4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK
|
|
- Aslak Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim 1987, Teigen 2000, Finstad og Aarsæther 2003, Flo 2003). Innenfor enkelte, spesifikke tema er denne rollen godt dokumentert og analysert. Det gjelder særlig for den innsatsen kommunene har gjort for næringsutvikling, der den norske forskningen har vært relativt omfattende (Baldersheim 1993, Bukve 2001). Et visst fokus har det også vært på kommunenes samarbeid med frivillige organisasjoner (Selle og Øymyr 1995, Wollebæk og Selle 2002, Nødland m.fl. 2007). I de seinere år har også spørsmål om kommunenes utviklerrolle innenfor stedsutvikling og tjenesteproduksjon, samt miljø- og klimaspørsmål vært på forskernes dagsorden. Vi ser det i stor grad i form av evalueringer av ulike sentralt initierte utviklingsprogrammer. De lange tradisjonene til tross, har det også vært hevdet i diskusjonene om kommunenes rolle at de senere års økte fokus på tjenesteproduksjonen og brukerrollen i kommunenes virksomhet, som følge av en mer New Public Management orientert styringsfilosofi, har nedtonet kommunenes utviklerrolle. KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Samtidig som kommunenes utviklerrolle har vært tydelig både i den kommunale praksis og i forskningen, har en fram til 2009 ikke hatt en samlet framstilling av hvordan ulike kommuner fyller denne rollen hvordan de vektlegger ulike tema og i hvilken grad de lykkes med det. I 2009 gjennomførte Norut Tromsø i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Norut Alta en undersøkelse på oppdrag for Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD). Hensikten med denne var nettopp å få et bredere og mer helhetlig bilde av norske kommuners innsats for lokal samfunnsutvikling. Problemstillingen som prosjektet Kommunen som samfunnsutvikler bygget på, var følgende: Hvordan definerer og angriper norske kommuner utfordringen om å engasjere seg i lokal samfunnsutvikling? Herunder var definert et sett av delproblemstillinger knyttet til tematisk innretning, organisering, samarbeidsrelasjoner og kommuneplanens betydning. 312
2 Forskerteamet besto av Toril Ringholm (prosjektleder), Norut Tromsø, Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø, Vigdis Nygaard, Norut Alta og Per Selle, Universitetet i Bergen. Nettopp fordi hensikten var å fange opp et bredt spekter av lokal samfunnsutvikling, la vi en vid definisjon av begrepet samfunnsutvikling til grunn. Begrepet kan for eksempel omfatte areal- og samfunnsplanlegging, næringsutvikling, stedsutvikling, demokratiutvikling og utradisjonelle grep innenfor tjenesteutvikling I forkant av undersøkelsen gjennomførte vi en pilotstudie i form av et enkelt spørreskjema til deltakerne på KS sin høstkonferanse for Troms og Finnmark, i oktober I januar 2009 sendte vi ut et elektronisk spørreskjema til ordførere og rådmenn i alle norske kommuner, med unntak for de fem største byene. Hovedtemaene i undersøkelsen var: Tematisk innretning og grad av engasjement for lokal samfunnsutvikling, samarbeidspartnere på de ulike temaene og resultater av innstasen. Den totale svarprosenten var 33%. I en god del av kommunene har enten ordfører eller rådmann svart, noe som betyr at vi har svar fra 53% av kommunene. Svarene fordelte seg svært godt i henhild til mønsteret for landet som helhet, på indikatorer som størrelse og sentralitet. Vi gjennomførte også intervju med ansatte i til sammen 7 fylkeskommuner, om fylkeskommunens kontakt og samarbeid med kommunene om lokal samfunnsutvikling. På samme måte intervjuet vi ansatte i Fylkesmannens landbruksetat i fem fylker. Til sist gjennomførte vi dybdestudier av det kommunale utviklingsarbeidet i fire kommuner. To av dem var små, med færre enn 2000 innbyggere og to middels store, med mellom og innbyggere. Blant informantene var både politikere, ansatte i kommuneadministrasjonen og aktører utenfor kommuneorganisasjonen som samarbeidet med kommunen om lokal samfunnsutvikling. KOMMUNENE FREMDELES AKTIVE SAMFUNNSUTVIKLERE Norske kommuner oppfatter seg selv generelt som svært aktive når det gjelder å drive lokal samfunnsutvikling, og resultatene av undersøkelsen utfordrer dermed sterkt oppfatningen om at inspirasjonen fra New Public Management har lagt en demper på denne siden av den kommunale virksomheten. Ordførere og rådmenn rapporterer om kommunalt utviklingsengasjement over et bredt spekter av tema. Vektleggingen av dem framgår av tabell
