en tradisjonell etatsmodell til en to-nivåmodell. Dette må ses i sammenheng med at politikerne generelt oppfattes som lite aktive på skoleområdet og helt klart ikke betraktes som pådrivere i utviklingsarbeidet. De hovedtillitsvalgte i kommunene deler et stykke på vei de kommunale toppledernes oppfatninger om at toppledelsens engasjement for innholdssiden i skolen er styrket de siste årene. Det må likevel påpekes at de tillitsvalgte er mer nøkterne i sine vurderinger på dette punktet enn topplederne er selv. De er heller ikke særlig enige i at toppledelsens engasjement er godt, når en ser det i sammenheng med at de også har andre områder å ivareta. Fra de tillitsvalgtes synspunkt er det med andre ord et forbedringspotensial, mens toppledelsen heller 3

12 mer til oppfatningen om at engasjementet er så godt som en kan vente, ut fra forholdene. 1.4 FOKUS FOR VIDERE UTVIKLINGSARBEID Gjennom en kombinasjon av data fra spørreskjemaene og fra case-studiene trer det fram et sett av faktorer som synes e for et eventuelt utviklingsarbeid på dette området. Blant disse faktorene trer kunnskap og kontakt med enkeltskoler og/eller prosjekt- og utviklingsarbeid fram som særlig e. Andre faktorer som er identifisert som e med hensyn til å sette innhold og kvalitet i skole og utdanning på dagsordenen, og med hensyn å vedlikeholde en dagsorden for innhold og kvalitet, er konflikt og kontinuitet. Formodentlig finnes det en mengde måter å kombinere disse faktorene på. 4

13 2 UNDERSØKELSEN OG BAKGRUNNEN FOR DEN Spørsmål som angår innhold og kvalitet i skole og utdanning er stadig under debatt. Politiske signaler og tiltak fra sentralt nivå går ut på å sette større fokus på disse sidene av skolesektoren, og rundt om i kommunene foregår det et betydelig utviklingsarbeid på dette området. Samtidig er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvem som egentlig er engasjert i dette arbeidet og på hvilken måte engasjementet kommer til uttrykk. Skolesektoren utgjør en vesentlig del av kommunenes og fylkeskommunenes samlede virksomhet. I fylkeskommunene har videregående utdanning økt sin andel betraktelig etter at ansvaret for sykehusene ble overført til staten. Spørsmålet er: Avspeiles dette i toppledernes oppmerksomhet og dagsorden? Det er dette spørsmålet som ligger til grunn for den undersøkelsen som denne rapporten presenterer resultater fra. Dette kapitlet presenterer problemstillingen og gir en skisse av den faglige og politiske sammenhengen som begrunner den. 2.1 INNHOLD OG KVALITET PÅ TOPPLEDERNES DAGSORDEN? Den overordnede problemstillingen i dette prosjektet er: I hvilken grad er spørsmål om innhold og kvalitet på den kommunale og fylkeskommunale toppledelsen sin dagsorden? Dette er et spørsmål som, enkelt som det kan fortone seg, krever avklaringer på flere punkter: For det første med hensyn til hva vi mener med dagsorden, for det andre hva vi mener med kvalitet og innhold og for det tredje hvem som inkluderes i betegnelsen toppleder. Dette skal vi komme tilbake til i tur og orden. Problemstillingen rommer også et sett av delproblemstillinger. Disse vil tre fram i analysen av datamaterialet og skal bare kort skisseres her. Først og fremst dreier det seg om å identifisere toppledelsens agenda når det gjelder skole og utdanning. Hvor ofte og på hvilke måter er denne gruppen aktører engasjert i slike spørsmål? Den andre kategorien av delproblemstillinger handler om å forklare det mønsteret som trer fram. En dagsorden bygges gjennom et samspill av politiske preferanser og verdier, strukturelle forklaringer, offentlig oppmerksomhet og lokale forhold. Rammene for dette prosjektet gjør at vi ikke har hatt ambisjoner om å trenge dypt ned i arsenalet av mulige forklaringsfaktorer. Identifiseringen av toppledelsens dagsorden har klart vært den vesentlige delen av prosjektet. 5

