Kommunen som utviklingsaktør. Nils Aarsæther, Institutt for sosiologi, statsvitskap og samfunnsplanlegging, UiT

Transkript

1 Kommunen som utviklingsaktør Nils Aarsæther, Institutt for sosiologi, statsvitskap og samfunnsplanlegging, UiT

2 Eigen bakgrunn Cand.polit. UiB 1973 (sosiologi) Stipendiat i Samfunnsplanlegging UiT 74 SamPlan Amanuensis Samf. Planl Dr. philos. (Statsvitskap) 1986 Professor i samfunnsplanlegging 93- Kommunalforsking, alt frå budsjettering til lokalt utviklingsarbeid og innovasjon Fokus på kommunar i Nordområda

3 Disposisjon Presentasjon av NORUT/UiT-undersøking (2009) om kommunens rolle i lokal samfunnsutvikling (KRD) Innblikk i undersøking om Innovasjon i kommunal sektor NORUT/UiT (2010) (KS) Betraktningar om utviklarrolla på grunnlag av forsking (halde på med dette i 38 år no )

4 Lokal samfunnsutvikling i kommunane 1800-talet: Kommunar bak etablering av sparebankar, lokale forsikringsselskap, kraftselskap, telefon,samvirkelag Samfunnsbyggingsfase top-down : Modernisering utan kommune (Jordbruk, fiske, bustadreising, storindustri Tiltaksarbeid bottom-up frå 1970-talet: Arbeidsplassar gjennom omlokalisering og småindustri, kommunale skatteinntekter. Mot år 2000: Globaliseringa, tjenesteproduksjon, nettet Byane for alvor inn. Etter Utvikling av sted og tjenestetilbud sikre attraktivitet. Innvandring som ressurs.

5 Datagrunnlag for framstillinga (1) Samarbeid NORUT og UiT - Kartlegging av utviklarrolla , Finansiert av KRD Spørreskjema til rådmenn og ordførar (alle utanom dei største bykommunane). Brukbar svarprosent Case-studiar i Alta, Tranøy, Øvre Eiker og Tolga Intervju med personale i fleire fylkeskommunar / FM Rapport: Kommunen som samfunnsutvikler, av Ringholm, Aarsæther, Nygård, Selle (NORUT Tromsø 2009) Artikkel: Ringholm/Aarsæther The Rural Municipality as Developer publisert i Lex Lokalis 2011

6 Datagrunnlag (2) Suksessfaktorer og barrierer i kommunesektorens innovasjonsarbeid KS-finansiert prosjekt utført av NORUT, UiT og Bogason Consulting, DK Nærstudier av 7 innovasjonar Presentert februar 2011, saman med Kommunesektorens innovasjonsarbeid, verkemiddel og verkemiddelaktørar KS-finansiert, HiLillehammer/Østlandsf. Presentert okt 2010.

7 Lokalt utviklingsarbeid - defininsjon Kommunen som institusjon sitt ansvar for heile kommunen som territorium, som kommunsamfunn - uttrykt gjennom fire typar innsatsar 1. Tiltak for næringsutvikling 2. Tiltak for brei lokalsamfunnsutvikling (kultur, stedsutvikling, infrastruktur, klima) 3. Tjenesteutvikling. Barn, unge, eldre, teknisk 4. Organisering av utviklingsarbeidet (Kommunal ledelse, planlegging, demokratiutvikling)

8 1 Næringsutvikling ein klassikar! Samarbeid med privat sektor lokalt Gründer, entreprenørskapsutvikling Akkvisisjonsarbeid opp mot eksterne investorar Politisk lobbyering Opp mot stedsutvikling, tjenesteutvikling Virkemiddel: Næringsfond, ordførartid, Innovasjon Norge

9 2 Stedsutvikling - lokalsamfunn Samarbeid med lokalt sivilsamfunn og næringsliv Rekruttering av arbeidskraft og halde på kompetanse Opp mot virkemiddelapparatet Ungdomscharette (Iveland kommune) Opp mot tjenestesystemet Miljøtilpassa daglegliv Attraktivitet for reiseliv

10 3 Tjenesteutvikling Samarbeid med profesjonar som tenker sektor ( meir til nettopp oss ) Samarbeid med brukargrupper Læring og innovasjon utanfrå Læring og innovasjon frå førstelinja og mellomleddet Opp mot forsøksordningar Vekt på sam-tenking (NAV, SHR)

11 4 Organisering Forankring og politisk ansvar tett på demokratiet, tett på administrasjonen Fornying og innovasjon, kreativitet langt fra demokratiet, langt frå administrasjonen Det finst inga beste løysing, stadig endring er ok, ordførar ein sentral og variabel ressurs Opp mot nabokommunar Nettverkstenking viktig,(bukve: utviklingsnettverk) Tett på planlegging: Strategi, samfunnsdel, areal