3 TABELL 1: INNSATS FOR SAMFUNNSUTVIKLING PÅ SPESIFISERTE OMRÅDER. Totalt Ordfører Rådmann I arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen 4,37 4,25 4,48 I arbeidet med arealdelen av kommuneplanen 4,80 4,83 4,78 I næringsrettet utviklingsarbeid 4,50 4,54 4,46 Som stedsutvikling gjennom fysisk utforming 4,14 4,13 4,16 Gjennom tiltak for å skape engasjement og tilhørighet 4,24 4,33 4,17 Ved å satse på miljø- og klimarettede tiltak 3,70 3,86 3,55 Gjennom nyskapende og utradisjonelle grep i utviklingen av tjenestetilbudet 3,55 3,54 3,56 Som tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 3,69 3,73 3,65 Løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur 4,36 4,43 4,29 Satsing på omdømmebygging og presentasjon av kommunen 4,31 4,42 4,20 Gjennom tiltak for inkludering av nye innbyggere 3,74 3,78 3,7 Kommentar: Gjennomsnittsskåre på skala 1 6, der 1=svært lite, 6=svært mye, N=
4 Tabellen bør nok leses med større interesse for den relative vektleggingen av de ulike tema enn for den konkrete verdien respondentene har gitt hver enkelt tema. Et interessant funn er at det synes som om kommuneplanen, både areal- og samfunnsdelen, spiller en viktig rolle når det gjelder å handtere økende kompleksitet i utviklingsarbeidet. Våre data tyder ikke på at kommuner generelt mister oversikt og kontroll fordi de har for mange baller i luften. Det kan imidlertid se ut til at det enkelte ganger er et bevisst valg å gi avkall på kontroll for å bruke tilgjengelige personellressurser i aktivt utviklingsprosjekter. Dybdestudiene i de fire kommunene tyder på at kompleksiteten i utviklingsarbeidet øker, på den måten at nye tema kobles til eksisterende eller nylig gjennomførte arbeider. I den enkelte kommune er dette en gradvis prosess, som utvikles over lengre tid, og gjerne ved at prosjekt følger på prosjekt. Lokal samfunnsutvikling er i høy grad et felt der kommunene samarbeider med andre. De finner samarbeidspartnere både lokalt, regionalt og på sentralt nivå, innenfor offentlig så vel som privat sektor, og blant frivillige organisasjoner. Lokalt er det næringslivet og de frivillige organisasjonene som er de viktigste, og regionalt er det andre kommuner, fylkeskommuner og regional stat. Blant de regionale trer fylkeskommunen fram som klart viktigst. Vi ser også at kommunene tenderer mot å inngå i stabile samarbeidsrelasjoner, og at disse synes å utvikles med utgangspunkt i det tema eller den profil kommunen vektlegger. Kommunene mener generelt at de har relativt god kompetanse på områder som har betydning i lokalt utviklingsarbeid, og den øker med økende kommunestørrelse. Denne oppfatningen utfordres sterkt av synspunktene fra eksterne aktører som kommunene samarbeider med. Både i fylkeskommunene og i Fylkesmannens landbruksavdeling opplever man etterspørselen etter faglig hjelp og medvirkning i utviklingsprosjekter som betydelig større enn de har muligheter til å tilfredsstille. Løsningen for fylkeskommunene synes i stor grad å være at en samhandler med kommunene regionvis heller enn enkeltvis. Kompetansemiljøer som universitet, høgskoler og forskningsinstitutt blir oppgitt å være vel så viktige samarbeidspartnere for kommunene, som konsulentselskaper. Sentrale aktører som staten og KS har i de senere årene gjennomført flere utviklingsprogrammer rettet inn mot lokal samfunnsutvikling. Både survey og case-studier tyder på at kommunene har nytte av å delta i slike programmer, både fordi det skapes konkrete resultater, og fordi det øker kompetansen i kommunene. En annen gevinst er at deltakelsen også gir tilgang til nettverk som kommunene kan aktivere i forbindelse med nye prosjekter. Vi ser at kommunene er viktige aktører i et nettverk der de kan hente inn både økonomiske og kompetansemessige ressurser. Det er likevel god grunn 315