14 Vi har likevel valgt å undersøke om dagsordenen på e punkter varierer med en del generelle strukturelle og institusjonelle forhold, som kommunestørrelse, sentralitet og partipolitiske forhold. Kommunestørrelse kan f eks slå ut på ulike måter. Den ene siden er at store kommuner har flere arbeidsoppgaver og mer virksomhet å ivareta, og at sektorinterne vurderinger av kvalitet og innhold dermed ikke når opp i konkurransen om toppledelsens oppmerksomhet. På den andre siden innebærer dette også flere fagpersoner; et større faglig miljø som kan medvirke til å sette kvalitet og innhold på dagsordenen. Partipolitiske skillelinjer gir gjerne heller svake utslag på kommunenivå. Tradisjonelt har andre konfliktlinjer ofte vist seg å være vel så e i lokale politiske spørsmål. Det er likevel et poeng å undersøke om ulik partitilhørighet gir ulik grad av oppmerksomhet om skole og utdanning på lokalt nivå, fordi dette er et tema som har vært sterkt framme i den politiske debatten, f eks i forbindelse med lokalvalgene i En annen type forklaringsfaktorer kan ligge i lokale forhold, som f eks at aksjoner og pressgruppevirksomhet, gjerne i et samspill med stor medieoppmerksomhet, er med på å løfte fram saker som handler om innhold og kvalitet. Formålet med denne analysen er å bidra til at arbeidet med innhold og kvalitet i skole og utdanning forbedres på både lokalt og regionalt nivå. Den rollen som denne undersøkelsen kan spille i en slik sammenheng, er ved å identifisere et mulig forbedringspotensial. Dette utgjør en delproblemstilling i seg selv. 2.2 BAKGRUNNEN FOR UNDERSØKELSEN Ifølge Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Opplæringslova, er det kommunen som har ansvar for organisering og drift av grunnskolen, mens fylkeskommunens ansvar gjelder videregående utdanning. Dette ansvaret omfatter så vel fysisk og pedagogisk tilrettelegging som økonomisk og administrativ. Kommunene er pålagt å ha pedagogisk konsulent eller veiledningstjeneste overfor skolene. Samtidig er det et faktum at staten tradisjonelt har hatt en betydelig rolle innenfor grunnskolen, for det første ved å være den sentrale myndighet for utforming av lover og retningslinjer og for det andre gjennom etablering av sentrale veiledningsinstanser og gjennomføring av en rekke forsøks- og 6

15 utviklingsprogram. Tidligere lå ansvaret for utviklingsarbeid i skolene i departementet, men dette har de siste årene vært ivaretatt gjennom Læringssenteret. Slik sett kan en si at grunnskolen i lang tid har vært et område der både stat og kommune har kunnet øve innflytelse over virkemidlene, og der graden av kommunal autonomi har vært relativt høy (Kjellberg 1979, kap 7). Spørsmålet er imidlertid i hvor stor grad kommunene har benyttet seg av de frihetsgradene de har hatt. Resultatene fra en undersøkelse som ble gjennomført av Nordlandsforskning i 2000, tyder på at det politiske engasjementet i kommunene når det gjelder skolesektoren, først og fremst handler om fysisk tilrettelegging og driftsmidler (Madsen 2000:94). Spørsmål som angår innhold og kvalitet er kommunepolitikerne betydelig mindre opptatte av. Mens disse spørsmålene er på dagsordenen i 90% av skolene, er det bare 17% av kommunenes overordnede politiske organer som har behandlet slike spørsmål (Madsen 2000:97). Den samme undersøkelsen viser imidlertid også at kommuneadministrasjonen, ved skolesjef og/eller pedagogisk konsulent, ivaretar kontakten med skolene gjennom månedlige fellesmøter med rektorene og gjennom besøk ved den enkelte skole. Undersøkelsen forteller ikke spesifikt i hvilken grad spørsmål omkring innhold og kvalitet blir diskutert på disse møtene, men det er nok rimelig å anta at det skjer. Det er skolesjefenes og pedagogisk konsulent sin kontakt med skolene som er undersøkt her. Vi finner følgelig ikke opplysninger om eventuell kontakt mellom andre administrative eller politiske ledere og skolene. Fylkeskommunene er ikke omfattet av undersøkelsen. Disse forskningsresultatene er basert på data som ble samlet inn for fire år siden, og i mellomtiden har det skjedd strukturelle endringer som i høy grad kan ha påvirket utviklingen når det gjelder kommunenes engasjement overfor skolen. For det første har Utdannings- og forskningsdepartementet intensivert sin innsats for å fremme lokal kvalitetsutvikling, f eks gjennom ordningen med bonusskoler og demonstrasjonsskoler. Et kraftig signal om at kommunene får større ansvar for skolene er også overføring av forhandlingsansvaret for lærerne fra stat til kommune. Fylkeskommunene har også gjennomgått endringer som kan ha bidratt til et sterkere fokus på utdanningssektoren. For det første er de frigjort fra ansvaret for sykehussektoren, og utdanning er nå den største sektoren innenfor fylkeskommunal virksomhet. For det andre er rollen som regional utviklingsaktør vesentlig tyngre vektlagt enn tidligere. Kompetanse og utdanning spiller en betydelig rolle i tenkingen om regional utvikling, og det er derfor naturlig å ha forventninger om at dette vil skape økt fokus på hvilken rolle utdanningsetaten kan spille i en slik sammenheng. 7