12 Preger lokal samfunnsutvikling kommunal virksomhet? Svar på skala fra 1 til 6, svar fra ordførarar og rådmenn: Gjennomsnittleg vektlegging er 4.84 Ordførerne tar litt hardare i: 4.95 mot rådmennenes 4.75 Utviklingsarbeid meir i fokus hos ordf. / rådm. enn i andre delar av den kommunale organisasjon

13 Nyare sentrale initiativ understøttar utviklingsarbeid! Småsamfunnssatsingen, Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner, Helse i plan, Partnerskap for folkehelse, Kommunehelseprofiler, Lavterskel fysisk aktivitet gjennom frivillige organisasjoner, Mangfoldsåret, SIVAS Næringshageprogram, Kommunen som førstelinjetjeneste i småskala næringsvirksomhet, Kultur og næring, Frivillighetssentraler, Stifinnerprogrammet, Stedsutvikling, Tettstedsprogrammet, Kvalitetskommuner; BLEST (Bolyst og engasjement i Småbyer og tettsteder), Distriktssentra.

14 Slik er innsatsen Her er rankinga: Arealdelen av kommuneplanen 4,80 Næringsrettet utviklingsarbeid 4,50 Samfunnsdelen av kommuneplanen 4,37 Samferdsel, transport og digital infrastruktur 4,36 Omdømmebygging og presentasjon av kommunen 4,31 Tiltak for å skape engasjement og tilhørighet 4,24 Stedsutvikling gjennom fysisk utforming av landskap og bebyggelse 4,14 Tiltak for inkludering av nye innbyggere 3,74 Miljø- og klimarettede tiltak 3,70 Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 3,69 Nyskapende grep i utviklingen av tjenestetilbudet 3,55

15 Samarbeid viktig i samfunnsutvikling Samarbeidspartnere er helt nødvendige for at kommunen skal lykkes med lokal samfunnsutvikling: Gj.snitt: 5,33 Vi samarbeider med de samme aktørene i flere forskjellige utviklingstiltak: Gj.snitt: 4,25 Det er et tett samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte i kommunen om lokal samfunnsutvikling: Gj.snitt: 4,44

16 Hvem samarbeider kommunene med - i kommunen? Svar: Mange! Ildsjeler og enkeltpersoner blant innbyggerne Konsulentselskaper Næringslivet forøvrig Grunneiere, eiendomsutviklere og entreprenører Andre frivillige organisasjoner, inkludert fagforeninger og interesseorganisasjoner f e d c b a Grendelag og velforeninger 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 a) kommuneplanarbeidet b) stedsutvikling gjennom fysisk utforming c) næringsrettet utviklingsarbeid d) satsing på miljø- og klimarettede tiltak e) nyskapende/utradisjonelle grep i utviklingen av tjenestetilbudet f) nye løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur

17 - Og utenfor? Fylkesnivået og nabokommunar Universitet, høyskole og forskningsinstitutt Statlige organer på regionalt nivå (f.eks. Fylkesmannen, Statens vegvesen, Husbanken) Departementer og direktorater Statlige utviklingsselskap (f.eks. SIVA, Innovasjon Norge) Fylkeskommunen f e d c b a KS Andre kommuner og interkommunale samarbeid 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 a) kommuneplanarbeidet b) stedsutvikling gjennom fysisk utforming c) næringsrettet utviklingsarbeid d) satsing på miljø- og klimarettede tiltak e) nyskapende og utradisjonelle grep i utviklingen av tjenestetilbudet f) nye løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur

18 Hvilken rolle inntar kommunen? Påstandar å ta stilling til: Kommunen har lite handlingsrom når den deltar i statlige utviklingsprogram. Gj.snitt: 3,79 I samarbeid mellom kommune og næringsliv er det næringslivet som er pådriveren. Gj.snitt: 2,70 De frivillige organisasjonene i kommunen bør ha en større rolle i lokal samfunnsutvikling enn de har nå. Gj.snitt: 4,04

19 Kor kompetente kommunar? Kommunene gir seg selv jevnt over gode karakterer (skala 1-6) Arealplanlegging: 4,77 Ledelse: 4,49 Samfunnsplanl.: 4,43 Prosjektarbeid: 4,28 Kommunikasjon: 4,17 Mobilisering: 4,00 Informantar på fylkesnivå er meir moderate i vurderingane - mange henvendelser til fylkeskommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling med spørsmål om hjelp i utviklingsprosjekter - mener en del kommuner har problemer med å komme i gang med utviklingsarbeid