5 til å anta at den innflytelsen den enkelte kommune kan ha i slike nettverk, varierer over tid. Vår undersøkelse har ikke gitt rom for å gå nærmere inne på dette temaet. Kommunene har også en klar oppfatning av at det kommer resultater ut av den innsatsen de setter inn på de ulike tema for lokal samfunnsutvikling. Dette varierer noe, og kommuneplanlegging, næringsrettet utviklingsarbeid, samferdsel og stedsutvikling er blant de temaene der de i størst grad mener å oppnå resultater. De temaene det ser ut til å være vanskeligst å se resultater av, til tross for satsing, dreier seg om å ta nye og utradisjonelle grep i tjenesteutviklingen, samt innenfor miljø- og klimarettede tiltak. Samtidig betrakter kommunene seg som ganske vellykket når det gjelder å skape økt trivsel blant innbyggerne og i å øke motivasjonen blant de ansatte. I og med at det er første gang en så bredspektret undersøkelse av kommunenes utviklingsengasjement gjennomføres, foreligger det ikke noe samlet materiale fra tidligere som gir grunnlag for å sammenligne og trekke konklusjoner om utviklingstrekk. Vi har likevel pekt på at det synes som om kompleksiteten i dette arbeidet øker, i alle fall i en del kommuner. Prosjekt bygger på prosjekt og arbeidet antar stadig nye forgreininger. Dels skjer dette som en respons på sentrale initiativ og dels gjennom ulike nye lokale impulser. NYE SPØRSMÅL Det ligger interessante spørsmål i forlengelsen av denne undersøkelsen. Først og fremst dreier det seg om forbindelsen mellom plan og prosjekt i lokalt utviklingsarbeid, et tema som det ikke finnes mye systematisk empirisk kunnskap om. Et annet tema som peker seg ut for mer dyptpløyende studier er kompleksiteten i kommunenes utviklingsengasjement. Videre vil et nærmere fokus på de prioriteringene som gjøres i de regionale utviklingskonstellasjonene, som ut fra våre data framtrer som svært viktige for kommunene, kunne kaste lys over kompleksiteten i den lokale utviklingsdynamikken. På bakgrunn av de forskjellige oppfatningene i kommune, fylkeskommune og regional stat når det gjaldt utviklingskompetanse i kommunene, er det også grunn til å se nærmere på hvilken kompetanse ulike kommuner faktisk har til å gjøre innflytelse gjeldende i ulike samarbeidsrelasjoner. I forlengelsen av dette ligger spørsmålet om hvorvidt noen kommuner blir vinnere og andre tapere med hensyn til å være attraktive for fremtidige arbeidstakere og innbyggere. 316
6 UTVALGTE PUBLIKASJONER Ringholm, Toril, 2011, Kommuner i utvikling. Plan 1/2011. Oslo: Universitetsforlaget. Ringholm, Toril, Nils Aarsæther, Vigdis Nygaard og Per Selle, 2009, Kommunene som samfunnsutvikler. En undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling. Rapport 8/2009. Tromsø: Norut Tromsø. I tillegg er undersøkelsen presentert i et konferansepaper,: Ringholm, Toril og Nils Aarsæther, 2010, The Municipality as Community Developer in the North., paper til konferansen Arctic Frontiers, Tromsø. En vitenskapelig artikkel er under vurdering av referees: Ringholm, Toril og Nils Aarsæther: The Rural Municipality as a Developer. Entrepreneurial and Planning Modes in Community Development. 317
Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009
Kommunen som samfunnsutvikler 10. november 2009 Preger lokal samfunnsutvikling den kommunale virksomheten? Helt klart, ifølge ordførere og rådmenn Gjennomsnittlig vektlegging er 4,84 på en skala fra 1-6
DetaljerKOMMUNENE SOM NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLERE I ET NYTT KOMMUNE-NORGE
KOMMUNENE SOM NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLERE I ET NYTT KOMMUNE-NORGE Elisabeth Angell, seniorforsker Norut IN Omstillingskonferanse, Gardermoen 21.oktober 2015 12 FORSKNINGSOMRÅDER NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLER
Detaljer4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER
4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk
DetaljerEn undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling
Toril Ringholm, Nils Aarsæther, Vigdis Nygaard, Per Selle KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER En undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling Trym Ivar Bergsmo / Samfoto Norut Tromsø Rapport
DetaljerKommunen som utviklingsaktør. Nils Aarsæther, Institutt for sosiologi, statsvitskap og samfunnsplanlegging, UiT
Kommunen som utviklingsaktør Nils Aarsæther, Institutt for sosiologi, statsvitskap og samfunnsplanlegging, UiT Eigen bakgrunn Cand.polit. UiB 1973 (sosiologi) Stipendiat i Samfunnsplanlegging UiT 74 SamPlan
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
Det kommunale * Jeg som fyller ut dette skjemaet er Rådmann/adm.sjef Informasjonsansvarlig/kommunikasjonsdirektør e.l. Ordfører Annet 2 * Hvilken administrativ struktur har kommunen? Resultatenhetsmodell/tonivåmodell
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon
DetaljerOppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting
Detaljer10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM Basert på KS FOU om Effektivisering av kommunal planlegging Et velfungerende og effektivt kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring er nødvendig
DetaljerRapport Statusvurdering
Rapport Statusvurdering Kommune: Hjartdal Fylke: Telemark Dato: 20. januar 2014 Deltakere: 4 (6) Rolle: Ordfører Rådmann Enhetsleder Samfunnsutvikling Samfunnsutvikler Distriktssenterets representant Fylkeskommunens
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Bratsberg På leting etter en ny felles legalitet Finnes det en overordnet legalitet som sikrer innsats for hele barnet, både for spesielle
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerKommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»
Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering
DetaljerEffektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet
Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Plankonferansen 2014 Scandic Havet Bodø, 11-12 Desember Tema Statlige krav til den kommunale planleggingen og det lokale handlingsrommet
DetaljerKommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling
Kommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på telefon (CATI) Populasjon
DetaljerSøknad Byregion Fase 2
Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse
DetaljerStedsutvikling og folkehelse
Stedsutvikling og folkehelse Sammenhenger og grenseganger + forskningens rolle Vigdis Nygaard, seniorforsker SEMINAR STEDSUTVIKLING DET GODE SAMFUNN KIRKENES, 5. SEPTEMBER 2017 Disposisjon Norut og regional
DetaljerByregionprogrammet (ByR)
Byregionprogrammet (ByR) Kommunal- og moderningseringsdepartementet (KMD) Koordinator: Distriktssenteret (KUD) 33 byregioner i Norge Byregionen Harstad- samspill imella bygd og by (Harstad, Kvæfjord, Ibestad,
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerBolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015
Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerLokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Reell frihet til bosetting Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
DetaljerDet må utformes en politikk overfor de frivillige organisasjonene fra kommunenes side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vilkår.
Sammendrag De siste tiårene har det vært en sterkt økende oppmerksomhet mot de frivillige organisasjonene som representerer det vi kaller for den tredje sektor eller for sivilsamfunnets organisasjoner.
DetaljerHvordan kan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor bidra til å løse morgendagens utfordringer? Kommunalsjef Geir Skjæveland, Arendal kommune
Hvordan kan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor bidra til å løse morgendagens utfordringer? Kommunalsjef Geir Skjæveland, Arendal kommune Kommuneplan 2011-2021: «Som offentlig myndighet ønsker
DetaljerRegional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling
Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund
DetaljerDistriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.
Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.oktober 2012 Brev til fylkeskommunene fra KRD 14.12.2009 Distriktssentret skal
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerProsjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen
Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under
DetaljerNye Molde kommune. Arbeidet med lokaldemokratimodeller, 2. november Britt Rakvåg Roald, prosjektleder Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Arbeidet med lokaldemokratimodeller, 2. november 2017 Britt Rakvåg Roald, prosjektleder Enighet mellom Midsund, Molde og Nesset i juni 2016 De tre kommunene 1. kvartal 2017 Midsund kommune
DetaljerKjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret
Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling Næringsutvikling samling Hemne kommune 09.05.2017 Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling
DetaljerMøteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 27.04.2016 Tidspunkt: 13:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god
DetaljerGode på Utfordringer Planer/ønsker Skala. Strategisk Utviklingsledelse Gjennomføring. Utviklingsprosess og mobilisering
Del 2: Statusvurdering Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer/ønsker Skala Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Utviklingskapasi tet Planarbeid og tilrettelegging Kommunikasjon
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerKopling mellom kommuneplan og handlings- og økonomiplan
Kopling mellom kommuneplan og handlings- og økonomiplan eller planer som (politisk?) styringsverktøy Kommuneøkonomikonferansen 2019 Eli Sirnes Willumsen, prosjektleder Stavanger kommune ildet er brukt
DetaljerRullering av kommuneplan
Rullering av kommuneplan 2016-2020 Workshop formannskapet 18.januar 2017 Alexandra Sandulescu og Ragnhild Tandberg Danielsen Workshop 18. januar Tema 1. Samfunnsdel historikk og begrunnelse for oppbygging
DetaljerPågående folkehelseprosjekter.
Pågående folkehelseprosjekter. Orientering for Verdiskaping Vestfold 10. des 2014 Folkehelsesjef Rune Kippersund, Vestfold fylkeskommune Kunnskapsdrevet folkehelsearbeid Folkehelseloven: 1: «Formålet med
DetaljerNettverk - omdømme. Velkommen
Nettverk - omdømme Samling 11. og 12. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 11. og 12. mars 2013 Kommunal-
DetaljerInnhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther
Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og
DetaljerFRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE
FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell
Detaljerinformasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol
SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerVår dato: Vårreferanse : 2011/118
Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom
DetaljerFjellkysten 05.03.2015 Gunnar Berglund
Fjellkysten 05.03.2015 Gunnar Berglund Formål Prosjektet skal sikre god kvalitet og en samlet effektiv ressursutnyttelse i kommunenes plan- og utviklingsarbeid Forstudiens resultatmål En sluttrapport som
DetaljerKommunalt plan- og styringssystem
Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid.
Del 2: Statusvurdering Offentlig (max 2 sider foruten tabellen) Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Utviklingskapasitet
DetaljerStyrking av utviklingskapasitet i kommunene - ikke bare et spørsmål om antall stillinger på rådhuset
Styrking av utviklingskapasitet i kommunene - ikke bare et spørsmål om antall stillinger på rådhuset Sesjon 3 Vestlandsk Vidsyn Ålesund 25.09.2013 Det handler om lokal samfunnsutvikling Tilrettelegging
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel Planprogram
Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...
DetaljerLoppa kommune. Kommunen med de mange utfordringer. Honningsvåg
Loppa kommune Kommunen med de mange utfordringer Honningsvåg 10.11.2015 Kommunekartet - Loppastedene Kommunikasjoner: Hurtigbåt til alle stedene i Loppa som ikke er veifast. Nuvsvåg, Bergsfjord og Sør-Tverrfjord/Sandland.
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
DetaljerPå denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Plankonferansen 2017 28. november 2017, Bodø I desember 2015 ble Parisavtalen vedtatt. Det er to år siden. Hva har det egentlig å si for oss? Er vi offensive nok i offentlig
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerKap. 551 postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011
Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 11/264-3 5.7.2012 Kap. 551 postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011 Vi viser til innsendt rapportering for budsjettåret 2011.