16 Når denne undersøkelsen dreier seg om hvorvidt den kommunale og fylkeskommunale toppledelsen har spørsmål om innhold og kvalitet på sin dagsorden, er dette forankret i det som er påpekt tidligere; at vi vet at det er en jobb for sektoradministrasjonen å engasjere seg i skolespørsmål, men at nettopp denne typen spørsmål i svært liten grad behandles i de overordnede politiske organer. Generelt vil det være slik i en hierarkisk organisasjon, at engasjement i en sak eller omkring et tema fra toppledelsen sin side er et signal om at dette oppfattes som. Eller omvendt: Dersom innhold og kvalitet i skolen virkelig oppfattes som i kommuner og fylkeskommuner, vil det være noe som toppledelsen er opptatt med. I tidligere undersøkelser om skole- og utdanningssektoren er det ikke satt direkte fokus på nettopp dette spørsmålet. Undersøkelsen gir slik sett kunnskap om et spørsmål der det finnes lite kunnskap fra før. I tillegg har vi det forhold at de data som indikerer noe om toppledelsens engasjement, slik som den nevnte undersøkelsen fra Nordlandsforskning (Madsen 2000) om hvorvidt saker som angår innhold og kvalitet blir behandlet i overordnede politiske organer, gir grunnlag for antagelser om at toppledelsen er svært lite engasjert i disse spørsmålene. På denne bakgrunn framstår det som å kartlegge nettopp toppledelsens dagsorden på dette området. For det første for å komplettere bildet av kommunenes engasjement og aktivitet for disse aspektene ved skolesektoren, og for det andre for å identifisere områder der utviklingsarbeid kan ha en positiv effekt. I tillegg vil det være i noen grad å undersøke om det har skjedd en utvikling på dette området de siste årene. 2.3 RAPPORTENS OPPBYGGING Første del av rapporten, kapitlene 2 og 3 og 4, presenterer bakgrunnen, de faglige avgrensningene og den metodiske tilnærmingen til kartleggingen. I kapittel 5, 6 og 7 legger vi fram data fra de tre undersøkelsene som er gjennomført: Spørreskjema, analyse av sakskart og case-studier. Kapittel 5 er en presentasjon av toppledernes dagsorden, der både formelle og uformelle sider er registrert. Kapitlet viser også gjennom eksempler fra case-studiene ulike måter å sette innholds- og kvalitetssiden ved skolen på dagsordenen. I kapittel 6 ser vi på hva topplederne selv mener er e faktorer og pådrivere i arbeidet med skoleutvikling og i kapittel 7 presenterer vi de vurderingene hovedtillitsvalgte i kommunene har på et lite utvalg av disse spørsmålene. I kapittel 8 vurderer vi de funn som er gjort i forhold til formålet med undersøkelsen, som er å være et bidrag i det framtidige utviklingsarbeidet. 8

