Regionreform Meld St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Samferdselssjefskollegiet mai 2016 Harald K Horne

Transkript

1 Regionreform Meld St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Samferdselssjefskollegiet mai 2016 Harald K Horne

2 Kort historikk om tidligere reformer Målsettingen med fylkeskommunen 1976 var å plassere ansvar for regional utvikling Staten har egentlig aldri fulgt opp målsettingen fra valgte å beholde fylkesmann, (byråkratiet er vokst med 10X) regionalt miljøvern lagt til fylkesmannen sykehjemmene lagt til kommunene HVPU-omsorgen til kommunene. - SND ble etablert og utbyggingsavdelingenes oppgaver ble overført 2002/ spesialist-helsetjenester, rusomsorg og barnevern til staten Ingen av disse endringene ble konsekvensvurdert ledende regional utvikler? PBL - største vegeier, men sams vegadm % IN, forskningsfond, fagskole, vannforvaltning, friluftsliv, innlandsfiske, høstbare arter, folkehelse 2

3 Reform taking place in Finland The 18 autonomous regions are based on the existing division into regions Responsibility for the organisation of healthcare and social services will be transferred to the autonomous regions Freedom of choice, where service users can choose between public, private or third sector service providers New role for municipalities in day care, school, technical infrastructure Jari Koskinen

4 Sverige: Dagens 21 regioner blir 6? 1) Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland. 2) Gävleborg, Dalarna, Uppsala, Västmanland, Örebro och Södermanland. 3) Stockholm och Gotland. 4) Västra Götaland, Halland och Värmland. 5) Östergötland, Jönköping, Kalmar, Kronoberg och Blekinge. 6) Skåne.

5 Stortinget ønsker 3 folkevalgte forvaltningsnivå Regjeringen følger opp Stortingets bestilling Fylkeskommunene mobiliserer KS bifaller og understøtter prosessen fram mot større og sterkere regioner I tillegg til kommune og regionreformen : Fy-ma - reform, By- og distrikts melding

6 Stortingets bestilling til Regjeringen høsten 2015 Ivareta funksjonen som ledende samfunnsutvikler Staten skal ha «oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet,». «oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- og kommunenivå.» «Nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse» (mine understrekninger) «.oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges fram for Stortinget» Fy-ma sterkere rendyrke rollen til kontroll og tilsyn

7 Hovedpunkter i Meld. St.22 slå sammen fylkeskommuner til større regioner Færre, mer funksjonelle regioner som er bedre i samsvar med bo- arbeidsmarked og næringsøkonomiske områder : ca 10 regioner Frivillig sammenslåing - men staten kan overprøve hvis ubalanse nasjonalt (samarbeide med KS) Styrke regionens rolle som samfunnsutvikler gi retning og samordne strategisk utvikling som også skal være mer bindende for statlig sektor og kommuner Beholde i hovedsak samme oppgaver/tjenester som i dag, men tannhelse, kollektivtransport for store kommuner og tannhelse i spill. Vgs. i forsøk? Mulig overføring av statlige virkemidler knyttet til samfunns- og arealplanlegging, klima- og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. Generell omtale om oppgaver og rolle og virkemidler er tydeligere enn real-innholdet

8 Reaksjoner hos fylkeskommunene : Nær alle fylkeskommuner er i dialog med naboene: stor gjør sterk mulig 10 eller færre på frivillig basis? Må få flere oppgaver! Og beholde dagens oppgaver!! Staten må vise mer vilje til å forsterke regionenes rolle vise tillit, gi legitimitet og autoritet penger makt - kompetanse

9 Nye oppgaver utkvittering i stortingsmeldingen Foto: Torbjørn Tandberg/KMD a. vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b. landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c. klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d. styrking av de regionale forskningsfondene e. fordeling av relevante prosjektmidler f. oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDi og som bør flyttes nærmere innbyggerne g. ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h. vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. 9

10 Nye oppgaver utkvittering i stortingsmeldingen Foto: Torbjørn Tandberg/KMD Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet Kjøp av regionale jernbanetjenester Deler av Forskningsrådets programmer Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene Miljø/klima Landbruk Prosjektskjønnsmidler 10