20 Blir det resultat av innsatsen? Kommunenes vurdering av resultater på områder med der det er oppgitt høg innsats (5-6) I arbeidet med arealdelen av kommuneplanen 85 % (N:212) Løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur 75 % (N:155) I arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen 74 % (N:152) Innenfor omdømmebygging 74 % (N:137) Stedsutvikling gjennom fysisk utforming 73 % (N:127) I næringsrettet utviklingsarbeid 68 % (N:162) Inkludering av nye innbyggere 65 % (N: 78) Tiltak for å skape engasjement og tilhørighet 62 % (N:130) Miljø- og klimarettede tiltak 56 % (N: 79) Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 56 % (N: 70) Nye grep i tjenestetilbudet 42 % (N: 55)

21 Hvilke resultater er lettest å oppnå? Større trivsel i lokalsamfunnet: 4,28 Bedre motivasjon blant kommunalt ansatte: 4,04 Bedre tjenestetilbud: 3,68 Nye arbeidsplasser: 3,25 Bedre befolkningsutvikling: 3,23

22 Fire kommuner fire utviklingsprofiler Alta: Næringsrettet utviklingsarbeid, tett knyttet til kommuneplanarbeidet i mange år Tolga: Stedsutvikling og kultur/reiseliv, tilknytning til kommuneplanarbeidet kommet gradvis Tranøy: Vil satse på stedsutvikling og kulturnæring, vil bruke kommuneplan som utgangspunkt Øvre Eiker: Medvirkning og mobilisering, tilknytning til kommuneplanen kommet etter hvert

23 Har kommunene styring med lokalt utviklingsarbeid? Oppfattar det generelt slik (stor vekt på planlegging) Samla sett eit meir nyansert bilde Kommunen en viktig aktør, men har ikke alltid hele styringen (governance meir vanleg) Utviklingsarbeidet er nettverksbasert og dynamisk (men like fullt foreinleg med plan-orientering!) Kompetanse anses viktig for å ha kontroll

24 Eit homogent kommune-norge Gjennomgåande lite spreiing i svara Ordførar og rådmann på same lag Større kommunar kjem etter i næringsstrev Mindre kommunar også opptatt av stedskvalitet Kompetanseproblema rir både store og små Lite forskjell nord sør Likheit mellom kommunar gjeld arbeidsformer og innsatsområde ikkje nødvendigvis kva slags prosjekt, kva slags næring innsatsen rettast mot.

25 Viktige utfordringer Korleis skape utviklingsresultat på det vi har identifisert som vanskelige område; innafor: Tjenestetilbudet Miljø- og klimarettede tiltak Demokratisk deltakelse Kompetanse til å handtere både eigenutvikling og samarbeidsrelasjonar. Forholdet mellom ad-hoc utviklingsprosjekt og Kommunal Planstrategi (skal være vedtatt i oktober 2012)

26 Lokal Samfunnsutvikling = Innovasjon? Omfattar i grove trekk det same Innføring av standardsopplegg er stort sett fullført (barnehage, kulturskole) (Men kan utformast innovativt!) Reformpause betyr at nesten utvikling framover vil ha nyskapande (innovativ karakter) Som heilt nye tiltak og innsatsområde Eller som ny vri på etablerte område

27 Det vi har funne i innovasjonsforskinga To innovasjonsfelt trer fram Begge prega av utnytting av mellomromskompetanse

28 Kvardagsinnovasjonen Brukarar som signaliserer misnøye Førstelinjepersoanle som fangar dette opp Og tar det opp med næraste (mellomleiar)leiar Og så går dei tre partane vidare med å lage ei løysing Altså basert på erfaringar Leiing som er Tett på Tilretteleggertjenesten Sagene bydel som eks.

29 Strategisk innovasjon Samspel mellom tre partar: Kommunal toppleiing (rådmann, ordførar, etatsleiar) og politisk leiing (ordførar) Stakeholders i kommunesamfunnet (næringslivet, leiarar i friv. org) FoU-miljø i eller utanfor kommunen Eks: Gode Sirklar i Fjell/Sund/Øygarden

30 Fire råd til utviklingsorienterte kommunefolk Anerkjenne samspel og mellomromskompetanse Anerkjenne både kvardagsdreve og strategisk innovasjonsarbeid. Openheit for å ta i bruk og lære av andre sine innovasjonar og utviklingsløp Gjere personalet på alle nivå delaktige i prosessar

31 Det planlagde og det spontane Poenget å få til eit godt samspel og gode konfliktar i den enkelte kommune. Demokratiet kan ha sin pris Legge opp til brei og fleksibel planlegging, men ha ei retning Bruke lokalvalget 2011 til dette aktualisere kommunal planstrategi som redskap Etablere gode relasjonar (IN, KRD, MD, FM, FK, VV, HB) og nettverk (folk ved UIT, NU, NF HiFM, NORUT, SINTEF osv) - og utflyttarar og moglege innflyttarar