17 3 OM DAGSORDENBEGREPET En politisk dagsorden kan bygges gjennom svært ulike prosesser, og kan komme til uttrykk på ulike måter. Et nytt tema kan trenge en modningsfase med informasjonssøking, uformelle kontakter og samtaler før det får et formalisert uttrykk, og for eksempel kommer til syne i besluttende organer. Dette kapitlet gjør rede for det perspektivet på dagsordenbegrepet som ligger til grunn for utformingen av denne undersøkelsen. 3.1 HVA ER EN DAGSORDEN? Begrepet dagsorden brukes på forskjellige måter og med ulike presisjonsnivå. Dagsordenen for et møte er listen over saker som skal behandles i møtet, mens begrepet den politiske dagsordenen favner spekteret av spørsmål eller problemer som for tiden er opp til politisk debatt. Begge disse forståelsene av dagsordenbegrepet har et tidsaspekt og et prioriteringsaspekt ved seg, uttrykt i Dearing og Rogers s definisjon: An agenda is a set of issues that are communicated in a hierarcy of importance at a point in time. (Dearing and Rogers 1996:2) Denne definisjonen innholder også en forståelse av at når noen saker er på den politiske dagsordenen, er det andre som holdes utenfor. En politisk dagsorden kan bygges gjennom svært forskjellige prosesser. En mulighet er at plutselige og uventede hendelser eller samfunnsendringer kan gjøre at et tema helt uventet settes på dagsordenen til politiske organer som ikke tidligere har hatt dette som tema. En annen er den langsomme og møysommelige prosessen med å skape interesse, kanskje gjennom en kombinasjon av å introdusere generelle problemstillinger og å lansere enkeltsaker som er egnet til å fange interessen. Sentrale enkeltaktører kan i slike tilfeller være opptatt av et tema eller problemområde på ulike måter, uten at det kan avleses på dagsordenen til politiske organer som de deltar i. Det kan komme til uttrykk som deltakelse i samfunnsdebatten, som uformelle samtaler med andre som er engasjert i dette feltet eller som aktiv kunnskapsinnhenting. Litteraturen om dagsordenbygging gir ikke en klar og utvetydig definisjon av når en sak eller et spørsmål kan betraktes som satt på dagsordenen. Det henger sammen med variasjoner i oppfatningene om hva som er å betrakte som en politisk prosess; når er et spørsmål fanget opp i det politiske systemet? Enkelte vil avgrense det politiske systemet til det formelle beslutningsapparatet, mens 9

18 andre også vil inkludere større eller mindre deler av omgivelsene. En mye brukt beskrivelse av disse to politikkoppfatningene, er det beslutningsorienterte og det prosessorienterte perspektivet. I sin rendyrkede form er det beslutningsorienterte perspektivet et perspektiv som legger stor vekt på de formelle sidene ved den politiske prosessen, mens det prosessorienterte er mer åpent for prosessens uformelle aspekter. Et beslutningsorientert perspektiv gjør det på mange måter enklere å avgrense en politisk prosess, og har slik sett et analytisk fortrinn. Problemet er at en dermed står i fare for å ikke fange opp e sider ved det problemområdet som studeres. På den andre siden kan et prosessorientert perspektiv gjøre analysen utflytende og uoversiktlig ved at for mange elementer trekkes inn. På dette dilemmaet finnes det ikke et allmenngyldig svar, ut over det å foreta avgrensningene i tråd med sitt beste faglige skjønn og selvsagt på en måte som står i forhold til det spørsmålet som skal besvares. 3.2 FORMELL OG UFORMELL DAGSORDEN Som det går fram av det foregående, kan en med bakgrunn i de strukturelle endringene på skoleområdet ha forventninger om at beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner er mer opptatt av de spørsmålene som angår innhold og kvalitet enn det som var tilfellet for noen år siden. Samtidig må en være åpen for at dette kan være en prosess som tar tid. En kan neppe ha forventninger om dramatiske forandringer i forhold til det som kom fram i undersøkelsen som ble gjort av Nordlandsforskning i 2000 (Madsen 2000). Det kunne en hatt dersom de endringene som er beskrevet hadde preg av nasjonal krise eller en annen form for akutt situasjon, f eks ved at store deler av dagens læreplanverk ble opphevet og de enkelte kommunene fikk ansvar for på kort tid å utvikle sine egne, basert på lokale behov og muligheter. Derfor er det etter vår oppfatning å ha en relativt romslig tilnærming til hva vi betrakter som toppledelsens dagsorden. Dersom vi bare undersøker antall saker innenfor dette området som er til behandling i kommunenes besluttende organer, og toppledernes befatning med disse, vil vi ikke fange opp andre fora de måtte delta i, der slike spørsmål aktualiseres. Vi må ha som utgangspunkt at det kan være snakk om en dagsorden for innhold og kvalitet i skolen, som er under utvikling. Derfor må det settes fokus både på formelle og uformelle fora, på toppledernes holdninger, og også på deres kunnskap om feltet. Dette vil gi et mer helhetlig bilde av toppledernes engasjement om skole og utdanning. 10