11 Eksisterende oppgaver i spill Foto: Sortland VGS Foto: Flickr «.ansvaret for kollektivtrafikken fortsatt som hovedregel skal ligge på det regionale folkevalgte nivå. Ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, og forutsatt at det inngår et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen». - flertallsmerknad H, FrP, KrF, V Innst. S 333 ( ) 11

12 Styrke virkemidler regional planlegging «Regional planlegging er det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen» (Meld. St. 22 ( ),s.9 Foto: Thomas Haugersveen/SMK Pålegge statlige etater forpliktende deltakelse i regionale planprosesser, og å delta som aktive partnere ved oppfølging av planene, også gjennom avtaler. Regelmessige møter mellom regionalt folkevalgt nivå, berørte departementer og relevante underliggende etater i forberedelsene av de regionale planstrategiene. Det vil vurderes hvordan regional plan kan gi lokale og regionale avklaringer for konseptvalgutredninger (KVU) og planlegging av store statlige infrastrukturtiltak. Etter å ha høstet noe erfaring med byutviklingsavtaler, vurdere å åpne for at rammeverket for slike avtaler kan anvendes for å sikre mer forpliktende oppfølging av regionale planer også på andre samfunnsområder og utenfor de største byene. 12

13 Regional planlegging bør styrkes ytterligere! Klage-/innsigelsesstyring av virkemidler som ikke anvendes i tråd med vedtatt regionalplan! 13

14 Regional stat må ha samme struktur som nye folkevalgte regioner? «For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner» Meld. St. 22 ( ) s. 37 «Gjennomgå»? - Krav om å endre!! 14

15 Ca 10 regioner Funksjonelle enheter Bo- og arbeidsmarkeder Næringsøkonomi Fagmiljøer Kommunal- og moderniseringsdepartementet

16 Hvorfor større regioner? Vil omfatte større og mindre byer, deres omland og distrikter. Flere strukturbyggende institusjoner og transportknutepunkter. Større bo- og arbeidsmarkeder. Flere og mer sammensatte muligheter Kan se de ulike delene av større funksjonelle områder i sammenheng. Overordnet utbyggingsmønster for bolig, næring og infrastruktur, klima- og miljøhensyn og tilrettelegge for kultur-, kompetanse- og næringsutvikling Et større befolkningsgrunnlag vil kunne utvikle tjenesteproduksjon, for eksempel kollektivtilbudet og videregående opplæring Kommunal- og moderniseringsdepartementet

17 Hvorfor større regioner? Har potensial for å utvikle sterkere fagmiljøer på flere områder, og dermed styrke sin kapasitet og kompetanse Vil i større grad legge til rette for bedre samordning og samarbeid med regionale statlige etater/aktører som i dag ikke følger fylkesgrensene. Frigjør midler i administrasjon Nødvendig i lys av nye oppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet

18 Prosess inndeling Fylkeskommunene fatter vedtak innen 1. desember Departementet vil i samarbeid med KS legge til rette for dialog mellom aktuelle fylkeskommuner, med sikte på at ulike strukturmodeller i samsvar med intensjonene i denne meldingen, blir drøftet før fylkeskommunene skal fatte endelig vedtak. Etter at fylkeskommunene har gjort sine vedtak vil regjeringen foreta en samlet gjennomgang av situasjonen og vurdere regionstrukturen i lys av målene for reformen og kriteriene for regioninndelingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

19 Videre prosess Vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

20 Status nabopraten alle i dialog?!? Troms ønsker Nord-Norsk region. Finnmark åpner for dialog Nordland stort nok eller del av Nord-Norsk region Trøndelag! Møre og Romsdal åpnet for dialog med alle tilgrensende fylker Sogn og Fjordane: Vestlandsregion Hordaland Vestlandsregion Rogaland - Vestlandsregion. (Agder?) Agder Rogaland -Telemark? BTV Vestfold som pådriver ( Buskerud?) Oppland Hedmark :Ingen andre alternativ? Østfold og Akershus - og Buskerud!!? OSLO ER OSLO Pr:

21 Geografi - innbyggertall og antall kommuner - areal Fylke 1000innb i ny region kommuner i ny region km2 innb/km2 Østfold Akershus Oslo Hedmark 195 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark

22 KS 2006 : 7 regioner Basert på en total avveining mellom kriteriene: Størrelse Funksjonalitet Identitet Forutsetning at alle fylker må inn i nye region

23 KS 2006 : 7 regioner Basert på en total avveining mellom kriteriene: Størrelse Funksjonalitet Identitet Forutsetning at alle fylker må inn i nye region

24 Litt mer om samfunnsutviklingsrollen Regional planlegging er samordning av strategi og innsatsfaktorer på tvers av kommunegrensene på tvers av sektormyndigheter samhandling- samhandling og samhandling

25 Bærekraftige byer og sterke distrikter drøftingsnotat - grunnlag for St.meld vår 2017 «For bedrifter og befolkning er det arbeidsmarkedsregionene som er hverdagsregionene. Disse må fungere godt, uavhengig av administrative grenser. Den offentlige innsatsen må tilpasses næringslivet i den enkelte region. Flere sektorer påvirker utviklingen i arbeidsmarkedene. Kunnskaps- og innovasjonspolitikken, boligpolitikken, næringspolitikken, kulturpolitikken, arealpolitikken og samferdselspolitikken er eksempler på politikkområder som bør tilpasses ulike regioners forutsetninger. Det overordnete målet må være at staten, det regionale folkevalgte nivået og kommunene sammen legger til rette for miljømessig, sosial og økonomisk utvikling i den enkelte region»

26 Velgerne trenger noen som tar ansvar for større regioner enn kommunen. - eksempel Østfold Av sysselsatte har arbeid i samme kommune som de bor. Mao berøres *) eller nesten 40 % av innbyggerne av naboenes politikk uten å ha innflytelse. *) av de pendler drøyt 50 % ut av Østfold fylke.

27 Det er behov for regional retningsgivning, mobilisering og samordning at noen tar en kommuneoverskridende samfunnsutviklerrolle

28 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært fragmentert virkemiddelapparat (regionale statlige myndigheter) Overlappende oppgaver Mangel på harmonisering av lovverk Økt geografisk kompleksitet

29 Men hvem fyller rollen som samordner? best? Stat? Sektormyndigheter? Fylkesmann? Kommunesamarbeid/ storbyregioner? Fylkeskommunen/folkevalgte regioner?

30 Fragmentert virkemiddelapparat med ulik geografisk inndeling (Hentet fra Stigen 2011)

31 Holder det med byregion-samarbeid?

32 Et styrket regionalt folkevalgt nivå kan styrke kommunene som samfunnsutviklere Fylkeskommunen og kommunene kan bli bedre på å spille hverandre gode Samfunnsutvikling sterkere på dagsorden, i en situasjon med tyngre velferdstjenester (samhandlingsreform, øyeblikkelig hjelp 2016) Kan stille sterkere krav til staten (også på vegne av lokalt nivå) Forhandlings- og avtaleorganisering krever sterkere aktører for å parere forhandlingspartnerne fra statlig nivå, mht. kompetanse og forhandlingstyngde.

33 Ikke overkommune men regionpolitikk Regionpolitikk skal virke for regionens beste. Sørge for at offentlige virkemidler blir brukt i tråd med regionens felles utarbeidede mål og strategier Det handler ikke om overkommune, men om fellesskapets/naboenes /regionens behov. Det handler ikke om overkommune, men om en samordnet og omforent politisk strategi for den regionen din kommune er en del av.

34 Merverdien for kommunene Regional retningsgivning og samordning (geografisk og sektorvis) kan utløse det lokale utviklingspotensialet Mer variert kompetanse- og næringsmiljøer i større regioner, bedre muligheter for hensiktsmessig samlokalisering, triple/quadruple helix utv. Et sektoroverskridende fokus har stort innovasjonspotensial; feks kobling av videregående opplæring, arbeidsliv, næringsliv, arealplanlegging, bosetting av flyktninger, folkehelse. Bygge kompetansemiljøer og databaser som kan serve kommunene Lavutslippssamfunnet: Samordnet bolig, areal og transport koordinere kollektivtrafikksatsing og arealbruk, bærekraftig arealpolitikk