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.01.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 29.01.2018 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 1/18
DetaljerLokaldemokrati og kommunesammenslåing
4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerErfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten
Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerKommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune
Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner
DetaljerMobilisering av kommunar på Vestlandet til forskingsinnsats. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold
Mobilisering av kommunar på Vestlandet til forskingsinnsats Sekretariatsleiar Jone Engelsvold Tema for innlegget Behovet for nye grep Eiga satsing inn mot kommunal sektor Kompetansemekling Rådmannsgruppe/brei
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerKjøreplan. 10:10-10:20 Hva ønsker vi å oppnå med Hålogalandsrådet? v/politiske ledere
«Åtte kommuner sammen gir en sterkere stemme» Kjøreplan 10:00-10:10 Velkommen v/politiske ledere 10:10-10:20 Hva ønsker vi å oppnå med Hålogalandsrådet? v/politiske ledere 10:20-10:50 Hålogalandsrådets
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerNettverk - omdømme. Velkommen
Nettverk - omdømme Samling 18. og 19. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 18. og 19. mars 2013 Kommunal-
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerKap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011
Fylkesmannen i Vestfold Svend Foyns gate9 3126 TØNSBERG Deres ref. Vår ref. Dato 201200453-2 11/268-3 5.7.2012 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011 Vi viser til innsendt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 19/4976 SAKEN AVGJØRES AV: formannskap FRAMTIDA FOR REGION MIDT-BUSKERUD Rådmannens innstilling Saken legges fram til innledende drøfting.
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-45 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revisjon kommunenplanen - visjon og mål Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Saken
DetaljerRegionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?
Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer
DetaljerGod og framtidsrettet boligutvikling Kommunens rolle. Plan- og bygningskonferansen i Hedmark Trude Risnes seniorrådgiver i Distriktssenteret
God og framtidsrettet boligutvikling Kommunens rolle Plan- og bygningskonferansen i Hedmark Trude Risnes seniorrådgiver i Distriktssenteret Distriktssenteret - kunnskap for lokal samfunnsutvikling Bolig-
DetaljerSamfunnsutvikling og betydelig vekst i Ringerike
Samfunnsutvikling og betydelig vekst i Ringerike Et innspills notat med utgangspunkt i Formannskapets ønske om å ta grep over samfunnsutviklingen i Ringerike Ordfører Kjell B. Hansen Ringerike, 23. august
DetaljerDigital strategi for Lier kommune
Digital strategi for Lier kommune Lier skal være en digitalt modig kommune som tar bevisste valg i innføringen av digitale løsninger. Med modig menes at kommunen våger å ha et nytenkende og helhetlig perspektiv
DetaljerAvvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen
Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
DetaljerHvor går du, Kommune-Norge?
Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,
DetaljerFORSKNINGSLØFT I NORD
FORSKNINGSLØFT I NORD Presentasjon av delrapport 1 fra følgeevalueringen Björn Eriksson og Harald Furre, Narvik 4. mai 2012 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé: «Gjennom
DetaljerOmdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020
Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,
DetaljerRapport Statusvurdering
Rapport Statusvurdering Kommune: Fylke: Storfjord Troms Dato: 8. januar 2014 Deltakere: Stilling / rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringssjef Kulturkonsulent Ingeniør Utenfor kommunen, jobbet med stedsutvikling,
DetaljerAdministrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER
Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se
DetaljerKommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:
Detaljer/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT
/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT k Innhold Bakgrunn... 3 Strategiske valg... 3 Strategisk fundament kommunens medarbeidere... 3 Grunnleggende prinsipper for kommunikasjon... 3 Strategiske grunnpilarer...
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
Detaljer4/17 17/ Samarbeid om næringsutvikling i Nedre Glomma 2. Nytt krematorium i Nedre Glomma - Oppstartsnotat forprosjekt
Møteinnkalling Nedre Glomma Regionråd 2015-2019 Dato: 15.09.2017 kl. 13:30 Sted: Fredrikstad rådhus Forfall meldes til Ida Odsæter på telefon 951 44 958 eller på e-post ida.odseter@sarpsborg.com Varamedlemmer
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerOppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).
Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerForord. økonomisk gevinst som kan investeres i annet viktig folkehelsearbeid.
Evaluering Østfoldhelsa 2011 2018 2 I Evaluering av Østfoldhelsa 2011 2018 Forord Folkehelsearbeid er viktig både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er en politisk forståelse om at investering i forebyggende
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerFrivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge
Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014 En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no Frivillighet Norge St. Olavs gate 25 0166 Oslo tel. 21 56 76 50 Web: frivillighetnorge.no
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
Detaljer