19 En slik tilnærming kan også fortelle mer om karakteren av prosesser som eventuelt er under utvikling. Hvem er det topplederne har kontakt med i disse spørsmålene, hvilke former for kontakt er det mye av og hvilke er det lite av? Ikke minst er dette med tanke på at undersøkelsen skal være en del av beslutningsgrunnlaget for utviklingsarbeid som skal stimulere til økt engasjement omkring innhold og kvalitet i skole og utdanning. Selvsagt er ikke alle former for oppmerksomhet og engasjement like betydningsfulle. Det at et bredt spekter av toppledernes formelle og uformelle aktiviteter på området kartlegges, betyr ikke at alle aktiviteter og all deltakelse veier like tungt i en samlet vurdering av deres dagsorden. Det vil helt klart være et sterkere signal dersom en kommune ofte har saker som angår innhold og kvalitet i skolen oppe på kommunestyremøter, enn dersom rådmannen fra tid til annen er med på møter med f eks enkeltskoler eller representanter for foreldrene. 11

20 12

21 4 DATAGRUNNLAGET Analysene i denne rapporten baserer seg på tre typer av data: Spørreskjema til den politiske og administrative toppledelsen i et representativt utvalg av kommuner og fylkeskommuner, samt spørreskjema til et mindre antall hovedtillitsvalgte for undervisning i kommunene. Analyse av dagsorden for et tilfeldig utvalg av kommunestyre- og fylkestingsmøter. Case-studier. 4.1 SPØRRESKJEMA Det er gjennomført tre Spørreskjema-undersøkelser: En som omfatter kommunene, en blant den fylkeskommunale toppledelsen, samt en blant hovedtillitsvalgte i kommunene. Kommunesurveyen og fylkeskommunesurveyen baserer seg i stor grad på samme spørreskjema, mens surveyen for tillitsvalgte er en forenklet versjon av dette. Surveyene er i sin helhet forberedt, gjennomført og analysert av NORUT Samfunnsforskning AS. Utvalg og svarprosent. Når det gjelder kommunesurveyen er det trukket et tilfeldig utvalg på 240 kommuner i Norge (cirka 55 % av kommunene). Dette omfanget sikrer at ulike typer kommuner hva gjelder størrelse, sentralitet, politisk sammensetning og organisasjonsform, blir representert i utvalget. I hver av disse kommune har rådmann, ordfører, fagsjef for den etat eller fagavdeling som har ansvar for undervisning, samt leder for politisk fagkomité/fagutvalg for utdanningsområdet fått tilsendt et spørreskjema. Mange kommuner har i forbindelse med omorganisering til tonivå-modell valgt å ikke ha skolesjef. Der dette er tilfellet, har vi bedt om at en konsulent i rådmannens stab med ansvar for skoleområdet fyller ut skjemaet. Vi har ikke oversikt over hvor mange skjema som er fylt ut av en skolesjef og hvor mange som er fylt ut av en konsulent. Etter 2 purrerunder var til sammen 605 av i alt 960 spørreskjemaer returnert i utfylt tilstand. Dette gir en svarprosent på 63 %. Når det gjelder fylkeskommunesurveyen har fylkesrådmann/administrasjonssjef, fylkesordfører, fylkesutdanningssjef og lederen for fagutvalget for utdanningsspørsmål i 17 fylkeskommuner 1 blitt bedt om å svare på 1 Vi valgte å trekke et utvalg av fylkeskommuner fremfor å operere med hele populasjonen for å unngå problemer knyttet til frafall fra populasjonsundersøkelser. Selv om det å oppnå tilnærmelsesvis 100 % svar fra hele populasjonen nok hadde vært praktisk gjennomførtbart, var dette noe som måtte vurderes opp mot de ressursmessige rammene i prosjektet sammen med verdien av hvorvidt dette eventuelt ville styrke undersøkelsen. Vi vurderte det dithen at det ikke var noen sterke argumenter for å gjøre en 13

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering :

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering : Les er under s økel s enyhet s br ev www. TFoU. no( 2012) Mor t enst ene Ar bei ds not at2012: 15 ii Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat : 2012:15

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat Rapporttype Rapport - spørreundersøkelse 211-4-8 SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Foto: Nye Stokkan ungdomsskole, Stjørdal

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Norske makteliter 2001 2011 En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen

Norske makteliter 2001 2011 En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen Norske makteliter 2001 2011 En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen Et forskningsbasert notat Mari Teigen Institutt for samfunnsforskning Oslo 2012 Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: 033 &20 Arkivsaksnr.: 13/402. som foreslått av rådmannen jf. saksframlegg og vedlegg til saken.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: 033 &20 Arkivsaksnr.: 13/402. som foreslått av rådmannen jf. saksframlegg og vedlegg til saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: 033 &20 Arkivsaksnr.: 13/402 REVIDERING AV STYRINGSDOKUMENTER - POLITISK NIVÅ Rådmannens forslag til vedtak: Rakkestad kommunestyre vedtar endringer

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer